Jordbruk 101

Jeg er en ivrig hobbyjordbruker og forsøker hele tiden å lære mer.

Hvert år dyrker jeg litt. Omtrent alt skjer for hånd når dette skrives mai 2022. Og så lærer jeg så mye som mulig underveis. Når høsten kommer og det modner er det verdens sunneste og beste mat. Avling 2021.

Frø fra Menytomater

Vil man dyrke tomater kan man gå på butikken, kjøpe økologiske tomater, og bruke frøene fra en av de. Istedenfor å kjøpe mye dyrere frø på en blomsterbutikk. Dette har fungert for meg.

Frøsanking

Samle frø fra hagen: Hovedprinsippet ved frøsamling er at frøet skal få være på planta lengst mulig. Dette fordi det stadig foregår en mating av næringsstoffer og energi ut i frøet, og dette bør få pågå så lenge som mulig for best spireevne og en god oppstart for spirene.

Når planta gradvis avslutter denne matingen vil frøstand, belg eller frukt gjerne oppfattes av oss som overmoden og anta en brunlig farge fordi planta stopper saftstrømmen. Da er det om å gjøre å samle frøene før de faller i bakken og forsvinner for oss.

For erter, bønner, ruccola, reddik og vikker, som alle ligger i belger, bør man vente til belgen begynner å blir seig eller læraktig før den høstes. Fargen varierer etter art fra lys gulgrønn til mørkebrun. Ettertørk inne til belgen blir hard, åpne, ta ut frøene og tørk dem godt.

For skjermplanter som dill, koriander, karve, persille m.m. er det en stor fordel om man venter til de fleste frøene i samme skjerm har mistet grønnfargen. Høst hele skjermen og heng/legg den til tørk på en måte som gjør at du kan samle opp frø som evt faller av. Når alt er tørt plukker du av frøene.

Tomat, paprika, agurk, squash osv bør få bli godt modne på planten. Den naturlige prosessen her er at frøene ville blitt liggende inni den råtne massen av frukten, og i de fleste tilfeller gjennomgå en naturlig fermentering. Dette kan vi godt etterligne inne.

Squash og gresskar kan få ligge i mange måneder innendørs hvis den er godt moden før høsting. På ettervinter/vår åpnes den og de fyllte frøene samles og tørkes godt. Tomme eller flate frø er ikke spiredyktige. Det er viktig å minne om giftstoffet curcubitacin i denne plantefamilien. Curcubitacin er for det meste avlet bort i de sortene vi bruker til mat, men mutasjon eller krysspollinering (med f.eks prydgresskar) kan gi frø som igjen gir planter som har mye gift. Dette vil man kjenne på frukten som en bitter smak. Det har vært meldt om dødsfall pga dette.

Agurk bør henge på planta til den blir ganske tykk og antar en gulaktig farge. Så kan den ligge til den begynner å bli ganske slapp. Plukk forsiktig ut frøene og tørk dem godt. Også her er det fylte, harde frø som skal tas vare på. De myke og “tomme” er ikke spiredyktige.

For tomat er det mye brukt å skrape/klemme ut saft og frø. Ha dette i en beholder med lokket lett på i noen dager(til det lukter vondt), fyll opp med en del vann, rist godt, la det stå til alt faller til ro. De frøene som flyter på toppen (ikke bra frø) samt evt fruktkjøtt og lett mugg tømmes ut. De frøene som ligger på bunnen tømmes i f.eks en tesil. Skyll godt og tørk på f.eks bakepapir. Mange tomater spirer også godt uten denne fermenteringen, men da får man ikke sortert ut dårlige frø.

Paprika- og chillifrø kan tas ut av frukten og tørkes direkte.

Det anbefales ikke å ta frø fra kåltypene og rotgrønnsaker med mindre man har minst 30, helst 100-150 individer. Dette for å unngå innavlsdepresjon. Disse er svært spissavlede, mer ustabile, og går lett tilbake til urformen. Kåltypene er i tillegg svært genetisk like slik at krysninger lett oppstår og man får planter som er hverken hummer eller kanari.

Lagring: Alle frø må være godt tørket for å lagres. Bruk minst mulig ekstra varme. Det er nok noe ulikt for ulike arter, men for enkelhets skyld nevner jeg 45⁰ som max. Merk frøene godt. Art, sort og årstall. Skulle man få dårlig resultat av frøene fra 2020, eller mistenke en uønsket kryssing, kan det være mulig å gå tilbake og så frøene fra 2018 eller 19 neste år. På sikt kan man f.eks avle frem en stamme av en sort som kan bli spesielt tilpasset området. Lagre TØRT. Fukt kan få frøene til å starte spireprosessen under lagring. Da vil de ikke spire igjen når du ønsker det. Temperaturen er ganske viktig og litt kjølig er best. Mørkt er også bra, da noen frø trigges av lys. For lagring i ett til to år er litt kjølig romtemperatur helt greit. Kjøleskap er ikke nødvendig, og er også som oftest svært fuktig. Bruk i så fall helt lufttett beholder. Langtidslagring av frø kan gjøres i fryser. Da er det ekstra viktig at frøene er skikkelig tørre. Bruk minst ett lag lufttett beholder, gjerne to. F.eks zipperposer og syltetøyglass eller plastboks. Ikke åpne boksen før alt innhold er temperert for å unngå kondens på frø og frøpakker.

Jeg minner også om at det ikke er lov til å selge egenproduserte frø i Norge, men det er lov å gi bort eller å bytte. Vær kritisk til frø av rotgrønnsaker og kåltyper. Mattilsynets siden om omsetning av frø: Omsetning av såvarer https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/savarer_og_annet_formeringsmateriale/savarer/omsetning_av_saavarer.34554

Biofolie

Jeg intervjuet Rolf i BioBag Norge. De lager biologisk nedbrytbar plast. Mange dyrkere i Norge dekker jorden med plast slik at bare planten står opp. Man øker temperaturen og grohastigheten. Og reduserer ugress. BioBag i Norge selger slik bioplast dekke gjennom log dot no.

Plansiloplast

Det største problemet med økologisk jordbruk er ugress og luking. Har man et område med kveke eller annet rotugress er dette veldig vanskelig å luke bort. Man kan dekke området med Plansiloplast fra Felleskjøpet. Den hvite siden ned, den sorte opp. Det kommer ikke lys og ikke vann til jorden. Etterhvert dør røttene og området er klar for plantedyrking.

Urin som gjødsel

Menneskelig urin er en misforstått ressurs. Urin kan drikkes og er sannsynligvis sunt. Det kan også benyttes som gjødsel.

New York Times 17. juni 2022. Meet the peecyclers. Human urine is full of the same nutrients that plants need to flourish: nitrogen, phosphorus and potassium. A lot more than than nr 2. Instead of chemical fertilizer one can use human and animal urine. We avoid the high environmental cost from fossil fuels and mining. In Paris, officials plan to install pee-diverting toilets in 600 new apartments, treat the urine and use it for the city’s tree nurseries and green spaces. Samme artikkel på Yahoo.

The Rich Earth Institute turns human urine into fertilizer. This pioneering work supports sustainable agriculture and protects vital water resources. Abraham Co-Founder/Research Director has been working with dry sanitation systems since 1990. He holds a B.A. in Human Ecology with concentrations in agroecology and compost science from the College of the Atlantic, where his interest in recycling human manure was solidified by an internship at Woods End Research Laboratory and a thesis project, “An Experiment in Thermophilic Composting.” He has operated Full Circle Compost Consulting since 2001, providing complete design, manufacture, and maintenance services to individuals and institutions with dry toilet systems. Arthurs first experience working with alternative human waste systems was at Oberlin where he worked as an operator of a Living Machine Wastewater System, a closed-loop grey-water recycling system designed to mimic the nitrogen removal processes of wetlands. Jeg hørte om dette fra Doctor Adiel Tel-Oren Health and Nutrition Science Expert, Farmer, Founder of the “Tel-Oren MucoCutaneous Therapy” – a Non-Surgical, Non-Medical Approach to Skin and Mucous Lesions.

At Cornell, Nelson and colleagues are trying to bind urine’s nutrients onto biochar. Biochar is a kind of charcoal made, in this case, from feces. Poop contributes carbon, another important part of healthy soil, along with smaller amounts of phosphorus, potassium and nitrogen.

Russland økolandsby

Vi besøker økolandsbyene i Russland. Kulturverk, 29. mai 2016.

Russland er og blir et spennende rike. Ikke minst fordi folk flest i Norge ikke får fullverdig informasjon via hovedstrømsmedia om hva som foregår i det langstrakte landet i øst. Verdens største land og det landet i verden med minst utenlandsgjeld per innbygger. Stort og mektig med sine endeløse jorder og sletter blir det omtalt som Mor Russland av russerne selv. Vikingene omtalte landet som Gardarike, som direkte oversatt betyr: Gårdenes land. Og eldre russisk historie bekrefter nettopp vikingenes opplevelse av Russland. Et land for landbruk, hvor folket og naturrikdommen var i sentrum.

Den russiske stat gir midler til småbønder for å gjøre dem mer levedyktige. Stikk motsatt av det vi gjør i Norge forøvrig. Folk kan bo og bruke jorda uten å betale tilleggsskatter og avgifter. Og prioriteringen har lønt seg godt for Russland. Nå i dag er de 80 prosent selvforsynte på grønnsaker, og Putin ønsker å bli ennå bedre på økologisk matprodusjon. I november 2015 gikk han ut og sa at Russland skal bli 100 prosent selvforsynt på alt av mat innen 2020, og han har gjort GMO forbudt.

Tilbake til naturen igjen. Kovcheg er den første økolandsbyen vi besøker. Stedet ligger 23 mil sør for Moskva. Landjorda her er på 200 hektar og hver familie har litt over 1 hektar hver, med noe felles arealer. De er selvforsynte med det meste av mat, og har et enormt rikt kulturliv som vi snart skulle oppdage.

De hadde en egen økoskole basert på filosofien Mikhail P. Shchetinin og Anton Makarenko. Dette vil kort fortalt si at barna lærer via kreativ utfoldelse. Kunst, kultur og læringsbasert arbeid står sentralt hos disse pedagogene. Dette er et spennende utdanningsprinsipp jeg er helt sikker på vi får høre mer om i årene som kommer. For barna utvikler seg og lærer enormt kjapt ved disse medtodene. Verdt å sjekke ut for den nysgjerrige. Makarenko.

Shchetinin Mikhail Petrovich is the author of a new pedagogical methodology for the personal and patriotic development of children and teenagers. The program of Shchetinin’s school is based on the free choice of the kind of activity using work skills, athletic training, and creativity development. The main part of the innovative program is the pedagogy of cooperation with immersion in different subjects and the combination of several special schools into one. Thanks to the information dissemination on the Internet and television, Shchetinin’s school in the vicinity of Gelendzhik became widely known.

Starostelje ligger 20 mil sørvest for Moskva. Området er privateid mark, og folk fra Russland og Europa har kjøpt seg jord der for å leve i økolandsbyen. Over halvparten av de som bodde her kom fra Europa. Vi ble kjent med et ektepar på Tyskland som hadde bygd flere hus i Starostelje. Standarden var svært høy og tyskerne bodde og levde helt etter vestlig standard.

Kjøkkenhage 2021

Jeg dyrker litt hvert år.

Et bra kosthold er viktig for god helse. Dette er ofte det første man justerer dersom man opplever kronisk sykdom. Det er en av grunnleggende tingene man må ha på plass. Jeg er veldig nøye med de grunnleggende tingene. Uten de på plass er det vanskelig å få fremgang. Og uten de på plass er det vanskelig å få de mer avanserte tingene til å fungere. Eksempelvis – ikke noe poeng i å bygge badstu hjemme dersom man fortsetter å spise “konvensjonelt” – man får i seg giftstoffer like fort som de svettes ut.

Mye sies rundt kosthold. Det er dietter avhengig av hva slags lidelse man har. Sett bort fra dette tenker jeg at riktig kosthold er individuelt og bestemt av gener. Jeg tror eksempelvis at en afrikaner og en nordmann har forskjellig idealkosthold. I Afrika kan man plukke frukt av trærne hele året. Og afrikanere er dermed tilpasset et slikt kosthold. I Norge er det annerledes. Det er kort dyrkesesong. Og en lang vinter. Vi er i større grad tilpasset fisk og kjøtt. En vanlig rett i Norge i gamle dager var potet og sild. Poteten kom til Norge ca 1600. Før det spiste man mye kålrot/kålrabi. På våren var det kanskje ikke så mye mat i det hele tatt.

Uansett kosthold vil vi ha mat uten sprøytemiddelrester og antibiotika. Og det skal være så næringsrikt som mulig. Økologiske grønnsaker er dyrket stort sett uten sprøytemider. Så det er bra. Men det er ikke krav til jordkvalitet. Dårlig jordkvalitet gir dårlig næringsinnhold i grønnsakene. Eksempelvis økologiske grønnsaker fra Spania smaker ofte nesten ingenting – et tegn på dårlig næringsinnhold. Biodynamisk mat (merket Demeter) har krav også til jordkvalitet. Nå om høsten er biodynamiske grønnsaker tilgjengelig. Jeg lager måltider med dette daglig gjennom hele høsten. På Bondens Marked er det ofte biodynamiske gårder man kan kjøpe fra. Ommang Søndre, Frilund og Bergsmyrene er tre biodynamiske gårder med topp, topp grønnsaker. I Oslo har helsekostbutikkene Havens og Røtter ofte litt biodynamiske grønnsaker.

I tillegg dyrker jeg alltid litt hver sesong. Ofte synes jeg at de aller beste grønnsakene er de jeg dyrker selv. Jeg er ikke så proff enda. Men gjør litt hvert år. Iår var hovedoppgaven å male huset så det ble ikke så mye tid til dyrking. Bibelen min er Einar Grepperud og Emil Mohrs bok “Biologisk-dynamisk jordbruk”. Iår dyrket jeg tomater, gresskar og potet. Og så er det viktig å vite hvor maten kommer fra. Og jobbe mot selvberging.

Ivåres skulle jeg på blomsterbutikken for å kjøpe tomatfrø. Det var ikke mulig. Butikken var stengt på grunn av corona. Så jeg dro på Meny istedenfor og kjøpte en pakke små tomater. Muligens “Rødmetomater”. Tok ut frøene av en tomat og sådde de i potter i vinduskarmen. Jordet her har ikke vært i bruk på 10 år. Så jeg måtte rydde land med spade og jordgreip (likner på høygaffel bare for jordbearbeiding). I slutten av mai plantet jeg ut tomatplanter og gresskarplanter. Endel for sent, godt uti juni, sådde jeg Pimpernell settepoteter fra Felleskjøpet. Tomatplantene ble fine med mye tomater. Omtrent halvparten ble røde. Det ble noe gresskar men ikke så mye og de ble små. Potetene ble bra. Viktigste jeg har lært iår er frøsamling. Neste år skal jeg ikke kjøpe frø men benytte egne. Gresskarene var av typen New England Pie. Frøene ble kjøpt for flere år siden på Runabergs Froer i Sverige. De spiret fortsatt fint. Andre steder å kjøpe frø er Impecta i Sverige og Solhatt i Norge.

Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker. Lever og poteter er en litt for tung kombinasjon for min fordøyelse og konstitusjon. Ikke spesielt bra med mine parasitter. Bedre å spise lever med lettere grønnsaker. Og potetene i et vegansk måltid med veganske proteiner.

Tomater spiser jeg rå hele høsten. Mine ble ganske bra. De grønn fermenterer jeg. Har gjort det mange ganger før. Grønne tomater, brokkoli, hvitkål, rødbeter fungerer fint å fermentere.

Jeg spiser endel innmat. Lever, nyrer, hjerte, tunge, lunge og annet jeg får tak i. Veldig sunn og næringsrik mat. Vanskelig å få tak i i Norge. Det er synd og en stor skam. Jeg vet at i Frankrike og Russland er dette helt vanlig å finne i kjøttdisken. Jeg har hørt med Nortura i lang email korrespondanse om hva som skjer med innmaten men de vet det ikke selv engang, de er helt på trynet, de går så faen i å ta vare på ressursene. De er dyreplagere og gidder ikke engang ta vare på det dyret gir. Med statens velsignelse. Lever bør være økologisk. Leveren har mange oppgaver og filtrerer blant annet blodet for avfallsstoffer. Eksempelvis antibiotika og sprøytemider. Da er det fare for at man får i seg rester av dette når man spiser leveren. Økologisk lever har ikke dette problemet, ihvertfall ikke i samme grad. Innimellom spiser jeg rå lever. Som forrett til levergryte. Det er enda mer næringsrikt. Lærte det av Gerson og deres kreftterapi.

Apropos gresskar. Gresskarkjernefrø virker antiparasittisk. Jeg har en 25kg sekk gresskarkjernefrø i kjelleren, biodynamisk dyrket i Østerrike. Kjøpt på naturkost dot com. Jeg spiser ofte gresskarkjernefrø. Det er en supermat med mye næringsstoffer blant annet magnesium. Med frø må man være ekstra oppmerksom på å tygge godt. De er jo allerede i små biter. Uten god tygging blir ikke næringsstoffene tatt opp. Og uten god tygging har de heller ikke antiparasittisk effekt. Fordi parasitter har et enkelt fordøyelsessystem og maten må være bearbeidet av oss først for at de skal kunne gjøre seg nytte av den.

Oppdatering 16. oktober 2021. Esoteric Class – Vegetarian Diet, Alcohol. The meat (but not milk and eggs) that we eat is permeated by the animal’s astral body, and so our astral body has to work to digest it. This takes it away from its real task of creating pictures. Also at night it’s held fast by the etheric body so that it can’t leave it properly. This hinders it from its nightly task of restoring vital forces. Vegetarian food that consists of physical and etheric things support the creation of large, comprehensive pictures and so gives a greater insight that lets one oversee things better without much deliberation. The greater force doesn’t exhaust us, but summons spiritual forces. Rudolf Steiner.

Oppdatering 27. oktober 2021. Holdenqigong – how to cultivate positive eating habits with Qigong for healthy digestion. In Qi Gong, we view eating not just as a process of digesting calories, but also as a process of digesting emotions. If you are feeling stressed or angry when you eat, those emotions will be digested and integrated into your energetic body. Eating in presentness and joy allows you to fully absorb the richness of your food, and nourishes the positive emotional qualities that we wish to cultivate. Why do you think we naturally feel drawn to sitting down with loved ones to enjoy our meal? It’s certainly not to save time and eat in the most expeditious way possible! When we slow down and view mealtime as its own activity, worthy of time and attention, it not only feels better emotionally, but it helps our digestive system to process our food in the most healthy way possible.

Hjemmesnekret kompostbinge

Med kompost får man mindre husholdningsavfall og mer god jord.

En kompostbinge i hagen er vinn-vinn. Husholdningsavfallet reduseres og det omdannes til god jord man kan dyrke poteter eller andre grønnsaker eller blomster i. Naturlige bakterier i luft og jord og det man har i bingen gjør jobben med å omdanne avfall til jord.

Den beste og mest næringsrike maten er den man dyrker selv, i egenprodusert jord.

Komposterbart avfall

Alt avfall fra mat kan komposteres, også kaffegrut. Endel papp og papir kan gå i komposten, men ikke for mye av gangen. Plast og tape kan selvsagt ikke komposteres så dette må fjernes fra eventuell papp. Husdyrmøkk (og menneskemøkk fra tørrdo) er fint å ha i komposten – med dette tilføres også gunstige bakterier som gjør at komposten jobber raskere. Av samme årsak er det fint å slenge oppi litt jord en gang iblant. Urin er også fint, det tilfører både bakterier og fuktighet.

En god kompost omdanner avfall til jord iløpet av anslagsvis 5 år. En god kompost kan bli lunken og varm inni.

Jern og stålbeholdere kan muligens gå i en kompost i små mengder. Men det tar lang tid før de blir til jord, over 20 år. Aluminiumsbeholder skal ikke gå i komposten. Vet fra selvsyn at en aluminiumsbeholder som har ligget i naturen er så godt som uendret etter 50 år. Det samme gjelder plastbeholdere. Tenk på det neste gang man legger igjen engangsgrill eller plast i naturen.

Bingeplassering og konstruksjon

En kompost kan tiltrekke seg skadedyr. Derfor er det viktig at den er lukket:

  • Lokk så det ikke kommer inn mus og rotter og rådyr og andre dyr og fugler (eks kråke).
  • Grav opp jord langs veggene både innvendig og utvendig så ikke mus eller rotter og grevling kan grave seg inn den veien.

Det er lurt å plassere kompostbingen en stykke fra huset fordi mus i komposten kan spre seg til huset. Lukt er også et poeng. Er man litt nøyaktig unngår man begge deler.

Gamle materialer man har liggende er fine til å snekre en kompostbinge av. Den gamle kompostbingen min var opprinnelig en seng som måtte ut. Lokket er en palle jeg tok med fra konteineren bak Maxbo. Det lokket var ikke så bra mot kråker men bedre enn ingenting. Lokket behøver ikke være helt tett fordi det er fint at det kommer litt fuktighet ned i komposten. Jeg ville ikke malt en kompostbinge fordi maling er giftig og hele bingen blir sannsynligvis til jord tilslutt.

Det er lurt å lage bingen nå før frosten kommer i bakken. Fordi da er det mulig å sette den godt ned i grunnen så det blir tett under. Og så har man den til avfall hele vinteren.

Den nye bingen er 110cm bred og dyp, og 130cm høy. Det gikk med 184 skruer. Det var greit å ha en elektrisk drill til å skru og tighte. Materialene til bingen hadde jeg liggende – kledning fra huset (hvis jeg låser meg ute engang kan jeg muligens overnatte i bingen). Lokket er 22cm bord fra Maxbo og stolpene for “reisverket” og lokket er 2tom4 og 2tom2 jeg hadde liggende. Jeg brukte to lange ettermiddager på å snekre hele. Bingen blir tung. Jeg lagde først to vegger, som jeg bar dit bingen sklle stå, og gravde ned. De to siste veggene ble deretter skrudd på der bingen skulle stå. Jeg forsøkte å vatre bingen i alle 3 retninger. Det var ikke helt enkelt å få til. Under en av de to første veggene måtte jeg legge plankebiter så høyden skulle bli riktig. Det er relativt viktig at man vatrer fordi da holder bingen lengre. Den vil ikke sige og falle fra hverandre etter 10 år (slik den gamle er iferd med å gjøre).

Why make compost? compostguide dot com.

Kompostbinge i naturen.
Kompostbinge i naturen. Den er 110cm dyp og bred, og 130cm høy.

Kompostbinge som terapi

Det beste med ny kompostbinge er egentlig å lage den. Først lage noen enkle skisser av bingen slik man vil den skal bli. Med mål og noen flere detaljer. Og deretter – to lange ettermiddager med fysisk og nyttig arbeid i frisk luft der man også lærer underveis. Kroppen er sliten når kvelden kommer. Hodet får en god pause fra all støyen i disse korona tider. Og man gjør nytte for seg. Jeg er ikke så god til å gå tur eller ligge på sandstrand. Min beste pause fra hverdagen er fysisk arbeid der jeg gjør nytte for meg. Småbruk (og gård) er bra både for fysisk og mental helse.

Kompost som terapi

Med en binge får man fort helt dilla på å kompostere. Det er mange historier som folk som drar innom naboer for å få med avskjær fra grønnsaker. Det er noe med en kompost som vi intuitivt forstår og som er intuitivt riktig. Vi er en del av et kretsløp der alt tilslutt blir til jord. En jord som danner næring til nytt liv. Det er noe grunnleggende i dette.

Søppelfyllingen bak huset med jern og aluminium

Jeg bor på et småbrukt på Aurskog for tiden. Før meg var det flere generasjoner med samme eier. I gamle dager var det ikke så mye offentlig renovasjon (søppelhenting). Jeg tror dette ble påbudt her på sent 90-tall. De forrige eierne hadde en liten søppelfylling 100m bak huset. Her havnet mye artig blant annet asbest takplater, Vi Menn blader fra 50-tallet, glass-, metall og plastbeholdere. Jeg brukte en uke for et par år siden på å rydde opp det hele og kjøre det til Spillhaug, den kommunale fyllingne. Det var enkelt å observere at metallbeholdere av jern var nesten rustet bort og blitt til jord. De av aluminium var uendrete – de forsvinner ikke. Plastbeholdere var også uendrete. Det burde vært en lov mot beholdere av aluminium og plast. Kun lov å bruke jern.

Lokket er tett for mus, med åpninger for regn.
Lokket er tett for mus (ingen sprekker større enn 6mm) men det er åpninger til at det kommer inn litt regn som holder komposten fuktig. Kanskje man burde borre noen hull i lokket for regn.
Bingen er grav ned.
Bingen er gravd ned så det ikke kommer inn mus og rotter den veien.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Lokk og reisverk.
Lokk og reisverk.
Hjørneskjøten.
Hjørneskjøten. Denne kunne blitt finere.

Lufting av kompost

Noen bloggposter lager jeg en kortversjon av og legger ut på Facebook. Der fikk jeg spørsmål om ikke komposten må luftes?

Poenget er isaåfall å få luft og oksygen ned i komposten og at det gjør at den jobber bedre. Noen bakterier og andre organismer liker luft.

Sjekket litt på google nå og det virker som lufting er avhengig av fuktighet i komposten og hva komposten består av (papp? grønt?). Jo fuktigere, jo mer bør man lufte. Jeg tror at hvis det er mye eksempelvis blader som jo vokser i luft så kommer det også bakterier som liker luft og da er det lurt å lufte. Kanskje spiller også temperatur en rolle. En kompost kan bli varm inni. Vil tro at jo varmere den blir jo lurere å lufte.

På den forrige komposten luftet jeg aldri. Det var ikke et ordentlig lokk på den så det kom regn og snø inn. Jeg hadde oppi ganske mye ting der også, blant annet dagens urin produksjon. Så endel væske (og gode bakterier?) Og også avføring faktisk fra tørr do en gang annenhver måned. Og komposten luktet aldri vondt. Så det er et tegn på at den er ok. Har ikke sjekket jorden i den så vet ikke helt hvordan det har blitt.

Kanskje med lokk (så det ikke blir så fuktig) og med kaldt klima så holder det å lufte den bare en gang eller to iløpet av sommeren. Det finnes et redskap som heter Compost Aerator hvis det ikke går å grave i den. Tror lufting også er litt avhengig av type kompost – om det er en binge slik som min, eller en haug på friland.

Jeg tror at for min del blir konklusjonen at jeg ikke kommer til å lufte i bingen. Usikker på om det blir noe særlig bedre av det, og da gidder jeg ikke bruke tid på det. Men skal lage en lang pinne og sjekke temperaturen inni til sommeren.

Compost fundamentals. Aerobic organisms need to breathe air to survive. Aeration is necessary in high temperature aerobic composting for rapid odor-free decomposition. Aeration is also useful in reducing high initial moisture content in composting materials. Several different aeration techniques can be used: turning material (stacks), hand turning (piles, units – altså binge), mechanical turning or static piles with a forced air system.

Bra film human longevity project, gratis idag. 1 time 4 min ut i episode 4 er det en kar Mike Mutzel som lufter komposteren. https://humanlongevityfilm.com/hlp-ep-4/

Den gamle kompostbingen på Vinterbro

Den gamle kompostbingen.
Den gamle kompostbingen. Opprinnelig en seng.
Den gamle kompostbingen, inni.
Den gamle kompostbingen, inni. Den har spart meg for mye avfall.

Arbeidsskisser av ny binge

Kompostbinge tegning 01
Kompostbinge tegning 01. Skisse før bygging.
Kompostbinge tegning 02
Kompostbinge tegning 02. Skisse før bygging.

Binge av hønsenetting

Netting kompostbinge.
Netting kompostbinge. En annen type binge. Her ser vi at komposten vendes for å få oksygen ned i komposten.

I Tranås kommune i Sverige ønsker de å slutte å kaste toalettpapir i toalettet og heller kompostere det. Vil ikke lenger ha dopapir i do.

Kompost og tistler

Oppdatering 4/12-2020. Fikk idag bekreftet av en erfaren dyrker noe jeg har lurt på. Det er ikke lurt å ha tistler (eller annet ugress) i komposten og så spre jorden på jordet. Fordi frø forsvinner ikke i en kompost – de blir liggende i mange mange år og vil spire når de spres på jordet. Vi snakker 80 år eller mer – lengre enn selve kompostbingen varer. Egentlig logisk at naturen gjør det på denne måten. Hvis bakteriene i komposten hadde fortært frøene hadde jo det vært lite lurt av dem – mye lurere å la frøene spire til store planter, som så blir mat til bakteriene. De får mer mat på den måten. Naturen er ofte smart innrettet.

Jeg opplevde noe liknende selv for 6 år siden. Jeg kjøpte hønegjødsel. Altså pelletert hønsemøkk. Og spredde det på en del av jordet. Året etter var det plutselig tistler på den delen av jordet. Så hønene hadde spist frø og frøene hadde overlevd fordøyelsessystemet.

Av forskjellige grunner luket jeg ikke det året. Neste år hadde tistlene spredd seg til en større del av jordet. IKKE gøy. Eneste måten å få det permanent bort på er å gjøre en manuell lukejobb. Jeg tok meg tilslutt sammen og gjorde jobben. Dro opp en og en tistel for hånd og prøvde å få med så mye rot som mulig. Året etter var det mye mindre tistler. Så får man tistler på jordet er man ikke solgt – man må bare ta seg sammen og få jobben gjort.

De nevnte tistlene kan man ha i en egen kompost. Jorden herfra bør altså ikke brukes på jordet men kan heller brukes til andre ting som å fylle opp groper osv.

Kjøper man gjødsel bør man teste ut denne på et lite område ett år i forveien for å sjekke om den inneholder frø.

Oppdatering 10. august 2021. Jeg hadde problemer med tette avløpsrør fra toalettet for et par måneders tid siden. Så måtte å drite på et campingtoalett fra Biltema. Møkka havner i en bøtte som jeg tømmer i komposten. Nå er avløpet reparert men jeg har fortsatt å drite på bøtta fordi vil ta vare på møkka som råmateriale til komposten! Jeg pisser stort sett i en plastkanne så urinen går også i komposten. Sånn var det på Vinterbro også og det virket å fungere der. Tror man må være nøye med å ikke bare ha piss og møkk i komposten men blande med annet materiale også. Eksempelvis planter og jord fra luking, litt papp, kaffegrut, og annet. Muligens bør møkk helst blandes med bark. Muligens gjør kaffegruten samme nytten.

Papp

Oppdatering 14. juli 2022. Ren papp kan fint komposteres. Opp til nå har papp vært et avfallsprodukt for meg. Jeg har dratt på fyllingen med et papplass og tilogmed betalt for at de skal ta det. En mye bedre måte å gjøre det på er å se på pappen som en ressurs for en selv. Fjern all plast som er på pappen (tape, adresselapper osv) og lag en kompost der papp inngår. Pappen blir til fineste jord.

Hugelbed

Oppdatering 14. juli 2022. Kanskje kan man lage et hugelbed av komposten. Man bør da ha oppi trevirke i bunnen av komposten.

Glanset papir

Oppdatering 14. juli 2022. Kan glanset papir komposteres? Ja, så lenge det ikke har et plastlag. Man kan sjekke det ved å rive i papiret. Dersom det er enkelt å rive så har det ikke plastlag. conserve-energy-future can you recycle glossy paper.

Amazon prime bokser med tape

Oppdatering 14. juli 2022. Når man kjøper fra Amazon Prime (og ikke fra de private selgerne på Amazon plattformen) kommer pakken i standard boks med standard tape. Boksen er papp og kan fint komposteres. Tapen derimot er mer usikker. Tapen inneholder forsterkningstråder. For meg ser de syntetiske ut. Da kan de ikke komposteres. Man må fjerne tape og tråder fra pappen. Det er relativt enkelt å gjøre. Og så kan man kompostere pappen. Jeg snakket med Amazon support chat idag og hørte om dette. De visste ikke om trådene var komposterbare. De skulle eskalere henvendelsen og sende meg svar på email iløpet av 48 timer.