Hjernen 101

Hjernen er som en datamaskin. Nervene inn til hjernen er mus og tastatur.

Disconnected Kids av Robert Melillo

Jeg har akkurat lest boken “Disconnected Kids” av Robert Melillo. Han arbeider med rehabilitering av barn og voksne med avvik i nervesystemet. Eksempelvis autisme og ADHD. Han mener den viktigste årsaken til slike lidelser er å finne i hjernen. Hjernen består av to halvdeler. En ubalansert utvikling av hjernen, der den ene delen er mer utviklet enn den andre, er den viktigste årsaken. Hjernen begynner sin utvikling fra unnfangelsen, til barnet er rundt 4 år. De to halvdelene utvikler seg ikke samtidig. De vokser og utvikler seg i etapper, der den ene halvdelen utvikler seg i en periode for så å stoppe opp og den andre halvdelen overtar. Et traume i mors liv eller i svangerskapet kan føre til at den halvdelen som utvikler seg, stopper opp. Et trume kan være en vaksine, underernæring, fall, sykdom etc. Dersom høyre del vokser når traumet oppstår får barnet en hjerne der høyre er underutviklet iforhold til venstre. Dette gir manglende ferdigheter som man ofte vet henger sammen med høyre halvdel. Høyre halvdel er “big picture” egenskaper. Venstre er detaljkunnskaper, eksempelvis språk.

Hjerneforskjeller hos kvinner og menn

Kvinner og menn har fysiologiske forskjeller i hjernen. Two minds – The cognitive differences between men and women By Bruce Goldman, Stanford Medicine. Kvinner har i gjennomsnitt en mindre hjerne enn menn. Dette er ikke overraskende, kvinner er jo fysisk litt mindre enn menn. Noen hjernesentre er større hos kvinner relativt sett enn hos menn. Blant annet amygdala og hippocampus. Amygdala er et faresenteret som setter kroppen i beredskapsmodus (parasympatetisk). Hippocampus er assosiert med hukommelse.

Jeg har aldri sett på Kardashians på TV. Men syntes historien rundt Bruce/Kaitlin Jenner er interessant. Bruce Jenner var kjæresten til Kardashian moren. Han er tidligere 10-kamp kjemper og vant OL-gull for USA i 1976. En ganske maskulin sport. Men følte seg etterhvert som en kvinne. Han begynte på hormonkurer. Han kom helt ut av skapet for noen få år siden, begynte å alltid kle seg i kvinneklær og byttet navn til Kaitlin. Sikkert ikke bare enkelt. Han ble spurt om hvorfor han gjorde alt dette. Han sa at hadde en kvinnehjerne. Det var det det kokte ned til. At han fortsatt ønsker kvinnelig kjæreste er litt rart.

Som en digresjon i denne sammenhengen. Bruce/Kaitlin Jenner ble spurt om han hadde vært deprimert og liknende. Han sa at det hadde han ikke. Han sat det hele ikke var enkelt, men det var ihvertfall ikke kjedelig. Han lurte alltid på hva som ville komme ved neste korsvei og ville oppleve det enten det var bra eller ikke. Det er slik jeg ser livet også.

Hjernen kan kontrollere immunsystemet

I en Scientific American artikkel fra mars 2015 Electric Cures beskrives det hvordan signaler i nervesystemet kan påvirke immunsystemet og redusere kronisk inflammasjon. Den viktigste nerven i denne forbindelsen er vagusnerven. Den går fra hjernen og ut til de fleste organene. Motorsignaler i nerven genererer nevrotransmittere ved organene, eksempelvis milten som er en viktig del av immunsystemet, og reduserer dannelse av inflammatoriske cytokiner her. Eksempelvis TNF – Tumor Nekrosis Faktor. Kontrollen skjer via enkle elektriske reflekskretser. Slike kretser kalles ofte immunreflexes. Disse kretsene består av en sensornerve og en motornerve som koples sammen i hjernen av en “refleksnerve”. Når sensornerven stimuleres vil pulsen gå til refleksnerven, som sender ut en puls langs motornerven som stimulerer organet.

Man kan lage elektriske apparater ala pacemakere som implanteres under huden og stimulerer vagusnerven slik at inflammasjon i kroppen går ned. Dette kan være et alternativ til medisiner.

Can the Nervous System Be Hacked?

hjernen101-pic01-vagusnerven-kunstig-stimulering
Vagusnerven er den 10. kranienerven og er derfor koplet direkte på hjernen. På bildet er det en “pacemaker” type maskin som kunstig stimulerer vagusnerven. Vi ser vagusnerven er godt koplet til hjertet.
hjernen101-pic02-vagusnerven-og-tarmen
Vagusnerven og tarmen. Det er tydelig at vagusnerven har mange koplinger til tarmen. Vagusnerven, og dermed hjernen, spiller derfor en rolle for fordøyelsen. Dårlig nervefunksjon, eller dårlig hjernefunksjon, kan gi dårlig fordøyelse. Det er dette mange autister opplever.
  • Hvis hjernen eller vagusnerven ikke fungerer kan fordøyelsen bli dårlig. Og sannsynligvis også omvendt – hvis fordøyelsen og/eller microbiome er dårlig kan hjernen, og kanskje også vagusnerven, bli dårlig.
  • Hvis hjernen eller nervene ikke fungerer kan immunsystemet bli dårlig.

Immunsystemet 101

Immunsystemet er komplisert. Det består av mange forskjellige celler.

Hensikten med vårt immunsystem er å beskytte kroppen mot fremmedlegemer som

  • Bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer
  • Kjemikalier
  • Stråling?

Vi kan få i oss fremmedlegemer ved eksempelvis:

  • Gjennom pusten, over slimhinner i pustesystemet
  • Matforgiftning (noe vi spiser)
  • Gjennom huden
  • Gjennom slimhinner i øyne og nese og ører

Medfødt immunsystem vs spesifikt immunsystem

Den vanlige fremstillingen er at immunsystemet er delt i to.

  • Det medfødte immunsystemet (innate immunsystem, nonspecific immunsystem, TH1 dominert)
  • Det spesifikke immunsystemet (adaptive immunsystem, specific immunsystem, TH2 dominert)

TH står for T Helper cell. Forskjellige typer av disse kan dominere immunresponsen. Den vanlige oppdelingen er i TH1 og TH2. Det finnes også TH17. Tallet bak forkortelsen har gjerne å gjøre med hva slags cytokines (interlukins, interferons) disse cellene produserer.

Det medfødte immunsystemet består av mekaniske barriererer som huden, cilla-hår i halsen som hindrer at vi får partikler ned i lungene, slimhinner etc.

Dette immunsystemet inkluderer også et medfødt kjemisk immunsystem. Dette systemet virker ved at når fremmedlegemer oppdages dannes det “frie radikaler”. Dette er sterke oksidasjonsmidler. Altså stoffer som fjerner elektroner fra andre stoffer og oksiderer disse, og samtidig selv overtar elektronene og selv reduseres. Eksempler på slike oksidasjonsmidler er O2- (superoxide) og H2O2 8hydrogenperoksid). 2 O2- + 2H+ -(SOD)-> H2O2 + O2. SOD er Superoxide Dismutase enzymet. Deretter: 2H2O2 -(Catalase)-> 2H2O + O2. Disse angriper bakterier og virus kjemisk ved at de eksempelvis kan ødelegge bakteriens ytre membran slik at bakterien sprekker og dør. Mer om dette her. Denne prosessen medfører samtidig skader på vev fordi også vevet kommer i kontakt med oksidasjonsmidlene. Og det medfører at bakterierester blir liggende igjen i vevet, før de fraktes bort. Når dette immunsystemet er aktivet merker og ser vi det som sykdomssymptomer som ømme, røde hevelser. Et myggestikk er et eksempel. Antioksidantene SOD og Catalase dannes av cellene når faren er over og immunsystemet skal roe seg.

Det medfødte immunsystemet er type “førstehjelp”. Det reagerer fort og redder livet til pasienten. Etter noen dager vil dette immunsystemet redusere sin aktivitet og det spesifikke immunsystemet overtar. Dette immunsystemet angriper bare patogenene og medfører ikke “collateral damage” som nevnte vevskader.

Det medfødte immunsystemet kan sammenliknes med å drepe insekter i vinduskarmen med en flammekaster. Ja man fikk tatt knekken på insektene, både fluer og veps. Samtidig ble vinduskarmen svidd (collateral damage). Men pasienten overlevde. Og det er det viktigste (kroppen har mange mekanismer rettet inn mot overvlevelse, blant annet resirkulering av ressurser). Det adaptive immunsystemet utvikles mens flammekasteren står på. Har lages det stoffer som kan ta knekken på bare veps, men ikke fluer, og uten å brenne vinduskarmen.

I forbindelse med det spesifikke immunsystemet kaller man bestemte overflateproteiner hos patogenene for antigens. Når kroppens overvåkningssytem oppdager fremmedstoffer vil bestemte celler i immunsystemet begynne å produsere antistoffer. Dette er stoffer spesifikt tilpasset å kunne knytte seg til aktuell antigens. Disse stoffene slippes løs i blodbanen og fester seg til antigens, altså på skallet til fremmedelementene. Dette er en markering for andre deler av immunsystemet av inntrengeren. Andre deler av immunsystemet vil nå angripe inntrengeren, drepe denne og frakte den ut av kroppen.

Ved første infeksjon tar det lang tid, dager, for det spesifikke immunsystemet å komme igang. Ved neste infeksjon med samme patogen husker immunsystemet hva slags antistoffer som skal dannes og det spesifikke immunsystemet reagerer så raskt at pasienten ikke får symptomer og sannsynligvis ikke er klar over infeksjonen. Vaksiner forsøker å utnytte disse mekanismene.

Immunsystemet og microbiome

immunsystemet-101-01-microbiome-microbiota
Microbiota er tarmbakteriene. Microbiome er alle bakteriene på alle slimhinnene i hele kroppen – altså summen av alle de forskjellige microbiota.
immunsystemet-101-02-microbiome-hjerne-kommunikasjon
Tarmbakteriene kommuniserer indirekte med hjernen. Blant annet ved å påvirke immunceller til å lage cytokines, som er et signalstoff. Cytokines kan bevege seg til hjernen blant annet langs nerver, eksempelvis vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

I denne blogposten om det autonome nervesystemet og vagusnerven er det en figur som også viser hvordan cytokines kan bevege seg fra tarmen og til hjernen via vagusnerven.

Microbiomet varsler immuncellene om intrengere. Har man et dårlig microbiome vil derfor immunsystemet også bli dårligere.

Immunsystemregulering TH1 vs TH2

Immunsystemets to armer, TH1 og TH2, bytter på å være aktive. Når den ene armen er aktiv er den andre mindre aktiv.

Th står for T helper cell. Dette er T celle differensieringer.

Alder

I eldre mennesker er gjerne TH2 dominante. Hos unge er det omvendt. Dette er fordi eldre mennesker har vært i kontakt med flere viruser og bakterier enn unge og dermed stimulert TH2 delen av immunsystemet mer. De har immunitet mot flere patogener enn yngre. Samtidig har de mindre å gå på dersom de infiseres med en ny patogen.

Parasitter

Har man en prasittinfeksjon vil immunsystemet typisk være mer TH2 dominert. Jeg har hørt dette bl.a. på Jay Davidson foredraget på Best Sleep Ever summit 2 med Misty Williams, april 2021. Han sa han hadde hørt dette fra parasitteksperten Todd Watts (hans venn og forretningspartner). Jeg tror dette kan være riktig. Med en kronisk infeksjons vil jeg tro det dannes en vedvarende TH2 respons. Jeg har parasitter som jeg har skrevet om i mange innlegg på denne blogge, med bilder. På blodprøver jeg har tatt iår får jeg høy IgE. IgE er en type antistoff. Den er rundt 5 ganger så høy som øvre del av intervallet. Jeg tror dette er en TH2 respons og at IgE er så høy fordi jeg har en kronisk parasittinfeksjon. Jeg hadde høy IgE på blodprøve fra fastlegen tidligere iår, og også på en blodprøve jeg tok en måneds tid etterpå for egen regning for å dobbeltsjekke.

Graviditet

Når en kvinne blir gravid vokser det frem et annen person i magen. Det er derfor en sjanse for at immunsystemet vil betrakte babyen som et fremmedelement og avstøte dette vevet. For å unngå dette endres kvinnens immunsystem når hun blir gravid. Hun blir TH2 dominert. Det betyr igjen at hun er mer utsatt for nye infeksjoner (vanligvis håndtert av TH1). Jeg hørte dette på Jay Davidson foredraget nevnt ovenfor. Og også på foredraget med Jolene Brighten på dag 6 av autoimmunsummit with Elsa Quarsell.

Noen kvinner opplever at helsen går nedenom når de blir gravide. For andre er det motsatt – de helbredes gjennom en graviditet. Konen til Jay Davidson, Heather, er kiropraktor som han, og muligens også lege. Hun har hatt dårlig helse store deler av livet. Hun har blant annet lyme (borrelia). Etter at hun traff Jay var det flere år med god helse. Så ble hun gravid for første gang. Og helsen krasjet. Virket som lyme infeksjonen ble aktivert. Hun trodde hun skulle stryke med. Heldigvis fødte hun en sunn jente. Heathers situasjon ble etterhvert stabilisert og hun er ok nå. Jolene Brighten, funksjonell lege, opplevde det motsatte. Hun har i mange år hatt autoimmun sykdom, i likhet med manga andre i hennes familie. For å holde dette i sjakk har hun levd supersunt med riktig mat, søvn osv. For rundt 5 år siden fødte hun en sønn, som etterhvert utviklet panda-pans. Våren 2020 fikk hun corona. Det er uklart akkurat hvordan hun ble smittet fordi hun var veldig varsom. Hun fikk et tøft forløp, endte på sykehus og var sengeliggende i 4 måneder. Hun følte seg ikke bra. Så ble hun gravid for andre gang. Og plutselig ble helsen bedre. Hun opplevde at andre gangs graviditet helbredet henne.

Det er kjent at en graviditet detokser moren. Vi er alle fulle av toksiner fra eksosen vi puster inn, sprøytemidler i mat, kvikksølv fra amalgamfyllinger, aluminium fra deodoranter osv osv. Når en kvinne blir gravid deler hun blod med fosteret. Deler av hennes toksiner går inn i fosteret, muligens i konsentrert form. Fosteret forgiftes, forhåpentligvis ikke for mye. Mens moren samtidig detokses. Når ungen fødes kvitter kvinnen seg med en del av sin toksiske belastning. Baksiden er at ungen belastets tilsvarende (eller mer, siden den er liten, og toksiner muligens konsentreres i et foster). Spesielt førstefødte (som jeg er) er utsatt fordi moren gjerne har mest toksiner da.

Autoimmunitet

Jolene Brighten

Immunoglobuliner Ig

Immunoglobuliner. Globulin står for “globe”, altså et sfærisk molekyl. Immuno betyr at de har med immunsystemet å gjøre.

immunsystemet-101-04-igm-igg
Screenshot fra menoclinic dot com video om immunforsvaret. mark menolascino – holder ofte bra foredrag. EBV: igm protein spikes aftar a couple days for 2-3 weeks, when it fades igg takes over and lasts for the rest of your life. Not all but most infekctions both bacterial and viral act this way. Iga is on mucous membranes – nose, lungs, digestivetract.

Video01

Idag så jeg Understanding the Immune System in One Video. Immunsystemet består av 3 deler – medfødte (innate), complementary, adaptiv. Medfødt immunsystem befinner seg på slimhinner i kroppen dvs der hvor en infeksjon oppstår. De viktigste cellene er makrofager og dendritter. Ved en infeksjon vil makrofagene kunne oppdage ikkejeg inntrengere og drepe disse direkte. Det var ikke så godt forklart akkurat hvordan makrofagene skiller jeg fra ikkejeg. Jeg tror dette gjøres ved hjelp av microbiomet, ved at dette produserer cytokiner (kortdistanse hormoner). Dendrittcellene tar prøver av ikkejeg inntrengere og presenterer disse til det spesifikke immunsystemet. Det spesifikke immunsystemet er T (CD4+) og B celler og befinner seg i utvalgte organer i kroppen, typisk i lymfekjertlene. Dendrittcellene reiser til lymfekjertlene og presenterer antigens. Hvis kroppen tidligere har vært utsatt for den samme infeksjonen finnes det allerede T celler og B celler for denne. Disse cellene vil multiplisere og gå til angrep på inntrengeren. Hvis kroppen ikke tidligere har møtt denne infeksjonen vil den forsøke å lage passende T og B celler. B celler kan bli til plasmaceller som produsere riktige antibodies. T cellene differensierer til flere typer underceller som kan håndtere inntrengeren på forskjellige måter. Det komplementære immunsystemet er C1 til C9 celler. I videoen snakker de om opsonins. Dette er et stoff fester seg til ikkejeg inntrengere og gjør det enklere for makrofagene å finne dem. CRP fungerer som et slikt stoff. C-Reactive-Protein kan man måle på blodprøve hos fastlegen. Det er et stoff som produseres i leveren og er et mål på inflammasjon. I videoen sier de at CRP fungerer som et opsonin. Alltid lurt å relatere slike videoer til blodprøver og andre ting man har håndfast erfaring med, enklere å huske og forstå biokjemien. Når infeksjonen først inntreffer er det makrofagene på stedet som begynner jobben. Dersom det er en overveldende infeksjone vil makrofagene produserer cytokiner som tilkaller andre deler av immunsystemet. Blant annet flere makrofager. Cytokinene vil signalisere til monicytter at de skal differensiere til makrofager. Neutrofils er en annen type celle som lever i blodet som tilkalles. Denne typen fungerer ganske likt som makrofagene. Neutrofils kan man måle hos fastlegen, det er del av White Blood Count med differensiering (leukocytter med differensiering). Monocytter er også med her. Jeg leste også wikipedia artikkelen om natural killer cells. Dette er en type ikkespesifikke immunceller som holder til i lymfesystemet.

Vagusnerven 101

Nervesystemet er helt sentralt for vår helse. Det er komplisert og ofte misforstått. Eksempelvis kan smerter eller andre problemer i et organ være et nerveproblem og ikke et problem med organet selv. I denne posten vil jeg samle opp grunnleggende informasjon.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet
Det autonome nervesystemet

Nervesystemet består av sentralnervesystemet (hjernen) og de perifere nervene (går ut i kroppen). Det perifere nervesystemet er delt opp i viljestyrt og autonomt. Det autonome er delt opp i

  • sympatetisk (fight-flight impulser) og
  • parasympatetisk (ventral restdigest, og dorsal freeze)

På bildet over er de sympatetiske nervene røde og de parasympatetiske grønne. Det sympatetiske og parasympatetiske nervesyst har egne nerver. Nerver er av to typer:

  1. Motor som sender signaler fra hjernen til organ og
  2. Sensory som sender signal andre veien, altså fra organ til hjerne.

Vi har 12 cranial nerves. Dette er nerver som ikke går inn i hjernen via ryggmargen, men direkte til hjernen (brainstem). De andre nervene er ryggmargsnerver og går inn i hjernen via ryggmargen. Egentlig er det 12 cranial nervepar – høyre og venstre.

For vagusnerven kan det derfor potensielt være 4 fysiske nerver man kan observere:

  • Høyre motor
  • Høyre sensory
  • Venstre motor
  • Venstre sensory

Høyre og venstre nerve går ikke nødvendigvis helt likt i kroppen. Og motor og sensory går heller ikke nødvedigvis helt likt.

Hver nerve har potensielt en motornerve og en sensornerve. Jeg er litt usikker på om en enkelt nerve (“ledning”) kan fylle begge disse funksjonene og sende signaler begge veier. Eller om man behøver to fysiske nerver. På bildet under er de røde nervene motor og de blå sensor – her ser det ut som det er to separate fysiske nerver. Angående vagusnerven så er jeg litt usikker på om motor og sensor delene går til identiske steder. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og så ut i kroppen.

På bildet over ser vi hvor viktig vagusnerven er for parasympatetisk regulering. Dette er den 10. kranienerven. Den har både en motornerve og en sensornerve – det sees ikke på bildet over, det er det bare tegnet inn en nerve. Men sees på bildet under.

ting-jeg-laerte-idag-autonome-nervesystemet-02
Kranienervene, 12 stk.

For vagusnerven går det meste av kommunikasjonen ca 80% går vissnok fra organ til hjerne, bare 20% fra hjerne til organ. Den eldste delen av vagusnerven kalles dorsal og kopler til organer under mellomgulvet – tykktarmen og tynntarmen. Mennesker i dødsangst pisser og driter ofte på seg. Dette er det den dorsale delen av vagusnerven som styrer. Kroppen havner i frys og inaktiveres slik at man spiller død. Hjernen vurderer dette som beste måten å overleve på i en slik situasjon. Da pisser og driter man ofte på seg, muligens fordi det konserverer energi. Den øvre delen av vagusnerven er for restdigest. Når vi er i slik modus repareres kroppen. Det er i restdigest vi ønsker å være. I dagens samfunn er det mye stress og veldig mange er i sympatetisk modus (fightflight) og ikke i parasympatetisk restdigest. Yoga, meditasjon , pustearbeid (breathwork) er teknikker som forsøker å manipulere hvilken parasympatetisk (ikke-viljestyrt) modus vi er i. Dette er også øvelser som styrker vagusnerven slik at den lettere aktiveres og man havner lettere i restdigest. Barndomstraumer er ofte en årsak til at den sympatetiske delen av nervesystemet er overaktivt og man har vanskelig for å slappe av. Jeg vet dette av egen erfaring.

Det autonome nervesystemet.
Det autonome nervesystemet. Med sympatetiske og parasympatetiske nerver.

Høyre og venstre vagus

vagusnerven101-08-left-right
vagusnerven101-09-left-right
vagusnerven101-010-left-right
vagusnerven101-11-left-right
vagusnerven101-12-left-right
vagusnerven101-13-left-right

Motor og sensory vagus

vagusnerven101-20-motor-sensory

Vagusnerven og microglia immunceller

vagusnerven101-03-vagusnerven-og-hjernen
Hjernen inneholder mikroglia immunceller i forholdet 1/4 med nevroner. Mikroglia fjerner toksiner, patogener og andre immunsystem stimulanter. Stimulanter kan komme inn blant annet via vagusnerven. Stimulanter kan reise langs vagusnerven og inn i hjernen. Det er også tre andre veier inn.

Manuell stimulering av vagusnerven

Det er mulig å stimulere vagusnerven med fingeren der den går forbi mastoidbenet. Dette er et punkt litt bak og litt nedenfor øret. Dette punktet er ikke på kjevebenet, men rett ovenfor, og er en del av et hodeskalleben. Man kan for eksempel bruke esssensielle oljer og massere nerven her. Å massere vagusnerven kan aktivere denne slik at den sender signaler til organer. Eksempelvis kan det brukes for å få igang tarmen og gå på toalettet dersom man er forstoppet.

vagusnerven101-04
Matoid benet litt bak og litt nedenfor øret. Man kan massere vagusnerven ved å massere i dette området.
vagusnerven101-05
Vagusnerven ved hodet og hals.
vagusnerven101-06
Mastoid benet, eller mastoid process, er en del av hodeskallens temporal bone.
vagusnerven101-07
Man kan massere vagusnerven ved å massere området rundt temporal bone, rett bak og litt nedenfor øret.
vagusnerven101-30-stimulering

Mastoiditis er en infeksjon av mastoid benet av hodeskallen. Mastoid benet er rett bak øret.

vagusnerven101-31-mastoditis
Mastoditis.

Vagusnerven detox via interstitium

Interstitium er et nyoppdaget organ. Et væskefylt område under huden som berører hele kroppen og alle organer. Man kan aktivere vagusnerven ved å manipulere insterstitium. Kan gjøres med en krem som inneholder condroitin sulphate. Eller Suramin.

Man kan stimulere vagusnerven med ultralyd. Og med massasje.

vagusnerven101-32-vagusnerven-i-halsen
Vagusnerven i halsen
vagusnerven101-33-vagusnerven-halsen
vagusnerven101-34-vagusnerven-halsen-detalj
Vagusnerven halsen detalj
vagusnerven101-35-vagusnerven-anatomisk-detalj
Vagusnerven anatomisk detalj
vagusnerven101-36-vagusnerven-ultralyd-analyse-tverrsnitt
Vagusnerven ultralydtverrsnitt
vagusnerven101-37-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven sees som en liten trekant mellom carotid artery og jugular vein på ultralyd.
vagusnerven101-38-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven på ultralyd. Venstre vagus er opphovnet og ikke triangulær, sannsynligvis på grunn av inflammasjon. Kanskje pasienten har lyme?
vagusnerven101-39-vagusnerven-immunsystemet-innate-immunity
Vagusnerven påvirker immunsystemet.

Stamceller for neurodegenerasjon

mesenchymal stem cells BrainStorm is a leader in developing innovative autologous cellular therapies for highly debilitating neurodegenerative diseases. https://brainstorm-cell.com/

Epifysen, pineal gland, zirbeldrüse

Epifysen ligger midt i hjernens volumsenter og regulerer døgnrytmen.

Epifysen, pineal gland på engelsk, er en struktur som ligger midt i hjernens volumsenter. Hvis man betrakter skallen som en parabolantenne for mottak og forsterkning av signaler fra universet, er epifysen mottakerenheten for det forsterkede signalet. Epifysen regulerer døgnrytmen. Endel mystikk er knyttet til denne kjertelen. Kanskje kommuniserer menneskene med universet via hypofysen?

Klinghardt er veldig opptatt av epifysen. Den er et sensibelt organ og kan skades av

  • fluor
  • menneskeskapt elektromagnetisk stråling
  • sinte mennesker (böse menschen)

Klinghardt nevner (youtube autismone Retroviruses, prions & the synergy of mercury, lead, aluminum and agrochemicals) Professor Enrico Edinger som en ekspert på epifysen. Menneskeskapt forurensning er en større og større belastning på epifysen, ifølge Edinger. På tysk heter epifysen zirbeldruse. Dette betyr noe slik som konglekjertelen. I epifysen er det magnetittkrystaller og mikrotubuler. Epifysen liker Schuman frekvensen på 7.8 Hz.

Epifysen (pineal gland, zirbeldruse).
Epifysen (pineal gland, zirbeldruse). Bildet er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hypophyse_und_Epiphyse.jpg

På bildet ovenfor ser vi også hypofysen (engelsk: pituitary). Den ligger rett under hypothalamus, som ikke sees så godt på dette bildet. Se også tysk wikipedia under zirbeldruse.

Fluor er gift for epifysen. Klinghardt sier at fluor kalsifiserer epifysen og gjør at den produserer mindre melatonin. Jeg hørte akkurat et foredrag med Jack Kruse, The Biophysics of Fluoride by Neurosurgeon Dr. Jack Kruse. Han sier at Klinghardt forklaring ikke er riktig. Han sier at epifysen kalsifiseres på grunn av lavt melatonin nivå (39:55 ut i videoen). Litt uklart hva han mener.

Schilddrüse – thyroid

epifyse-zirbeldruse-scn-suprascismatic-nuclei-light-melatonin
Lysaktivering av supraschiasmatic nuclei gjør at epifysen ikke produserer melatonin. Bildet lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Light,_suprachiasmatic_nuclei_(SCN),_and_the_pinealmelatonin_circuit.jpg