klær – Helsetypen

Vask og rens av klær gjøres vanligvis med kjemikalier. Dette er et problem for miljøet. Og for kjemisk sensitive personer som meg selv. Kjemikaliene skylles ikke fullstendig ut av klærne, noe blir værende. Noen sensitive får vondt i hodet av slike restkjemikaler. Symptomene varierer. For meg er det som en usedvanlig ubehagelig lukt som blant annet gjør at jeg sover dårlig.

Klesvask med såpenøtter

Ved vanlig klesvask bruker jeg aldri Blenda eller Omo eller andre vanlige vaskemidler. Jeg bruker vaskenøtter. Dette er bær fra et trær i Himalaya. Det skummer i vaskemaskinen og klærne blir rene. De lukter en naturlig veldig behagelig lukt etterpå. Ingen kjemikalier. Jeg kjøper det på ebay. Søk etter organic soap nuts eller organic soap berries.

Rens

Noen klær kan ikke vaskes i vann. Eksempelvis en skinnjakke blir ødelagt dersom den vaskes i vann. Så man sender den til renseri. Her behandles plagget med flekkfjernende kjemikalier. Disse betegnes gjerne som “solvents”. Løsemidler på norsk. Åpenbart ikke bra for meg.

Rensekjemikalier historikk

I USA er det fortsatt vanligst å bruke perchloroethylene (perc). I Norge har perchloroethylene blitt byttet ut med DF-2000 Hydrocarbon Solvent. Dette presenteres som mer miljøvennlig. Men det er usikkert om det er tilfelle. Det er et oljeprodukt.

Ammoniakk fra urin. De gamle romerne fant ut at deres ulltoga ikke kunne vaskes i vann. De benyttet ammoniakk fra urin istendenfor. Et naturlig middel som jeg gjerne hadde brukt. Finnes det fortsatt?
Man byttet etterhvert til petroleumbaserte midler: bensin og parafin.
Fra 1930: perchloroethylene (perc). Klassifisert som kreftfremkallende.
DF-2000 Hydrocarbon Solvent.

Man har etterhvert forstått at rensekjemikaler ikke er sunt.

LA Times 26. januar 2007. California will become the first state to phase out the use of perchloroethylene, or perc, a chemical used by commercial dry cleaners that has been linked in studies to bladder, esophageal and other cancers. After several hours of debate between environmentalists and owners of small, family-owned dry cleaners who fear being put out of business, the California Air Resources Board voted unanimously Thursday to ban the purchase of new perc machines as of 2008 and to phase out the use of all perc by 2023.

Grønn rens

Hvilke muligheter finnes idag for rens uten bruk av helseskadelige og miljøskadelige kjemikalier?

Skånsom vask i vann med skånsomme vaskemidler
Rens med CO2
Silikonbasert (SiO2) løsemiddel. Frigjør kreftfremkallende dioksiner under fremstilling.

For meg fremstår som CO2 som miljøvennlig og helsevennlig.

Skinnjakker på ebay

Jeg kjøper ikke så mye klær men når jeg gjør det så er det viktig at det er sunne klær. Vanlige kommersielle klær er gjerne produsert i bomull som er sprøytet med plantevernmidler og insektmidler. Bomull er en av de plantene som sprøytes mest. Og under klesproduksjonen benyttes også kjemikalier. Jeg kjøper veldig sjelden slike plagg.

Ofte kjøper jeg brukt. Da er de vasket endel ganger allerede og noen av nevnte kjemikalier er gått ut. Noen ganger har bruktbutikken kjørt dem gjennom en kraftig rens før de havner i butikken. Det er synd.

Kjøper jeg nytt er det alltid i økologiske materialer. Min favoritt klesbutikk er Rawganique. De har supre klær som ser bra ut og er sunne. Både for mennesker og jord. Og arbeiderne jobber ikke under dårlige betingelser.

Vinterjakken min er fra Diesel. Fikk den av min ex ca 2008. Den begynner å falle fra hverandre så jeg behøver en ny. Jeg gikk på ebay og kjøpte to brukte saueskinnsjakker. Hver kostet i underkant av 2000 kroner. Begge fra England. Laget av ekte saueskinn. Slik jeg forstår det så er det ekte skinnet med ekte ulla på. Hos dyrene vender ullen ut. I jakkene vender ullen inn mot kroppen og skinnet ut.

De ankom. De stinket kjemikalier. Dessverre så hadde selger renset de grundig. Og da er det et problem for meg å bruke de. Hvis man vasker de i vaskemaskin så faller hårene av. Så ikke lurt. Jeg begynte å researche rensemuligheter.

Kymi Rens og CO2 maskin

Jeg endte med å forsøke å finne et CO2 renseri. CO2 maskiner er dyre og store. Det er ikke mange av dem. Etterhvert ringte jeg AllRens på Skedsmokorset. De visste at en CO2 maskin befant seg på Kymi Rens i Aalborg i Danmark. Interessant. Jeg kontaktet Michael Porsmose hos Kymi. Og sendte jakkene i posten. Kymi på fb.

Begge jakkene ble renset 2 ganger hver i CO2 maskinen. De ble returnert i posten til meg. De luktet mindre kjemikaler etterpå. Alt var ikke borte. Jeg er som sagt er kjemisk sensitiv. Og jeg har veldig god luktesans. Jeg lukter ting overalt. Rundt annethvert år vannfaster jeg over 30 dager og dette skjerper både lukte og smakssans.

kymi-co2-rens-03-co2-rensemaskin — Kymi CO2 rensemaskin. Betydelig større enn vanlige vaskemaskiner.

Sende jakke i posten til utlandet for rens

Når man sender en vare i posten til utlandet må man angi vareverdi i tollpapirene. Mottaker må vanligvis betale mva (og eventuelt toll) av vareverdien. Det å sende en jakke til rens i utlandet er et spesialtilfelle og det er andre regler som gjelder.

Renseriet i utlandet skal ikke betale mva av jakkenes verdi. Fordi jakkene skal jo ikke beholdes der. De skal returneres etter rens. Man må huske å notere dette på tollpapirene. Slik at tollerne forstår at de ikke skal beregne mva av jakkens verdi.

Når jakkene returneres må renseriet notere verdien av rensen på tollpapirene. Fordi denne verdien skal mottaker i Norge betale mva (og eventuelt toll) av.

Anta en jakke verdt 2000 kroner sends til rens til utlandet. Renseriet skal ikke betale mva. Fordi jakken skal jo returneres. Anta selve rensen er verdt 500 kroner. Når jakken sendes tilbake til Norge skal mottaker betale mva av de 500 kronene. Altså 125 kroner. Mottaker skal ikke betale mva av jakkens verdi.

I tillegg kommer kostnader for tollklareringsjobben. Slik det alltid gjør.

Det er på samme måte dersom man sender en vare til utlandet for å få den reparert, og så returnert.

Hvordan CO2 renser klær

CO2 er jo vanligvis en gass. Så det er litt rart at man kan bruke det til å rense klær.

Det er en youtube video How CO2 dry cleaning with Solvair works. Her er første skritt “Clothes are cleaned in a safe biodegradable cleaning liquid”. Så åpenbart benyttes det ikke bare CO2.

Intervju med Michael Porsmose

Kymi Rens i Aalborg, Danmark, drives av Michael Porsmose.

Hvordan foregår en CO2 rens?

Benyttes det også andre midler enn bare CO2?

I youtube videoen “How CO2 dry cleaning with Solvair works” benyttes en “safe biodegradable cleaning liquid” først. Tilslutt skylles dette middelet ut av tøyet med CO2. Er det slik Kymi sin CO2 rens også fungerer?

Linker

Los Angelse: Royal Couture Cleaners. The Only Dry Cleaner Approved by the Environmental protection agency. We are chemical free and non toxic using liquid CO2. We are the covid killers! Nothing can survive at -40 degrees. The Owner is a Past President of the Los Angeles Dry Cleaning Association and is a Master Dry Cleaner. 3rd generation in the business. Royal på fb.

Jeg mailet med Royal Couture Cleaners. De sier at April 2022 vil det komme et CO2 renseri i Paris, Frankrike.

Jeeves of Belgravia in New York, seven stages of garment care.

Roar Pels. roarpels.no. Spesialister på å lage pels fra dyr og på behandling av pels. Kalles garver på norsk. Furrier på engelsk. Pels må saltes etter flåing.

Mine klær brukes til de ikke henger sammen mer. Det er bra både for miljø, helse og økonomi:

Miljø: klesproduksjon krever ressurser og landareal. Konvensjonell bomull er nytteveksten som krever mest sprøytemidler. I selve klesproduksjonen brukes det også mange andre kjemikaler – for å få riktig vask, etc. Kjemikaler er giftige for jorda, og mennesker og dyr.
Helse: klesplagg er i nær kontakt med hud og andre slimhinner. Spesielt undertøy. Er det kjemikalier i tekstilene vil det smitte over på huden og gå inn i kroppen. Det er altså ikke bare sprøytemiddelrester i mat vi får i oss, men også fra klær. En forskjelle er at sprøytemiddelrester fra mat tas opp i blodet i tarmen. Derfra går blodet først til leveren for rensing. Slik er det ikke når toksiner går inn via huden. Her går blodet ofte urenset rett til organer.
Helse: klær (og andre tekstiler) med kjemikalier vil også avgasse. Vi puster det i oss og kjemikalier kommer inn i blodet via slimhinner i lungene. Også dette blodet går ofte rett til organer og ikke via leveren. Den svenske filmen Underkastelsen av Stefan Jarl fra 2012 dokumenterer hvordan kjemikaler i tekstiler havner i blodet.

Av disse årsakene kjøper jeg stort sett aldri nye plagg i “vanlige” butikker. Enten går jeg på Fretex. Tøyet der er brukt og vasket i mange omganger så sprøytemiddelrester og andre kjemikaler er redusert. Eller så kjøper jeg noe nytt i økologiske materialer. Gjerne bomull eller ull. Jeg har gjort det slik siden rundt 2014. Jeg vasker klær før jeg bruker de, med vaskenøtter (organic soap nuts, se ebay). Mange vanlige vaskemidler er også å regne som kjemikalier.

Mud Jeans

Ett av de første økologiske merkene for herre jeg fant var Mud Jeans fra Nederland. Nettsiden ga inntrykk av at det var 100% økologisk bomull (og jeg leser nøye). Jeg kjøpte en jeans sommeren 2015. Den var super – så bra ut og behagelig å ha på. Jeg kjøpte to jeans og en skjorte oktober 2015.

Det viste seg dessverre at det var ikke 100% økologisk bomull allikevel. 2016 email: “Ca 31 % i vår totale produksjon er GOTS bomull. Resten er Better Cotton Initiative.” GOTS: A textile product carrying the GOTS label must contain a minimum of 70% certified organic fibres. Altså ikke 100% og da blir GOTS standarden utvannet og ganske irrelevant for meg. BCI har å gjøre med lønninger og arbeidsforhold, ikke økologi.

Skjorten kostet 399 kroner. Made in India. I et tynt materiale. “Mens roll-up shirt”. Ermene kan rulles opp og festes. Laget i økologisk bomull.

På bildene nedenfor er nesten alle knappene sprettet av. Jeg fjernet de før jeg vasket skjorten sist. Men glemte de to på ermene. De er synlige på noen av bildene. Knappene foran derimot er sprettet av.

skjorte-med-blyknapper-07-ps-20211029_141402

skjorte-med-blyknapper-06-ps-20211029_141320

Blyknapper og helse

Skjorten hadde metallknapper som var tunge. Lurte på om de kanskje kunne ødelegge vaskemaskinen. De hadde ikke typisk aluminium eller stål overflate. Bly? Jeg vet godt at bly er et giftig materiale. Bly ble før brukt i bensin. Det førte til lavere IQ hos barn. Bly ble også brukt i maling.

For noen måneder siden leste jeg artikkelen Blybekkene på nrk dot not, referert her. Det er om hvordan blyammunisjon i jordsmonnet rundt skytebaner (og i jaktterreng) går inn i vannet og gjør det giftig.

At bly lett går over i vann gjør at klesvask av skjorten kan få usunne konsekvenser. Bly kan komme over i vaskevannet og derfra over på det andre tøyet i maskinen. Så har man ikke bly bare i knapper, men også i tøyet. Kanskje også undertøy man har rett på huden. Ikke sunt.

skjorte-med-blyknapper-03-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020 — Knapp på ermet til å feste oppbrettet erme. Det er misfarging i stoffet rundt knappen. På grunn av bly etter vask? Jeg fjernet alle knappene før jeg vasket skjorten sist, men glemte de to på ermene.

XRF metallanalyse

Jeg ønsket å bestemme om knappene faktisk var av bly. Jeg kontaktet firmaet Holger Hartmann som har utstyr til materialanalyse, mikroskopi etc.

Vi brukte et håndholdt XRF røntgenapparat som ser ut som en pistol. Man «skyter» på prøven, og røntgenstrålingen gjør at grunnstoffene i prøven vil utstråle en karakteristisk energi, som en signatur som instrumentet tolker og kvantifiserer. Når man måler på metall kan instrumentet også detektere hvilken legering det er snakk om, så sant den er programmert inn i biblioteket.

XRF er en overflateteknikk, så det er bare elementene i de ytterste 10-talls mikrometerne i prøven vi kan få «svar» fra. Dersom det er en annen legering lenger inn i prøven, kan vi ikke detektere denne.

Vi brukte NITON XL2 Plus XRF. Wikipedia X-Ray Fluoresence. Vi gjorde selve analysen på kontoret. Det tok bare sekunder. Apparatet laget en rapport som ble overført til datamaskin.

Oppdatering 20. februar 2022. Alternativ forklaring. Når metallprøven bestråles slås elektroner i metallatomenes innerste bane løs. Andre elektroner vil ta deres plass. Samtidig frigjøres energi i form av fotoner. Et bestemt metall vil sende ut 4 fotoner med bestemte energier karakteristisk for metallet. Altså en signatur. Røntgenapparatet fanger opp fotonene og kan dermed si hva slags metall det er. Apparatet kan også si andelen av hvert metall i en legering. Ett minus er at apparatet penetrerer bare 10 mikrometer inn i metallet. Så dersom knappene (eller en gullbarre) har en annen legering i kjernen vil ikke dette fanges opp.

Resultatrapport analyse knapper

XRF apparatet bekreftet min mistanke om bly. Nesten 95 vektprosent. Noen andre metaller er også representert. Apparatet ga ikke “legeringsmatch”. Det vil si utslag på en bestemt legering lagret i apparatet. Så kanskje er knappene laget av skrapmetall som var tilovers. Skjorten er merket Made in India. I februar 2020 skrev jeg en bloggpost om et IKEA krus som ble tilbakekalt fordi det inneholdt BPA. Et giftig stoff. Det var også laget i India.

Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 1 av 2 — Skjorteknapper, metallanalyse, del 1 av 2

Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 2 av 2 — Skjorteknapper, metallanalyse, del 2 av 2. Knappen er 94.86% bly (Pb).

Knappene inneholder nesten 95 vektprosent bly. I tillegg er det i underkant av 2% Sb (Antimon) og 1.5% Sn (Tin). Apparatet fant også mindre mengder av andre metaller. LOD betyr Level Of Detection. <LOD er ikke detekterbart.

Tag: klær

Rens av skinnjakker med CO2 hos danske Kymi