elektrosensitiv – Helsetypen

Mobilstråling påvirker helsen, men ikke ved oppvarming

Refusert Aftenposten innlegg, svar til Torbjørn Skauli.

Dette innlegget ble sendt Aftenposten 11/1-2021 med ønske om publisering. Det ble dessverre refusert. Innlegg av Nina Witoszek og Torbjørn Skauli er bakgrunnen.

Takk til Torbjørn Skauli for interessante innspill i stråledebatten. Jeg leser hans innlegg som at
han mener den eneste måten mobilstråling og wifi kan påvirke menneskers helse er ved
oppvarming. Alt annet er «nocebo».

Jeg fikk min første mobil høsten 1998, samme år jeg ble ferdig siv.ing. på NTNU. Og merket med
en gang at jeg fikk vondt i hodet av å bruke den. Også for korte samtaler. Det var ikke fordi
telefonen ble varm.

Jeg jobbet i IT bransjen i Oslo og bodde i 5. etasje på Majorstua. Jeg har alltid levd sunt, vært
opptatt av kosthold, drevet med idrett og aldri vært kronisk syk. De første årene på 2000 tallet
opplevde jeg sakte nedadgående helse. Med symptomer som diffuse smerter i kroppen og
fordøyelsesproblemer. Og søvnproblemer. Jeg sovnet når jeg la meg og sov et normalt antall
timer, men var allikevel ikke uthvilt neste dag. Følte meg utbrent, «batteriene er tomme». Ved
en tilfeldighet kom min samboer på tanken at det kunne ha med stråling å gjøre. Det viste seg å være en stor Telenor mobilmast 60 meter fra leiligheten. Jeg målte stråling og begynte å eksperimentere med å sove andre steder. Det var en åpenbar sammenheng mellom stråling og søvn. Også fra wifi og andre strålekilder. Jeg endte med å selge leiligheten.

Påvirkning fra slike kilder har selvsagt ingenting med oppvarmingseffekter å gjøre. Det er ikke slik at en mobilmast i gaten, eller wifi, varmer opp leiligheten eller de som bor der i nevneverdig grad. Det vet de fleste av egenerfaring.

Allikevel er Statens grenseverdier for stråling satt med utgangspunkt i at stråling bare kan påvirke vår helse gjennom oppvarming. Man ender med grenseverdier som er størrelsesorden 10 000 ganger (eller mer) så høye som det man måler i vanlige hjem. Også i boliger rett ved mobilmaster. Disse grenseverdiene er satt altfor høyt.

En kjent alternativ hypotese er at cellenes metabolisme endres når vi utsettes for stråling. Effekten kalles “Voltagegated Calcium Channels” og fører til at kalsiumkonsentrasjonen i cellene blir høyere enn normalt. Symptomene kan være mange og varierte. Problemer med søvn og andre nevrologiske tilstander er gjengangere. Mekanismen ble koplet til stråling av Martin Pall i 2013 artikkelen “Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects”.

Det ville være redelig om Torbjørn Skauli kunne se på andre mekanismer istedenfor å insistere på at mobilstråling, wifistråling og annen ikkeioniserende stråling bare kan påvirke oss gjennom oppvarming. En mekanisme vi er enige om ikke er særlig relevant.

skauli-aftenposten-straaling-04-portrett-20200218_151440

Oppdatering 16/1-2021. Kongens vaktmester Erik Dalgaard ble strålesyk. NRK: Kongens vaktmester til rettssak.

Oppdatering 17/1-2021. Robert F. Kennedy Jr childrenshealthdefense: Radiation From Wireless Devices May Cause Breast Cancer, New Study Shows.

Oppdatering 17/1-2021. Om Elon Musks Starlink prosjekt, phys.org: The costly collateral damage from Elon Musk’s Starlink satellite fleet.

Oppdatering 11. mars 2021: Electrohypersensitivity as a Newly Identified and Characterized Neurologic Pathological Disorder: How to Diagnose, Treat, and Prevent It. Dominique Belpomme and Philippe Irigaray, International Journal of Molecular Sciences 2020 Mar. Published online 2020 Mar 11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7139347/

Eileen O’Connor intervju kreftkluster

Eileen O’Connor intervju om EMF av dr. Sam Bailey. Eileen har arbeidet med EMF i over 20 år og intervjuet inneholder mye interessant historikk.

Cancer, cell towers and 5g: Eileen O’Connor of Radiation Research Trust. In 2001, a cell tower went up near Eileen O’Connor’s home in Wishaw, West Midlands UK. Soon afterward, 38-year-old Eileen developed breast cancer. She quickly learned that not only she but many of her neighbors were in treatment for cancers. Five women with breast cancer plus three with pre-cancer cervical cells. Three other neighbors were struggling with various other cancers, not to mention the rashes, lumps, electrosensitivity, sleep problems, headaches, dizziness, and low immune system problems reported by other villagers in her community.

Flere stikkord: Russland, russer, Yuri Grigoriev forfatter av Frequencies in telecommunications an integrated radiobiological assessment (om blant annet 5g frekvensene, kan lastes ned https://www.orsaa.org/), Alasdair Philips oppfinner Acoustimeter, Olle Johansson, Lennart Hardell, Barry Trowers, ICNIRP, Michael Repachouli. ORSAA is a not-for-profit organisation composed of scientists and professionals from various academic disciplines who are investigating the scientific research that relates to the effects of artificial electromagnetic radiation (EMR) on humans, animals and the environment.

Telenor vil erstatte kobbernettet med trådløsteknologi og ikke fiber

I disse dager er Norge og Telenor igang med å endre hvordan vi kopler oss på internett hjemmefra. Dagens telefonnett (kobbernettet – altså telefonkablene som ofte er trukket på samme stolper som strømkablene) skal bort og erstattes med enten fiberkabler eller trådløst mobilinternett (4g og 5g og etterhvert sikkert 6g osv).

Man skal altså velge mellom to teknologier: fiberkabel eller ren trådløsteknologi. Dette er et viktig valg fordi trådløsteknologi betyr en massiv bestråling av landet, menneskene og dyrene. Biene er ofte nevnt, men også andre organismer påvirkes – også mennesker. Helsekonsekvensene er ikke undersøkt på forhånd – det gjøres når det rulles ut med oss som forsøksobjekter.

Når beslutingen er tatt vil det føre til massive investeringer og derfor vanskelig å omgjøre. Telenor ønsker det billigste – trådløsteknologi. De tenker profitt og ikke befolkningens helse. Dersom dette realiseres vil det bli svært vanskelig for den som ikke ønsker bestråling 24 timer i døgnet fordi 99% av landarealet bestråles. Fiber har ikke negative helsekonsekvenser, og er også raskere, sikrere (datasikkerhet) og mer stabilt.

Nkom er nasjonal myndighet for regulering av internettilkopling. Skriv en email til einar.melingABCnkom.no (erstatt ABC med @ tegnet) og si ifra at du ønsker fiber og ikke trådløsteknologi. Gjør det idag fordi dette skjer nå. (Email adressen må “kodes” fordi hvis den skrives rett ut så vil den leses av hackere og det vil bli sendt spam email til Einar).

Einar Flydal skriver mye om trådløsteknologi. 5G: Fiber eller trådløst når kobbernettet forsvinner?Nå kan du si din mening!

Dette teknologiske valget har mange likheter med overgangen til smartmålere for strøm. Et dyrt og for forbrukerne påtvunget skifte som har ført til en massiv økning i stråling i 99% av norske husstander. Langvarig kontinuerlig eksponering for høye stråleverdier kan føre til elsensitivitet.

Email eksempel

Innspill til Telenors avviklingsplan for kobbernettet. Til einar.melingABCnkom.no den 2020-11-30 (erstatt ABC med @ tegnet)

Hei,

jeg er en 48 år gammel mann fra Oslo området, nå bosatt på Aurskog. Jeg er utdannet ingeniør fra NTH/NTNU og jobber innen IT. Jeg ønsker med denne emailen å gi mitt innspill mhp at Telenor er igang med å legge ned kobbernettet og skal gå over til ny teknologi – enten fiber eller et trådløst 5g/4g nettverk.

Jeg ønsker kablet teknologi – altså fiber eller kobber. Jeg ønsker ikke trådløsteknologi. Begrunnelse:

Jeg er selv elektrosensitiv. Dette ble jeg da jeg i årene 1998-2010 bodde i en leilighet på Majorstua (Industrigt 65a, 5. etg) som var rett ved en av Telenors mobilmaster. Et viktig symptom var søvnproblemer. Det var også mange andre symptomer, som kom gradvis. Det er vanskelig å kople søvproblemer (og andre symptomer) til stråling – fordi stråling er usynlig, merkes ofte ikke, lukter ikke osv. Det er sikkert mange idag som har det på tilsvarende måte uten at de vet årsaken. Jeg måtte på grunn av dette selge leiligheten min og flytte til Aurskog, hvor jeg idag bor i et område uten stråling. Dette er en helt kort versjon av en lang historie. Det er kjent at stråling gir endret cellemetabolisme, jmf voltage-gated calsium channels og Martin Pall.
Det er mistanke rundt at trådløsteknologi fører til biedød og andre negative naturfenomener. Det er mistanke om at stråling samvirker med andre miljøgifter og gir en coctaileffekt som er sterkere enn summen av enkeltgiftene.
Kablet nettverk er raskere, sikrere (mhp it-sikkerhet) og mer stabilt. Og altså mindre helseskadelig. Når man først går over til en ny teknologi bør man velge den beste teknologien på lang sikt, og ikke det som er billigst på kort sikt.
Norge er et rikt land og bør gå foran når det gjelder helse, miljø og it-sikkerhet

Mvh

Innspillmøte

På torsdag 3. desember 2020 arrangerte Nkom et virtuelt møte (over Zoom) rundt endringen som nå skjer der kobbernettet skal tas ned og ny teknologi for internett tilkopling hjemmefra skal innføres.

Nkom vedtak fra 2. september 2020 (“kobbervedtaket”) pålegger Telenor å opprettholde kobbernettet til bruk for leveranse av bredbånd i 5 år fra vedtaksdato med mindre en migreringsplan for grossistmarkedet er etablert. Migreringsplanen skal godkjennes av Nkom. Plikten gjelder for kobberbaserte LLUB, SLU og Bredbåndaksesstilgang. Godkjent migreringsplan forutsetter tilbud av relevante erstatningsprodukter for de nevnte grossistproduktene. Telenor vil kunne legge ned aksesser tidligere ved tilbud om erstatningsprodut i tråd med godkjent migrasjonsplan. Det er plikt til å forhåndsinformere Nkom om nye erstatningsprodukter. Nedlegging kan skje lokalt utfra erstatningsprodukttilbud.

Einar Meling deltok på møtet men det var en annen Nkom person som var møteleder. Vedtaket nevnt ovenfor er en viktig bakgrunn for møtet. Alle interesserte kunne delta. Jeg deltok og stilte flere spørsmål rundt elsensitivitet. Det var rundt 170 påmeldte og rundt 80 som møtte opp.

Nkom presenterte først.
Telenor holdt en lang presentasjon. Deres posisjon: de vil ta ned kobbernettet så fort som overhodet mulig. De vil ha godkjennelse fra Nkom for å ta ned alt innen 31/12-2022. De argumenterer med at vedlikehold av kobbernettverket er dyrt. De nevner “konkurranse på likeverdige vilkår”. De vil ha “høyt tempo”. Telenor er lite interessert i å bygge ut fibernettverk i Norge. De vil erstatte kobber med FTB – “Fast Trådløst Bredbånd”, og satellitt forbindelse der FTB ikke gir dekning. FTB er altså det vi idag kaller mobilt bredbånd. Ny innpakning fra Telenor!

5min innspillspresentasjoner:

GlobalConnect. En konkurrent av Telenor i levering av bredbånd.
Motorola ved deres norske advokater. Opptatt av nødnettet.
NextGenTel. Konkurrent av Telenor.
RiksTV.
Forbrukerrådet ved Finn Myrstad. De er opptatt av pris. De sier at FMB blir dyrere for sluttkunden. De er også opptatt av nettverkshastighet og sier denne vil bli dårligere med FTB.
Fiber Uti Neset. De har mye erfaring med folk som ikke er fornøyd med internett levert trådløst. Det går på hastighet og stabilitet og dekning (mulighet til tilkopling).
Foreningen for EMF-reform ved Einar Flydal. Opptatt av stråling og temaer som “colony collaps” der man ser massiv død av bier og andre insekter.
NEK. Standardiseringsorgan.

Presentasjoner og annen info fra møtet skal legges ut på Nkom sin hjemmeside.

Min egen personlige oppsummering fra møtet:

Telenor er kun drevet av profitt. De nekter å bygge ut fiber selv fordi utbygging er dyrt. De overlater dette til andre aktører. De vil sette opp egen trådløs infrastruktur så billig som mulig og forsøke å få folk på Telenor abonnement ved massiv følelsesmanipulerende reklame. De bestråler gjerne kvinner og barn dersom de kan tjene noen ekstra raske kroner. Et kynisk firma.
Kobbernettet er betalt av brukerne over telefonavgifter og internettavgifter. Har Telenor i det hele tatt lov å ta det ned?
Telenors posisjon kan sammenliknes med det som skjedde med strømmålerne, og som fortsatt skjer: kablet teknologi erstattes med trådløsteknologi. Med massiv økning av stråling som resultat, uten uttesting på forhånd. Resultatet for forbrukerne har blitt dyrere strøm og potensielle helsekonsekvenser.
På møtet nevnte Nkom at i Storbritannia er det vedtatt at kobber skal kun tas ned der det er bygget ut fiber. Det kan være en god løsning.
Det ble snakket noe rundt muligheten for at andre kan overta kobbernettet. Spesifikt ble det nevnt at dersom man ønsker lokalt kobbernettverk er det en mulighet for at slike lokalnett kan overdras til andre og driftes av disse. For meg som bor litt avsides her på Aurskog er dette aktuelt. Det kan sikkert også være aktuelt for andre. Jeg har ingeniør og har IT kompetanse og vil være istand til å drifte et kobbernettverk og sentral selv. Jeg har tilogmed nevnt dette for Telenor selv i telefonsamtale for et par år siden – første gang jeg fikk varsel om at kobbernettet her skulle tas ned. Da ble jeg stort sett bare ledd av. Kanskje Nkom kan få de på litt andre tanker.
Forbrukerrådet er en viktig aktør på forbrukernes side.
Jeg stilte noen spørsmål i chatten rundt elsensitivitet. Spørsmålene ble lest opp av Nkom men ikke besvart i særlig grad. Nkom sa at de hadde mottatt 100 henvendelser rundt elsensitivitet på email på forhånd og ønsket å opprette et eget fora for diskusjon rundt dette. På slutten av møtet stilte jeg spørsmålet “Hvofor vil ikke Telenor bygge ut fiber?”. Nkom ba Telenor svare og de sa omtrent: “vi har ikke noe imot fiber men ser det ofte mer formålstjenelig med andre løsninger.” Mao – de mener at andre løsninger maksimerer profitten. Kanskje de skulle tenke litt mer på hva som er “formålstjenelig” for kundene og ikke bare for dem selv?
Møtet var godt arrangert. Jeg følte at jeg kom til ordet på møtet. Bra, Nkom.
Det er ganske rart at midt i korona epidemien skal kobbernettet legges ned og erstattes av potensielt helsefarlig trådløsteknologi.
Jeg angrer litt på at jeg ikke forberedte meg bedre før møtet og holdt en egen 5min presentasjon. Min (dårlige) unnskyldning er at jeg står midt i en flytteprosess der ting fortsatt er i kasser (blant annet webkameraet, så jeg deltok på Zoom møtet uten kamera, bare fullt navn) og at jeg har et begynnende datakrasj på gang og er iferd med å bygge en ny maskin. Og tiden såklart.

Møtet ga mersmak.

Einar Flydal sin oppsummering av innspillmøtet. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) med mulige pålegg for utredning av helsekonsekvenser.

kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-02-hoyspent-i-veien — Strømkabler og telefonkabel langs hovedveien. Det er 3 strømkabler, en for hver fase fra kraftverket. Det er 1 tlefonkabel, som ligger i god avstand til strømkablene for å hindre elektrisk støy. Ofte vil kun 1 strømfase trekkes inn til bolighus. Denne vil gå gjennom en transformator som nedjusterer spenningen til 230 volt, som er det forbrukermaskiner går på. På bildet er det en transformator ved bunnen av den synlige stolpen. En fase går via denne og 90 grader på hovedlinjen til et bolighus.

kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-03-230volt-til-huset — En stolpe der det kommer inn en strømkabel og går ut to. Det kommer også inn en telefonkabel og går ut to. Strømkabler og telefonkabler er ofte trukket på samme stolper, men ikke alltid. Der jeg bor er det faktisk slik at de er trukket på forskjellige stolper og kommer inn til huset fra to forskjellige retninger.

kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-04-kobberror — Kobber – et metall som leder elektrisitet godt og som er formbart. Brukes av både elektriker og rørlegger – til kabler og til vannrør.

Oppdatering 18. september 2021. Kobbernettet til Telenor. 500 000 telestolper fra det gamle kobbernettet kjøres rett på dynga. De kan rett og slett ikke gjenbrukes. Store skogsmaskiner er inne i skogen og henter ut de gamle telefonstolpene. insidetelecom dot no 16. sep. 2021 – 07:55.

Mulig å utsette overgangen til 2025

Oppdatering 6. august 2022. Fra min fb.

Telenor er iferd med å fjerne kobbernettet. Det er muligens eid av Telenor, men finansiert av våre telefonabonnementer og internettabonnementer, det er en sak for seg. Endel får internett via fiber, en meget bra teknologi. For de av oss som bor litt usentralt er fiber ofte ikke bygget ut. Man får beskjed om overgang til “Fast trådløst internett”. Det vil si en firkantet 4g eller 5g antenne på husveggen. Det vil si nok en kilde til potensielt helseskadelig stråling. Telenor påstår kobbernettet skal ned innen utgangen av 2022 og at alle skal over på andre teknologier innen den tid.

Det er mulig å utsette dette i 3 år. Ved å bytte internettleverandør fra Telenor til noen andre. Eksempelvis NextGenTel, som også er en landsdekkende leverandør. Det finnes også endel lokale leverandører. Telenor kan lovlig kaste ut egne kunder fra kobbernettet når de vil. Men ikke andre internett tilbydere. Andre internett tilbydere leier kobbernettet fra Telenor, og Telenor kan av konkurransehensyn ikke kaste ut de før utgangen av 2025. Dette følger av Nkoms kobbervedtak.

Jeg fikk brev fra Telenor at jeg måtte gå over til 4g/5g antenne på hsuveggen. Jeg ringte NextGenTel og sa jeg ønsket å bytte til dem dersom jeg kan beholde kobbernettet. De sa ja. Idag morges gikk abonnementet over fra Telenor til NextGenTel. Selve overgangen tar 20 minutter og i denne periode er internett nede. Jeg behøvde ikke noe ekstra hardware utstyr, kunne bare beholde Telenor rutermodemet. Behøvde heller ikke rekonfigurere. Kanskje er det fiber her jeg bor om 3 år.

Telenor legger ned kobbernettet. Hvilke rettigheter har du som forbruker? Andre dokumenter på Nkom sin side om kobbernettet.

Magnetfelt i biler og avmagnetisering

Høyspentledninger genererer helseskadelige magnetiske felt. Det er regler for hvor nærme man kan bo slike kabler. Det er mindre kjent at magnetfelt også genereres i biler. Man kan reduseres disse feltene ved å avmagnetisere dekkene.

Strømførende kabler danner magnetfelt. Dersom man bor i nærheten av høyspentledninger risikerer man å tilbringe store deler av sin tid i et slikt magnetfelt. Dette kan ha helsekonsekvenser.

Magnetfelt styrken måles i Tesla. 1 Tesla er lik 1 000 000 000 nanoTesla (nT). Feltet øker med strømmen gjennom ledningen, og reduseres med avstanden. I Norge idag skal det ikke bygges hus nærmere høyspentledninger enn en avstand tilsvarende 400 nT i huset. Denne grensen er satt ut fra risikoen for leukemi hos barn.

Det som er mindre kjent er at også biler genererer magnetiske felt. Noe av dette feltet kommer fra motoren. Men den viktigste kilden er ofte roterende felger og dekk.

Opphavet til magnetfelt

Elektroner i bevegelse genererer magnetfelt. Dette er en realitet på samme måte som at masse genererer tyngdefelt. Det er noe som er veldig grunnleggende i vår eksistens og ikke så enkelt å forklare.

Strøm er per definisjon elektroner i bevegelse. Man kan oppnå en netto bevegelse av elektroner i et metall uten at det er en ekstern spenningskilde som driver strømmen. I et metall beveger elektronene seg hele tiden, men de beveger seg tilfeldig slik at netto magnetfelt kanselleres ut. Jern, og noen andre metaller, har frie elektroner i ytterste skall. Hvis materialstrukturen er slik at disse elektronenes bevegelser synkroniseres (går i samme retning), vil det oppstå en netto strøm i materialet. Da dannes det et permanent magnetfelt. Dette er bakgrunnen for permanente magneter. Det er også bakgrunnen for at at et rotenrede hjul laget (delvis) av jern kan gi opphav til et magnetfelt.

Kjernen i et hjul er felgen. Denne er laget av stål eller aluminium. Stålfelger gir opphav til magnetfelt. Dekket er laget av gummi forsterket med tråder av karbonstål. Stålet (jernet) i dekket gir opphav til magnetfelt.

Det er noe uklart hvorfor hjulene må rotere for at magnetfeltet fra dem skal oppstå. I tillegg til bestemte materialegenskaper må de altså også rotere. Jeg tror rotasjonen skaper et ekstra magnetfelt.

Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.

Magnetfelt i biler

I en bil oppstår det et magnetfelt når strømmen skrus på. Det øker ytterligere når motoren starter. Når bilen begynner å kjøre øker magnetfeltet igjen. Derfra varierer feltet lite med hastigheten.

Det kan være stor forskjell på magnetfelt styrken mellom biler. Mange biler har magnetfelt på over 1000 nT. Dette er altså godt over det som er lovlig for boliger i Norge.

Noen tips for å redusere magnetfelt i en bil:

Bruk aluminiumsfelger. Da får du ikke magnetfelt fra felgene. Alle dekk er forsterket med stål så det er ikke mulig å bytte ut dette.
Bensinbiler har ofte lavere magnetfelt enn dieselbiler. Dette har å gjøre med at motorkonstruksjonen er forskjellig.
Avmagnetiser dekkene (se nedenfor).
Kraftig motor generelt gir større felt enn en mindre motor.
En stor bil kan muligens gi lavere felt enn en liten bil fordi det er større avstand fra føreren til kilden.
Eldre bensinbiler er ofte gunstige.

For mange typer stråling er det mulig å redusere feltene med skjermende metallfolie, stoff, maling. For magnetfelt er dette veldig vanskelig å få til. Magnetfelt svekkes ikke av metallfolie eller armert betong vegg.

Jeg har målt magnetfelt i mange biler og i mange forskjellige testsituasjoner. Jeg har flere forskjellige måleintrumenter. Ett jeg bruker mye er Gigahertz-Solutions ME3840. Jeg pleier å måle ved å legge instrumentet mellom beina når jeg sitter i førersetet. Da er det enkelt å ta en titt ned og se verdien når jeg kjører. Denne verdien kan brukes til å sammenlikne biler. Vi ønsker en bil med lave verdier.

Hvis man måler nede ved pedalene, altså nærmere hjulene, får man mye høyere verdier. Men kanskje er mellom beina et minst like bra referansepunkt.

De siste 10 årene har jeg kjørt flere eldre Volkswagen Golf stasjonsvogner med sylindervolum på 1.6 liter og 105 hestekrefter (altså ikke så kraftig motor). De har hatt årgang mellom 2000 og 2003. Disse har hatt lave magnetfelt.

Den første var en 2000 årgang jeg kjøpte i Fevik i 2010. Den varte til 2013 da den ene sylinderen sluttet å fungere. Jeg solgte den til en bilmekaniker.
Den neste var fra 2003. Jeg kjøpte den på Siggerud for 32 000 kroner. Den var veldig fin og gikk helt til den falt fra hverandre i 2018 og endte hos huggeren. Den hadde felt på 34o nT, med stålfelger. Bilde nedenfor.
Så hadde jeg en 2001 modell, kjøpt på Bekkestua. Den hadde veldig lave felt, bare 80 nT, med aluminiumsfelger. Veldig bra. Dessverre var den i dårlig forfatning ellers og endte hos huggeren etter under ett år.

Dessverre må gamle Golfer ofte repareres mye for å komme igjennom EU. Det siste året har jeg kjørt en Toyota Corolla fra 2003. Den er også meget bra. Den hadde et magnetfelt på 300 nanoTesla da jeg kjøpte den. Så byttet jeg til aluminiumsfelger og avmagnetiserte dekkene. Nå er den på 150 nT.

Når man kjøper så gamle biler er det viktig at de nylig har vært EU godkjent. Ellers risikerer man kort etter kjøpet å stå med valget mellom en stor regning for å få den gjennom EU, eller å skrape den. Jeg brant meg selv på dette med golfen fra 2001. Og viktig med lite rust.

En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer. Det stoppet tilslutt i EU kontrollen. Merk stålfelger – ikke optimalt. Denne bilen var på rundt 340 nanoTesla, med stålfelger. Dette var før jeg forsto at aluminiumsfelger var veien å gå.

Artikkel i A-magasinet 2018-12-14.

Avmagnetisering av bildekk

Det er mulig å endre molekylstrukturen i bildekk slik at magnetfeltene fra dem reduseres. Dette gjøres ved å påvirke dekkene med en permanent magnet. Organisasjonen FELO, Forening for ElOverfølsomme, har utstyr for å gjøre dette. Utstyret står gjerne utplassert på et bilverksted der interesserte kan få dekkene avmagnetisert. Dette koster rundt 1000 kroner. FELO har utstyrssett i flere norske byer. Når dette skrives (mai 2020) er Oslo-utstyret hos BilExtra på Skøyen.

Utstyret er laget i Sveits og selges av firmaet Mench und Technik. Einar Flydal skriver også om avmagnetisering av bildekk. Forskning fra Sveits, finansiert av helsedepartementet: Low frequency magnetic fields in cars, induced by tire magnetisation. Av Karl Meier-Engel, Stefan Stankowski, Berne University of Applied Sciences. Måling av magnetfelt i flere biler.

På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.

Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul. Instrumentet viser et rødt lys dersom det er et magnetfelt og dekket bør avmagnetiseres. Etter en vellykket avmagnetisering skal det lyse grønt.

Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue. Halvbuen føres i nærheten av et roterende hjul, i varierende avstand fra hjulet. Det tar bare noen få minutter å avmagnetisere hvert hjul. Man må være to personer – en til å snurre hjulet rundt og en til å bruke avmagnetiseringsutstyret.

Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul. Når lampen ved pilen lyser rødt så er det magnetfelt. Etter en vellykket avmagnetisering skal lampen lyse grønt. Man kan avmagnetisere et dekk i et par minutter og så måle. Er det fortsatt rødt lys vil man avmagnetisere litt til. Inntil lyset blir grønt.

Retningen på det magnetiske feltet fra hvert jernmolekyl — Dersom retningen på det magnetiske feltet fra hvert enkelt fritt elektron er den samme i hele metallet, vil metallet være en permanent magnet. Avmagnetisering av dekkene fjerner denne synkroniseringen slik at totalfeltet kanselleres ut.

Elektrosensitivitet overfor magnetfelt

Jeg er sensitiv for magnetfelt og jeg kan ofte merke at en ny bil har et høyt magnetfelt. De som er sensitive for dette reagerer forskjellig. For meg er det et mindre men godt merkbart ubehag. Det kan variere gjennom kjøreturen. Det kan ofte være værst i starten av en kjøretur og så avta. Jeg har ikke noe stort problem med å kjøre en slik bil i noen dager. Men jeg ville aldri ha kjøpt den og brukt den i det daglige. Det er også slik at jo mer man eksponerer seg for slike felt, jo større er sjansen for at man en dag utvikler merkbar sensitivitet. Eller får økt sensitivitet.

Jeg sover også dårlig dersom jeg sover i et menneskeskapt magnetfelt. Dette kan oppstå ved høyspentledninger. Det kan også oppstå dersom det er enpolete varmekabler i gulvet på soverommet. Det er det ofte i hybelleiligheter i kjelleren. Ved topolet kabel er det to kabler ved siden av hverandre der strømmen går i motsatt retning i de to. Dermed kanselleres det magnetiske feltet ut. Ved enpolet kabel er det kun en kabel og det dannes da et magnetisk felt over gulvet. Når man legger varmekabel bør man tenke på dette og legge topolet kabel. Eller droppe varmekabel. Høsten 2019 sov jeg i Drengsrudveien i Asker. Der var det varmekabler i gulvet og 300 nT i sengen. Dette påvirket søvnen min. Dersom jeg skrudde av sikringskursen varmekabelen var på forsvant feltet. Da sov jeg bedre. Det skal være tilstrekkelig å bare slå av varmekabelen, behøver ikke ta sikringen.

Nattbordlamper, vekkerklokker med strøm fra ledningsnettet og strømkurser med ledninger rett ved sengen er også med på å skape magnetiske felt på soverommet. Man kan redusere dette ved å montere en topolet bryter på soveromskursen slik at man enkelt kan slå av all strøm på denne kursen før man legger seg.

Bildet i banneret øverst i denne posten, Lincoln Continental Mark iii, er lovlig lånt fra Wikipedia.

Eloverfølsomhet og databruk

Tips til hvordan beskytte seg mot stråling når man bruker datamaskin. Dette er av interesse for eloverfølsomme, men også for andre som vil forebygge helseproblemer.

Jeg er eloverfølsom. Det vil si at jeg får fysisk ubehag dersom jeg oppholder meg i menneskeskapte elektromagnetiske felt. Et annet ord for slike felt er stråling.

På facebook var det en som lurte på hvordan elektrosensitive personer kunne være på facebook. Fordi da må man jo bruke en datamaskin eller mobil. Begge deler kan generere elektromagnetiske felt. Her følger mitt svar.

Eloverfølsomhet varierer fra person til person. Man deler inn strålingen i lavfrekvent elektromagnetisk (strøm i hus), høyfrekvent (mobil, wifi, dect telefon, smartmåler etc) og magnetiske felt (høyspent, trafostasjoner, biler etc). Jeg er følsom for høyfrekvent elektromagnetisk stråling og magnetfelt. Ikke så mye for lavfrekvent. Men jeg forsøker å unngå alle de 3 formene fordi eksponering kan føre til ytterligere følsomhet.

En datamaskin med wifi genererer høyfrekvent stråling. Uten wifi (det vil si en maskin uten trådløskort eller med trådløskortet avslått) genererer ikke wifi. (Har man trådløs ruter genererer denne wifi så wifi her må selvsagt også slås av). Mus og tastatur er selvsagt kablet, ikke noe bluetooth. Så det er enkelt å fjerne høyfrekvent stråling fra en datamaskin.

En datamaskin går på strøm. Den tar inn 50Hz 230V vekselstrøm fra strømnettet. En spenningsomformer omgjør dette til 12V likestrøm. Fra omformeren er det ledninger med 12V likestrøm, 5V likestrøm og 3V likestrøm som koples til forskjellige komponenter i maskinen. Komponenter i maskinen, eksempelvis selve omformeren og prosessoren, genererer lavfrekvent elektrisk felt og magnetiske felt. Begge feltene avtar raskt med avstanden.

En LED skjerm lager også lavfrekvent elektrisk felt og magnetisk felt. En annen ting å tenke på når det gjelder skjerm er at den genererer lys. Dette er høyfrekvent stråling i det synlige området. Forskjellige lysspektre kan være mer eller mindre sunne. Nok et moment er avgassing av kjemikalier fra en skjerm. Og i hvilken grad det er brukt giftige materialer. Jeg har hatt skjermer som har avgasset så mye at jeg ikke kunne bruke de.

Jeg jobber mye på datamaskin og det går stort sett ok. Jeg bruker en stasjonær maskin. Uten wifi, den er selvsagt kablet, samme med mus og tastatur. Selve maskinen (selvbygget) er plassert 2 meter fra meg. Avstand er din venn – lang avstand betyr mindre stråling. Tett inntil maskinen kan man måle høye lavfrekvente elektriske felt og magnetiske felt, spesielt ved strømomformeren og prosessoren. På 1 meters avstand er disse feltene null.

Min LED skjermen (Dell P2312H) er plassert rundt 80cm meter fra meg. Den er laget i miljøvennlige materialer og har ikke gitt plagsom avgassing. Tett inntil skjermen kan man måle høye lavfrekvente elektriske felt og magnetiske felt. På 1 meters avstand er disse feltene null. I 80cm avstand er feltene tilnærmet null.

Jeg har en mobiltelefon, Og fasttelefon. Jeg har mobilen på bare på hverdager i arbeidstiden. Og kun på GSM (tale og sms), ikke data og ikke wifi, ikke bluetooth etc. Den ligger den på en hylle 5 meter fra meg. Jeg bruker mobilen bare til sms og korte samtaler. For lange samtaler bruker jeg fasttf. Om natten er mobilen i flymodus og den ligger også i en stråletett metallboks.

Når jeg bruker mobil til samtale er det alltid med handsfree. Dersom jeg ikke har handsfree tilgjengelig tar jeg ikke innkommende anrop. Samtale uten handsfree er helt uaktuelt. Jeg holder også mobilen på strak arm borte fra kroppen når jeg snakker. Min handsfree har en air tube på siste delen som går inn i ørene, noe som reduserer stråling. I Apple sin produkt manual står det at mobilen skal oppbevares minst 1 inch (2,5cm) fra kroppen. Noe veldig få gjør – de fleste har den jo i lomma og holder den mot øret når de snakker. Så Apple sikrer seg fordi de vet at søksmål kan komme. Stevie Jobs, og mange andre av dagens ledere i Silicon Valley er meget restriktive overfor egne barn mhp teknologibruk. Lederne i Telenor er nøye med å slå av wifi om natten hjemme hos seg selv (jeg har snakket med en av dem) men ikke så nøye med å informere kundene sine.

Det er mange eksempler på uvettige teknologier – asbest (mesothelia lungekreft), thalidomid (fødselsskader), røyking (lungekreft), bly i bensin (fødselsskader, nedsatt iq), amalgam, ta røntgen i skobutikken av føttene for å bestemme skostørrelse, DDT osv. Og nå en eksponensiell økning i strålebelastning. Og overvåkning.

Når jeg jobber på datamaskinen bruker jeg tidvis også en “hoodie”, en type finnlandshette som bare dekker halsen. Denne har metalltråder vevd inn. Poenget med dette er at den beskytter skjoldbruskkjertelen (thyroid) mot stråling fra dataskjermen. “Low thyroid” fører til nedsatt energi og er en av dagens folkesykdommer. Mange har det selv om de ikke er klar over det (som meg, i mange år). Og blodprøvene for å detektere dette er ikke pålitelige (thyroxin, triiodothyronin, thyroid stimulating hormone etc). De kan være innenfor refereanseområdene selv om du har symptomer.

Tidligere, da jeg jobbet i Accenture rundt år 2000, hadde vi CRT skjermer (Cathode Ray Tube). Jeg var begynnende eloverfølsom på dette tidspunktet og følte at skjermen ga meg symptomer. Da brukte jeg en type gjennomsiktig filterplate som ble plasser over skjermen. Denne reduserte strålingen.

Jeg reagerte på stråling første gang i 1998 da jeg fikk min første mobil. Jeg merket med en gang at jeg fikk vond i hodet når jeg brukte mobilen. Med handsfree gikk det greit. Idag vet jeg at stråling påvirker søvn. Jeg er 99% sikker på at med stråling i rommet har jeg inneffektiv søvn. Jeg sovner, men føler meg ikke uthvilt neste morgen,heller utbrent. Jeg kan merke dagen derpå om det var stråling eller ikke i rommet og er villig til å stille opp i en veldesignet test for dette.

Elektrosensitivitet og Nina Kristiansen i Aftenposten

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.

Oppdatering 21/12-2020. Nina Witoszek i Aftenposten. Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som pseudovitenskap i Norge? Jeg skrev i kommentarfeltet her også, ett svar på den første kommentaren som ble lagt inn.

Det er rart med norske forskere som ikke våger sette spørsmålstegn ved den gigantiske økningen i elektromagnetisk stråling vi har opplevd de siste 25 årene, siden mobiltelefonen kom. Det er kjent at mennesket er kjemisk (biokjemi) og også fysisk (EEG måler strøm i hjernen, ECG måler strøm i hjertet osv). Det er kjent fra fysikken at ledere plukker opp stråling fra omgivelsene og strøm oppstår. Det er ikke urimelig å anta at omgivelsesstråling gir forstyrrede strømsignaler i kroppen.

Jeg er siv-ing fra NTH, 1998. Og elektrosensitiv. Noe jeg ble rundt 2010. Et hovedsymptom er forstyrret søvn. Jeg stiller gjerne på en blindstudie.

Man kan kreve avanserte studier for å tro på dette. Problemet er at det er ingen øknomisk vinning i å sette spørsmålstegn ved stråling og helse. Så slike studier finansieres ikke og gjennomføres ikke. (Eks er helseeffekter av 5g ikke studert – før det gjøres nå i fullskale med oss som prøveobjeter.) Og kreves ikke av politikerne. Industrien og politikerne lever av hverandre. På bekostning av folkets helse. Som med sigarettindustrien osv.

Her er argumenter både for skadevirkninger (Pall) og imot (Foster). Legg merke til at de som argumenterer imot kun er interessert i å vurdere termiske effekter av ikkeioniserende stråling. Det i seg selv blir for dumt.
Martin Pall: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects
Kenneth R. Foster and John E. Moulder: WI-FI AND HEALTH: REVIEW OF CURRENT STATUS OF RESEARCH
Martin Pall: Wi-Fi is an important threat to human health
Kenneth R. Foster, John E. Moulder: Response to Pall, Wi-Fi is an important threat to human health

Oppdatering 4/1-2021. Torbjørn Skaugli i Aftenposten. Ikke la deg skremme av mobilstråling – du kan bli syk av det. Svar til Nina Witoszek. Med meg i kommentarfeltet.