Israel 101

Palestina konflikten minner om vaksine konflikten. Komplisert sak der mange har sterke meninger uten å kjenne bakgrunn.

Denne bloggen er primært om helse. Men helse og politikk henger sammen. Blant annet fordi det er god helse å snakke sin sannhet (mer om dette en annen gang). Rett og slett si det man mener og samtidig gjennomgå egen argumentasjon.

Jeg bruker jevnlig tid på å sette meg inn i Palestina konflikten. I utgangspunktet er jeg ganske nøytral, men heller i retning Israel. Jeg er ikke drevet av sterke følelser den ene eller andre veien. Først og fremst dreier det seg om å se på bevisene. Som i dette tilfellet i stor grad dreier seg om å lære historikken. Og derfra gjøre seg opp en mening om hvem som har mest rett. Jødene eller palestinerne. Konflikten har røtter tusener av år tilbake i tid. En motivasjon for å skrive en serie blogginnlegg rundt dette er for å forbedre egen forståelse.

Oppdatering 9. juli 2023. En fin måte å komme seg til Israel er å ta et arbeidsopphold på en økologisk gård. wwoof Israel wwoof dot org dot il.

Israel og meg

Jeg er ikke av jødisk herkomst, såvidt jeg vet. Hvorfor er jeg da opptatt av Palestina konflikten?

  • Jødene er underdogs og jeg sympatiserer ofte med slike. Mange snakker dritt om jødene, ikke minst i Norge. Norge hadde en paragraf i grunnloven som forbød jøder innreise. De er ofte forfulgte. De beskyldes for mye, som å ødelegge verdensøkonomien og drikke barneblod.
  • De er en av “mine”. De har samme hudfarge og ellers stort sett samme fysiske utseende. De har bodd i Europa i mange, mange år. De har en kultur som min, der kvinner har likestilling og hverdagen dreier seg om arbeid og fremskritt. Israel utvikler teknologi i verdensklasse. Jødene er det smarteste folket på jorden. Albert Einstein var jøde og mange andre av samme kaliber.
  • Israel er smarte, sterke og modige. Som meg. Israel er et land omringet av fiender. Arabiske land går i kompaniskap og starter kriger mot Israel. Hver gang ender det med at Israel slår tilbake og vinner krigen.
  • Israel har en visjon uavhengig av tid. For dem eksisterer Israel for alltid. Kanskje kommer det av at Israels historie strekker seg så langt tilbake i tid. Kanskje kommer det av alle de kampene jødenen har kjempet og overlevd. For meg er dette perspektivet så lærerikt og riktig.
  • Norge er et kristent land. Jeg er ikke personlig kristen men jeg sympatiserer med kristne verdier. Jeg opplever at jødiske og kristne verdier sammenfaller.
  • Israel har bra verdier. Nordmenn har fått et”fragmentert verdigrunnlag”. Man har glemt hvor mat egentlig kommer fra fordi vi selger olje (arvesølvet) og importerer mat. Millioner av folk jobber i staten med å flytte papierer uten å gjøre reelt arbeid. Oljefondet er i realiteten allerede brukt opp på fremtidige pensjonsforpliktelser til statlig ansatte. Vi importerer muslimer ukritisk. Ett folk med helt andre verdier enn oss og der det er nedfelt i religionen at de vil ta livet av oss og overta landet. Israel er en fantastisk motvekt. De vet at 100 år er kort i historisk perspektiv. At man ikke skusler bort sin arv. De vet verdien av å eie eget land. Israel gir bakkekontakt.

Oppdatering onsdag 10. november 2021. Idag, eller igår, er det 83 år siden krystallnatten. Norske aviser nevner ikke hendelsen. Krystallnatten var natt mellom 9. november og 10. november 1938. Jøder i Tyskland ble banket opp og deres forretninger og hjem vandalisert. Det var et varsel om hva som ville komme. Norske aviser har den siste tiden brukt kreftene på forsikringer om at knivdrapene i Kongsberg, samt gårsdagens knivangrep på Bislett i Oslo, ikke har noe med islam å gjøre. Til tross for at begge gjerningsmenn ropte Allahu akbar underveis. Samt andre åpenbare bevis. Norge må være ett av de mest jødefientlige landene som finnes.

Konfliktdefinisjon

Israel er idag et land i midtøsten. Israel ligger i et større område som kan kalles Palestina. I dette området bor det primært to folkeslag – jøder og palestinere. I omkringliggende land bor det arabere. Palestinerne er sannsynligvis et arabisk folkeslag.

Hva er et folkeslag? Kanskje kan det løst defineres som mennesker med samme stamfedre og samme kultur.

Konflikten er en landkonflikt. Både jøder og palestinere vil eie landet og ha bosetninger her. Ingen av de to vil ha den andre der.

Først spørsmål: har jødene eller palestinerne rett på landet?

Kort historisk oppsummering

Geografisk ligger Israel i skjæringspunktet mellom Afrika, Asia og Europa. Sørvest for Israel ligger den Egyptiske Sinai halvøya. Denne er en landbro fra Afrika til Asia (og derfra videre til Europa). De første homo sapiens utvandret fra Afrika via denne ruten. Mange historisk viktige hendelser har skjedd i akkurat dette området.

Hvem har så rett på palestina området, jødene eller palestinerne? Her er noen viktige historiske hendelser som kan belyse dette.

  • “Homo”, menneskets forfar, oppsto i Afrika for 2 eller 3 millioner år siden.
  • Homo Sapiens, dagens menneske, oppsto for 300 000 år siden.
  • Homo Sapiens utvandret fra Afrika til Caanans land, området rundt dagens Israel, for omtrent 150 000 år siden. Levesettet var jeger-samler (hunter-gatherer). De hadde guder i naturen.
  • Abraham er felles stamfar for jødedommen, kristendommen og islam. Han ble født ca 2105 før Kristus, i Ur, sør i dagens Irak. Han ble 175 år.
  • Abrahams sønnesønn Jakob fikk 12 sønner og en datter. Alle jøder springer ut fra denne stamfaren og hans barn. Jødedommen var den første religionen som hadde en enkelt Gud, og ikke flere guder. Jacob ble født ca 1836 før Kristus. According to the Book of Genesis, Jacob died in 1745 BC, seventeen years after he moved with his family to Egypt to escape a famine.
  • Jødene etablerte seg i Israel området i jernalderen, rundt 2000 år BC (før Kristus). De kalte området Judea og Israel (bibelske navn).
  • Judea og Israels grenser endret seg gjennom årene og de var til tider deler av større riker. Jødene bodde her hele tiden. Da romerne overtok gjorde jødene opprør i flere omganger. 70 år etter Kristus var det nye opprør og det endte med at romererne kastet jødene ut av landet (og muligens ut av romerriket?). De flyktet, blant annet til Europa. Noen få jøder ble boende.
  • Etterhvert ble området populert av dagens palestinere. Muligens er disse etterkommere etter folket filisterne (philistines). Dette var et båtfolk som levde sør for Israel. De er beskrevet i Bibelen.
  • Landområdet fortsatte å gå mellom større riker. Sist var området del av det Ottomanske riket. Dette oppsto rundt 1500 og gikk i oppløsning rundt 1880. Dagens Tyrkia er restene av dette riket.
  • Da det Ottomanske riket gikk i oppløsning ble Palestina området en britisk koloni. Britene ønsket inflytelse i området og så muligheten. På denne tiden var Sionistbevegelsen etablert. Dette er en jødisk bevegelse som arbeidet for at jødene skulle få sitt eget land. De hadde lenge sett til Palestina da dette området var deres historiske hjem. Under det Ottomanske riket var jødene ikke velkomne til å flytte til Palestina. Dette endret seg da Britene fikk kontrollen. Nå begynte en migrering av jøder fra Europa til Palestina området, med Britenes velsignelse. Palestinerne som bodde der var ikke like vennligstilte overfor de nyankomne. I 1917 kom Balfour erklæringen der britene stilte seg positive til en jødisk stat i Palestina. Dette var en viktig milepæl for sionistbevegelsen.
  • Etter første verdenskrig ble området et “mandatområde” under Folkeforbundet (forløperen for FN), administrert av England. Det vil si et område Folkeforbundet eide (?) og som England administrerte for dem, militært og juridisk. Jødemigrasjonen fortsatte og skjøt fart da Hitler overtok i Tyskland. Da andre verdenskrig startet bodde det en halv million jøder i området. Det bodde rundt 1 million palestinere der. Det var stadig uroligheter mellom alle tre partene, britene, jødene og palestinerne.
  • Etter andre verdenskrig og Holocaust var det økt sympati for en jødisk stat. I 1947 foreslo FN at Palestina området skulle deles i to uavhengige stater med 55% av landet til jødene og 45% til palestinerne. Jødene sa ja, palestinerne sa nei. Ytterligere uroligheter fulgte. 14. mai 1948 erklærte jødene sin egen stat Israel, etter FNs grenser. Både USA og Sovjetunionen anerkjente staten Israel umiddelbart etter dannelsen.
  • Første krig: 15. mai 1948, rett etter statsdannelsen, ble Israel angrepet av palestinerne og flere araberstater (Libanon, Transjordan, Egypt, Irak, Syria etc). Araberstatene angrep ut fra egeninteresser og ikke for å hjelpe palestinerne. Israel slo tilbake og tok ytterligere landområder. Jerusalem var fra FNs side ett fellesområde. Dette ble nå tatt av Israel. Vestbredden, som egentlig skulle gå til palestinerne, ble okkupert av Transjordan (dagens Jordan). Palestinerne kaller denne krigen Nakba, “katastrofen”. Krigen var over etter kort tid og nå hadde Israel rundt 66% av FNs landområde.
  • 1956: Suezkonflikt. Nasser. England delaktig.
  • Tredje krig 1967, 6-dagerskrigen: startet som en vannkonflikt der Israel tok vann fra Jordanelven. Ny krig der Israel slår tilbake og erobrer nytt land: Vestbredden, Golanhøyden og Sinaihalvøya.
  • 1973 Yom Kippur krigen: Egypt angriper for å få tilbake Sinai. Sadat.
  • Utmattelseskrigen (war of attrition)
  • 1981 Sinai ble levert tilbake til Egypt.
  • Hamas hos palestinerne. Hezbollah i Libanon. Iran som erkefiende, de vil utslette Israel. Rakettregn fra Gaza over Israel og Israel slår tilbake for å trygge egen sikkerhet.

Det er et mønster: Israel overfalles av araberstater i kompaniskap, slår tilbake og erobrer samtidig nytt land for å trygge egen sikkerhet.

Siden opprettelsen av Israel i mai 1948 synes jeg Israel handler forståelig. De er ikke agressorer. De slår hardt tilbake hver gang de blir angrepet og erobrer samtidig nytt land for å trygge egen sikkerhet.

Israels vanskeligste punkt

Det vanskeligste punktet for Israel var det som skjedde etter det Ottomanske riket begynte å rakne. Palestinerne hadde nesten alene bebodd området i hundrevis av år, om ikke mer. Kolonimakten England og jødene i kompaniskap sørget for legal jødeinnvandring. Jeg kjenner foreløpig ikke så godt detaljene rundt oppløsningen av det Ottomanske riket og maktovertakelsene. Mer rundt dette blir tema for et annet blogginnlegg.

Da migrerte en halv million jøder til Palestina. Var dette riktig? Palestinerne som bodde der motarbeidet det. Men det var legalt fordi Britene hadde militær og juridisk kontroll og tillot det. Så jødene har, slik jeg ser det, klart å oppnå en egen stat ved lovlige midler. De forsvarer den og utvider den også stort sett ved lovlige midler. Mange nordmenn kaller jødene terrorister og det som verre er. Jeg er ikke av dem.

Europas vanskelige punkt idag

I denne historien er det en interessant observasjon. Det som la hele grunnlaget for staten Israel og dagens konflikt, var at jødene fikk flytte i hopetall til Palestina etter at det Ottomanske riket raknet. Hadde ikke dette skjedd hadde ikke jødene kunne opprette noen stat. Hva er det som skjer i Europa idag? Akkurat det samme, bare med muslimene i hovedrollen. Europa tar inn millioner av muslimer. Historien forteller oss at den dagen de er mange nok og muligheten byr seg, vil de kreve egne stater i Europa.

Jordanske og egyptiske palestinere

Oppdatering 29. nov 2023. Området Palestina er idag delt i egentlig tre områder. Jødenes Israel, palestinerne på Vestbredden, og palestinerne på Gazastripen. Hvorfor er palestinerne separert i to områder? Til overmål med forskjellig styre og stell (Abbas på Vestbredden, Hamas i Gaza). Jeg leste et sted at disse to gruppene egentlig har forskjellig etnisk opphav. Vestbredden palestinerne kommer egentlig fra Jordan. Gaza palestinerne kommer fra Egypt. Jeg vet ikke om dette stemmer. Men det virker logisk ut ifra hvordan disse områdene idag faktisk fungerer.

Bakgrunnsinformasjon rundt konflikten

For å forstå konflikten i sin helhet må man lese en bok. Ikke alltid man har tid til det dessverre. Det går an å lære også ved å diskutere på facebook. Ofte bruker jeg facebook på den måten at jeg engasjerer meg i en diskusjon om et emne jeg er interessert i, får spørsmål jeg ikke helt vet svaret på, og blir da tvunget til å gjøre litt rask research på internett.

Min fbvenn LG skrev en lengre meningsytring rundt imam Noor Ahmed Noor fra Drammensmoskeen Minhaj-ul-Quran. Imamen hadde skrevet på sin facebook side at Hitler hadde spart noen jøder bare så verden ikke skulle glemme hvor onde de er etc. Imamen ble tilslutt suspendert. I diskusjonen under ytringen var vi inne på Israels rett til selvforsvar og grensene for dette. Derfra ble det en diskusjon om Israel er okkupant eller ikke. Jeg hadde en lengre meningsutveksling med R. Utvekslingen inneholder interessante spørsmål og svar som belyser konflikten. Jeg velger å presentere konflikten på denne måten fordi det tar kort tid for meg da jeg allerede har skrevet det meste av teksten på fb. Det er også en ok måte å absorbere et stykke info på. Der jeg tror fb teksten er feil eller unøyaktig er dette markert med […].

PS: Men er det egentlig gitt at Israel er en okkupant? Har forsøkt å sette meg litt inn i historien for 100 år tilbake, pluss minus. Slik jeg forstår det så hadde vi det Ottomanske riket i flere hundre år inntil rundt 1880. Det var superstort, var sentrert rundt Tyrkia. (Idag er kun Tyrkia igjen at det Ottomanske riket.) Det inkluderte dagens Israel og store områder rundt. (Til tider strakk det seg også godt inn i Europa.) I dette riket var det ett “fylke” som ble kalt Palestina. Det lå i området rundt dagens Israel. I dette landområdet levde folkeslaget som idag kalles palestinere. De hadde ikke et eget land. Kanskje kan de sammenliknes med pakistanere i dagens Norge? Eller finnene på Finnskogen. Da det Ottomanske riket begynte å gå i oppløsning, ca 1880, gikk England inn som kolonimakt i området rundt dagens Israel. Område her ble administrert juridisk fra England (“protektorat”). [Unøyaktig. Jeg tror det var Engelsk koloni frem til 1920. Etter dette ble det FN (Folkeforbundet) område med England som administrator. Ordningen ble kalt “mandat”]. England oppfordret jøder til å flytte hit. Og etter 2. verdenskrig delte England området i to. England opprettet staten Israel i den ene delen og ga Israelerne selvstyre. De opprettet staten Palestina i den andre og ga Palestinerne selvstyre der. Det palestinske folket ble ikke spurt om hva de syntes om britenes oppdeling. For meg er det litt uklart om man kan påstå så skråsikkert at Israel er en okkupasjonsmakt.

R: Kritikken går kort sagt på udiskuterbare fakta. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men f.eks det å si at Israel ble opprettet av England!? Jeg skal foreslå et knippe bøker som er stappfulle av fakta, de fleste skrevet av anerkjente jødiske historikere:

  • Benny Morris: The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited 2004 og 1948 The First Arab-Israeli War 2008
  • Avi Slaim: The Iron Wall 2001 og Israel and Palestine 2009
  • Ilan Pappe: The Ethnic Cleansing of Palestine 2006 og The Forgotten Palestinians 2013
  • Nur Masalah: The Palestine Nakba
  • Tom Segev: 1949-The First Israelis 1984
  • Michael Palumbo: The Palestinian Catastrophe: The 1948 Expulsion of a People from their Homeland 1987
  • Simcha Flapan: The Birth of Israel: Myths and Realities 1978
  • Walid Khalidi All That Remains: The Palestinian Villages Occupied and Depopulated by Israel in 1948 2006. En bok som har en detaljert oversikt over landsbyene som ble tømt og jevnet med jorden i boken (Washington: Institute of Palestine Studies, 1992)
  • David Cronin: Balfour’s Shadow – A Century of British Support for Zionism and Israel 2017

PS: Det er vel ikke helt feil å si at England, eller UK om du vil, var en viktig aktør i opprettelsen av Staten Israel. Etter at det Ottomanske riket gikk i oppløsning overtok UK juridisk og militært i området (via et FN godkjent mandat i 1920). Og i samarbeid med FN ble etterhvert området delt i to stater, Israel og Palestina (1948). Men du har kanskje en annen versjon av dette? Sånn jeg forstår det så er jødene et godt definert folkeslag med et kjent opphav. Det er mer uklart hvor det Palestinske folket kommer fra. Jødene har bodd i området siden jernalderen, det vil si ca 1000 år før Kristus. Palestinerne har ikke bodd der så lenge. Området har vært kontrollert av forskjellige riker de siste 2000-3000 årene, både jøder, kristne og muslimer. Sånn jeg oppfatter det er historisk sett den jødiske tilknytningen til området større enn den Palestinske. Så utfra det har jødene det største retten på landet. Men kanskje du ser det annerledes?

R: England var de som styrte Palestinamandatet etter første verdenskrig. FN foreslo i 1947 at Palestina skulle deles i 2 stater (UNGA resolusjon 181), også kalt for FNs delingsforslag) Forslaget ble forståelig nok akseptert av Israels forløpere, og like naturlig avslått av Palestina-araberne. Tross alt ville forslaget fra FN føre til at den Palestina-arabiske befolkningen, som da utgjorde ca 2/3 av befolkningen kun ville sitte igjen med ca 40% av landområdene, mens minoriteten som kun utgjorde ca 1/3 av befolkningen, (jødene) ville få 60% av landet. [Helsetypen: 55% og 45% er riktigere]. Men uavhengig av forslaget fra FN opprettet Israel selv sin egen stat den 14. Mai 1948. Se gjerne på Truman Library, der Eliahu Epstein, på vegne av den provisoriske regjeringen deklamerer den Israelske staten for opprettet. Brev av 14. mai 1948 fra The Jewish for Palestine til USAs president Harry Truman: State of Israel has been proclaimed. (Eliahu Epstein to Harry S. Truman with attatchments re: recognition of Israel, May 14, 1948 https://www.trumanlibrary.gov/library/research-files/eliahu-epstein-harry-s-truman-attatchments-re-recognition-israel)
Legg der merke til hvordan erklæringen spesifikt erklærer Israel sine grenser, nemlig med klar referanse til slik Res.181 trekker opp grensene, dvs at staten Israel skulle ha grenser i hht Res.181. Hvis du leser Res.181, vil du se at grensene er meget nøyaktig beskrevet, og definitivt ikke inkluderer hverken Vestbredden, Gaza eller Golanhøyden. Ja, til og med Jerusalem er utelatt der. Og det var altså dette landområdet Israel selv deklamerte som stat den 14. Mai 1948. Tviler du enda på om Israel er en okkupant?

PS: Innlegget ditt beskriver to problemer

  • 1) Selv om palestinerne ikke godkjente FNs forslag opprettet jødene staten Israel allikevel
  • 2) Staten Israel endte med å bli større enn det FN foreslo.

Til 1). Det er mulig jødene gjorde noe galt når de allikevel opprettet Israel uten at palestinerne var enige. På den annen side er det vel ikke sannsynlig at de noengang hadde blitt enige. Etter andre verdenskrig var Palestina området en kaos sone der det levde to folkeslag i strid og det hele skulle administreres av FN og England. Israel fulgte grensene fra FNs opprinnelige forslag. Både USA og Sovjet anerkjente staten umiddelbart.

Til 2). Israel ble opprettet 14. mai 1948. Den 15. mai 1948 ble de angrepet av palestinerne, samt også av omkringliggende arabiske stater (Egypt, Jordan, Syria, Libanon og også Irak ble med). De andre arabiske statene angrep ut fra egeninteresser og ikke for å hjelpe palestinerne. Denne krigen førte til at Israel ekspanderte ut over FN grensene. Sikkert fordi Israel forsto hvor sårbare de var og at de måtte sikre strategiske landområder. Etter denne krigen okkuperte Jordan Vestbredden, og Egypt Gazastripen. Begge områder som var tiltenkt palestinerne. Slik sett blir det nesten litt feil å sette skylden for Vestbredden på Israel. Israel tok dette landområdet fra Jordan etter at Israel ble angrepet av Egypt, Jordan og Syria i 1967, 6-dagerskrigen.

Hver gang Israel har ekspandert utover det FN foreslo i 1947 har det skjedd som følge av at de har blitt angrepet av omkringliggende araberstater. Ikke rart at de søker å øke egen sikkerhet når de hele tiden blir overfalt, spør du meg. Så jeg tviler fortsatt litt på at Israel er en okkupant. Kanskje er det heller selvforsvar.

R: Ble Israel angrepet i 1967? Virkelig? Av hvem?

PS: Dette er tatt fra norsk wikipedia, seksdagerskrigen.

“Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten i 1967. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt, Jordan og Syria på den andre siden. Irak, Marokko, Algerie, Tunisia, Saudi-Arabia og Sudan var i mindre grad involvert, men sendte noen tropper og utstyr for å støtte den arabiske siden.”

“Egypts president Nasser kastet ut FNs fredsbevarende styrker fra Sinai-halvøya i mai 1967. Egypt mobiliserte så 1 000 stridsvogner og nesten 100 000 soldater på grensen til Israel og stengte Tiransundet for israelske fartøy og fartøy som fraktet strategisk materiell til Israel; denne beslutningen fikk sterk støtte fra andre arabiske land. Israel svarte med en motmobilisering som inkluderte 70 000 reservesoldater. Den 5. juni 1967 gikk Israel til angrep på Egypts luftvåpen. Jordan, som hadde signert en gjensidig forsvarsavtale med Egypt den 30. mai 1967, gikk så til angrep på Jerusalem og Netanya.”

Resten av artikkelen er også meget interessant. Det hele begynte muligens med en vannkonflikt [Israel tok vann fra Jordan elven]. Igjen (som i 1948 krigen) ser vi at arabiske land i kompaniskap angriper Israel, og at Israel slår tilbake og erobrer nytt land av sikkerhetsårsaker. Eller ser du annerledes på det, R? https://no.wikipedia.org/wiki/Seksdagerskrigen

R: Altså, godt vi er enige, at i 1967 var det Israel som faktisk igjen angrep først, ikke sant? Eller som tidligere statsminister Menachem Begin selv sa i en tale i 1982: “In June 1967, we again had a choice. The Egyptian army concentrations in the Sinai approaches do not prove that Nasser was really about to attack us. We must be honest with ourselves. We decided to attack him.” (https://www.wrmea.org/1994-july-august/begin-s-admission-in-1982-that-israel-started-three-of-its-wars.html)

PS: Det kommer an på om man ser stengingen av Tiransundet som et angrep. I det minste må det kunne sees på som en fientlig handlig. Sannsynligvis med en sikkerhetsmessig konsekvens for Israel. Hvis du hadde sitert hele avsnittet fra Begins tale gir det også kontekst:

“In June 1967, we again had a choice. The Egyptian army concentrations in the Sinai approaches do not prove that Nasser was really about to attack us. We must be honest with ourselves. We decided to attack him. This was a war of self-defense in the noblest sense of the term. The Government of National Unity then established decided unanimously: we will take the initiative and attack the enemy, drive him back, and thus assure the security of Israel and the future of the nation.”

Han sier jo akkurat det samme som jeg skriver i forrige innlegg – Israel angriper av sikkerhetsårsaker – de trues av omkringliggende araberstater. Det første avsnittet til Begins tale belyser også bakgrunn:

“The Second World War, which broke out on Sept. 1, 1939, actually began on March 7, 1936. If only France, without Britain (which had some excellent combat divisions), had attacked the aggressor, there would have remained no trace of Nazi German power and a war which, in three years, changed the whole of human history, would have been prevented. This, therefore, is the international example that explains what is war without choice, or a war of one’s choosing.”

Begin snakker her om Hitlers remilitarisering av Rhineland. Et brudd på Versailletraktaten fra 1. verdenskrig. Frankrike og England valgte å være tilskuere. Med fatale følger for jødene og resten av verden.

(https://en.wikipedia.org/wiki/Remilitarization_of_the_Rhineland) “The remilitarization of the Rhineland began on 7 March 1936, when German military forces entered the Rhineland, which directly contravened the Treaty of Versailles and the Locarno Treaties. Neither France nor Britain was prepared for a military response, so they did not act. After 1939 commentators often said that a strong military move in 1936 might have ruined Hitler’s expansionist plans. However, recent historiography agrees that both public and elite opinion in Britain and France strongly opposed a military intervention, and neither had an army prepared to move in.”

R: Så, kan jeg da anta at din logikk om at stengingen av Tiransundet, en form for blokade, var en krigshandling som gjorde Israels angrep legalt?

PS: Du tenker legalt iforhold til at krig i selvforsvar er legalt, men annen krig er ikke legalt? Ja jeg tenker at den eskalerende situasjonen Israel befant seg i i disse årene gjorde angrepet mot Egypt legalt. Det var “preemptive selfdefense”. Egypt hadde stasjonert 100 000 soldater mot Israels grense samt stengt Tiransundet for Israelsk trafikk. Det var uroligheter også på andre fronter der araberstatene igjen hadde slått seg sammen mot Israel.

Hva slags kriterier mener du er riktig for å avgjøre om en krig er legal?

Wikipedia, Caroline test, noen ganger brukt som kriterie. I mangel av et bra kriterie fra FN.

[Wikipedia, self defence in international law: Chapter VII of the United Nations Charter Article 51 states the following: Article 51: Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of collective or individual self-defense if an armed attack occurs against a member of the United Nations, until the Security Council has taken the measures necessary to maintain international peace and security.[…]

Iraq war illegal, says Annan. BBC. Last Updated: Thursday,16 September,2004, 09:21GMT, 10:21UK.

Iraq war was illegal and breached UN charter, says Annan. The Guardian. Thu 16 Sep 2004 02.28 BST.]

R: Ok, da regner jeg med at du også mener at andre nasjoner har like rettigheter? Hva synes du f.eks om Israels åpne uttalelser om at de vurderer å bombe atomreaktorer i Iran? Er ikke det en alvorlig trussel som burde gi Iran grønt lys for å angripe først, altså et forebyggende angrep? Hva med Israels mange overflyginger og luftangrep langt inne i Syria? Det burde vel kanskje falle innunder aggressive krigshandlinger og grenseprovokasjoner?
Har ikke da Syria rett til å “svare på tiltale” ved å sende sine fly og angripe mål i Israel?

PS: Atomreaktorer i Iran: Iran har jo disse reaktorene nettopp for å lage atombomber for å tilintetgjøre Israel. Ikke rart Israel vil forhindre dette.
Israels angrep i Syria var på Iranske mål. Proxy krig.

[Helsetypen: Diskusjonen er springende men det er interessant informasjon og fakta å ta med seg for den som er interessert.]

israel-bloggpost01-02-israelske-flagget

Kishinev pogrom massakren 1903

Oppdatering 29. nov 2023. Jødene har vært et forfulgt folk. Siden de ble tvunget ut av Israel av romerne rundt Kristi tid har de ikke hatt et eget land. De har bodd her og der. Mange i østeuropa. Med jevne mellomrom har det oppstått blodige dageslange jødemassakrer, også kalt pogromer. Kishinev massakren i 1903 var et vendepunkt mhp å igjen etablere en jødisk stat. Hendelsen gjorde at mange jøder, og deres støttespillere, at forsto at jødene måtte ha et eget land. Uten dette ville de igjen og igjen oppleve massakrer. Det skulle dog ta Hitler og andre verdenskrigs dødsleire før dette ble realisert.

The Kishinev pogrom or Kishinev massacre was an anti-Jewish riot that took place in Kishinev (modern Chisinau, Moldova), then the capital of the Bessarabia Governorate in the Russian Empire, on 19–21 April 1903. During the pogrom, which began on Easter Day, 49 Jews were killed, 92 were gravely injured, a number of Jewish women were raped, over 500 were lightly injured and 1,500 homes were damaged. American Jews began large-scale organized financial help, and assisted in emigration. The incident focused worldwide attention on the persecution of Jews in Russia and led Theodor Herzl to propose the Uganda Scheme as a temporary refuge for the Jews.

Armenske folkemord som inspirasjon

Armenerne, et kristent folkeslag som historisk oppholdt seg i området rundt Anatolja i dagens Tyrkia, opplevde folkemord under første verdenskrig. Ottomanerne, dagens tyrkere, var gjerningsmennene. Altså muslimer. Rundt 1.5 millioner armenere ble drept. Det ble benyttet dødsmarsjer og konsentrasjonsleire. Dette var sannsynligvis en viktig inspirasjonskilde for Hitler i hans overgrep mot jødene.

Kanskje kan man si at muslimer liker hverken armenere (tyrkiske muslimer) eller jøder (palestinske muslimer). De løste det ene problemet selv og inspirerte tyskerne til å løse det andre.

NYtimes: Breaking With Predecessors, Biden Declares Mass Killings of Armenians a Genocide. Armenian genocide.

Jeg vokste opp på 80 tallet. Masseinnvandringen til Norge startet på denne tiden. Norge begynte dette løpet senere enn Tyskland, som lenge hadde hatt en massiv innvandring av tyrkere. De kom for å gjøre jobbene tyskerne ofte ikke ville gjøre selv. Jeg husker godt hvordan dette ble dokumentert av undercover journalisten Günther Wallraff. Jeg lurte alltid litt på hvorfor Tyskland tok inn så mange tyrkere, av alle folkeslag. Rundt 2005 var jeg på charterferie alene til Tyrkia, Alanya. (En utrolig drittferie der jeg blant annet ble ranet for lommepenger midt på lyse dagen). Der så jeg store, inngjerdete feriestedkomplekser (resorts) beregnet på tyskere. Tyskerne reiser i hopetall til Tyrkia og bor på egne komplekser der det sikkert snakkes tysk, serveres tysk mat, de kan være for seg selv osv. Det er åpenbart et historisk spesielt forhold mellom Tyskland og Tyrkia.

Hitler og Islam

Oppdatering 7. oktober 2021. David Motadel bok Islam and nazi germany war og Stefan Ihrig Ataturk in the nazi imagination, anmeldt i Wall Street Journal 16. jaunar 2015: Why Hitler wished he was muslim. Den palestinske lederen i tiden rundt andre verdenskrigt, muftien Amin Al-Husseini, ønsket å bruke nazistene til å tømme området for jøder. Arafat er hans yngre fetter.

[Atatürk opprettet Tyrkia i 1923, på ruinene av det Ottomanske imperiet. The Führer admired Atatürk’s subordination of religion to the state—and his ruthless treatment of minorities.] Like Atatürk, Hitler saw the Turkish renaissance as racial, not religious. Germans of Turkish and Iranian descent were exempt from the Nuremberg Laws, but the racial status of German Arabs remained creatively indefinite, even after September 1943, when Muslims became eligible for membership in the Nazi Party. As the war went on, Balkan Muslims were added to the “racially valuable peoples of Europe.” The Palestinian Arab leader Haj Amin al-Husseini, Grand Mufti of Jerusalem, recruited thousands of these “Musligermanics” as the first non-Germanic volunteers for the SS. Soviet prisoners of Turkic origin volunteered too. In November 1944, Himmler and the Mufti created an SS-run school for military imams at Dresden.

Haj Amin al-Husseini, the founder of Palestinian nationalism, is notorious for his efforts to persuade the Nazis to extend their genocide of the Jews to the Palestine Mandate. The Mufti met Hitler and Himmler in Berlin in 1941 and asked the Nazis to guarantee that when the Wehrmacht drove the British from Palestine, Germany would establish an Arab regime and assist in the “removal” of its Jews. Hitler replied that the Reich would not intervene in the Mufti’s kingdom, other than to pursue their shared goal: “the annihilation of Jewry living in Arab space.” The Mufti settled in Berlin, befriended Adolf Eichmann, and lobbied the governments of Romania, Hungary and Bulgaria to cancel a plan to transfer Jews to Palestine. Subsequently, some 400,000 Jews from these countries were sent to death camps.

Mr. Motadel describes the Mufti’s Nazi dealings vividly, but he also excels in unearthing other odious and fascinating characters. Among them: Zeki Kiram, the Ottoman officer turned disciple of Rashid Rida, founder of the Muslim Brotherhood; and Johann von Leers, a Nazi professor who converted to Islam and became Omar Amin, an anti-Semitic publicist for Nasser’s Egypt.

Some of the Muslim Nazis ended badly. Others stayed at their desks, then consulted for Saudi Arabia in retirement. The major Muslim collaborators escaped. Fearing Muslim uprisings, the Allies did not try the Mufti as a war criminal; he died in Beirut in 1974, politically eclipsed by his young cousin, Mohammed Abdul Raouf al-Qudwa al-Husseini, better known as Yasser Arafat. Meanwhile, at Munich, the surviving SS volunteers, joined by refugees from the Soviet Union, formed postwar Germany’s first Islamic community, its leaders an ex-Wehrmacht imam and the erstwhile chief imam of the Eastern Muslim SS Division. In the 1950s, some of Munich’s Muslim ex-Nazis worked for the intelligence services of the U.S., tightening the “green belt against Communism.”

A revolutionary idea must be seeded before, in Heidegger’s words, “suddenly the unbound powers of being come forth and are accomplished as history.” Seven decades passed between Europe’s revolutionary spring of 1848 and the Russian Revolution of 1917. The effects of Germany’s ideological seeding of Muslim societies in the 1930s and ’40s are only now becoming apparent.

Impeccably researched and clearly written, Messrs. Motadel and Ihrig’s books will transform our understanding of the Nazi policies that were, Mr. Motadel writes, some “of the most vigorous attempts to politicize and instrumentalize Islam in modern history.”

Babi Yar massakren 29-30 sep 1941

Babi Yar er et dalføre i Ukraina. Iløpet av to dager i september 1941 drepte tyske okkupanter rundt 34 000 ukrainske jøder i dette området. Dette er en av de største enkeltmassakrene av jøder under andre verdenskrig.

Camp David 2000

The call from Bill Clinton came hours after the publication in the New York Times of a “revisionist” article on the Israeli-Palestinian peace process. On holiday, Ehud Barak, Israel’s former prime minister, was swimming in a cove in Sardinia. According to Barak, Clinton said: “What the hell is this? Why is she turning the mistakes we [ie, the US and Israel] made into the essence? The true story of Camp David was that for the first time in the history of the conflict the American president put on the table a proposal, based on UN Security Council resolutions 242 and 338, very close to the Palestinian demands, and Arafat refused even to accept it as a basis for negotiations, walked out of the room, and deliberately turned to terrorism.”

Kfar Etzion massakre

The Kfar Etzion massacre refers to a massacre of Jews that took place after a two-day battle in which Jewish Kibbutz residents and Haganah militia defended Kfar Etzion from a combined force of the Arab Legion and local Arab men on May 13, 1948, the day before the Israeli Declaration of Independence. Wikipedia

Oslo 2 avtalen 1995 (Oslo 1 1993)

Under Oslo 2 avtalen ble Vestbredden delt inn i soner for israelere, palestinere og felles. Area C. Area B. Area A.

Merkabah mystisisme

Oppdatering 13. desember 2021. Merkabah or Merkavah mysticism (lit. Chariot mysticism) is a school of early Jewish mysticism, c. 100 BCE – 1000 CE, centered on visions such as those found in the Book of Ezekiel chapter 1, or in the heikhalot (“palaces”) literature, concerning stories of ascents to the heavenly palaces and the Throne of God. The main corpus of the Merkabah literature was composed in the period 200–700 CE, although later references to the Chariot tradition can also be found in the literature of the Chassidei Ashkenaz in the Middle Ages. A major text in this tradition is the Maaseh Merkavah (Works of the Chariot).

Pegasus software

Oppdatering 29. mars 2022. Israel lager høyteknologi som til tider overgår USA. New York Times 28. januar 2022. Av Ronen Bergman and Mark Mazzetti. The Battle for the Worlds Most Powerful Cyberweapon. A Times investigation reveals how Israel reaped diplomatic gains around the world from NSO’s Pegasus spyware — a tool America itself purchased but is now trying to ban. https://www.nytimes.com/2022/01/28/magazine/nso-group-israel-spyware.html

Det private Israelse firmaet NSO laget rundt 2010 softwaret Pegasus. Fra Edward Snowden vet vi at all internett og mobiltelefon kommunikasjon kan overvåkes. Men når kommunikasjonen krypteres på mobilen er den uforståelig når den fanges opp. Eksempelvis programmet WhatsApp krypterer all kommunikasjon. Pegasus løser dette problemet. Ved hjelp av Pegasus kan overvåker få tilgang også til WhatsApp meldinger.

Navnet NSO kommer fra initialene til de tre grunnleggerne. NSO er ikke del av det amerikanske statlige overvåkningsbyrået NSA.

Pegasus har en server og klient del. Klient delen installeres på iPhone og Android telefoner uten at brukeren merker det. Det skjer ved at overvåkeren legger inn aktuelt telefonnummer i et server GUI. Pegasus utnytter sikkerhetssvakheter i iPhone og Android og automatisk installerer programmet på mobilen.

Programmet har åpnet en helt ny verden for overvåkning. NSO samarbeider med Israels myndigheter og må ha tillatelse til å selge det utenlands. Israel har lisensiert programmet for salg til andre stater og mottatt diplomatiske ytelser tilbake. Eksempelvis i form av Israel vennlige FN stemmer. Det begynte med eksport til Mexico. De behøvde programmet til å fange narkobaronen Joakin Guzman. Mexico ble merkbart mer vennligsinnet mot Israel i årene etterpå. Programmet har blitt misbrukt. Blant annet til overvåkning av politiske motstandere. Saudi Arabia har fått kjøpe programmet. Det var spørsmål om det ble brukt til avlytning av regimekritiker og Washington Post spaltist Jamal Khashoggi. Han ble drept av Saudi Arabia på et hotelrom i Istanbul 2018.

Lovlig eller ikkelovlig okkupasjon

Oppdatering 5. september 2022. Israel okkuperer idag store deler av det landet som skulle gå til palestinerne ifølge FNs forslag fra 1947. Er denne okkupasjonen lovlig eller ikke?

Jan Benjamin Rødner i MIFF (Med Israel For Fred). Israels okkupasjon er lovlig etter folkeretten. Israel ble angrepet av Egypt, Syria og Jordan i 1967. Som kjent vant Israel sin forsvarskrig og ble stående på angripernes landområde. Ifølge folkeretten har Israel da full rett til å bli stående som okkupant inntil den okkuperte går med på en rimelig fredsavtale. I tillegg til internasjonale konvensjoner følger dette av FN-res.242. (Med betydelig frekkhet blir denne resolusjonen i dag påberopt av Israels fiender med påstand om at Israel har brutt den. Det greier de ved bare å sitere deler av resolusjonen som selvsagt må leses i sin helhet.) FN-res.242 ble besvart av en samlet arabisk verden med de tre nei fra Khartoum,- nei til anerkjennelse av Israel, nei til forhandlinger med Israel og nei til fred med Israel. Senere er dette fulgt opp av ledelsen for palestinerne som har nektet å gå med på en endelig fredsavtale og som står steilt på sitt krav om at alle som i dag defineres som palestinere skal ha rett til å flytte inn i Israel. Disse to kravene viser med all tydelighet at palestinerne ikke er villige til å inngå en varig fred med Israel. Deres rop på en tostatsløsning er i virkeligheten et rop om at Israel skal bort fra kartet. Dermed er okkupasjonen folkerettslig fullt tillatt.

Kart

israel-bloggpost01-03-kart
israel-bloggpost01-04-kart
israel-bloggpost01-05-kart
israel-bloggpost01-06-kart
israel-bloggpost01-07-kart
israel-bloggpost01-08-kart

Holocaust benektelse

På fb ble jeg eksponert for Richard Eide i Motstandsbevegelsen. Alternativ Media inviterte sist fredag aktivisten Richard Eide for å høre nærmere på hva Motstandsbevegelsen faktisk mener om ulike ting. Han mener Holocaust ikke skjedde. I samme tråd hadde jeg en dialog med Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Han er omtrent min alder, født 13. september 1971 i Fredrikstad, siviløkonom og politisk aktivist som leder for partiet Alliansen, Alternativ for Norge. Han også mener at Holocaust ikke skjedde. Jeg spurte om han hadde noen bevis for påstanden. Etter litt frem og tilbake ble jeg tipset om nettsiden uzn dot com. The Unz Review. An alternative media selection. Verdens mest kjente Holocaust denier er sannsynligvis David Irving.

Mengele tvilling eksperiment

Oppdatering 3. april 2023. A twin who survived Auschwitz shares how a doctor experimented on her and her identical sister and tried to get them pregnant with other twins. Daphna Able said that her mother and aunt, known to family and friends as Stepa, who died in 2019, were appalled to learn that Mengele plotted to have them impregnated and killed at some point during their pregnancies in order to dissect the fetuses to find out if they were also identical twins.

Identical twins Annetta and Stephanie Heilbrunn. Now Annetta Able and Stephanie Heller (rip 2019). Dr. Josef Mengele, known as the “Angel of Death,” treated her and her sister as human guinea pigs. Segal told Insider that she disagreed with experts who claimed that Mengele wanted to understand the biological basis of twins so that he could increase the Aryan race. “It didn’t make sense because he would have studied the parents, not the twins themselves,” Segal said. “The general consensus is that he was trying to demonstrate a genetic influence on racial differences and, in that way, prove that the Aryans were superior to the other races.”

Book detailing their story: The Twin Children of the Holocaust Stolen Childhood and the Will to Survive.

Oppdatering 11. juni 2023. For 2000 år siden var jødenes land Judea begrodd med Judean Date Palm Tree. Treet bærer dadler, en viktig næringskilde. Jødene ble på denne tiden fordrevet fra sitt land av romerne. Som en følge av dette forsvant Judean Date Palm Tree og ble regnet som utdødd. For 40 år siden fant man frø fra dette og andre planter i den 2000 år gamle arkeologiske utgravningen Maseda. To kvinner fattet interesse for dette, fikk tilgang til frø som de så plantet, og har nå brakt Judean Date Palm Tree tilbake. In 2005, botanical researcher Elaine Solowey decided to plant one and see what, if anything, would sprout. Dr. Sarah Sallon of the Hadassah Hospital in Jerusalem began to look for more Judean date palm seeds and 30 of the ancient seeds were recovered from Qumran, the same location where the Dead Sea Scrolls were found in the desert. Solowey has nurtured more than 100 rare or near-extinct species back to life as part of a 10-year project to study plants and herbs used as ancient cures.

Allah ga Israel til jødene

Oppdatering 16. oktober 2023. Forrige lørdag, 7. oktober 2023, gjennomførte Hamas et koordinert angrep på Israel over jord, vann og luft. Over tusen sivile og militære jøder er døde. Over hundre er tatt som gisler. I de påfølgende dagene har Israel bombet Gaza. Når dette skrives er den israelske bare dager fra en bakkeinvasjon.

På fb var det en som argumenterte for at det i Koranen står at Israel tilhører jødene. Hvor i koranen står det at Israel tilhører jødene?

And [mention, O Muhammad], when Moses said to his people, “O my people, remember the favor of Allah [God] upon you when He appointed among you prophets and made you possessors and gave you that which He had not given anyone among the worlds. O my people, enter the Holy Land which Allah has assigned to you and do not turn back and [thus] become losers.” [Surah Al-Ma’idah 5:20-21]

They said, “O Moses, indeed within it is a people of tyrannical strength, and indeed, we will never enter it until they leave it; but if they leave it, then we will enter.” [Surah Al-Ma’idah 5:22]

Two men among those who feared [disobeying the people upon whom] Allah had bestowed favor said, “Enter upon them through the gate, for when you have entered it, you will be predominant. And upon Allah rely, if you should be believers.” [Surah Al-Ma’idah 5:23]

[The Israelites] said, “O Moses, indeed we will not enter it, ever, as long as they are within it; so go, you and your Lord, and fight. Indeed, we are remaining right here.” [Surah Al-Ma’idah 5:23]

[The Israelites] said, “O Moses, indeed we will not enter it, ever, as long as they are within it; so go, you and your Lord, and fight. Indeed, we are remaining right here.” [Surah Al-Ma’idah 5:24]

[Moses] said, “My Lord, indeed I do not possess except myself and my brother, so part us from the defiantly disobedient people.” [Surah Al-Ma’idah 5:25]

[God] said, “Then indeed, it is forbidden to them for forty years [in which] they will wander throughout the land. So do not grieve over the defiantly disobedient people.” [Surah Al-Ma’idah 5:26]

Slik jeg tolker dette fortalte Moses israelittene at Allah hadde gitt landet til dem. Hvem var folket av “tyrannical strength” som allerede bodde der?

Churchill

Oppdatert 16. oktober 2023. Teknologen, forfatteren og fremtidsforskeren George Gilder skriver. Fifteen years ago, I penned my best, most passionate book. Entitled “The Israel Test: Why the World’s Most Besieged State is a Beacon of Freedom and Hope for the World Economy,” it was initially edited and published by our Richard Vigilante and reissued in a new edition by Encounter Books in 2012. On the issue of the so-called “occupation,” the book quoted Winston Churchill, who himself said it all in 1939. Responding to parliamentary efforts to withdraw British support for a Jewish state, he described “the magnificent work which the Jewish colonists have done: “They made the desert bloom. Started a score of thriving industries. Founded a great city on the barren shore. Harnessed the Jordan and spread its electricity throughout the land”. Then, he made the crucial point for today’s crisis. “So far from being persecuted, the Arabs have crowded into the country and multiplied.” Churchill continued: “Now we are asked to decree that all this is to stop and all this is to come to an end. We are now asked to submit—and
this is what rankles most with me—to an agitation which is fed with foreign money and ceaselessly inflamed by Nazi and by Fascist propaganda.”

Palestinere er egyptere og saudier

Oppdatering 16. oktober 2023. Dette ble fremsatt på fb. Bakgrunnen er Hamas angrep på Israel 7. oktober 2023. (Israels 9-11 eller kanskje 22-7). Etter dette, om det ikke utvikler seg til 3. verdenskrig, Gog u’Magog, vil nok den arabiske okkupasjonen måtte flytte ut av Israel og tilbake til sine opphavsland som primært er Egypt og Saudi Arabia. Dvs de, Hashemittene, ble fordrevet derfra av house of Saud etter en strid om hvilket av husene som skulle være forvalter av Mekka, Hashemittene fikk 70% av Israel av den Britiske okkupasjonsmakten i bytte for at BP skulle få utvinne oljen. Landet ble da først omdøpt til Transjordan og siden Jordan. Araberne som okkuperer Judea og Samaria er i all hovedsak Hashemitter mens okkupasjonen i Gaza primært er Egyptere. Transjordan på wikipedia.

Herzl ville kjøpe Palestina av osmanerne

Dagbladet 16. desember 2023. Ville kjøpe Palestina. Konflikten mellom palestinere og jøder begynte allerede på 1890-tallet. Antisemittismen blomstret mange steder i Europa på 1800-tallet, og spesielt ble jødene forfulgt i Øst-Europa, de såkalte pogromene. I 1896 skrev den ungarsk-jødiske journalisten Theodor Herzl manifestet «Jødestaten», samme år som han grunnla Verdens sionistorganisasjon. Målet var å grunnlegge en jødisk stat, helst på den hebraiske bibelens grunn. På 1880-tallet, da Palestina var en del av Det osmanske riket, levde araberne og en jødisk minoritetsbefolkning på rundt 25 000 personer i fredelig sameksistens. En del av jødene hadde bodd der i uminnelig tid, andre kom fra Europa for å tilbringe alderdommen der. På 1890-tallet begynte en sakte innvandring av jøder som flyktet fra forfølgelser i Øst-Europa. Gjennom den første sionistiske verdenskongressen i 1897 hadde Herzl nådd sitt første mål, og innvandringen til Palestina økte. Herzl gikk så langt at han rett før århundreskiftet dro til Konstantinopel der han tilbød den osmanske sultanen Abdülhamit 2 ett hundre millioner pund for Palestina. Sultanen avslo med følgende kommentar: «Om mitt rike faller sammen, får De kanskje området gratis.»

Sionistene som kom under den første immigrasjonsbølgen (aliyah) på slutten av 1890-tallet, hadde helt andre planer enn de fastboende jødene. De kom for å bygge et nytt liv. De begynte å kjøpe jord av palestinske jordeiere, som ofte bodde utenfor Palestina, som i Beirut. Det førte til at mange palestinske leilendinger som hadde dyrket denne jorda, ble kastet ut, noe som ofte førte til stridigheter. Det var på denne tida dagens konflikt mellom israelerne og palestinerne begynte. Sionistene møtte liten motstand de første åra, ikke minst fordi palestinerne var splittet. I byene fantes det en intellektuell elite, som ofte var kristne, men det fantes ikke noen samlende politisk og nasjonalistisk gruppe. Det var klan- og familietilhørighet som gjaldt. Mange av de som kom, slo seg sammen i kollektiver, såkalte kibbutzer.

Med økt sionistisk immigrasjon og mer oppkjøp av jord, begynte palestinske bønder å gjøre motstand. Mange ble satt i fengsel, for ledelsen i Det osmanske riket støttet denne innflyttingen som de mente ville gi positive økonomiske gevinster.

Fra 1909 til 1914 økte spenningen. I 1914, da første verdenskrig brøt ut, hadde antallet jøder økt til 85 000, og de eide to prosent av jorda. Krigen gikk dårlig for osmanene, som hadde alliert seg med Tyskland. 11. desember 1917 entret den britiske generalen Edmund Allenby Jerusalem, og osmanenes dager i Det hellige land var talte. Men for den sionistiske bevegelsen var en uttalelse fra den britiske regjeringen, offentliggjort en måned tidligere, av langt større betydning. Balfour-erklæringen som var et brev fra Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour til Lord Rothschild, en av lederne for sionistbevegelsen i landet, slo fast at britene støttet opp om et «nasjonalhjem» for jødene i Palestina. Balfour mente ikke at det skulle opprettes en jødisk stat, men sionistene brukte dette ordet for alt det var verdt i de kommende åra. Balfour-erklæringen førte til økt fiendskap mellom jødene og palestinerne. Innvandringen og bosettingene økte, og den palestinske befolkningen ble radikalisert. Folk væpnet seg på begge sider. Hos palestinerne ble også den religiøse gløden sterkere. 4. april 1920, under den muslimske festen for profeten Moses, ble det opptøyer i Jerusalem der seks jøder ble drept. Det førte til at militsen Irgun Haganah ble dannet. Den ble seinere kjernen i det israelske forsvaret.

Planene om en hær var ikke ny. Sionistene arbeidet målbevisst mot en stat på 1920-tallet. Allerede i 1918 var det hebraiske universitetet i Jerusalem blitt etablert. I desember 1920 ble fagforeningen Histadrut opprettet. Der kunne bare jøder bli medlemmer. Sionistene etablerte skoler og en rekke organisasjoner. I 1929 ble The Jewish Agency opprettet, en slags regjering som både skulle bygge landet og øke immigrasjonen. I 1929 var den jødiske befolkningen økt til 156 000. To år seinere hadde 30 000 palestinske familier mistet jorda si. I 1935 startet et geriljaopprør mot jødene og mot britene, som fremdeles hadde Palestina som mandatområde. Det ble ledet av Izz ad-Din al-Qassam, en syrisk flyktning. Han døde i 1935, men hans navn lever videre i Izz ad-Din al-Qassam-brigadene, den væpnede fløyen til Hamas.

Da Hitler kom til makta i 1933, klarte Jewish Agency å få en avtale med nazi-styret. Den gjorde at det kom 53 000 jøder fra Tyskland til Palestina i løpet av en seksårsperiode. Samtidig innførte britene restriksjoner på antall jøder som kunne innvandre.

Etter andre verdenskrig og Holocaust sto spørsmålet om en jødisk stat høyt på den internasjonale dagsorden. Da staten Israel formelt ble opprettet 14. mai 1948, var det meste allerede på plass.

Ottomanerne hadde gjeld

In 1896, Herzl sensed a real-estate opportunity and came to Istanbul with a deal he thought the Ottoman Sultan Abdul Hamid II couldn’t turn down. The Ottoman state was creaking under an accumulated debt burden which by the late 19th century stood at a present-day value of $11.6 billion. The debt was controlled through a vehicle called the Ottoman Public Debt Administration, which represented European powers such as the British, French, Germans, Austrians, Italians and the Dutch. This gave European colonial powers a level of control inside the Ottoman state that would ultimately prove to be its undoing. According to one historical account, Herzl offered to pay £20 million, which is around $2.2 billion in today’s currency, to the Ottoman Sultan to issue a charter for Jews to colonise Palestine. That kind of money would have shaved around 20 percent of the Ottomans’ debt burden. It’s reported that Herzel exclaimed that “without the help of the Zionists, the Turkish economy would not stand a chance of recovery.” Herzl’s interlocutors with the Ottoman Sultan at the time, Philip de Newlinski and Arminius Vambery, were sceptical that Jerusalem as the third holiest place in Islam would simply be sold, no matter how precarious Ottoman finances were. They were right. Sultan Abdul Hamid II refused the offer outright in 1896, telling Newlinski, “if Mr Herzl is as much your friend as you are mine, then advise him not to take another step in this matter. I cannot sell even a foot of land, for it does not belong to me but to my people. My people have won this Empire by fighting for it with their blood and have fertilised it with their blood. We will again cover it with our blood before we allow it to be wrested away from us.”

Hamas Israel angrep 7 okt 2023

Oppdatering 29. nov 2023. Jødene har nå sin egen stat. Men altså med en kontinuerlig konflikt gående med palestinerne. Spesielt konflikten med Hamas i Gaza er aktiv. Den 7. oktober 2023 utførte Hamas et uventet angrep mot Israel. Et tusentall Hamaskrigere forserte sperringene mellom Gaza og Israel og utførte deretter en massakre på så mange sivile israelere som mulig. I overkant av 1000 jøder ble drept, ofte på bestialsk vis. Denne dagen var det en musikkfestival i Negev ørkenen, nær bosetningen Urim, et par mil fra Gaza. Flere hundre unge israelere ble drept her. Hamas tok flere hundre israelere som gisler og førte de inn i Gaza.

Angrepet kom helt uventet på Israelske myndigheter. Så fort de forsto hva som hadde skjedd ble den Israelske hæren satt i beredskap. Angrepet ble slått ned. Og et motangrep med mål å utrydde Hamas ble planlagt og igangsatt. Israel delte i realiteten Gazastripen i en sørlig og en nordlig del. Alle sivile i den nordlige delen ble bedt om å rømme området og oppholde seg i den sørlige delen. Deretter ble det igangsatt intens bombing av nordlige Gaza med formål å reduseres eller helst utrydde Hamas blant annet ved å ødelegge Hamas relevant infrastruktur inkludert underjordiske tunneller. Når dette skrives har det vært uker med intens bombing. De siste dagene har Israel akseptert en midlertidig våpenhvile mot at Hamas frigjør et antall israelske gisler. Noen titalls gisler er så langt frigitt. I overkant av 10 000 palestinere er så langt drept.

Mange mener 7. oktober 2023 vil være et vendepunkt for Israel på linje med USAs 11. sep 2001. Og Norges 22. juli 2011.

Oppdatering 8. des-2023. Mer og mer informasjon kommer ut om bestialsk seksuell mishandling mot israelske kvinner under Hamas angrepet. What we know about rape and sexual violence inflicted by Hamas during its terror attack on Israel. “There were girls with broken pelvis due to repetitive rapes, their legs were split wide apart in a split,” Richert quoted one survivor of the Nova music festival massacre as saying. ( … ) “They raped girls. Burnt them just after that. All the bodies outside were burnt,” Richert said, reading from another testimony. ( … ) “I say to the women’s rights organizations. I say to the human rights organizations, you have heard of the rape of Israeli women. Horrible atrocities, sexual mutilation. Where the hell are you?” Netanyahu said. ( … ) “Reports of women raped — repeatedly raped — and their bodies being mutilated while still alive — of women’s corpses being desecrated, Hamas terrorists inflicting as much pain and suffering on women and girls as possible and then murdering them. It is appalling,” Biden said.

Oppdatering 18. desember 2023. I etterkant av angrepet er det minst to store spørsmå. 1) Hvordan kunne dette omfattende angrepet, med så mange personer involvert, skje uten at Israel hadde mistanke om det på forhånd? 2) Hvorfor tok det så lang tid før de angrepne områdene fikk assistanse? I en artikkel idag fra Aftenposten belyses det siste spørsmålet. Svaret er mer eller mindre at angrepet kom meget overraskende, alle inkludert de væpnede styrkene var uforberedt, og angrepet var massivt i omfang.

Hvordan kunne en av verdens mektigste hærer kollapse? Den israelske hæren brukte lengre tid og reagerte svakere og mer uorganisert enn tidligere kjent. Responstiden, målt fra da stedene ble angrepet og til det israelske forsvaret (IDF) klarte å ta tilbake kontrollen, var i snitt 8,7 timer. Halvparten av de 43 stedene som ble angrepet, måtte vente 12 timer før terroristene ble drevet ut. 10 militærbaser og 20 bosetninger ble infiltrert, slik at Hamas fikk helt eller delvis kontroll. Det er mer omfattende enn tidligere kjent. At så mange baser ble tatt, slo ut de militære kommandolinjene. Det førte også til at hæren i de avgjørende første timene valgte å bruke store ressurser på å ta tilbake militærbasene fremfor å stoppe massakrene. Styrkene som faktisk var tilgjengelig, ble sendt på ukoordinerte oppdrag i små grupper. Tapene var høye, og flere ganger ble de slått tilbake. Det er forklaringen på at 31,5 prosent av de 1147 ofrene som så langt er identifisert, var soldater og politifolk. I mellomtiden pågikk massakrene, i bølge etter bølge. Hamas fikk god tid. Mange av ofrene var i live tre-fire timer etter at terrorangrepet startet. De døde mens de ventet på hjelpen som aldri kom.

israel-bloggpost01-09-gaza

Kartet over viser steder som ble angrepet. Rødt: steder der sivile ble massakrert. Blått: sivile avverget selv angrep. Sort firkant: militærbase.

Beeri: totalt 113 personer, av disse 85 sivile, ble drept. Hjelpen kom etter 18 timer. Musikkfestivalen: 364 personer, 347 sivile, ble drept. Hjelpen kom etter 8 timer. Nir Oz: 38 personer ble drept, alle sivile. Hjelpen kom etter 10 timer. Ofakim: 30 personer ble drept, 22 sivile. Hjelpen kom etter 3 timer. Urim militærbase: 8 personer ble drept, ingen sivile. Hjelpen kom etter 4 timer. Reim militærbase: 11 personer ble drept, ingen sivile. Hjelpen kom etter 12 timer.

Oppdatering 28. des-2023. Screams Without Words How Hamas Weaponized Sexual Violence on Oct. 7. A Times investigation uncovered new details showing a pattern of rape, mutilation and extreme brutality against women in the attacks on Israel. A two-month investigation by The Times uncovered painful new details, establishing that the attacks against women were not isolated events but part of a broader pattern of gender-based violence on Oct. 7. And The Times interviewed several soldiers and volunteer medics who together described finding more than 30 bodies of women and girls in and around the rave site and in two kibbutzim in a similar state as Ms. Abdush’s — legs spread, clothes torn off, signs of abuse in their genital areas. Hamas has denied Israel’s accusations of sexual violence. Israeli activists have been outraged that the United Nations Secretary General, António Guterres, and the agency U.N. Women did not acknowledge the many accusations until weeks after the attacks. Sapir, a 24-year-old accountant, has become one of the Israeli police’s key witnesses. She does not want to be fully identified, saying she would be hounded for the rest of her life if her last name were revealed. She attended the rave with several friends and provided investigators with graphic testimony. She also spoke to The Times. In a two-hour interview outside a cafe in southern Israel, she recounted seeing groups of heavily armed gunmen rape and kill at least five women. She said that at 8 a.m. on Oct. 7, she was hiding under the low branches of a bushy tamarisk tree, just off Route 232, about four miles southwest of the party. She had been shot in the back. She felt faint. She covered herself in dry grass and lay as still as she could. About 15 meters from her hiding place, she said, she saw motorcycles, cars and trucks pulling up. She said that she saw “about 100 men,” most of them dressed in military fatigues and combat boots, a few in dark sweatsuits, getting in and out of the vehicles. She said the men congregated along the road and passed between them assault rifles, grenades, small missiles — and badly wounded women. “It was like an assembly point,” she said. The first victim she said she saw was a young woman with copper-color hair, blood running down her back, pants pushed down to her knees. One man pulled her by the hair and made her bend over. Another penetrated her, Sapir said, and every time she flinched, he plunged a knife into her back. She said she then watched another woman “shredded into pieces.” While one terrorist raped her, she said, another pulled out a box cutter and sliced off her breast. “One continues to rape her, and the other throws her breast to someone else, and they play with it, throw it, and it falls on the road,” Sapir said. She said the men sliced her face and then the woman fell out of view. Around the same time, she said, she saw three other women raped and terrorists carrying the severed heads of three more women. Sapir provided photographs of her hiding place and her wounds, and police officials have stood by her testimony and released a video of her, with her face blurred, recounting some of what she saw. Yura Karol, a 22-year-old security consultant, said he was hiding in the same spot, and he can be seen in one of Sapir’s photos. He and Sapir were part of a group of friends who had met up at the party. In an interview, Mr. Karol said he barely lifted his head to look at the road but he also described seeing a woman raped and killed. Since that day, Sapir said, she has struggled with a painful rash that spread across her torso, and she can barely sleep, waking up at night, heart pounding, covered in sweat. “That day, I became an animal,” she said. “I was emotionally detached, sharp, just the adrenaline of survival. I looked at all this as if I was photographing them with my eyes, not forgetting any detail. I told myself: I should remember everything.” That same morning, along Route 232 but in a different location about a mile southwest of the party area, Raz Cohen — a young Israeli who had also attended the rave and had worked recently in the Democratic Republic of Congo training Congolese soldiers — said that he was hiding in a dried-up streambed. It provided some cover from the assailants combing the area and shooting anyone they found, he said in an hour-and-a-half interview in a Tel Aviv restaurant. Maybe 40 yards in front of him, he recalled, a white van pulled up and its doors flew open. He said he then saw five men, wearing civilian clothes, all carrying knives and one carrying a hammer, dragging a woman across the ground. She was young, naked and screaming. “They all gather around her,” Mr. Cohen said. “She’s standing up. They start raping her. I saw the men standing in a half circle around her. One penetrates her. She screams. I still remember her voice, screams without words.” “Then one of them raises a knife,” he said, “and they just slaughtered her.” Shoam Gueta, one of Mr. Cohen’s friends and a fashion designer, said the two were hiding together in the streambed. He said he saw at least four men step out of the van and attack the woman, who ended up “between their legs.” He said that they were “talking, giggling and shouting,” and that one of them stabbed her with a knife repeatedly, “literally butchering her.” Hours later, the first wave of volunteer emergency medical technicians arrived at the rave site. In interviews, four of them said that they discovered bodies of dead women with their legs spread and underwear missing — some with their hands tied by rope and zipties — in the party area, along the road, in the parking area and in the open fields around the rave site. Jamal Waraki, a volunteer medic with the nonprofit ZAKA emergency response team, said he could not get out of his head a young woman in a rawhide vest found between the main stage and the bar. “Her hands were tied behind her back,” he said. “She was bent over, half naked, her underwear rolled down below her knees.” Yinon Rivlin, a member of the rave’s production team who lost two brothers in the attacks, said that after hiding from the killers, he emerged from a ditch and made his way to the parking area, east of the party, along Route 232, looking for survivors. Near the highway, he said, he found the body of a young woman, on her stomach, no pants or underwear, legs spread apart. He said her vagina area appeared to have been sliced open, “as if someone tore her apart.” Similar discoveries were made in two kibbutzim, Be’eri and Kfar Aza. Eight volunteer medics and two Israeli soldiers told The Times that in at least six different houses, they had come across a total of at least 24 bodies of women and girls naked or half naked, some mutilated, others tied up, and often alone. A paramedic in an Israeli commando unit said that he had found the bodies of two teenage girls in a room in Be’eri. One was lying on her side, he said, boxer shorts ripped, bruises by her groin. The other was sprawled on the floor face down, he said, pajama pants pulled to her knees, bottom exposed, semen smeared on her back. Because his job was to look for survivors, he said, he kept moving and did not document the scene. Neighbors of the two girls killed — who were sisters, 13 and 16 — said their bodies had been found alone, separated from the rest of their family. The Israeli military allowed the paramedic to speak with reporters on the condition that he not be identified because he serves in an elite unit. Many of the dead were brought to the Shura military base, in central Israel, for identification. Here, too, witnesses said they saw signs of sexual violence. Shari Mendes, an architect called up as a reserve soldier to help prepare the bodies of female soldiers for burial, said she had seen four with signs of sexual violence, including some with “a lot of blood in their pelvic areas.” According to Jewish tradition, funerals are held promptly. The result was that many bodies with signs of sexual abuse were put to rest without medical examinations, meaning that potential evidence now lies buried in the ground. International forensic experts said that it would be possible to recover some evidence from the corpses, but that it would be difficult. Mr. Fintzy said Israeli security forces were still finding imagery that shows women were brutalized. Sitting at his desk at an imposing police building in Jerusalem, he swiped open his phone, tapped and produced the video of the two soldiers shot in the vagina, which he said was recorded by Hamas gunmen and recently recovered by Israeli soldiers. A colleague sitting next to him, Mirit Ben Mayor, a police chief superintendent, said she believed that the brutality against women was a combination of two ferocious forces, “the hatred for Jews and the hatred for women.”

Oppdatering 5. april 2024. Bloggen globaltperspektiv dot no. Hamas og verdens nye terrorisme Inc. Hamas hadde forberedt seg på krig mot sin gjennom historien godt etablerte fiende, jødene, gjennom nesten 20 år. Helt siden Ariel Sharon trakk både soldater og settlere ut av Gazastripen i 2005.

Yahya Sinwar

New York Times 26. mai 2024. The Hamas chief and the israeli who saved his life. PRISON, MR. SINWAR once told an Italian journalist, is a crucible. “Prison builds you,” he said, gives you time to think about what you believe in — “and the price you are willing to pay” for it.

His rite of passage had begun in 1989, two years after the first intifada erupted, protesting Israel’s occupation of the West Bank and Gaza Strip. He was 27, with a reputation for extreme brutality, convicted of murdering four Palestinians whom Hamas suspected of collaborating with Israel.

He was born in a refugee camp in southern Gaza, where his parents had been forced to live after what Palestinians call the Nakba, or catastrophe, when they were displaced from their homes during the wars surrounding the founding of the State of Israel in 1948. In conversations with fellow prisoners, Mr. Sinwar spoke of how his refugee childhood had led him to Hamas.

But if Mr. Sinwar was feared by his fellow inmates, he was also respected for his resourcefulness. He tried to escape several times, once surreptitiously digging a hole in his cell floor in hopes of tunneling under the prison and exiting through the visitor center. And he found ways to plot against Israel with Hamas leaders on the outside, managing the smuggling of cellphones into the prison and using lawyers and visitors to ferry messages out.

Often, the message was about finding ways to kidnap Israeli soldiers to trade for Palestinian prisoners. Years later, Mr. Sinwar would say that “for the prisoner, capturing an Israeli soldier is the best news in the universe, because he knows that a glimmer of hope has been opened for him.”

“They were formative years,” Ghazi Hamad, a senior Hamas official who serves as an informal spokesman, said in an interview. “He developed a leadership personality in every sense of the word.”

He also became fluent in Hebrew, taking advantage of an online university program, and devoured Israeli news, to better understand his enemy. A routine search of his cell yielded tens of thousands of pages of painstakingly handwritten Arabic — Mr. Sinwar’s translations of contraband Hebrew-language autobiographies written by the former heads of Israel’s domestic security agency, Shin Bet. According to Dr. Bitton, Mr. Sinwar surreptitiously shared the translated pages so other inmates could study the agency’s counterterrorism tactics. He liked to call himself a “specialist in the Jewish people’s history.”

“They wanted prison to be a grave for us, a mill to grind our will, determination and bodies,” Mr. Sinwar once told supporters. “But, thank God, with our belief in our cause we turned the prison into sanctuaries of worship and academies for study.”

Ehud Olmert og tostatsforsøket 2008

The Guardian januar 2024. However, two documents from that moment of promise remain of great potential significance today. The first is the original version of the plan, with a detailed territorial solution based on the 1967 borders, to be adjusted by between 4.6% and 6% – mainly through land swaps – and with the Arab neighbourhoods of Jerusalem part of the future Palestinian state. According to former US secretary of state Condoleezza Rice: “Olmert gave Abbas cause to believe that he was willing to reduce that number to 5.8%,” alongside the building of a tunnel or highway under Palestinian control linking Gaza to the West Bank.

An international fund would compensate uprooted Palestinians and Jews. The Holy Basin in Jerusalem, containing the sacred sites of the three great monotheistic religions, would be redefined as an international zone. The Palestinian state would control part of the Dead Sea coastline. As Rice said at the time: “Yitzhak Rabin had been killed for offering far less.” An agreed-upon international force in the Jordan valley would protect the border between Jordan and the new state. Israel would agree to the “right to return” of a number of as yet unquantified Palestinian refugees and President Bush signalled that the US would offer citizenship to 100,000 Palestinian refugees.

The second promising element was the proposed security arrangements agreed by Israel and the US. Both Israelis and Palestinians would have the right to defend themselves against terrorism. The Palestinians would not enter security or military treaties with those who did not recognise the state of Israel. Warning stations would be placed on mountaintops in the Palestinian state. If a foreign army moved near the border of Jerusalem, the Israel Defense Forces (IDF) could cross the border in coordination with Palestine.

BBC Israel’s borders explained in maps.