Immunsystemet 101

Immunsystemet er komplisert. Det består av mange forskjellige celler.

Hensikten med vårt immunsystem er å beskytte kroppen mot fremmedlegemer som

  • Bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer
  • Kjemikalier
  • Stråling?

Vi kan få i oss fremmedlegemer ved eksempelvis:

  • Gjennom pusten, over slimhinner i pustesystemet
  • Matforgiftning (noe vi spiser)
  • Gjennom huden
  • Gjennom slimhinner i øyne og nese og ører

Medfødt immunsystem vs spesifikt immunsystem

Den vanlige fremstillingen er at immunsystemet er delt i to.

  • Det medfødte immunsystemet (innate immunsystem, nonspecific immunsystem)
  • Det spesifikke immunsystemet (adaptive immunsystem, specific immunsystem)

Det medfødte immunsystemet består av mekaniske barriererer som huden, cilla-hår i halsen som hindrer at vi får partikler ned i lungene, slimhinner etc.

Dette immunsystemet inkluderer også et medfødt kjemisk immunsystem. Dette systemet virker ved at når fremmedlegemer oppdages dannes det “frie radikaler”. Dette er sterke oksidasjonsmidler. Altså stoffer som fjerner elektroner fra andre stoffer og oksiderer disse, og samtidig selv overtar elektronene og selv reduseres. Eksempler på slike oksidasjonsmidler er O2- (superoxide) og H2O2 8hydrogenperoksid). 2 O2- + 2H+ -(SOD)-> H2O2 + O2. SOD er Superoxide Dismutase enzymet. Deretter: 2H2O2 -(Catalase)-> 2H2O + O2. Disse angriper bakterier og virus kjemisk ved at de eksempelvis kan ødelegge bakteriens ytre membran slik at bakterien sprekker og dør. Mer om dette her. Denne prosessen medfører samtidig skader på vev fordi også vevet kommer i kontakt med oksidasjonsmidlene. Og det medfører at bakterierester blir liggende igjen i vevet, før de fraktes bort. Når dette immunsystemet er aktivet merker og ser vi det som sykdomssymptomer som ømme, røde hevelser. Et myggestikk er et eksempel. Antioksidantene SOD og Catalase dannes av cellene når faren er over og immunsystemet skal roe seg.

Det medfødte immunsystemet er type “førstehjelp”. Det reagerer fort og redder livet til pasienten. Etter noen dager vil dette immunsystemet redusere sin aktivitet og det spesifikke immunsystemet overtar. Dette immunsystemet angriper bare patogenene og medfører ikke “collateral damage” som nevnte vevskader.

I forbindelse med det spesifikke immunsystemet kaller man bestemte overflateproteiner hos patogenene for antigens. Når kroppens overvåkningssytem oppdager fremmedstoffer vil bestemte celler i immunsystemet begynne å produsere antistoffer. Dette er stoffer spesifikt tilpasset å kunne knytte seg til aktuell antigens. Disse stoffene slippes løs i blodbanen og fester seg til antigens, altså på skallet til fremmedelementene. Dette er en markering for andre deler av immunsystemet av inntrengeren. Andre deler av immunsystemet vil nå angripe inntrengeren, drepe denne og frakte den ut av kroppen.

Ved første infeksjon tar det lang tid, dager, for det spesifikke immunsystemet å komme igang. Ved neste infeksjon med samme patogen husker immunsystemet hva slags antistoffer som skal dannes og det spesifikke immunsystemet reagerer så raskt at pasienten ikke får symptomer og sannsynligvis ikke er klar over infeksjonen. Vaksiner forsøker å utnytte disse mekanismene.

Immunsystemet og microbiome

immunsystemet-101-01-microbiome-microbiota
Microbiota er tarmbakteriene. Microbiome er alle bakteriene på alle slimhinnene i hele kroppen – altså summen av alle de forskjellige microbiota.
immunsystemet-101-02-microbiome-hjerne-kommunikasjon
Tarmbakteriene kommuniserer indirekte med hjernen. Blant annet ved å påvirke immunceller til å lage cytokines, som er et signalstoff. Cytokines kan bevege seg til hjernen blant annet langs nerver, eksempelvis vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

I denne blogposten om det autonome nervesystemet og vagusnerven er det en figur som også viser hvordan cytokines kan bevege seg fra tarmen og til hjernen via vagusnerven.

Vagusnerven 101

Nervesystemet er helt sentralt for vår helse. Det er komplisert og ofte misforstått. Eksempelvis kan smerter eller andre problemer i et organ være et nerveproblem og ikke et problem med organet selv. I denne posten vil jeg samle opp grunnleggende informasjon.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet
Det autonome nervesystemet

Nervesystemet består av sentralnervesystemet (hjernen) og de perifere nervene (går ut i kroppen). Det perifere nervesystemet er delt opp i viljestyrt og autonomt. Det autonome er delt opp i

  • sympatetisk (fight-flight impulser) og
  • parasympatetisk (ventral restdigest, og dorsal freeze)

På bildet over er de sympatetiske nervene røde og de parasympatetiske grønne. Det sympatetiske og parasympatetiske nervesyst har egne nerver. Nerver er av to typer:

  1. Motor som sender signaler fra hjernen til organ og
  2. Sensory som sender signal andre veien, altså fra organ til hjerne.

Vi har 12 cranial nerves. Dette er nerver som ikke går inn i hjernen via ryggmargen, men direkte til hjernen (brainstem). De andre nervene er ryggmargsnerver og går inn i hjernen via ryggmargen. Egentlig er det 12 cranial nervepar – høyre og venstre.

For vagusnerven kan det derfor potensielt være 4 fysiske nerver man kan observere:

  • Høyre motor
  • Høyre sensory
  • Venstre motor
  • Venstre sensory

Høyre og venstre nerve går ikke nødvendigvis helt likt i kroppen. Og motor og sensory går heller ikke nødvedigvis helt likt.

Hver nerve har potensielt en motornerve og en sensornerve. Jeg er litt usikker på om en enkelt nerve (“ledning”) kan fylle begge disse funksjonene og sende signaler begge veier. Eller om man behøver to fysiske nerver. På bildet under er de røde nervene motor og de blå sensor – her ser det ut som det er to separate fysiske nerver. Angående vagusnerven så er jeg litt usikker på om motor og sensor delene går til identiske steder. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og så ut i kroppen.

På bildet over ser vi hvor viktig vagusnerven er for parasympatetisk regulering. Dette er den 10. kranienerven. Den har både en motornerve og en sensornerve – det sees ikke på bildet over, det er det bare tegnet inn en nerve. Men sees på bildet under.

ting-jeg-laerte-idag-autonome-nervesystemet-02
Kranienervene, 12 stk.

For vagusnerven går det meste av kommunikasjonen ca 80% går vissnok fra organ til hjerne, bare 20% fra hjerne til organ. Den eldste delen av vagusnerven kalles dorsal og kopler til organer under mellomgulvet – tykktarmen og tynntarmen. Mennesker i dødsangst pisser og driter ofte på seg. Dette er det den dorsale delen av vagusnerven som styrer. Kroppen havner i frys og inaktiveres slik at man spiller død. Hjernen vurderer dette som beste måten å overleve på i en slik situasjon. Da pisser og driter man ofte på seg, muligens fordi det konserverer energi. Den øvre delen av vagusnerven er for restdigest. Når vi er i slik modus repareres kroppen. Det er i restdigest vi ønsker å være. I dagens samfunn er det mye stress og veldig mange er i sympatetisk modus (fightflight) og ikke i parasympatetisk restdigest. Yoga, meditasjon , pustearbeid (breathwork) er teknikker som forsøker å manipulere hvilken parasympatetisk (ikke-viljestyrt) modus vi er i. Dette er også øvelser som styrker vagusnerven slik at den lettere aktiveres og man havner lettere i restdigest. Barndomstraumer er ofte en årsak til at den sympatetiske delen av nervesystemet er overaktivt og man har vanskelig for å slappe av. Jeg vet dette av egen erfaring.

Det autonome nervesystemet.
Det autonome nervesystemet. Med sympatetiske og parasympatetiske nerver.

Høyre og venstre vagus

vagusnerven101-08-left-right
vagusnerven101-09-left-right
vagusnerven101-010-left-right
vagusnerven101-11-left-right
vagusnerven101-12-left-right
vagusnerven101-13-left-right

Motor og sensory vagus

vagusnerven101-20-motor-sensory

Vagusnerven og microglia immunceller

vagusnerven101-03-vagusnerven-og-hjernen
Hjernen inneholder mikroglia immunceller i forholdet 1/4 med nevroner. Mikroglia fjerner toksiner, patogener og andre immunsystem stimulanter. Stimulanter kan komme inn blant annet via vagusnerven. Stimulanter kan reise langs vagusnerven og inn i hjernen. Det er også tre andre veier inn.

Manuell stimulering av vagusnerven

Det er mulig å stimulere vagusnerven med fingeren der den går forbi mastoidbenet. Dette er et punkt litt bak og litt nedenfor øret. Dette punktet er ikke på kjevebenet, men rett ovenfor, og er en del av et hodeskalleben. Man kan for eksempel bruke esssensielle oljer og massere nerven her. Å massere vagusnerven kan aktivere denne slik at den sender signaler til organer. Eksempelvis kan det brukes for å få igang tarmen og gå på toalettet dersom man er forstoppet.

vagusnerven101-04
Matoid benet litt bak og litt nedenfor øret. Man kan massere vagusnerven ved å massere i dette området.
vagusnerven101-05
Vagusnerven ved hodet og hals.
vagusnerven101-06
Mastoid benet, eller mastoid process, er en del av hodeskallens temporal bone.
vagusnerven101-07
Man kan massere vagusnerven ved å massere området rundt temporal bone, rett bak og litt nedenfor øret.
vagusnerven101-30-stimulering

Mastoiditis er en infeksjon av mastoid benet av hodeskallen. Mastoid benet er rett bak øret.

vagusnerven101-31-mastoditis
Mastoditis.

Vagusnerven detox via interstitium

Interstitium er et nyoppdaget organ. Et væskefylt område under huden som berører hele kroppen og alle organer. Man kan aktivere vagusnerven ved å manipulere insterstitium. Kan gjøres med en krem som inneholder condroitin sulphate. Eller Suramin.

Man kan stimulere vagusnerven med ultralyd. Og med massasje.

vagusnerven101-32-vagusnerven-i-halsen
Vagusnerven i halsen
vagusnerven101-33-vagusnerven-halsen
vagusnerven101-34-vagusnerven-halsen-detalj
Vagusnerven halsen detalj
vagusnerven101-35-vagusnerven-anatomisk-detalj
Vagusnerven anatomisk detalj
vagusnerven101-36-vagusnerven-ultralyd-analyse-tverrsnitt
Vagusnerven ultralydtverrsnitt
vagusnerven101-37-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven sees som en liten trekant mellom carotid artery og jugular vein på ultralyd.
vagusnerven101-38-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven på ultralyd. Venstre vagus er opphovnet og ikke triangulær, sannsynligvis på grunn av inflammasjon. Kanskje pasienten har lyme?
vagusnerven101-39-vagusnerven-immunsystemet-innate-immunity
Vagusnerven påvirker immunsystemet.

Stamceller for neurodegenerasjon

mesenchymal stem cells BrainStorm is a leader in developing innovative autologous cellular therapies for highly debilitating neurodegenerative diseases. https://brainstorm-cell.com/

Epifysen, pineal gland, zirbeldrüse

Epifysen ligger midt i hjernens volumsenter og regulerer døgnrytmen.

Epifysen, pineal gland på engelsk, er en struktur som ligger midt i hjernens volumsenter. Hvis man betrakter skallen som en parabolantenne for mottak og forsterkning av signaler fra universet, er epifysen mottakerenheten for det forsterkede signalet. Epifysen regulerer døgnrytmen. Endel mystikk er knyttet til denne kjertelen. Kanskje kommuniserer menneskene med universet via hypofysen?

Klinghardt er veldig opptatt av epifysen. Den er et sensibelt organ og kan skades av

  • fluor
  • menneskeskapt elektromagnetisk stråling
  • sinte mennesker (böse menschen)

Klinghardt nevner (youtube autismone Retroviruses, prions & the synergy of mercury, lead, aluminum and agrochemicals) Professor Enrico Edinger som en ekspert på epifysen. Menneskeskapt forurensning er en større og større belastning på epifysen, ifølge Edinger. På tysk heter epifysen zirbeldruse. Dette betyr noe slik som konglekjertelen. I epifysen er det magnetittkrystaller og mikrotubuler. Epifysen liker Schuman frekvensen på 7.8 Hz.

Epifysen (pineal gland, zirbeldruse).
Epifysen (pineal gland, zirbeldruse). Bildet er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hypophyse_und_Epiphyse.jpg

På bildet ovenfor ser vi også hypofysen (engelsk: pituitary). Den ligger rett under hypothalamus, som ikke sees så godt på dette bildet. Se også tysk wikipedia under zirbeldruse.

Fluor er gift for epifysen. Klinghardt sier at fluor kalsifiserer epifysen og gjør at den produserer mindre melatonin. Jeg hørte akkurat et foredrag med Jack Kruse, The Biophysics of Fluoride by Neurosurgeon Dr. Jack Kruse. Han sier at Klinghardt forklaring ikke er riktig. Han sier at epifysen kalsifiseres på grunn av lavt melatonin nivå (39:55 ut i videoen). Litt uklart hva han mener.

Schilddrüse – thyroid

epifyse-zirbeldruse-scn-suprascismatic-nuclei-light-melatonin
Lysaktivering av supraschiasmatic nuclei gjør at epifysen ikke produserer melatonin. Bildet lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Light,_suprachiasmatic_nuclei_(SCN),_and_the_pinealmelatonin_circuit.jpg