Giftig printerblekk

Blekket i printeren vil i noen grad fordampe og føre til at man puster det inn. Da er det en fordel at det ikke inneholder giftige kjemikalier.

Blant leger som er opptatt av årsaken til vestlig kronisk sykdom (kreft, diabetes, hjerteproblemer, revmatisme (arthrisis) osv) er det bred enighet om at menneskeskapt forurensning er en hovedårsak. Vi ønsker defor å unngå å få i oss slike gifter – sprøytemidler, luftforurensning, amalgam og andre giftige tannmaterialer, fluor, sminke og andre hudprodukter med giftige stoffer, stråling fra mobiltelefon og andre kilder osv.

Rett før jul sa printeren/scanneren (multifunksjonsmaskin) min takk for seg. Så nå ser jeg etter en ny.

HP printerblekk

HP har en samleside med SDS – Safety Data Sheet. Direkte link til printerblekk. Men informasjonen om innholdet i printerblekk er dårlig. Det står ingen detaljer om hva slags kjemikalier blekket inneholder.

HP har også en egen del av hjemmesiden HP Sustainability and Compliance Center. Det virker som man her kan spørre om helse og miljørelaterte spørsmål.

HP DeskJet Pro 9019

Nå har jeg kjøpt en HP DeskJet Pro 9019. Den er veldig bra: det er en nettverksmaskin og kan kables. Alt trådløst kan slås av så det er ingen stråling.

Printeren bruker blekk. Noe blekk vil fordampe og komme ut i luften og bli inhalert av de som er i lokalet (jeg har veldig god luktesans og synes jeg kan lukte det). Da er det et poeng at blekket ikke er giftig. Hva inneholder egentlig printerblekk? HP la med et ark i pakken der det står litt om dette.

Printerblekk kjemikalier HP
Printerblekk kjemikalier Hewlett Packard Deskjet Pro 9019. 3JA23SERIES HP 963 Cyan Original Ink Cartridge, 3JA24SERIES HP 963 Magenta Original Ink Cartridge, 3JA25SERIES HP 963 Yellow Original Ink Cartridge, 3JA26SERIES HP 963 Black Original Ink Cartridge

I scannen ovenfor står det litt om hvilke kjemikalier printerblekk inneholder. 4 blekkpatronene fulgte med printeren:

  • 3JA23SERIES HP 963 Cyan Original Ink Cartridge
  • 3JA24SERIES HP 963 Magenta Original Ink Cartridge
  • 3JA25SERIES HP 963 Yellow Original Ink Cartridge
  • 3JA26SERIES HP 963 Black Original Ink Cartridge

1,2-benzisothiazolin-3-one, wikipedia benzisothiazolinone
2-methyl-2H-isothiazol-3-one, wikipedia methylisothiazolinone
2,4,7,9-tetramethyl-5-decyn-4,7-diol, wikipedia

Benzisothiazolinone dreper mikrober og sopp. Det brukes mye som et konserveringsmiddel, eksempelvis i maling, lim, blekk, fotografi kjemikalier, vaskemidler, bilkjemikalier, tøymykner, flekkfjerner. I industrien brukes det i tekstiler, lær, insektmiddel. Helsemessig kan det gi hudallergi. Det er klassifisert som en irritant for hud og øyne. Det er også knyttet til systemisk hudallergi gjennom kontakt via luft.

Methylisothiazolinone, MIT, eller MI er et biocide (dreper planter, bakterier, sopp) og brukes for å drepe mikroorganismer i vannløsninger. Det brukes som konserveringsmiddel i mange hudprodukter, som kosmetikk, lotion, fuktighetskrem, sanitærservietter, shampoo, solkrem. Innen industri brukes det i gruvedrift, maling, papir. Det er mye brukt i bunnstoff for båter og har vist seg giftig for marint liv. Det er rapportert at hudallergi for mennesker kan oppstå i kontakt med dette kjemikaliet. Det er flere typer isothiazolinones. Selges under navn som Kathon og Sea-Nine. I havneområder med dårlig sirkulerende vann har de vist seg som en trussel mot marint liv. Mange firmaer er i ferd med å fjerne methylisothiasolinone from personlig hygiene produktene sine.

Vi ser at Benzisothiazolinone og Methylisothiazolinone likner mye på hverandre. De dreper mikroorganismer og brukes som konserveringsmiddel i et utall produkter.

2,4,7,9-Tetramethyl-5-decin-4,7-diol er et tensid som ofte tilsettes kjemikalier for å redusere overflatespenninger slik at kjemikalier i større gard dekker overflater. Det blir brukt i printerblekk, plantevernmidler, redusere skum etc. Selges blant annet som Surfynol 1004E.

Et alternativ til blekkskriver er laserskriver. Laserskrivere bruker toner. Dette er et pulver. Også laserskrivere har sine helseproblemer. Som kanskje er større enn med blekkskrivere. Det er informasjon om at toner pulver kan være kreftfremkallende. Denne studien ble gjort på Uni Rostock. De fant ut at mikroskopiske partikler fra tonerkassetter var like kreftfremkallende som asbest, sigarettrøyk og partikler fra dieselavgasser.

HP OfficeJet Pro 8025 AIO inkjet

Denne bruker 912 ink cartridges. Den er lillebroren til 9019. Litt mindre i størrelse og litt mindre kapasitet.

Jeg forhørte meg med HP support:

HP OfficeJet Pro 8025 AIO inkjet. This uses the 912 ink cartridges. Does this also come with such a chemicals sheet?
“Contains 1,2-Benzisothiazolin-3-one, 2-Methyl-2H-isothiazol-3-one, and 2,4,7,9-tetramethyl-5-decyne-4,7-diol.” This labeling which is included in the cartridge box is the supplemental labeling (precautionary text). The HP OfficeJet Pro 9019 AIO (963 cartridges) and OfficeJet Pro 8025 AIO (912 cartridges) have similar precautionary text to reflect the substances with sensitizing potential. The 912 color cartridges have the precautionary text, “Contains 1,2-Benzisothiazolin-3-one and 2-Methyl-2H-isothiazol-3-one.” The 912 black cartridge, “Contains 1,2-Benzisothiazolin-3-one.”

Would it be possible to get detailed information about the chemicals in the 963 and 912 cartridges?
HP formulas are proprietary. If you have a specific chemical (or chemicals) you are sensitive to, please provide the chemical(s) and we can look at the ink composition to see if it is present. The SDSs can be referenced for additional chemical information. For example, Section 3 of the SDS will include substances with a hazard classification when they are present at the SDS regulatory threshold or greater.

Jeg kjøpte en HP OfficeJet 8025. Den kom med 4 blekk patroner (gul, magenta, cyan, sort) og følgende skriv:

Printerblekk kjemikalier HP OfficeJet 8025.
Printerblekk kjemikalier HP OfficeJet 8025.
Printerblekk kjemikalier HP OfficeJet 8025.
Printerblekk kjemikalier HP OfficeJet 8025.

Canon printerblekk

Jeg har tidligere hatt flere Canon printere. Jeg kontaktet Canon support for å høre med dem om hva slags kjemikalier deres printerblekk har.

Canon har en bra samleside der man kan finne SDS – Safety Data Sheet – for mange av produktene deres.

Canon mg2500 print/scan/kopi

For øyeblikket har jeg en Canon mg2500 printer. Den har to blekkpatroner – en sort PG-545 og en farge CL-546. Jeg lurte på hvilke kjemikalier som disse inneholder. Fra samlesiden kom jeg til PG Series Cartridges og CL Series Cartridges. Her fant jeg SDS for de to blekkpatronene, SDS PG-545 og SDS CL-546.

Både sort og farget blekk inneholder 1,2-benzisothiazol-3(2H)-one. Samme stoffet som i HP blekket. Brukes som konserveringsmiddel. Det er merket med H302. Dette betyr at det er Harmful if swallowed, ifølge GHS, Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals.

Det ser ikke ut som Canon blekket inneholder de to andre giftige stoffene som HP blekket inneholder. Med bare to blekkpatroner blir det også mindre avgassing enn med 4 som i HP printeren. Og Canon printeren har en annen festemekanisme der blekkpatronen klikke på plass. I HP OfficeJet 9019 er det ikke en klikkemekanismen, men en fjær som holder patronen på plass. Jeg tror denne HP mekanismen gir mer avgasser. I tillegg til avgass fra patronene er det avgass fra arket hver gang noe skrives ut.

På Kjell&Kompani koster den svarte patronen 159,90 kroner og fargepatronen 189,90 kroner.

IKEA tilbakekaller krus på grunn av kjemikalieinnhold

IKEA tilbakekaller Troligtvis reisekrus på grunn av kjemikalielekkasje inn i drikken.

IKEA tilbakekaller kruset Troligtvis fordi det inneholder kjemikalier. Kruset er laget av et plastmateriale som inneholder ftalatet DBP, dibutylftalat. Ftalater brukes ofte for å gjøre plast mykere. I mennesker påvirker ftalater hormon funksjoner. Noe som kan gi alvorlige helseplager som utmattelse og fertilitetsproblemer. Jeg synes det er rart at IKEA i det hele tatt tillater salg av plastprodukter som inneholder ftalater. Og spesielt de som brukes til mat og drikke. I teksten til IKEA står det også at de for “mange år siden” begynte å forby flatalter i produkter med matkontakt. At dette reisekruset allikevel ble solgt var fordi produsenten i India allikevel hadde brukt ftalater. Det hele ble oppdaget ved en tilfeldighet i en IKEA blindtest, virker det som.

Det er vanskelig å unngå plastemballasje fordi så mye mat kommer dessverre i slik emballasje i butikkene. Selv bruker jeg aldri plast til å oppbevare matrester og annen mat. Jeg bruker glass. Jeg kjøper så lite plastprodukter som mulig også når det gjelder andre ting. Eksempelvis lamper – dersom disse har plast i seg vil plasten fordampe og vi puster det i oss. Ofte har lamper en lysdiffuser, det vil si en plate under pæren, som fordeler lyset og gjør det mykere. Denne er ofte laget i plast, og slike lamper unngår jeg. Mye bedre med en lampe av tre eller metall.

Moralen for meg i denne IKEA historien er en påminnelse om at man ikke alltid kan stole på merkingen på plastprodukter. Spesielt når de kommer fra land som India og Kina, der mye er uoversiktlig.

IKEA tilbakekaller Troligtvis reisekrus på grunn av kjemikalie lekkasje fra plastkruset inn i drikken.
IKEA tilbakekaller Troligtvis reisekrus på grunn av kjemikalie lekkasje fra plastkruset inn i drikken.

Klorpyrifos (chlorpyriphos) sprøytemiddel forbudt i EU

Klorpyrifos er et organofosfat middel mot skadedyr. Det brukes i landbruket, i bygninger og andre steder. Det dreper blant annet insekter og ormer. Det virker på insekters nervesystem ved å påvirke acetykolinesterase enzymet. Klorpyrifos var patentert i 1966 av Dow Chemical. (Wikipedia)

Søndag 17/11-2019. Denne teksten er på bakgrunn av en artikkel i Dagbladet, Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa. Der avsløres det at selv om insektmiddelet klorpyrifos er forbudt å bruke i Norge, så er det på maten vår allikevel fordi vi importerer mat fra land som bruker det. Klorpyrifos er per idag tillatt i EU, men er i disse dager oppe til ny vurdering.

Fra min facebook november 2019: Et insektmiddel om skader nervesystemet, altså hjernen, selv i meget små doser. Spesielt barn, men også voksne. Godkjent i EU på grunnlag av en enkelt forskningsrapport, utarbeidet av produsenten selv (!). Det er ikke tillatt å bruke i Norge, men vi får det allikevel i oss fordi vi importerer mye mat fra land som bruker det, eksempelvis Spania. Produsentene forsvarer bruken med alle midler (bokstavelig talt) fordi her er det store økonomiske interesser. Og de går gjerne over lik. Også her bruker man forfalsket forskning: “Da artikkelen ble levert og trykket i mars i år, opplyste forskerne som forsvarte klorpyrifos ingen konkurrerende interesser. Men i en rettelse publisert to måneder senere, kom det for dagen at to av dem faktisk var ansatt hos Dow Chemical på tidspunktet for innlevering av artikkelen.” Det kan legges til at Norge ikke er noe bedre, de samme metodene brukes for å forsvare lakseindustrien og kjemikaliet ethoxyquin – Morgenbladet: det vi ikke vet om laksen, dessverre nå bak betalingsmur. Moralen er at man må ta ansvar for egen helse. Og spise økologisk, så unngår man som best man kan å få i seg sprøytemidler og andre kjemikalier.

Jeg har tidligere skrevet om methamidophos. Også et nervetoksisk organofosfat.

Oppdatering 3/12-2019: Klorpyrifos er forbudt på Hawaii.

Oppdatering 8/12-2019: Denne fredagen besluttet EU å forby klorpyrifos. Det er en 3 måneders overgangsperiode slik at alle medlemsstatene kan destruere/bruke de lagrene som allerede finnes. Klorpyrifos brukes blant annet på sitrusfrukter.

Oppdatering 21/12-2019: Her skriver New York Times om situasjonen i USA, der klorpyrifos fortsatt er i bruk. How Has This Pesticide Not Been Banned? Government scientists say chlorpyrifos is unsafe. And yet it’s still in use.

Methamidophos sprøytemiddel

Innledende betraktninger rundt sprøytemiddelet Methamidophos (Monitor), et nervetoksisk organofosfat.

En venn på facebook postet link til en video av aktivisten Michael Pollan, You’ll Never Eat McDonald’s French Fries Again After Watching This. Han snakker om hvordan McDonalds bare bruker Russet Burbank poteter uten flekker (net necrosis). For å unngå flekker må man unngå en type bladlus (aphid), og da må man sprøyte med insektmiddelet Methamidophos (også kjent som Monitor). Foredraget er fra 2013, i regi av RSA (Royal Society for the encouragement of Arts, Manufactures and Commerce). Videre sier han at Methamidophos er så giftig at etter at bøndene i Idaho har sprøytet vil de ikke bevege seg ute på åkeren på 5 dager. Og etter innhøsting må potetene oppbevares på lagre så store som fotballbaner i 6 uker for å avgasse sprøytemidlene, slik at de skal bli spiselige.

Poteter med net necrosis (nederste to potetene). Lovlig lånt fra https://www.flickr.com/photos/internetarchivebookimages/20789877871/in/photostream/
Poteter med net necrosis (nederste to potetene). Lovlig lånt fra https://www.flickr.com/photos/internetarchivebookimages/20789877871/in/photostream/

Jeg spiser så godt som 100% organisk selv, og aller helst biodynamisk, og er veldig imot sprøytemidler. Jeg er interessert i spørsmål rundt sprøytemidler. Jeg er også opptatt av at informasjon er riktig. Så jeg besluttet å sjekke litt rundt dette med Methamidophos.

Jeg leste ført wikipedia siden om Methamidophos. I en av referansene, et EPA dokument, Federal Register Vol. 74, No. 183 Wednesday, September 23, 2009 Notices, side 48551-48554, står det at Methamidophos ble faset ut i 2009. Produsentene hadde frivillig trukket tilbake sin lisens til å selge produktet. Jeg sendte to email. En til Michel Pollan for å få hans svar på dette. Og en til EPA for å høre om de kunne bekrefte dette og svare på ytterligere spørsmål.

Michael Pollan svarte dessverre aldri på min henvendelse.

Emailen til EPA: My question – is Monitor and other Methamidophos based insecticides legal to use in the USA? Or are they banned? I am interested in information about all uses, and primarily for potato crops.

Svar fra EPA: Products containing methamidophos can no longer be legally used in the US. All methamidophos products were cancelled as of December 31, 2009. All of the methamidophos tolerances expired as of December 31, 2013.

Ny email til EPA: Hi, thank you for your kind and very interesting answer. Just a few follow-ups, just to be sure: 1) When a product gets canceled – does this mean that it is no longer legal to sell? Or to use? Is it legal to use up already bought methamidophos after Dec 31-2009? 2) I understand that tolerances refer to residue pesticide on produce. What does it mean when the tolerances expire? Does this mean that it is no longer legal to sell produce with any methamidophos residues? (that the tolerance, in effect, is 0) Could a grocery store be breaking the law by doing so? Even if the pesticide does not come from spraying, but rather by residues already in the soil from earlier spraying (when it was still legal)?

Svar fra EPA:

To answer the questions in your last email. When a product is cancelled, in many circumstances it may still be sold and used. The Federal Register [Notat: referansen på Wikipedia siden var Federal Register] notice that cancels a product will contain a section with provisions for the disposition of existing stocks of the remaining products. The cancellation order for the last products containing methamidophos (Monitor) published in the Federal Register on September 23, 2009 (74 FR 48851). For methamidophos, the products were cancelled with an effective date of December 31, 2009. The registrants (Bayer) were permitted to sell and distribute existing stocks until December 31, 2010. Persons other than registrants (retailers and end users) were permitted to sell and use the product until their supply was exhausted.

Someone who has a product containing methamidophos could still use the product today. However, they must follow the label directions. Sue [Notat: hun som svarte på første emailen jeg sendte, se ovenfor] indicated in her 9/12/19 email, “products containing methamidophos can no longer be legally used in the US.” They actually could be used today, if someone had any left. However, since the only labeled uses remaining when methamidophos was cancelled were potatoes, cotton, and tomatoes, and the tolerances for those commodities have been revoked, the grower should have used any existing material before the tolerances were revoked.

To answer your second question, you are correct that tolerances refer to residues on produce. The process to revoke a tolerance starts with the cancellation of the products. The methamidophos products were cancelled in 2009. However, the existing stocks provisions could allow use after that. The EPA waits a few years after the product cancellations before starting the tolerance revocation process. That allows commodities that have been treated with methamidophos to clear through the channels of trade before the tolerances are revoked. (For example, methamidophos could previously be used on tomatoes. Since tomatoes could be processed and canned, the shelve life for those goods could be a few years.) EPA also will publish a proposed tolerance revocation action with a public comment period before the final action to revoke the tolerances.

The methamidaphos tolerances were revoked in December 2013. Yes, this means that the tolerance is in effect 0 and no residues of methamidophos should be on produce. If produce containing methamidophos residues is sent to the US, the shipment will be detained or destroyed if methamidophos residues are detected upon inspection. I do not know who (e.g., store, grower, shipper) is responsible if the residues are detected after entering the US. As for residues in soil from earlier spraying, it would be good to have an understanding of the environment fate characteristics (like degradation and persistence) of methamidophos to answer that question.

Dette er dermed et eksempel på at alt på facebook og youtube ikke behøver være nøyaktig.

Methamidophos fungerer som en cholinesterase (samme som acetylcholinesterase) inhibitor, også i mennesker. Acetylcholinesterase er et enzym (det vil si en katalysator, et stoff som inngår i og gjerne øker hastigheten på kjemiske reaksjoner uten selv å bli brukt opp) som er viktig for at nervesystemet skal fungere – for at nerveimpulser skal sendes på riktig måte. Methamidophos reduserer aktiviteten av dette enzymet. Methamidophos er derfor en nervegift.

Videre er methamidophos en organophosphate insecticide/acaricide (flått, lus)/avicide (fugler). Organofosfat: O=P(OR3). Organofosfater er estere av fosfor syre. Fosforsyre er en svak syre med formel H3PO4. En ester er en syre der en OH gruppe er erstattet med en -O-alkyl gruppe. Et alkan er et hydrokarbon der alle C-C bindingene er enkle. Eksempelvis metan, CH4, og etan, CH3CH3. Et alken har en C=C dobbeltbinding, for eksempel ethene (også kalt ethylene), C2H4. C2H2 er ethyne (også kalt acethylene) og har en trippelbinding mellom karbonatomene og er det enkleste alkynet. En alkyl gruppe er en enhet -CH2-CH3, altså bygget fra et alkan. Det er et alkan som mangler en H.

Oppdatering 9/12-2019: bildet øverst i dette innlegget viser aphids, det vil si bladlus på norsk. Bildet er lovlig lånt fra https://pixabay.com/photos/aphids-aphid-pest-bush-macro-789242/

Elektrosensitivitet og Nina Kristiansen i Aftenposten

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.