Kjøkkenhage 2021

Jeg dyrker litt hvert år.

Et bra kosthold er viktig for god helse. Dette er ofte det første man justerer dersom man opplever kronisk sykdom. Det er en av grunnleggende tingene man må ha på plass. Jeg er veldig nøye med de grunnleggende tingene. Uten de på plass er det vanskelig å få fremgang. Og uten de på plass er det vanskelig å få de mer avanserte tingene til å fungere. Eksempelvis – ikke noe poeng i å bygge badstu hjemme dersom man fortsetter å spise “konvensjonelt” – man får i seg giftstoffer like fort som de svettes ut.

Mye sies rundt kosthold. Det er dietter avhengig av hva slags lidelse man har. Sett bort fra dette tenker jeg at riktig kosthold er individuelt og bestemt av gener. Jeg tror eksempelvis at en afrikaner og en nordmann har forskjellig idealkosthold. I Afrika kan man plukke frukt av trærne hele året. Og afrikanere er dermed tilpasset et slikt kosthold. I Norge er det annerledes. Det er kort dyrkesesong. Og en lang vinter. Vi er i større grad tilpasset fisk og kjøtt. En vanlig rett i Norge i gamle dager var potet og sild. Poteten kom til Norge ca 1600. Før det spiste man mye kålrot/kålrabi. På våren var det kanskje ikke så mye mat i det hele tatt.

Uansett kosthold vil vi ha mat uten sprøytemiddelrester og antibiotika. Og det skal være så næringsrikt som mulig. Økologiske grønnsaker er dyrket stort sett uten sprøytemider. Så det er bra. Men det er ikke krav til jordkvalitet. Dårlig jordkvalitet gir dårlig næringsinnhold i grønnsakene. Eksempelvis økologiske grønnsaker fra Spania smaker ofte nesten ingenting – et tegn på dårlig næringsinnhold. Biodynamisk mat (merket Demeter) har krav også til jordkvalitet. Nå om høsten er biodynamiske grønnsaker tilgjengelig. Jeg lager måltider med dette daglig gjennom hele høsten. På Bondens Marked er det ofte biodynamiske gårder man kan kjøpe fra. Ommang Søndre, Frilund og Bergsmyrene er tre biodynamiske gårder med topp, topp grønnsaker. I Oslo har helsekostbutikkene Havens og Røtter ofte litt biodynamiske grønnsaker.

I tillegg dyrker jeg alltid litt hver sesong. Ofte synes jeg at de aller beste grønnsakene er de jeg dyrker selv. Jeg er ikke så proff enda. Men gjør litt hvert år. Iår var hovedoppgaven å male huset så det ble ikke så mye tid til dyrking. Bibelen min er Einar Grepperud og Emil Mohrs bok “Biologisk-dynamisk jordbruk”. Iår dyrket jeg tomater, gresskar og potet. Og så er det viktig å vite hvor maten kommer fra. Og jobbe mot selvberging.

Ivåres skulle jeg på blomsterbutikken for å kjøpe tomatfrø. Det var ikke mulig. Butikken var stengt på grunn av corona. Så jeg dro på Meny istedenfor og kjøpte en pakke små tomater. Muligens “Rødmetomater”. Tok ut frøene av en tomat og sådde de i potter i vinduskarmen. Jordet her har ikke vært i bruk på 10 år. Så jeg måtte rydde land med spade og jordgreip (likner på høygaffel bare for jordbearbeiding). I slutten av mai plantet jeg ut tomatplanter og gresskarplanter. Endel for sent, godt uti juni, sådde jeg Pimpernell settepoteter fra Felleskjøpet. Tomatplantene ble fine med mye tomater. Omtrent halvparten ble røde. Det ble noe gresskar men ikke så mye og de ble små. Potetene ble bra. Viktigste jeg har lært iår er frøsamling. Neste år skal jeg ikke kjøpe frø men benytte egne. Gresskarene var av typen New England Pie. Frøene ble kjøpt for flere år siden på Runabergs Froer i Sverige. De spiret fortsatt fint. Andre steder å kjøpe frø er Impecta i Sverige og Solhatt i Norge.

Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker. Lever og poteter er en litt for tung kombinasjon for min fordøyelse og konstitusjon. Ikke spesielt bra med mine parasitter. Bedre å spise lever med lettere grønnsaker. Og potetene i et vegansk måltid med veganske proteiner.

Tomater spiser jeg rå hele høsten. Mine ble ganske bra. De grønn fermenterer jeg. Har gjort det mange ganger før. Grønne tomater, brokkoli, hvitkål, rødbeter fungerer fint å fermentere.

Jeg spiser endel innmat. Lever, nyrer, hjerte, tunge, lunge og annet jeg får tak i. Veldig sunn og næringsrik mat. Vanskelig å få tak i i Norge. Det er synd og en stor skam. Jeg vet at i Frankrike og Russland er dette helt vanlig å finne i kjøttdisken. Jeg har hørt med Nortura i lang email korrespondanse om hva som skjer med innmaten men de vet det ikke selv engang, de er helt på trynet, de går så faen i å ta vare på ressursene. De er dyreplagere og gidder ikke engang ta vare på det dyret gir. Med statens velsignelse. Lever bør være økologisk. Leveren har mange oppgaver og filtrerer blant annet blodet for avfallsstoffer. Eksempelvis antibiotika og sprøytemider. Da er det fare for at man får i seg rester av dette når man spiser leveren. Økologisk lever har ikke dette problemet, ihvertfall ikke i samme grad. Innimellom spiser jeg rå lever. Som forrett til levergryte. Det er enda mer næringsrikt. Lærte det av Gerson og deres kreftterapi.

Apropos gresskar. Gresskarkjernefrø virker antiparasittisk. Jeg har en 25kg sekk gresskarkjernefrø i kjelleren, biodynamisk dyrket i Østerrike. Kjøpt på naturkost dot com. Jeg spiser ofte gresskarkjernefrø. Det er en supermat med mye næringsstoffer blant annet magnesium. Med frø må man være ekstra oppmerksom på å tygge godt. De er jo allerede i små biter. Uten god tygging blir ikke næringsstoffene tatt opp. Og uten god tygging har de heller ikke antiparasittisk effekt. Fordi parasitter har et enkelt fordøyelsessystem og maten må være bearbeidet av oss først for at de skal kunne gjøre seg nytte av den.

Oppdatering 16. oktober 2021. Esoteric Class – Vegetarian Diet, Alcohol. The meat (but not milk and eggs) that we eat is permeated by the animal’s astral body, and so our astral body has to work to digest it. This takes it away from its real task of creating pictures. Also at night it’s held fast by the etheric body so that it can’t leave it properly. This hinders it from its nightly task of restoring vital forces. Vegetarian food that consists of physical and etheric things support the creation of large, comprehensive pictures and so gives a greater insight that lets one oversee things better without much deliberation. The greater force doesn’t exhaust us, but summons spiritual forces. Rudolf Steiner.

Hjemmesnekret kompostbinge

Med kompost får man mindre husholdningsavfall og mer god jord.

En kompostbinge i hagen er vinn-vinn. Husholdningsavfallet reduseres og det omdannes til god jord man kan dyrke poteter eller andre grønnsaker eller blomster i. Naturlige bakterier i luft og jord og det man har i bingen gjør jobben med å omdanne avfall til jord.

Den beste og mest næringsrike maten er den man dyrker selv, i egenprodusert jord.

Komposterbart avfall

Alt avfall fra mat kan komposteres, også kaffegrut. Endel papp og papir kan gå i komposten, men ikke for mye av gangen. Plast og tape kan selvsagt ikke komposteres så dette må fjernes fra eventuell papp. Husdyrmøkk (og menneskemøkk fra tørrdo) er fint å ha i komposten – med dette tilføres også gunstige bakterier som gjør at komposten jobber raskere. Av samme årsak er det fint å slenge oppi litt jord en gang iblant. Urin er også fint, det tilfører både bakterier og fuktighet.

En god kompost omdanner avfall til jord iløpet av anslagsvis 5 år. En god kompost kan bli lunken og varm inni.

Jern og stålbeholdere kan muligens gå i en kompost i små mengder. Men det tar lang tid før de blir til jord, over 20 år. Aluminiumsbeholder skal ikke gå i komposten. Vet fra selvsyn at en aluminiumsbeholder som har ligget i naturen er så godt som uendret etter 50 år. Det samme gjelder plastbeholdere. Tenk på det neste gang man legger igjen engangsgrill eller plast i naturen.

Bingeplassering og konstruksjon

En kompost kan tiltrekke seg skadedyr. Derfor er det viktig at den er lukket:

  • Lokk så det ikke kommer inn mus og rotter og rådyr og andre dyr og fugler (eks kråke).
  • Grav opp jord langs veggene både innvendig og utvendig så ikke mus eller rotter og grevling kan grave seg inn den veien.

Det er lurt å plassere kompostbingen en stykke fra huset fordi mus i komposten kan spre seg til huset. Lukt er også et poeng. Er man litt nøyaktig unngår man begge deler.

Gamle materialer man har liggende er fine til å snekre en kompostbinge av. Den gamle kompostbingen min var opprinnelig en seng som måtte ut. Lokket er en palle jeg tok med fra konteineren bak Maxbo. Det lokket var ikke så bra mot kråker men bedre enn ingenting. Lokket behøver ikke være helt tett fordi det er fint at det kommer litt fuktighet ned i komposten. Jeg ville ikke malt en kompostbinge fordi maling er giftig og hele bingen blir sannsynligvis til jord tilslutt.

Det er lurt å lage bingen nå før frosten kommer i bakken. Fordi da er det mulig å sette den godt ned i grunnen så det blir tett under. Og så har man den til avfall hele vinteren.

Den nye bingen er 110cm bred og dyp, og 130cm høy. Det gikk med 184 skruer. Det var greit å ha en elektrisk drill til å skru og tighte. Materialene til bingen hadde jeg liggende – kledning fra huset (hvis jeg låser meg ute engang kan jeg muligens overnatte i bingen). Lokket er 22cm bord fra Maxbo og stolpene for “reisverket” og lokket er 2tom4 og 2tom2 jeg hadde liggende. Jeg brukte to lange ettermiddager på å snekre hele. Bingen blir tung. Jeg lagde først to vegger, som jeg bar dit bingen sklle stå, og gravde ned. De to siste veggene ble deretter skrudd på der bingen skulle stå. Jeg forsøkte å vatre bingen i alle 3 retninger. Det var ikke helt enkelt å få til. Under en av de to første veggene måtte jeg legge plankebiter så høyden skulle bli riktig. Det er relativt viktig at man vatrer fordi da holder bingen lengre. Den vil ikke sige og falle fra hverandre etter 10 år (slik den gamle er iferd med å gjøre).

Why make compost? compostguide dot com.

Kompostbinge i naturen.
Kompostbinge i naturen. Den er 110cm dyp og bred, og 130cm høy.

Kompostbinge som terapi

Det beste med ny kompostbinge er egentlig å lage den. Først lage noen enkle skisser av bingen slik man vil den skal bli. Med mål og noen flere detaljer. Og deretter – to lange ettermiddager med fysisk og nyttig arbeid i frisk luft der man også lærer underveis. Kroppen er sliten når kvelden kommer. Hodet får en god pause fra all støyen i disse korona tider. Og man gjør nytte for seg. Jeg er ikke så god til å gå tur eller ligge på sandstrand. Min beste pause fra hverdagen er fysisk arbeid der jeg gjør nytte for meg. Småbruk (og gård) er bra både for fysisk og mental helse.

Kompost som terapi

Med en binge får man fort helt dilla på å kompostere. Det er mange historier som folk som drar innom naboer for å få med avskjær fra grønnsaker. Det er noe med en kompost som vi intuitivt forstår og som er intuitivt riktig. Vi er en del av et kretsløp der alt tilslutt blir til jord. En jord som danner næring til nytt liv. Det er noe grunnleggende i dette.

Søppelfyllingen bak huset med jern og aluminium

Jeg bor på et småbrukt på Aurskog for tiden. Før meg var det flere generasjoner med samme eier. I gamle dager var det ikke så mye offentlig renovasjon (søppelhenting). Jeg tror dette ble påbudt her på sent 90-tall. De forrige eierne hadde en liten søppelfylling 100m bak huset. Her havnet mye artig blant annet asbest takplater, Vi Menn blader fra 50-tallet, glass-, metall og plastbeholdere. Jeg brukte en uke for et par år siden på å rydde opp det hele og kjøre det til Spillhaug, den kommunale fyllingne. Det var enkelt å observere at metallbeholdere av jern var nesten rustet bort og blitt til jord. De av aluminium var uendrete – de forsvinner ikke. Plastbeholdere var også uendrete. Det burde vært en lov mot beholdere av aluminium og plast. Kun lov å bruke jern.

Lokket er tett for mus, med åpninger for regn.
Lokket er tett for mus (ingen sprekker større enn 6mm) men det er åpninger til at det kommer inn litt regn som holder komposten fuktig. Kanskje man burde borre noen hull i lokket for regn.
Bingen er grav ned.
Bingen er gravd ned så det ikke kommer inn mus og rotter den veien.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Lokk og reisverk.
Lokk og reisverk.
Hjørneskjøten.
Hjørneskjøten. Denne kunne blitt finere.

Lufting av kompost

Noen bloggposter lager jeg en kortversjon av og legger ut på Facebook. Der fikk jeg spørsmål om ikke komposten må luftes?

Poenget er isaåfall å få luft og oksygen ned i komposten og at det gjør at den jobber bedre. Noen bakterier og andre organismer liker luft.

Sjekket litt på google nå og det virker som lufting er avhengig av fuktighet i komposten og hva komposten består av (papp? grønt?). Jo fuktigere, jo mer bør man lufte. Jeg tror at hvis det er mye eksempelvis blader som jo vokser i luft så kommer det også bakterier som liker luft og da er det lurt å lufte. Kanskje spiller også temperatur en rolle. En kompost kan bli varm inni. Vil tro at jo varmere den blir jo lurere å lufte.

På den forrige komposten luftet jeg aldri. Det var ikke et ordentlig lokk på den så det kom regn og snø inn. Jeg hadde oppi ganske mye ting der også, blant annet dagens urin produksjon. Så endel væske (og gode bakterier?) Og også avføring faktisk fra tørr do en gang annenhver måned. Og komposten luktet aldri vondt. Så det er et tegn på at den er ok. Har ikke sjekket jorden i den så vet ikke helt hvordan det har blitt.

Kanskje med lokk (så det ikke blir så fuktig) og med kaldt klima så holder det å lufte den bare en gang eller to iløpet av sommeren. Det finnes et redskap som heter Compost Aerator hvis det ikke går å grave i den. Tror lufting også er litt avhengig av type kompost – om det er en binge slik som min, eller en haug på friland.

Jeg tror at for min del blir konklusjonen at jeg ikke kommer til å lufte i bingen. Usikker på om det blir noe særlig bedre av det, og da gidder jeg ikke bruke tid på det. Men skal lage en lang pinne og sjekke temperaturen inni til sommeren.

Compost fundamentals. Aerobic organisms need to breathe air to survive. Aeration is necessary in high temperature aerobic composting for rapid odor-free decomposition. Aeration is also useful in reducing high initial moisture content in composting materials. Several different aeration techniques can be used: turning material (stacks), hand turning (piles, units – altså binge), mechanical turning or static piles with a forced air system.

Bra film human longevity project, gratis idag. 1 time 4 min ut i episode 4 er det en kar Mike Mutzel som lufter komposteren. https://humanlongevityfilm.com/hlp-ep-4/

Den gamle kompostbingen på Vinterbro

Den gamle kompostbingen.
Den gamle kompostbingen. Opprinnelig en seng.
Den gamle kompostbingen, inni.
Den gamle kompostbingen, inni. Den har spart meg for mye avfall.

Arbeidsskisser av ny binge

Kompostbinge tegning 01
Kompostbinge tegning 01. Skisse før bygging.
Kompostbinge tegning 02
Kompostbinge tegning 02. Skisse før bygging.

Binge av hønsenetting

Netting kompostbinge.
Netting kompostbinge. En annen type binge. Her ser vi at komposten vendes for å få oksygen ned i komposten.

I Tranås kommune i Sverige ønsker de å slutte å kaste toalettpapir i toalettet og heller kompostere det. Vil ikke lenger ha dopapir i do.

Kompost og tistler

Oppdatering 4/12-2020. Fikk idag bekreftet av en erfaren dyrker noe jeg har lurt på. Det er ikke lurt å ha tistler (eller annet ugress) i komposten og så spre jorden på jordet. Fordi frø forsvinner ikke i en kompost – de blir liggende i mange mange år og vil spire når de spres på jordet. Vi snakker 80 år eller mer – lengre enn selve kompostbingen varer. Egentlig logisk at naturen gjør det på denne måten. Hvis bakteriene i komposten hadde fortært frøene hadde jo det vært lite lurt av dem – mye lurere å la frøene spire til store planter, som så blir mat til bakteriene. De får mer mat på den måten. Naturen er ofte smart innrettet.

Jeg opplevde noe liknende selv for 6 år siden. Jeg kjøpte hønegjødsel. Altså pelletert hønsemøkk. Og spredde det på en del av jordet. Året etter var det plutselig tistler på den delen av jordet. Så hønene hadde spist frø og frøene hadde overlevd fordøyelsessystemet.

Av forskjellige grunner luket jeg ikke det året. Neste år hadde tistlene spredd seg til en større del av jordet. IKKE gøy. Eneste måten å få det permanent bort på er å gjøre en manuell lukejobb. Jeg tok meg tilslutt sammen og gjorde jobben. Dro opp en og en tistel for hånd og prøvde å få med så mye rot som mulig. Året etter var det mye mindre tistler. Så får man tistler på jordet er man ikke solgt – man må bare ta seg sammen og få jobben gjort.

De nevnte tistlene kan man ha i en egen kompost. Jorden herfra bør altså ikke brukes på jordet men kan heller brukes til andre ting som å fylle opp groper osv.

Kjøper man gjødsel bør man teste ut denne på et lite område ett år i forveien for å sjekke om den inneholder frø.

Oppdatering 10. august 2021. Jeg hadde problemer med tette avløpsrør fra toalettet for et par måneders tid siden. Så måtte å drite på et campingtoalett fra Biltema. Møkka havner i en bøtte som jeg tømmer i komposten. Nå er avløpet reparert men jeg har fortsatt å drite på bøtta fordi vil ta vare på møkka som råmateriale til komposten! Jeg pisser stort sett i en plastkanne så urinen går også i komposten. Sånn var det på Vinterbro også og det virket å fungere der. Tror man må være nøye med å ikke bare ha piss og møkk i komposten men blande med annet materiale også. Eksempelvis planter og jord fra luking, litt papp, kaffegrut, og annet. Muligens bør møkk helst blandes med bark. Muligens gjør kaffegruten samme nytten.