Corona quiz: butikkansatt og psykolog

Hvem har størst risiko for å få corona på jobben – en ansatt i en klesbutikk eller en psykolog?

Anta to personer A og B. A jobber i klesbutikk. Han/hun har 6 kunder hver time og tilbringer altså 10 min med hver av de. B jobber som psykolog. Hun/han har 1 kunde per time og tilbringer altså 1 time med hver kunde. Anta alt annet likt. Hvem har størst sannsynlighet for å smittes med corona, A eller B?

Nærkontakter er definert som mindre enn 2m avstand i mer enn 15 min. Helsepersonell vet dette og bruker munnbind ved nærkontakt, eller holder minst 2 m avstand. Årsaken til dette er at om man smittes eller ikke er avhengig av hvor stor dose virus man får i seg. Eks: får man i seg 1 sars-cov-2 virus får man ikke covid19 fordi immunsystemet tar lett knekken på 1 virus. Får man i seg, la oss si, 10 000 virus er det ikke sikkert immunsystemet klarer å avvise de før de går inn i cellene, og man smittes.

Dosen man får fra en smittet person øker altså med liten avstand til en smittet person, og med lang tid. Så spørsmålet er – hvor stor dose virus er nødvendig for å få covid19? Dette er igjen avhengig av mottakers immunsystem.

Hvis vi antar både A og B har dårlig immunsystem er det sannsynlig at A, den klesbutikkansatte, har den farligste jobben. Fordi kanskje er 10 minutter eksponering nok til å få covid19 når man har dårlig immunsystem. Dermed er hver ny kunde en ny risiko for å få covid19 for A. B vil selvsagt også få covid19 dersom en kunde har det. Men B er eksponert for færre kunder. Da går risikoen ned.

Hvis vi antar at både A og B har sterkt immunsystem og ikke vil smittes iløpet av 10 minutters eksponering, men kanskje behøver 30 minutter på å smittes, vil ikke A kunne smittes på de korte kundekontaktene A har. Så nå er det B som har den farligste jobben. Og ikke minst: med sterkt immunsystem går risikoen selvsagt ned for både A og B.

Man gjør lurt i å redusere tiden i potensielle risikosituasjoner (ev bruke munnbind, hvis det fungerer). Og ikke minst bør man styrke eget naturlig immunsystem. Dette siste, og kanskje viktigste, er det lite oppmerksomhet rundt fra Stat (eksempelvis FHI) og presse. Det er ganske merkelig.

Min corona strategi

Nå er det rundt ett år siden sars-cov-2 viruset kom til Norge og forårsaket sykdommen covid19. Da har vi hatt god tid til å lære om hvordan viruset og sykdommen oppfører seg. Allikevel spriker meninger og anbefalte tiltak i ekstrem grad. I denne posten vil jeg oppsummere hvordan jeg tolker det vi har lært så langt. Og hvilke praktiske tiltak jeg omsetter denne kunnskapen til.

Det viktigste jeg gjør og ikke gjør:

  • Jeg styrker eget naturlig immunsystem.
  • Jeg unngår store folkemengder innendørs.

Begge deler har store fordeler og få bakdeler.

Viktig lærdom så langt

Er sars-cov-2 viruset et nytt virus og forårsaker det covid19 sykdommen? Ja jeg tror dette er reelle ting. Men jeg lurer på om det er flere varianter av viruset. I noen land smittes det flere per 100 000 innbyggere enn i andre land. Og i noen land dør det flere per 100 000 innbyggere enn i andre. En årsak til dette kan være forskjeller i viruset. Det er også mange andre mulige forklaringer.

Det er viktig å skille mellom

  • smitte og
  • sykdomsforløp

Dette er to forskjellige ting. Risikofaktorene for å smittes, og for å få et problematisk forløp, er ikke nødvendigvis de samme. Norsk presse har en salig evne til å ikke skille mellom disse to og gjøre debatten meget unyansert og tildels fordummende.

Jeg tror en sentral karakteristikk ved viruset er at det er meget smittsomt gjennom luft. Men at sykdommen for friske mennesker med et velfungerende immunsystem vanligvis ikke er så farlig. For de med et immunsystem som ikke er iorden er viruset farlig og kan ta liv. Det er riktigere å si at det er feil i immunsystemet som tar liv, ikke selve viruset. Så det vi ser er egentlig en epidemi i immunsytem dysfunksjon.

Jeg synes Norge gjorde mye riktig til å begynne med. Man lukket ned landet for å kjøpe seg tid til å lære om hvordan virus og sykdom fungerer. Men nå synes jeg man gjør mye feil. Tiltakene er stort sett de samme nå som for ett år siden. Bortsett fra nølende nabefallinger om munnbind – et tiltak man er usikker på om har noen funksjon og som er meget inngripende. Hvor mye har man egentlig lært etter å ha investert X antall milliarder i form av samfunnsnedlukkinger?

Når det gjelder smitte må man skille mellom høyrisiko situasjoner og situasjoner som ikke har så høy risiko. Man må unngå smitte på eldresenter fordi her dør folk av covid19 sykdommen. Man må unngå store ansamlinger innendørs i trange og dårlig ventilerte lokaler fordi her er det flere faktorer, noe som gjør at risikoen øker eksponentielt:

  • Jo større folkemengde jo større sjanse er det for at en i mengden har viruset og er smittefarlig.
  • Jo større folkemengde, jo flere blir smittet dersom første punkt slår til og en person er smittefarlig.

Veldig få personer smittes utendørs fordi her er det god ventilasjon. Det er innendørs, det det er lukket og dårlig ventilasjon, man smittes.

Er maske et bra tiltak? Når jeg ser folk gå med maske utendørs tenker jeg at her har man mistforstått. Masker er inngripende. De gir dårlig pustefunksjon. De er traumatiserende på flere måter. Først og fremst for småbarn som utvikler hjernen fra synsinntrykk, spesielt ansikter. Og for brukerne som bevisst eller ubevisst opplever en form for kvelning. Det er også mange forutsetninger som må på plass for at en maske faktisk skal gi beskyttelse:

  • Masken må være av riktig materiale så små virus ikke kan gå igjennom stoffet. Vi ser et utall forskjellige maskedesign og jeg tror ikke alle tilfredsstiller dette.
  • Masken må brukes riktig. Slik at hverken innpust eller utpust går over eller under eller tilsiden for masken, men at det faktisk går igjennom maskestoffet. Dette er ikke nødvendigvis enkelt å få til.
  • Det er sannsynligvis enklere å få innpust til å gå igjennom masken fordi når man puster inn så skapes et trykk som suger masken mot ansiktet. Utpust er motsatt, her dyttes masken bort fra munn og ansikt, og pusten går lett utenfor masken. Når innpust går igjennom masken kan masken beskytte en frisk person mot at man smittes selv. Hvis utpusten går utenfor masken vil ikke masken hindre at en smittet person med maske smitter andre.
  • En brukt maske kan lett fungere som et virus og bakterie reservoir. Kanskje kan en brukt maske være en smittekilde.

En maske som ikke fungerer gir falsk trygghet. Så da risikerer man fort at maske gjør vondt verre.

Vi ser antibac overalt for tiden. Vi skal visst helst bruke antibac hele dagen. Er dette et bra tiltak?

Bare navnet antibac (anti-bacterial) bør gjøre at man stopper opp. Det er et virus vi har med å gjøre, ikke en bakterie. Disse er to helt forskjellige organismer. Vi vet godt at antibiotika fungerer mot bakterier, men ikke mot virus (selv om mange leger ikke helt har forstått dette og gir antibiotika for virusinfeksjoner). Dreper “antibac” sars-cov-2 viruset på overflater? Jeg vet ikke. Det er sikkert også mange forskjellige typer antibac og kanskje ikke alle fungerer likt.

La oss i det følgende anta at “antibac” fungerer også mot sars-cov-2 virus.

sars-cov-2 viruset smitter primært gjennom innånding. Viruset går inn i kroppen over slimhinnene i lungene. Her kan viruset forårsake væskeansamling og personen får ikke i seg nok oksygen fordi overflatearealet som tar opp oksygen reduseres. Hvis man får sars-cov-2 på fingrene og så tar fingre i munn eller øyne havner viruset også her på slimhinner. Men dette er et helt annet sted i kroppen. Er det slik at viruset vil gå ned i lungene og gi oksygenmangel? Eller oppstår andre problemer? Dette er uklart. Så da er premisset for antibac også uklart.

Antibac dreper sannsynligvis også gode bakterier på huden. Og det går igjennom huden. Vi puster det i oss og det er ikke sunt i det hele tatt. Det er traumatisk fordi man læres opp til at alt er farlig å ta på og man må egentlig ha antibac for å ikke bli syk av å ta på ting. Så antibac er meget inngripende og bør bare brukes dersom det er gode grunner til det. Slik det er nå der antibacen står fremme overalt, kan antibac i sum godt gjøre vondt verre.

Hva med avstandsreglene? Meteren og 2-meteren. La oss se litt på hvordan viruset smitter. Man puster det typisk i seg. Det lever en tid i halsen før det går ned i lungene. Her går det over slimhinnen i lungene og inn i lungecellene. Vel inne i cellene kan viruset replikere, flere celler infiseres, og man er nå smittet. I alle deler av dette forløpet er immunsystemet aktivt. Om man får i seg 1 sars-cov-2 virus vil immunsystemet lett ta knekken på viruset. Om man får i seg en god dose virus er sjansen tilstede for at immunsystemet ikke klarer jobben. Så om man smittes eller ikke er avhengig av dosen virus man får i seg (og ens immunsystem). Dosen er igjen avhengig av avstand, og tiden man eksponeres. Virus “skyen” ut fra munnen til en smittet person avtar naturlig nok med avstanden – både fordi volum og overflateareal rundt en person øker når avstanden øker, og fordi dråper og partikler med virus faller til bakken. Så å holde avstand er et fungerende tiltak. Det er heller ikke traumatisk, ihvertfall ikke for meg, jeg liker tvert imot å holde litt avstand når jeg snakker med folk.

Om man skal forby klemming er en annen sak. En klem tar rundt 10 sekunder. Klemming er sunt, det gir hudkontakt, omtanke osv. Det er en-til-en kontakt, ikke en stor ansamling mennesker (se ovenfor), så risikoen er lav. Å redusere klemming gjør fort vondt verre.

Elefanten i rommet: hvorfor er det ingen diskusjon rundt styrking av eget immunforsvar? Immunsystemet avgjør hvor lett man smittes. Og det avgjør om man får et enkelt sykdomsforløp eller mer noe mer langvarig. Man vet godt at barn har annet immunsystem enn voksne – vi vet jo at vannkoppper er ufarlig for småbarn man kan være risikablet for en voksen person. Vi ser noe av det samme med covid19. Barn smittes annerledes og har annerledes forløp. I tillegg har vi det ganske oppsiktsvekkende – det er ikke viruset selv som tar livet av folk, det er et feilfungerende immunsystem: cytokin storm. En teori er at for de med mye inflammasjon i kroppen er immunsystemet opptatt her og registrerer ikke så godt sars-cov-2 viruset før infeksjonen er betydelit – da mobiliserer det medfødte immunsystemet til gjengjeld en voldsom respons, som ender med å ta livet av folk, istedenfor å redde livet.

I Norge ble det gjort en studie der de ønsket å finne ut om åpne trenigssentre medfører mer corona smitte. Studien ble gjennomført av professor Michael Bretthauer og professor Mette Kalager. For meg virker det åpenbart at treningssentre er et høyrisiko område. Det er mange mennesker i et innedørs lokale. Folk puster og peser, noe som øker utskillelsen av eventuelle virus. På den andre siden er det ofte god ventilasjon på treningssentre. Og folk som går på treningssenter er ofte i god form og har bedre immunsystem. De to professorene tok utgangspunkt i rundt 4000 treningssenter medlemmer. De ble delt i to like store grupper der den ene gruppen ble tillatt å trene, men ikke den andre. Jeg tror det hele ble evaluert ved at begge grupper ble gitt en corona test etter 14 dager. Det var en positiv test, på en treningssenter person. Vedkommende hadde ikke vært på treningssenteret før testen ble tatt og smitten ble sporet til arbeidsplassen. Det er uklart om personen var på treningssenteret etter at smitten ble oppdaget – sannsynligvis var vedkommende ikke det fordi da ville undersøkelsen blitt uetisk (utsette friske folk for kjent smitte). På denne bakgrunn ble det konkludert med at åpne treningssentre ikke er en økt risiko. En åpenbar feil med studien er at ingen som var innom treningssenteret hadde corona. Da er det ikke så rart at ingen smittes. Hadde en person med corona dratt på senteret er det stor sjanse for at mange hadde blitt smittet. Jeg ønsker egentlig åpne treningssentre, åpen dusj og åpen badstu (jeg benytter dette selv). Men aller mest ønsker jeg reell upolitisert forskning og en kritisk presse. Det er synd å si det men norsk forskning er ofte politisert. Det er bare helt tragisk. Fordi da er det ikke forskning. Det er misinformasjon, feilinformasjon og rett ut løgn. Randomized Re-Opening of Training Facilities during the COVID-19 pandemic. New York Times: In Norway, Gymgoers Avoid Infections as Virus Recedes. Forskning dot no Ikke økt smittefare på treningssentre. Misvisende om koronasmitte og trening: Folk på treningssentre kan smitte hverandre med covid-19 Joar Vittersø.

Hva jeg gjør

Jeg tar ikke vaksinen. Jeg står ihvertfall ikke først i køen. Jeg ser det an og ender sannsynligvis med å ikke ta den.

Når dette skrives, 5. februar 2021, har vi hatt Pfizer/BioNTech vaksinen (mRNA vaksine) Comirnaty i omtrent 6 uker. Moderna vaksinen (mRNA) er på gang. Det er også vaksinen fra Oxford/AstraZeneca (DNA). Andre kandidater er fra Johnson&Johnson, Russland (Sputnik, DNA) og Kina (vanlig vaksine der de bruker svekket virus). I Norge har rundt 30 personer dødd etter å ha tatt vaksinen, primært på eldresenter. Så det begynner å bli litt å ta tak i.

Hvis jeg skal ta vaksinen ville jeg på forhånd styrket eget immunforsvar. Fordi vaksiner fungerer via immunforsvaret. En vaksine er som et nytt program på en datamaskin: datamaskinen får en ny egenskap, men maskinen selv må altså også fungere for at det nye programmet skal fungere. Med et bra immunforsvar er man i en bedre situasjon både mhp vaksiners effekt, og mhp å unngå bivirkninger.

Jeg jobber hver dag med å styrke eget immunforsvar. På den måten behøver jeg ikke vaksinen. Og det er mange andre fordeler også.

K sier at tar man vaksinen kan man gi en injeksjon med klorindioksid (chlorinedioxide). Dette vil redusere sjansen for bivirkninger. Han hadde dette fra personer som jobber med vaksiner.

Vi vet at Zinc dreper virus i cellene. Problemet er at i infiserte celler går ikke zinc så lett inn. Hydroxychloroquine (som The Donald så varmt anbefalte) gjør at zinc går inn i cellene (så tar man hydroxychloroquine bør man også ta zinc – dette har ikke kommet så godt frem). Stoffet i hydroxychloroquine som tar zinc inn i cellene er quercetin. Dette finnes som kosttilskudd. Så man kan spise zinc og quercetin. Rødløk (helst økologisk) er en matvare med mye quercetin. Så å spise 3 gode rødløk til ett måltid hver dag med zinc tilskudd til det samme måltidet er en måte å både forebygge og behandle covid19. Jeg har gjort dette mye selv. Det har sikket uansett sunt.

Covid19 i et større perspektiv

Statsbudsjettet 2021: norske politikere øker prisene på alternativ behandling ved å nå kreve 25% mva. Behandling som ofte styrker immunsystemet. Og de senker prisene på alkohol, tobakk, sukker – ting som ikke er sunt i det hele tatt. Under epidemien etableres 5g og de er i ferd med å tillate Telenor å ta ned kobbernettet (telefonledningene som gir fasttelefon og kablet internett) og erstatte det med trådløst. Det er mange meninger om hvor farslig stråling er. Men det er neppe sunt, og en føre var holdning hadde vært mer tillitvekkende. Slike grep tas midt i en pandemi. Da begynner man å tvile på om de vil at folk skal holde seg friske. (Og jeg forsøker bevisst å være kritisk til konspirasjonsteorier.)

Unnlatelse av å skrive om negative konsekvenser av vaksiner og en overdekning av positive virkninger. Dette skjer meget tydelig i norsk presse. Hvorfor har vi ikke en kritisk presse som setter myndighetene under lupen, istedenfor å oppføre som som fanboys? VG og Aftenposten er sjefssyndere. Dagbladet også, men de hadde tross alt en meget bra artikkelserie om de nye vaksinene. De gjorde undersøkende journalistikk rundt hva som skjedde sist gang det var “pandemi” og massevaksinasjon. Dette var under svineinfluensaen i 2009. Vaksinen Pandemrix ga anslagsvis 300 barn narkolepsi og satte livene deres permanent på hodet. En meget stygg sak som norsk media kvier seg for å ta i. Dette er så stygt av norsk media og det er helt utrolig at det skjer. Charlotte 17 ble skadet for livet. Hastevaksinen.

Sensur av negativ vaksineinformasjon og annen informasjon man ikke ønsker skal spres. Dette skjer på google, facebook, amazon, youtube. Her er siste fra biblioteksfronten hertillands. Nå er det Harry Potter som skal sensureres(!) På grunn av noe JK Rowling sa rundt transpersoner (menn som vil være damer og damer som vil være menn). Merete Lie: Jovisst kan Deichman fortsatt elske Harry Potter. Man kan trekke på skuldrene og si det er bare Harry Potter. Men det er helt feil fordi dette er et så tydelig tegn i tiden og det er en så farlig utvikling. Det legger veien åpen for antidemokrati. Det er helt utrolig at dette får skje idag i 2021. Vi har åpenbart ikke lært noen ting av historien. Det er helt sjokkerende.

Immunsystemet 101

Immunsystemet er komplisert. Det består av mange forskjellige celler.

Hensikten med vårt immunsystem er å beskytte kroppen mot fremmedlegemer som

  • Bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer
  • Kjemikalier
  • Stråling?

Vi kan få i oss fremmedlegemer ved eksempelvis:

  • Gjennom pusten, over slimhinner i pustesystemet
  • Matforgiftning (noe vi spiser)
  • Gjennom huden
  • Gjennom slimhinner i øyne og nese og ører

Medfødt immunsystem vs spesifikt immunsystem

Den vanlige fremstillingen er at immunsystemet er delt i to.

  • Det medfødte immunsystemet (innate immunsystem, nonspecific immunsystem)
  • Det spesifikke immunsystemet (adaptive immunsystem, specific immunsystem)

Det medfødte immunsystemet består av mekaniske barriererer som huden, cilla-hår i halsen som hindrer at vi får partikler ned i lungene, slimhinner etc.

Dette immunsystemet inkluderer også et medfødt kjemisk immunsystem. Dette systemet virker ved at når fremmedlegemer oppdages dannes det “frie radikaler”. Dette er sterke oksidasjonsmidler. Altså stoffer som fjerner elektroner fra andre stoffer og oksiderer disse, og samtidig selv overtar elektronene og selv reduseres. Eksempler på slike oksidasjonsmidler er O2- (superoxide) og H2O2 8hydrogenperoksid). 2 O2- + 2H+ -(SOD)-> H2O2 + O2. SOD er Superoxide Dismutase enzymet. Deretter: 2H2O2 -(Catalase)-> 2H2O + O2. Disse angriper bakterier og virus kjemisk ved at de eksempelvis kan ødelegge bakteriens ytre membran slik at bakterien sprekker og dør. Mer om dette her. Denne prosessen medfører samtidig skader på vev fordi også vevet kommer i kontakt med oksidasjonsmidlene. Og det medfører at bakterierester blir liggende igjen i vevet, før de fraktes bort. Når dette immunsystemet er aktivet merker og ser vi det som sykdomssymptomer som ømme, røde hevelser. Et myggestikk er et eksempel. Antioksidantene SOD og Catalase dannes av cellene når faren er over og immunsystemet skal roe seg.

Det medfødte immunsystemet er type “førstehjelp”. Det reagerer fort og redder livet til pasienten. Etter noen dager vil dette immunsystemet redusere sin aktivitet og det spesifikke immunsystemet overtar. Dette immunsystemet angriper bare patogenene og medfører ikke “collateral damage” som nevnte vevskader.

I forbindelse med det spesifikke immunsystemet kaller man bestemte overflateproteiner hos patogenene for antigens. Når kroppens overvåkningssytem oppdager fremmedstoffer vil bestemte celler i immunsystemet begynne å produsere antistoffer. Dette er stoffer spesifikt tilpasset å kunne knytte seg til aktuell antigens. Disse stoffene slippes løs i blodbanen og fester seg til antigens, altså på skallet til fremmedelementene. Dette er en markering for andre deler av immunsystemet av inntrengeren. Andre deler av immunsystemet vil nå angripe inntrengeren, drepe denne og frakte den ut av kroppen.

Ved første infeksjon tar det lang tid, dager, for det spesifikke immunsystemet å komme igang. Ved neste infeksjon med samme patogen husker immunsystemet hva slags antistoffer som skal dannes og det spesifikke immunsystemet reagerer så raskt at pasienten ikke får symptomer og sannsynligvis ikke er klar over infeksjonen. Vaksiner forsøker å utnytte disse mekanismene.

Immunsystemet og microbiome

immunsystemet-101-01-microbiome-microbiota
Microbiota er tarmbakteriene. Microbiome er alle bakteriene på alle slimhinnene i hele kroppen – altså summen av alle de forskjellige microbiota.
immunsystemet-101-02-microbiome-hjerne-kommunikasjon
Tarmbakteriene kommuniserer indirekte med hjernen. Blant annet ved å påvirke immunceller til å lage cytokines, som er et signalstoff. Cytokines kan bevege seg til hjernen blant annet langs nerver, eksempelvis vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

I denne blogposten om det autonome nervesystemet og vagusnerven er det en figur som også viser hvordan cytokines kan bevege seg fra tarmen og til hjernen via vagusnerven.

Hvordan corona dreper

Jeg husker godt for en måned siden. Da møtte jeg en kompis, han viste meg bilder fra Kina der folk var kledd i plast “kostymer” for å unngå corona smitte. Vi lo av bildene og forsto ikke alvoret. Når dette dette skrives, 35 dager senere, er 59 nordmenn døde av corona. Idag døde det 9 nordmenn og over 1000 amerikanere.

Det man vet så langt er at mennesker dør av viruset ved at lungene fylles med væske. At en immunrespons produserer væske vet vi fra eksempelvis et myggestikk – stikkstedet hovner opp. Med corona er responsen inni kroppen. Det er muligens en overreaksjon, eller en reaksjon proporsjonal med mengden virus. Immunsystemet overreagerer, gir inflammasjon og dette produserer væske. Dette kalles en “cytokine storm”. Resultatet er at pasienten kveles.

Det er to mulige mekanismer for dette:

  1. Cellene i lungene (og lever, tarm) har et furin-gen som produserer enzymer. Furin-enzymene kan aktivere proteiner og andre stoffer. Aktivere vil si å gjøre de biologisk aktive. Covi19 viruset er i utgangspunktet inaktivt, men aktiveres av furin enzymene. Dette gjør at de går inn i cellene, multipliserer og setter igang en immunrespons.
  2. Covi19 har et molekyl (protein) som stikker ut og kan knytte seg til en reseptor ACE2 på cellemembranen, komme inn i cellen og nå aktiveres immunsystemet.

Jeg hørte først om mekanismen fra Dr Klinghardts latest discoveries on COVID-19, March 19. 2020, 32 min ut i videoen forklares furin-mekanismen.

Det er kjent at Vit-C har en immundempende effekt. Inflammasomes styrer cytokines som igjen produserer inflammasjon. Vit-C kan dempe inflammasomes. Når vit-C er billig, ufarlig og med mulighet for effekt bør pasienter gis tilbud om det. Vitamin C inhibits the activation of the NLRP3 infalmmasome by scavenging mitochondrial ROS.

Dr Klinghardt Corona interview Klinghardt Institute March 9. – 2020

Chloroquin ble forbudt i EU med en gang man mente det hadde effekt.

Artesunate (intrevenøs Artemisia Annua) har en mulig effekt mot corona men er ikke i bruk i USA foreløpig. Virker som at en kur ikke er ønsket?

Klinghardt Corona Virus 2nd Q&A 25th March.

The spike glycoprotein of the new coronavirus 2019-nCoV contains a furin-like cleavage site absent in CoV of the same clade.