Magnetfelt i biler og avmagnetisering

Høyspentledninger genererer helseskadelige magnetiske felt. Det er regler for hvor nærme man kan bo slike kabler. Det er mindre kjent at magnetfelt også genereres i biler. Man kan reduseres disse feltene ved å avmagnetisere dekkene.

Strømførende kabler danner magnetfelt. Dersom man bor i nærheten av høyspentledninger risikerer man å tilbringe store deler av sin tid i et slikt magnetfelt. Dette kan ha helsekonsekvenser.

Magnetfelt styrken måles i Tesla. 1 Tesla er lik 1 000 000 000 nanoTesla (nT). Feltet øker med strømmen gjennom ledningen, og reduseres med avstanden. I Norge idag skal det ikke bygges hus nærmere høyspentledninger enn en avstand tilsvarende 400 nT i huset. Denne grensen er satt ut fra risikoen for leukemi hos barn.

Det som er mindre kjent er at også biler genererer magnetiske felt. Noe av dette feltet kommer fra motoren. Men den viktigste kilden er ofte roterende felger og dekk.

Opphavet til magnetfelt

Elektroner i bevegelse genererer magnetfelt. Dette er en realitet på samme måte som at masse genererer tyngdefelt. Det er noe som er veldig grunnleggende i vår eksistens og ikke så enkelt å forklare.

Strøm er per definisjon elektroner i bevegelse. Man kan oppnå en netto bevegelse av elektroner i et metall uten at det er en ekstern spenningskilde som driver strømmen. I et metall beveger elektronene seg hele tiden, men de beveger seg tilfeldig slik at netto magnetfelt kanselleres ut. Jern, og noen andre metaller, har frie elektroner i ytterste skall. Hvis materialstrukturen er slik at disse elektronenes bevegelser synkroniseres (går i samme retning), vil det oppstå en netto strøm i materialet. Da dannes det et permanent magnetfelt. Dette er bakgrunnen for permanente magneter. Det er også bakgrunnen for at at et rotenrede hjul laget (delvis) av jern kan gi opphav til et magnetfelt.

Kjernen i et hjul er felgen. Denne er laget av stål eller aluminium. Stålfelger gir opphav til magnetfelt. Dekket er laget av gummi forsterket med tråder av karbonstål. Stålet (jernet) i dekket gir opphav til magnetfelt.

Det er noe uklart hvorfor hjulene må rotere for at magnetfeltet fra dem skal oppstå. I tillegg til bestemte materialegenskaper må de altså også rotere. Jeg tror rotasjonen skaper et ekstra magnetfelt.

Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.
Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.

Magnetfelt i biler

I en bil oppstår det et magnetfelt når strømmen skrus på. Det øker ytterligere når motoren starter. Når bilen begynner å kjøre øker magnetfeltet igjen. Derfra varierer feltet lite med hastigheten.

Det kan være stor forskjell på magnetfelt styrken mellom biler. Mange biler har magnetfelt på over 1000 nT. Dette er altså godt over det som er lovlig for boliger i Norge.

Noen tips for å redusere magnetfelt i en bil:

  • Bruk aluminiumsfelger. Da får du ikke magnetfelt fra felgene. Alle dekk er forsterket med stål så det er ikke mulig å bytte ut dette.
  • Bensinbiler har ofte lavere magnetfelt enn dieselbiler. Dette har å gjøre med at motorkonstruksjonen er forskjellig.
  • Avmagnetiser dekkene (se nedenfor).
  • Kraftig motor generelt gir større felt enn en mindre motor.
  • En stor bil kan muligens gi lavere felt enn en liten bil fordi det er større avstand fra føreren til kilden.
  • Eldre bensinbiler er ofte gunstige.

For mange typer stråling er det mulig å redusere feltene med skjermende metallfolie, stoff, maling. For magnetfelt er dette veldig vanskelig å få til. Magnetfelt svekkes ikke av metallfolie eller armert betong vegg.

Jeg har målt magnetfelt i mange biler og i mange forskjellige testsituasjoner. Jeg har flere forskjellige måleintrumenter. Ett jeg bruker mye er Gigahertz-Solutions ME3840. Jeg pleier å måle ved å legge instrumentet mellom beina når jeg sitter i førersetet. Da er det enkelt å ta en titt ned og se verdien når jeg kjører. Denne verdien kan brukes til å sammenlikne biler. Vi ønsker en bil med lave verdier.

Hvis man måler nede ved pedalene, altså nærmere hjulene, får man mye høyere verdier. Men kanskje er mellom beina et minst like bra referansepunkt.

De siste 10 årene har jeg kjørt flere eldre Volkswagen Golf stasjonsvogner med sylindervolum på 1.6 liter og 105 hestekrefter (altså ikke så kraftig motor). De har hatt årgang mellom 2000 og 2003. Disse har hatt lave magnetfelt.

  • Den første var en 2000 årgang jeg kjøpte i Fevik i 2010. Den varte til 2013 da den ene sylinderen sluttet å fungere. Jeg solgte den til en bilmekaniker.
  • Den neste var fra 2003. Jeg kjøpte den på Siggerud for 32 000 kroner. Den var veldig fin og gikk helt til den falt fra hverandre i 2018 og endte hos huggeren. Den hadde felt på 34o nT, med stålfelger. Bilde nedenfor.
  • Så hadde jeg en 2001 modell, kjøpt på Bekkestua. Den hadde veldig lave felt, bare 80 nT, med aluminiumsfelger. Veldig bra. Dessverre var den i dårlig forfatning ellers og endte hos huggeren etter under ett år.

Dessverre må gamle Golfer ofte repareres mye for å komme igjennom EU. Det siste året har jeg kjørt en Toyota Corolla fra 2003. Den er også meget bra. Den hadde et magnetfelt på 300 nanoTesla da jeg kjøpte den. Så byttet jeg til aluminiumsfelger og avmagnetiserte dekkene. Nå er den på 150 nT.

Når man kjøper så gamle biler er det viktig at de nylig har vært EU godkjent. Ellers risikerer man kort etter kjøpet å stå med valget mellom en stor regning for å få den gjennom EU, eller å skrape den. Jeg brant meg selv på dette med golfen fra 2001. Og viktig med lite rust.

En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer.
En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer. Det stoppet tilslutt i EU kontrollen. Merk stålfelger – ikke optimalt. Denne bilen var på rundt 340 nanoTesla, med stålfelger. Dette var før jeg forsto at aluminiumsfelger var veien å gå.

Artikkel i A-magasinet 2018-12-14.

Avmagnetisering av bildekk

Det er mulig å endre molekylstrukturen i bildekk slik at magnetfeltene fra dem reduseres. Dette gjøres ved å påvirke dekkene med en permanent magnet. Organisasjonen FELO, Forening for ElOverfølsomme, har utstyr for å gjøre dette. Utstyret står gjerne utplassert på et bilverksted der interesserte kan få dekkene avmagnetisert. Dette koster rundt 1000 kroner. FELO har utstyrssett i flere norske byer. Når dette skrives (mai 2020) er Oslo-utstyret hos BilExtra på Skøyen.

Utstyret er laget i Sveits og selges av firmaet Mench und Technik. Einar Flydal skriver også om avmagnetisering av bildekk. Forskning fra Sveits, finansiert av helsedepartementet: Low frequency magnetic fields in cars, induced by tire magnetisation. Av Karl Meier-Engel, Stefan Stankowski, Berne University of Applied Sciences. Måling av magnetfelt i flere biler.

På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul. Instrumentet viser et rødt lys dersom det er et magnetfelt og dekket bør avmagnetiseres. Etter en vellykket avmagnetisering skal det lyse grønt.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue. Halvbuen føres i nærheten av et roterende hjul, i varierende avstand fra hjulet. Det tar bare noen få minutter å avmagnetisere hvert hjul. Man må være to personer – en til å snurre hjulet rundt og en til å bruke avmagnetiseringsutstyret.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul. Når lampen ved pilen lyser rødt så er det magnetfelt. Etter en vellykket avmagnetisering skal lampen lyse grønt. Man kan avmagnetisere et dekk i et par minutter og så måle. Er det fortsatt rødt lys vil man avmagnetisere litt til. Inntil lyset blir grønt.
Oscilloskop
Oscilloskop
Retningen på det magnetiske feltet fra hvert jernmolekyl
Dersom retningen på det magnetiske feltet fra hvert enkelt fritt elektron er den samme i hele metallet, vil metallet være en permanent magnet. Avmagnetisering av dekkene fjerner denne synkroniseringen slik at totalfeltet kanselleres ut.

Elektrosensitivitet overfor magnetfelt

Jeg er sensitiv for magnetfelt og jeg kan ofte merke at en ny bil har et høyt magnetfelt. De som er sensitive for dette reagerer forskjellig. For meg er det et mindre men godt merkbart ubehag. Det kan variere gjennom kjøreturen. Det kan ofte være værst i starten av en kjøretur og så avta. Jeg har ikke noe stort problem med å kjøre en slik bil i noen dager. Men jeg ville aldri ha kjøpt den og brukt den i det daglige. Det er også slik at jo mer man eksponerer seg for slike felt, jo større er sjansen for at man en dag utvikler merkbar sensitivitet. Eller får økt sensitivitet.

Jeg sover også dårlig dersom jeg sover i et menneskeskapt magnetfelt. Dette kan oppstå ved høyspentledninger. Det kan også oppstå dersom det er enpolete varmekabler i gulvet på soverommet. Det er det ofte i hybelleiligheter i kjelleren. Ved topolet kabel er det to kabler ved siden av hverandre der strømmen går i motsatt retning i de to. Dermed kanselleres det magnetiske feltet ut. Ved enpolet kabel er det kun en kabel og det dannes da et magnetisk felt over gulvet. Når man legger varmekabel bør man tenke på dette og legge topolet kabel. Eller droppe varmekabel. Høsten 2019 sov jeg i Drengsrudveien i Asker. Der var det varmekabler i gulvet og 300 nT i sengen. Dette påvirket søvnen min. Dersom jeg skrudde av sikringskursen varmekabelen var på forsvant feltet. Da sov jeg bedre. Det skal være tilstrekkelig å bare slå av varmekabelen, behøver ikke ta sikringen.

Nattbordlamper, vekkerklokker med strøm fra ledningsnettet og strømkurser med ledninger rett ved sengen er også med på å skape magnetiske felt på soverommet. Man kan redusere dette ved å montere en topolet bryter på soveromskursen slik at man enkelt kan slå av all strøm på denne kursen før man legger seg.

Bildet i banneret øverst i denne posten, Lincoln Continental Mark iii, er lovlig lånt fra Wikipedia.

På blodbanken 2

Mitt andre besøk på blodbanken.

Den 5. februar 2020 var jeg på blodbanken på Ski Sykehus igjen. Mitt andre besøk. Første gang var 10/10-2019.

Det var en utrolig bra opplevelse. Sykepleierne der er så hyggelig og søte. Jeg stiller spørsmål om blod og andre ting og de svarer på alt. Det er en lærerik og avslappende og sunn opplevelse. Det å gi blod er noe jeg ser frem til.

De sa jeg hadde bra blodprosent. Jeg spurte hva blodprosent egentlig er. Det er et mål på hvor mye hemoglobin det er i blodet. Hemoglobin frakter oksygen til cellene. Så lite hemoglobin betyr lite oksygen. Man kan finne blodprosenten ved å måle hemoglobin og så gå inn i en tabell. Idag unngår man å bruke blodprosent og bruker heller g/dl (gram hemoglobin pr desiliter blod). Normalområdet for menn er 13,4 – 17,0 g/dl.

Peder tapper blod.
Peder tapper blod.
Blodtype A+
Blodtype A+
Tappekanyle.
Tappekanylen.
Blodbag
Blodbag

På blodbanken

På blodbanken hjelper man mennesker som behøver blodoverføring. Samtidig som man gjør noe sunt for seg selv.

Idag torsdag 10/10-2019 var jeg på blodbanken på Ski Sykehus for å gi blod. Det hele var en god og interessant opplevelse.

Dette var første gangen jeg har gitt blod. Men jeg har tatt mange blodprøver før så det er ikke helt ukjent territorie.

Når jeg tar blodprøve så liker jeg å ikke spise på forhånd. Jeg liker å faste i minst 12 timer, ta blodprøve på morgenen og så spise etterpå. Både fordi prøven blir mest nøyaktig og reproduserbar, og fordi det føles best fysisk. Når jeg står opp slike dager liker jeg å drikke varmt vann og ta noen fysiske øvelser. Strekkøvelser, kanskje hoppe på trampoline. Dette gjør at blodårene blir mer synlige og at blodet renner lettere. Det gjør jobben enklere for sykepleieren. Jeg gjorde det på denne måten også nå når jeg skulle gi blod.

Jeg hadde time på blodbanken klokken 07:45. Først må man svare på endel spørsmål rundt egen helse. Dette skjer på en datamaskin. Deretter er det et lite intervju med en sykepleier der vi går igjennom svarene og prater litt rundt det hele. Dette er for å redusere risikoen for at blodgiver har infeksjon i blodet og på den måten kan forurense blodbanken. Jeg synes dette fungerte fint. Sykepleieren var flink og hyggelig.

I intervjuet nevnte jeg at jeg ikke hadde spist denne morgenen. Da fikk jeg beskjed om at de ikke hadde lov til å tappe blod fra meg på tom mage. Jeg tror årsaken til dette var at de mener man kan bli svimmel o.l. dersom man tapper blod på tom mage. Så jeg ble bedt om å spise en yogurt. Noe jeg gjorde. Dette var ingen stor sak. Men jeg er uenig i resonnementet. Når man spiser vil kroppen komme i fordøyelsesmodus og blod beveger seg fra ekstremitetene mot tarmen og sentrale organer. Det blir dermed mindre blod i venene i armen og vanskeligere å tappe. Jeg syntes det var litt ubehagelig å spise rett før. Jeg ville foretrukket å først tappe blod og så spise etterpå. Men det gikk greit allikevel.

Deretter tappet vi blod. Jeg lå på en skrå fysioterapibenk slik at overkroppen var hevet. Sykepleieren brukte en nål som var tykkere enn det man bruker når man tar blodprøve. Nålen gikk inn i en plastslange som endte opp i en plastbag. Plastbaggen ble plassert under benken. Sikkert for å dra nytte av tyngdekraften. Hun satte nålen i en blodåre (vene, ikke arterie) i armen. Og blodet fløt fint inn i baggen. Vi tappet 0.45 liter blod. Selve tappingen tok omtrent 10 minutter. Føltes som at det gikk fort. Nesten litt skummelt. Det første blodet gikk inn i en separat liten bag, som hun tok blodprøver fra, til glass. Disse blir sendt til laboratoriet for analyse. Så de vet at blodet mitt ikke inneholder infeksjon e.l. Jeg ble bedt om å drikke vann underveis.

Etter at blodet var tappet måtte jeg ligge i ro i ett kvarter på benken. Rett og slett for å slappe av litt. Det er jo et lite inngrep som gjøres. Kroppen har omtrent 5 liter blod. Så man tapper ut omtrent 10%. Baggen med blodet hadde dyprød farge, omtrent som storfelever. Den var lunken å ta på.

Natt til idag sov jeg middels godt. Jeg la meg klokken 21:45 og sto opp klokken 06:45. Jeg sov natten igjennom, uten å stå opp underveis. Men følte ikke jeg var helt uthvilt. Kanskje fordi idag er nettopp 3 dager før fullmåne – min verste dag. Og muligens fordi det var endel støy utenfor iløpet av natten – som ikke vekket meg men førte til at jeg nesten ble vekket og derfor sov lettere. Så jeg var litt groggy da jeg kom på sykehuset. Til tross for dette – etter at vi hadde tappet blod følte jeg meg veldig bra. Så jeg lurer rett og slett på om dette med å gi blod er sunt. Jeg følte meg aldri svimmel, kvalm eller hadde andre negative reaksjoner.

Man må veie minst 50 kg for å kunne gi blod. Jeg spurte om de tappet like mye fra ei lita jente på 50 kg som på en diger mann på 120. Ja, det gjorde de. Man kunne jo tenkt seg at de ville tappet mer fra en større person, og mindre fra ei lita ei.

En grunn til at jeg vil tappe blod er fordi jeg tror det er sunt for meg selv. Effekten er at blodet fornyes. Gammelt blod tas ut. Og så vil kroppen lage nytt, friskt blod. Jeg hørte dette første gangen i et foredrag med Morley Robbins, på betterhealthguy #73. Jeg har nevnt dette i en tidligere blogpost. Morley Robbins mener at det er veldig vanlig å ha for mye jern. De aller fleste av oss er jernforgiftet. De røde blodcellene inneholder proteinet hemoglobin, som frakter oksygen rundt i kroppen. Hemoglobin inneholder jern. Ved å tappe blod fjerner man således jern fra kroppen. Så det å tappe blod, eller menstruere, er en form for jern detox.

Blodprosent måles i g/dl. Det vil si, antall gram hemoglobin per desiliter blod. Hvis dette tallet blir for lavt har man “lav blodprosent”. Da kan det være ugunstig å gi blod, fordi man mister røde blodceller, og dermed blir blodprosenten redusert ytterligere. Det er mulig å bare donere plasma og hvite blodceller. Da jeg var på sykehuset idag var det en mann som gjorde akkurat dette. Han tappet blod, blodet ble så sentrifugert slik at røde blodceller, hvite blodceller og plasma ble separert. Han fikk tilbake sine røde blodlegemer i en infusjon etter at han hadde tappet. Jeg så baggen som ble donert, den hadde gul farge, altså plasma uten røde blodceller. Når man gjør det på denne måten får man ikke jern detox effekten.

På sykehuset var det et bilde av “sykehus klovnene”, som skapte “magiske opplevelser” for syke barn. Mitt innspill er at hvorfor ikke bytte ut klovnene med hund. Hunder er mer helbredende for barn og voksne enn klovner. I Oslo nå for tiden skal sykhjem få tilbud om å ha hund. Dette burde man ha også på sykehus. Og droppe klovnene.

Jeg liker jo å ta ansvar for egen helse, og kunne tenke meg å tappe eget blod her på gutterommet. Så nå har jeg kjøpt en “blood collection bag” på ebay. Mer om dette her på bloggen – følg med!

Oppdatering 27/10-2019: jeg hørte akkurat Jay Davidson på lupussolutionsummit (med Tiffany og Brent Caplan). Han snakket om at blodbanker ofte var infisert med bakterier og virus. For eksempelv EBV – Epstein Barr Virus. Blodbanker tester ikke for denne. Og folk med et dårlig immunsystem kan ende med problemer dersom de blir infisert. Og at man derfor burde si nei takk til blodoverføring så lenge man ikke absolutt behøvde det.

Smør i kaffe - bulletproof kaffe
Smør i kaffe – bulletproof

Kreft og jern og artemisinin

KREFTCELLER har større jerninnhold enn friske celler. Artemisinin fra planten Artemisia Annua danner celletoksiske stoffer i reaksjon med jern. En kreftsyk person kan ta artemisinin og stoffet vil bare reagere med kreftcellene, siden det er mest jern der, og drepe dem. **

Jeg har tidligere hatt candida. Jeg fikk hjelp av en amerikansk lege, Michael Biamonte. Dette var høsten 2012 til 2015. Les mer om dette her. I 2016 kom han ut med en bok, “The candida chronicles. A manual for candida yeast infections”. Som jeg kjøpte i februar 2017, på amazon. Boken har et kapittel om parasitter, og idag leste jeg endelig dette. Under et avsnitt om urten Artemisia Annua sto det noe utrolig interessant om kreft, jern og artemisinin.

Artemisinin er et stoff som utvinnes fra planten Artemisia Annua (Sweet Wormwood, på norsk Søtmalurt – se urtekilden). Artemisinin kan brukes mot parasitter. Stoffet virker ved at det interagerer med jerninnholdet i parasitter, danner celletoksiske stoffer (frie radikaler) som dreper parasitten. Det er derfor et poeng at man ikke skal spise antioksidanter når man går på en artemisinin kur. Jeg antar dette er fordi antioksidanter reduserer frie radikaler.

Man vet at kreftceller har et mye høyere jerninnhold enn friske celler. Hvis en kreftsyk person går på en artemisinin kur vil artemisinin selektivt gå inn i kreftcellene, reagere med jern der, danne frie radikaler som så dreper cellen. De friske cellene røres ikke.

Se også denne på researchgate: Targeted treatment of cancer with artemisinin and artemisinin-tagged iron-carrying compounds

Det var helt sykt interessant. Minner meg litt på det Morley Robbins og Bob Miller snakker om. Jeg skrev noe om dette i en privat facebook melding 27. april 2017: “Hei, synes foredraget til Morley Robins på betterhealthguy #73 og protokollen er veldig interessant. Egentlig så gjør jeg det meste som
er anbefalt der allerede. Har tenkt å bli blodgiver, på hans anbefalling, så får se hva det fører til – om jeg merker noen forskjell. Har registrert meg på sykehuset allerede og venter på når jeg skal gi blod. I det foredraget nevner de Bob Miller, han var på betterhealthguy #44. Det foredraget var veldig interessant. Der snakker de også om jern toxicity og setter det hele i sammenheng med genene, i tillegg til miljøet. Jeg synes det er en bedre forklaring enn Morley Robbins, som egentlig sier at alle er iron toxic pga for lite kobber – som behøves for å aktivere jern. Og vi har for lite kopper pga glyphosphate gjør at bakteriene i jorda ikke omdanner kopper til riktig form som plantene kan bruke – og dermed blir det mindre kopper i plantene og mindre til menneskene som spiser plantene. Å spise økologisk burde jo isåfall løse endel av dette.”

Både hele planten (Artemisia Annua) og stoffet Artemisinin har antiparasitt egenskaper, antikreft egenskaper, antikandida egenskaper og antisopp egenskaper, og antimalaria egenskaper. Planten virker ved at den samvirker med jerninnholdet i disse organismene og danner frie radikaler. Man skal derfor ikke ta antioksidanter når man er på en slik kur (jeg tror det er fordi antioksidanter virker mot frie radikaler og nøytraliserer disse). Jeg bruker jevnlig Artemisinin fra Quicksilver Sceintific, som jeg kjøper på UnoVita. Jeg vet ikke om dette er en bra Artemisinin.

Grunnen til at vi ikke hører mer om dette er sikkert fordi det ikke er mulig å ta patent på Artemisia Annua eller artemisinin. Så det er ingen i helsevesenet som tjener penger på at kreftsyke mennesker blir friske på denne måten. Da er det bedre at de dauer.

Meget interessant det hele!