Offentlighetsloven og eInnsyn

Gir borgerne en begrenset rett til innsyn i offentlig drift og forvaltning.

I forhold til folketallet er det i Norge et stort offentlig apparat. Man lurer innimellom på om det er flere kontrollører enn kontrollobjekter. Systemet er lukket. Det er eksempelvis mange NAV historier, en stat i staten med titusener av ansatte, om hvor umulig det er å kontakte noen der. Alt kontakt skal skje over digitale eller papirbaserte skjemaer til et “postmottak” der svarfristen ofte er lang. Dersom den overholdes.

Offentlighetsloven

Et middel for borgerne til å holde kontroll med det offentlige er “Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd”. Med andre ord Offentlighetsloven. Loven gir borgerne en begrenset rett til innsyn i offentlig forvaltning i form av saksdokumenter. Både skrevet av staten, og sendt til staten. En sak kan inneholde mange dokumenter, både utgående og inngående.

Hovedregel, paragraf 3

“Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.”

Kapittel 3 Unntak fra innsynsretten

Staten har bevilget seg selv endel unntak fra innsynsretten.

Hovedregel om gratis innsyn, paragraf 8

“Organet kan berre krevje betaling for innsyn etter denne lova dersom det har heimel i forskrift etter andre eller tredje ledd.”

I Norge finansieres offentlige organer fra budsjetter finanisert av skattebetalernes penger. Når den samme skattebetaleren henvender seg til et offentlig kontor for en eller annen offentlig tjeneste får han ofte også en faktura fra samme kontor. I Norge klarer altså det offentlige ofte å finansiere seg selv to ganger på skattebetalernes regning. Offentlighetslovens paragraf 8 gir en viss beskyttelse for dette.

Forvaltningsloven

En lov som setter krav til offentlig forvaltning. Eksempelvis svarfrister, informasjonplikt, ankemuligheter. Ofte vil man bruke både Offentlighetsloven og Forvaltningsloven ved innsynsforespørsler.

Innsyn via email

Man kan sende email direkte til gjeldende forvaltningsorgan og be om innsyn i ett eller flere saksdokumenter.

Helsetilsynet

Jeg testet dette selv i oktober 2022 ved å sende email til Helsetilsynet og be om innsyn i en bestemt sak. Det fungerte bra. Jeg fikk svar. Jeg fikk et begrenset innsyn i etterspurte dokument. Endel informasjon var sladdet.

Hvordan ble sladdingen hjemlet? Dokumentet inneholdt informasjon om en persons personlige forhold. Ifølge Forvaltningsloven er slik informasjon taushetsbelagt. Ifølge Offentlighetsloven er slik informasjon unntatt fra offentlig innsyn. Noe som jo er logisk.

  1. For det første: dokumentet inneholder taushetsbelagt informasjon ifølge Forvaltningsloven paragraf 13 Taushetsplikt. “Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold. 2. Tekniske innretning, fremgangsmåter etc.”
  2. Deretter: ifølge Offentlighetsloven Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten, Paragraf 13 Opplysningar som er underlagde teieplikt. Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

Innsyn via tjenesten eInnsyn

Den elektroniske tjenesten einnsyn.no gjør det tilsynelatende lettere og mindre arbeidskrevende for en borger å gå staten etter i sømmene. Her kan man hjemmefra, over internett, søke opp endel offentlige dokumenter og bestille innsyn. Man får svar fra gjeldende Departement, Direktorat e.l. på email.

De skriver selv: Velkommen til eInnsyn. Leter du etter et offentlig dokument eller en postjournal? Du har rett til innsyn, gratis og anonymt. Dette kan du søke på: offentlige dokumenter, postjournaler eller postlister (korrespondanse til og fra etater), politiske møter, saksnummer, saker fra kommunale og fylkeskommunale utvalg.

Tjenesten brukes ofte av journalister. Slik kan du bruke offentlighetsloven.

En relevant spørsmål er om alle aktuelle offentlige dokumenter er tilgjengelige på einnsyn.no. Kanskje er deler av forvaltningen unntatt søket og man må istedet henvende seg direkte til gjeldende forvaltningsorgan. På email eller på annet vis. Offentlighetsloven er ikke begrenset til det som er tilgjengelig på einnsyn.no.

Jeg testet denne tjenesten i midten av april 2023. Som en vanlig privatperson. Jeg etterspurte 4 dokumenter i 4 forskjellige saker. Resultatet per idag 24. juni 2023. er et innvilget innsyn, et avslag med pågående klagesak og to ubesvarte forespørsler.

Gardasiltilbud og HOD Helse og omsorgsdep

Saken var spørsmål fra en stortingsrepresentant om HPV vaksinen Gardasil.

HOD Helse og Omsorgsdepartementet har ikke svart. Purret dem idag.

Pasientregisteravtale og Helsedirektoratet

Saken gjaldt innsyn i en avtale som styrer utlevering av opplysninger fra Norsk Pasientregister.

Jeg fikk raskt svar fra Helsedirektoratet og ble innvilget innsyn i avtalen. Det aktuelle dokumentet ble sendt direkte til meg på email sammen med vedtaket.

Vaksineresultat og Legemiddelverket og HOD

Saken handlet om en protokoll for uttesting av vaksine.

Jeg fikk raskt email svar og av avslag på innsyn. Det ble informert om lovhjemmel og mulighet for begrunnelse samt klageadgang.

Jeg ba først om en begrunnelsen. Noe jeg raskt fikk.

Deretter klaget jeg. Litt rart i det offentlige er at klagen ofte sendes til samme instans som gjorde det opprinnelige vedtaket. Slik er det blant annet på universiteter. Hva er sjansen for at han som gjorde vedtaket nå skal ta klagen til følge og omgjøre sitt eget vedtak? Omtrent null.

Min klage på Legemiddelverkets vedtak ble sendt til dem. De “forbereder” klagen og sender en versjon av den videre til HOD, Helse og Omsorgsdepartementet. Iløpet av dette ble jeg faktisk oppringt av ei fra Legemiddelverket fordi hun ønsket å gi meg informasjon om saken. Det satte jeg stor pris på. Hun hadde peiling både på sak og saksbehandling.

I motsetning til på universiteter, ihvertfall tilsynelatende, er det ikke Legemiddelverket selv som avgjør klage på Legemiddelverkets egne vedtak. Men de siler altså klagen ved at klagen ikke sendes direkte fra meg til klageinstansen men via Legemiddelverket. Der de har mulighet for omskrivning, tillegg, fratrekk.

Klagen ble sendt til HOD, Helse og omsorgsdepartementet, den 30. mai 2023. Over 3 uker siden. Har ikke hørt noe fra dem foreløpig. Virker som HOD har problemer, se også saken ovenfor om Gardasiltilbud.

Veterinærvaksine og Legemiddelverket

Etterspurt dokument var en protokoll for uttesting av en veterinærvaksine.

Legemiddelverket har enda ikke svart. Purret dem idag.

Ap vil innskrenke Offentlighetsloven

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre gikk i 2021 til valg på mer åpenhet. Tok ikke lang tid før de gjorde 180 graders helomvending. Nå har de istedet fremmet forslag om innskrenkninger i Offentlighetsloven. Aftenposten: Stans forslaget om mindre åpenhet.

Kanskje ikke så overraskende at Ap gjør dette i og med at de er Norges suverent mest korrupte parti og derfor ikke ønsker innsyn i egen virksomhet. Også i andre norske politiske partier er det korrupsjon. Forskjellen er at hos Ap er det på systemnivå. Det er en del av kulturen. Mens i de andre norske politiske partiene er det mer på enkeltpersonnivå.

Antall korrupsjonssaker hos Ap er etterhvert mange (hei Hege Haukeland Liadal, Hadia Tajik, Eva Kristin Hansen). Den siste uken har vi både Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen saken. Begge ministre i Støre regjeringen. Henholdsvis “Kunnskapsminister” (hun har ikke selv tatt høyere utdanning men har partiboka iorden) og Kulturminister (i realiteten utøvet som Pride minister). Begge ga posisjoner og fellesskapsmidler til egne venner og bekjente. Begge var (eller burde vært) vel vitende om at de var inhabile og at det de gjorde var ulovlig. Forskjellen på de to sakene går på omfang og kanskje arroganse. Pride minister Trettebergstuen utmerket seg ved at stort sett hele venneflokken fikk posisjoner og at hun utviser lite anger men desto mer selvmedlidenhet når saken avdekkes.

Aftenposten: Regjeringen ønsker mer hemmelighold. MDG reagerer på mer hemmelighold.

Aftenposten 28. juni 2023. Justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) (nb korrupt da hun ikke betalte skatt på fordel av gratis bolig) departement har foreslått at intern dialog ikke lenger skal journalføres. Epost som ender i korrupsjonssak. Avviksmeldinger som aldri når frem til tilsynsmyndigheter. Eposter som avslører viktig kommunikasjon mellom de som styrer landet vårt. Vet en hvor man skal lete, er slike interne dokumenter synlige for deg og meg. Og de kan være helt avgjørende for å avsløre kritikkverdige forhold i offentlig forvaltning. Denne muligheten står nå i fare for å forsvinne. Nå reagerer også en helt sentral gruppe. Dokumentforvalterne. De sitter midt imellom deg og myndighetene. De behandler forespørsler fra folk som ønsker innsyn i dokumenter i offentlig forvaltning. Anja Jergel Vestvold er leder for Norsk arkivråd, en interesseorganisasjon for de som jobber med dokument og arkivhåndtering. Erfaringen hennes er at forslaget kommer på toppen av det hun mener er en allerede skrantende holdning til journalføring i offentlig forvaltning. -Det er ikke er sjelden man får signaler om å «skjule saken litt». Bak tåkete titler. Ved å bevisst utsette eller velge bort journalføring, uten at man har hjemmel til det. -Journalføring er ikke noe du gjør fordi du har lyst. Det er en plikt.

Aftenbladet 1. juli 2023. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten. Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene, og saksbehandlingen, eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling. For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes.

Freedom of Information Act

Den amerikanske versjonen av Offentlighetsloven er Freedom of Information Act. Kanskje kan vi lære mye fra hvordan den anvendes. Forespørsler er kjent som FOIA request. Noen ganger utelates informasjon. En strategi er å gjøre flere forespørsler.

Eksempel1

Pfizer Document Vaccinated Pregnant Women. Public Health and Medical Professionals for Transparency (PHMPT) requested documents related to vaccine licensing via a Freedom of Information Act Request, then sued the Food and Drug Administration (FDA). In early January 2022, a federal judge ordered the FDA incrementally release the documents it claimed would take decades to process. PHMPT has posted Pfizer’s confidential documents as they have become available. In the most recent release, on May 2, 2022, a document titled ‘reissue_5.3.6 postmarketing experience.pdf’ disclosed on page 12 that by February 8, 2021, 270 women had received the mRNA injection during pregnancy. But 238 cases were apparently not followed (“no outcome provided”). And, therefore, the pregnancy outcomes for those women are unknown. (..) According to page 12 of the same document 124 of the 270 pregnant women had some type of adverse reaction (49 nonserious, 75 serious). So alarming that only a small fraction of the pregnant women were followed up. Se side 12 i dette pdf dokumentet https://phmpt.org/wp-content/uploads/2022/04/reissue_5.3.6-postmarketing-experience.pdf#page=12 WordPress ikke god til å håndtere lang link.

Oppdatering 26. desember 2023. Gravplassveileder dot no unntak fra innsynsretten. Selv om utgangspunktet er en åpen og gjennomsiktig forvaltning, er det ikke alltid det skal gis innsyn. I en del tilfeller er forvaltningen forpliktet til ikke å gi innsyn. Dette gjelder eksempelvis der noen er underlagt lovbestemt taushetsplikt. I noen tilfeller kan forvaltningen unnta fra innsyn. Der forvaltningen kan, og ikke skal, gjøre unntak fra innsyn, skal organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Det skal gjøres en såkalt merinnsynsvurdering. Nedenfor gjennomgås noen av unntaksreglene som er relevante for lokal og regional gravplassmyndighet.

Kjemikalier i kosmetikk

Kosmetikk inneholder ofte giftige kjemikalier.

Kosmetikk er kremer, sminke og annet man tar på hud og hår.

Ting man tar på huden går selvsagt også gjennom huden og inn i blodbanen. Slik mat man spiser gjør. Når næringsstoffer fra mat tas opp i blodet (portalvenen) går dette blodet rett til leveren for å renses. Dette er kroppens sikkerhetsmekanisme mot at vi spiste noe giftig. Når en krem tas på huden skjer ikke det samme. Kjemikalier fra kremen kan gå i blodet og rett til organer uten å først gå via leveren. Dette betyr at man skal være ekstra oppmerksom på å ikke ta giftige kjemikalier på huden.

Hårfarging er en versting. Når kvinner får kreft er dette det første de kutter ut. Skal man farge håret så vær ekstra nøye på at hårfargen bare inneholder naturlige, økologisk ingredienser.

Kosmetikk lovgivningen i USA er forskjellig fra Europa.

Kvinner og sminke

Overraskende mange er nesten avhengige av dette for å komme seg ut. Selv synes jeg de fleste kvinner er penere uten sminke. Naturens skapelse er i 90% av tilfellene det vakreste. Mange tror også at jo mer smike jo penere blir de. Definitivt ikke tilfelle. I noen tilfeller er litt ok. Mye er ikke fint. Kvinner bør være meget nøye med å kun bruke naturlige, og økologiske, produkter.

Food, Drug, Cosmetics Act of 1938

EWG – Environmental Working Group. 80 Years Later, Cosmetics Chemicals Still Unregulated. A lot has changed since June 25, 1938 – the day Congress passed the Food, Drug and Cosmetics Act of 1938. These days cosmetics are a $60 billion-a-year business, and the average woman uses 12 products with 168 different ingredients every day. The 1938 law only prohibited the sale of cosmetics with any “poisonous or deleterious substance,” or any “filthy, putrid, or decomposed substance,” so the Food and Drug Administration has so far only banned nine cosmetics ingredients for safety reasons. Members of Congress made other efforts to modernize cosmetics law, starting in the 1950s, but all of these attempts were defeated by the cosmetics industry.

11 vs 1300 forbudte kjemikalier

Guardian 22. mai 2019. The disparity in standards between the EU and US has grown to the extent it touches almost every element of most Americans’ lives. In cosmetics alone, the EU has banned or restricted more than 1,300 chemicals while the US has outlawed or curbed just 11. This means that certain dyes used in cheese, chocolates and juice are restricted in some European countries such as the UK, where a 2007 study found some artificial colors and preservatives are linked to increased hyperactivity in children, but not the US.

Regask er et firma som gir kunder om forventet ny lovgivning. Posted June 13-2022. EU Cosmetic Ingredients Ban. Implications for US Companies. Which cosmetic ingredients are banned in the EU but not in the US?

From cancer or heart disease to inflammatory bowel disease and asthma, many cases are being traced back to the cluster of conditions responsible for illnesses and deaths related to toxic chemicals. In the US, at least 64 people have died from acute exposure to methylene chloride since 1980, the ingredient has been used in aerosol cosmetic products (principally hair sprays).

Both the US and the EU have their own regulatory system in place to govern the world of cosmetics. Although both systems impose restrictions, there are some differences between them. In this section, we try to shed light on the differences between the two regulatory systems, by diving into the list of cosmetic ingredients banned in the two regions.

The Regulation (EC) No 1223/2009 has banned over 1,600 ingredients for use in cosmetics, even though 80% of them have not been used and never would be used as cosmetic ingredients. There are nine commonly used ingredients that are already banned in the EU due to high health risks but still allowed in the US:

  1. Formaldehyde
  2. Hydroquinone
  3. Triclosan
  4. Lead
  5. Parabens
  6. Petroleum Distillates
  7. Phthalates
  8. Selenium Sulfide
  9. Quaternium-15

US FDA, however, only prohibits or restricts 11 ingredients that are harmful to human health:

  1. Bithionol
  2. Chlorofluorocarbon propellants
  3. Chloroform
  4. Halogenated salicylanilides (di-, tri-, metabromsalan and tetrachlorosalicylanilide)
  5. Hexachlorophene
  6. Mercury compounds
  7. Methylene chloride
  8. Prohibited cattle materials
  9. Sunscreens in cosmetics (subject to product’s labeling)
  10. Vinyl chloride
  11. Zirconium-containing complexes

Interessant å merke seg at kvikksølv (mercury) er forbudt i kosmetikk. Men lov i amalgam i tannfyllinger. Også materialer med Zirconium er forbudt innen kosmetikk men lov i tannfyllinger (zirconia, zirconium dioxide). Oppdatering 20. mars 2023. Viser seg å være forbudt i aerosoler, se nedenfor.

Mer fra FDA

Oppdatering 20. mars 2023. What ingredients are prohibited or restricted by FDA regulations?

Although it’s against the law to use any ingredient that makes a cosmetic harmful when used as intended, FDA has regulations that specifically prohibit or restrict the use of the following ingredients in cosmetics:

  1. Bithionol. The use of bithionol is prohibited because it may cause photocontact sensitization (21 CFR 700.11).
  2. Chlorofluorocarbon propellants. The use of chlorofluorocarbon propellants in cosmetic aerosol products intended for domestic consumption is prohibited (21 CFR 700.23).
  3. Chloroform. The use of chloroform in cosmetic products is prohibited because it causes cancer in animals and is likely to be harmful to human health, too. The regulation makes an exception for residual amounts from its use as a processing solvent during manufacture, or as a byproduct from the synthesis of an ingredient (21 CFR 700.18). NB Risikabelt unntak.
  4. Halogenated salicylanilides (di-, tri-, metabromsalan and tetrachlorosalicylanilide). These are prohibited in cosmetic products because they may cause serious skin disorders (21 CFR 700.15).
  5. Hexachlorophene. Because of its toxic effect and ability to penetrate human skin, hexachlorophene (HCP) may be used only when no other preservative has been shown to be as effective. The HCP concentration in a cosmetic may not exceed 0.1 percent, and it may not be used in cosmetics that are applied to mucous membranes, such as the lips (21 CFR 250.250).
  6. Mercury compounds. Mercury compounds are readily absorbed through the skin on topical application and tend to accumulate in the body. They may cause allergic reactions, skin irritation, or neurotoxic problems. The use of mercury compounds in cosmetics is limited to eye area products at no more than 65 parts per million (0.0065 percent) of mercury calculated as the metal and is permitted only if no other effective and safe preservative is available. All other cosmetics containing mercury are adulterated and subject to regulatory action unless it occurs in a trace amount of less than 1 part per million (0.0001 percent) calculated as the metal and its presence is unavoidable under conditions of good manufacturing practice (21 CFR 700.13).
  7. Methylene chloride. It causes cancer in animals and is likely to be harmful to human health, too (21 CFR 700.19).
  8. Prohibited cattle materials. To protect against bovine spongiform encephalopathy (BSE), also known as “mad cow disease,” cosmetics may not be manufactured from, processed with, or otherwise contain, prohibited cattle materials. These materials include specified risk materials, material from nonambulatory cattle, material from cattle not inspected and passed, or mechanically separated beef. Prohibited cattle materials do not include tallow that contains no more than 0.15 percent insoluble impurities, tallow derivatives, and hides and hide-derived products, and milk and milk products* (21 CFR 700.27).
  9. Sunscreens in cosmetics. Use of the term “sunscreen” or similar sun protection wording in a product’s labeling generally causes the product to be subject to regulation as a drug or a drug/cosmetic, depending on the claims. However, sunscreen ingredients may also be used in some cosmetic products to protect the products’ color. The labelling must also state why the sunscreen ingredient is used, for example, “Contains a sunscreen to protect product color.” If this explanation isn’t present, the product may be subject to regulation as a drug (21 CFR 700.35). For more information on sunscreens, refer to Tanning Products.
  10. Vinyl chloride. The use of vinyl chloride is prohibited as an ingredient of aerosol products, because it causes cancer and other health problems (21 CFR 700.14).
  11. Zirconium-containing complexes. The use of zirconium-containing complexes in aerosol cosmetic products is prohibited because of their toxic effect on lungs of animals, as well as the formation of granulomas in human skin (21 CFR 700.16).

What about color additives?

Color additives are permitted in cosmetics only if FDA has approved them for the intended use. In addition, some may be used only if they are from batches that FDA has tested and certified. To learn more, see Color Additives and Cosmetics.

I mat er fargestoffer et rødt flagg. Derfor sikkert slik også i kosmetikk.

Fargestoffet Red no 3

NYTimes 13. april 2023. Two States Have Proposed Bans on Common Food Additives Linked to Health Concerns. Here’s what to know about the five chemicals, which most often show up in baked goods, candy and soda.

Red dye No. 3 is used in nearly 3,000 food products, including icings, nutritional shakes, maraschino cherries and peppermint-, berry- and cherry-flavored candies. It has been shown to cause cancer in animals, which prompted the U.S. Food and Drug Administration to ban its use in cosmetics in 1990. At the time, the agency said it would work to extend the ban to food, but the chemical remains in use today. There are also concerns that it and other synthetic food dyes may contribute to behavioral problems, such as hyperactivity, in children.

Titanium dioxide acts as a whitener, color enhancer and anti-caking agent in thousands of food items. Brominated vegetable oil serves as an emulsifier in fruit drinks and sodas. Potassium bromate is primarily found in baked goods, including breads, cookies and tortillas, where it acts as a leavening agent and improves texture. Propylparaben is a preservative used in packaged baked goods, particularly pastries and tortillas.

Åpenhetsloven 2022

En lov som kan brukes for å fremme helse og miljøvern.

Vi som ønsker mindre miljøgifter og mer helse har miljøinformasjonsloven fra 2004. En ny lov som også muligens kan brukes har akkurat trådt i kraft. Åpenhetsloven.

Kort om Åpenhetsloven

Lovdata. Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Oppdatering 7. oktober 2023. Dagsavisen 28. juni 2023 Unikt innsyn i 9.000 norske bedrifter. 30. juni 2023 er fristen for norske selskaper å offentliggjøre sine første rapporter i henhold til åpenhetsloven som trådte i kraft i fjor sommer. Vi får da et unikt innsyn i hvordan rundt 9.000 norske bedrifter bedriver aktsomhetsvurderinger av sin verdikjede.

Forbrukertilsynet skal utvikle loven

Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vår hovedarbeidsmetode er dialog og veiledning.

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon. Åpenhetsloven er en ny lov vedtatt av Stortinget, og den trer i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger blant annet virksomhetene

  • en informasjonsplikt og en
  • plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger

som skal redegjøres for i en rapport som legges frem. Informasjonsplikten er gjeldene fra loven trer i kraft, mens redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen skal senest offentliggjøres 30. juni 2023. Foreløpig er det ingen forskrifter knyttet til loven, og etter vår kjennskap er det heller ingen planer om dette. Vi oppfordrer virksomheter til å komme i gang med arbeidet med åpenhetsloven så raskt som mulig.

Informasjonsplikten. Med åpenhetsloven kan alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Dette kaller vi informasjonskrav. Lurer du på hva et informasjonskrav er, eller hvordan man kan fremsette eller besvare et slikt krav? Vi har laget en egen side hvor du kan lese mer om dette.

Linker

Jeg så info om loven på Fremtiden i våre Henders fb side. Jeg er forresten en stor beundrer av Steiner Lem, rip, tidligere leder der. En lov som sikrer at selskap må ta ansvar for at arbeiderne som produserer varene og tjenestene de selger, skal ha det trygt og bra på jobb! Du og jeg får krav på informasjon om hvilke forhold en vare er produsert under. I mange tiår har vareproduksjon flyttet ut av Norge til land med dårligere arbeidsforhold. Lenge har selskap sluppet å ta ansvar for de som produserer varene våre, med unnskyldningen at det skjer i andre land eller på en fabrikk de ikke eier selv. Med denne loven ansvarliggjøres norske selskaper for HELE leverandørkjeden sin. Og ikke minst, de som er best på ansvarlig produksjon får et konkurransefortrinn!

Allerede får vi høre om norske selskap som blir nedringt av selskap og leverandører internasjonalt, fordi de lurer på hva de må gjøre og hvordan de skal innrette seg den nye loven!

Heretter er norske selskap både pålagt å kartlegge risiko for menneskerettighetsbrudd, forebygge at de skjer, samt å sørge for oppreising til de som eventuelt har blitt utsatt for brudd.

E24. Nå får norske bedrifter ansvar for at ingen deler av produksjonen bryter menneskerettighetene.

Jeg har de siste 10 årene kjøpt klær på internettbutikken rawganique dot com. De er opptatt av bærekraftig produksjon både med hensyn på lønn til arbeiderne og lite bruk av kjemikalier og annen miljøbelastning. Et begrep de nevner er Sweatshop. Det betyr fabrikker der arbeiderne har dårlig lønn og dårlige kår.

Tanker rundt den nye loven

Dersom man ikke vil ha Fast mobilt bredbånd men heller kobbernett eller fiber så kanskje kan man kreve fra Telenor at de dokumenterer produksjonen av antennen de vil ha på folks husvegg.

Miljøinformasjonsloven 2004

Opplever privapersoner helse eller miljøskadelig adferd hos bedrifter eller det offentlige kan Miljøinformasjonsloven være en utvei.

Jeg opplevde å måtte selge leiligheten min på Majorstua i 2010 på grunn av en Telenor mobilmast. Leiligheten lå i Industrigata 65a i 5. etasje. Bare 60 meter unna er det en diger mobilmast. Jeg fikk søvnproblemer og andre helseproblemer på grunn av strålingen. Hendelsen satte spor. Jeg er idag interessert i hvordan lovverket kan brukes for å vinne frem innen spørsmål rundt helse og miljø. Eksempelvis skjerme vanlige mennesker fra myndigheters og bedrifters miljø og helseskadelige fremferd. Et nylig eksempel er corona vaksinene. Se også Åpenhetsloven 2022.

Krev din rett

Opplever man urett eller trakassering må man si ifra. Hvis man ikke er tøff nok til å si ifra vil man aldri få rettferdighet. Når man sier ifra er det fordelaktig å vite hvordan man skal fremsette sin klage. Man må sette seg litt inn i lovverket. En måte å trene på dette er å droppe å betale en regning eller to der man har et minimum årsak til å klage. Fremsett klagen juridisk riktig og forsøk å vinne saken. Fallhøyden er liten og læreingen stor. Jeg gjør dette selv innimellom. Etterhvert blir man god til det. Man forstår hvordan systemet fungerer og hvordan aktørene tenker og agerer.

Filmen Erin Brokovic med Julia Roberts lærte oss at det går an for enkeltpersoner å vinne frem overfor store megakriminelle bedrifter. Miljøinformasjonsloven kan brukes.

Kort om Miljøinformasjonsloven

En lov til vår disposisjon er Miljøinformasjonsloven fra 2004. Jeg var ikke klar over denne før jeg leste flere artikler i FELO magasinet Strålevett nr1 2022. FELO er Forening for ELOverfølsomme. Jeg er med her. De gjør mye bra arbeid både med magasinet, super interessante webinarer, sosiale arrangementer med foredrag, kunnskapsinnhenting, etc. Jeg får mye igjen for de 300 kronene det koster å være medlem i året. Meld deg inn!

Loven gir rett for privatpersoner til å få utlevert helse og miljø relevant informasjon fra det offentlige og fra bedrifter. Hvis etterspurt informasjon ikke kommer, eller er mangelfull, er det en egen klagenemd, Klagenemda for miljøinformasjon. Avgjørelser her kan brukes som tvangsgrunnlag i Tingretten. Det betyr at får man medhold i nemda men fortsatt ikke informasjonen utlevert kan man be Tingretten sette makt bak kravet. Det betyr i siste instans at myndighetspersoner fra det offentlige møter opp fysisk og tar med seg informasjonen med makt.

Den første artikkelen var om hvordan loven ble benyttet til å få teknisk informasjon fra produsentene av de nye automatiske strømmålerne. Disse målerne er kjent for å generere høyfrekvent stråling. I dette tilfellet var det informasjon rundt noe annet, skittenstrømgenerering, man var ute etter. Via klagenemd og trussel om tvangsfullbyrdelse lyktes man.

I den andre artikkelen ble loven brukt til å få informasjon fra Telia om en planlagt ny mobilmast. Det gikk på stråling, og også fare for lynnedslag. Resultatet var at mobilmasten ble besluttet ikke bygget.

Lovdata. Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Ikrafttredelse 01.01.2004. Rettet 25.08.2021 (faglige fotnoter fjernet).

Veileder til Miljøinformasjonsloven. Her last ned veilederen.

miljoinformasjonsloven-bilde01-paragraf10-miljoinformasjon-offentlig-organ
miljoinformasjonsloven-bilde02-paragraf16-miljoinformasjon-virksomhet

Skittenstrøm fra smartmålere

miljoinformasjonsloven-bilde03-side22-01
miljoinformasjonsloven-bilde04-side22-02
miljoinformasjonsloven-bilde05-side23-01
miljoinformasjonsloven-bilde06-side23-02

Bygging av ny mobilmast

miljoinformasjonsloven-bilde06-side24-01
miljoinformasjonsloven-bilde07-side24-02
miljoinformasjonsloven-bilde08-side25-01
miljoinformasjonsloven-bilde09-side25-02
miljoinformasjonsloven-bilde10-side26-01
miljoinformasjonsloven-bilde11-side26-02

Info

miljoinformasjonsloven-bilde12-side27-01
miljoinformasjonsloven-bilde13-side27-02

Bildet nedenfor viser en mobilmast. Mobiltelefoner fungerer ved å kommunisere trådløst med slike. Det genereres helseskadelig stråling både fra mobilen og fra masten. Mobilen kan du slå av om natten. Men ikke masten. Og heller ikke mobiltelefonen hos naboen. Er det planer om å bygge en slik nær der du bor bør du klage. Miljøinformasjonsloven er en av flere bestemmelser som kan benyttes.

miljoinformasjonsloven-bilde14-side20

Oppdatering 16. juli 2022. En nylig tysk dom gjør det klart at kommuner, menigheter, gårdeiere og andre som leier ut grunn eller plass til plassering av mobilmaster og basestasjoner, påtar seg fullt erstatningsansvar for de helsemessige følgene. Mer hos Einar Flydal.

Farmasiselskapet Servier agomelatin 2003 og Mediator søksmål 2021

Agomelatine mot vinterdepresjon. Mediator slankemiddel. Begge fra det franske farmasiselskapet Servier.

I 2003 deltok jeg i utprøving av et middel mot lett vinterdepresjon. Medisinen ble laget av det franske legemiddelfirmaet Servier. Utprøvingen gikk over ett års tid her i Oslo. Jeg hadde jevnlig kontakt med en lege/psykolog. Når dette skrives, 18. februar 2022, vet jeg fortsatt ikke om jeg fikk legemiddelet eller placebo.

Nå er samme firma Servier i en stor rettssak over slankemiddelet Mediator. Middelet har tatt livet av tusenvis av mennesker.

Agomelatin 2003-2004

Wikipedia Agomelatine is used for the treatment of major depressive episodes in adults in Europe. Ten placebo controlled trials have been performed to investigate the short term efficacy of agomelatine in major depressive disorder. At the end of treatment, significant efficacy was demonstrated in six of the ten short-term double-blind placebo-controlled studies. Two were considered “failed” trials, as comparators of established efficacy failed to differentiate from placebo. Efficacy was also observed in more severely depressed patients in all positive placebo-controlled studies. The maintenance of antidepressant efficacy was demonstrated in a relapse prevention study. One meta-analysis found agomelatine to be as effective as standard antidepressants.

Jeg brukte middelet omtrent 1 års tid. I forkant hadde jeg hatt en periode på litt over ett år der jeg følte meg lett depressiv. Da jeg gikk på middelet følte jeg det hjalp noe. Jeg hadde ingen bivirkninger.

Email til Servier desember 2021 og januar-februar 2022.

Hi, thank you very much for our phone conversation. I am a norwegian man living in the Oslo area. I participated in a Servier clinical trial in the years 2003-2004 here in Norway. My contact was doctor/psychiatrist Andres Magnusson. He is originally from Iceland. The study was for winterdepression, with the drug S-20098 agomelatin. Attached is the agreement that I signed. (it is in Norwegian). I would like to know the results from the study. I would also like all information collected about my participation. If I got the drug or placebo. The study protocol – how much and how often I took the drug. Startdate and enddate. The questionnaires and assessments from my regular meetings with Dr. Magnusson. And all other information available. All information can be sent to me to this email. I can be reached through this email or my homephone +47 (—). Kind regards,

Antidepressant efficacy of agomelatine meta-analysis of published and unpublished studies.

Mediator

Wikipedia. Benfluorex, sold under the brand name Mediator, is an anorectic and hypolipidemic agent that is structurally related to fenfluramine (a substituted amphetamine). It may improve glycemic control and decrease insulin resistance in people with poorly controlled type-2 diabetes. It was on the market between 1976 and 2009, and is thought to have caused between 500 and 2,000 deaths. It was patented and manufactured by the French pharmaceutical company Servier. However, Servier is suspected of having marketed benfluorex at odds with the drugs medical properties. On March 29, 2021, a French court fined Servier euro 2.7 millions after finding it guilty of deception and manslaughter.

BBC. Published 29 March 2021. Mediator drug: French pharmaceutical firm fined over weight loss pill. The drug Mediator was developed for use in overweight diabetics and was on the market for 33 years. It was eventually withdrawn in 2009 over concerns it could cause serious heart problems.

servier.com 2. august 2019. Who in France does not have something to say about the Mediator affair? It is a subject which has elicited a very emotional response, and is a very complex and unusual case. But this does not excuse the irrelevancies, the inaccuracies, and even false and libellous statements, which have appeared and have been repeated in the media.

Legeklager og helsepersonellregisteret

Det offisielle norske helsevesenet er idag høyteknologisk og profittbasert. For akutte tilfeller, eksempelvis bilulykke eller blindtarmen, fungerer det bra. Det redder liv. Men for kronisk sykdom fungerer det ikke bra. Utredning (undersøkelser) og “behandling” (i anførselstegn fordi det er egentlig tidsbegrenset symptomlindring) er ofte forbundet med risiko. Risiko er produktet av sannsynlighet for at en hendelse skjer og konsekvensen av hendelsen dersom den skjer. En undersøkelse er ofte i seg selv risikabel (eksempelvis vevsbiopsi). Er legen ikke på topp øker risikoen ytterligere.

Gastroundersøkelse med risiko

Man kan sjekke leger for om de har tidligere klager og tilsynssaker. Jeg var hos en ny fastlege for noen dager siden og viste frem parasittbildene fra sommeren 2021. Jeg har tidligere gjort kolonoskopi. På Volvat 2012. Men jeg har ikke gjort gastroskopi. Hun satte meg opp for dette. Noen dager senere fikk jeg innkalling fra Oslogastroklinikk med time hos en lege der. En slik undersøkelse går ut på at legen går inn med et lite kamera via munnen ned svelget og ned i magesekken. Man ønsker å visuelt se om det er uregelmessigheter. Kameraet er festet til en fleksibel stang. Slik jeg ser det er risikoen lav men tilstede. Eksempelvis kan kamera og stang gi rifter eller andre skader i svelg og tarmsystem dersom legen er uforsiktig og hardhendt. I verste fall penetrering av fordøyelsessystemet. Da kan man få blodforgiftning og det kan bli alvorlig.

Så jeg ønsket å sjekke ut legen som skal gjøre undersøkelsen. Har han eksempelvis gjort feil før som har blitt meldt inn?

Legeklage til Statsforvalteren i fylket

Statsforvalteren. Hvis man opplever feilbehandling eller skade i helsevesenet kan man melde dette inn til Statsforvalteren i fylket. Statsforvalteren er den gamle Fylkesmannen. De byttet navn 1. januar 2021. https://skjema.no/SF

Helsetilsynet. Statsforvalteren vil vurdere klagen. Hvis de mener klagen bør tas videre sender de den til Helsetilsynet. Her gis klagen en vurdering av lege og jurist. Man ser på om loven er brutt. Hvis den er brutt kan legen gis en form for yrkesbegrensning eller annen sanksjon. Hva slags sanksjon som gis varierer fra sak til sak. Eksempelvis kan legen gis en advarsel. Eller miste retten til å arbeide som lege. Eller bare ha lov til å jobbe ett bestemt sted. Eller miste rett til å skrive ut legemidler (resept). Etc.

Helsetilsynet. Be statsforvalteren vurdere det som har skjedd. Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet, eller det av andre grunner kan være grunn til å kritisere helsepersonells opptreden i forbindelse med ditt møte med helse- og omsorgstjenester, kan du be statsforvalteren i ditt fylke om å vurdere dette. Slike saker kan for eksempel gjelde faglig uforsvarlig behandling, dårlig kommunikasjon, at du har blitt avvist fra øyeblikkelig hjelp m.m. Det er ingen frist for å be om en slik vurdering, men statsforvalteren vil som hovedregel ikke vurdere hendelser som ligger mer enn fem år tilbake i tid.

Sjekke legeklager

Helsedirektoratet. Hvis man vil sjekke ut en lege for tidligere klager kan man søke opp vedkommende i Helsepersonellregisteret.

Helsepersonellregisteret (HPR) er helsemyndighetens register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og veterinærer med autorisasjon eller lisens etter dyrehelsepersonelloven. Ved søk gis opplysning om gjeldende autorisasjon, lisens og forskrivningsrett, og evt. begrensning i disse, samt evt. spesialitet for leger, tannleger og optikere.

For å kunne gjøre søk her må man vite legens HPR nummer. Altså HelsePersonellRegister nummeret. Eller man må vite legens navn og fødselsdato. Man kan ringer Helsetilsynet og få fødselsdato eller be dem søke i registeret for deg.

helsepersonellregisteret-og-legeklager-01-20220214-hpr

VG om legeklager og feilbehandlinger

VG har siste året hatt en rekke artikler om feilbehandling i helsevesenet og klager som har blitt oversett i systemet. Arbeidskonflikten ved nevrokirurgisk Haukeland sykehus. Feilbehandlingen.

helselisten dot no

Man kan søke opp endel leger på helselisten.no. Her kan pasienter legge inn vurdering av legens innsats. Men virker som det er frivillig for leger å stå oppført her. Så de med dårlige vurderinger vil muligens trekke seg fra listen.

Kan leger kritiske til vaksiner klages inn?

Jeg spurte Helsetilsynet om dette. Det er et aktuelt spørsmål idag etter 1 år med corona vaksinering med en eksperimentell vaksine som har medført over 50 000 bivirkningsmeldinger. I Norge. Jeg fikk til svar at når leger gikk imot Statens oppfordringer var det problematisk. Samtidig hadde de ikke noen konkret sak de kunne vise til. Jeg tolket det som at enten var ingen norske leger meldt inn på grunn av dette, eller så var ingen blitt irettesatt.

Pasient og Brukerombudet

Oppdatering 16. februar 2022. Pasient og Brukerombudet. Vi hjelper pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. All hjelp fra oss er gratis og vi har taushetsplikt. Du kan være anonym når du tar kontakt med oss.

Autorisasjon

Oppdatering 19. april 2022. Med helseutdannelse kan man få “autorisasjon”. Med det følger privilegier. Idag forsøkte jeg å kjøpe et CE system (Capsule Endoscopy9. De ville ikke selge til meg, bare til helsepersonell med autorisasjon.

helsepersonellregisteret-og-legeklager-02-helsepersonelloven-paragraf48-autorisasjon
Helsepersonelloven paragraf 48 om autorisasjon
helsepersonellregisteret-og-legeklager-03-helsepersonelloven-paragraf48-autorisasjon.gif
Helsepersonelloven paragraf 48 om autorisasjon

covid19 vaksinejuss

Under covid19 epidemien har staten tatt seg vide fullmakter. Ikke alltid så lett å vite om de bryter loven. I denne posten vil jeg samle opp betraktninger rundt covid19 juridiske relaterte problemstillinger.

Vaksinejuss fra Australia

Australia ligger et stykke foran Norge når det gjelder inngripen i menneskers liv. Det går på mulighet til å bevege seg rundt, til å opprettholde betalt arbeide og inntekt, reise etc.

Når dette skrives, 30. januar 2022, må man i Australia sjekke inn i matbutikker og andre forretninger ved at man med mobilen leser av en QR kode. Personlige data til en database. Myndighetene ønsker å kjenne innbyggernes bevegelsesmønstre. Kommer dette og liknede til Norge? En juridisk gruppe Advocateme i Australia (www.advocateme.com.au) har laget maler for hvordan innbyggere kan svare på trakassering fra myndighetene. Australsk og norsk juss er selvsagt ikke identisk. Malene kan allikevel være god inspirasjon dersom man må svare på hjemlig trakkassering. Takk til Serene Teffaha for å dele informasjonen.

Avslag på forespørsel om covid19 vaksinering. 29.09.2021-COVID Vaccine Declination Form inc Student Form and research paper.

Avslag på forespørsel om bruk av munnbind og ansiktsmaske. Mandatory Masking.

Innsjekking i butikk med qr kode.

Tvungen vaksinering mot covid19 og influensa. Mandatory Vaccinations Influenza and COVID19 26-10-21.

Tvungen covid19 PCR test.

Informasjon ved tvungen eller påtvunget vaksinering mot covid19 eller vaksinering generelt.

Coronajuss1 Den norske legen Heiko Santelmann tar vaksinering til rettssalen

Fra docheico.eu. Tillater meg å opplyse om at jeg i dag har levert en begjæring om midlertidig forføyning til Oslo Tingrett, for å få stoppet bruken av korona-vaksiner øyeblikkelig, til det har blitt undersøkt om mine funn på giftige stoffer i vaksinen er korrekt eller ikke.

Coronajuss2: statens holdning til lov

Juridisk hjertesukk ved årets start. inngrep dot no 4. januar 2022. Alf Petter Høgberg. Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Aldri før har vi i fredstid sett så mange eklatante angrep på grunnlov og lov fra offentlige myndigheter. Denne suverene holdning til lovverket kommer kanskje best til uttrykk i koronaforskriftens angivelse av smittevernloven nødrettsbestemmelse som et av flere stående grunnlag for forskriften. Smittevernlovens nødrettsbestemmelse gir eksplisitt hjemmel til å fravike eksisterende lover. Henvisningen til den ble tatt ut i september 2020, men satt tilbake i november 2020. Om dette skjedde som følge av kritikk av eksisterende bestemmelser eller under planlegging av nye, får vi ikke innsyn i. Jeg forstår heller ikke på hvilken måte nødrettsbestemmelsen i dag utgjør et grunnlag. Men smittevernstaten gjør som den vil, den handler. Og for smittevernstaten synes det å være én særlig parameter som er styrende for alle de beslutninger som treffes, nemlig den sørgelig svake sykehuskapasiteten vi over tid har skapt, og i særdeleshet intensivkapasiteten, som har blitt halvert siden 80-tallet. Altså en styrt rasering av landets helsetilbud. Her har politikere, «helsetopper» og økonomer dratt i trespann lenge, slik at beredskap og overkapasitet endelig er å anse som fremmedord ettersom de i en normalsituasjon innebærer tap. Nå har vi i praksis ingenting å gå på.

Grunnloven 104 og barnevaksinering

Se Barnevaksinering og grunnloven.

Coronajuss3: tvangsvaksinering

Advokatbladet 11. januar 2022. Hjemmelsgrunnlaget for innføring av vaksineplikt finner vi i smittevernloven § 3-8 som lyder slik: “Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.” Vi kan ikke se at hverken dagens smittesituasjon eller dagens vaksiner oppfyller lovkravet all den tid vaksineringsgraden allerede er cirka nitti prosent, og vaksinene ikke er særlig egnet til å forhindre smittespredning. Dette innebærer at de ikke kan være avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd.

Oppdatering 4. februar 2022. Østerrike innførte idag tvangsvaksinering. Det står mer om det i corona oppdaterings bloggposten (første posten om norge-sverige i corona). Italia har innført tvangsvaksinering for noen grupper, tror det er de over 50 år gamle.

FDA nektet utlevere vaksine test data

A group of scientists and medical researchers sued the FDA under FOIA to force release of hundreds of thousands of documents related to licensing of the Pfizer-BioNTech Covid-19 vaccine. Plaintiffs attorney Aaron Siri explains the fight that led a federal court to order expedited release of documents the agency claimed it would take decades to process.

  • The FDA shall produce the “more than 12,000 pages” articulated in its own proposal, see ECF No. 29 at 24, on or before January 31, 2022.
  • The FDA shall produce the remaining documents at a rate of 55,000 pages every 30 days, with the first production being due on or before March 1, 2022, until production is complete.

Barnevaksinering og grunnloven

Hver gang Staten oppfordrer barn til å ta covid19 vaksine bryter de grunnloven paragraf 104.

Under corona pandemien har vi opplevd det ganske utrolige at Staten ofte er villig til å ofre småbarn for å muligens redde noen 90 åringer med dårlig helse. Dette skjer hver gang Staten oppfordrer småbarn til å vaksinere seg med corona vaksine. Fordi argumentet for barnevaksinering er ikke for å bedre barns helse men for å redusere smitterisiko for voksne. Dette er brudd på Grunnloven paragraf 104.

Det er nå godt kjent barn ikke utvikler alvorlige covid19 symptomer. Derimot utvikler de god naturlig immunitet etter smitte. Så å få corona for barn er vanligvis å betrakte som en fordel og et gode.

Vaksinene har større bivirkninger for barn enn for voksne. Vi ser dette blant annet fra hjertebetennelsen tenåringer opplever.

Hvorfor skal man da vaksinere barn? For å muligens gjøre barn mindre smittefarlige for voksne. Vaksinene virker sannsynligvis ved at de reduserer virusmengden en smittet person har innabords. Dermed vil vedkommende puste ut mindre mengde virus og muligens være mindre smittefarlig.

Når man vurderer å vaksinere barn uten hensyn til barnets beste må man være helt klar over at man bryter grunnloven. Paragraf 104:

“Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.”

Her er det 2 ting slike som meg ikke forstår:

  • Når var det ok å ofre barn for voksne? Det er barna som har livet foran seg. I corona tas dette til det ekstreme da det stort sett er 90 åringer som tjener på barnas offer.
  • Når var det ok for politikerne å bryte loven, og i særdeleshet Grunnloven?

Politikerne er så vant til å bryte Grunnloven at de legger knapt merke til det. Befolkningen har sluttet å bry seg når konsekvensene ikke er umiddelbare og åpenbare.

Og folk har muligens mistet helt grunnleggende instinkter der barns beste settes først.

Jeg ble oppmerksom på bestemmelsen da jeg leste Aftenpostens artikkel om organiseringen av tingretten. Ifølge Grunnlovens paragraf 104 skal hensyn til barns beste vurderes ved avgjørelser som berører barn.

Robert F. Kennedy, leder for Childrens Health Defense, arbeider mot risikable barnevaksiner. Han og Klinghardt er mine to største helter.

barnevaksinering-og-grunnloven-20220128-02-robert-f-kennedy-jr-defeat-the-mandates-23-januar-2022
Robert F. Kennedy Jr, leder av Childrens Health Defense.
barnevaksinering-og-grunnloven-20220128-03-robert-f-kennedy-jr-defeat-the-mandates-23-januar-2022
Defeat the Mandates demonstrasjon 23. januar 2022.

RFK: Democracy in an era of intrusive technologies.

politico.com May 08, 2019. On Robert F. Kennedy Jr. By KATHLEEN KENNEDY TOWNSEND, JOSEPH P. KENNEDY II and MAEVE KENNEDY MCKEAN. RFK Jr. Is Our Brother and Uncle. He’s Tragically Wrong About Vaccines. We love Robert F. Kennedy Jr., but he is part of a misinformation campaign that’s having heartbreaking—and deadly—consequences.

Spin Magazine spin.com. January 17, 2022. The Outsider. Robert Kennedy, Jr, ostracized for his criticisms of vaccines, has written an explosive expose of America’s Doctor, Anthony Fauci. Here Kennedy has a lot to say, about Fauci, COVID and our corrupted media. Written By Bob Guccione Jr. Fauci was the guy. It was his study that he funded Ralph Baric [at the University of North Carolina] to do. The most sinister of the studies developed a process that’s called “seamless ligation” and Baric called it the “No-See-Um process”, it’s a way for hiding the human fingerprints on gain-of-function orgasms (skal være: organisms), a process for hiding the human tampering on the coronavirus. And then Baric taught it to the Chinese, he taught it to Shi Zhengli who was the Chinese bat lady. And then they started doing it over there. His book The Real Anthony Fauci came out in November and became the number one selling book in America, and yet didn’t get a single review. That is a measure of what a pariah he’s become to the left. The irony is that the only major media outlet that interviewed him for the book before I did was Tucker Carlson, who openly hates Fauci, on Fox News. Besides The Defender, is there anybody else you think is doing a good job? I would say The Epoch Times. But the Epoch Times has a bias. You can get real news there. I think you can get real news on Al Jazeera, but on CNN it doesn’t exist. There’s a little bit on CNN International but I would say, internationally, Al Jazeera, weirdly, ironically, is a place where you can get it. Even Al Jazeera does not cover these huge demonstrations that they’re having in Europe.

The Epoch times.

Wikipedia Ralph S. Baric: Barics work involves coronaviruses, including gain of function research aimed at devising effective vaccines against coronaviruses. Baric has warned of emerging coronaviruses presenting as a significant threat to global health, due to zoonosis.

Norsk korrupsjon

Jeg skriver om norsk korrupsjon fordi det er eksempler på usunne holdninger og tendenser. Ikke forenlig med god folkehelse. Både på grunn av økonomi og vår kollektive mentaltilstand.

Korrupsjon er når betrodde enkeltpersoner eller grupper beriker seg i kraft av sin posisjon på fellesskapets midler.

Sindre Finnes og Erna Solberg innsidehandel

Oppdatering 18. september 2023. De siste dagene har det kommet nok en innsidehandelssak fra våre folkevalgte. Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, har i årevis kjøpt og solgt aksjer stort sett hver dag. Mange av handlene bærer tydelig preg av innsideinformasjon fra sin kone. Satset på børsnedgang før corona restriksjoner.

Finnes jobber som “tallknuser” i Norsk Industri, en del av NHO. NHO er Næringslivets HovedOrganisasjon og en forening for arbeidsgivere. Kort tid etter Solberg pressekonferanse fredag 15. september skrev DN at Finnes i 2020 handlet oljeaksjer samtidig som statsminister Solberg forhandlet frem en krisepakke til oljeselskapene. Samme kveld skrev avisen Firda at Finnes kjøpte 70000 aksjer i selskapet Nordic Mining kort tid før Solberg-regjeringen i 2013 kunngjorde at de åpnet for sjødeponi for mineralnæringen.

Økokrim etterforsker Ola Borten Moe men ikke Anniken Huitfeldt. De sier sakene er ulike fordi Borten Moe fikk innsideinformasjonen selv, mens Annikens mann Ola Flem fikk den fra Anniken. Jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen her. Uansett blir det interessant om Økokrim kommer til å etterforske Finnes og Solberg saken. Det må de vel nesten i og med at hun var Statsminister og innsidehandlene er ganske åpenbare. Og da må de vel nesten også etterforske Anniken saken. Nå kan de ikke lene seg på den omtalte “forskjellen” i sakene. Sannsynligvis ble ikke Anniken etterforsket fordi hun har Ap partiboken i orden.

Anniken Huitfeldt innsidehandel

Mannen til Anniken knakk på vei hjem fra ferie. Og Anniken forsto tilslutt hva han drev med når hun ikke var hjemme.

-På vei hjem fra ferie, spør jeg min mann om hvordan det er med hans investeringer. Han sier at jeg har ingenting å bekymre meg for. Men jeg skjønner ut fra samtalen at aksjehandelen har hatt et mye større omfang enn det jeg tidligere har vært klar over. Han har ikke villet informere meg om hva han har handlet, for å unngå innsideproblematikk.

-Han var opptatt av at det skulle være vanntette skott mellom hans investeringer og meg. Han ville unngå enhver innsideproblematikk. Så han sier ingenting om disse aksjene. Dermed kan jeg ikke vurdere min habilitet, sier Huitfeldt.

Kommentar: Ola Petter Flem, mannen til Anniken gjorde titalls aksjetransaksjoner i 50 000 kroners klassen hver måned (se liste nederst i VG artikkelen). Og tok ut utbytter fra firmaet sitt i millionklassen. Anniken visste ingenting om dette. Enten visste hun og lyver og er dermed ikke kvalifisert til å være utenriksminister. Eller så stemmer det hun sier og hun er dermed for dum til å være utenriksminister.

Det sannsynlige er at mannen selvsagt visste deler av Annikens gjøren og laden i regjeringen og til tider handlet på denne innsideinformasjonen.

Oppdatering 10. sept 2023. Økokrim kommer ikke til å etterforske Huitfeldt. De velger åpenbart å tro at det var “vanntette skott” mellom Anniken og ektemannen. Fra min fb idag: Hvem er Økokrims toppsjef? Tidligere statssekretær i AP. Da han erklærte seg inhabil ga han ansvaret til den han selv hadde forfremmet til sin nestsjef, Inge Grotli. Hvem er Økokrims overordnede og eneste som kan instruere Økokrim? Jo hr. Jørn Maurud, Riksadvokat. Hvem er Riksadvokatens samboer? Tidligere statsråd for AP, Hanne Bjurstrøm. Skal du påklage noe i norsk rettsforvaltning må man henvende seg til Sivilombudet, og der sitter Hanne Harlem som også er tidligere statsråd i AP regjeringen.
Dette er en fin rettsstat. Borten Moe hadde 4 investeringer som var meldt Stortinget. Huitfeldts mann gjorde over 100 hvor ingen er meldt. Borten Moe burde vært medlem av AP. Da ville han ikke vært etterforsket.

Ola Borten Moe innsidehandel

Oppdatering 23. juli 2023. Det tok ganske nøyaktig en måned før en ny minister i Støre regjeringen ble avslørt for korrupsjon. Denne gangen Senterpartiets Ola Borten Moe, minister for Forskning og Høyere utdanning.

Hvordan saken ble oppdaget. Internettavisen E24 dot no dersøkte ministrenes, og muligens de stortingsvalgtes, aksjeeierskap og aksjekjøp. Kjøpte våpenaksjer Jeg har brutt habilitetsregelverket. Når man sitter på Stortinget eller i Regjeringen må man registrere hva man eier av aksjer, samt registrere når man gjør aksjekjøp eller aksjesalg. Virker som E24 gjorde en gjennomgang av dette registeret.

Hva Borten Moe har gjort. Ukene som felte Borten Moe. E24 fant i sin gjennomgang at Borten Moe hadde gjort flere store aksjekjøp i ammunisjonsselskapet Nammo og en av deres eiere Kongsberg Våpenfabrikk, rett før Staten inngikk store kontrakter med dem. Blant annet for å skaffe Ukraina ammunisjon. Saken er helt fersk og ikke ferdig etterforsket men han har sannsynligvis handlet på innsideinformasjon. Han deltok blant annet i møter som omhandlet dette. Det kan straffes med fengsel (muligens ifølge Verdipapirloven og Straffeloven). I det minste har han brutt “Regjeringens Habilitetsregelverk” og også “Regjeringens rettningslinjer for aksjekjøp”. Muligens også Forvaltningsloven. Typisk for slike saker er at han når han avsløres innrømmer å ha brutt noen retningslinjer men ikke det mer alvorlige å handle på innsideinformasjon.

Statsrådene må melde fra om hvilke aksjer de eier til Stortingets register for politikernes økonomiske interesser. Borten Moe har rapportert om aksjekjøpene til registeret i tråd med regelverket. Han sier til E24 at han ikke diskuterte aksjekjøpene med Statsministerens kontor eller statsminister Jonas Gahr Støre, og heller ikke informerte dem direkte.

Det er ikke forbudt for statsråder å eie, kjøpe eller selge aksjer, men ifølge regjeringens egen håndbok skal de vise «stor aktsomhet». De skal ikke «handle eller eie finansielle instrumenter dersom handelen eller eierskapet kan være egnet til å svekke tilliten til den ansatte selv eller til regjeringen, Statsministerens kontor eller departementene». Borten Moe innrømmer også at han brøt regjeringens retningslinjer da han denne uken solgte aksjene han kjøpte i Kongsberg Gruppen i juli. Grunnen til det er at statsrådene ikke skal selge aksjer de har kjøpt, før det har gått minst tre måneder. Kommentar: Han solgte rett etter han ble avslørt i et forsøk på å “rette opp sine feil”. Istedet begikk han altså en ny feil. VG Kan han virkelig bli sittende.

Borten Moe var tidligere Olje og Energiminister. Altså en person med god kjennskap til næringslivets regler. Denne gangen var han “Forsknings og Høyere utdanningsminister”. Apropos. Nedenfor skriver jeg kort om Tonje Brenna som Kunnskapsminister og departementsinflasjonen. Dette illustreres godt av at Moes departement fint kunne tatt Brennas jobb eller omvendt.

I Norge er veldig ofte Staten deleier i landets store selskaper. Dette gjelder DnB (34%), Statoil/Ekvinor, Telenor, Yara, Kongsberg Våpenfabrikk, Norsk Hydro osv osv. Man kan lure på hvorfor det er slik. Men det betyr at norske politikere stort sett ikke kan eie eller handle i aksjer fordi de så lett overtrer habilitetsreglene. Det er et problem fordi det da er vanskelig å rekruttere politikere fra næringslivet. Man blir sittende med Ap og SV politikere og andre som aldri har hatt en virkelig jobb i sitt liv og har null forståelse for viktigheten av et privat næringsliv og hvordan det fungerer. Det mest åpenbare er Ap sin terping på at rikinger skal flås. De forstår åpenbart ikke hvem som skaper arbeidsplasser. Dagens Ap forbyr staten å kjøpe velferdstjenester fra private. De setter opp et skille i befolkningen der det hele tiden er om å gjøre å overføre fra det private til seg selv, altså staten. En farlig ferd for landet. For noen måneder siden ble den nye SV lederen Kirsti Bergstø kjent da hun ba Røkke ryke og reise etter at han meldte flytting til Sveits. Hun mente han hadde ranet kysten og tok med seg byttet. Hun har et poeng fordi Røkke er en industribygger på fellesskapets verdier nemlig olje og gass. Og i alle år vært kjent som en trofast Ap tilhenger og bidragsyter. Mange av de andre rikingene som nå rømmer landet er ikke like knyttet til staten og fortjener ikke hets, tvert imot. Man burde laget et regelverk som gjorde at våre beste holder seg i Norge.

Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen

Oppdatering 23. juli 2023. To ministre i Støre regjeringen ble tatt i å utnevne venner til posisjoner. Begge gjorde åpenbare brudd på habilitetsregelverket. Tonje Brenna var (og er fortsatt) Kunnskapsminister. Anette Trettebergstuen var Kultur og Likestillingsminister. Forskjellen på de to sakene var omfang, graden av innsikt i at det var ulovlig da det ble gjort, samt hvordan de håndterte det da de ble avslørt. Mer om dette i bloggposten om offentlighetsloven. Her ser vi blant annet på hvordan Arbeiderpartiet nå arbeider for at Offentlighetsloven skal innskrenkes så det blir mindre mulighet for å avsløre korrupsjon. Trettebergstuen annonserte sin avgang for en måned siden, 23. juni. Heldigvis for landet var begge disse damene ledere for tulledepartementer som bare er utgiftsposter og ikke spiller noen rolle for landets ve og vel. Begge departementene eksisterer bare for at Ap og Sv kan påskjønne noen flere av sine politikere til ministerposter. At politikerne skalter og valter med skattebetalernes penger på denne måten er meget tvilsomt. Men det er ingen nyhet. Under Solberg regjeringen da det var 3 og 4 partier i regjering (H, FrP, KrF, V) sa de stort sett rett ut at de opprettet nye departementer for at det skulle gå opp med antall ministre til de tre regjeringspartiene.

Staten driter i høyesterettsdommer

Oppdatering 3. mars 2023. På Fosen i Trøndelag ble det bygget en massiv vindmøllepark i et beiteområde for reindriftssamene. Til tross for samenes protester. For 500 dager siden fant Høyesterett ut at utbyggingen var ulovlig. Ingenting har skjedd siden den gang. Den siste uken dro samene til byen for å protestere. Dette har preget nyhetsbildet. Artist og aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen sier hun har mistet all tillit til olje- og energiminister Terje Aasland.

Norge tror vi er verdensmestere i miljøvern samtidig som vi pumper opp oljen i rekordtempo og gjerne lager plast av den som selvsagt ender i naturen tilslutt der det tar 1000 år å brytes ned, dyr spiser det og dør osv. Vi er også verdensmestere i menneskerettigheter samtidig som vi pisser på våre egne urfolk. Og vi har verdens beste rettssystem og demokrati, der politikerne bare driter i høyeterettsdommer når de finner det for godt. På tide å våkne opp.

Bloggen Globalt Perspektiv ved Grete Gaulin. Ved å ignorere Fosen-dommen har den norske staten videreført en lang praksis med overgrep mot samene. Dessverre ga det også dødsstøtet til den norske rettsstaten.

Statkraft ville droppe de omstridte vindturbinene på Fosen. De snudde etter massivt press fra Stortinget.

Oppdatering 12. juli 2023. Fra min fb.

Det er spesielle tider i rettsstaten Norge. Saken er Fosen samene og deres rettigheter til å drive reindrift på et areale Olje og Energi Departementet (OED) ønsker å bruke til vindmøllepark. Høyesterett ga for rundt 600 dager siden samene et medhold som er så nær utvetydig man kan komme.

De involverte er på den ene siden to reindriftslag, og på den andre siden OED, Statnett og diverse vindkraftselskaper som ofte har helt eller delvis statlige eiere.

I Lagmannsretten ble det dømt delvis i favør av Staten. Vindparkene kunne opprettholdes mot at det ble gjort avbøtende tiltak i form av at samene fikk en erstatning for å ha reinen på vinterfôring (altså i en innhegning der de ble fôret). Staten syntes det ble for dyrt, de ble grådige og anket erstatningsutmålingen til Høyesterett. De ønsket også at samene i større grad skulle tilpasse seg (ekspropriantens tilpasningsplikt).

Høyesterett i plenum dømte 100% i samenes favør 11. oktober 2021. Staten fikk ikke redusert erstatningsplikt eller medhold i at samene måtte tilpasse seg. Tvert imot ble det avgjort at vinterforing var ikke et avbøtende tiltak. Plutselig var ikke denne nødutgangen for Staten og vindselskapene åpen lenger.

Hvorfor har ikke OED føyd seg etter dommen og i det minste stanset vindmøllene? De fremstiller det som at man nå er i en forhandlingssituasjon der det bare er snakk om å finne nye avbøtende tiltak. Men Høyesteretts dom gir ingen indikasjoner på en slik tolkning. Man er derfor i en situasjon der Staten ser det som legitimt å se bort fra domstolsavgjørelser. Maktfordelingsprinsippet mellom Storting, Regjering og Domstolene har kollapset (btw den fjerde statsmakt Pressen droppet ut for lenge siden). Regjeringen velger å se bort fra domstolenes avgjørelser, til overmål Høyesterett. Og man benytter politiet til å håndheve dette med makt, se nedenfor fra Fosen halvøya. Dette er et problem ikke bare for samene. Fordi neste gang er det kanskje ikke samene det eksproprieres mot men en eiendom der du har interesser.

Lagmannsretten fastsatte i sin avgjørelse en betydelig erstatning for vinterfôring av reinen i innhengning og mente at retten til kulturutøvelse med dette ikke var krenket. Etter Høyesteretts syn knytter det seg så store usikkerheter til en slik løsning at den på det nåværende tidspunktet ikke kan få betydning i en vurdering av om SP artikkel 27 er brutt. Videre fremhevet Høyesterett at domstolene uansett ikke kan bygge på et slikt tiltak som ledd i ekspropriatens tilpasningsplikt. https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s/

SP, Menneskerettsloven, er FN lovgivning tatt inn i norsk lov angående Sivilie og Politiske rettigheter. Fra selve dommen: “Etter dette knytter det seg så store usikkerheter til lagmannsrettens opplegg med erstatning for vinterfôring at det ikke kan få betydning for om SP artikkel 27 er brutt, selv om det skulle være slik at en tilpasningsplikt er relevant også etter SP artikkel 27. Min konklusjon blir derfor at konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen.”

Helse Midt-Norge nytt journalsystem Epic

Oppdatering 27. april 2023. Da Helse Midt-Norge skulle innføre nytt journalsystem, valgte de en strategi der de skulle kjøpe inn ett stort system fremfor å bygge noe ut stegvis. Dette ble vurdert å ha «svært høy risiko». Valget falt på en løsning fra den amerikanske teknologigiganten Epic. De fikk kontrakten i 2019. Selskapet Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019 og eies av Helse Midt-Norge (60 prosent) og flere kommuner, med Trondheim som den største. Innebærer blant annet at man går bort fra å føre journaler som fritekst og heller bruker standardiserte diagnosekoder. Ble innført av Trondheim kommune i alle tjenesteområder innen helse og velferd, inkludert ett fastlegekontor, i mai 2022. Ble innført av St. Olavs hospital 12. november 2022. I bruk i ni kommuner. 16 kommuner har signert en økonomisk forpliktende tjenesteavtale (se kart i saken). Det har hittil kostet 3,8 milliarder kroner og tatt tre år å få systemet inn i Midt-Norge. Det var godt dokumentert at innføring av Epics løsninger hadde vært preget av store problemer i andre land. På dette tidspunktet brukte de fleste norske sykehus det norske journalsystemet Dips. Men selskapet fikk ikke bli med i konkurransen om å levere Helseplattformen. Det oppfylte ikke Helse Midt-Norges krav til økonomi. Likevel ble Epic aldri testet før det ble valgt, ifølge Dag Svanæs. Han er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Jeg var involvert i arbeidet med utgangspunkt i arbeidet som professor i brukervennlighet allerede i 2014, og foreslo at man burde gjøre brukertesting av aktuelle systemer. Men det kokte bort i kålen. Svanæs’ forslag i 2014 var at helsepersonell skulle teste brukervennlighet og pasientsikkerhet for ulike aktuelle løsninger. Det var anslått å koste 620.000 kroner. Han sier at han ikke fikk noe klart svar på hvorfor det ikke ble gjort. Innføringen har vært preget av kaos, misnøye, store mengder feil og enorme ekstrakostnader. Helsetilsynet har slått fast at systemet er en fare for pasientenes sikkerhet. 500 leger har sendt bekymringsmelding. Nå er det klart at hele prosjektet skal granskes av Riksrevisjonen. En gjennomgående del av kritikken er at løsningen er tungvint og vanskelig å bruke. Det gjør at helsepersonell får mindre tid til pasientene. Å skrive ut smertestillende krever for eksempel 36 museklikk, ifølge lege Nils Ivar Leerand. Helsetilsynet beskriver at det tar fire ganger så lang tid som før å sende ut brev. Brukermanualen for å skrive ut en prøveetikett er på ni sider. Da 16.000 elektroniske brev ble borte i systemet, skyldte ledelsen i Helseplattformen først på brukerfeil.

Statsansatte betaler ikke formueskatt på oppspart pensjon

Oppdatering 24. april 2023. inyheter.no. Øystein Stray Spetalen sier at politikere og LO-topper betaler ikke formueskatt av de betydelige pensjonsverdiene de har opptjent. Han viser til at man i privat sektor må sørge for sparing til alderdommen i bank, aksjer, andre verdipapirer eller eiendom. «Der har man full formuesskatt hele tiden. Politikernes pensjoner, og embetsverket likeså, har ingen formuesskatt,» sier han til Finansavisen.

Det er interessant at Staten tar oljeformuen selv og så i tillegg ikke skal betale formueskatt av byttet.

Politikerne betaler ikke. De slipper unna. Politikernes pensjoner må med som grunnlag for formuesskatt på lik linje med alt annet. De har laget et system der de selv slipper unna formuesskatt, sier Spetalen.

Et eksempel: Peggy Hessen Følsvik fikk satt av 290.000 kroner til sin pensjon i fjor. Vi andre kan spare maksimalt 15.000 kroner i året. Beløpet ble satt ned fra 40.000. De har laget et system for seg selv, der de slipper beskatning, sier Spetalen. I dag slipper embetsverket og politikerne formuesskatt til tross at de reelt sitter på en kjempeformue i form av pensjon og boliger som verdsettes nær null.

Spetalen har anslått at Erna Solbergs pensjon kunne utgjøre så mye som 20-30 millioner kroner i verdi. Men hun betaler null i formuesskatt. Finansavisen skriver at en annen person som vil spare 20 millioner til sin pensjon må spare i aksjer eller eiendom som gir formuesskatt på 200.000 til 220.000 avhengig av hva man sparer i. For fire år siden ble Jonas Gahr Støre pensjonsverdi anslått til 7,4 millioner. Siden har den økt betydelig, skriver Finansavisen.

Telenor konsernsjef Sigve Brekke CV juks

Fra Kapital nr. 20-2015. I mai ble Sigve Brekke hyllet som rockestjerne utenfor Telenor da han ble annonsert som ny konsernsjef for Norges nest største selskap. Han fikk en lønn på 5,9 millioner kroner, en gullkantet pensjonsavtale til flere millioner i året og kunne kjøpe seg leilighet til 20 millioner kroner på Tjuvholmen. Nå viser det seg at CVen som han har bygget karrieren sin på, inneholder ren bløff.I ti år mens han hadde sjefsjobber for Telenor i Asia, i perioden 2004–2014, gav Sigve Brekke omverdenen inntrykk av at han hadde en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Telemark. Og da han som statssekretær i 1996 søkte et forskningsopphold på Harvard, hevdet han å være høyskolekandidat. Men ifølge Høgskolen i Telemark har de ikke tildelt Brekke noen som helst grad.

Kapital var de første som skrev om dette. Etterhvert finnes det mange andre kilder på internett også, bare sjekk i google. TV2: CV-krangel endte med beklagelse fra Telenor-toppen. Telenor er et selskap delvis eid av Staten. Sigve Brekke er tidligere generalsekretær i AUF.

Telenor tar ned kobbernettet

I disse dager (august 2021) er Telenor iferd med å ta ned kobbernettet. Dette er telefonkablene som går på telefonstolpene (strømstolpene) eller i bakken. Disse kablene ble bygget for fasttelefon. Etter at internett kom har også internettsignaler blitt transportert her. Telenor ønsker å ta ned kobbernettet og ha kundene over på “Fast Mobilt Bredbånd”. Husstander koples permanent opp mot internett via basestasjon signaler til en antenne ofte montert på husveggen. Dette er vissnok billigere for Telenor fordi de slipper å vedlikeholde kobbernettet. De vil maksimere profitten. Denne teknologien medfører permanent bestråling og sannsynligvis helseskader for kundene og annen befolkning. Kobbernettet er finansiert over telefonregningen til kundene. Det er spørsmål om det juridisk er lov å ta ned. En bedre løsning ville vært å påby utbygging av fiber før kobbernettet til en husstand kan tas ned. Dette vil ikke Telenor. Nkom burde påbudt det.

Korrupsjon og kynisme.

Mye snakk om miljøvern og energi for tiden. Hele tiden nye avgifter. Samtidig som de tar ned kobbernettet og erstatter det med trådløs antenner. Som krever massivt med energi for å operere. I motsetning til kobbernettet som var passive ledninger. Ikke konsistent politikk.

Norsk oppdrettslaks og ethoxyquine

Norge tillater ethoxyquine i laksefor selv om man vet det gir helseskader hos konsumentene. Forskere som setter søkelys på dette mister jobben og tvinges til taushet, jmf Victoria Bohne. EU har strengere regelverk. Norge forsøker å omgå dette ved å presentere forfalsket forskning.

Morgenbladet hadde en artikkelserie om dette: Det du ikke vet om laksen. Den er nå bak betalingsmur. Men det er ikke dyrt å lese den.

Oppdatering 16. nov 2021. Boken Den nye fisken. Harvest redaktør Kjetil Østli og forfatter Simen Sætre utgir bok om oppdrettslaksens historie. Temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte.

Oppdatering 6. juli 2023. Ohio, 2023. Largest genetically engineered salmon farm set to resume construction in august. Lets hope it does not. The construction of AquaBounty’s largest GE (genetically engineered) salmon farm has been paused. Located in Pioneer, Ohio, the commercial salmon farm is slated to have an annual production capacity of 10,000 metric tons, and the company plans to invest up to $395 million in the project.

Iransk stortingspresident

Er det en sikkerhetslov for Arbeiderpartipolitikere og en annen lov for andre borgere?

Audun Lysbakken SV bevilget til sine egne

Sist gang Lysbakken var minister (barne og likestillingsdep, fra og med oktober 2009) måtte han fratrå pga korrupsjon etter å ha tildelt statlige midler til en organisasjon fra sitt eget parti. Lysbakken er tidligere leder i SU (ungdomsorganisasjonen til SV). Da han ble minister ble det diskusjon mellom Lysbakken og SU om hvordan han kunne gi dem penger. Å gi dem penger direkte var ulovlig. Men dersom de opprettet en underorganisasjon kunne det la seg gjøre. Så de opprettet en “Jenter for selforsvar” gruppe. Lysbakken avsatte midler til et passende formål og tildelte deler av disse direkte til denne gruppen, uten at andre aktuelle søkere fikk kjennskap til de avsatte midlene.

NRK. SU fikk nei, Jenteforsvaret fikk ja. Bare seks dager etter at SU hadde stiftet en egen organisasjon, bestemte deres tidligere leder at de skulle få penger tross sterke advarsler fra byråkratene i regjeringa.

Dagbladet. Ga voldtektspenger til sine egne. SV-statsråd Audun Lysbakken bevilget en halv million kroner til selvforsvar for jenter. 154 000 kroner gikk til hans eget ungdomsparti.

Politikernes pendlerleiligheter

Politikerne utnytter boligprivilegier. Kjell Ingolf Ropstad KrF, Torgeir Knag Fylkesnes SV, Tellef Inge Mørland Ap, Eva Kristin Hansen Ap.

Stortingspolitikere kommer fra hele landet men må naturlig nok bo i Oslo når de sitter på Tinget. Derfor er det en ordning med pendlerbolig finansiert av skattebetalerne. Det viser seg at flere politikere har hatt egne boliger i Oslo, og på hjemstedet, samtidig som de har bodd gratis i pendlerboliger. Egne boliger har gjerne blitt leid ut. De har utnyttet en særordning for alt den er verdt, for egen vinnings skyld. I realiteten en overføring av folkets skattepenger til politikerne. De har muligens ikke brutt loven, bare kastet alt som heter moral og etikk på båten.

SVs egen Torgeir Knag Fylkesnes har stadig gått ut mot “rikinger” som tjener penger i eiendom. Samtidig som han selv har spekulert i å tjene noen kroner ekstra i akkurat samme bransje, bare helt på kanten av loven. Han leide ut for 16 000 i måneden og når han blir tatt sier han at han ikke tjente penger på utleien. Så han lyver i tillegg.

Kanskje er ikke hovedproblemet enkeltpolitikeres manglende moralske kompass. Men en kultur på Stortinget, og i Stortingets administrasjon, der det er greit å gi ekstra fordeler til de folkevalgte. Isåfall en meget stygg sak. Aftenposten: Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003. Helsetypen: selv jeg som er så lite interessert i skatt vet at goder man får gratis av arbeidsgiver må gis en tallverdi som kommer i tillegg til inntekten på selvangivelsen. Man må altså betale skatt av denne verdien. Denne regelen gjelder for alle arbeidstakere i Norge og alle arbeidsgivere har plikt til å innrapportere. Unntatt Stortinget, virker det som. Det er litt spesielt.

Eksempel: Ropstad fikk gratis Frognerleilighet da han ble minister. Hadde den blitt leid ut ville den brakt inn 40 000 kroner pr måned (kan ikke ha vært den verste leiligheten). Hvert år får altså Ropstad en ekstralønn på 12 * 40 000 = 480 000 kroner. Han slipper å betale denne husleien – leiligheten er gratis. Men denne gratis husleien blir å regne som en del av inntekten hans. Og han må da betale skatt på summen. Anta han betaler 50% skatt. Da må han betale 50% * 480 000 kroner = 240 000 kroner i året. Det gjorde han ikke. (Vi ser at gratis leilighet fra arbeidsgiver er i praksis ikke gratis – i dette eksempelet bare halv pris – ikke alltid det lønner seg å jobbe hardt og bruke mye tid for å betale så lite skatt som mulig).

Jeg har alltid vært en miljøverner. Etter avsluttede studier på NTH i 1998, Marinteknisk Fakultet, jobbet jeg et halvt år i oljebransjen. I seismikkselskapet Geco-Prakla i Asker. Jeg ønsket ikke å aktivt jobbe i en bransje som forurenser kloden. Så jeg sluttet. Og begynte i IT bransjen, i Andersen Consulting (nå Accenture). Det var mitt naturlige verdivalg.

Utrolig at Stortingsadministrasjonen hindrer granskning av egen virksomhet. I realiteten betyr det at de vet de driver ulovlig.

Kontrolløren som kontrollerer seg selv. Det er opp til politikerne selv om det skal gis innsyn i dokumenter som angår deres egen eller partifellers privatøkonomi. Slik kan det ikke lenger være, mener fremtredende jusprofessorer.

Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken. Det kan vi takke Stortingets presidentskap for.

Mørland får beholde pendlerboligen. Stortinget tar selvkritikk.

Oppdatering 16. november 2021. Siste nytt er at Aps stortingspresident Eva Kristin Hansen også har misbrukt ordningen der stortingsrepresentanter kan få gratis pendlerbolig. Hun etablerte seg på Ski 29 kilometer sør for Oslo i 2014. Og behold pendlerboligen til 2017. Det er foreløpig uklart om den ble leid bort eller hva den ble brukt til i disse 3 årene. Hun sier hun har “misforstått reglene” men det er åpenbart at hun har misbrukt reglene.

Oppdatering 25. nov 2021. Eva Kristin Hansen ga mangelfulle opplysninger i email. Hun har fint fornavn men dårlig moral.

norsk-korrupsjon-20210815-eva-kristin-hansen-pendlerbolig-ski-opplysningsunnlatelse-stortingsemailadresse-2
Opplysningsunnlatelse fra Eva Kristin Hansen. Og oppbygning av email adressen til stortingspolitikere. Så kan man sende våre folkevalgtee en melding direkte. Aftenposten 25nov2021.

Oppdatering 27. november 2022. VG. Nestleder i SV Torgeir Knag Fylkesnes fikk nylig en skattesmell på 477.330 kroner, etter at Skatteetaten la på 1.026.644 kroner i økt inntekt for fordelen av fri pendlerbolig for årene 2017–2020. I fjor ble det kjent at Fylkesnes både leide ut en leiligheten i Oslo og deler av hjemmet sitt i Troms, mens han bodde gratis i pendlerbolig i Oslo på skattebetalernes regning. Totalt 38 tidligere og nåværende toppolitikere fikk skattekrav i høst, for bruk av gratis pendlerbolig fra Stortinget og Statsministerens kontor i årene 2017 til 2020. Bare åtte politikere har så langt valgt å være åpne om både kravets størrelse og årsaken. Mange VG har kontaktet med spørsmål om pendlerboligsaken har latt være å svare.

Emilie Enger Mehl justisminister

Oppdatering 26. desember 2021. Nå er det klart at også vår justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet jukset på skatten da hun fikk pendlerbolig. Hun er åpenbart ikke skikket til å være justisminister. Et minimum av innsikt i grunnleggende skattejuss burde være en forutsetning. Aftenposten: Justisministeren får baksmell. “I studietiden bodde Emilie Enger Mehl i et kollektiv på St. Hanshaugen i Oslo. Da hun søkte Stortinget om pendlerbolig, bodde hun på farens gård på Åsnes Finnskog i Innlandet. Hun oppga adressen hun var folkeregistrert på: pikerommet hjemme. Hun opplyser til Aftenposten at hun ikke hadde boutgifter der. Men politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerboligen, har Skatteetaten slått fast. Det gjorde ikke justisministeren.”

Oppdatering 11. april 2022. Fra min fb. Hvis hun ikke kjente til reglene, som er helt grunnleggende skatteregler vi i det private kjenner godt til, må hun gå av pga inkompetanse (hun har altså studert juss og er justisminister). Hvis hun kunne reglene men allikevel tok alt skattefritt må hun gå av pga kriminalitet.

Systemfeil på Stortinget

Det mest alvorlige i denne saken er at det er en systemfeil. “Stortinget mente det ikke utløste skatteplikt. Stortinget trodde ikke politikere som bodde gratis hjemme, måtte skatte av pendlerboligen, ifølge stortingsdirektør Marianne Andreassen. Da Emilie Enger Mehl søkte om pendlerbolig i 2017, forsto Stortinget det slik at det å pendle fra en bolig man disponerer hjemme hos foreldrene, ikke utløser skatteplikt.” Skatteetaten sier “Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt for fordelen av pendlerboligen, slo Skatteetaten fast tidligere i høst.”

Boligsaken og Martin Henriksen (Ap)

Den 25. oktober 2013 signerte Martin Henriksen (Ap) en avtale. «Leiligheten […] skal dekke ditt behov for bolig som utenbys stortingsrepresentant», sto det i avtalen. I fire år skulle Henriksen representere Troms på Stortinget. Ifølge regelverket har de som er folkeregistrert eller faktisk er bosatt mer enn 40 kilometer i kjøreavstand fra Stortinget, krav på pendlerbolig. Da Henriksen ble valgt inn, hadde han allerede levd og jobbet i Oslo i elleve år – siden 2002. I 2008 kjøpte han også en leilighet ved Vår frelsers gravlund, knappe femten minutters spasertur fra Stortinget. Han fortsatte samtidig å være folkeregistrert hos foreldrene i Harstad. Men selv om Henriksen hadde bodd fem år i egen leilighet i Oslo, fikk han ny bolig av Stortinget i 2013. Etter valget kontaktet stortingsadministrasjonen ham og spurte om han hadde behov for pendlerleilighet. Henriksen opplyste da Stortinget om at han hadde egen bolig i Oslo, oppgir han til VG. Han fikk beskjed om at det ikke hadde noen betydning for tildeling av pendlerbolig, forteller han i dag. Måneden etter mottok han nøklene til en møblert tre-roms på 67 kvadratmeter ved Grünerløkka. Med leiligheten fulgte møbler, gratis TV, internett og strøm. Pendlerboligen han flyttet inn i, lå lenger unna arbeidsplassen på Stortinget enn hans egen leilighet ved Vår frelsers gravlund. Samme høst solgte Henriksen sin egen leilighet i Oslo. Prisen ble en halv million mer enn han kjøpte den for i 2008. – Jeg mener jeg har forholdt meg til regelverket og informasjonen vi har fått av Stortinget. Jeg har alltid handlet i god tro, sier han. Henriksen hadde pendlerbolig frem til han gikk ut av Stortinget i 2021. – Er det riktig at Stortinget skal gi pendlerbolig til folk som bor i og eier en leilighet i Oslo fra før? – Hva som er riktig, får andre vurdere. Dette har ikke vært et krav for tildeling. Nå har Stortinget satt i gang en gjennomgang av alle ordningene, og det mener jeg er bra. For min egen del kjøpte jeg leilighet i Oslo siden det er bedre å betale til seg selv enn å leie. Henriksen antar at han ville ha solgt leiligheten i Oslo selv om han ikke hadde kommet inn på Stortinget, sier han til VG.

Denne typen Martin Henriksen med lang AUF fartstid har levd på skattebetalernes penger hele sitt voksne liv og vel så det. Han bor i Oslo i årevis i egen bolig men er folkeregistrert i Harstad. Dette er ikke lovlig. Man skal være folkeregistrert der man faktisk bor. Og når han velges inn på Stortinget og ser muligheten til gratis bolig på skattebetalernes regning gjør han det han må gjøre, selger egen leilighet, og bor heller gratis på skattebetalernes regning. Flott fyr.

Boligsaken og Vetle Wang Soleim (H)

Også Høyre-politiker Vetle Wang Soleim solgte Oslo-leiligheten sin etter at han kom inn på Stortinget. Før stortingsvalget i 2017 hadde nordmøringen studert og arbeidet i Oslo i flere år. Året før valget hadde han og kjæresten kjøpt en leilighet på Vollebekk i Oslo, ni kilometer fra Stortinget. På tross av at han bodde bare 20 minutters T-banetur fra Løvebakken, sendte Soleim en e-post til Høyres personalsjef på Stortinget etter at han ble valgt inn. Der spurte han om informasjon om pendlerbolig i Oslo. VG har sett denne e-posten. Kort tid etter fikk han et velkomstbrev fra Stortingets administrasjon. Der sto følgende: «For at du skal finne deg raskt til rette, er det en fordel om du allerede nå fyller ut […] Søknad om pendlerbolig (dersom du bor mer enn 40 km fra Stortinget og trenger pendlerbolig i Oslo)». I søknaden skrev Soleim at han allerede bodde i Oslo, men han opplyste ikke om at han selv eide leiligheten han bodde i. Stortingets administrasjon tildelte ham en 65 kvadratmeter stor leilighet på Frogner med garasjeplass i oktober. Måneden etter kjøpte han en bolig i Kristiansund og deretter flyttet han inn i pendlerboligen. På nyåret begynte prosessen med å selge den gamle Oslo-leiligheten, forklarer Høyre-politikeren. Den nye eieren tok over i juni 2018. VGs kartlegging viser at Soleim både hadde egen bolig og pendlerbolig i Oslo i åtte måneder etter at han ble valgt inn. – Er det fornuftig bruk av skattebetalernes penger å be om gratis bolig når man allerede eier og bor i en god bolig i byen? – Jeg har ikke fått noe gratis. Jeg har alltid hatt boligutgifter når jeg har bodd i pendlerboligen, til og med doble boligutgifter hadde jeg i starten, i tillegg til at jeg har tapt millionbeløp på verdiøkningen etter salget av leilighet i Oslo, skriver Soleim i en e-post til VG. Soleim var medlem av Finanskomiteen på Stortinget fram til i fjor høst. Høyre-politikeren solgte leiligheten i Oslo og kjøpte i Kristiansund fordi det var viktig for ham å ha en sterk tilknytning til hjemfylket som han var valgt inn fra, oppgir han. I søknaden fra Soleim om stortingsleilighet står det at han og samboeren skulle flytte fra Oslo til Møre og Romsdal og at de «vil flytte inn i pendlerleiligheten så snart dette er kommet på plass». – Ut fra de opplysninger vi fikk, antok vi at dette ble ordnet per 1. oktober og at han da hadde behov for pendlerbolig, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen til VG om tildelingen. – Dersom Stortinget var kjent med at Soleim selv eide og bodde i sin egen leilighet, ville han da fått pendlerbolig? – På generelt grunnlag kan vi opplyse at representanter som disponerer annen bolig innenfor 40 km fra Stortinget, ikke oppfyller kriteriene for å få tildelt pendlerbolig, svarer Andreassen. Soleim mener han ikke har gjort noe galt og har fulgt regelverket. Da søknaden ble innvilget, tok han det «som en bekreftelse på at alt var i orden», forteller han. – Alle mine handlinger gjennom disse fire årene på Stortinget har pekt mot det tydelige målet om å etablere meg i hjemfylket mitt. Da jeg ble innvalgt, og ikke lenger var student, sto det mellom å flytte fullt og helt til Oslo eller kjøpe meg bolig i hjemfylket og fortsette å være folkeregistrert og skatte dit, sier Soleim. Soleim fikk ikke fast plass på Stortinget i fjor høst. Han flyttet ikke hjem til Nordmøre. I stedet kjøpte han, flyttet inn og folkeregistrerte seg i en ny leilighet til 5,5 millioner kroner på Lørenskog rett utenfor Oslo. Både han og samboeren studerer nå i Oslo, men Soleim sier han ønsker å flytte til Nordmøre på sikt. Han er uenig i kritikken fra jusprofessor Skaar om illojal tilpasning. – Det Skaar kaller illojalt, mener jeg er lojalt overfor de som har stemt på meg i Møre og Romsdal. – At dette er en «tilpasning» gjort kun for å få pendlerbolig, faller på sin egen urimelighet når jeg har tapt millionbeløp i verdiøkning, når leiligheten jeg hadde var bedre og når jeg har avtalt kjøp av boligtomt i min hjemkommune, sier Soleim.

Kommentar: denne politker typen her var åpenbart ikke folkeregistrert hos foreldrene sine. Til en forandring. Når han velges inn på Stortinget selger han leiligheten i Oslo og kjøper i hjemkommunen slik at han kommer over 40km utenfor sentrum. Og dermed får gratis bolig på skattebetalernes regning. Han tilpasser seg regelverket etter å ha blitt valgt inn på Stortinget slik at han får ut maksimalt med gratis ytelser til seg selv. På skattebetalernes regning.

Hadia Tajik (Ap)

VG idag 21. februar 2022 om Hadia Tajik. Fikk skattefri pendlerbolig med kontrakt hun aldri brukte. Ser uryddig ut. Hun er fra Rogaland. Studerte jus i Oslo da hun fikk jobb som politisk rådgiver i Ap i 2006. Hun var da registrert i folkeregisteret som bosatt hos foreldrene sine i Rogaland. Stillingen utløste mulighet til pendlerbolig. Hun søkte og oppga at hun ikke hadde noen utgifter til bolig i Rogaland. Hun fikk tildelt pendlerbolig men måtte skatte av fordelen. De neste dagene produserte hun en kontrakt som sa at hun leide og altså betalte for bolig i Rogaland. Utleier var en tidligere nabo. Denne dokumentasjonen sendte hun inn med en ny søknad. Når hun hadde utgifter til bolig i Rogaland ble pendlerleiligheten skattefri.

Dama har altså rett og slett begått kontraktsforfalskning for å slippe å betale skatt. Dama har i tillegg studert jus. Denne dama er åpenbart så uærlig at hun kan ikke representere folket på Stortinget. Aftenposten med min kommentar i kommentarfeltet.

Oppdatering 5. mars 2022. Nå har det også blitt oppdaget at dama kjøpte to utleieleiligheter mens hun var folkeregistrert hjemme hos foreldrene. Den ene av disse kjøpte hun sammen med broren som er Høyre politikeren Athar Ali Tajik, 2. vararepresentant for Rogaland til Stortinget. Denne boligen ble solgt etter noen år med gevinst. Det er uklart om de betalte skatt av gevinsten eller om de snøt på dette også. De har fått spørsmål om det men enda ikke svart. Hadia Tajik er NAV minister for Arbeiderpartiet. Altså overordnet ansvarlig for NAV ofrene som feilaktig ble kastet i fengsel fordi de hadde vært utenlands mens de gikk på NAV. Hun har stått opp for at de som satt feilaktig i fengsel ikke skal kompenseres. Fattige nordmenn skal ikke kompenseres samtidig som hun selv utnytter og snyter så godt hun kan for mere overføringer fra skattebetalerne til seg selv. Denne dama bør aldri mer ha noe verv i norsk politkk eller norsk offentlighet. Hun bør også returneres til sitt hjemland med en enveisbillett uten mulighet for å komme tilbake.

De fleste vet at omtrent alle pakistanerne i Norge er kriminelle og utnytter våre velferdsordninger. Det ble avdekket med Taxi saken der stort sett alle pakistanske familier i Oslo var involvert. Wikipedia Drosjesvindelsaken. Så hovedproblemet er naive og dumme nordmenn som har mistet all evne til å sette ned foten overfor urett. Vi har egentlig ingen andre å skylde på enn oss selv. Norge er et kjørt land fordi nå er det så mange innvandrere her. Og flere blir det hvert år primært fra familiegjenforeninger der onkler og fettere hentes fra Pakistan. De får også mange flere barn enn oss. Kun et tidsspørsmål før Norge går nedenom.

Dagbladet lørdag 05. februar 2022. Torsdag skrev Dagbladet om ett av de totalt 6398 ofrene for Nav-skandalen som så langt er oppdaget: 57 år gamle Marianne Evensen. Hun ble i 2017 feilaktig dømt for trygdesvindel og måtte sone fengselsstraff mens familien feiret jul. Nå er hun en av dem som fronter kampen for å få oppreisning for den feilen Nav har utsatt henne og tusenvis av andre nordmenn for. Dagbladet mandag 14. februar 2022. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier hun har sympati for den vanskelige situasjonen ofrene for Nav-skandalen har havnet i. Hun vil likevel ikke love nye grep for å bistå ofrene.

Dagbladet onsdag 02. mars 2022. Hadia Tajik solgte sin andel av leiligheten til broren Athar Ali uten noen verdistigning. 15 måneder seinere solgte han hele leiligheten. Nå hadde den steget 46 prosent i verdi. Tajik avviser at hun har drevet boligspekulasjon. – Illojal skattetilpasning, sier skattejurist. Den ene boligen kjøpte Tajik sammen med sin bror, Athar Ali Tajik, i januar 2008 for 985 000 kroner. Han er i dag vordende sentralstyremedlem i Høyre.

Oppdatering 29. juni 2022. Jeg følger Hadia på fb. Omtrent alle de andre som gjør det er Hadia fans. De siste dagene hadde jeg en interessant diskusjon med en voksen dame. Jeg visste ikke hvem det var før godt uti diskusjonen da hun selv avslørte at hun hadde sittet 12 år på Stortinget for Ap. Damen forsvarte Hadia i tykt og tynt.

norsk-korrupsjon-20210815-hadia01
norsk-korrupsjon-20210815-hadia02
norsk-korrupsjon-20210815-hadia03

Email: Vi viser til din e-post 26. juni 2022 hvor du spør om det finnes «et regelverk for gratis bolig til SMK ansatte? Kunne dere sendt meg regelverket?». Et regelverk for gratis bolig til alle ansatte ved SMK finnes ikke. Medlem av politisk ledelse kan på nærmere vilkår imidlertid søke om pendlerbolig i Oslo. Nærmere bestemt kan medlem av politisk ledelse som har sitt skattemessige bosted mer enn 40 km fra arbeidsstedet, for perioden de innehar stilling i politisk ledelse, søke om pendlerbolig i Oslo, se reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 7 og Håndbok for politisk ledelse punkt 7.3. Som det fremgår av omtalen i håndboken er tildelt pendlerbolig kostnadsfri for den enkelte. Om pendlerbolig utgjør en skattepliktig fordel, avhenger av de til enhver tid gjeldende skattereglene for pendlere. Med hilsen Statsministerens kontor, postmottak.

Diskusjonen brakte klarhet i Hadia saken. I 2006 var Hadia 23 år og studerte juss i Oslo (nesten samtidig med meg). Hun bodde på en hybel sammen med noen andre studenter. Hun avbrøt studiene da hun ble ansatt som rådgiver til statsråd Bjarne Håkon Hansen i Arbeidsdepartementet. Hun hadde sannsynligvis rett til gratis pendlerbolig. Selv om hun allerede bodde i Oslo. Det er skatteadresse som er avgjørende. Vanligvis er denne der du faktisk bor og hviler. Men studenter har unntak og kan bruke folkeregistrert adresse. Så dermed tilfredsstilte hun 40km regelen. Men hun hadde ikke krav på at pendlerboligen skulle være skattefri. Hun produserte en falsk leiekontrakt hos naboen, snøt på skatten, osv.

Skattekrav mot regjering, Storting, SMK

Oppdatering 20. juni 2022. Skatteetaten sender skattekrav mot politikere, Stortinget og SMK. Skatteetaten kom mandag med en gjennomgang av bruken av pendlerbolig på Stortinget. Rapporten er på 125 sider, men Stortinget har sladdet store deler av den. Etaten bekrefter samtidig at de nå har sendt varsel om skattekrav til 28 nåværende og tidligere stortingsrepresentanter og 17 tidligere regjeringsmedlemmer. I rapporten kommer det frem at Skatteetaten mener Stortinget må betale drøyt 1,3 millioner kroner mer i arbeidsgiveravgift. For Statsministerens kontor (SMK) er beløpet drøyt 350.000 kroner. Begge kan bestride kravet.

Norsk forskning

Norsk “forskning” preges av fagfelt som kjønnsforskning, integreringsforskning, om menn kan gå på damedo osv. Hele systemet er politisert og gjennomkorrupt. Stort sett hver gang jeg leser norsk forskning tenker jeg enten dette er politikk, eller dette er synsing over et latterlig tema.

Et godt eksempel er når Staten og andre interessenter bestiller “forskning” som viser at norsk oppdrettslaks er sunn og miljøvennlig. EU og resten av verden vet godt at sannheten er totalt motsatt. Morgenbladet det vi ikke vet om laksen. Ethoxyquine er ett av mange stikkord. Norske forskere som faktisk ønsket å forske på dette mister jobben og støtes ut.

Oppdatering 18. mai 2022. Herregud idag måtte jeg bare le: I flere år har fem universiteter hatt en helt spesiell avtale med Statoil aka Equinor. Universitetene skal «arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet» når det dukker opp medieomtale. Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt Norges Handelshøyskole (NHH), bekrefter at de har lignende avtaler med Equinor, ifølge nettavisa Khrono. NTNU fikk kravet om postiv omtale strøket fra avtalen med Equinor, mens Norges Handelshøyskole ser kravet som uproblematisk. Kommentar: dette dokumenterer usedvanlig tydelig at norsk universitetsforskning ikke er ærlig og uavhengig. De sier og skriver hva som helst for penger. Et korrupt system der man ikke lengre kan stole på deres “forskning”.

Stortingsrepresentanters falske reiseregninger

Slik har vi jobbet. Siden september 2018 har Aftenposten jobbet med å sammenstille og undersøke informasjon om stortingsrepresentantenes reisevirksomhet fra årsskiftet 2016/2017 til høsten 2018. Totalt har vi bygget opp et datasett med 800.000 celler med detaljert informasjon, basert på materiale vi har fått innsyn ifra Stortingets administrasjon. Ved å se etter mønstre og avvik, har Aftenposten identifisert en rekke reiser fra Liadal som skiller seg ut. Vi har da bedt om innsyn i disse reiseregningene og sammenlignet informasjonen her med data fra andre kilder, som avisarkiver og personer knyttet til virksomheter det er oppgitt møter med. Vi har også kartlagt bilder i sosiale medier og brukt ulike teknikker for å verifisere tidspunktene disse er tatt. I noen tilfeller dreier dette seg om å kartlegge andre bilder tatt samme sted andre i samme tidsrom, eller analyser av skygger/solens plassering. Tidligere har vi også avdekket hvordan Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari leverte fiktive reiseregninger til Stortinget. Keshvari er nå siktet for grovt bedrageri og etterforskes av Oslo politidistrikt.

Fremgangsmåte

Typiske trekk ved reiseregningene. Begge stortingsrepresentanter oppgir å ha kjørt til dels svært lange strekninger med egen bil. Dette utløser store summer i kjøregodtgjørelse, men krever ikke noen form for dokumentasjon. De opplyser å ha overnattet «privat», uten at dette er omtalt nærmere. Dette gir penger til refusjon, men det krever ingen dokumentasjon. Det er ikke levert kvitteringer for bompenger, fergeutgifter eller andre utlegg på disse reisene. Ved privat overnatting utløses også en diettgodtgjørelse. Og nattillegg?

I reiseregninger for over 60.000 kroner har Aftenposten funnet at Liadal har vært et annet sted enn det hun har oppgitt, eller at hun har fått penger for å ha vært hjemme, på hytta eller på private reiser. Det som kjennetegner mange av reiseregningene Liadal har levert, er at de utelukkende består av refusjonskrav for diett- og kjøregodtgjørelse. Dermed er det i liten grad dokumentasjon i form av kvitteringer.

Krevde kjøregodtgjørelse, fergepenger, diett og nattillegg for reise som ikke fant sted. Hun skriver i reiseregningen at hun overnatter «privat», noe som gjør at hun kan kreve nattillegg på 430 kroner uten å legge ved dokumentasjon. Hun får totalt utbetalt 3167 kroner i kostgodtgjørelse, kjøregodtgjørelse, bompenger og ferge. Det blir ikke levert noen kvitteringer. Hun har også skrevet at hun har overnattet privat, og på denne måten fått et nattillegg på 430 kroner i tillegg til 733 kroner i diett.

Når stortingsrepresentantene er i sine pendlerleiligheter i Oslo, får de 88 kroner pr. døgn til å dekke ekstrautgiftene med å ha to husholdninger. Liadal har krevd penger for dette, i tillegg til 3657 kroner i kjøregodtgjørelse for å ha kjørt egen bil fra Haugesund til Oslo og tilbake igjen. Aftenposten har bedt Liadal forklare hvorfor hun har vært i København (la ut bilder fra Beyonce konsert) samtidig som hun har skrevet i reiseregningen at hun var i Oslo, og hvordan hun kunne være i Oslo dagen etter at hun hadde fått kjøregodtgjørelse for å kjøre tilbake til Haugesund.

Mazyar Keshvari, Frp

Aftenposten 17. oktober 2018. Fredag 8. desember 2017 duket for Nobel-strid i Stortinget. Skal Carl I. Hagen få sitte i Nobelkomiteen? Hagen selv har satt seg i diplomatlosjen for å følge dramaet på nært hold. Salen er stappfull. Men én fremtredende kollega av Hagen, Mazyar Keshvari, skal ha forlatt hovedstaden i bil og er allerede halvveis til Sørlandet, ifølge en reiseregning. Men Stortingets videokameraer og avstemningsteknologi avslører reiseregningsbløffen: klokken 11.19 reiser han seg for å støtte Carl I. Hagens Nobel-drøm. Tre minutter senere rusler han ned til urnen med stemmeseddelen og avleverer skriftlig stemme. For den angivelige sørlandsturen fikk Keshvari utbetalt 5527 kroner og 85 øre for å dekke kost, losji og kjøregodtgjørelse. Totalt er det levert reiseregninger for 290.000 kroner der det ikke er levert dokumentasjon på at reisene faktisk har funnet sted. Aftenposten kan imidlertid ikke på nåværende tidspunkt dokumentere at hele denne summen gjelder fiktive reiser.

Aftenposten 12. september 2019. Frp-profil erkjenner at han har levert fiktive reiseregninger til Stortinget for 450.000 kroner. Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari, som er siktet for grovt bedrageri, har sagt seg villig til å la straffesaken behandles som en tilståelsesdom. Samtidig mottar den fraværende Frp-politikeren fremdeles full stortingslønn. -Siktelsen bygger på hans forklaring, opplyser forsvarer John Christian Elden, som bekrefter at hans klient erkjenner å ha ført fiktive reiseregninger for cirka 450.000 kroner i perioden 2014 til 2018.

Keshvari har stort sett vært sykmeldt fra vervet som stortingsrepresentant siden Aftenpostens avsløring i fjor, og Carl I. Hagen har møtt som vararepresentant. Stortingets presidentskap har bestemt at Keshvari skal få full godtgjørelse så lenge han har sykdomsfravær. Det samme gjelder Hagen. Kommentar: politikere som tas har gode kår.

Aftenposten 25. oktober 2019. Mazyar Keshvari er dømt til syv måneders fengsel. Stortinget vil ikke gi ham godtgjørelse mens han soner. Wow!

Aftenposten 29. mai 2020. Keshvari ble i oktober 2019 dømt til syv måneders ubetinget fengsel for grovt bedrageri etter at Aftenposten avslørte hvordan han hadde levert falske reiseregninger til Stortinget gjennom flere år. Statsadvokaten mente midlertidig at dette var en for mild straff. Påstanden fra påtalemyndigheten var at Keshvari skulle dømmes til halvannet års ubetinget fengsel for å ha levert 73 fiktive reiseregninger for totalt 450.000 kroner. -Vi mener tingretten har lagt for liten vekt på at dette er begått av en stortingsrepresentant, sa statsadvokat Monica Krag Pettersen til Aftenposten i november. Lagmannsretten sier seg imidlertid enig med tingretten i straffeutmålingen.

Hege Haukeland Liadal Ap

Fra januar 2017 til oktober 2018 har Hege Haukeland Liadal (Ap) levert reiseregninger for en halv million kroner til Stortinget. I reiseregninger for over 60.000 kroner har Aftenposten funnet at Liadal har vært et annet sted enn det hun har oppgitt, eller at hun har fått penger for å ha vært hjemme, på hytta eller på private reiser. I perioden Aftenposten har undersøkt, fikk Liadal totalt utbetalt 226.245 kroner i kostgodtgjølse. Det er med stor margin den høyeste summen blant stortingspolitikerne. I tillegg har hun fått utbetalt 123.000 kroner i kjøregodtgjørelse for å ha kjørt 35.392 kilometer. Det som kjennetegner mange av reiseregningene Liadal har levert, er at de utelukkende består av refusjonskrav for diett- og kjøregodtgjørelse. Dermed er det i liten grad dokumentasjon i form av kvitteringer.

Et av Aftenpostens funn tar oss til Odda i Hordaland. Den 29. juli 2018 har Stortinget tatt sommerferie, men Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal er på farten som folkevalgt. I alle fall ifølge reiseregningen hun har levert til Stortinget. Klokken 15 denne søndagen oppgir Ap-politikeren at hun setter seg i bilen for å kjøre 130 kilometer fra hjembyen Haugesund til den lille industribyen og nabobygda Tyssedal i Hordaland. Der oppgir hun å tilbringe to netter, før hun er tilbake i Haugesund ut på kvelden 31. juli. Formålet er å «besøke Odda og Tyssedal – kraftindustrien», oppgir hun i reiseregningen. For reisen får hun utbetalt 3111 kroner refundert av Stortinget for kjøregodtgjørelse og diett. Aktiviteten på Liadals offentlige Facebook-profil forteller en helt annen historie om hva som skjedde disse dagene. Klokken 22.20 29. juli, altså over syv timer etter at hun skal ha satt kursen mot Odda, legger hun ut et bilde av utsikten fra hjemmet i Haugesund, under teksten «Borte bra, men hjemme på Haugå alltid best». Dagen etter, da hun ifølge reiseregningen tilbringer dagen i Odda og Tyssedal, legger hun ut en melding der hun lurer på om noen i Haugesund har en lader til en Fitbit-klokke til låns «en time». Hun legger også ut et bilde fra parken Haraldsvang i Haugesund.

Oppdatering 28. januar 2022. Aftenposten 28. januar 2022. Liadal dømt for bevisst å ha levert falske reiseregninger. Retten finner tidligere stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) skyldig i grovt bedrageri. Stortinget får kritikk for manglende kontroll. Hun dømmes til sju måneders ubetinget fengsel. Hun dømmes til å betale tilbake 99.872 kroner til Stortinget. Hun må betale ca. 30.000 kroner i saksomkostninger.

Tiltalen mot Liadal besto av 52 underposter. Retten mener det er bevist at hun bevisst har oppgitt feilaktige reiseregninger for 47 av de 52 tiltalepostene. Retten mener det er bevist at Liadal har oppgitt reiser til steder hun ikke har vært på. Retten finner det bevist at hun har fått nattillegg uten overnatting og tillegg for bil uten å selv kjøre bil.

I sin prosedyre omtalte politiadvokaten Stortingets ordning for reiseregninger for en utømmelig kilde med fri tilgang til offentlige midler. Rettens administrator Steinar Backe kritiserte også Stortingets system med kontroll på reiseregninger. Under opplesningen sa Backe at Stortinget manglet kontroll. Han sa systemet var fullstendig basert på tillit. Han la til at de ansatte i Stortingets administrasjon ikke hadde fått de verktøy som skulle til for å ha kontroll.

Hun dropper anke. Saken gikk for Oslo tingrett før jul 2021. Påtalemyndigheten ba om ni måneders fengsel for Liadal. De mente også at hun burde betale tilbake 107.000 kroner til Stortinget, samt 300.000 kroner i saksomkostninger.

Expolitikere beholder adgangskort til Stortinget

Tidligere politikere har fri adgang til Stortinget. Det er ikke tilfeldig at Karita Bekkemellom ble ansatt som administrerende direktør for Legemiddelindustrien. På den måten skaffer industrien seg lett adgang til å påvirke stortingsrepresentantene og baner vei for korrupsjon. De trenger heller ikke å oppgi hva de mottar av gaver etc. Argumentet for at ex politikere skal beholde adgangskortet er noe slik som at det er viktig med kompetanseoverføring fra gamle politikere til nye. Det går an å få til dette uten at de skal ha eget adgangskort! Hvorfor kan de ikke lage en avtale med den de vil treffe og så bli sluppet inn slik det er alle andre steder. Det er åpenbart at dette er en ordning politikerne har laget til seg selv fordi de vet privilegiet gjør dem attraktive etter endte Stortingstjeneste.