Kjøkkenhage 2021

Jeg dyrker litt hvert år.

Et bra kosthold er viktig for god helse. Dette er ofte det første man justerer dersom man opplever kronisk sykdom. Det er en av grunnleggende tingene man må ha på plass. Jeg er veldig nøye med de grunnleggende tingene. Uten de på plass er det vanskelig å få fremgang. Og uten de på plass er det vanskelig å få de mer avanserte tingene til å fungere. Eksempelvis – ikke noe poeng i å bygge badstu hjemme dersom man fortsetter å spise “konvensjonelt” – man får i seg giftstoffer like fort som de svettes ut.

Mye sies rundt kosthold. Det er dietter avhengig av hva slags lidelse man har. Sett bort fra dette tenker jeg at riktig kosthold er individuelt og bestemt av gener. Jeg tror eksempelvis at en afrikaner og en nordmann har forskjellig idealkosthold. I Afrika kan man plukke frukt av trærne hele året. Og afrikanere er dermed tilpasset et slikt kosthold. I Norge er det annerledes. Det er kort dyrkesesong. Og en lang vinter. Vi er i større grad tilpasset fisk og kjøtt. En vanlig rett i Norge i gamle dager var potet og sild. Poteten kom til Norge ca 1600. Før det spiste man mye kålrot/kålrabi. På våren var det kanskje ikke så mye mat i det hele tatt.

Uansett kosthold vil vi ha mat uten sprøytemiddelrester og antibiotika. Og det skal være så næringsrikt som mulig. Økologiske grønnsaker er dyrket stort sett uten sprøytemider. Så det er bra. Men det er ikke krav til jordkvalitet. Dårlig jordkvalitet gir dårlig næringsinnhold i grønnsakene. Eksempelvis økologiske grønnsaker fra Spania smaker ofte nesten ingenting – et tegn på dårlig næringsinnhold. Biodynamisk mat (merket Demeter) har krav også til jordkvalitet. Nå om høsten er biodynamiske grønnsaker tilgjengelig. Jeg lager måltider med dette daglig gjennom hele høsten. På Bondens Marked er det ofte biodynamiske gårder man kan kjøpe fra. Ommang Søndre, Frilund og Bergsmyrene er tre biodynamiske gårder med topp, topp grønnsaker. I Oslo har helsekostbutikkene Havens og Røtter ofte litt biodynamiske grønnsaker.

I tillegg dyrker jeg alltid litt hver sesong. Ofte synes jeg at de aller beste grønnsakene er de jeg dyrker selv. Jeg er ikke så proff enda. Men gjør litt hvert år. Iår var hovedoppgaven å male huset så det ble ikke så mye tid til dyrking. Bibelen min er Einar Grepperud og Emil Mohrs bok “Biologisk-dynamisk jordbruk”. Iår dyrket jeg tomater, gresskar og potet. Og så er det viktig å vite hvor maten kommer fra. Og jobbe mot selvberging.

Ivåres skulle jeg på blomsterbutikken for å kjøpe tomatfrø. Det var ikke mulig. Butikken var stengt på grunn av corona. Så jeg dro på Meny istedenfor og kjøpte en pakke små tomater. Muligens “Rødmetomater”. Tok ut frøene av en tomat og sådde de i potter i vinduskarmen. Jordet her har ikke vært i bruk på 10 år. Så jeg måtte rydde land med spade og jordgreip (likner på høygaffel bare for jordbearbeiding). I slutten av mai plantet jeg ut tomatplanter og gresskarplanter. Endel for sent, godt uti juni, sådde jeg Pimpernell settepoteter fra Felleskjøpet. Tomatplantene ble fine med mye tomater. Omtrent halvparten ble røde. Det ble noe gresskar men ikke så mye og de ble små. Potetene ble bra. Viktigste jeg har lært iår er frøsamling. Neste år skal jeg ikke kjøpe frø men benytte egne. Gresskarene var av typen New England Pie. Frøene ble kjøpt for flere år siden på Runabergs Froer i Sverige. De spiret fortsatt fint. Andre steder å kjøpe frø er Impecta i Sverige og Solhatt i Norge.

Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker. Lever og poteter er en litt for tung kombinasjon for min fordøyelse og konstitusjon. Ikke spesielt bra med mine parasitter. Bedre å spise lever med lettere grønnsaker. Og potetene i et vegansk måltid med veganske proteiner.

Tomater spiser jeg rå hele høsten. Mine ble ganske bra. De grønn fermenterer jeg. Har gjort det mange ganger før. Grønne tomater, brokkoli, hvitkål, rødbeter fungerer fint å fermentere.

Jeg spiser endel innmat. Lever, nyrer, hjerte, tunge, lunge og annet jeg får tak i. Veldig sunn og næringsrik mat. Vanskelig å få tak i i Norge. Det er synd og en stor skam. Jeg vet at i Frankrike og Russland er dette helt vanlig å finne i kjøttdisken. Jeg har hørt med Nortura i lang email korrespondanse om hva som skjer med innmaten men de vet det ikke selv engang, de er helt på trynet, de går så faen i å ta vare på ressursene. De er dyreplagere og gidder ikke engang ta vare på det dyret gir. Med statens velsignelse. Lever bør være økologisk. Leveren har mange oppgaver og filtrerer blant annet blodet for avfallsstoffer. Eksempelvis antibiotika og sprøytemider. Da er det fare for at man får i seg rester av dette når man spiser leveren. Økologisk lever har ikke dette problemet, ihvertfall ikke i samme grad. Innimellom spiser jeg rå lever. Som forrett til levergryte. Det er enda mer næringsrikt. Lærte det av Gerson og deres kreftterapi.

Apropos gresskar. Gresskarkjernefrø virker antiparasittisk. Jeg har en 25kg sekk gresskarkjernefrø i kjelleren, biodynamisk dyrket i Østerrike. Kjøpt på naturkost dot com. Jeg spiser ofte gresskarkjernefrø. Det er en supermat med mye næringsstoffer blant annet magnesium. Med frø må man være ekstra oppmerksom på å tygge godt. De er jo allerede i små biter. Uten god tygging blir ikke næringsstoffene tatt opp. Og uten god tygging har de heller ikke antiparasittisk effekt. Fordi parasitter har et enkelt fordøyelsessystem og maten må være bearbeidet av oss først for at de skal kunne gjøre seg nytte av den.

Oppdatering 16. oktober 2021. Esoteric Class – Vegetarian Diet, Alcohol. The meat (but not milk and eggs) that we eat is permeated by the animal’s astral body, and so our astral body has to work to digest it. This takes it away from its real task of creating pictures. Also at night it’s held fast by the etheric body so that it can’t leave it properly. This hinders it from its nightly task of restoring vital forces. Vegetarian food that consists of physical and etheric things support the creation of large, comprehensive pictures and so gives a greater insight that lets one oversee things better without much deliberation. The greater force doesn’t exhaust us, but summons spiritual forces. Rudolf Steiner.

Oppdatering 27. oktober 2021. Holdenqigong – how to cultivate positive eating habits with Qigong for healthy digestion. In Qi Gong, we view eating not just as a process of digesting calories, but also as a process of digesting emotions. If you are feeling stressed or angry when you eat, those emotions will be digested and integrated into your energetic body. Eating in presentness and joy allows you to fully absorb the richness of your food, and nourishes the positive emotional qualities that we wish to cultivate. Why do you think we naturally feel drawn to sitting down with loved ones to enjoy our meal? It’s certainly not to save time and eat in the most expeditious way possible! When we slow down and view mealtime as its own activity, worthy of time and attention, it not only feels better emotionally, but it helps our digestive system to process our food in the most healthy way possible.

Soveskur for utendørsnetter

Søvn er så viktig for helse og den daglige prestasjonsevnen. Jeg forsøker hele tiden å finne måter å optimere søvnen på.

De siste 10 årene har jeg stort sett sovet innendørs, i ett rom der vinduet står på vidt gap om natten, sommer som vinter. Om vinteren når det er kalt bruker jeg sovepose, vanlig dyne, og om nødvendig en stor ekstradyne med saueull. Det er – nesten – som å sove utendørs. Ofte bruker jeg jordingslaken. I rommet er det minimalt med elektromagnetisk stråling.

For et par uker siden snekret jeg et soveskur. En mobil enhet en person (såvidt) kan flytte rundt på tomta og finne en bra soveplass. I gamle dager slapp man ofte sauene ut på tomta og så hvor de la seg til rette om natten. Det var det beste stedet å bygge. Her ville man sove godt. Det går blant annet på energier i bakken og omgivelsene. Kanskje vannårer.

Soveskur sett utenifra.
Soveskur sett utenifra.

Digg å sove utendørs:

  • Gir bedre søvn når man blir litt vant til det.
  • Viktig å ikke fryse og holde seg tørr.
  • Frisk luft gir bedre avgiftning av avfallsstoffer (via lungene, pusten).
  • Seng rett på bakken gir jording.
  • Fint å sove i en liten nedoverbakke med hodet øverst – bra for avgiftning av hjernen, lymfesystemet får hjelp av tyngdekraften, ref “inclined sleep therapy”. Kan gjøres innendørs med et par 2″x4″ under sengebena.
  • De fleste liker å sove med hodet mot nord. For noen få er sør best. Soveskuret er i bildene her lokalisert med hodet mot nord.

Jeg kjøpte 10 takplater på finn dot no i våres for 3500 kroner. Det gikk med 3 av de til soveskuret. Det kostet omtrent 1000 kroner i trematerialer og et par hundre kroner i festemateriell på Maxbo. Takplatene er ikke festet, de bare ligger løst oppå. De er så tunge at det skal endel vind til før de blåser av.

Når jeg flytter skuret tar jeg av takplatene og legger de på bakken. Så går jeg inn i skuret og løfter i den midterste rammen. Det er tungt men det går akkurat noen titalls meter før jeg må hvile. Så tar jeg takplatene etterpå.

Soveskur sett utenifra. Det står i en liten nedoverbakke så hodet er litt høyere enn resten av kroppen.
Soveskur sett utenifra. Det står i en liten nedoverbakke så hodet er litt høyere enn resten av kroppen.
Soveskur sett innenifra.
Soveskur sett innenifra.

Kjernen i konstruksjonen er 3 “rammer” satt sammen av 2″x4″ bord. Rammene er 150cm brede og 110cm høye. Reisesengen fra IKEA er 90cm bred. Takplatene er 240cm lange og 70cm brede. Lengden på disse var den begrensende faktoren på størrelsen til soveskuret i lengderetningen. 3 slike takplater dekker skuret. Jeg kjøpte takplatene av en privatperson på finn dot no i våres. De var ikke helt rene, det var en type belegg på. Noe jeg overså der og da. Tror belegget inneholder olje fordi det lukter olje av fingerene etter hver gang jeg håndterer platene. Men lukter jeg på platene direkte, helt inntil, merker jeg ingenting (og jeg har god luktesans). Og jeg lukter det heller ikke når jeg ligger i sengen i skuret om natten og skal sove. Så det er ingen showstopper for søvnen. Men det hadde vært best om platene var helt rene uten smuss. Det samme gjelder selvsagt for de andre materialene. Dette er et soverom, ikke et vedskjul! Vi vil ikke ha kjemikalier eller andre lukter i dette rommet. Det forstyrrer søvnen. Skuret forblir nok umalt.

Soveskur konstruksjonsdetalj.
Soveskur konstruksjonsdetalj. Den 45 graders kutten av rammebord hjørnene ble ikke helt nøyaktig. Jeg gjorde det med håndsag på Maxbo. I hjørnet er to rammebord også festet med en metallvinkel. De to langsgående bordene stiver av i lengderetning og på tvers.
Avstivning i lengderetning med ettbords yttre kledning.
Avstivning i lengderetning med ettbords yttre kledning.
Takplatene var 240cm lange og var den begrensende faktoren for størrelsen i lengderetningen.
Takplatene var 240cm lange og var den begrensende faktoren for størrelsen i lengderetningen. Jeg er 181cm lang, IKEA reisesengen sengen 200cm, så det holdt akkurat.

Ett minus med å sove utendørs idag er at elektromagnetisk stråling kan være høyere. Husets vegger beskytter mot yttre kilder som mobilmast i gaten og naboens wifi nett. På den annen side – å flytte ut gjør at man flytter bort fra egne kilder inni huset, dersom man har slike. Punkt 1 for god søvn idag er vel å kvitte seg med slike kilder. De man har kontroll på selv.

Som nevnt ovenfor ønsker jeg ikke å male skuret fordi maling er en type kjemikalie som i verste fall kan gi lukt. På den annen side – umalt treverk får lettere mugg (tror jeg). Og mugg er heller ikke så sunt. Så dette blir en avveining. Har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg gjør det. Bygget en kompostbinge ifjor som ikke er malt så ser hvordan det går der. Ett år senere ser den faktisk ikke så gal ut, det er ikke mye mugg. Den er først og fremst litt solfalmet så virker som solen beskytter treverket. Kanskje dette med maling ikke er så viktig som alle skal ha det til.

Her er flere søvntips. Også for de viderekommende av oss.

Andre ting å tenke på når man sover utendørs:

  • Det blir tidligere lyst.
  • Insekter. Mygg. Gir ekstra motivasjon til å holde gresset kort fordi når gresset gror så kommer det mer insekter.

Oppdatering 28. august 2021. Nå har jeg sovet i soveskuret endel netter.

  • Søvnen. Jeg sover ofte veldig godt. Bedre enn innendørs. Så dette er et meget spennede prosjekt.
  • Leggetid og våknetid. Jeg legger meg ofte klokken 23 og våkner naturlig rundt klokken 5, pluss minus. Så ligger jeg en halv times tid og så står jeg opp. Jeg burde legge meg litt tidligere men har ikke fått til dette enda.
  • Insekter. Er et lite problem. Etter jeg har våknet er det ofte små mygg som er plagsomme og gjør at jeg ikke får slappet ordentlig av. Og så står jeg opp istedenfor. Men de er ikke en showstopper.
  • Svettelukt. Jeg tror myggen tiltrekkes av kroppslukt. Det lønner seg derfor å være ren og nybadet når man legger seg. Hvis man er litt svett og uvasket når man legger seg blir det mer mygg om morgenen. Av samme grunn tror jeg det lønner seg å ha ren sovepose, dyne, sengetøy, madrass.
  • Gress. Det er mer mygg dersom det er vegetasjon. Mitt soveskur står for tiden på gressplenen utenfor huset. Så det lønner seg å klippe gresset. Hvis man slurver på det og lar gresset gro så blir det mer insekter og mygg. Så soveskuret er en god motivasjon til å holde plenen nyklippet.
  • Buksere sengen. Det er viktig at soveskuret er “høyere enn bredden på sengen”. Man har ofte behov for å ta sengen ut og inn av soveskuret. Da vil man buksere sengen på høykant. Så det er viktig at soveskuret har en høy nok åpning til dette. Ellers blir det tungvint å få sengen ut og inn. Jeg tenkte ikke på dette da jeg designet mitt skur. Heldigvis så ble dette riktig allikevel. En ting som er superfint er å ta sengen ut av skuret om dagen når det er solskinn og så ta seg en halvtime på den som solseng. Så utrolig digg og livgivende og masse bra d-vitaminer og annet.
  • Regndråper og vind. Oppdatering 2. oktober 2021. Nå regner og blåser det om nettene. Et problem er at vinden blåser regndråpene inn i soveskuret og jeg får det i ansiktet. Og det forstyrrer søvnen min. Jeg vekkes av det, eller delvis vekkes. Jeg tror det er spesielt fra kortveggen ved hodet det kommer. Kanskje man kan fikse det ved å ha et større soveskur. Eller en form for vegger. Eller ha en soveterrasse tilknyttet huset istedenfor.
  • Snø og vind. Oppdatering 12. november 2021. Nå er det kommet snø. Hvis det snør om natten skal det ikke mye vind til før man får snøfnuggene i ansiktet. Det er litt annerledes enn regn. Istedenfor at det føles som vann så kiler det mer. Det kan forstyrre søvnen. Man kan beskytte seg ved å legge en tskjorte halveis over ansiktet. Eller legge seg så langt ned i soveposen at bare nesen stikker opp. Første natten det snødde og blåste ble søvnen forstyrret av det. Neste natt det skjedde sov jeg godt.

Oppdatering 1. september 2021. Lyden av regn er positivt for søvnen. Når det regner trommer det godt på bølgeblikk taket. Denne lyden forstyrrer hverken innsoving eller søvnkvalitet. Tvert imot har jeg mine beste netter når det regner. Jeg tror det er på grunn av lyden. Jeg merker det nesten hver gang det regner. Som nevnt ovenfor – hvis det blåser og jeg får regn i ansiktet blir jeg vekket og da ender natten ikke så bra. Det skjedde også inatt og det ødela siste del av natten. Regn er altså en balansegang. Virker som noen typer naturlige lyder og noen typer naturlig lys virker bra for søvn. Eksempelvis lyset og lyden fra en vedovn.

Oppdatering 2. september 2021. Inatt hadde jeg besøk av en mus. Så den ikke men merket den og kan ikke forstå annet enn at det var en mus. Den var nesten inni soveposen da jeg våknet. Jeg bare feide den ut. Jeg ble vekket av den så den ødela noe av søvnen min. Så dette er en ting man vil unngå. En venn på fb nevnte også dette som et problem da han sov ute. Her ute hvor jeg bor er det mye mus men første gang jeg opplever besøk i soveskuret.

Oppdatering 15. november 2021. Jeg sover fortsatt utendørs i soveskuret. Jeg har en rød Mammut sovepose. Kjøpt på Speidersport for 4 år siden. Den er beregnet for -14 grader Celsius. Denne designtemperaturen er beskrevet som en overgangstemperatur (Transition) mellom Comfort og Risk. Problemet er at den er satt altfor optimistisk. Dvs altfor lavt. Det er foreløpig såvidt frostnetter. De kaldeste nettene er foreløpig ned mot -5 grader. Da har jeg ullstilongs, ullsokker, to ullundertrøyer og en god lue. Og holder meg akkurat varm. Konklusjonen blir at skal man holde varmen i -14 grader i denne posen må man kle seg i veldig mye ull. Og jeg er usikker på om det i det hele tatt går.

Jeg er vanligvis varm når jeg legger meg og når jeg sovner. Men kan ofte våkne ganske kald, ganske tidlig. Jeg har hatt litt dårlig døgnrytme de siste par månedene. Lagt meg for sent, rundt halv tolv. Og ofte stått opp for sent, rundt klokken 7. Jeg tror noe av årsaken til at jeg legger meg sent er nevnte kuldeproblem. Det skaper en fysisk-psykisk effekt. Det blir viktigere å sovne med en gang man legger seg ellers risikerer man å bli liggende å fryse. For å sikre rask innsoving legger man seg litt senere enn vanlig. Kuldefaktoren endrer risikobildet. Litt som kronisk sykdom endrer risikobildet for ens økonomiske disposisjoner og man handler annerledes. Mer om dette en annen gang.

Jeg driver med endel kaldsvannsbading for tiden. Jeg lurer på om dette gjør mer mer hypothyroid. Og altså utendørssovingen gjør at jeg sover dårligere. Begge deler trekker energien ned. Beste hadde vært om jeg klarte å snu denne trenden og fortsatt med begge delene.

Oppdatering 16. februar 2022. Inatt var det mildt. Det var over 0 grader og mye snø og is smeltet. Det kommer kondens på undersiden av bølgeblikk platene. Stort sett drypper det ikke på meg. Men jeg hører at det drypper andre steder. Det drypper spesielt der de 3 tverosverbjelkene går, som bølgeblikken ligger på. Det kommer dråper på undersiden som faller ned ved disse bjelkene. Det er ikke lurt å ligge med ansiktet rett under en av disse. Dette bør man tenke på når man designer soveskuret. Å ligge rett under noe som drypper vil helt klart forstyrre søvnen.

Mammut rød sovepose

Oppdatering 12. desember 2021.

Soveposer er merket med nedre temperaturgrensen. Ofte er denne grensen satt for lavt. Mammut soveposen er merket med minus 14 grader Celsius. Jeg vet ved test at den ikke holder så langt ned. Langifra. Hos meg var det rundt den temperaturen. Da brukte jeg ullundertøy (langermet trøye, ullbukse og sokker) samt en diger dyne med saueull inni fra Ullkorga. Og det var kaldt.

soveskur-pic08-mammut-sovepose-20210816_082638
soveskur-pic08-mammut-sovepose-20210816_082638
soveskur-pic09-mammut-sovepose-20211014_133647
soveskur-pic09-mammut-sovepose-20211014_133647
soveskur-pic10-mammut-sovepose-20211014_133754
soveskur-pic10-mammut-sovepose-20211014_133754

Nikken madrass

Oppdatering 12. desember 2021.

Nikken er en madrass med magneter. Ment å bedre søvnen. Jeg kjøpte 2 stk på finn dot no i sommer. Brukte de i et par måneders tid. Jeg merket ikke noe forskjell på søvnen. Ble hverken bedre eller verre. Jeg hørte med eielivetselv dot no. De selger Nikken produkter. De sa Nikken beskyttet mot wifi stråling og annen menneskeskapt stråling og magnetfelt. Her jeg bor er det ikke noe slikt. Fordi jeg har ikke det fordi jeg vet det er usunt. Så kanskje det var derfor jeg ikke merket noen forskjell. Det var ikke noe å beskytte mot. Kanskje jeg hadde merket forskjell dersom jeg brukte Nikken i en leilighet i byen der det er mye stråling. Eietlivetselv var veldig hjelpsomme og svarte bra på alt jeg hadde av spørsmål.

soveskur-pic11-nikken-madrass-20211005_122916
soveskur-pic11-nikken-madrass-20211005_122916. Magnetene skal vende opp. Altså slik at det bare er trekket mellom en selv og magnetene.
soveskur-pic12-nikken-madrass-20211003_122438
soveskur-pic12-nikken-madrass-20211003_122438 Nikken madrassen har magneter på en side.
soveskur-pic13-nikken-madrass-20211003_122624
soveskur-pic13-nikken-madrass-20211003_122624 Nikken madrassen magnet. Man skal ligge med hodet i samme retning som figurene på magnetene. Ifølge Nikken er det da riktig retning på magnetfeltet. Man kan eventuelt snu madrassen og se om man liker det bedre den veien. Det kan være forskjellig fra person til person. Uavhengig av Nikken liker jeg best å sove med hodet mot nord. Noen liker det best mot sør. Jeg vet ikke hvilken vei Nikken magnetfeltet går for figurene på magnetene. Magnetene skal vende opp. Altså slik at det bare er trekket mellom en selv og magnetene.

Forsvaret sovepose og Ullkorga ulldyne

Oppdatering 12. desember 2021. Når dette skrives er det slik jeg sover. Da det begynte å bli kaldt om nettene med bare Mammut soveposen kledde jeg meg i ullundertøy. En tynn langermet trøye, lang stillongs og sokker. Så ble det også kaldt og jeg la til Ullkorga ulldynen. Så ble det også kaldt og jeg byttet fra Mammut soveposen til Forsvaret soveposen. Forsvaret soveposen er litt varmere enn mammut. Når det er minus 10 grader Celsius er det kjølig med Mammuten men det går fint med Forsvaret soveposen og ulldynen. Ned mot minus 20 tror jeg det også blir kaldt også med Forsvaret soveposen. For noen få dager siden bestilte jeg Fjellreven Polar -30 soveposen. Den har også sunne materialer. Mammuten har sunne materialer. Det sjekket jeg da jeg kjøpte den for 4 år siden. Forsvaret sin er jeg litt usikker på. Når Fjellreven soveposen kommer er den forhåpentligvis både varmere enn Forsvaret og med sunnere materialer.

soveskur-pic14-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082543
soveskur-pic14-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082543
soveskur-pic15-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_110933
soveskur-pic15-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_110933
soveskur-pic16-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082649
soveskur-pic16-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082649
soveskur-pic17-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111002
soveskur-pic17-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111002
soveskur-pic18-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111009
soveskur-pic18-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111009
soveskur-pic20-ullkorga-vinterdyne-20131209
soveskur-pic20-ullkorga-vinterdyne-20131209
soveskur-pic19-forsvaret-sovepose-20211201
soveskur-pic19-forsvaret-sovepose-20211201

Insekter

Oppdatering 13. september 2022. Da det ble juni 2022 kom insektene. Det ble mer og mer mygg og knott for hver natt. Helt umulig å sove i. Jeg ble vekket både av

  • lyden av dem
  • at de landet på huden min
  • og at de stakk meg

Det hele kostet meg rundt 1 måned med dårlige netter.

Jeg forsøkte først å løse problemet med en insektnetting fra Clas Ohlson. Den kostet 200 kr. Den var som en baldakin. Jeg monterte den på undersiden av taket i soveskuret. Den dekket hele sengen. Nettingen stoppet mygg men hullene i nettingen var så store at knott kom igjennom. Jeg lå i sengen og så selv hvordan de smøg seg inn. Også edderkopper klarte på merkelig vis å komme inn de små hullene. En annen ting med edderkopper som var rart var hvordan de satte opp tråder over lange distanser. De må slynge ut tråden på ett vis slik som Spiderman. Vet ikke hvordan de gjør det.

Neste forsøk, 7. juli 2022, var en insektnetting beregnet for hengekøye. Den heter Convertible BugNet 3 og kostet 799 kroner på Intersport. Her var nettingen så tett at heller ikke knott kom inn. Samtidig var det god nok lufting. Nettingen er som en pose og så legger man soveposen inni.

Det første jeg merket var at nettingen kom i ansiktet på meg og vekket meg. Jeg monterte noen kroker på innsiden av soveskuret og bandt hyssing i nettingposen for å spenne den opp. Slik at den ikke blåste i ansiktet på meg. Nå fungerte det endelig. Jeg har brukt denne nettingposen helt til nå, 13. september 2022. Den løste insektproblemet. Det er fortsatt litt insekter men på langt nær så mye som i sommer.

Nettingen løste også problemet med å bli vekket av insektlyd. De surret til tider rundt nettingen. Men kom ikke helt opp i ørene på meg. Og det vekket meg ikke.

Oppdatering 5. august 2023. DN idag. Bengt-Are Barstad (52) har sovet utendørs over 1000 netter. Han ligger i fosterstilling under en tarp, en slags presenning, soveposen følger kroppen som et nymfeskall. Ansiktet er dynket i myggolje og lukter av sitrus og barndommens lystige sensommerkvelder. Han ligger i midten. Rundt sover alaskahuskyene Tapper, Kaos, Kvikk og Kvass. Stillheten her oppe i Dividalen i Troms er påtagelig – en fjern foss bruser lett i bevisstheten. En rypestegg kakler seg inn i den. En gjøk banker på.

soveskur-pic21-soveskur-insektnetting-20220809_053103
soveskur-pic21-soveskur-insektnetting-20220809_053103
soveskur-pic22-soveskur-insektnetting-20220809_053116
soveskur-pic22-soveskur-insektnetting-20220809_053116
soveskur-pic23-soveskur-insektnetting-20220809_053154
soveskur-pic23-soveskur-insektnetting-20220809_053154
soveskur-pic24-soveskur-insektnetting-20220809_053210
soveskur-pic24-soveskur-insektnetting-20220809_053210
soveskur-pic25-soveskur-insektnetting-20220809_053318
soveskur-pic25-soveskur-insektnetting-20220809_053318
soveskur-pic26-soveskur-insektnetting-20220809_053412
soveskur-pic26-soveskur-insektnetting-20220809_053412

Lys fra huset

Lys fra huset må slås av. Ellers påvirker det søvnen.

soveskur-pic27-lys-fra-huset-20221001_065113
Lys fra huset må slås av.
soveskur-pic28-lys-fra-huset-20221001_065712

Munntape

Det er sunnere å puste med nesen enn munnen. Munnen er en nødløsning og munnpust omgår mange mekanismer i kroppen blant annet immunsystemet. På samme måte er det ikke gunstig å munnpuste om natten. Man bør sove med lukket munn. Jeg puster med nesen men sover allikevel ofte med åpen munn. Av en eller annen grunn. Jeg har forsøkt munntape. Dette har ikke fungert så godt. Har hatt problemer med å få den til å sitte ordentlig. Og så liker jeg best å sove uten så mye ekstra ting på meg. Eksempelvis tror jeg ikke en CPAP hadde vært noe for meg dersom jeg hadde hatt et stort snorkeproblem. Å våkne med tørr munn er ikke gunstig. Saliva (spytt) beskytter tennene mot karies og andre ting så man er da mer utsatt for hull i tennene.

soveskur-pic29-munntape-20221105_043241
Munntape for å sove med lukket munn. Vanskelig å få tapen til å sitte.

James Nestor snakker om munnpust. Sjekk youtube og hjemmesiden hans. Norge har Pimp Lotion rapper. Scott Saunders og hans Healthy Mouth Media snakker mye om dette og relaterte tingene. De arrangerer en gratis summit hvert år med superbra foredrag. Jeg kjøpte munntapen på Patrick McKeown sin Buteyko klinikk. Oppkalt etter russeren Buteyko. Buteyko klinikken i Moskva, fra opprinnelsen Konstantin Buteyko.

Oppdatering 5. august 2023. Det siste halve året har forsøkt å nesepuste på løpetur og også når jeg svømmer. Det var litt ubehagelig i begynnelsen men nå går det ganske naturlig å bare puste med nesen på løpetur. Jeg tror denne pustetreningen har hjulpet også for nesepusting om natten fordi de siste månedene har jeg stort sett våknet opp med lukket munn og har altså ikke munnpustet men nesepustet under søvnen.

Kalde netter -15 liggeunderlag og ulldyne

Når det blir kaldere enn minus 15 grader Celsius oppstår det et fenomen der madrassen i mitt soveskur ikke er nok beskyttelse mot kulde. Plutselig blir man kald underifra. Det er ikke behagelig og det forstyrrer søvnen. Et liggeunderlag oppå madrassen løser problemet.

soveskur-pic38-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104840
soveskur-pic38-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104840
soveskur-pic39-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104934
soveskur-pic39-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104934

Når det er kaldt må man typisk også ha en ekstra dyne. I mitt oppsett har jeg ullundertøy, en varm Fjellraven Polar -30 sovepose, en vanlig dyne og en stor Ullkorga ulldyne. Når det er -20 behøver man alt dette for å holde varmen.

Snøføyk og regnføyk

I sommer var insekter et problem. Nå om høsten og vinteren er regnføyk og snøføyk et problem. Når det regner og snør samtidig med at det blåser kommer nedbøren inn på meg i ansiktet. Da får jeg ikke sove. Eller blir vekket dersom det begynner å blåse om natten. Jeg har så langt løst det med å ha en tskjorte tilgjengelig som jeg legger over ansiktet. En bedre løsning er sannsynligvis å ha noen avtagbare vegger man kan sette opp.

soveskur-pic30-snofoyk-20221122_133058
Vind pluss regn eller snø er et problem. Fordi da blåser nedbøren inn på meg. Får jeg vanndråper eller snøføyk i ansiktet får jeg ikke sove. Begynner det å føyke iløpet av natten vekkes jeg av små snøkorn i ansiktet. Og det skal veldig lite til. Dersom det føyker når jeg legger meg har jeg løst dette ved å sove med en tskjorte over ansiktet. Slik at føyk kommer på den og ikke på ansiktshuden.

Jeg ønsker å ikke få snø/regn i ansiktet når det både snør/regner og blåser samtidig. Første forsøk var å henge opp håndklær og laken. Dette fungerte ikke bra fordi snøen kom gjerne gjennom åpningene. Metoden var også arbedskrevende.

soveskur-pic40-snofoyk-forste-forsok-20221229_092840-small840
soveskur-pic40-snofoyk-forste-forsok-20221229_092840-small840

Andre forsøk gikk ut på å sove med hodet inni en pappeske for på den måten unngå snø/regnføyk. Jeg kuttet til en flytteeske. Som jeg så sov med hodet inni. Dette fungerte faktisk. Det beskyttet mot snøføyk og regnføyk. Samtidig som det ikke var åpenbare bakdeler. Største bakdel var at pappesken luktet bittelitt papp. Men ikke nok til at det forstyrret søvnen. Ihvertfall ikke mye.

soveskur-pic41-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101107
soveskur-pic41-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101107
soveskur-pic42-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101140
soveskur-pic42-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101140
soveskur-pic43-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101219
soveskur-pic43-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101219

Jording

I hundretusen år, eller mer, har vi mennesker vandret barføtt på jorden. Det betyr at vi har vært i kontakt med jordens elektriske egenskaper. Da vi tok på sko forsvant denne kontakten. Mange mener at det er sunt å opprettholde den elektriske kontakten med jorda. Man kan gjøre dette på flere måter. Blant annet å jorde seg når man sover.

I dagens moderne livsstil har vi et utall av strålekilder. Mobilmaster. Mobiltelefon. Wifi ruter, trådløse datamaskiner etc etc. Jording fungerer bare dersom man har null ekstern stråling. I vanlige hus vil dette altså ikke fungere. Årsaken er at jordingspunktet (altså en selv) blir punktet med lavest elektrisk potensial. Elektriske felt vil derfor søke mot dette punktet. Man får all strømmen gjennom seg. Så man gjør fort vondt verre.

soveskur-pic31-jording-ledning-20221122_133127
Jeg har forsøkt å jorde meg når jeg sover. Her jeg bor er det ingen mobilmaster eller annen wifi stråling og da kan jording fungere.
soveskur-pic32-jording-ledning-og-jording-20221122_133134
Inni soveposen er det et lite strømledende sitteunderlag. Dette er koplet til jord med en ledning og et jordspyd.
soveskur-pic33-jording-jordingsspyd-20221122_133157
Jordspydet.
soveskur-pic34-jording-stromledende-underlag-20221122_133441
Sitteunderlaget koplet til ledningen. Ledningen er litt for lang.
soveskur-pic35-jording-stromledende-underlag-20221122_133455
Sitteunderlaget koplet til ledningen. Jeg sover vanligvis naken og legger da sitteunderlaget under lårene. Da er jeg sannsynligvis koplet til jord.
soveskur-pic36-jording-underlaget-inni-soveposen-20221122_133313
Sitteunderlaget inni soveposen.
soveskur-pic37-jording-jordingsprinsippet-20221122_133225
Jordingsprinsippet er det samme for det elektriske anlegget på et hus.

Det er etterhvert mange som har oppdaget fordelene med jording. Det finnes endel butikker der man kan kjøpe utstyret som behøves.

Muselyder fra huset

Oppdatering 5. august 2023. Huset mitt på småbruket har et museproblem. Ett eller annet sted i konstruksjonen klarer mus å komme seg inn i vegger og tak. Jeg har gjort noen helhjertede forsøk på å finne ut hvor de kommer seg inn men enda ikke lykkes. Resultatet er krafse og gnage lyder fra mus i veggene. Dette er ødeleggende for min søvn. Jeg våkner av det. Og føler meg ikke opplagt neste dag. Det finnes dingser som lager ultralyd. Dette er lyd på frekvenser mennesker ikke hører, men som mus (og sikkert noen andre dyr også) fanger opp. Musene liker ikke bråktete ultralyd og rømmer huset etter noen uker når man setter inn noen slike dingers i huset der de oppholder seg. Hos meg fungerte dette. Og museproblemet er betydelig mindre.

For en uke siden slo jeg av ultralyd dingsene. Det tok noen dager og så var det mus i veggene igjen. Jeg kunne tilogmed høre dem utendørs fra soveskuret. Jeg ble vekket av det når jeg sov utendørs! Så nå har jeg slått på ultralyd dingesene igjen og håper musene igjen forsvinner.

Grunnen til at jeg slo dem av var fordi jeg tror pulset belastning ofte er bra. Slik at musene ikke blir vant til lyden. Det jeg gjorde feil var at jeg lot ultralyden være slått av for lenge. Rundt en ukes tid. Musene fikk tid til å finne frem og hente forsterkninger. Jeg burde hatt den av i ett døgn og så på igjen.

Vekkerklokke i kaldt vær -21 C

Oppdatering 25. des-2023. Dager jeg har avtale tidlig om morgenen bruker jeg vekkerklokke. Jeg legger den på en bjelke rett under bølgeblikktaket. I mildt vær fungerer dette fint. I kaldt vær oppstår problemer

  1. Vil den batteridrevene vekkerklokken i det hele tatt fungere?
  2. Vil jeg høre den og våkne når jeg har en varm lue godt nedover ørene?
  3. Og vil jeg høre den når jeg i meget kaldt vær gjerne ender med å ligge også med hodet inni soveposen?

Igår morges skulle jeg treffe en venninne i Oslo klokken 0800 på morgenen og kjøre henne til Gardermoen. Denne natten var det veldig kaldt, under 20 minus. Det var så kaldt at det var smertefult å puste uten å dekke til nese og ansikt. Så jeg endte med å ligge også med hodet inni soveposen. Sovner man slik, også med en varm lue trukket nedover ørene, er det stor sjanse for at man ikke hører vekkerklokken. Jeg “løste” dette denne natten ved å ikke krype ned i soveposen. Jeg endte med å fryse endel natten igjennom og få veldig dårlig søvn.

Måten å løse dette på er muliges:

  1. Man må ha minst 2 vekkerklokker. Så man er sikker på at ihvertfall en fungerer.
  2. Er det så kaldt at man må ligge med hodet inni soveposen er en mulighet å også legge en vekkerklokke inni soveposen.

Også i andre situasjoner er det bra å ha to vekkerklokker. Må man bruke pappeske trikset i snøføyk eller regnføyk skjermer denne for vekkerklokkelyden. I føyk er det også en sjanse for at man ender med å sove med hodet inni soveposen.

Da jeg dro hjemmefra denne dagen klokken 06:30 målte jeg -21 grader Celsius.

Hundepose og biologisk nedbrytbar plast

Å kaste hundeposer i naturen gjør vondt verre. Plast tar tiår på å brytes ned. Bioplast tar også årevis på å nedbrytes.

Noen hunder skjønner ikke at det er dumt å drite i en plastpose og kaste posen i naturen. Fordi vanlig plast tar tiår på å nedbrytes. Når det først skjer blir det ofte til mikroplast og går inn i næringskjeden. Ingen vet hva som skjer når vi får i oss mikroplast. Dyr tror plast er mat, spiser det og skades og kanskje dør smertefullt. Plast lekker til vann og forurenser dette med hormonfortyrrende stoffer, noe som går utover både dyr og mennesker. Plast er visuelt ikke pent i naturen og ødelegger naturopplevelsen.

Vi skal se at heller ikke bioplast kan kastes i naturen.

Mitt intervju med Rolf Rennesvik, Daglig leder i BioBag Norge AS.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-01-20210420_103949
20210420_103949

Plast i 50 år gammel søppelfylling

Bak småbruket her jeg bor hadde tidligere eiere en liten privat søppelfylling. Der kastet de glass, metall, plast, papir, etc. Og litt asbest takplater også gitt. Det var slik man gjorde før det ble kommunal søppelhenting. Jeg ryddet opp fyllingen for et par år siden. Det var ViMenn fra femtitallet man såvidt kunne lese. Glass var 100% inntakt. Metallbeholdere av jern og stål var nesten rustet bort (hermetiske fiskeboller). Aluminium var helt intakt (makrell i tomat). Beholdere av plast var litt falmet men stort sett intakt (boller, emballasje). Etter rundt 50 år.

For meg blir konklusjonen at aluminium og plast må forbys. Havner de i naturen, noe de gjerne tilslutt gjør, forsvinner de ikke. Beholdere av jern kan tillates – havner de i naturen forsvinner de av seg selv iløpet av rimelig tid. Glass må resirkuleres og det må kunne pantes.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-02-20210420_103949

Polyester

Vanlig plast er et oljeprodukt og polymerforbindelser. Det finnes mange forskjellige typer plast. Det unike med plast er at det er billig og kan formes på alle mulige måter, eksempelvis til emballasje og plastbestikk.

Av noen oljepolymerer kan man lage lange plasttråder. På samme måte som ull og bomull kan spinnes til tråder. Fra denne plasttråden kan man lage tekstiler. Slik man kan strikke og veve ulltråd og bomullstråd til tekstiler. To kjente plasttekstiler er nylon og polyester. De varierer i polymersammensetning og kjemisk behandling. De har liknende egenskaper. Nylon er sterkere, polyester er mykere.

Vi har også polyamid, som ikke er betegnelsen på et tekstil, men på en kjemisk polymerforbindelse som også ofte brukes til tekstiler.

Jeg undersøkte endel rundt disse tingene iforbindelse med et soveposekjøp for et par år siden. Polyester brukes ofte i tekstiler. Kanskje er de ikke sunne å ha mot huden. Kanskje avgasser de også. Soveposer har ofte et fluorbelegg for å gjøre de vanntette. Helst vil jeg ha en sovepose i naturlige materialer.

Bioplast og Mater-Bi

Hva så med bioplast? Navnet indikerer et materiale

  • med mange av plastens gode egenskaper, som formbarhet
  • raskere nedbrytbart i naturen enn vanlig plast
  • ikke giftig som vanlig plast
  • ikke laget av olje men mer “naturlige” materialer

Materialet Mater-Bi kalles bioplast. Firmaet BioBag Norge AS bruker Mater-Bi til å lage sine bioplast produkter. Det viktigste produktet er avfallsposer. Dette produktet kalles også BioBag. Fra Rolf hos BioBag Norge: “En BioBag er laget av råstoffet Mater-Bi. Dette er en familie av råstoffsammensetninger som gjør at vi kan tilpasse produktene i henhold til bruksområde. Mater-Bi består av fornybare råvarer som maisstivelse eller vegetabilsk olje samt biologisk nedbrytbart polyester.”

Se kort om vanlig polyester ovenfor.

I Mater-Bi materialet har man en spesiell type polyester der det er mer mellomrom i polymerkjeden. Polymeret er i tillegg blandet med andre materialer – maisstivelse og vegetabilsk olje. Tilsammen gjør dette at bakterier og andre mikroorganismer spiser det og bryter det ned.

En fordel med dette er at materialet etterhvert forsvinner dersom det havner i naturen. Det tar kortere tid enn med vanlig plast. Men vi vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar. Det er avhengig av temperatur og kanskje også bakterieflora.

Materialet er ikke like anvendelig som vanlig plast. Fordi det raskere brytes ned er det best egnet for produkter med kort levetid. Eksempelvis poser for fuktig og vått avfall. Før laget BioBag AS også plastbestikk.

BioBag har i utgangspunktet to typer plastposer: den ene er laget i tynn plast, den andre i tykk plast. Man har to sertifiseringer: Industrial Compostable (70 grader Celsius) og Home Compostable (lavere enn 70 grader Celsius). I tillegg har man begrepet Biologisk Nedbrytbar (omgivelsestemperatur).

  • Pose i tynn plast. Sertifisert som Industrial Compostable og Home Compostable.
  • Pose i tykk plast. Sertifisert som Industrial Compostable.

I en Industrial Compost er det krav til temperatur på minst 70 grader Celsius. En sertifisert pose forsvinner innen en måneds tid.

I en Home Compost er det ikke gitt en bestemt temperaturgrense. I en hjemmekompost vil man ikke klare å holde 70 grader Celsius. Kanskje noen klarer 50 grader? Jeg har hjemmekompost selv og temperaturen der er neppe høyere enn omgivelsene. BioBag kaller denne type kompostering for Biologisk Nedbrytning. Dette er altså “worst case”. Og det blir verre jo lengre nord i landet vi befinner oss. BioBag AS gir ikke noe eksakt svar på hvor fort Home sertifisert plast forsvinner. Anslagsvis tar det et par år under forhold som tilsvarer Biologisk Nedbrytning. Er temperaturen høyere tar det kortere tid. Når man kaster en BioBag hundepose i naturen snakker vi også om Biologisk Nedbrytning.

Det hadde vært fint om BioBag AS kunne gi et lettere forståelig svar på hva Home sertifiserte poser vil tilfredsstille av komposterbarhet. Med temperaturgrenser og tidsangivelser.

Utgangspunktet for denne bloggposten var jeg ønsket å ha komposterbart avfall i komposterbare plastposer så jeg bare kunne slenge de i komposten. Problemet med å ha BioBag poser i komposten er at du ikke helt vet om det blir til jord før om flere år. Og blir det ikke til jord er hele komposten ødelagt. Jeg ønsker å gjøre en test i liten skala. Eksempelvis fylle tre “tynnplast” BioBagger med blader eller annet komposterbart materiale. Grave de ned. Og så grave de opp, en etter ett år, en etter to år, og den siste etter 3 år. Og se i hvilken grad de har blitt til jord. Og få en pekepinn på hvor lang tid det tar. BioBag Norge burde gjøre dette enkle eksperimentet.

Søstrene Susanne og Anette Bastviken har skrevet boken Jordnært om de mange alvorlige miljøkonsekvensene av plast. De har bloggen radicalbroccoli.

Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast. Alle produkter av okso-nedbrytbar plast blir forbudt.

Jeg bygget egen kompostbinge ifjor. Kompost kan være kald eller varm. Her er en som har varme i komposten. Da går nedbrytningen raskere.

Bildene ovenfor tatt etter et par måneder med carnivore plus tang diett.

Oppdatering 15. august 2021. A biotech company Ecovative Design is making vegan bacon, leather, and a Styrofoam-like packaging out of lab-grown mushrooms. Styrofoam takes up one-third of all landfill space and never goes away.

BioBag merking av rull, bakside
BioBag merking av rull, bakside

Oppdatering 2. januar 2022. NRK. Frankrike forbyr innpakking av frukt og grønt i plast. Det er en del av nye klima- og miljølover som innføres i 2022.

BioBag merking av rull
BioBag merking av rull
BioBag, selve posen
BioBag, selve posen

Facebook sensurerer negativ vaksineinfo

Negativ informasjon rundt vaksiner sensureres på facebook. Når man ser igjennom fingrene med sensur er det gått langt i gal retning.

Jeg postet om internettserien vaccinesrevealed-covidedition, med Patrick Gentempo. En intervjuserie over rundt 10 dager om vaksiner og covid19 vaksinene spesielt. Fokuset er på uheldige sider av vaksiner. Det er basert i vitenskap og sunn fornuft og bare unntaksvis på mer luftige konspirasjonsteorier. Link hit var det ikke lov å publisere på facebook. Slik informasjon er åpenbart for farlig fot at folk skal få tilgang.

Opprinnelig post. Denne ble stoppet på grunn av linken.
Opprinnelig post. Denne ble stoppet på grunn av linken.
Melding fra facebook.
Melding fra facebook.
Nok en melding fra facebook.
Nok en melding fra facebook.

Sånn jeg ser det er sensur et nederlag for de som ønsker vaksiner. Deres budskap blir enda mindre troverdig når argumentene deres åpenbart ikke er nok og de må ty til sensur for å folk til å vaksinere seg.

Ytringsfrihet er grunnmuren for et fungerende demokrati. Når man ser igjennom fingrene med sensur åpner man for en meget farlig utvikling.

Vaccinesrevealed vet de blir stoppet på facebook og andre sosiale medier. Så de har en mulighet til å generere en spesiallink til et annet nettsted, som så videresender (redirect) til riktig sted. Denne spesiallinken ble først godtatt. Da jeg editerte posten ble den også forbudt. Da jeg delte opp spesiallinken i to gikk den endelig igjennom.

Også spesiallinken ble stoppet. Når den ble delt opp i to gikk den igjennom.
Også spesiallinken ble stoppet. Når den ble delt opp i to gikk den igjennom.
Min kommentar til posten.
Min kommentar til posten.

Oppdatering 2. august 2021.

f-b diskusjon om corona
f-b diskusjon om corona

Corona quiz: butikkansatt og psykolog

Hvem har størst risiko for å få corona på jobben – en ansatt i en klesbutikk eller en psykolog?

Anta to personer A og B. A jobber i klesbutikk. Han/hun har 6 kunder hver time og tilbringer altså 10 min med hver av de. B jobber som psykolog. Hun/han har 1 kunde per time og tilbringer altså 1 time med hver kunde. Anta alt annet likt. Hvem har størst sannsynlighet for å smittes med corona, A eller B?

Nærkontakter er definert som mindre enn 2m avstand i mer enn 15 min. Helsepersonell vet dette og bruker munnbind ved nærkontakt, eller holder minst 2 m avstand. Årsaken til dette er at om man smittes eller ikke er avhengig av hvor stor dose virus man får i seg. Eks: får man i seg 1 sars-cov-2 virus får man ikke covid19 fordi immunsystemet tar lett knekken på 1 virus. Får man i seg, la oss si, 10 000 virus er det ikke sikkert immunsystemet klarer å avvise de før de går inn i cellene, og man smittes.

Dosen man får fra en smittet person øker altså med liten avstand til en smittet person, og med lang tid. Så spørsmålet er – hvor stor dose virus er nødvendig for å få covid19? Dette er igjen avhengig av mottakers immunsystem.

Hvis vi antar både A og B har dårlig immunsystem er det sannsynlig at A, den klesbutikkansatte, har den farligste jobben. Fordi kanskje er 10 minutter eksponering nok til å få covid19 når man har dårlig immunsystem. Dermed er hver ny kunde en ny risiko for å få covid19 for A. B vil selvsagt også få covid19 dersom en kunde har det. Men B er eksponert for færre kunder. Da går risikoen ned.

Hvis vi antar at både A og B har sterkt immunsystem og ikke vil smittes iløpet av 10 minutters eksponering, men kanskje behøver 30 minutter på å smittes, vil ikke A kunne smittes på de korte kundekontaktene A har. Så nå er det B som har den farligste jobben. Og ikke minst: med sterkt immunsystem går risikoen selvsagt ned for både A og B.

Man gjør lurt i å redusere tiden i potensielle risikosituasjoner (ev bruke munnbind, hvis det fungerer). Og ikke minst bør man styrke eget naturlig immunsystem. Dette siste, og kanskje viktigste, er det lite oppmerksomhet rundt fra Stat (eksempelvis FHI) og presse. Det er ganske merkelig.

Hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen

Her vil jeg begrunne hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen. For meg er dette ikke basert på følelser, men en vurdering av bevisene – altså argumentene for og imot.

Dette skrives romjulen 2020. Nå er corona covid19 vaksinen Comirnaty fra Pfeizer og deres samarbeidspartner BioNTech godkjent for bruk i EU, og dermed i Norge. Svein Andersen (67) på Ellingsrudhjemmet fikk mandag 28/12-2020 den første vaksinedosen i Norge, ifølge VG. Hendelsen ble sammenliknet både med frigjøringen i 1945 og Armstrongs månelanding. Vaksinen må transporteres nedfryst og benyttes innen få døgn etter opptining. De som vaksineres skal ha 2 doser, som gis med noen ukers mellomrom. De første som får vaksine i Norge er eldre på sykehjem og ansatte i helsesektoren.

Det er mange spørsmål rundt den nye vaksinen. Hva inneholder den? Hvor lenge varer immuniteten? Må man vaksineres på nytt dersom viruset muterer? Den kommer i 5-dose glass, hva brukes som konserveringsmiddel? Hvordan er prosessen for godkjennelsen og hva er kriteriene? Hvordan er den juridiske prosessen dersom man får vaksineskade? Hvorfor må man ta to doser? Hvorfor må den fryses ned og hvorfor kan den ikke oppbevares i romtemperatur?

Som de fleste andre vil jeg vente og se det hele an litt. Men tror allikevel nå jeg er ganske sikker på at denne vaksinen ikke er for meg. I denne vurderingen forsøker jeg å se på bevisene og ikke trekke konklusjoner basert på følelser. Norske aviser fyrer godt opp hjernens følelsessentre, med daglige sensasjonelle, unøyaktige overskrifter. Jeg forsøker å distansere meg fra slike drivere. Jeg prøver å se saken fra begge sider – både fordeler og ulemper. Og basere avgjørelser på bevisvurdering.

Her er mine 4 viktigste argumenter mot å ta vaksinen. Og de 4 viktigste for, med kommentarer.

  1. Sensur. Vaksineinformasjon sensureres. På google, amazon, facebook, i norsk presse. Informasjon rundt negative virkninger av vaksiner fjernes ofte eller det skrives ikke om.
  2. Risikabel vaksine. En hasteutviklet vaksine basert på ny teknologi. Åpenbart en vaksine med høy risiko. (Og versjon 1 rulles ut til – hele verden! Føre-var prinsippet er fullstendig glemt.)
  3. Langtidsbivirkninger. Man har mistanke om at vaksiner gir kroniske, diffuse skader som autoimmunitet (immunforsvaret angriper en selv) og redusert immunforsvar mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot (fører til generelt økt sykelighet).
  4. Juridisk immunitet. Vaksineindustrien har juridisk immunitet (Vaccine Act fra 1986 Ronald Reagan, og dommen Bruesewitz-Wyeth fra 2010) og store økonomiske interesser. Dette reduserer deres insentiv til å sørge for sikre vaksiner.

De 4 beste argumentene for å ta vaksinen:

  1. Unngå å smitte andre. –> Det beste argumentet. Man må unngå å smitte andre, spesielt de som har høy risiko for et problematisk forløp. Men dersom de gamle vaksineres så skal jo de bli immune og da må ikke alle andre også vaksinere seg for å hindre at de skal smittes. Oppdatering 5/1-2020: Det er mulig vaksinerte pesoner fortsatt kan smitte andre. Se referat fra chat med Folkehelseinstituttet nedenfor, og screenshot.
  2. Unngå smitte og sykdom selv. –> jeg er ikke så redd for sykdommen selv. Vil muligens heller gjennomgå sykdommen enn vaksinen. Ikke minst tror jeg immuniteten man får er bedre på den måten.
  3. Gjøre jobben sin i nasjonal dugnad så landet kan åpnes opp. –> Ikke hvis jobben gjør vondt verre – eksempelvis ved at man skader seg med en risikabel vaksine. Det er ikke gitt at vaksinen vil føre til at landet åpnes opp og alt er ok igjen. Det viktigste å unngå er mange mennesker i små innendørslokaler med dårlig ventilasjon – da øker risikoen for spredning eksponentielt. Jeg foretrekker å holde meg frisk ved sunn livsstil og bra immunforsvar og unngå høyrisiko situasjoner.
  4. Være en del av et fellesskap. –> Jeg foretrekker å tenke selv og ta egne beslutninger selv.

Og tilslutt ytterligere noen argumenter for å begrunne hvofor jeg ikke vil ta vaksinen:

  • Virusopphavet. Man kjenner ikke covid19 virusets opphav og det virker som dette ikke lenger er fokus (man kan lure på hvorfor). Generelt er kunnskap rundt årsak sentralt for å finne løsning. Ble det laget på en lab i Kina eller ikke? Det er enda ikke klarhet i dette.
  • Manglende immunsystemfokus. Det er veldig lite fokus på den beste løsningen – sette eget immunforsvar istand til å håndtere en infeksjon på naturlig vis. Gratis, og fører til og med til styrket immunforsvar etterpå. Det burde vært mer informasjon rundt hvorfor noen har et enkelt forløp mens andre har det tøft, og mekanismene bak. Det er sannsynlig at immunsystemet spiller en rolle i dette. Dette manglende fokuset gjør at jeg tenker at myndighetene ikke vet hva de driver med og at det er andre drivere tilstede enn ønsket om å forebygge og helbrede.
  • Svineinfluensaen og Pandemrix. Erfaringene fra Pandemrix, svineinfluensa vaksinen fra 2009. Flere hundre barn, muligens tusen, fikk narkolepsi. Virker ikke som Staten har lært noe av det som skjedde da. Eller vent – Jens Stoltenberg tok vaksinen på TV som en av de første, det skjer ikke nå.
  • Behandling blir dyrere, alkohol billigere. Jeg tar ikke helseråd fra politikere som øker prisen på alternativ behandling (blir mva pliktig) og reduserer prisene på alkohol, sukker og tobakk. Midt i en pandemi! At det går an. Alternativbehandling er ofte rettet mot styrking av eget naturlig immunforsvar.
  • Informasjon for og imot. Informasjonen fra Staten burde vært mer sann og balansert der man lærer om plusser og minuser rundt vaksiner, tiltakene osv. Ikke bare ubegrunnede ordre. Sånn at folk lærer og settes istand til å tenke selv og ikke bare ta ordre. Espen Nakstad er et unntak. Han nevner ofte detaljer (som det er mange av) rundt hvordan vaksiner fungerer. Hvem får alvorlige bivirkninger?
  • Liten økning i kunnskap hos Staten siden dette startet for nesten ett år siden. Beskjeden nå er omtrent identisk med for et halvt år siden. Bare at nå er det på med munnbind – uten at det egentlig er sikkert at dette fungerer. Sånn jeg ser det må man unngå store forsamlinger i små innendørs lokaler med dårlig ventilasjon. Risikoen øker eksponentielt. Det er ikke sikkert om de inngripende tiltakene, som antibac og munnbind, egentlig fungerer i særlig grad. Staten gjorde mye riktig til å begynne med da de lukket ned landet en måneds tid for å lære hvordan viruset fungerer. Men nå, når man skal ha lært, viser det seg at de egentlig ikke har lært så mye allikevel og fortsatt bare skal lukke ned. Viruset har mange nyanser og dette har man ikke fått med seg.
  • Vaksineprinsippet. Hele prinsippet bak vaksiner er dårlig. Vaksiner baserer seg på en immunrespons og fungerer derfor best for de med sterkt immunforsvar, og dårligst for de med dårlig immunforsvar. Så de fungerer for de som ikke behøver vaksine, og fungerer ikke for de som faktisk behøver det.
  • Jeg har hatt endel kontakt med norsk helsevesen de siste 10 årene og opplever hele systemet som ganske dysfunksjonelt. Derfor er jeg kritisk til rådene de gir.
  • Oppdatering 11. juli 2021. Man vet fortsatt ikke opphavet til viruset. For et halvt års tid siden var man ifølge norsk presse konspirasjonsteoretiker dersom man gikk med tanker om at det var menneskeskapt og hadde unsluppet en kinesisk lab i et uhell. Nå er denne teorien akspetert som den mest sannsynlige. Dette demonstrerer hvor politisert vitenskap og corona har blitt.
  • Det er mer og mer sikkert at Ivermectin fungerer propylaktisk (forebyggende), og kanskje også terapeutisk, for corona. Allikevel er dette legemiddelet stort sett forbudt og umulig å få tak i. Jeg bestilte Ivermectin (som veterinærmedisin mot parasitter) på internett før man forsto at det fungerte for corona og fikk det rett i postkassen. Jeg tok en 10 dobbel dose og hadde noen få bivirkninger. Men altså 10 dobbel dose! Så bestilte jeg det igjen for en måneds tid siden (juni 2021), det ble stoppet i tollen og destruert fordi det var et legemiddel. Ivermectin har blitt brukt i 40 år, finnes naturlig i naturen, og er ansett som helt trygt. Hvorfor er det ikke lovlig, og hvorfor blir forbudet ytterligere håndhevet nå? Det demonstrerer så tydelig at myndighetenes prioritet ikke er vår helse. Så da er det ikke aktuelt å følge deres anbefallinger.
  • Hydroxychloroquine er forbudt. Både Ivermectin og hydroxychloroquine er ikkepatenterte og vært brukt i titalls år uten skadevirkninger. De hadde vært en billig, enkel måte å gjøre noe med corona. Men de forbys. Av en eller annen grunn. Mens eksperimentelle vaksiner pushes av myndighetene. Det hele henger ikke på greip.

Under følger litt fra facebooken min – der en versjon av denne posten står.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-20201016_073827-trekrone

Covid19 rammer folk veldig ulikt. Barn og voksne er helt forskjellig – barn merker ikke engang at de har det og det er ikke klart om de er smittebærere i det hele tatt. De fleste voksne har et enkelt forløp, men noen har det tøft, og noen dør og noen får lungeskader. Hvorfor er det så store forskjeller? Det er snakk om preeksisterende sykdom og alder – så dette har sannsynligvis med forskjeller i immunsystemet til folk å gjøre. Immunsystemet til barn og voksne er forskjellig, eks thymus gland vokser hos barn, og i tenårene inaktiveres den. Hva er de eksakte mekanismene? Ingen i skolemedisinen er opptatt av dette. Virker som godt immunforsvar er nøkkel til å unngå smitte (fordi man ikke smittes så lett – det må større dose virus til), og til å ha et enkelt forløp dersom man smittes. Så vi må bruke tiden nå til å lære å leve rent og sunt og styrke naturlig immunitet. Dette har ikke staten skjønt overhodet, det nevnes ikke derfra. De insisterer på at alle skal reddes av en vaksine. De setter ned prisen på alkohol, sukker og tobakk. Og øker prisene på “alternativ” helsebehandling (som bl.a. jobber akkurat med immunsystemet). Midt i en pandemi. At det går an. Ja vi bør gjøre noe aktivt – begynne å leve sunnere – mer i pakt med naturen. Mindre vaksiner og mer økologisk mat, jord på hendene, frisk luft uten eksos osv.

Problemet med vaksiner er ikke bare akutte bivirkninger. Men at de sannsynligvis gir kronisk økt sykelighet mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot. Fordi man roter med immunforsvaret på måter man ikke kjenner til. Jmf lobotomi for under 100 år siden – man fant ut at det ikke var så lurt. Det var litt mer komplisert enn man trodde der oppe. Sånn er det med immunsystemet også.

Kommentar: enhver behandling har bieffekter, så også vaksiner. Spørsmålet er derfor egentlig om vinning går opp i spinningen. Om vinningen er større enn tapene.

Jeg er uenig i det første du skriver – at spørsmålet er om vinningen går opp i spinningen. Dette hører vi nå hele tiden fra myndighetene. De sier at ingen vaksiner er 100% sikre men at i dette tilfellet er “nytten større enn risikoen”. Og da anbefaller de at folk vaksinerer seg. Her sammenlikner man “nytten”, dvs fravær fra lidelse pga vaksinering, med lidelse påført fra vaksine bivirkninger. Og sier at siden nytten er større enn lidelsene så går det hele i pluss. Og da anbefaller man. Jeg synes ikke man kan sammenlikne lidelse fra en naturlig sykdom med lidelse påført fra en statlig anbefalt vaksine. Den naturlige lidelsen må være veldig mye større enn den statlig påførte før staten kan gjøre en slik anbefalling.

En konsekvens av denne tankegangen er at staten bør anbefalle alle å donere bort organer de har dobbelt opp av. Den dagen vaksinering ikke lenger er frivillig bør det heller ikke være frivillig å donere bort organer. Det er noe staten kan kreve at folk gjør. For å redde liv.

I straffesaker idag skal det betydelig sannsynlighetsovervekt til for at noen dømmes. “Bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig dømmes”. Når staten påfører lidelse/straff må risikoen for skade (uskyldig dømt) være veldig lav sammenliknet med nytten (forbryter straffes).

Oppdatering 2/1-2021. Facebook chat med Folkehelseinstituettet. Er det en mulighet for av vaksinen fungerer slik at vaksinerte personer smittes med viruset, men utvikler ikke sykdom selv (så man føler seg ikke dårlig), men man kan allikevel smitte andre? (Altså slik som HIV medisin fungerer idag – man utvikler ikke AIDS og dør, men man kan fortsatt smitte andre.) Vil ikke det si at denne corona vaksinen fort kan gjøre vond verre? Fordi en smittet person vil ikke være forsiktig fordi han/hun vet ikke at han/hun er smittet og vil ferdes på butikken og andre folkemenger, og dermed smitte andre. Bør man ikke vite dette før man ruller ut vaksinen til alle?
Folkehelseinstituttet Hei, vi ruller ikke ut vaksine til alle, men har satt opp en nøye prioritering av risikogrupper. De som nå blir prioritert er de med størst risiko for alvorlig forløp og død får vaksine, i tillegg til utvalgte helsepersonell. Du har rett i at vi pr nå ikke vet nok om i hvor stor grad vaksinen hindrer smittespredning. Dette er en av de tingene vi i Norge og andre land nå vil følger nøye med på for å kunne gi gode vaksineråd fremover. Derfor er det fortsatt veldig viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd for å hindre å smitte. Godt nytt år, vennlig hilsen FHI.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-fhi-01
Folkehelseinstituttet svarer på Comirnaty spørsmål – vaksinen til Pfeizer og Biontech. Om vaksinerte personer allikevel kan smitte andre.

Hjemmesnekret kompostbinge

Med kompost får man mindre husholdningsavfall og mer god jord.

En kompostbinge i hagen er vinn-vinn. Husholdningsavfallet reduseres og det omdannes til god jord man kan dyrke poteter eller andre grønnsaker eller blomster i. Naturlige bakterier i luft og jord og det man har i bingen gjør jobben med å omdanne avfall til jord.

Den beste og mest næringsrike maten er den man dyrker selv, i egenprodusert jord.

Komposterbart avfall

Alt avfall fra mat kan komposteres, også kaffegrut. Endel papp og papir kan gå i komposten, men ikke for mye av gangen. Plast og tape kan selvsagt ikke komposteres så dette må fjernes fra eventuell papp. Husdyrmøkk (og menneskemøkk fra tørrdo) er fint å ha i komposten – med dette tilføres også gunstige bakterier som gjør at komposten jobber raskere. Av samme årsak er det fint å slenge oppi litt jord en gang iblant. Urin er også fint, det tilfører både bakterier og fuktighet.

En god kompost omdanner avfall til jord iløpet av anslagsvis 5 år. En god kompost kan bli lunken og varm inni.

Jern og stålbeholdere kan muligens gå i en kompost i små mengder. Men det tar lang tid før de blir til jord, over 20 år. Aluminiumsbeholder skal ikke gå i komposten. Vet fra selvsyn at en aluminiumsbeholder som har ligget i naturen er så godt som uendret etter 50 år. Det samme gjelder plastbeholdere. Tenk på det neste gang man legger igjen engangsgrill eller plast i naturen.

Bingeplassering og konstruksjon

En kompost kan tiltrekke seg skadedyr. Derfor er det viktig at den er lukket:

  • Lokk så det ikke kommer inn mus og rotter og rådyr og andre dyr og fugler (eks kråke).
  • Grav opp jord langs veggene både innvendig og utvendig så ikke mus eller rotter og grevling kan grave seg inn den veien.

Det er lurt å plassere kompostbingen en stykke fra huset fordi mus i komposten kan spre seg til huset. Lukt er også et poeng. Er man litt nøyaktig unngår man begge deler.

Gamle materialer man har liggende er fine til å snekre en kompostbinge av. Den gamle kompostbingen min var opprinnelig en seng som måtte ut. Lokket er en palle jeg tok med fra konteineren bak Maxbo. Det lokket var ikke så bra mot kråker men bedre enn ingenting. Lokket behøver ikke være helt tett fordi det er fint at det kommer litt fuktighet ned i komposten. Jeg ville ikke malt en kompostbinge fordi maling er giftig og hele bingen blir sannsynligvis til jord tilslutt.

Det er lurt å lage bingen nå før frosten kommer i bakken. Fordi da er det mulig å sette den godt ned i grunnen så det blir tett under. Og så har man den til avfall hele vinteren.

Den nye bingen er 110cm bred og dyp, og 130cm høy. Det gikk med 184 skruer. Det var greit å ha en elektrisk drill til å skru og tighte. Materialene til bingen hadde jeg liggende – kledning fra huset (hvis jeg låser meg ute engang kan jeg muligens overnatte i bingen). Lokket er 22cm bord fra Maxbo og stolpene for “reisverket” og lokket er 2tom4 og 2tom2 jeg hadde liggende. Jeg brukte to lange ettermiddager på å snekre hele. Bingen blir tung. Jeg lagde først to vegger, som jeg bar dit bingen sklle stå, og gravde ned. De to siste veggene ble deretter skrudd på der bingen skulle stå. Jeg forsøkte å vatre bingen i alle 3 retninger. Det var ikke helt enkelt å få til. Under en av de to første veggene måtte jeg legge plankebiter så høyden skulle bli riktig. Det er relativt viktig at man vatrer fordi da holder bingen lengre. Den vil ikke sige og falle fra hverandre etter 10 år (slik den gamle er iferd med å gjøre).

Why make compost? compostguide dot com.

Kompostbinge i naturen.
Kompostbinge i naturen. Den er 110cm dyp og bred, og 130cm høy.

Kompostbinge som terapi

Det beste med ny kompostbinge er egentlig å lage den. Først lage noen enkle skisser av bingen slik man vil den skal bli. Med mål og noen flere detaljer. Og deretter – to lange ettermiddager med fysisk og nyttig arbeid i frisk luft der man også lærer underveis. Kroppen er sliten når kvelden kommer. Hodet får en god pause fra all støyen i disse korona tider. Og man gjør nytte for seg. Jeg er ikke så god til å gå tur eller ligge på sandstrand. Min beste pause fra hverdagen er fysisk arbeid der jeg gjør nytte for meg. Småbruk (og gård) er bra både for fysisk og mental helse.

Kompost som terapi

Med en binge får man fort helt dilla på å kompostere. Det er mange historier som folk som drar innom naboer for å få med avskjær fra grønnsaker. Det er noe med en kompost som vi intuitivt forstår og som er intuitivt riktig. Vi er en del av et kretsløp der alt tilslutt blir til jord. En jord som danner næring til nytt liv. Det er noe grunnleggende i dette.

Søppelfyllingen bak huset med jern og aluminium

Jeg bor på et småbrukt på Aurskog for tiden. Før meg var det flere generasjoner med samme eier. I gamle dager var det ikke så mye offentlig renovasjon (søppelhenting). Jeg tror dette ble påbudt her på sent 90-tall. De forrige eierne hadde en liten søppelfylling 100m bak huset. Her havnet mye artig blant annet asbest takplater, Vi Menn blader fra 50-tallet, glass-, metall og plastbeholdere. Jeg brukte en uke for et par år siden på å rydde opp det hele og kjøre det til Spillhaug, den kommunale fyllingne. Det var enkelt å observere at metallbeholdere av jern var nesten rustet bort og blitt til jord. De av aluminium var uendrete – de forsvinner ikke. Plastbeholdere var også uendrete. Det burde vært en lov mot beholdere av aluminium og plast. Kun lov å bruke jern.

Lokket er tett for mus, med åpninger for regn.
Lokket er tett for mus (ingen sprekker større enn 6mm) men det er åpninger til at det kommer inn litt regn som holder komposten fuktig. Kanskje man burde borre noen hull i lokket for regn.
Bingen er grav ned.
Bingen er gravd ned så det ikke kommer inn mus og rotter den veien.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Lokk og reisverk.
Lokk og reisverk.
Hjørneskjøten.
Hjørneskjøten. Denne kunne blitt finere.

Lufting av kompost

Noen bloggposter lager jeg en kortversjon av og legger ut på Facebook. Der fikk jeg spørsmål om ikke komposten må luftes?

Poenget er isaåfall å få luft og oksygen ned i komposten og at det gjør at den jobber bedre. Noen bakterier og andre organismer liker luft.

Sjekket litt på google nå og det virker som lufting er avhengig av fuktighet i komposten og hva komposten består av (papp? grønt?). Jo fuktigere, jo mer bør man lufte. Jeg tror at hvis det er mye eksempelvis blader som jo vokser i luft så kommer det også bakterier som liker luft og da er det lurt å lufte. Kanskje spiller også temperatur en rolle. En kompost kan bli varm inni. Vil tro at jo varmere den blir jo lurere å lufte.

På den forrige komposten luftet jeg aldri. Det var ikke et ordentlig lokk på den så det kom regn og snø inn. Jeg hadde oppi ganske mye ting der også, blant annet dagens urin produksjon. Så endel væske (og gode bakterier?) Og også avføring faktisk fra tørr do en gang annenhver måned. Og komposten luktet aldri vondt. Så det er et tegn på at den er ok. Har ikke sjekket jorden i den så vet ikke helt hvordan det har blitt.

Kanskje med lokk (så det ikke blir så fuktig) og med kaldt klima så holder det å lufte den bare en gang eller to iløpet av sommeren. Det finnes et redskap som heter Compost Aerator hvis det ikke går å grave i den. Tror lufting også er litt avhengig av type kompost – om det er en binge slik som min, eller en haug på friland.

Jeg tror at for min del blir konklusjonen at jeg ikke kommer til å lufte i bingen. Usikker på om det blir noe særlig bedre av det, og da gidder jeg ikke bruke tid på det. Men skal lage en lang pinne og sjekke temperaturen inni til sommeren.

Compost fundamentals. Aerobic organisms need to breathe air to survive. Aeration is necessary in high temperature aerobic composting for rapid odor-free decomposition. Aeration is also useful in reducing high initial moisture content in composting materials. Several different aeration techniques can be used: turning material (stacks), hand turning (piles, units – altså binge), mechanical turning or static piles with a forced air system.

Bra film human longevity project, gratis idag. 1 time 4 min ut i episode 4 er det en kar Mike Mutzel som lufter komposteren. https://humanlongevityfilm.com/hlp-ep-4/

Den gamle kompostbingen på Vinterbro

Den gamle kompostbingen.
Den gamle kompostbingen. Opprinnelig en seng.
Den gamle kompostbingen, inni.
Den gamle kompostbingen, inni. Den har spart meg for mye avfall.

Arbeidsskisser av ny binge

Kompostbinge tegning 01
Kompostbinge tegning 01. Skisse før bygging.
Kompostbinge tegning 02
Kompostbinge tegning 02. Skisse før bygging.

Binge av hønsenetting

Netting kompostbinge.
Netting kompostbinge. En annen type binge. Her ser vi at komposten vendes for å få oksygen ned i komposten.

I Tranås kommune i Sverige ønsker de å slutte å kaste toalettpapir i toalettet og heller kompostere det. Vil ikke lenger ha dopapir i do.

Kompost og tistler

Oppdatering 4/12-2020. Fikk idag bekreftet av en erfaren dyrker noe jeg har lurt på. Det er ikke lurt å ha tistler (eller annet ugress) i komposten og så spre jorden på jordet. Fordi frø forsvinner ikke i en kompost – de blir liggende i mange mange år og vil spire når de spres på jordet. Vi snakker 80 år eller mer – lengre enn selve kompostbingen varer. Egentlig logisk at naturen gjør det på denne måten. Hvis bakteriene i komposten hadde fortært frøene hadde jo det vært lite lurt av dem – mye lurere å la frøene spire til store planter, som så blir mat til bakteriene. De får mer mat på den måten. Naturen er ofte smart innrettet.

Jeg opplevde noe liknende selv for 6 år siden. Jeg kjøpte hønegjødsel. Altså pelletert hønsemøkk. Og spredde det på en del av jordet. Året etter var det plutselig tistler på den delen av jordet. Så hønene hadde spist frø og frøene hadde overlevd fordøyelsessystemet.

Av forskjellige grunner luket jeg ikke det året. Neste år hadde tistlene spredd seg til en større del av jordet. IKKE gøy. Eneste måten å få det permanent bort på er å gjøre en manuell lukejobb. Jeg tok meg tilslutt sammen og gjorde jobben. Dro opp en og en tistel for hånd og prøvde å få med så mye rot som mulig. Året etter var det mye mindre tistler. Så får man tistler på jordet er man ikke solgt – man må bare ta seg sammen og få jobben gjort.

De nevnte tistlene kan man ha i en egen kompost. Jorden herfra bør altså ikke brukes på jordet men kan heller brukes til andre ting som å fylle opp groper osv.

Kjøper man gjødsel bør man teste ut denne på et lite område ett år i forveien for å sjekke om den inneholder frø.

Oppdatering 10. august 2021. Jeg hadde problemer med tette avløpsrør fra toalettet for et par måneders tid siden. Så måtte å drite på et campingtoalett fra Biltema. Møkka havner i en bøtte som jeg tømmer i komposten. Nå er avløpet reparert men jeg har fortsatt å drite på bøtta fordi vil ta vare på møkka som råmateriale til komposten! Jeg pisser stort sett i en plastkanne så urinen går også i komposten. Sånn var det på Vinterbro også og det virket å fungere der. Tror man må være nøye med å ikke bare ha piss og møkk i komposten men blande med annet materiale også. Eksempelvis planter og jord fra luking, litt papp, kaffegrut, og annet. Muligens bør møkk helst blandes med bark. Muligens gjør kaffegruten samme nytten.

Papp

Oppdatering 14. juli 2022. Ren papp kan fint komposteres. Opp til nå har papp vært et avfallsprodukt for meg. Jeg har dratt på fyllingen med et papplass og tilogmed betalt for at de skal ta det. En mye bedre måte å gjøre det på er å se på pappen som en ressurs for en selv. Fjern all plast som er på pappen (tape, adresselapper osv) og lag en kompost der papp inngår. Pappen blir til fineste jord.

Hugelbed

Oppdatering 14. juli 2022. Kanskje kan man lage et hugelbed av komposten. Man bør da ha oppi trevirke i bunnen av komposten.

Glanset papir

Oppdatering 14. juli 2022. Kan glanset papir komposteres? Ja, så lenge det ikke har et plastlag. Man kan sjekke det ved å rive i papiret. Dersom det er enkelt å rive så har det ikke plastlag. conserve-energy-future can you recycle glossy paper.

Amazon prime bokser med tape

Oppdatering 14. juli 2022. Når man kjøper fra Amazon Prime (og ikke fra de private selgerne på Amazon plattformen) kommer pakken i standard boks med standard tape. Boksen er papp og kan fint komposteres. Tapen derimot er mer usikker. Tapen inneholder forsterkningstråder. For meg ser de syntetiske ut. Da kan de ikke komposteres. Man må fjerne tape og tråder fra pappen. Det er relativt enkelt å gjøre. Og så kan man kompostere pappen. Jeg snakket med Amazon support chat idag og hørte om dette. De visste ikke om trådene var komposterbare. De skulle eskalere henvendelsen og sende meg svar på email iløpet av 48 timer.