På blodbanken

På blodbanken hjelper man mennesker som behøver blodoverføring. Samtidig som man gjør noe sunt for seg selv.

Idag torsdag 10/10-2019 var jeg på blodbanken på Ski Sykehus for å gi blod. Det hele var en god og interessant opplevelse.

Dette var første gangen jeg har gitt blod. Men jeg har tatt mange blodprøver før så det er ikke helt ukjent territorie.

Når jeg tar blodprøve så liker jeg å ikke spise på forhånd. Jeg liker å faste i minst 12 timer, ta blodprøve på morgenen og så spise etterpå. Både fordi prøven blir mest nøyaktig og reproduserbar, og fordi det føles best fysisk. Når jeg står opp slike dager liker jeg å drikke varmt vann og ta noen fysiske øvelser. Strekkøvelser, kanskje hoppe på trampoline. Dette gjør at blodårene blir mer synlige og at blodet renner lettere. Det gjør jobben enklere for sykepleieren. Jeg gjorde det på denne måten også nå når jeg skulle gi blod.

Jeg hadde time på blodbanken klokken 07:45. Først må man svare på endel spørsmål rundt egen helse. Dette skjer på en datamaskin. Deretter er det et lite intervju med en sykepleier der vi går igjennom svarene og prater litt rundt det hele. Dette er for å redusere risikoen for at blodgiver har infeksjon i blodet og på den måten kan forurense blodbanken. Jeg synes dette fungerte fint. Sykepleieren var flink og hyggelig.

I intervjuet nevnte jeg at jeg ikke hadde spist denne morgenen. Da fikk jeg beskjed om at de ikke hadde lov til å tappe blod fra meg på tom mage. Jeg tror årsaken til dette var at de mener man kan bli svimmel o.l. dersom man tapper blod på tom mage. Så jeg ble bedt om å spise en yogurt. Noe jeg gjorde. Dette var ingen stor sak. Men jeg er uenig i resonnementet. Når man spiser vil kroppen komme i fordøyelsesmodus og blod beveger seg fra ekstremitetene mot tarmen og sentrale organer. Det blir dermed mindre blod i venene i armen og vanskeligere å tappe. Jeg syntes det var litt ubehagelig å spise rett før. Jeg ville foretrukket å først tappe blod og så spise etterpå. Men det gikk greit allikevel.

Deretter tappet vi blod. Jeg lå på en skrå fysioterapibenk slik at overkroppen var hevet. Sykepleieren brukte en nål som var tykkere enn det man bruker når man tar blodprøve. Nålen gikk inn i en plastslange som endte opp i en plastbag. Plastbaggen ble plassert under benken. Sikkert for å dra nytte av tyngdekraften. Hun satte nålen i en blodåre (vene, ikke arterie) i armen. Og blodet fløt fint inn i baggen. Vi tappet 0.45 liter blod. Selve tappingen tok omtrent 10 minutter. Føltes som at det gikk fort. Nesten litt skummelt. Det første blodet gikk inn i en separat liten bag, som hun tok blodprøver fra, til glass. Disse blir sendt til laboratoriet for analyse. Så de vet at blodet mitt ikke inneholder infeksjon e.l. Jeg ble bedt om å drikke vann underveis.

Etter at blodet var tappet måtte jeg ligge i ro i ett kvarter på benken. Rett og slett for å slappe av litt. Det er jo et lite inngrep som gjøres. Kroppen har omtrent 5 liter blod. Så man tapper ut omtrent 10%. Baggen med blodet hadde dyprød farge, omtrent som storfelever. Den var lunken å ta på.

Natt til idag sov jeg middels godt. Jeg la meg klokken 21:45 og sto opp klokken 06:45. Jeg sov natten igjennom, uten å stå opp underveis. Men følte ikke jeg var helt uthvilt. Kanskje fordi idag er nettopp 3 dager før fullmåne – min verste dag. Og muligens fordi det var endel støy utenfor iløpet av natten – som ikke vekket meg men førte til at jeg nesten ble vekket og derfor sov lettere. Så jeg var litt groggy da jeg kom på sykehuset. Til tross for dette – etter at vi hadde tappet blod følte jeg meg veldig bra. Så jeg lurer rett og slett på om dette med å gi blod er sunt. Jeg følte meg aldri svimmel, kvalm eller hadde andre negative reaksjoner.

Man må veie minst 50 kg for å kunne gi blod. Jeg spurte om de tappet like mye fra ei lita jente på 50 kg som på en diger mann på 120. Ja, det gjorde de. Man kunne jo tenkt seg at de ville tappet mer fra en større person, og mindre fra ei lita ei.

En grunn til at jeg vil tappe blod er fordi jeg tror det er sunt for meg selv. Effekten er at blodet fornyes. Gammelt blod tas ut. Og så vil kroppen lage nytt, friskt blod. Jeg hørte dette første gangen i et foredrag med Morley Robbins, på betterhealthguy #73. Jeg har nevnt dette i en tidligere blogpost. Morley Robbins mener at det er veldig vanlig å ha for mye jern. De aller fleste av oss er jernforgiftet. De røde blodcellene inneholder proteinet hemoglobin, som frakter oksygen rundt i kroppen. Hemoglobin inneholder jern. Ved å tappe blod fjerner man således jern fra kroppen. Så det å tappe blod, eller menstruere, er en form for jern detox.

Blodprosent måles i g/dl. Det vil si, antall gram hemoglobin per desiliter blod. Hvis dette tallet blir for lavt har man “lav blodprosent”. Da kan det være ugunstig å gi blod, fordi man mister røde blodceller, og dermed blir blodprosenten redusert ytterligere. Det er mulig å bare donere plasma og hvite blodceller. Da jeg var på sykehuset idag var det en mann som gjorde akkurat dette. Han tappet blod, blodet ble så sentrifugert slik at røde blodceller, hvite blodceller og plasma ble separert. Han fikk tilbake sine røde blodlegemer i en infusjon etter at han hadde tappet. Jeg så baggen som ble donert, den hadde gul farge, altså plasma uten røde blodceller. Når man gjør det på denne måten får man ikke jern detox effekten.

På sykehuset var det et bilde av “sykehus klovnene”, som skapte “magiske opplevelser” for syke barn. Mitt innspill er at hvorfor ikke bytte ut klovnene med hund. Hunder er mer helbredende for barn og voksne enn klovner. I Oslo nå for tiden skal sykhjem få tilbud om å ha hund. Dette burde man ha også på sykehus. Og droppe klovnene.

Jeg liker jo å ta ansvar for egen helse, og kunne tenke meg å tappe eget blod her på gutterommet. Så nå har jeg kjøpt en “blood collection bag” på ebay. Mer om dette her på bloggen – følg med!

Oppdatering 27/10-2019: jeg hørte akkurat Jay Davidson på lupussolutionsummit (med Tiffany og Brent Caplan). Han snakket om at blodbanker ofte var infisert med bakterier og virus. For eksempelv EBV – Epstein Barr Virus. Blodbanker tester ikke for denne. Og folk med et dårlig immunsystem kan ende med problemer dersom de blir infisert. Og at man derfor burde si nei takk til blodoverføring så lenge man ikke absolutt behøvde det.

Smør i kaffe - bulletproof kaffe
Smør i kaffe – bulletproof

Kreft og jern og artemisinin

KREFTCELLER har større jerninnhold enn friske celler. Artemisinin fra planten Artemisia Annua danner celletoksiske stoffer i reaksjon med jern. En kreftsyk person kan ta artemisinin og stoffet vil bare reagere med kreftcellene, siden det er mest jern der, og drepe dem. **

Jeg har tidligere hatt candida. Jeg fikk hjelp av en amerikansk lege, Michael Biamonte. Dette var høsten 2012 til 2015. Les mer om dette her. I 2016 kom han ut med en bok, “The candida chronicles. A manual for candida yeast infections”. Som jeg kjøpte i februar 2017, på amazon. Boken har et kapittel om parasitter, og idag leste jeg endelig dette. Under et avsnitt om urten Artemisia Annua sto det noe utrolig interessant om kreft, jern og artemisinin.

Artemisinin er et stoff som utvinnes fra planten Artemisia Annua (Sweet Wormwood, på norsk Søtmalurt – se urtekilden). Artemisinin kan brukes mot parasitter. Stoffet virker ved at det interagerer med jerninnholdet i parasitter, danner celletoksiske stoffer (frie radikaler) som dreper parasitten. Det er derfor et poeng at man ikke skal spise antioksidanter når man går på en artemisinin kur. Jeg antar dette er fordi antioksidanter reduserer frie radikaler.

Man vet at kreftceller har et mye høyere jerninnhold enn friske celler. Hvis en kreftsyk person går på en artemisinin kur vil artemisinin selektivt gå inn i kreftcellene, reagere med jern der, danne frie radikaler som så dreper cellen. De friske cellene røres ikke.

Se også denne på researchgate: Targeted treatment of cancer with artemisinin and artemisinin-tagged iron-carrying compounds

Det var helt sykt interessant. Minner meg litt på det Morley Robbins og Bob Miller snakker om. Jeg skrev noe om dette i en privat facebook melding 27. april 2017: “Hei, synes foredraget til Morley Robins på betterhealthguy #73 og protokollen er veldig interessant. Egentlig så gjør jeg det meste som
er anbefalt der allerede. Har tenkt å bli blodgiver, på hans anbefalling, så får se hva det fører til – om jeg merker noen forskjell. Har registrert meg på sykehuset allerede og venter på når jeg skal gi blod. I det foredraget nevner de Bob Miller, han var på betterhealthguy #44. Det foredraget var veldig interessant. Der snakker de også om jern toxicity og setter det hele i sammenheng med genene, i tillegg til miljøet. Jeg synes det er en bedre forklaring enn Morley Robbins, som egentlig sier at alle er iron toxic pga for lite kobber – som behøves for å aktivere jern. Og vi har for lite kopper pga glyphosphate gjør at bakteriene i jorda ikke omdanner kopper til riktig form som plantene kan bruke – og dermed blir det mindre kopper i plantene og mindre til menneskene som spiser plantene. Å spise økologisk burde jo isåfall løse endel av dette.”

Både hele planten (Artemisia Annua) og stoffet Artemisinin har antiparasitt egenskaper, antikreft egenskaper, antikandida egenskaper og antisopp egenskaper, og antimalaria egenskaper. Planten virker ved at den samvirker med jerninnholdet i disse organismene og danner frie radikaler. Man skal derfor ikke ta antioksidanter når man er på en slik kur (jeg tror det er fordi antioksidanter virker mot frie radikaler og nøytraliserer disse). Jeg bruker jevnlig Artemisinin fra Quicksilver Sceintific, som jeg kjøper på UnoVita. Jeg vet ikke om dette er en bra Artemisinin.

Grunnen til at vi ikke hører mer om dette er sikkert fordi det ikke er mulig å ta patent på Artemisia Annua eller artemisinin. Så det er ingen i helsevesenet som tjener penger på at kreftsyke mennesker blir friske på denne måten. Da er det bedre at de dauer.

Meget interessant det hele!