Barndomstraumer og dopamin

Barn utsatt for overgrep har større sannsynlighet for å foreta samme overgrep mot egne barn. Selv om de vet det er feil. Kanskje har det med en form for avhengighet å gjøre.

For et par uker siden var det førvisning av filmen Wisdom of Trauma. Den handler om psykologen Gabor Mate. Han er primært opptatt av to ting, traumer og avhengighet. Igår og idag hadde jeg en kort men interessant utveksling på facebook.

For meg, opp til nå, er avhengighet omtrent “noe jeg fortsetter å gjøre selv om jeg vet det ikke er bra for meg”. Eller kanskje “noe jeg ikke klarer å slutte med selv om jeg forsøker”. Jeg trodde avhengigheter var i stor grad bestemt av gener. Noen blir veldig lett avhengige, eksempelvis av narkotika eller sukker. En gangs bruk og de er hektet. De klarer ikke slutte og sprekker lett. Jeg har ikke dette problemet. Jeg har aldri vært avhengig av narkotika, alkohol eller sigaretter. Jeg har aldri hatt noen trang til å bruke det i særlig grad. Jeg kan slutte med det aller meste, relativt enkelt. Eksempelvis kan jeg relativt uproblematisk vannfaste i nærmere 40 dager.

Men kanskje er avhengighet mer enn som så. Hva med denne: “Kroppen og følelsene våre produserer kjemikalier. Som vi blir avhengige av. Så derfor gjenskaper vi ofte opplevelser som gjenskaper følelser fra oppveksten. Også.” Vi er med andre ord avhengige av dopamin, muligens serotonin.

I oppveksten utvikles hjernen. Det man opplever som liten setter store spor. Når man som voksen mimrer, føles det ofte bra: Husker da vi sparket foball bak huset alle somrene og tilslutt bygde egen fotballbane… Når man fremkaller slike minner aktiveres kretser i hjernen og det produseres dopamin og andre gode stoffer som føles bra.

Det er kjent at de som opplever seksuelle overgrep i barndommen har større sannsynlighet for å gjenta dette overfor egne barn. Selv om de vet det er galt. Kanskje er det fordi hjernen responderer med en kjent følelse, den som nå er hardwiret i hjernen etter det som skjedde i egen barndom. Jeg var på en traume workshop med IoPT. En av deltakerne, en dame på min alder, var tvilling med sin bror. Hennes foreldre ønsket egentlig bare ett barn på grunn av økonomi og annet, og helst en gutt. Konsekvensen var at hun ble hele livet behandlet som om hun ikke var god nok av sin egen mor, fra hun var helt liten. Hun var ikke flink nok, ikke pen nok osv. Hun fikk det fortalt, men fikk det i størst grad bekreftet av daglige blikk som hun godt visste hva betydde. Hun overlevde ved å gjøre alt det hun trodde foreldrene ville hun skulle gjøre. Hun var flink på skolen, gjorde husarbeid osv. Men klarte aldri å bli fri foreldrenes grep. Hun forble alltid morens datter som aldri var bra nok, også i voksen alder. Så fikk hun selv en datter. Og så gjør hun det hun vet er feil, det som har plaget henne selv hele livet. Hun behandler sin egen datter som om hun aldri er bra nok. Med det samme blikket som begge visste hva betydde. For meg var dette en sjokkerende fortelling. Hvorfor gjør man mot eget barn det man så inderlig vel vet er feil? Kanskje er det fordi hjernen gjenkjenner et mønster og produserer dopamin eller noe annet som føles godt, eller kjent og dermed godt, hver gang hun behandler sin egen datter som hun selv ble behandlet. Sporet ble lagt ned da hun selv ble traumatisert. Hjernen responderer med kjemikalier (dopamin?) når kretsen aktiveres og det gjør den når hun oppfører seg slik mot egen datter. På denne måten kan traumer gå i arv.

Min mor ble forlatt av sin mann på sykehuset dagen etter min fødsel. Han bare møtte opp og fortalte at han hadde funnet en annen kvinne og at han ville skilles. (Hva slags person gjør noe slikt?). Moren min og jeg dro fra sykehuset til gården i Bærum der hennes foreldre og yngste søster og hennes mann bodde. Vi bodde der den første tiden. Men etter 3 måneder dro moren min til Tønsberg for å arbeide som dommerfullmektig. Det neste året bodde hun i Tønsberg i ukedagene og kom hjem til meg i helgene. I ukedagene var jeg hos hennes eldste søster på Hosle på dagtid og hos hennes yngste søster på gården på kveld og natt. Dette er ikke bra for et lite barn. Man mister den primære omsorgspersonen. Har heller ikke en fast annen person. Man får heller ikke morsmelk. Dette setter sine spor, også i hjernen. Jeg har da også opplevd å bli uforklarlig syk i voksen alder, det er det denne bloggen handler om. Poenget her er: det moren min gjorde da hun forlot meg er egentlig helt naturstridig. Mødre flest nekter å forlate sine barn og vil slåss med nebb og klør for å være hos dem. Vi har alle sett naturfilmer der dette demonstreres igjen og igjen. Det er noe som er nedlagt i oss, et instinkt. Hvorfor gjorde moren min noe som er så naturstridig? Kanskje ble hun selv forlatt da hun var liten, et spor ble lagt ned i hjernen og hun ble på en måte avhengig av følelsen? Jeg har ikke sjekket denne historikken men det er noe jeg må gjøre. Eller holdt det med det hun selv beviselig opplevde, da hun ble forlatt på sykehuset 3 måneder før? Kanskje fikk hun sporet lagt ned iløpet av den hendelsen. Hun ble selv forlatt. Og så forlot hun meg.

Kanskje er det slik at hjernen produserer dopamin ikke nødvendigvis bare når noe føles bra. Kanskje holder det at noe føles kjent.

Og hva med meg? Kommer jeg til å forlate min kvinne eller mitt barn? Vi får se. Jeg tror ikke jeg har gjort det så langt. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Men hjernen er en kompleks maskin og ikke så godt forstått.

Oppdatering 25. juni 2021. Stockholmsyndromet. Kidnappingsofre ender etter noe tid med å sympatisere med sin overgriper. Moren min ble forlatt. Og 3 måneder etter var det hun som forlot.

Oppdatering 25. juni 2021. Kreftlegen Ryke Geerd Hammer. Han mener traumer fører til endringer i hjernen, som igjen kan føre til sykdom som kreft. Han opplevde å miste sin sønn i en bilulykke. Etterpå fikk han selv kreft. Han mener at det var en sammenheng mellom traumet han opplevde som følge av tapet, og sykdommen han selv ble rammet av under ett år senere. Han begynte å studere hendelsen og kom frem til at traumer kan sette spor i hjernen som kan sees på hjernescan. Hammer grunnla New German Medicine, var kontroversiell, levde siste del av sitt liv i Norge. Moren min ble forlatt dagen etter min fødsel. Og fikk lungekreft og døde 8 år senere.

barndomstraumer-og-dopamin-03-gran-aarringer-20210209_161705

Oppdatering 30. juni 2021. Idag hørte jeg på et foredrag med Nicole Avena på advancedantiaging summit. Hun forsker på avhengighet. Det ble nevnt at avhengighet er forskjellig fra person til person og bestemt blant annet av gener. Avhengighet er gjerne et resultat av at hjernen produserer dopamin ved bestemte stimuli. Det er 5 forskjellige dopamin reseptorer (D1-D5) og en av dem, DRD2 (Dopamin Receptor D2), tror man spiller en rolle for avhengighet. Bestemte variasjoner her (phenotypes) kan gjøre en person mer utsatt for avhengighet. Jeg ønsket å kunne si noe om min versjon av denne reseptoren. Et gen ANKK1 påvirker DRD2 reseptoren, og spesielt ved posisjonen rs1800497. Sjekket mine 23andme rådata. Jeg har:

  • rs1800497, 11, 113270828, GG. Altså G/G varianten.
barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp
Variasjoner i ANKK1 genet, spesielt ved rs1800497 posisjonen, påvirker dopamin reseptoren D2. Jeg har den “vanlige” varianten her, GG. Det er derfor ingenting her som tilsier at jeg er utsatt for avhengigheter. Det stemmer med virkeligheten – jeg har aldri hatt bestemte avhengigheter. barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp

To områder i hjernen, Substantia Nigra og Ventra Tegmental Area produserer dopamin. Substantia Nigra er i “brainstem” altså reptilhjernen som befinner seg rett på toppen av ryggraden, nederst i hjernen. Parkinson pasienter opplever at antall neuroner i substantia nigra reduseres.

barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans
barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans

Vi ser at Substantia Nigra er et område som forbinder reptilhjernen (sult, kulde) med hundehjernen (glede, sorg – og avhengighet?) ved at dopamin produseres i reptilhjernen og transporteres til områder i hundehjernen via kanaler. Kanskje går det dopamin til thalamus området?

Oppdatering 2. juli 2021. Dr. Aimie Apigian snakker mye om barndomstraumer og hvordan de påvirker en person i voksen alder. Mitt tilfelle, som var i tiden fra jeg ble født til jeg var 1 år, er et tilfelle av tidlig barndomstraume. Jeg husker jo ingenting fra denne tiden selv. Bare registrerer at jeg får fysisk, diffus sykdom i voksen alder. Som stemmer med det man vet barndomstraumer kan føre til.

Aimie Apigian: How cultural conditioning paves a pathway to the freeze response. Hun skriver om hvordan mødre i dyrerikt instinktivt vet hva de skal gjøre under fødsel og oppfostring av sine små. Og at vi mennesker også besitter disse instinktene men kompliserer det ved all støyen. Små barn påpeker og korrigere utrygghet og mangler ved gråt. Foreldrene setter barn opp for traumer dersom de ikke tar opp barnet når det gråter.

Aimie Apigian: How your attachment style affects the 3 states of your nervous system. Under svangerskapet er barnet knyttet fysisk til moren på så mange måter. Blant annet er barnet omsvøpt av morens nervesystem i magen. Vi vet at mennesker har 2 (eller flere) hjerner, inkludert i magen. Kanskje har denne hjernen som sentral oppgave å påvirke fosterets utvikling ved elektriske felt. Når barnet fødes er nervesystemet delvis lagt ned fysisk (hardware). De neste årene installeres nervesystemets software. Barnet så langt har kun hatt en påvirkning, moren. Så barnets nervesystem er innstilt på morens frekvenser og hormoner. Barnets beste overlevelsesmulighet er å bygge videre på forbindelsen til moren. Hennes tilstedeværelse og oppmerksomhet, “attachment”, er helt sentral. Vi vet at man deler bakterier og andre mikrober med de man bor sammen med. Kanskje deler man også elektriske felt fra hjerte, hjerne og andre organer.

Both external or internal stress will increase the amount of relational regulation needed to develop a secure attachment. Jeg er muligens å anse som adoptert. Early life experiences affect receptors, neurotransmitter levels, brain structure, epigenetics, the microbiome, immune system and homeostasis maintenance. (Opendak et al, 2016; Andersen & Teicher, 2008; Bale, 2015; Blakemore & Mills, 2014).

Oppdatering 23. juli 2021. De siste dagene har jeg hørt på biologyoftrauma summit med Aimie Apigian. Idag var det et intervju med Tricia Nelson om forholdet mellom mat og dopaminrespons: Addiction to dopamin hit with emotional eating. Så bra. Jeg er ikke så plaget av følelsesspising (emotional eating). Men mange er, spesielt kvinner. Det å ta utgangspunkt i et relativt enkelt forståelig fenomen belyser også andre mer komplekse dopamin fenomener.

Intervjuet begynner med at Tricia forteller at hun ble seksuelt misbrukt fra hun var rundt 5 år til rundt 10. Av et kvinnelig familiemedlem. Som også selv hadde vært seksuelt misbrukt som liten. (Så her presenteres en omfattende problemstilling bare det første innledningsminuttet). Dette førte til omfattende problemer med mat:

  • Hun var lei seg. Og spiste for å føle seg bedre. Mat, og gjerne usunn mat med mye karbohydrater, gir en dopamin respons.
  • Som barn opplevde hun seksuell oppmerksomhet. Hun spiste for å bli tykk og mindre attraktiv for å slippe dette.
  • Hvis hun mente hun fortjente belønning spiste hun.

Forløpet gjorde henne hyperseksuell. I tenårene brukte hun mye tid på å masturbere og spise. Hun visste det ikke var riktig men klarte ikke la vær.

Etterhvert snakkes det om morsmelk. Denne maten, samt samværet med moren, er dopaminstimulerende hos barnet. Det føles godt på alle måter. Denne perioden med morsmelk utvikler dopaminsystemet hos barnet. Hvis man ikke får morsmelk og mors nærhet utvikles dopaminsystemet ikke optimalt. Kanskje kan det arte seg som positive følelser på stimuli de fleste opplever som negativ. Og derfor unngår. Jeg tror dette er tilfelle for meg.

Mitt avvik: jeg opplever ofte en følelse av “overwhelm” og opplever det som en også positiv følelse. Jeg trives med å ha mye å gjøre, og jobbe hele dagen. Jeg opplever overwhelm når jeg rett og slett synes at det er for mye å gjøre og forstår at jeg ikke rekker alt. Responderer min hjerne med dopamin da? Isåfall forklarer det hvorfor jeg ofte gjør det.

Hvorfor kan overwhelm utløse dopamin? Et lite barn som ikke gis nok oppmerksomhet havner typisk i overwhelm ofte. Eksempelvis hvis barnet gråter og ingen tar det opp. Gråten er barnets eneste mulighet til å hjelpe seg selv. Når ingenting skjer er ungen hjelpeløs og opplever overwhelm. Når dette skjer ofte styrkes denne følelsen i hjernen. Og den vil lettere og lettere utløses. Ikke usannsynlig av dette var situasjonen for meg. Overwhelm er en vanlig følelse blant de med barndomstraumer.

Hvorfor opplever jeg lett overwhelm?

  • Jeg påtar meg mye. Spesielt trives jeg med å skulle gjøre alt selv. Jeg skal male huset, bygge bad, reparere bilen selv, lære meg Windows Server og kanskje også ett nytt dataspråk, lage min egen backup, drive eget firma, dyrke egen mat osv. Tilogmed opplever jeg en runde i jordskifteretten som positivt. Jeg opplever dette positivt fordi da har jeg muligheten til å lære nye ting. Og jeg opplever mestring. Også utenforstående påpeker at jeg har “masse å gjøre”.
  • Har jeg et feilfungerende dopaminsystem som gir belønning på feil stimuli? I min barndom hadde jeg ikke ett eller to år med morsmelk og ammetid. En periode som utvikler dopaminsystemet. Så det er sannsynlig at mitt dopaminsystem ikke er riktig utviklet. Jeg opplever behag der andre kanskje opplever ubehag. Eksempelvis av overwhelm. Andre unngår derfor å sette seg i slike situasjoner. Men ikke jeg.
  • Opplever jeg overwhelm ved mindre belastning enn andre? Jeg fikk sannsynligvis lite oppmerksomhet i mitt første leveår. Fordi jeg hadde ikke en primær omsorgsperson. Kanskje ble jeg ikke tatt opp av vognen når jeg gråt. Da blir overwhelm kretsene i hjernen styrket og man havner lettere i overwhelm.
  • Noen ganger dukker det opp ganske uforutsette hindringer på veien som bidrar til følelsen. Eksempelvis mus i huset som er vanskelig å få ut. Det forstyrrer søvnen, noe som igjen forplanter seg til arbeidsdagen. Er det noe ved meg som gjør at slike ting dukker opp? Noe med min “omgivelsesgenetikk” eller “aura”? Samtidig – kanskje skjer det egentlig for meg og ikke mot meg. Jeg vet ikke.

Mitt åpenbare traume var at far forlot min mor rett etter jeg ble født. Og min mor forlot meg da jeg var 3 måneder fordi hun skulle jobbe i en annen by. Dette første året av mitt liv fikk jeg ikke tilstrekkelig morsmelk eller nærhet til en primær omsorgsperson. Jeg mistenker at dette førte til et feilfungerende dopaminsystem, og gjentatte episoder med overwhelm.

Ett annet åpenbart karaktertrekk jeg har som voksen er at jeg trives godt alene. Jeg kan godt bo alene på et småbruk på landet uten å se folk på ukevis. Tiden går med jobb, lese bøker, jobbe fysisk utendørs etc. Jeg er litt ensom, men ikke så mye. Jeg tror mange andre hadde blitt ganske gale av en så ensom tilværelse. Hvorfor takler jeg dette bedre enn andre? Helt sikkert fordi jeg var ensom som helt liten. Det å være ensom føles bra for meg, det føles ikke kjipt. Jeg har et dopaminsystem som kanskje gjør at jeg føler meg bra når jeg er ensom.

Så hvordan kommer jeg ut av en situasjon der jeg har for mange oppgaver og løse tråder (overwhelm) og bor mutters alene på landet (ensom)? Mitt instinkt er å gjøre det på egenhånd, ved å ha gode arbeidsdager. Jobbe meg ut av situasjonen. Men kanskje er ikke dette riktig. Kanskje blir det feil å tro at jeg løser mangel på menneskelig kontakt alene. Kanskje er mer menneskelig kontakt en nødvendig del av løsningen.

ADVARSEL: DENNE FILMEN HAR ET SKREMMENDE OVERRASKELSESMOMENT: Hvordan traumer former barnehjernen. Dag Ø. Nordanger, rstsvest. Filmen har en overraskende sjokkeffekt etter 1min og 11 sek med bilde og høy skremmende lyd. Nordanger sier dette demonstrerer fight-flight. Feil, det demonstrerer freeze. Effektens natur, overraskelsesmomentet og den korte tiden gjør at kroppen ikke engang rekker å produsere adrenalin og kortisol. Dette er en video mange traumatiserte ser og det er uprofesjonelt å ha med sekvensen. Samtidig som den tolkes feil. Norske helsevesen er et usedvanlig dårlig sted å gå dersom man vil bli frisk.

barndomstraumer-og-dopamin-02-kubber-gran-spredt-20210209_161622

Oppdatering 23. juli 2021. Jeg snakket med KEAC laboratorium på telefonen for noen uker siden. De kan se på min oat test at moren min ikke hadde hatt et enkelt liv. Noe jeg også begynner å lure på.

Oppdatering 27. juli 2021. Jeg har alltid vært litt selvplager. Har alltid vært disiplinert når det gjelder trening og skole. Jeg spilte utallige fotballtimer alene for å bli god til å skyte osv. Og gjort endel andre ting som ikke mange oppfatter som lystbetont. En nær venn sa en gang i tyveårene “du er litt selvplager”. Men jeg trekkes automatisk mot slik aktivitet. Jeg var plaget i helt tidlig barndom da jeg ble forlatt. Og nå oppsøker jeg slike situasjoner fordi det gir meg en dopamin stimuli. Litt skummelt, egentlig. Konsekvensen på lang sikt er at man blir sliten. Kanskje havner man nervemessig i en kronisk “freeze” respons (dorsal vagal).

Oppdatering 25. august 2021. Thor gruppen på fb 23. juli 2021. Kan barndomstraumer føre til overvekt? Isåfall hva er mekanismen?
C-kvinne: Barndomstraumer fører til at man i voksen alder har blant annet kan få problemer med stressregulering, som i mitt tilfelle med diagnosen kompleks PTSD. Når jeg står i situasjoner med stress eller opplever angst, som trigger samme hormoner, blir jeg fort overveldet, og veksler mellom frys-fluktmodus, og utskillelse av stresshormoner fører igjen til svært svingende insulin fordi kroppen skal kompensere for en “farlig situasjon”, som i sin tur trigger sult eller søthunger. Slik har jeg forstått det værtfall, og jeg har selv vært i kategorien overspiser, mat for trøst, belønning, sorg, glede osv… mat ble flukt.
PS: Ja. Stress fører til at kroppen danner blodsukker (fra leveren) slik at man har energi til å løpe e.l. Også hormonet kortisol øker, det øker også energinivået. Økt blodsukker fører til økt insulin. Mye stress og man blir mer utsatt for diabetes, og også andre sykdommer der inflammasjon er en årsak. Yoga er bra. Og å lære seg helt enkle pusteteknikker man tar når stresset kommer. En god innpust, og så utpust som varer lengre enn innpusten, gjør at man kommer i parasympatetisk og ut av stress.
PS: I linken står det også at amming beskytter mot overvekt. Pga gir bedre tarmflora. I videoen jeg linket til under Anette sitt svar ovenfor snakker de om hvordan amming utvikler dopaminsystemet i hjernen. Så hvis man ikke ammer får man ikke riktig utviklet dopaminsystem. Konsekvensen er at man får “kick”, altså en dopamin sprut, av feil ting. Eksempelvis av usunn mat. Eller som i mitt vedkommende av “overwhelm” situasjoner. Der du har for mye å gjøre og mange løse tråder. De fleste opplever det som ubehagelig og unngår det.

Oppdatering 26. september 2021. Knivdrama på jobb. Roy Løseth har vært sykmeldt siden hendelsen. Han snakker om alle reaksjonene i kroppen som viljen hans ikke får gjort noe med. Jeg får ikke sove og tar tabletter mot kvalme. Jeg får senebetennelse, fordi jeg er så anspent. Det er en panikkfølelse, kroppen forteller at jeg er i fare.

Oppdatering 3. oktober 2021. Min venninne Siri Halle i VG 3. oktober 2021 om spiseforstyrrelse hos idrettsutøvere, jeg var aldri mett. Min spiseforstyrrelse begynte etter en uskyldig fotball leir ca 1983 i regi av Vi Menn, med besøk av Egil Drillo Olsen. Noen spillere fra mitt favorittlag Liverpool var trenere, jeg tror muligens Phil Neal og Roy Clemens. Jeg tror jeg var ekstra disponert pga traumer i tidlig barndom. Det skulle lite til å vippe meg i feil retning. Drillo hadde et foredrag om viktigheten av sunt kosthold. Det var nok. Traumer gjør at grunnleggende instinkter/ferdigheter svekkes. Eksempelvis sultfølelsen, tolkning av denne, forståelsen av at mat er viktig. Kanskje også behaget ved å spise. Mat er jo noe som smaker godt, gjør godt og gir styrke. Måltider er noe de fleste gleder seg til. Slik jeg husker det nå var grunnen til at jeg slanket meg primært ett ønske om å bli tynn. Jeg trodde jeg var litt tykk og så ikke hvor tynn jeg etterhvert ble. Det hele startet som sagt etter et foredrag fra fobildet Drillo. Motivasjonen var muligens også ett ønske om bedre idrettsprestasjoner. Jeg flyttet for meg selv et måneds tid før jeg fylte 17, til en hybel på Rykkinn. Etter det forsvant mine spiseproblemer.

Oppdatering 26. oktober 2021. Både VG, Dagbladet og Aftenposten har denne høsten artikkelserier om spiseforstyrrelser i idretten, spesielt langrenn. Etter Siri artikkelen i VG har det kommet mange flere. Spesielt Dagbladet går langt tilbake i tid og forsøker å forstå årsak. 1977 – året da spiseproblemene startet. En ny landslagsledelse innførte nye ideer, med økt fokus på kosthold og såkalt optimalisering av vekt. Målet var å skape profesjonelle langrennsløpere som var best på alle detaljer og ikke minst: best på helheten. I 1982, fem år seinere, jublet det norske folk for tre av fire gull for skijentene i ski-VM i Oslo, samt storeslem i verdenscupen sammenlagt. Ingrid Kristiansen: Slankepresset i norsk langrenn skjedde da alle disse gamle, som jeg, forsvant ut av langrennslandslaget mot slutten av 1970-tallet. Da kom det inn en ny landslagsledelse. I åra som fulgte var det mange som hadde spiseproblemer, sier hun til Dagbladet – og legger til: Dag Kaas kom inn som juniorlandslagstrener i 1977. Han innførte nye ideer og ble en trenerlegende gjennom de påfølgende åra, i kraft av å bli både elitelandslagstrener, sportssjef og landslagssjef i det som sportslig sett var en gullalder for norsk kvinnelangrenn. Dagbladet: Som 18-åring vant Sissel Bjerkenås gull i skisporet i junior NM på Voss i 1978. Etter dette var hun gjennom alvorlig og langvarig spiseforstyrrelser. Eli Irene Husum var et supertalent i langrenn da hun som norgesmester ble tatt ut på juniorlandslaget i 1982/83. Lene Grane (Pedersen) kom inn på juniorlandslaget 2 år etter Husum. Fikk hjelp av Trude Dybendahl Hartz. Ingrid Kristiansen. Dag Kaas. Dagbladet serien En syk skinasjon. VG: Marit Bjørgen bok Vinnerhjerte. Aftenposten, Øystein Pølsa Pettersen. Emilie Fleten, Pål Golberg. Kommentar: et miljø med en langvarig ukultur. Løpere ender med spiseforstyrrelser etter påvirkning fra medløpere, direkte og indirekte press fra ledelse og fra ønske om å gå fortere på ski. Noen tippet over, men ikke alle. En ting man kan lure på er om de med tidligere traumer var mer utsatt for å tippe over.

En senskade av spiseforstyrrelser kan være benskjørhet. Kan måles i DEXA helfigur røntgenapparat. Jeg tok panoramabilde røntgen av kjeven 3. august 2018, hos SpesDent i Oslo. Jeg var i England hos tannlegen Helene hos Elite Dental Clinic 5. oktober 2018. For å få hennes vurdering av en eventuell kavitasjonsoperasjon. Hun så røntgenbildet og kommenterte at benvevet så porøst ut. Hun sa noe om at det så ut som en kvinnes benvev, ikke en manns.

Oppdatering 5. oktober 2021. Frykt er en sterk driver for menneskelige beslutninger. Vi ser det både ved corona vaksineringen, og ved ikkevestlig innvandring. De to fenomenene har en slående likhet. La meg utdype.

I disse dager er de fleste i Norge vaksinert mot corona. Med dobbel dose. Helt etter boka. Vi vet alle at corona er farlig for de med nedsatt eller på andre måter feilfungerende immunsystem. Mens friske personer nesten ikke får symptomer i det hele tatt. Vi vet alle at vaksinen er hasteutviklet, eksperimentell, og med uventede bivirkninger på kort og sannsynligvis også på lang sikt. Allikevel sier nesten hele den norske befolkningen ja til vaksinen. Hvorfor? Fordi de er redde. Medier og Stat og andre autoriteter sprer frykt så godt de kan, så ofte de kan. Mediene viser bilder av folk som ikke får puste, i sykesengen med kroppen full av slanger. osv. Den primitive delen av hjernen vår, frykt senteret, overstyrer den rasjonelle delen.

Norge har i flere tiår opplevd en massiv ikkevestlig innvandring. Den viktigste mekanismen er familiegjenforening. Disse landene er gjerne muslimske og har en helt annen religion og kultur enn oss. Norge, og spesielt Oslo, er massivt forandret på kort tid. Jeg vet godt hvordan Norge var på sent 80 tall og 1990 og det var helt annerledes. I Oslo har det vanligste guttenavnet vært Muhammed i flere tiår. De fleste barneskolene har nå norske barn i minoritet. Muslimske kvinner undertrykkes eksempelvis ved egne klesregler som hijab som gjør det vanskelig for de å delta i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Hijab er i Oslo vanlig også på muslimske småjenter. Dette er tegn som er enkle å observere i bybildet. Ytringsfriheten settes stadig på prøve eks Muhammed tegningene (Lars Vilks døde akkurat i en bilulykke). Kriminalitet. Overfallsvoldtekter – jeg visste ikke hva begrepet betydde før rundt år 2000. I 2011 var det en epidemi av overfallsvoldtekter i Oslo. De vil bo her men hater livsstilen vår. Osv. Allikevel sier de fleste ja til innvandring. Hvorfor? Dette er, som med corona vaksinen, også på grunn av frykt. Frykt for hva? Rett og slett frykt for å bli kalt rasist. Denne frykten er så sterk at man velger å lukke øynene for innvandringens problemer og akseptere. Da vil man ikke kunne bli kalt rasist. Og den verste frykten slipper taket. Flest kvinner sier ja til innvandring så kanskje de er enda sterkere drevet av frykt enn menn. Den mannlige og kvinnelige hjernen er ikke identiske. Folk er så redde for å bli kalt rasist at de er villige til å utslette seg selv.

Frykt er en sterk driver for menneskelige beslutninger.

Oppdatering 7. oktober 2021. Den svenske provokatøren og kunstneren Lars Vilks døde i en bilulykke for noen få dager siden. Han provoserte verdens muslimer ved å tegne profeten. Rundt 2010 var det i Sverige en greie å plassere hundskulpturer i rundkjøringer. Vilks bidro ved å lage en tegning og hans hund hadde profetens hode. Det tok ikke lang tid før han ble truet på livet av verdens muslimer. Han ble forsøkt drept flere ganger og levde under politibeskyttelse. Nå når han er død er det liten vilje i norske medier til å trykke hans tegning. Selvsagt på grunn av frykt for represalier. Frykt trumfer åpenbart ytringsfrihet. Aftenposten er et hederlig unntak.

Hjernen 101

Hjernen er som en datamaskin. Nervene inn til hjernen er mus og tastatur.

Walter Hess

Sveitseren Walter Hess stimulerte sentre i hjernen hos katter med små små elektroder. Han fant ut hvilke deler av hjernen som stimulerte det sympatetiske og parasympatetiske nervesystemet. Han fant punkter som førte til at katten ble aggressiv og med økt blod til organene og punkter som gjorde at katten la seg til å sove. Elektrisk stimuli kan endre sinnstilstand. Kansje kan man lage et elektrisk apparat mot søvnløshet og andre ting. Kanskje er det elektriske uregelmessigheter i hjernen som gjør at noen har traumer. Boken Key Thinkers in Neuroscience av Andy Wickens har et kapittel om Hess. Ett om svenske Torsten Wiesel. Også ett om norske Terje Lømo.

The diencephalon is comprised of the: Epithalamus, Thalamus, Subthalamus, Metathalamus, Hypothalamus.

Prize motivation: for his discovery of the functional organization of the interbrain as a coordinator of the activities of the internal organs. The diencephalon of both human and animal brains has cells that govern many behaviors. During the 1930s Walter Hess inserted a narrow metal thread into different parts of anesthetized cats hypothalamus, an area on the underside of the diencephalon. When the cats awoke, he could trigger different behaviors with weak electrical impulses to different parts of the hypothalamus. Not just simple reactions but complex behaviors. Among other things, the cats could be made to display defensive and aggressive behaviors and to curl up and go to sleep.

Fra Hess sin Nobelpris tale 1949:

It has turned out that the functions which are mediated by the sympathetic section of the vegetative nervous system (autonomus nerv sys), are related to the posterior and middle parts of the deepest section of the hindbrain, the hypothalamus. So the latter is to be considered the central area of origin of the sympathetic system. The classical sympathetic system is defined primarily in terms of its area of origin, which is restricted to the thoracic spinal cord.

Experiments find a circumscribed region of the diencephalon, namely the anterior part of the hypothalamus, the area praeoptica, and the septum pellucidum as well. With this, a central, fairly clearly demonstrable division of the two partners of the vegetative nervous system becomes manifest.

Disconnected Kids av Robert Melillo

Jeg har akkurat lest boken “Disconnected Kids” av Robert Melillo. Han arbeider med rehabilitering av barn og voksne med avvik i nervesystemet. Eksempelvis autisme og ADHD. Han mener den viktigste årsaken til slike lidelser er å finne i hjernen. Hjernen består av to halvdeler. En ubalansert utvikling av hjernen, der den ene delen er mer utviklet enn den andre, er den viktigste årsaken. Hjernen begynner sin utvikling fra unnfangelsen, til barnet er rundt 4 år. De to halvdelene utvikler seg ikke samtidig. De vokser og utvikler seg i etapper, der den ene halvdelen utvikler seg i en periode for så å stoppe opp og den andre halvdelen overtar. Et traume i mors liv eller i svangerskapet kan føre til at den halvdelen som utvikler seg, stopper opp. Et trume kan være en vaksine, underernæring, fall, sykdom etc. Dersom høyre del vokser når traumet oppstår får barnet en hjerne der høyre er underutviklet iforhold til venstre. Dette gir manglende ferdigheter som man ofte vet henger sammen med høyre halvdel. Høyre halvdel er “big picture” egenskaper. Venstre er detaljkunnskaper, eksempelvis språk.

Hjerneforskjeller hos kvinner og menn

Kvinner og menn har fysiologiske forskjeller i hjernen. Two minds – The cognitive differences between men and women By Bruce Goldman, Stanford Medicine. Kvinner har i gjennomsnitt en mindre hjerne enn menn. Dette er ikke overraskende, kvinner er jo fysisk litt mindre enn menn. Noen hjernesentre er større hos kvinner relativt sett enn hos menn. Blant annet amygdala og hippocampus. Amygdala er et faresenteret som setter kroppen i beredskapsmodus (parasympatetisk). Hippocampus er assosiert med hukommelse.

Jeg har aldri sett på Kardashians på TV. Men syntes historien rundt Bruce/Kaitlin Jenner er interessant. Bruce Jenner var kjæresten til Kardashian moren. Han er tidligere 10-kamp kjemper og vant OL-gull for USA i 1976. En ganske maskulin sport. Men følte seg etterhvert som en kvinne. Han begynte på hormonkurer. Han kom helt ut av skapet for noen få år siden, begynte å alltid kle seg i kvinneklær og byttet navn til Kaitlin. Sikkert ikke bare enkelt. Han ble spurt om hvorfor han gjorde alt dette. Han sa at hadde en kvinnehjerne. Det var det det kokte ned til. At han fortsatt ønsker kvinnelig kjæreste er litt rart.

Som en digresjon i denne sammenhengen. Bruce/Kaitlin Jenner ble spurt om han hadde vært deprimert og liknende. Han sa at det hadde han ikke. Han sat det hele ikke var enkelt, men det var ihvertfall ikke kjedelig. Han lurte alltid på hva som ville komme ved neste korsvei og ville oppleve det enten det var bra eller ikke. Det er slik jeg ser livet også.

Hjernen kan kontrollere immunsystemet

I en Scientific American artikkel fra mars 2015 Electric Cures beskrives det hvordan signaler i nervesystemet kan påvirke immunsystemet og redusere kronisk inflammasjon. Den viktigste nerven i denne forbindelsen er vagusnerven. Den går fra hjernen og ut til de fleste organene. Motorsignaler i nerven genererer nevrotransmittere ved organene, eksempelvis milten som er en viktig del av immunsystemet, og reduserer dannelse av inflammatoriske cytokiner her. Eksempelvis TNF – Tumor Nekrosis Faktor. Kontrollen skjer via enkle elektriske reflekskretser. Slike kretser kalles ofte immunreflexes. Disse kretsene består av en sensornerve og en motornerve som koples sammen i hjernen av en “refleksnerve”. Når sensornerven stimuleres vil pulsen gå til refleksnerven, som sender ut en puls langs motornerven som stimulerer organet.

Man kan lage elektriske apparater ala pacemakere som implanteres under huden og stimulerer vagusnerven slik at inflammasjon i kroppen går ned. Dette kan være et alternativ til medisiner.

Can the Nervous System Be Hacked?

hjernen101-pic01-vagusnerven-kunstig-stimulering
Vagusnerven er den 10. kranienerven og er derfor koplet direkte på hjernen. På bildet er det en “pacemaker” type maskin som kunstig stimulerer vagusnerven. Vi ser vagusnerven er godt koplet til hjertet.
hjernen101-pic02-vagusnerven-og-tarmen
Vagusnerven og tarmen. Det er tydelig at vagusnerven har mange koplinger til tarmen. Vagusnerven, og dermed hjernen, spiller derfor en rolle for fordøyelsen. Dårlig nervefunksjon, eller dårlig hjernefunksjon, kan gi dårlig fordøyelse. Det er dette mange autister opplever.
  • Hvis hjernen eller vagusnerven ikke fungerer kan fordøyelsen bli dårlig. Og sannsynligvis også omvendt – hvis fordøyelsen og/eller microbiome er dårlig kan hjernen, og kanskje også vagusnerven, bli dårlig.
  • Hvis hjernen eller nervene ikke fungerer kan immunsystemet bli dårlig.

Hjernen og vagusnerven

hjernen101-pic04-psychoenergetic
hjernen101-pic05-psychoenergetic
hjernen101-pic06-psychoenergetic
hjernen101-pic07-psychoenergetic
hjernen101-pic08-psychoenergetic
hjernen101-pic09-psychoenergetic
hjernen101-pic11-psychoenergetic
hjernen101-pic10-psychoenergetic
hjernen101-pic12-psychoenergetic

Proprioresepsjon

Proprioception is a constant feedback loop within your nervous system, telling your brain what position you are in and what forces are acting upon your body at any given point in time.

In humans, it is provided by proprioceptors in skeletal striated muscles (muscle spindles) and tendons (Golgi tendon organ) and the fibrous membrane in joint capsules. It is distinguished from exteroception, by which one perceives the outside world, and interoception, by which one perceives pain, hunger, etc., and the movement of internal organs.

Human beings do not have a single organ for proprioception. Instead, the sense is processed by the entire nervous system as a whole. Inside every muscle and joint lie tiny meters called muscle spindles and Golgi tendons that constantly measure the amount of tension and degree of contraction. This information travels up a discreet highway in the spinal cord called the spinocerebellar tract, and makes its way to the cerebellum. The cerebellum accepts information from every muscle and joint in the body, and calculates where the limbs must be in space. The system is not perfect, but gives a rough estimate to allow for basic task completion. We can use our vision to confirm limb position for more technically demanding tasks. Since this is processed by our nervous system, when there is disruption to our nervous system through trauma, anxiety, stress, etc our proprioception is also affected.

Proprioception has also been described in other animals such as vertebrates, and in some invertebrates such as arthropods, and most recently in flowering land plants (angiosperms). Essentially it’s where our bodies perceive themselves to be in relation to the world around us, so affects balance and in turn which muscles fire and when.

In humans, a distinction is made between conscious proprioception and non-conscious proprioception.

When a human experiences something that is disruptive to the nervous system such as injury, stress, trauma, or shaming – there is an affect to the entire system. It changes the way a person perceives themselves in their environment. Proprioception is impaired by diseases or injuries affecting the musculoskeletal system, like an ankle sprain or diabetic neuropathy and strokes. Patients suffering from these types of conditions are predisposed to falls and repeat injuries.

physio-pedia dot com. Fascia is one of the richest sensory organs in our body, embedded in nerve endings and mechanoreceptors (muscle spindles, Ruffini and Pacini corpuscles, Golgi endings and free nerve endings). Fascia plays a major role in the perception of posture and movement affecting our proprioception and coordination. Whenever we change our posture or move in any way fascial tissues’ mechanoreceptors deform and activate, sending afferent information into the spinal cord and brain. These messages are interpreted by our CNS then efferent information is relayed to our muscles.

Immunsystemet 101

Immunsystemet er komplisert. Det består av mange forskjellige celler.

Hensikten med vårt immunsystem er å beskytte kroppen mot fremmedlegemer som

  • Bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer
  • Kjemikalier
  • Stråling?

Vi kan få i oss fremmedlegemer ved eksempelvis:

  • Gjennom pusten, over slimhinner i pustesystemet
  • Matforgiftning (noe vi spiser)
  • Gjennom huden
  • Gjennom slimhinner i øyne og nese og ører

Medfødt immunsystem vs spesifikt immunsystem

Den vanlige fremstillingen er at immunsystemet er delt i to.

  • Det medfødte immunsystemet (innate immunsystem, nonspecific immunsystem, TH1 dominert)
  • Det spesifikke immunsystemet (adaptive immunsystem, specific immunsystem, TH2 dominert)

TH står for T Helper cell. Forskjellige typer av disse kan dominere immunresponsen. Den vanlige oppdelingen er i TH1 og TH2. Det finnes også TH17. Tallet bak forkortelsen har gjerne å gjøre med hva slags cytokines (interlukins, interferons) disse cellene produserer.

Det medfødte immunsystemet består av mekaniske barriererer som huden, cilla-hår i halsen som hindrer at vi får partikler ned i lungene, slimhinner etc.

Dette immunsystemet inkluderer også et medfødt kjemisk immunsystem. Dette systemet virker ved at når fremmedlegemer oppdages dannes det “frie radikaler”. Dette er sterke oksidasjonsmidler. Altså stoffer som fjerner elektroner fra andre stoffer og oksiderer disse, og samtidig selv overtar elektronene og selv reduseres. Eksempler på slike oksidasjonsmidler er O2- (superoxide) og H2O2 8hydrogenperoksid). 2 O2- + 2H+ -(SOD)-> H2O2 + O2. SOD er Superoxide Dismutase enzymet. Deretter: 2H2O2 -(Catalase)-> 2H2O + O2. Disse angriper bakterier og virus kjemisk ved at de eksempelvis kan ødelegge bakteriens ytre membran slik at bakterien sprekker og dør. Mer om dette her. Denne prosessen medfører samtidig skader på vev fordi også vevet kommer i kontakt med oksidasjonsmidlene. Og det medfører at bakterierester blir liggende igjen i vevet, før de fraktes bort. Når dette immunsystemet er aktivet merker og ser vi det som sykdomssymptomer som ømme, røde hevelser. Et myggestikk er et eksempel. Antioksidantene SOD og Catalase dannes av cellene når faren er over og immunsystemet skal roe seg.

Det medfødte immunsystemet er type “førstehjelp”. Det reagerer fort og redder livet til pasienten. Etter noen dager vil dette immunsystemet redusere sin aktivitet og det spesifikke immunsystemet overtar. Dette immunsystemet angriper bare patogenene og medfører ikke “collateral damage” som nevnte vevskader.

Det medfødte immunsystemet kan sammenliknes med å drepe insekter i vinduskarmen med en flammekaster. Ja man fikk tatt knekken på insektene, både fluer og veps. Samtidig ble vinduskarmen svidd (collateral damage). Men pasienten overlevde. Og det er det viktigste (kroppen har mange mekanismer rettet inn mot overvlevelse, blant annet resirkulering av ressurser). Det adaptive immunsystemet utvikles mens flammekasteren står på. Har lages det stoffer som kan ta knekken på bare veps, men ikke fluer, og uten å brenne vinduskarmen.

I forbindelse med det spesifikke immunsystemet kaller man bestemte overflateproteiner hos patogenene for antigens. Når kroppens overvåkningssytem oppdager fremmedstoffer vil bestemte celler i immunsystemet begynne å produsere antistoffer. Dette er stoffer spesifikt tilpasset å kunne knytte seg til aktuell antigens. Disse stoffene slippes løs i blodbanen og fester seg til antigens, altså på skallet til fremmedelementene. Dette er en markering for andre deler av immunsystemet av inntrengeren. Andre deler av immunsystemet vil nå angripe inntrengeren, drepe denne og frakte den ut av kroppen.

Ved første infeksjon tar det lang tid, dager, for det spesifikke immunsystemet å komme igang. Ved neste infeksjon med samme patogen husker immunsystemet hva slags antistoffer som skal dannes og det spesifikke immunsystemet reagerer så raskt at pasienten ikke får symptomer og sannsynligvis ikke er klar over infeksjonen. Vaksiner forsøker å utnytte disse mekanismene.

Immunsystemet og microbiome

immunsystemet-101-01-microbiome-microbiota
Microbiota er tarmbakteriene. Microbiome er alle bakteriene på alle slimhinnene i hele kroppen – altså summen av alle de forskjellige microbiota.
immunsystemet-101-02-microbiome-hjerne-kommunikasjon
Tarmbakteriene kommuniserer indirekte med hjernen. Blant annet ved å påvirke immunceller til å lage cytokines, som er et signalstoff. Cytokines kan bevege seg til hjernen blant annet langs nerver, eksempelvis vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

I denne blogposten om det autonome nervesystemet og vagusnerven er det en figur som også viser hvordan cytokines kan bevege seg fra tarmen og til hjernen via vagusnerven.

Microbiomet varsler immuncellene om intrengere. Har man et dårlig microbiome vil derfor immunsystemet også bli dårligere.

Immunsystemregulering TH1 vs TH2

Immunsystemets to armer, TH1 og TH2, bytter på å være aktive. Når den ene armen er aktiv er den andre mindre aktiv.

Th står for T helper cell. Dette er T celle differensieringer.

Alder

I eldre mennesker er gjerne TH2 dominante. Hos unge er det omvendt. Dette er fordi eldre mennesker har vært i kontakt med flere viruser og bakterier enn unge og dermed stimulert TH2 delen av immunsystemet mer. De har immunitet mot flere patogener enn yngre. Samtidig har de mindre å gå på dersom de infiseres med en ny patogen.

Parasitter

Har man en prasittinfeksjon vil immunsystemet typisk være mer TH2 dominert. Jeg har hørt dette bl.a. på Jay Davidson foredraget på Best Sleep Ever summit 2 med Misty Williams, april 2021. Han sa han hadde hørt dette fra parasitteksperten Todd Watts (hans venn og forretningspartner). Jeg tror dette kan være riktig. Med en kronisk infeksjons vil jeg tro det dannes en vedvarende TH2 respons. Jeg har parasitter som jeg har skrevet om i mange innlegg på denne blogge, med bilder. På blodprøver jeg har tatt iår får jeg høy IgE. IgE er en type antistoff. Den er rundt 5 ganger så høy som øvre del av intervallet. Jeg tror dette er en TH2 respons og at IgE er så høy fordi jeg har en kronisk parasittinfeksjon. Jeg hadde høy IgE på blodprøve fra fastlegen tidligere iår, og også på en blodprøve jeg tok en måneds tid etterpå for egen regning for å dobbeltsjekke.

Graviditet

Når en kvinne blir gravid vokser det frem et annen person i magen. Det er derfor en sjanse for at immunsystemet vil betrakte babyen som et fremmedelement og avstøte dette vevet. For å unngå dette endres kvinnens immunsystem når hun blir gravid. Hun blir TH2 dominert. Det betyr igjen at hun er mer utsatt for nye infeksjoner (vanligvis håndtert av TH1). Jeg hørte dette på Jay Davidson foredraget nevnt ovenfor. Og også på foredraget med Jolene Brighten på dag 6 av autoimmunsummit with Elsa Quarsell.

Noen kvinner opplever at helsen går nedenom når de blir gravide. For andre er det motsatt – de helbredes gjennom en graviditet. Konen til Jay Davidson, Heather, er kiropraktor som han, og muligens også lege. Hun har hatt dårlig helse store deler av livet. Hun har blant annet lyme (borrelia). Etter at hun traff Jay var det flere år med god helse. Så ble hun gravid for første gang. Og helsen krasjet. Virket som lyme infeksjonen ble aktivert. Hun trodde hun skulle stryke med. Heldigvis fødte hun en sunn jente. Heathers situasjon ble etterhvert stabilisert og hun er ok nå. Jolene Brighten, funksjonell lege, opplevde det motsatte. Hun har i mange år hatt autoimmun sykdom, i likhet med manga andre i hennes familie. For å holde dette i sjakk har hun levd supersunt med riktig mat, søvn osv. For rundt 5 år siden fødte hun en sønn, som etterhvert utviklet panda-pans. Våren 2020 fikk hun corona. Det er uklart akkurat hvordan hun ble smittet fordi hun var veldig varsom. Hun fikk et tøft forløp, endte på sykehus og var sengeliggende i 4 måneder. Hun følte seg ikke bra. Så ble hun gravid for andre gang. Og plutselig ble helsen bedre. Hun opplevde at andre gangs graviditet helbredet henne.

Det er kjent at en graviditet detokser moren. Vi er alle fulle av toksiner fra eksosen vi puster inn, sprøytemidler i mat, kvikksølv fra amalgamfyllinger, aluminium fra deodoranter osv osv. Når en kvinne blir gravid deler hun blod med fosteret. Deler av hennes toksiner går inn i fosteret, muligens i konsentrert form. Fosteret forgiftes, forhåpentligvis ikke for mye. Mens moren samtidig detokses. Når ungen fødes kvitter kvinnen seg med en del av sin toksiske belastning. Baksiden er at ungen belastets tilsvarende (eller mer, siden den er liten, og toksiner muligens konsentreres i et foster). Spesielt førstefødte (som jeg er) er utsatt fordi moren gjerne har mest toksiner da.

Autoimmunitet

Jolene Brighten

Immunoglobuliner Ig

Immunoglobuliner. Globulin står for “globe”, altså et sfærisk molekyl. Immuno betyr at de har med immunsystemet å gjøre.

immunsystemet-101-04-igm-igg
Screenshot fra menoclinic dot com video om immunforsvaret. mark menolascino – holder ofte bra foredrag. EBV: igm protein spikes aftar a couple days for 2-3 weeks, when it fades igg takes over and lasts for the rest of your life. Not all but most infekctions both bacterial and viral act this way. Iga is on mucous membranes – nose, lungs, digestivetract.

Video01

Idag så jeg Understanding the Immune System in One Video. Immunsystemet består av 3 deler – medfødte (innate), complementary, adaptiv. Medfødt immunsystem befinner seg på slimhinner i kroppen dvs der hvor en infeksjon oppstår. De viktigste cellene er makrofager og dendritter. Ved en infeksjon vil makrofagene kunne oppdage ikkejeg inntrengere og drepe disse direkte. Det var ikke så godt forklart akkurat hvordan makrofagene skiller jeg fra ikkejeg. Jeg tror dette gjøres ved hjelp av microbiomet, ved at dette produserer cytokiner (kortdistanse hormoner). Dendrittcellene tar prøver av ikkejeg inntrengere og presenterer disse til det spesifikke immunsystemet. Det spesifikke immunsystemet er T (CD4+) og B celler og befinner seg i utvalgte organer i kroppen, typisk i lymfekjertlene. Dendrittcellene reiser til lymfekjertlene og presenterer antigens. Hvis kroppen tidligere har vært utsatt for den samme infeksjonen finnes det allerede T celler og B celler for denne. Disse cellene vil multiplisere og gå til angrep på inntrengeren. Hvis kroppen ikke tidligere har møtt denne infeksjonen vil den forsøke å lage passende T og B celler. B celler kan bli til plasmaceller som produsere riktige antibodies. T cellene differensierer til flere typer underceller som kan håndtere inntrengeren på forskjellige måter. Det komplementære immunsystemet er C1 til C9 celler. I videoen snakker de om opsonins. Dette er et stoff fester seg til ikkejeg inntrengere og gjør det enklere for makrofagene å finne dem. CRP fungerer som et slikt stoff. C-Reactive-Protein kan man måle på blodprøve hos fastlegen. Det er et stoff som produseres i leveren og er et mål på inflammasjon. I videoen sier de at CRP fungerer som et opsonin. Alltid lurt å relatere slike videoer til blodprøver og andre ting man har håndfast erfaring med, enklere å huske og forstå biokjemien. Når infeksjonen først inntreffer er det makrofagene på stedet som begynner jobben. Dersom det er en overveldende infeksjone vil makrofagene produserer cytokiner som tilkaller andre deler av immunsystemet. Blant annet flere makrofager. Cytokinene vil signalisere til monicytter at de skal differensiere til makrofager. Neutrofils er en annen type celle som lever i blodet som tilkalles. Denne typen fungerer ganske likt som makrofagene. Neutrofils kan man måle hos fastlegen, det er del av White Blood Count med differensiering (leukocytter med differensiering). Monocytter er også med her. Jeg leste også wikipedia artikkelen om natural killer cells. Dette er en type ikkespesifikke immunceller som holder til i lymfesystemet.

Oppdatering 14. juni 2021. Det er kjent at romreiser reduserer immunsystemet. Man tror det er på grunn av fravær av tyngdekraften. Det er ikke urimelig å påstå at fravar av andre jordlige faktorer, som vårt elektromagnetiske felt, også kan spille en rolle. Does spaceflight impact the immun system?

Oppdatering 14. mars 2022. Blogg healthywildfree. The Unseen Vitamin D And Lymphatic Connection. Immunity in particular benefits from vitamin D3 in T-cell production.

Th1 respons og Th2 respons CD8 CD4

Oppdatering 22. april 2022. Idag så jeg foredrag Felix Scholz, Infectolab-americas-dot-com.. De nevnte at serum og blodcelleprøve var forskjellige fordi serum holder seg bra i en uke mens cellene i blod degradres raskt. Analyse bør skje innen 24 timer. Han snakket om T celler og T helper celler. celler, bceller, immunsystemtesting, lyme.

immunsystemet-101-05-th1-cd8-th2-cd4
immunsystemet-101-05-th1-cd8-th2-cd4

Jeg leste deler av wikipedia artikkelen om MHC – Major Histocompatibility Complex.

immunsystemet-101-06-mhc-class1-mhc-class2
immunsystemet-101-06-mhc-class1-mhc-class2

Complement systemet blodprøver

Oppdatering 13. mars 2023. Complement 2. Complement component 2 deficiency is a disorder that causes the immune system to malfunction, resulting in a form of immunodeficiency. Immunodeficiencies are conditions in which the immune system is not able to protect the body effectively from foreign invaders such as bacteria and viruses. People with complement component 2 deficiency have a significantly increased risk of recurrent bacterial infections, specifically of the lungs (pneumonia), the membrane covering the brain and spinal cord (meningitis), and the blood (sepsis), which may be life-threatening. These infections most commonly occur in infancy and childhood and become less frequent in adolescence and adulthood.

C3 complement. A C3 complement blood test gives your healthcare provider information about your immune system. It shows how parts of your immune system are responding to harmful substances. This test can help your healthcare provider diagnose autoimmune disorders (like lupus), as well as other conditions. It also helps your healthcare provider monitor treatment for autoimmune disease.

Complement C3 og C4. Complement Deficiencies Workup. One can screen for deficiencies in complement by performing the total serum classic hemolytic complement (CH50) test or the alternative hemolytic complement (AP50) test. The CH50 test specifically tests for deficiencies in the classic pathway by measuring the ability of the patient’s serum to lyse antibody-coated sheep erythrocytes. A deficiency in any of the classic proteins results in a CH50 of zero. Similarly, the AP50 tests for alternative pathway activity. Direct measurement of individual serum complement proteins, such as C3 and C4, can also be performed and is helpful in determining the diagnosis.

Vagusnerven 101

Nervesystemet er helt sentralt for vår helse. Det er komplisert og ofte misforstått. Eksempelvis kan smerter eller andre problemer i et organ være et nerveproblem og ikke et problem med organet selv. I denne posten vil jeg samle opp grunnleggende informasjon.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet
Det autonome nervesystemet

Nervesystemet består av sentralnervesystemet (hjernen) og de perifere nervene (går ut i kroppen). Det perifere nervesystemet er delt opp i viljestyrt og autonomt. Det autonome er delt opp i

  • sympatetisk (fight-flight impulser) og
  • parasympatetisk (ventral restdigest, og dorsal freeze)

På bildet over er de sympatetiske nervene røde og de parasympatetiske grønne. Det sympatetiske og parasympatetiske nervesyst har egne nerver. Nerver er av to typer:

  1. Motor som sender signaler fra hjernen til organ og
  2. Sensory som sender signal andre veien, altså fra organ til hjerne.

Vi har 12 cranial nerves. Dette er nerver som ikke går inn i hjernen via ryggmargen, men direkte til hjernen (brainstem). De andre nervene er ryggmargsnerver og går inn i hjernen via ryggmargen. Egentlig er det 12 cranial nervepar – høyre og venstre.

For vagusnerven kan det derfor potensielt være 4 fysiske nerver man kan observere:

  • Høyre motor
  • Høyre sensory
  • Venstre motor
  • Venstre sensory

Høyre og venstre nerve går ikke nødvendigvis helt likt i kroppen. Og motor og sensory går heller ikke nødvedigvis helt likt.

Hver nerve har potensielt en motornerve og en sensornerve. Jeg er litt usikker på om en enkelt nerve (“ledning”) kan fylle begge disse funksjonene og sende signaler begge veier. Eller om man behøver to fysiske nerver. På bildet under er de røde nervene motor og de blå sensor – her ser det ut som det er to separate fysiske nerver. Angående vagusnerven så er jeg litt usikker på om motor og sensor delene går til identiske steder. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og så ut i kroppen.

På bildet over ser vi hvor viktig vagusnerven er for parasympatetisk regulering. Dette er den 10. kranienerven. Den har både en motornerve og en sensornerve – det sees ikke på bildet over, det er det bare tegnet inn en nerve. Men sees på bildet under.

ting-jeg-laerte-idag-autonome-nervesystemet-02
Kranienervene, 12 stk.

For vagusnerven går det meste av kommunikasjonen ca 80% går vissnok fra organ til hjerne, bare 20% fra hjerne til organ. Den eldste delen av vagusnerven kalles dorsal og kopler til organer under mellomgulvet – tykktarmen og tynntarmen. Mennesker i dødsangst pisser og driter ofte på seg. Dette er det den dorsale delen av vagusnerven som styrer. Kroppen havner i frys og inaktiveres slik at man spiller død. Hjernen vurderer dette som beste måten å overleve på i en slik situasjon. Da pisser og driter man ofte på seg, muligens fordi det konserverer energi. Den øvre delen av vagusnerven er for restdigest. Når vi er i slik modus repareres kroppen. Det er i restdigest vi ønsker å være. I dagens samfunn er det mye stress og veldig mange er i sympatetisk modus (fightflight) og ikke i parasympatetisk restdigest. Yoga, meditasjon , pustearbeid (breathwork) er teknikker som forsøker å manipulere hvilken parasympatetisk (ikke-viljestyrt) modus vi er i. Dette er også øvelser som styrker vagusnerven slik at den lettere aktiveres og man havner lettere i restdigest. Barndomstraumer er ofte en årsak til at den sympatetiske delen av nervesystemet er overaktivt og man har vanskelig for å slappe av. Jeg vet dette av egen erfaring.

Det autonome nervesystemet.
Det autonome nervesystemet. Med sympatetiske og parasympatetiske nerver.

Høyre og venstre vagus

vagusnerven101-08-left-right
vagusnerven101-09-left-right
vagusnerven101-010-left-right
vagusnerven101-11-left-right
vagusnerven101-12-left-right
vagusnerven101-13-left-right

Motor og sensory vagus

vagusnerven101-20-motor-sensory

Vagusnerven og microglia immunceller

vagusnerven101-03-vagusnerven-og-hjernen
Hjernen inneholder mikroglia immunceller i forholdet 1/4 med nevroner. Mikroglia fjerner toksiner, patogener og andre immunsystem stimulanter. Stimulanter kan komme inn blant annet via vagusnerven. Stimulanter kan reise langs vagusnerven og inn i hjernen. Det er også tre andre veier inn.

Manuell stimulering av vagusnerven

Det er mulig å stimulere vagusnerven med fingeren der den går forbi mastoidbenet. Dette er et punkt litt bak og litt nedenfor øret. Dette punktet er ikke på kjevebenet, men rett ovenfor, og er en del av et hodeskalleben. Man kan for eksempel bruke esssensielle oljer og massere nerven her. Å massere vagusnerven kan aktivere denne slik at den sender signaler til organer. Eksempelvis kan det brukes for å få igang tarmen og gå på toalettet dersom man er forstoppet.

vagusnerven101-04
Matoid benet litt bak og litt nedenfor øret. Man kan massere vagusnerven ved å massere i dette området.
vagusnerven101-05
Vagusnerven ved hodet og hals.
vagusnerven101-06
Mastoid benet, eller mastoid process, er en del av hodeskallens temporal bone.
vagusnerven101-07
Man kan massere vagusnerven ved å massere området rundt temporal bone, rett bak og litt nedenfor øret.
vagusnerven101-30-stimulering

Mastoiditis er en infeksjon av mastoid benet av hodeskallen. Mastoid benet er rett bak øret.

vagusnerven101-31-mastoditis
Mastoditis.

Vagusnerven detox via interstitium

Interstitium er et nyoppdaget organ. Et væskefylt område under huden som berører hele kroppen og alle organer. Man kan aktivere vagusnerven ved å manipulere insterstitium. Kan gjøres med en krem som inneholder condroitin sulphate. Eller Suramin.

Man kan stimulere vagusnerven med ultralyd. Og med massasje.

vagusnerven101-32-vagusnerven-i-halsen
Vagusnerven i halsen
vagusnerven101-33-vagusnerven-halsen
vagusnerven101-34-vagusnerven-halsen-detalj
Vagusnerven halsen detalj
vagusnerven101-35-vagusnerven-anatomisk-detalj
Vagusnerven anatomisk detalj
vagusnerven101-36-vagusnerven-ultralyd-analyse-tverrsnitt
Vagusnerven ultralydtverrsnitt
vagusnerven101-37-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven sees som en liten trekant mellom carotid artery og jugular vein på ultralyd.
vagusnerven101-38-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven på ultralyd. Venstre vagus er opphovnet og ikke triangulær, sannsynligvis på grunn av inflammasjon. Kanskje pasienten har lyme?
vagusnerven101-39-vagusnerven-immunsystemet-innate-immunity
Vagusnerven påvirker immunsystemet.

Stamceller for neurodegenerasjon

mesenchymal stem cells BrainStorm is a leader in developing innovative autologous cellular therapies for highly debilitating neurodegenerative diseases. https://brainstorm-cell.com/

Oppdatering 29. april 2023. Published by Sterling Cooley on March 20th 2022. What Are The Most Common Symptoms of Vagus Nerve Dysfunction?

Epifysen, pineal gland, zirbeldrüse

Epifysen ligger midt i hjernens volumsenter og regulerer døgnrytmen.

Epifysen, pineal gland på engelsk, er en struktur som ligger midt i hjernens volumsenter. Hvis man betrakter skallen som en parabolantenne for mottak og forsterkning av signaler fra universet, er epifysen mottakerenheten for det forsterkede signalet. Epifysen regulerer døgnrytmen. Endel mystikk er knyttet til denne kjertelen. Kanskje kommuniserer menneskene med universet via hypofysen?

Klinghardt er veldig opptatt av epifysen. Den er et sensibelt organ og kan skades av

  • fluor
  • menneskeskapt elektromagnetisk stråling
  • sinte mennesker (böse menschen)

Klinghardt nevner (youtube autismone Retroviruses, prions & the synergy of mercury, lead, aluminum and agrochemicals) Professor Enrico Edinger som en ekspert på epifysen. Menneskeskapt forurensning er en større og større belastning på epifysen, ifølge Edinger. På tysk heter epifysen zirbeldruse. Dette betyr noe slik som konglekjertelen. I epifysen er det magnetittkrystaller og mikrotubuler. Epifysen liker Schuman frekvensen på 7.8 Hz.

Epifysen (pineal gland, zirbeldruse).
Epifysen (pineal gland, zirbeldruse). Bildet er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hypophyse_und_Epiphyse.jpg

På bildet ovenfor ser vi også hypofysen (engelsk: pituitary). Den ligger rett under hypothalamus, som ikke sees så godt på dette bildet. Se også tysk wikipedia under zirbeldruse.

Fluor er gift for epifysen. Klinghardt sier at fluor kalsifiserer epifysen og gjør at den produserer mindre melatonin. Jeg hørte akkurat et foredrag med Jack Kruse, The Biophysics of Fluoride by Neurosurgeon Dr. Jack Kruse. Han sier at Klinghardt forklaring ikke er riktig. Han sier at epifysen kalsifiseres på grunn av lavt melatonin nivå (39:55 ut i videoen). Litt uklart hva han mener.

Schilddrüse – thyroid

epifyse-zirbeldruse-scn-suprascismatic-nuclei-light-melatonin
Lysaktivering av supraschiasmatic nuclei gjør at epifysen ikke produserer melatonin. Bildet lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Light,_suprachiasmatic_nuclei_(SCN),_and_the_pinealmelatonin_circuit.jpg