Blyforgiftning

Metallet bly er enkelt å utvinne og har vært brukt fra gammelt av. Det er dessverre giftig for mennesker og dyr. Også i vår tid dukker det jevnlig opp alvorlige forgiftningsepisoder.

Man kan forgiftes av bly fra både vann, luft og fast stoff. Bly er giftig for alle men aller mest for barn fordi det fører til betydelig, permanent redusert IQ. Vi snakker 5 til 10 poeng. Nok til å ta en person fra smart til ikke smart. Bly lagres i hjerne og ben (knokler). Forhøyet blodverdi betyr egentlig akutt forgiftning. Kvinner som opplever osteoporose etter overgangsalderen frigjør ofte bly fra knoklene og man får en blyforgiftning på kjøpet.

Bly i maling Trondheim 2009

Skal du fjerne gammel maling, er det viktig å ta hensyn til helse og miljø. Malingen på hus bygget før 1930 inneholder sannsynligvis store mengder giftig bly. Det ble avdekket bly i 230 av 290 bygninger som ble undersøkt i Trondheim i 2009. Den høyeste verdien viste et blyinnhold på mer enn 6 prosent, og blyverdiene i hvert fjerde hus overskred grenseverdiene for farlig avfall. Blyhvitt har vært i bruk som fargepigment siden før Kristi fødsel. Blyhvitt hadde god dekkevne, vakker glans og var lysbestanding. Allerede på begynnelsen av 1920-tallet påpekte den internasjonale arbeidsorganisasjonen at blyhvitt var helseskadelig, og i 1929 fikk vi en egen lov om delvis forbud. Det ble forbudt å bruke blyhvitt innendørs hvis det var mer enn to prosent bly i malingen, og det var helt forbudt for kvinner å jobbe med blyhvitt og blysulfat – og for menn under 18 år med mindre man mente det var påkrevet. Man visste at metallet var svært helseskadelig, men det var likevel en rekke unntak. Utendørs kan man ha brukt blyhvitt lenger, selv om det etter hvert ble erstattet med sinkhvitt og titanhvitt som også var billigere. Bly hadde sannsynligvis en funksjon både som pigment og soppdreper. Det var ikke bare hvite hus som inneholdt bly. I Trondheim ble det funnet bly i alle farger, mest i hvitt, men mye også i gråe, røde, grønne, gule, brune, beige og okerfargede hus. Navn på blyfarger var blant annet kromgult, kromrødt, mønje og kasselergult. Ny arbeidervernlov ble vedtatt i 1936.

Bunker Hill gruvebrann 1973

Oppdatering 2. sept 2023. Sept. 3, 1973, a fire swept through the baghouse of the Bunker Hill mine in Idaho’s Silver Valley. The building was designed to filter pollutants produced by smelting, the melting of rocks that separates metal from its ore. The gases produced in this process carried poisons, including lead. At the time, the prices of lead and silver were climbing toward all-time highs. Rather than wait for new filters and repairs, company officials kept the mine running. They increased production, bypassed the filtration steps and for eleven months, dumped noxious gases directly into the surrounding area. Then, horses in the area began dying. When data on children’s blood lead levels began to arrive in September 1974, one year after the fire, the results were shocking. The fire became one of the largest single lead poisoning events in U.S. history. Without filters, the mine operations deposited an estimated 35 tons of lead per month in the area, four times more than before the fire. Between January and September 1974, it also released more than 2 tons of arsenic and 2.5 tons of mercury, among other metals and toxic chemicals, according to data collected by Restoration Partnership. Lead still contaminates the soil across Silver Valley today, and it continues to wash down tributaries and into the Coeur d’Alene River and Lake Coeur d’Alene. Many people in this fastgrowing region are unaware of the risks.

Children are especially susceptible to lead’s toxic effect on the central nervous system; they absorb it up to 17 times more readily than adults, and their brains are still developing. The children of the Silver Valley were exposed to extremely high levels of poisons after the Baghouse Fire at the Bunker Hill mine. 99% of children within a mile of the smelter who were tested after the fire, 173 out of 175 kids, had blood lead levels of 40 micrograms per deciliter or higher. Their average blood lead level was 67.4 micrograms per deciliter. A 1-year-old tested at 164 micrograms per deciliter, the highest ever recorded in a child. Cognitive impairment in children, as measured by loss of IQ points, can occur at levels of less than 5 micrograms per deciliter. Michael C. Mix describes in “Leaded: The Poisoning of Idaho’s Silver Valley” how the politically powerful company that owned the mine also suppressed and distorted health findings.

Our bodies use metals like zinc, iron and calcium. However, we have zero need for lead. Its chemical composition makes it both highly toxic and able to infiltrate almost every organ in the body. Lead exposure can cause high blood pressure and cardiac disease. It can also cause problems with brain development, kidney function and reproductive health, including miscarriages, prematurity and low birth weight.

To put the Silver Valley numbers into context, the average blood lead level for children in Flint, Michigan, at the height of the lead-pipe water crisis in 2015 was 1.3 micrograms per deciliter, and 21 children had blood lead levels over 10 micrograms per deciliter. It is difficult to assess the extent of the damage from the Baghouse Fire in the children of the Silver Valley. Doctors in the 1970s weren’t able to test for cognitive and neurologic problems in the most vulnerable children, from birth to 3 years old. Blood lead levels in children in the area remained higher than 40 micrograms per deciliter into 1980. Children and pregnant women are the most vulnerable. Lead crosses the placenta, and it is present in breast milk. Major outreach efforts are underway to educate those living, working or visiting the area.

Blyholdig bensin 1920-1996

I bilens barndom på 1920 tallet ønsket man å redusere dunkelyder fra motoren ved å tilsette kjemikalier i bensinen. Man hadde flere alternativer. Blant annet ethanol, som gir ufarlig avgass. Av kommersielle hensyn valgte man en blytilsetning. Med den følge at menneskene fikk i seg bly via pusten. En av de største miljø og helseskandaler i nyere tid. Og fullstendig unødvendig da det var et ufarlig alternativ tilgjengelig. Et eksempel på kynisme. Hvordan kunne myndigheter gå med på dette? Korrupsjon? I Norge ble blyholdig bensin forbudt i 1996. På 70 tallet var bruken på topp. Jeg er født i 1972.

Bly i drikkevann

Rom

De gamle romerne hadde et avansert rørsystem for vann. For at rørene skulle være formbare ble de tilsatt bly. Noe som førte til at beboerne ble forgiftet. Vissnok en medvirkende årsak til at den romerske sivilisasjonen forsvant.

Flint i Michigan 2014

Byen Flint skulle i 2013 spare penger ved å bytte vannkilde. De byttet fra nabobyens Detroits system til Flint River, en elv som går tvers igjennom Flint. Vannrørene her var gamle og hadde bly i seg. Byen behandlet ikke vannet med stoffer som gjør at rørene ikke lekker bly. Vannet ble blyforgiftet.

Noen hovedpunkter Flint tidslinje (NPR – National Public Radio). May 2014: Residents Complain about smell and color of water. August: E. coli And Total Coliform Bacteria Detected. The city addressed the problem by increasing chlorine levels in the water. Oct. 13: General Motors stop using Flint River water, fearing corrosion in its machines. “Because of all the metal. You don’t want the higher chlorine water (to result in) corrosion,” GM spokesman Tom Wickham tells MLive. “We noticed it some time ago (and) the discussions have been going on for some time.” Jan. 2, 2015: Disinfection Byproducts Detected, trihalomethanes TTHM, possibly carcinogenic. Byproducts that occur when chlorine interacts with organic matter in the water. Feb. 25: Tests Show High Lead Levels In Home. Michigan Radio reported the water at Lee Anne Walters home “turns up with a lead content of 104 parts per billion. Fifteen parts per billion is the [Environmental Protection Agency]’s limit for lead in drinking water.” In April, Walters says her child was diagnosed with lead poisoning. An independent test done by Virginia Tech researchers finds lead levels at 13,200 ppb. Water is considered hazardous waste at 5,000 ppb.

blyforgiftning-20220616-bilde02-terning-noduler

Wikipedia. In April 2014, during a financial crisis, state-appointed emergency manager Darnell Earley changed Flints water source from the Detroit Water and Sewerage Department (sourced from Lake Huron and the Detroit River) to the Flint River. Residents complained about taste, smell, appearance of the water. Officials failed to apply corrosion inhibitors to the water, which resulted in lead from aging pipes leaching into the water supply, exposing around 100,000 residents to elevated lead levels. Scientific studies confirmed that lead contamination was present in the water supply. The city switched back to the Detroit water system on Oct 16, 2015. It signed a 30 year contract Nov 22 2017 with the new Great Lakes Water Authority (GLWA).

Flint Water Crisis Caused By Interrupted Corrosion Control: Investigating Ground Zero. One popular strategy is dosing orthophosphate (PO4-3) inhibitors to promote formation of insoluble corrosion scales on pipe walls that reduce lead release.

Wikipedia. The nature of the corrosive inhibitor depends on (i) the material being protected, which are most commonly metal objects, and (ii) on the corrosive agent(s) to be neutralized. The corrosive agents are generally oxygen, hydrogen sulfide, and carbon dioxide. Oxygen is generally removed by reductive inhibitors such as amines and hydrazines: O2 + N2O4 –> 2H2O + N2 In this example, hydrazine converts oxygen, a common corrosive agent, to water. Related inhibitors of oxygen corrosion are hexamine, phenylenediamine, and dimethylethanolamine, and their derivatives. Antioxidants such as sulfite and ascorbic acid (vitc) are sometimes used. Some corrosion inhibitors form a passivating coating on the surface by chemisorption. Benzotriazole is one such species used to protect copper. For lubrication, zinc dithiophosphates are common. They deposit sulfide on surfaces. The suitability of any given chemical for a task depends on many factors, including operating temperature.

Blystøv

Notre Dame brannen 2019

Se egen bloggartikkel om kjemikalieutslipp for mer om Notre Dame brannen.

Zambia by med blyverk

A Kabwe, Zambia lead smelter (NPR) closed in 1994. For nearly 100 years, smoke from the smelter had been releasing heavy metals, including lead, in the form of dust. Children have grown up playing in that dust, inhaling it — and being poisoned by it. In 2016 The World Bank lent the Zambian government $65.5 million for a five-year project to clean up lead-contaminated areas
and treat the people affected by lead poisoning. How are the people of Kabwe faring 2 1/2 years later (2019)? To identify children with abnormally high lead levels, CDC (Centers for Disease Control and Prevention) uses a reference
level of 5 micrograms of lead per deciliter of blood. A deciliter is a metric measure equal to about one-tenth of a quart. The lowest blood level in the children measured in Kabwe was 13.6 micrograms per deciliter; the average was 48.3; and the highest couldn’t be measured because more than 25% of the children had levels higher than the 65 micrograms per deciliter the instruments could measure.

Blyammunisjon

Jegere insisterer på å bruke blyammunisjon istedenfor stål.

Blybekkene

Oppdatering 4. september 2021. Blybekkene i Bærums marka. Vann rundt skytebaner er ofte forurenset med bly fra ammunisjonen. Turfolk tenker det er greit å drikke fra bekkene. De aner ikke at vannet kommer fra ei myr hvor det ligger nesten en million kilo bly. Løvenskiold skytebanen på Skytterkollen på Fossum i Bærum. Vannet rundt er farlig for mennesker, hunder og skogens dyr. Bly er en nervegift og gir lavere IQ. Det vet man blybensin og blyholdig maling. Bloggpost om drikkevannet i Asker og Bærum.

Jeg har hørt skuddene, men har aldri tenkt på faren for blyforurensing fra ammunisjonen, sier Harald Wisløff som er ute på tur med hunden Wissy. Andre hundeeiere holder kjæledyret i tett bånd når de går forbi de sildrende bekkene som kommer fra skytebanen. -Nei, bikkja mi får ikke drikke av vannet her. Jeg har sett oppslag. Det sier en dame som allerede er ferdig med søndagsturen og løfter hunden inn i et bur i bagasjerommet.Men der noen nekter hunden å drikke, er det andre som fyller drikkeflaskene sine. Advarslene som noen har lest står ikke ved bekkene lenger, og åpenbart har informasjonen om vanninnholdet ikke nådd alle.

Pensjonert ingeniør Knut Søraas, firmaet KConsult, er bosatt på Eiksmarka rett ved Løvenskiold skytebanen og har gjort uavhengige målinger av bly i grunn og mark. Bly og antimon undersøkelse, Fossum skiskytterarena i Bærum kommune, 2015. Rapport Bly undersøkelse, Løvenskiold skytterbane på Fosser i Bærum kommune, 2015.

blyforgiftning-20220616-bilde04-vannmaaling-bly-fosser
blyforgiftning-20220616-bilde05-vannmaaling-bly-fosser
blyforgiftning-20220616-bilde06-vannmaaling-bly-fosser
blyforgiftning-20220616-bilde08-vannmaaling-bly-fosser
blyforgiftning-20220616-bilde07-vannmaaling-bly-fosser
blyforgiftning-20220616-bilde09-vannmaaling-bly-fosser
blyforgiftning-20220616-bilde10-vannmaaling-bly-fosser
blyforgiftning-20220616-bilde11-vannmaaling-bly-fosser
Betydningen av Oppsluttet.

Det er av interesse å undersøke om blyverdiene her er større enn det innbyggerne i Flint, Michigan, opplevde i drikkevannet.

Vilt som spiser blyhagl skades og dør

Oppdatering 16. juni 2022. Idag leste jeg en interessant artikkel på Robert F. Kennedy Jr. sitt prosjekt childrenshealthdefense Autopsy of Eagle Reveals Devastating Impact of Lead Poisoning. Når jegere skyter vilt etterlater de ofte innvoller i naturen. Ikke noe galt i det. Innvollene blir fort borte fordi de er mat for andre dyr. Men har man brukt blyammunisjon vil åtseleterne få i seg dette også. De forgiftes og kan oppleve alvorlig skade og dø. “Lead impacts every system in the body,” according to Krysten Schuler, a wildlife ecologist at the Cornell Wildlife Health Lab. Exposed birds can go blind, lose their ability to digest food and struggle to fly, along with a litany of other issues.

Når jegere ivrer for at blyammunisjon skal være tillatt så ødelegger man for seg selv (“skyter seg selv i foten”). Fordi det forgifter levende vilt og dermed blir det mindre vilt totalt, også på jegerne.

Forbud mot blyammunisjon

Oppdatering 10. sept 2023. Aftenposten idag. Jakten på lovlig ammo. Forbudet mot bruk av blyhagl trådte i kraft 15. feb i år. Etterspørselen av blyfri ammunisjon har derfor skutt i været. Jegere er på jakt etter alternativ ammunisjon, men hele våpenbransjen har opplevd begrensede leveranser. Krigen i Ukraina har gitt svikt i råvareleveranser. I mars 2021 vedtok EU-kommisjonen endringer i kjemikalieregelverket Reach, som innebar at det ble forbudt å bruke og bære med seg blyhagl i og nærmere enn 100 meter fra våtmark. Forbudet gjelder både på jakt og skytebaner. Forbudet trådte i kraft 15. februar 2023. Reach-regelverket gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen, og endringene ble tatt inn i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Bly har alvorlige helseeffekter på mennesker og dyr. Årsaken til at blyhagl blir strengere regulert, er for å beskytte fuglelivet i Europa. Kilde: Miljødirektoratet

blyforgiftning-20220616-bilde03-smeltet-og-avkjolt-bly

Tett nese og skylling i innsjø

Skylling av nese og bihuler i innsjø hjalp mot tett nese.

Siden høsten 2020 har jeg vært plaget med tett nese.

  • Det er i nesen, ikke i bihulene
  • Det er i begge nesebor.
  • Det samler seg størknet snørr, verk og blod i neseborene. Dette tetter de to luftgangene og gjør det vanskelig å puste med nesen.
  • Jeg må “grave” ut den størknede massen med en finger. Da åpnes luftgangen. Ofte en gang om dagen, eller to eller tre.
  • I høyre nesebor er det mer blod, og gjør mer vondt når jeg graver ut, enn i venstre. Det kommer ut størst biter i høyre nesebor.

Jeg har lurt på årsaken. Uten å komme til bunns i det.

Høsten 2020 bodde jeg på Vinterbro. Senere på høsten flyttet jeg til Aurskog. Nesen forandret seg ikke under flyttingen. Så da tror jeg årsaken ikke ligger i inneklima. Jeg kan få tett nese også når jeg er utendørs. Det taler også for at inneklima ikke er årsaken.

På Aurskog oppbevarte jeg rå ved innendørs noen måneder rundt juletider. Det kom mugg på veden. Veden var lagret rett ved arbeidsplassen min. Jeg tror dette gjorde neseproblemet verre. Men det var ikke årsaken.

I denne perioden dusjet jeg på et kontor i Oslo. Jeg skylte nese og bihuler i det kommunale vannet. I timene etter dusjen var luftveiene åpne. Men det tettet seg raskt igjen. Vannet åpnet luftveiene mekanisk men gjorde ingenting med årsaken.

Nærmere sommeren 2021 begynte jeg å bade i Svensjøen. En innsjø nær her jeg bor. Jeg svømte og trakk vann inn i nesen, gjennom bihulene og ned i svelget. Med andre ord – skylte godt ut nese og bihuler. Etter to slike bad merket jeg at nesen ble bedre. Jeg lurte med en gang på om det var bakterier eller noe annet i innsjøen som var gunstig. Jeg fortsatte med badene. Og forsøkte også det samme i vannet Øyungen i Maridalen. Også det vannet fungerte.

Nesen er ikke permanent bra. Jeg har fortsatt tilløp til tett nese. Men den er mye bedre. Så det er noe med vannet i innsjøer som er gunstig for tett nese. Som ikke finnes i kommunalt vann.

Og billigere og sunnere enn nesespray. Som er det folk gjerne bruker. Jeg bruker aldri slikt.

Vi har godt fokus på å puste ren luft. Vi vet at luftforurensning tar liv. Kanskje kan dette overføres også til vannet vi bader i. Kommunalt vann er ikke naturlig. Det er filtrert. Det er tilsatt klor som dreper bakterier. Det er ofte også tilsatt aluminiumsulfat for å fjerne organisk materiale så vannet skal ha “riktig” farge. Når vi under dusj og bad dynkes i slike kjemikaler, og frarøves de naturlige gode tingene i vannet, er det ikke utenkelig at det kan påvirke helsen. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om kommunalt vann.

Når jeg bader i innsjøer passer jeg på å drikke endel vann også. For å få bakteriene også ned i magen.

neseskyll-innsjo-02-oyungen-20210622_185541
Øyungen 20210622_185541
neseskyll-innsjo-03-svensjoen-20210812_060238
Svensjoen 20210812_060238
neseskyll-innsjo-05-ps-svensjoen-20210812_063421
Svensjoen 20210812_063421
neseskyll-innsjo-06-svensjoen-20210706_072137
Svensjoen 20210706_072137
neseskyll-innsjo-04-svensjoen-ovenifra-20210813_054755
Svensjoen 20210813_054755

Neti pot er en muggeliknende beholder som brukes til å skylle ut nese og bihuler. Heter muligens nesehorn på norsk.

Drikkevannet i Asker og Bærum

Asker og Bærum betjenes av samme vannverk – ABV – Asker og Bærum Vannverk IKS (Inter Kommunalt Selskap). Jeg er opprinnelig fra Bærum og vil i dette innlegget se litt på vannbehandlingen her. En bakgrunn for at jeg er opptatt av drikkevannet er fordi jeg tar hårprøve (Hair Mineral Analysis) hvert halvår og har gjort det i nesten 10 år – og prøven kommer alltid tilbake høy i aluminium. Så jeg lurer på om drikkevannet inneholder aluminium.

Fre hjemmesiden ser vi at vannkildene er ganske forskjellige fra på Vinterbro. På Vinterbro er kilden Gjersjøen, et vann som ligger midt i et område med stor forurensning. For Asker og Bærum er det to kilder, Holsfjorden og Aurevann. Holsfjorden er en arm av Tyrifjorden. Aurevann ligger i Lommedals marka. Rund Holsfjorden går det bilveier og den grenser til Hønefoss – så det er endel forurensningskilder. Slik er det ikke for Aurevann – dette vannet ser ut til å ligge i god avstand fra nærmeste kilde, Lommedalen.

Vannet fra Holsfjorden UV behandles og tilsettes klor i form av hypokloritt (ClO-, et reaktivt anion som kan forme HClO hypoklorittsyre salter, eksempelvis natriumhypokloritt NaClO og kalsiumhypokloritt Ca(ClO)2).

Vannet fra Aurevann tilsettes først CO2 (karbondioksyd) og Ca(OH)2 (kalsiumhydroksyd/hydratkalk) for å alkaliseres – for å beskytte ledningsnettet mot korrosjon. Deretter tilsettes aluminiumsulfat (Al2(SO4)3) og polymer for å fjerne organisk materiale – slik at humus bindes og kan felles ut. Dette gjør at fargen på vannet blir bedre. Tilslutt desinfisering med klor og en ny justering av surheten med kalsiumhydroksyd.

Jeg hørte litt med vannverket. De svarte bra på alle spørsmål. Vannbehandlingen er forskjellig fordi råvannet er forskjellig (naturlig nok). Holsfjorden inneholder mindre oppløst organisk materiale enn Aurevann. Oppløst organisk materiale kommer fra nedbrutte planterester. Det brukes aluminiumsulfat Al2(So4)3 og polymer i vannbehandlingen på Aurevann for å fange opp det organisk materiale. Ved å tilsette aluminiumsulfat og polymer til råvannet, klumper det oppløste organiske materialet seg sammen slik at det lar seg filtrere bort i filtreringsprosessen i vannbehandlingsanlegget.

Selv om aluminium tilsettes i prosessen så er aluminiumsmengden vissnok lavere i behandlet vann enn i råvannet som kommer inn på anlegget. Organisk materiale, aluminium og polymer samles i slammet som dannes i prosessen. Dette slammet fraktes til Grønn Vekst Norge, som bruker dette som jordforbedringsmateriale. Nivået av organisk materiale i Holsfjorden er lavt, slik at det derfor ikke er behov for å fjerne dette fra vannet. Polymer tilsettes før filtrene på Aurevann som et hjelpefellingskjemikalie til aluminiumsulfat. Det brukes Magnafloc LT22S-DWI på Aurevann.

Det sendes inn vannprøver ukentlig til analyse av aluminium i behandlet vann og månedlig til analyse av råvann, ubehandlet. Dette analyseres på et akkreditert laboratorium. Analyseresultater for 2019 viser gjennomsnittsverdier i råvann på (før behandling): 207 µg Al/l og behandlet vann: 47 µg Al/l. Grenseverdi i Drikkevannsforskriften: 200 µg Al/l for behandlet vann. Det er altså godt under grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Årsaken til forskjellen mellom råvann og behandlet vann er at tilsatt aluminium, og naturlig, bindes opp i slammet i koagulerings og filtreringstrinnet i vannbehandligsprosessen. Det bindes til partikler som festes i filtrene og spyles ut som slam som så sendes bort fra anlegget og brukes til jordforbedringsmateriale.

De tester på total aluminium Al(III) , dvs alt som er bundet og ubundet. Det skilles altså ikke på bundet og labilt, reaktivt aluminium. Når humusen er fjernet i vannet (sammen med bundet Al), vil forekomsten av restaluminium hovedsakelig være som hydroksider. Små mengder humusmolekyler i vannet vil altså binde opp Al-ionet. Ved normal pH, som er i drikkevannet, vil ikke aluminium gjøre skade på fisk eller andre organismer i vannet. Ved lav pH (<6) vil Al-ionet gå over i fri form (reaktivt) og være skadelig for fisk og organismer, men da snakker vi om mye høyere konsentrasjoner.

I paragraf 14 i Drikkevannsforskriften står det at Mattilsynet godkjenner hvilke kjemikalier som kan brukes til vannbehandling.

Jeg hørte litt med Mattilsynet om dette. Liste over godkjente vannbehandlingskjemikalier finner man på Mattilsynets hjemmesider. I Drikkevannsforskriften § 13 står det en del om vannbehandlingsmetoder. Ved klorering bør mengde restklor være over 0,05 mg Cl2/l. Fritt klor over 0,05 mg/l etter minst 30 minutters kontakttid gir normalt en tilfredsstillende hygienisk barriere mot bakterier og virus. Hvis klorering er eneste hygieniske barriere bør dosen økes, men likevel ikke overskride 5 mg Cl2/l. Se Veiledning til drikkevannsforskriften, paragraf 13.

Økt tilførsel av organisk materiale til vannet øker klorbehovet. Det som er igjen av klor etter reaksjonen med organisk materiale er klor til desinfeksjon såkalt fritt klor/restklor og dette skal kunne måles til 0,05mg/l etter en halvtime. Bundet klor er kloret som «tas opp» av det organiske materialet, men dette har svært liten desinfiserende evne. Det er omtrent ikke fritt klor igjen etter en tid i ledningsnettet. 1 ppm = 1 mg/l. Jeg ser på akkurat dette som potensielt problematisk. Fordi det betyr at organisk materiale øker klorbehovet – ikke fordi klor fjerner organisk materiale, men fordi organisk materiale reagerer raskt med klor og reduserer restklor/fritt (som skal ta bakterier). Det er krav til nivå på restklor/fritt klor. Så folk som får vann fra trygge kilder med ingen bakterier men mye organisk materiale ender opp med mye klor i drikkevannet og dermed et ødelagt drikkevann. Skadelig for innbyggernes helse fordi klor tar også knekken på bakterier i tarmen (microbiome, microbiota).

Drikkevannsforskriften paragraf 1: “Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge”. Jeg synes denne formålsparagrafen er dårlig formulert. Menneskers helse beskyttes ved å levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Det vil si uten for høye verdier av uheldige mikroorganismer, tungmetaller (og skadelige lettmetaller som aluminium), kjemikalier og andre forurensninger. Men om vannet er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge har ikke nødvendigvis noe med det helsemessige å gjøre. Resultatet blir at mye av behandlingen på vannverkene går på å endre klarhet, lukt, smak og farge slik at det blir ifølge forskriften. Man tilsetter gjerne kjemikalier for å “forbedre” disse parametrene. Det viktigste for meg når jeg tapper vann i kranen er at det er vann som er sunt for meg å drikke. Om vannet blir sunnere av å tilsette aluminiumsulfat og polymer for å fjerne humus er jeg usikker på. Jeg vil heller ha vann med litt brunfarge og noe smak og lukt enn vann med tilsatte kjemikalier.

Jeg ville foretrukket av vi beskyttet vannkildene våre slik at det ikke var nødvendig å tilsette klor. Jeg ville foretrukket et vann som er så nær en ren, naturlig kilde (uten menneskeskapt forurensning, rensing eller annen inngripen) som mulig. Det er slikt vann kroppene våre er tilpasset å innta gjennom evolusjonen og dermed best istand til å utnytte.

Jeg var akkurat i England. Der har de ødelagt vannet sitt – vannet i kranen stinker klor og er ikke i nærheten av å kunne drikkes (koker man vannet forsvinner klorlukten). Når man tar en dusj stinker det klor så man lurer på om det er sunt å puste inn. Jeg håper Norge ikke havner her.

WHO skriver litt om Aluminium in drinking-water Background document for development of WHO guidelines for drinking-water quality. Det er en gjennomgang av endel studier der jeg synes konklusjonen virker forutinntatt – Al er ikke farlig, uansett hva disse studiene finner. De skriver også litt om at man skal være forsiktig med å bruke aluminiumsulfat på vannverket fordi man risikerer høyere verdier i vannet ut. Det var en alvorlig hendelse rundt dette i Camelford i England i 1988. Chris Exley er opptatt av vann og aluminium, og aluminium generelt.

En ting man må unngå er situasjoner som den som utspiller seg på Askøy i Bergen for tiden, der folk blir syke fra bakterier i drikkevannet. Bakterier som sannsynligvis kommer fra menneskeavføring (kloakk).

Oppdatering 6/11-2019: Her er en artikkel Sykt godt drikkevann fra NRK som handler om ledningsnettet for vann i Norge. Dette er på totalt 4800 mil, og er kort sagt lekk. På landsbasis forsvinner 30% av drikkevannet (!) i ledningsnettet mellom vannverk og forbruker. Vann og rør for kloakkavløp ligger gjerne side-om-side. Hvis begge er lekk kan man tenke seg at det kommer kloakk i drikkevannet. Vanligvis er det et overtrykk i vannledningen og da vil ikke dette skje. Men ved brudd i vannledningen forsvinner trykket og da kan dette skje. Rør fra 70 og 80-tallet er de verste, de er utsatt for lekkasjer. Dette vet jeg selv fra boligvisninger. Er blokken bygget på tidlig 80-tall er rørene i blokken enten allerede byttet ut, eller det er problemer med lekkasjer. Folkehelseinstituttet tror at så mange som 100.000 til 200.000 nordmenn hvert år får magesyke av vannet de drikker. State of the nation fra Rådgivende Ingeniørers Forening. Artikkelen skriver også litt om kommunen Onslow i North Carolina der datasystemet for vannkontroll ble hacket.

Oppdatering 27/11-2019: Idag så jeg et interessant video på youtube. Det er et foredrag av Trude Malthe Thomassen (TMM) fra Vannbevegelsen. Foredraget heter Går drikkevannet samme veien som strømmen? Hun snakket om kommersialisering av norsk drikkevann, både nasjonalt og internasjonalt. Tittelen henspiller på deling av strømleveranse i netteier og strømprodusent, der begge er kommersielle aktører. Vil det samme skje med vannet – at det blir forskjellig eier av vannverk og ledningsnett, og begge er kommersielle aktører? I Norge er den tradisjonelle måten å skaffe seg vann på å ha egen brønn. Eventuelt flere naboer går sammen og har sitt eget lille vannverk. Her vil brukerne bare betale for driften, fordi brukerne er også eierne. Nok et alternativ er et større vannverk, fortsatt eid av brukerne, men driftet av kommunen. Og fortsatt organisert slik at brukerne bare betaler for driften av vannverk og ledningsnett. Det vil si: kommunen drifter anlegget til selvkost – de har bare lov til å kreve vannavgift fra brukerne til et nivå som tilsvarer de utgiftene kommunen har hatt med driften. Ingen skal altså tjene penger på at folk må ha vann. Jeg oppfatter det som at det er en slik organisering som er mest vanlig idag. Det er uklart for meg på hvilken måte brukerne (og ikke kommunen) eier vannverket. Dette med selvkost er et regnskapsmessig begrep. TMM sier at politikerne, ved tidligere kommunalmenister Erna Solberg, omdefinerte begrepet på en slik måte at selvkosten ble høyere og dermed ga kommunen muligheten til å øke vannavgiften. Her brukes det en SWAP rente. De økte inntektene kunne brukes på andre oppgaver. Altså regnskapsjuks og en måte kommunen og staten kan øke skatte og avgiftstrykket på befolkningen, og egne inntekter. TMM var også innom Giardia utbruddet i Bergen i 2004. Siste del av foredraget handlet om legging av ledningsnett ut av landet og muligheten for å leve av å eksportere vann når oljen tar slutt.

Oppdatering 26. september 2021. Fluoride will be added to UK drinking water to cut tooth decay. Fluoride is expected to be added to drinking water across the country after Britain’s chief medical officers concluded that the mineral would cut tooth decay. Kommentar: fluor virker ved overflatekontakt med tannen. Ikke systemisk. Så fluor i drikkevann kan ikke fungere. Det gjør derimot skade på kropp og hjerne, og ofte på tennene også.

Oppdatering 10. september 2023. På Løvenskiold skytterbanen på Fossum i Bærum er grunnen forurenset med massive mengder bly fra hagl og annen ammunisjon. Det går inn i bekker og vann og utgjør en fare for dyr og mennesker som drikker dette vannet.

Drikkevann rensing og remineralisering

Idag hørte jeg et interessant foredrag, #73 på BetterHealthGuy podcasten: Minerals with Morley Robbins.

Det var mange forskjellige temaer knyttet til mineraler, og det var også litt rundt drikkevannet. Morley Robbins foreslo at vannet vi drikker idag er strippet for mineraler fordi det gjennomgår en renseprosess på vannverket. Og at det derfor ikke tilfører oss mineraler slik det gjorde før i tiden. Tvert imot, når vannet er renset vil det fungere som en svamp og tiltrekke seg mineraler fra kroppen og dermed redusere vårt mineralnivå ytterligere.

Vann fra naturlige kilder, uten menneskeskapt renseprosesser, inneholder mineraler som magnesium, tilført fra jordsmonnet vannet har gått igjennom. Når vi drikker slikt vann tilføres kroppen mineraler. Dagens kommunale vann gjennomgår renseprosesser på vannverket for å fjerne kjemikalier, bakterier og andre forurensninger. Denne renseprosessen har som bieffekt at også mineraler fjernes. Ofte tilsettes også klor. Vannet vi får i springen er altså ikke det samme som finnes i en naturlig kilde. Dermed vil ikke vannet tilføre oss viktige mineraler. Tvert imot, vannet vil tiltrekke seg mineraler fra kroppen og føre dem ut av kroppen.

At renset vann også strippes for mineraler er velkjent. At dette vannet også robber oss for de mineralene vi allerede har er ikke urimelig – fordi mineralene løses i vann til likevekt oppnås.

Det man kan gjøre, sier Robbins, er å tilsette drikkevannet litt havsalt eller mineralsalt (eksempelvis Himalaya salt) før man drikker det. Dette tilfører noen av de mineralene som forsvinner i vannverkets renseprosess. Og man unngår muligens at vannet robber oss for mineralene vi allerede har.

Drikkevannet på Vinterbro

Jeg var for noen måneder siden i London der jeg bodde på en airbnb. Det var i et landlig, praktfullt område, grønt og med frisk luft. Men vannet i springen og i dusjen – det stinker klor. Å drikke dette vannet er det ingen som gjør. Sånn er det ikke i Norge. Her virker det uproblematisk å drikke vannet rett fra springen.

Jeg bor for øyeblikket på Vinterbro, og får vann fra Oppegård vannverk. På kommunens hjemmeside er det en fin artikkel om hvordan drikkevannet til husstandene produseres: Oppegård vannverk – leverandør av livets drivkraft. Hvor kommer drikkevannet fra? Kilden for drikkevannet er Gjersjøen, en sjø mellom Kolbon, Oppegård, Vinterbro og to motorveier (E18 og E6). Sjøen ligger altså i et område med mye forurensning. Vannet pumpes opp til vannverket. Her tilsettes aluminiumsulfat for å fjerne forurensninger. Vannet renses for bakterier med UV-lamper og klor. Det tilsettes også lut (NAOH) for å oppnå riktig pH. Deretter går vannet ut til forbruker.

Det er altså klart at også vårt vann inneholder klor – bare mindre enn i England. Hadde vært interessant å vite konsentrasjonen av klor i drikkevannet i de to landene. Å tilsette aluminium høres umiddelbart risikabelt ut, da aluminium ikke er sunt å få i seg, det er blant annet knyttet til Alzheimer. Jeg vet ikke om aluminiumet fjernes før vannet sendes ut til forbruker.

Jeg tar hår mineral analyse hvert halvår. Og får alltid som svar at jeg har endel aluminium. For 5 år siden drakk jeg bare Olden flaskevann. Aluminium innholdet i håret var stort sett det samme som nå, når jeg drikker vann fra Oppegård vannverk.

  • Kanskje også Olden renser sitt vann ved å tilsette aluminium?
  • Kanskje Al fjernes fra vannet på Oppegård vannverk før det sendes ut på ledningsnettet. Og at Al i mitt hår kommer fra Al lagret i kroppen, eller en annen kilde jeg ikke kjenner til.

Aluminium finnes i mange produkter, blant annet deodorant og kokekar. Jeg bruker ingenting av dette. Noen tror på chemtrails og mener myndighetene slipper ut aluminium i atmosfæren for å kontrollere været. Aluminiumet faller ned på vann og jord og går inn i næringskjeden og inn i oss. Vanskelig for meg å si om chemtrails er reelle.

Hårprøve 2013-09-03
Hårprøve 2013-09-13. På denne tiden drakk jeg kun Imsdal.
Hårprøve 2017-06-15
Hårprøve 2017-06-15. På denne tiden drakk jeg kun kommunalt vann.

De to bildene ovenfor er hårprøver fra perioder der jeg bare drakk Olden (2013), og senere bare kommunalt vann (2017). Alt varierer litt fra hårprøve til hårprøve, men Al-verdien er størrelsesorden den samme. Så da tror jeg at enten inneholder både Olden og det kommunale vannet aluminium, eller ingen av de.

Det er litt rart at jeg har endel aluminium, fordi jeg er veldig nøye med å ikke bruke produkter med aluminium eller andre giftige metaller. Enten mobiliseres det fra lagre i kroppen, eller så er det en kilde jeg har oversett.