jordbruk – Helsetypen

Brev fra Ukraina mars-2024

Sørøst Ukraina. Krig mot Russland siden februar 2022.

Vår historie.

Navnet mitt er Vitaliy, og jeg er 35 år gammel. Jeg er gift og har en datter som er 7 år gammel. Vi er flyktninger fra Ukraina. Jeg ønsker å fortelle vår historie, om hvor vi bodde før, hva vi gjorde, og hvordan vi endte opp i Norge.

Vi bodde i en liten by sør i Ukraina, 60 kilometer fra Krim. Vår by var omgitt av hav på begge sider, med Azovhavet på den ene siden og Svartehavet på den andre. Vår region var preget av sletter og endeløse jorder der solsikker, raps, soyabønner, hvete, mais og mange andre avlinger ble dyrket. Spesielt vakkert var det om sommeren når alle disse avlingene blomstret. Sommeren var svært varm hos oss, og vinteren var mild.

Jeg har økonomisk utdannelse og jobbet før krigen i en bankfilial. Samtidig drev jeg og utviklet min lille gård hvor jeg avlet griser og høns. Jeg likte jobben min og gården min. Min kone har tre høyere utdannelser, hvorav en er i økonomi. Hun jobbet i 15 år i skatteetaten.

Om sommeren pleide vi å tilbringe mye tid på stranden, bade og sole oss, gå turer langs stranden og grille kjøtt og grønnsaker. Om vinteren dro vi til Karpatene, fjellene i vestlige Ukraina. Der kjørte vi på ski, snowboard og ridning. Livet vårt var helt tilfredsstillende, vi planla for fremtiden og alt skulle være bra.

brev-fra-ukraina-20240414-bilde18-brev-svartehavet-solsikker-raps-soya-hvete

Før den store krigen var det mange nyheter om at Russland samlet tropper ved grensen og planla å invadere. Men våre myndigheter beroliget oss og sa at det ikke ville bli krig og alt ville være bra. Men den 24. februar, rundt klokka 4.30 om morgenen, hørte jeg en uforståelig lyd på gaten. Først skjønte jeg ikke hva det var, jeg gikk ut på gaten og hørte lyden som fikk hjertet mitt til å banke som om jeg løp en maraton. Det var lyden av raketter som kom, på himmelen fra Krim-siden var det lyst, det var fra den siden russerne invaderte vår region. Vinduene i huset vårt ristet, jeg kunne føle vibrasjonen fra eksplosjonene. Om morgenen stoppet alt, det ble stille. Klokken 6 om morgenen var det mange mennesker og biler på gaten, folk var i panikk og visste ikke hva som hadde skjedd og hva de skulle gjøre, akkurat som oss. Rundt klokken 10 så jeg de første russiske tankene og militærkjøretøyene, de kjørte på den nærliggende gaten, det var så mange av dem at den siste tanken passerte flere timer senere. Senere fortalte venner meg at militærteknologien kjørte på alle veier de kunne. Vi forsto at vi var okkupert. Det var som en skremmende drøm, men forskjellen var at en drøm er et resultat av hjernens aktivitet og om morgenen, når du våkner opp, forsvinner drømmen og du husker ingenting, men dette var virkelig.

I de første månedene av okkupasjonen så vi ikke russiske soldater, det var relativt stille i byen vår, dagen før krigen evakuerte politiet, brannvesenet og alle andre spesialtjenester. Fordi det ikke var noe politi i byen, begynte det å bli uro og plyndringer. Vanlige folk og de politibetjentene som nektet å forlate samlet seg og begynte å patruljere gatene om natten, jeg var også med dem. Vi gikk praktisk talt hver natt og passet på at det ikke ble uro.

Etter noen måneder dukket det opp russere i byen vår og begynte å etablere sin egen autoritet og lover. De tilbød folk å jobbe for dem, noen sa ja, men de fleste sa nei. Militæret sto på veiene utenfor byen og sjekket dokumenter og biler. Russiske soldater begynte å bosette seg i tomme hus. De var overalt. En morgen gikk jeg langs min gate, og jeg følte meg ikke som om jeg var hjemme. Det føltes som om jeg var i et annet land. Mange familier forlot byen vår i løpet av okkupasjonen. De dro gjennom frontlinjen der det var en spesiell evakueringskorridor. Senere skjøt russerne på kolonnen med biler som ventet på muligheten til å passere, og etter det ble korridoren stengt. Det var bare én vei ut, gjennom Krim og Russland.

Vi levde under okkupasjon i 8 måneder. Etter de første angrepene på Kertsj-broen, som forbinder Krim og Russland, og våre myndigheters oppfordring til evakuering, bestemte vi oss for å dra. På den tiden var det nesten ingen unge mennesker igjen i byen, bare eldre som ikke ville forlate hjemmene sine.

brev-fra-ukraina-20240414-bilde19-brev-russisk-invasjon

Jeg har en venn som kom til Norge med familien sin, han foreslo at jeg skulle dra til Norge, siden det er trygt her, og den norske regjeringen hjelper flyktninger fra Ukraina. En morgen tok vi med oss det vi kunne få plass til i bilen, og dro av gårde. Totalt kjørte jeg omtrent 3500 kilometer, tre dager kjørte vi gjennom Russland, og tre ganger ble bilen vår og vi sjekket, første gangen var ved grensen til Krim, andre gangen på Kertsj-broen, og tredje gangen ved grensen til Russland-Latvia. Alle tre gangene ble jeg avhørt av russisk politi og etterretning. De spurte hvor vi skulle, hvorfor, om jeg hadde venner som var militære, og mye annet. Da vi kom til Latvia, følte jeg en lettelse og frihet, vi bodde i Riga i fem dager, slappet av og prøvde å komme oss etter alt som hadde skjedd. Etter det tok vi en fergebillett og seilte til Sverige. Samme dag kom vi til vennene våre i Norge. Neste dag dro vi til immigrasjonstjenesten, der vi fortalte alt som hadde skjedd med oss og hvor vi kom fra. Etter det dro vi til et senter hvor flyktninger bor, der venter alle på videre fordeling, vi bodde der i tre måneder, og om våren fikk vi beskjed om at de hadde funnet et hjem til oss. Det ligger i en vakker by nær vennene våre. I morgen er det ett år siden vi flyttet hit. Nå forstår jeg hva det betyr å begynne på nytt og hvilke vanskeligheter som følger med det. Men det viktigste er at vi er i sikkerhet.

brev-fra-ukraina-20240414-bilde08-illustrasjon-ukrainsk-landskap

Letter from Ukraine march-2024

Our history.

My name is Vitaliy, and I am 35 years old. I am married and have a daughter who is 7 years old. We are refugees from Ukraine. I want to tell our story, about where we lived before, what we did, and how we ended up in Norway.

We lived in a small town in southern Ukraine, 60 kilometers from Crimea. Our town was surrounded by sea on both sides, with the Azov Sea on one side and the Black Sea on the other. Our region was characterized by plains and endless fields where sunflowers, rapeseed, soybeans, wheat, corn, and many other crops were grown. Especially beautiful was the summer when all these crops were in bloom. Summer was very hot with us, and the winter was mild.

I have an economic education and worked in a bank branch before the war. At the same time, I was building and developing my small farm where I raised pigs and chickens. I liked my job and my farm. My wife has three higher educations, one of which is in economics. She worked for 15 years in the tax administration.

In the summer, we often rested at the seaside, swam and sunbathed, walked along the beach, and grilled meat and vegetables. In winter, we went to the Carpathian Mountains, the mountains in western Ukraine. There we skied, snowboarded, and rode horses. Our life was completely satisfactory; we made plans for the future, and everything was supposed to be good.

Before the full-scale war, there were many news reports that Russia was gathering troops on the border and planning to invade. But our authorities reassured us and said there would be no war, and everything would be fine. But on February 24, around 4:30 in the morning, I heard an unfamiliar noise outside. At first, I didn’t understand what it was; I went out onto the street and heard a sound that made my heart race as if I were running a marathon. It was the sound of rockets coming; in the sky from the side where Crimea is, it was bright, that was the side the Russians invaded our region from. The windows of our house shook, I could feel the vibration from the explosions. By morning, everything stopped; there was silence. At 6 in the morning, there were many people and cars on the street; people were in panic and didn’t understand what had happened and what to do, just like us. Around 10, I saw the first Russian tanks and military vehicles; they were driving on the nearby street; there were so many of them that the last tank passed several hours later. Later, friends told me that military equipment was driving on all the roads they could. We realized that we were occupied. It was like a terrible dream, but the difference was that a dream is the result of our brain’s activity, and in the morning when you wake up, the dream goes away, and you don’t remember anything, but this was real.

In the first months of the occupation, we did not see Russian soldiers; it was relatively quiet in our town; the day before the war, our police, firefighters, and all other special services were evacuated. Because there was no police in the city, unrest and looting began. Ordinary people and those police officers who refused to leave gathered together and started patrolling the streets at night; I was also with them. We went almost every night and made sure there were no disturbances.

After a few months, Russians appeared in our town and started to establish their authority and laws. They offered people to work for them; some agreed, but most refused. The military stood on the roads outside the city and checked documents and cars. Russian soldiers began to settle in empty houses. They were everywhere. One morning I walked along my street, and I didn’t feel like I was at home. It felt as if I were in another country. During the occupation, many families left our city. They left through the front line where there was a special evacuation corridor. Later, the Russians shot at the column of cars waiting for the opportunity to pass, and after that, the corridor was closed. There was only one way out, through Crimea and Russia.

We lived under occupation for 8 months. After the first attacks on the Kerch Bridge, which connects Crimea and Russia, and our authorities’ call for evacuation, we decided to leave. At that time, there were almost no young people left in the city, only the elderly who did not want to leave their homes.

I have a friend who came to Norway with his family; he suggested that I go to Norway since it is safe here, and the Norwegian government helps refugees from Ukraine. One morning, we packed what we could fit into the car and left. In total, I drove about 3500 kilometers; for three days, we drove through Russia, and three times our car and we were checked. The first time was at the border with Crimea, the second time on the Kerch Bridge, and the third time at the border between Russia and Latvia. All three times I was questioned by Russian police and intelligence. They asked where we were going, why, if I had friends who were military, and much more. When we entered Latvia, I felt relief and freedom; we stayed in Riga for five days, rested, and tried to recover from everything that had happened. After that, we took a ferry ticket and sailed to Sweden. The same day we arrived at our friends’ in Norway. The next day we went to the immigration service, where we told everything that happened to us and where we came from. After that, we went to a center where refugees live; there, everyone waits for further distribution; we lived there for three months, and in the spring, we were told that they had found a home for us. It is located in a beautiful city near our friends. Tomorrow will be a year since we moved here. Now I understand what it means to start over and what difficulties come with it. But the most important thing is that we are safe.

brev-fra-ukraina-20240414-bilde01-min-historie-ukrainsk

brev-fra-ukraina-20240414-bilde02-min-historie-ukrainsk

brev-fra-ukraina-20240414-bilde03-min-historie-ukrainsk

brev-fra-ukraina-20240414-bilde04-min-historie-ukrainsk

brev-fra-ukraina-20240414-bilde05-min-historie-ukrainsk

brev-fra-ukraina-20240414-bilde06-min-historie-ukrainsk

brev-fra-ukraina-20240414-bilde09-illustrasjon-ukrainsk-landskap.jpg

brev-fra-ukraina-20240414-bilde20-norway-3500km

Jordbruk 101

Jeg er en ivrig hobbyjordbruker og forsøker hele tiden å lære mer.

Hvert år dyrker jeg litt. Omtrent alt skjer for hånd når dette skrives mai 2022. Og så lærer jeg så mye som mulig underveis. Når høsten kommer og det modner er det verdens sunneste og beste mat. Avling 2021.

Frø fra Menytomater

Vil man dyrke tomater kan man gå på butikken, kjøpe økologiske tomater, og bruke frøene fra en av de. Istedenfor å kjøpe mye dyrere frø på en blomsterbutikk. Dette har fungert for meg.

Frøsanking

Samle frø fra hagen: Hovedprinsippet ved frøsamling er at frøet skal få være på planta lengst mulig. Dette fordi det stadig foregår en mating av næringsstoffer og energi ut i frøet, og dette bør få pågå så lenge som mulig for best spireevne og en god oppstart for spirene.

Når planta gradvis avslutter denne matingen vil frøstand, belg eller frukt gjerne oppfattes av oss som overmoden og anta en brunlig farge fordi planta stopper saftstrømmen. Da er det om å gjøre å samle frøene før de faller i bakken og forsvinner for oss.

For erter, bønner, ruccola, reddik og vikker, som alle ligger i belger, bør man vente til belgen begynner å blir seig eller læraktig før den høstes. Fargen varierer etter art fra lys gulgrønn til mørkebrun. Ettertørk inne til belgen blir hard, åpne, ta ut frøene og tørk dem godt.

For skjermplanter som dill, koriander, karve, persille m.m. er det en stor fordel om man venter til de fleste frøene i samme skjerm har mistet grønnfargen. Høst hele skjermen og heng/legg den til tørk på en måte som gjør at du kan samle opp frø som evt faller av. Når alt er tørt plukker du av frøene.

Tomat, paprika, agurk, squash osv bør få bli godt modne på planten. Den naturlige prosessen her er at frøene ville blitt liggende inni den råtne massen av frukten, og i de fleste tilfeller gjennomgå en naturlig fermentering. Dette kan vi godt etterligne inne.

Squash og gresskar kan få ligge i mange måneder innendørs hvis den er godt moden før høsting. På ettervinter/vår åpnes den og de fyllte frøene samles og tørkes godt. Tomme eller flate frø er ikke spiredyktige. Det er viktig å minne om giftstoffet curcubitacin i denne plantefamilien. Curcubitacin er for det meste avlet bort i de sortene vi bruker til mat, men mutasjon eller krysspollinering (med f.eks prydgresskar) kan gi frø som igjen gir planter som har mye gift. Dette vil man kjenne på frukten som en bitter smak. Det har vært meldt om dødsfall pga dette.

Agurk bør henge på planta til den blir ganske tykk og antar en gulaktig farge. Så kan den ligge til den begynner å bli ganske slapp. Plukk forsiktig ut frøene og tørk dem godt. Også her er det fylte, harde frø som skal tas vare på. De myke og “tomme” er ikke spiredyktige.

For tomat er det mye brukt å skrape/klemme ut saft og frø. Ha dette i en beholder med lokket lett på i noen dager(til det lukter vondt), fyll opp med en del vann, rist godt, la det stå til alt faller til ro. De frøene som flyter på toppen (ikke bra frø) samt evt fruktkjøtt og lett mugg tømmes ut. De frøene som ligger på bunnen tømmes i f.eks en tesil. Skyll godt og tørk på f.eks bakepapir. Mange tomater spirer også godt uten denne fermenteringen, men da får man ikke sortert ut dårlige frø.

Paprika- og chillifrø kan tas ut av frukten og tørkes direkte.

Det anbefales ikke å ta frø fra kåltypene og rotgrønnsaker med mindre man har minst 30, helst 100-150 individer. Dette for å unngå innavlsdepresjon. Disse er svært spissavlede, mer ustabile, og går lett tilbake til urformen. Kåltypene er i tillegg svært genetisk like slik at krysninger lett oppstår og man får planter som er hverken hummer eller kanari.

Lagring: Alle frø må være godt tørket for å lagres. Bruk minst mulig ekstra varme. Det er nok noe ulikt for ulike arter, men for enkelhets skyld nevner jeg 45⁰ som max. Merk frøene godt. Art, sort og årstall. Skulle man få dårlig resultat av frøene fra 2020, eller mistenke en uønsket kryssing, kan det være mulig å gå tilbake og så frøene fra 2018 eller 19 neste år. På sikt kan man f.eks avle frem en stamme av en sort som kan bli spesielt tilpasset området. Lagre TØRT. Fukt kan få frøene til å starte spireprosessen under lagring. Da vil de ikke spire igjen når du ønsker det. Temperaturen er ganske viktig og litt kjølig er best. Mørkt er også bra, da noen frø trigges av lys. For lagring i ett til to år er litt kjølig romtemperatur helt greit. Kjøleskap er ikke nødvendig, og er også som oftest svært fuktig. Bruk i så fall helt lufttett beholder. Langtidslagring av frø kan gjøres i fryser. Da er det ekstra viktig at frøene er skikkelig tørre. Bruk minst ett lag lufttett beholder, gjerne to. F.eks zipperposer og syltetøyglass eller plastboks. Ikke åpne boksen før alt innhold er temperert for å unngå kondens på frø og frøpakker.

Jeg minner også om at det ikke er lov til å selge egenproduserte frø i Norge, men det er lov å gi bort eller å bytte. Vær kritisk til frø av rotgrønnsaker og kåltyper. Mattilsynets siden om omsetning av frø: Omsetning av såvarer https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/savarer_og_annet_formeringsmateriale/savarer/omsetning_av_saavarer.34554

Biofolie

Jeg intervjuet Rolf i BioBag Norge. De lager biologisk nedbrytbar plast. Mange dyrkere i Norge dekker jorden med plast slik at bare planten står opp. Man øker temperaturen og grohastigheten. Og reduserer ugress. BioBag i Norge selger slik bioplast dekke gjennom log dot no.

Plansiloplast

Det største problemet med økologisk jordbruk er ugress og luking. Har man et område med kveke eller annet rotugress er dette veldig vanskelig å luke bort. Man kan dekke området med Plansiloplast fra Felleskjøpet. Den hvite siden ned, den sorte opp. Det kommer ikke lys og ikke vann til jorden. Etterhvert dør røttene og området er klar for plantedyrking.

Urin som gjødsel

Menneskelig urin er en misforstått ressurs. Urin kan drikkes og er sannsynligvis sunt. Det kan også benyttes som gjødsel.

New York Times 17. juni 2022. Meet the peecyclers. Human urine is full of the same nutrients that plants need to flourish: nitrogen, phosphorus and potassium. A lot more than than nr 2. Instead of chemical fertilizer one can use human and animal urine. We avoid the high environmental cost from fossil fuels and mining. In Paris, officials plan to install pee-diverting toilets in 600 new apartments, treat the urine and use it for the city’s tree nurseries and green spaces. Samme artikkel på Yahoo.

The Rich Earth Institute turns human urine into fertilizer. This pioneering work supports sustainable agriculture and protects vital water resources. Abraham Co-Founder/Research Director has been working with dry sanitation systems since 1990. He holds a B.A. in Human Ecology with concentrations in agroecology and compost science from the College of the Atlantic, where his interest in recycling human manure was solidified by an internship at Woods End Research Laboratory and a thesis project, “An Experiment in Thermophilic Composting.” He has operated Full Circle Compost Consulting since 2001, providing complete design, manufacture, and maintenance services to individuals and institutions with dry toilet systems. Arthurs first experience working with alternative human waste systems was at Oberlin where he worked as an operator of a Living Machine Wastewater System, a closed-loop grey-water recycling system designed to mimic the nitrogen removal processes of wetlands. Jeg hørte om dette fra Doctor Adiel Tel-Oren Health and Nutrition Science Expert, Farmer, Founder of the “Tel-Oren MucoCutaneous Therapy” – a Non-Surgical, Non-Medical Approach to Skin and Mucous Lesions.

At Cornell, Nelson and colleagues are trying to bind urine’s nutrients onto biochar. Biochar is a kind of charcoal made, in this case, from feces. Poop contributes carbon, another important part of healthy soil, along with smaller amounts of phosphorus, potassium and nitrogen.

Russland økolandsby

Vi besøker økolandsbyene i Russland. Kulturverk, 29. mai 2016.

Russland er og blir et spennende rike. Ikke minst fordi folk flest i Norge ikke får fullverdig informasjon via hovedstrømsmedia om hva som foregår i det langstrakte landet i øst. Verdens største land og det landet i verden med minst utenlandsgjeld per innbygger. Stort og mektig med sine endeløse jorder og sletter blir det omtalt som Mor Russland av russerne selv. Vikingene omtalte landet som Gardarike, som direkte oversatt betyr: Gårdenes land. Og eldre russisk historie bekrefter nettopp vikingenes opplevelse av Russland. Et land for landbruk, hvor folket og naturrikdommen var i sentrum.

Den russiske stat gir midler til småbønder for å gjøre dem mer levedyktige. Stikk motsatt av det vi gjør i Norge forøvrig. Folk kan bo og bruke jorda uten å betale tilleggsskatter og avgifter. Og prioriteringen har lønt seg godt for Russland. Nå i dag er de 80 prosent selvforsynte på grønnsaker, og Putin ønsker å bli ennå bedre på økologisk matprodusjon. I november 2015 gikk han ut og sa at Russland skal bli 100 prosent selvforsynt på alt av mat innen 2020, og han har gjort GMO forbudt.

Tilbake til naturen igjen. Kovcheg er den første økolandsbyen vi besøker. Stedet ligger 23 mil sør for Moskva. Landjorda her er på 200 hektar og hver familie har litt over 1 hektar hver, med noe felles arealer. De er selvforsynte med det meste av mat, og har et enormt rikt kulturliv som vi snart skulle oppdage.

De hadde en egen økoskole basert på filosofien Mikhail P. Shchetinin og Anton Makarenko. Dette vil kort fortalt si at barna lærer via kreativ utfoldelse. Kunst, kultur og læringsbasert arbeid står sentralt hos disse pedagogene. Dette er et spennende utdanningsprinsipp jeg er helt sikker på vi får høre mer om i årene som kommer. For barna utvikler seg og lærer enormt kjapt ved disse medtodene. Verdt å sjekke ut for den nysgjerrige. Makarenko.

Shchetinin Mikhail Petrovich is the author of a new pedagogical methodology for the personal and patriotic development of children and teenagers. The program of Shchetinin’s school is based on the free choice of the kind of activity using work skills, athletic training, and creativity development. The main part of the innovative program is the pedagogy of cooperation with immersion in different subjects and the combination of several special schools into one. Thanks to the information dissemination on the Internet and television, Shchetinin’s school in the vicinity of Gelendzhik became widely known.

Starostelje ligger 20 mil sørvest for Moskva. Området er privateid mark, og folk fra Russland og Europa har kjøpt seg jord der for å leve i økolandsbyen. Over halvparten av de som bodde her kom fra Europa. Vi ble kjent med et ektepar på Tyskland som hadde bygd flere hus i Starostelje. Standarden var svært høy og tyskerne bodde og levde helt etter vestlig standard.

Kjøkkenhage 2021

Jeg dyrker litt hvert år.

Et bra kosthold er viktig for god helse. Dette er ofte det første man justerer dersom man opplever kronisk sykdom. Det er en av grunnleggende tingene man må ha på plass. Jeg er veldig nøye med de grunnleggende tingene. Uten de på plass er det vanskelig å få fremgang. Og uten de på plass er det vanskelig å få de mer avanserte tingene til å fungere. Eksempelvis – ikke noe poeng i å bygge badstu hjemme dersom man fortsetter å spise “konvensjonelt” – man får i seg giftstoffer like fort som de svettes ut.

Mye sies rundt kosthold. Det er dietter avhengig av hva slags lidelse man har. Sett bort fra dette tenker jeg at riktig kosthold er individuelt og bestemt av gener. Jeg tror eksempelvis at en afrikaner og en nordmann har forskjellig idealkosthold. I Afrika kan man plukke frukt av trærne hele året. Og afrikanere er dermed tilpasset et slikt kosthold. I Norge er det annerledes. Det er kort dyrkesesong. Og en lang vinter. Vi er i større grad tilpasset fisk og kjøtt. En vanlig rett i Norge i gamle dager var potet og sild. Poteten kom til Norge ca 1600. Før det spiste man mye kålrot/kålrabi. På våren var det kanskje ikke så mye mat i det hele tatt.

Uansett kosthold vil vi ha mat uten sprøytemiddelrester og antibiotika. Og det skal være så næringsrikt som mulig. Økologiske grønnsaker er dyrket stort sett uten sprøytemider. Så det er bra. Men det er ikke krav til jordkvalitet. Dårlig jordkvalitet gir dårlig næringsinnhold i grønnsakene. Eksempelvis økologiske grønnsaker fra Spania smaker ofte nesten ingenting – et tegn på dårlig næringsinnhold. Biodynamisk mat (merket Demeter) har krav også til jordkvalitet. Nå om høsten er biodynamiske grønnsaker tilgjengelig. Jeg lager måltider med dette daglig gjennom hele høsten. På Bondens Marked er det ofte biodynamiske gårder man kan kjøpe fra. Ommang Søndre, Frilund og Bergsmyrene er tre biodynamiske gårder med topp, topp grønnsaker. I Oslo har helsekostbutikkene Havens og Røtter ofte litt biodynamiske grønnsaker.

I tillegg dyrker jeg alltid litt hver sesong. Ofte synes jeg at de aller beste grønnsakene er de jeg dyrker selv. Jeg er ikke så proff enda. Men gjør litt hvert år. Iår var hovedoppgaven å male huset så det ble ikke så mye tid til dyrking. Bibelen min er Einar Grepperud og Emil Mohrs bok “Biologisk-dynamisk jordbruk”. Iår dyrket jeg tomater, gresskar og potet. Og så er det viktig å vite hvor maten kommer fra. Og jobbe mot selvberging.

Ivåres skulle jeg på blomsterbutikken for å kjøpe tomatfrø. Det var ikke mulig. Butikken var stengt på grunn av corona. Så jeg dro på Meny istedenfor og kjøpte en pakke små tomater. Muligens “Rødmetomater”. Tok ut frøene av en tomat og sådde de i potter i vinduskarmen. Jordet her har ikke vært i bruk på 10 år. Så jeg måtte rydde land med spade og jordgreip (likner på høygaffel bare for jordbearbeiding). I slutten av mai plantet jeg ut tomatplanter og gresskarplanter. Endel for sent, godt uti juni, sådde jeg Pimpernell settepoteter fra Felleskjøpet. Tomatplantene ble fine med mye tomater. Omtrent halvparten ble røde. Det ble noe gresskar men ikke så mye og de ble små. Potetene ble bra. Viktigste jeg har lært iår er frøsamling. Neste år skal jeg ikke kjøpe frø men benytte egne. Gresskarene var av typen New England Pie. Frøene ble kjøpt for flere år siden på Runabergs Froer i Sverige. De spiret fortsatt fint. Andre steder å kjøpe frø er Impecta i Sverige og Solhatt i Norge.

Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.

New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.

Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.

Levergryte med egendyrkede grønnsaker. Lever og poteter er en litt for tung kombinasjon for min fordøyelse og konstitusjon. Ikke spesielt bra med mine parasitter. Bedre å spise lever med lettere grønnsaker. Og potetene i et vegansk måltid med veganske proteiner.

Tomater spiser jeg rå hele høsten. Mine ble ganske bra. De grønn fermenterer jeg. Har gjort det mange ganger før. Grønne tomater, brokkoli, hvitkål, rødbeter fungerer fint å fermentere.

Jeg spiser endel innmat. Lever, nyrer, hjerte, tunge, lunge og annet jeg får tak i. Veldig sunn og næringsrik mat. Vanskelig å få tak i i Norge. Det er synd og en stor skam. Jeg vet at i Frankrike og Russland er dette helt vanlig å finne i kjøttdisken. Jeg har hørt med Nortura i lang email korrespondanse om hva som skjer med innmaten men de vet det ikke selv engang, de er helt på trynet, de går så faen i å ta vare på ressursene. De er dyreplagere og gidder ikke engang ta vare på det dyret gir. Med statens velsignelse. Lever bør være økologisk. Leveren har mange oppgaver og filtrerer blant annet blodet for avfallsstoffer. Eksempelvis antibiotika og sprøytemider. Da er det fare for at man får i seg rester av dette når man spiser leveren. Økologisk lever har ikke dette problemet, ihvertfall ikke i samme grad. Innimellom spiser jeg rå lever. Som forrett til levergryte. Det er enda mer næringsrikt. Lærte det av Gerson og deres kreftterapi.

Apropos gresskar. Gresskarkjernefrø virker antiparasittisk. Jeg har en 25kg sekk gresskarkjernefrø i kjelleren, biodynamisk dyrket i Østerrike. Kjøpt på naturkost dot com. Jeg spiser ofte gresskarkjernefrø. Det er en supermat med mye næringsstoffer blant annet magnesium. Med frø må man være ekstra oppmerksom på å tygge godt. De er jo allerede i små biter. Uten god tygging blir ikke næringsstoffene tatt opp. Og uten god tygging har de heller ikke antiparasittisk effekt. Fordi parasitter har et enkelt fordøyelsessystem og maten må være bearbeidet av oss først for at de skal kunne gjøre seg nytte av den.

Oppdatering 16. oktober 2021. Esoteric Class – Vegetarian Diet, Alcohol. The meat (but not milk and eggs) that we eat is permeated by the animal’s astral body, and so our astral body has to work to digest it. This takes it away from its real task of creating pictures. Also at night it’s held fast by the etheric body so that it can’t leave it properly. This hinders it from its nightly task of restoring vital forces. Vegetarian food that consists of physical and etheric things support the creation of large, comprehensive pictures and so gives a greater insight that lets one oversee things better without much deliberation. The greater force doesn’t exhaust us, but summons spiritual forces. Rudolf Steiner.

Oppdatering 27. oktober 2021. Holdenqigong – how to cultivate positive eating habits with Qigong for healthy digestion. In Qi Gong, we view eating not just as a process of digesting calories, but also as a process of digesting emotions. If you are feeling stressed or angry when you eat, those emotions will be digested and integrated into your energetic body. Eating in presentness and joy allows you to fully absorb the richness of your food, and nourishes the positive emotional qualities that we wish to cultivate. Why do you think we naturally feel drawn to sitting down with loved ones to enjoy our meal? It’s certainly not to save time and eat in the most expeditious way possible! When we slow down and view mealtime as its own activity, worthy of time and attention, it not only feels better emotionally, but it helps our digestive system to process our food in the most healthy way possible.

Hjemmesnekret kompostbinge

Med kompost får man mindre husholdningsavfall og mer god jord.

En kompostbinge i hagen er vinn-vinn. Husholdningsavfallet reduseres og det omdannes til god jord man kan dyrke poteter eller andre grønnsaker eller blomster i. Naturlige bakterier i luft og jord og det man har i bingen gjør jobben med å omdanne avfall til jord.

Den beste og mest næringsrike maten er den man dyrker selv, i egenprodusert jord.

Komposterbart avfall

Alt avfall fra mat kan komposteres, også kaffegrut. Endel papp og papir kan gå i komposten, men ikke for mye av gangen. Plast og tape kan selvsagt ikke komposteres så dette må fjernes fra eventuell papp. Husdyrmøkk (og menneskemøkk fra tørrdo) er fint å ha i komposten – med dette tilføres også gunstige bakterier som gjør at komposten jobber raskere. Av samme årsak er det fint å slenge oppi litt jord en gang iblant. Urin er også fint, det tilfører både bakterier og fuktighet.

En god kompost omdanner avfall til jord iløpet av anslagsvis 5 år. En god kompost kan bli lunken og varm inni.

Jern og stålbeholdere kan muligens gå i en kompost i små mengder. Men det tar lang tid før de blir til jord, over 20 år. Aluminiumsbeholder skal ikke gå i komposten. Vet fra selvsyn at en aluminiumsbeholder som har ligget i naturen er så godt som uendret etter 50 år. Det samme gjelder plastbeholdere. Tenk på det neste gang man legger igjen engangsgrill eller plast i naturen.

Bingeplassering og konstruksjon

En kompost kan tiltrekke seg skadedyr. Derfor er det viktig at den er lukket:

Lokk så det ikke kommer inn mus og rotter og rådyr og andre dyr og fugler (eks kråke).
Grav opp jord langs veggene både innvendig og utvendig så ikke mus eller rotter og grevling kan grave seg inn den veien.

Det er lurt å plassere kompostbingen en stykke fra huset fordi mus i komposten kan spre seg til huset. Lukt er også et poeng. Er man litt nøyaktig unngår man begge deler.

Gamle materialer man har liggende er fine til å snekre en kompostbinge av. Den gamle kompostbingen min var opprinnelig en seng som måtte ut. Lokket er en palle jeg tok med fra konteineren bak Maxbo. Det lokket var ikke så bra mot kråker men bedre enn ingenting. Lokket behøver ikke være helt tett fordi det er fint at det kommer litt fuktighet ned i komposten. Jeg ville ikke malt en kompostbinge fordi maling er giftig og hele bingen blir sannsynligvis til jord tilslutt.

Det er lurt å lage bingen nå før frosten kommer i bakken. Fordi da er det mulig å sette den godt ned i grunnen så det blir tett under. Og så har man den til avfall hele vinteren.

Den nye bingen er 110cm bred og dyp, og 130cm høy. Det gikk med 184 skruer. Det var greit å ha en elektrisk drill til å skru og tighte. Materialene til bingen hadde jeg liggende – kledning fra huset (hvis jeg låser meg ute engang kan jeg muligens overnatte i bingen). Lokket er 22cm bord fra Maxbo og stolpene for “reisverket” og lokket er 2tom4 og 2tom2 jeg hadde liggende. Jeg brukte to lange ettermiddager på å snekre hele. Bingen blir tung. Jeg lagde først to vegger, som jeg bar dit bingen sklle stå, og gravde ned. De to siste veggene ble deretter skrudd på der bingen skulle stå. Jeg forsøkte å vatre bingen i alle 3 retninger. Det var ikke helt enkelt å få til. Under en av de to første veggene måtte jeg legge plankebiter så høyden skulle bli riktig. Det er relativt viktig at man vatrer fordi da holder bingen lengre. Den vil ikke sige og falle fra hverandre etter 10 år (slik den gamle er iferd med å gjøre).

Why make compost? compostguide dot com.

Kompostbinge i naturen. Den er 110cm dyp og bred, og 130cm høy.

Kompostbinge som terapi

Det beste med ny kompostbinge er egentlig å lage den. Først lage noen enkle skisser av bingen slik man vil den skal bli. Med mål og noen flere detaljer. Og deretter – to lange ettermiddager med fysisk og nyttig arbeid i frisk luft der man også lærer underveis. Kroppen er sliten når kvelden kommer. Hodet får en god pause fra all støyen i disse korona tider. Og man gjør nytte for seg. Jeg er ikke så god til å gå tur eller ligge på sandstrand. Min beste pause fra hverdagen er fysisk arbeid der jeg gjør nytte for meg. Småbruk (og gård) er bra både for fysisk og mental helse.

Kompost som terapi

Med en binge får man fort helt dilla på å kompostere. Det er mange historier som folk som drar innom naboer for å få med avskjær fra grønnsaker. Det er noe med en kompost som vi intuitivt forstår og som er intuitivt riktig. Vi er en del av et kretsløp der alt tilslutt blir til jord. En jord som danner næring til nytt liv. Det er noe grunnleggende i dette.

Søppelfyllingen bak huset med jern og aluminium

Jeg bor på et småbrukt på Aurskog for tiden. Før meg var det flere generasjoner med samme eier. I gamle dager var det ikke så mye offentlig renovasjon (søppelhenting). Jeg tror dette ble påbudt her på sent 90-tall. De forrige eierne hadde en liten søppelfylling 100m bak huset. Her havnet mye artig blant annet asbest takplater, Vi Menn blader fra 50-tallet, glass-, metall og plastbeholdere. Jeg brukte en uke for et par år siden på å rydde opp det hele og kjøre det til Spillhaug, den kommunale fyllingne. Det var enkelt å observere at metallbeholdere av jern var nesten rustet bort og blitt til jord. De av aluminium var uendrete – de forsvinner ikke. Plastbeholdere var også uendrete. Det burde vært en lov mot beholdere av aluminium og plast. Kun lov å bruke jern.

Lokket er tett for mus, med åpninger for regn. — Lokket er tett for mus (ingen sprekker større enn 6mm) men det er åpninger til at det kommer inn litt regn som holder komposten fuktig. Kanskje man burde borre noen hull i lokket for regn.

Bingen er grav ned. — Bingen er gravd ned så det ikke kommer inn mus og rotter den veien.

Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.

Hjørneskjøten. Denne kunne blitt finere.

Lufting av kompost

Noen bloggposter lager jeg en kortversjon av og legger ut på Facebook. Der fikk jeg spørsmål om ikke komposten må luftes?

Poenget er isaåfall å få luft og oksygen ned i komposten og at det gjør at den jobber bedre. Noen bakterier og andre organismer liker luft.

Sjekket litt på google nå og det virker som lufting er avhengig av fuktighet i komposten og hva komposten består av (papp? grønt?). Jo fuktigere, jo mer bør man lufte. Jeg tror at hvis det er mye eksempelvis blader som jo vokser i luft så kommer det også bakterier som liker luft og da er det lurt å lufte. Kanskje spiller også temperatur en rolle. En kompost kan bli varm inni. Vil tro at jo varmere den blir jo lurere å lufte.

På den forrige komposten luftet jeg aldri. Det var ikke et ordentlig lokk på den så det kom regn og snø inn. Jeg hadde oppi ganske mye ting der også, blant annet dagens urin produksjon. Så endel væske (og gode bakterier?) Og også avføring faktisk fra tørr do en gang annenhver måned. Og komposten luktet aldri vondt. Så det er et tegn på at den er ok. Har ikke sjekket jorden i den så vet ikke helt hvordan det har blitt.

Kanskje med lokk (så det ikke blir så fuktig) og med kaldt klima så holder det å lufte den bare en gang eller to iløpet av sommeren. Det finnes et redskap som heter Compost Aerator hvis det ikke går å grave i den. Tror lufting også er litt avhengig av type kompost – om det er en binge slik som min, eller en haug på friland.

Jeg tror at for min del blir konklusjonen at jeg ikke kommer til å lufte i bingen. Usikker på om det blir noe særlig bedre av det, og da gidder jeg ikke bruke tid på det. Men skal lage en lang pinne og sjekke temperaturen inni til sommeren.

Compost fundamentals. Aerobic organisms need to breathe air to survive. Aeration is necessary in high temperature aerobic composting for rapid odor-free decomposition. Aeration is also useful in reducing high initial moisture content in composting materials. Several different aeration techniques can be used: turning material (stacks), hand turning (piles, units – altså binge), mechanical turning or static piles with a forced air system.

Bra film human longevity project, gratis idag. 1 time 4 min ut i episode 4 er det en kar Mike Mutzel som lufter komposteren. https://humanlongevityfilm.com/hlp-ep-4/

Den gamle kompostbingen på Vinterbro

Den gamle kompostbingen, inni. Den har spart meg for mye avfall.

Arbeidsskisser av ny binge

Kompostbinge tegning 01. Skisse før bygging.

Kompostbinge tegning 02. Skisse før bygging.

Binge av hønsenetting

Netting kompostbinge. En annen type binge. Her ser vi at komposten vendes for å få oksygen ned i komposten.

I Tranås kommune i Sverige ønsker de å slutte å kaste toalettpapir i toalettet og heller kompostere det. Vil ikke lenger ha dopapir i do.

Kompost og tistler

Oppdatering 4/12-2020. Fikk idag bekreftet av en erfaren dyrker noe jeg har lurt på. Det er ikke lurt å ha tistler (eller annet ugress) i komposten og så spre jorden på jordet. Fordi frø forsvinner ikke i en kompost – de blir liggende i mange mange år og vil spire når de spres på jordet. Vi snakker 80 år eller mer – lengre enn selve kompostbingen varer. Egentlig logisk at naturen gjør det på denne måten. Hvis bakteriene i komposten hadde fortært frøene hadde jo det vært lite lurt av dem – mye lurere å la frøene spire til store planter, som så blir mat til bakteriene. De får mer mat på den måten. Naturen er ofte smart innrettet.

Jeg opplevde noe liknende selv for 6 år siden. Jeg kjøpte hønegjødsel. Altså pelletert hønsemøkk. Og spredde det på en del av jordet. Året etter var det plutselig tistler på den delen av jordet. Så hønene hadde spist frø og frøene hadde overlevd fordøyelsessystemet.

Av forskjellige grunner luket jeg ikke det året. Neste år hadde tistlene spredd seg til en større del av jordet. IKKE gøy. Eneste måten å få det permanent bort på er å gjøre en manuell lukejobb. Jeg tok meg tilslutt sammen og gjorde jobben. Dro opp en og en tistel for hånd og prøvde å få med så mye rot som mulig. Året etter var det mye mindre tistler. Så får man tistler på jordet er man ikke solgt – man må bare ta seg sammen og få jobben gjort.

De nevnte tistlene kan man ha i en egen kompost. Jorden herfra bør altså ikke brukes på jordet men kan heller brukes til andre ting som å fylle opp groper osv.

Kjøper man gjødsel bør man teste ut denne på et lite område ett år i forveien for å sjekke om den inneholder frø.

Oppdatering 10. august 2021. Jeg hadde problemer med tette avløpsrør fra toalettet for et par måneders tid siden. Så måtte å drite på et campingtoalett fra Biltema. Møkka havner i en bøtte som jeg tømmer i komposten. Nå er avløpet reparert men jeg har fortsatt å drite på bøtta fordi vil ta vare på møkka som råmateriale til komposten! Jeg pisser stort sett i en plastkanne så urinen går også i komposten. Sånn var det på Vinterbro også og det virket å fungere der. Tror man må være nøye med å ikke bare ha piss og møkk i komposten men blande med annet materiale også. Eksempelvis planter og jord fra luking, litt papp, kaffegrut, og annet. Muligens bør møkk helst blandes med bark. Muligens gjør kaffegruten samme nytten.

Papp

Oppdatering 14. juli 2022. Ren papp kan fint komposteres. Opp til nå har papp vært et avfallsprodukt for meg. Jeg har dratt på fyllingen med et papplass og tilogmed betalt for at de skal ta det. En mye bedre måte å gjøre det på er å se på pappen som en ressurs for en selv. Fjern all plast som er på pappen (tape, adresselapper osv) og lag en kompost der papp inngår. Pappen blir til fineste jord.

Hugelbed

Oppdatering 14. juli 2022. Kanskje kan man lage et hugelbed av komposten. Man bør da ha oppi trevirke i bunnen av komposten.

Glanset papir

Oppdatering 14. juli 2022. Kan glanset papir komposteres? Ja, så lenge det ikke har et plastlag. Man kan sjekke det ved å rive i papiret. Dersom det er enkelt å rive så har det ikke plastlag. conserve-energy-future can you recycle glossy paper.

Amazon prime bokser med tape

Oppdatering 14. juli 2022. Når man kjøper fra Amazon Prime (og ikke fra de private selgerne på Amazon plattformen) kommer pakken i standard boks med standard tape. Boksen er papp og kan fint komposteres. Tapen derimot er mer usikker. Tapen inneholder forsterkningstråder. For meg ser de syntetiske ut. Da kan de ikke komposteres. Man må fjerne tape og tråder fra pappen. Det er relativt enkelt å gjøre. Og så kan man kompostere pappen. Jeg snakket med Amazon support chat idag og hørte om dette. De visste ikke om trådene var komposterbare. De skulle eskalere henvendelsen og sende meg svar på email iløpet av 48 timer.