Helsetypen i kommentarfeltet

Noen ganger skriver jeg i kommentarfeltet til avisene I denne posten vil jeg referere noen slike kommentarer.

En viktig grunn til at jeg skriver i avisenes kommentarfelt er for å teste egne synspunkter. Å få kritiske spørsmål tilbake er bra fordi da blir man tvunget til å forsvare egne oppfatninger. Man må presentere de argumentene (bevisene) man har. Eventuelt endre mening. Jeg endrer gjerne mening – dersom noen kan presentere gode argumenter. I denne posten vil jeg referere kommentarer jeg har lagt igjen.

Aftenposten om matallergi

Bente Krane Kvenshagen i Aftenposten 5. juli 2020: Er allergi vår tids folkesykdom? Eller vår tids største myte?

Min kommentar:

Norske leger har så utrolig lite peiling på kosthold at det er en fullstendig vits. På legestudiet har de iløpet av 5 år totalt en halv dag om kosthold. Leger er også helt uinteressert i det. De er ikke interessert i å finne ut årsaken til sykdom, og behandle denne. De vil skrive ut resepter som demper symptomer.

En viktig årsak til at folk plutselig ikke lengre tåler melk og brød, standardkostholdet for 40 år siden, er på grunn av den stadig økende mengden med sprøytemidler og andre kjemikalier som er i maten vår. Jeg hadde håpet at forfatteren ville nevnt dette når hun mener vi ikke må tukle for mye med maten. Men dengang ei.Virker som hun mener at pasientene er hypokondere når de påstår de ikke tåler melk og brød. På tide å ta pasientene på alvor samt oppdatere seg faglig. Stikkord: glyphosate, roundup, mm. Jordbær – aktuelt i disse dager – en av de plantene som sprøytes mest.

kommentarfeltet-20200605-aftenposten-kvenshagen-matallergi
kommentarfeltet-20200605-aftenposten-kvenshagen-matallergi

Vaksiner juni 2020 Aftenposten

Aftenposten sensurerer vaksinekritiske kommentarer.

Elektrosensitivitet juni 2019 Aftenposten

Nina Kristiansen i Aftenposten har ikke mye tro på at elektrosensitivitet eksisterer. Jeg hjelper henne gjerne med å bevise det motsatte. Bare å ta kontakt.

Aftenposten sensurerer vaksinekritiske kommentarer

Aftenpostens Ingeborg Senneset har igjen skrevet en pro vaksine artikkel. I kommentarfeltet under artikkelen la jeg igjen en vaksine kritisk kommentar. Kommentaren besto av korrekt og verifiserbar informasjon. Neste dag var kommentaren slettet, mens alle kommentarer som var pro vaksiner fikk stå. Det var ingen informasjon om at kommentarfeltet ble redigert, så for en ny leser ser det ut som at alle er for vaksiner.

Aftenpostens egen vaksine propagandist Ingeborg Senneset har igjen skrevet et innlegg med sterke meninger om vaksiner.

Her skriver man tydeligvis for sin egen heiagjeng fordi det er tynt med egen kunnskap og argumenter, men mye følelsesladet skremselspropaganda.

Innleggets overskrift lyder “Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom”. Mulig dette genererer klikk. Ikke helt godt å forstå hva hun egentlig mener. Er overskriften ment bokstavelig så er det “faktisk feil” som mainstream media liker å si det:

  • Du er smittsom dersom du har en sykdom som kan smitte fra et menneske til et annet. (Ikke alle sykdommer det vaksineres mot fungerer på denne måten, blant annet stivkrampe, T’en i trippelvaksinen DPT).
  • Du mangler ikke nødvendigvis immunitet om du er uvaksinert. En mer fullstendig (fungerer mot flere virus mutasjoner), mer langvarig immunitet oppnås ved gjennomgått sykdomsforløp. Og uten vaksiners mulige bivirkninger (bortsett fra selve sykdomsforløpet).

Hvis overskriften spiller på at hun mener folk som er imot vaksiner lett påvirker andre, burde hun ta en titt i speilet. Hun skriver innlegg etter innlegg, i Aftenposten, som hver gang er den samme propagandaen.

Hun skriver “Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. Du aner ikke hva du smitter dem med, om de er sårbare, om de vil ta direkte skade av det, om akkurat ditt host brakte den ene, dødelige dråpen som skulle til.” Et godt eksempel på hva jeg kaller følelsesrettet skremselspropaganda.

Artikkelen kom på trykk igår, 1. juni. Jeg tok meg den frihet å skrive i kommentarfeltet under artikkelen. Teksten var omtrent:

“Makan til skremselspropaganda.

Nei takk til usikre vaksiner. Ja takk til sunn livsstil og et godt naturlig immunsystem.

Vaksiner er ikke uten problemer. Eksempelvis er vaksineprodusenter unntatt fra søksmål dersom de produserer en vaksine som forårsaker skade hos pasienten. Dette er nedfelt i loven “National Childhood Vaccine Injury Act”, underskrevet av Ronald Reagan i 1986. Når produsentene ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for vaksineskader har de mindre insentiv til å være nøye med sikkerheten til produktene sine. Dette er noe av bakgrunnen for den store økningen i antall vaksiner siden 80-tallet, og for at vaksiner tillates å hasteutvikles. La oss sammenlikne med bilindustrien. Hvis en bil settes på veien og feil på bilen medfører skade eller død, kan bilprodusenten stilles ansvarlig og saksøkes. Eksempelvis dersom en Takata airbag har en feil som gjør at den åpner seg når den ikke skal. Bilprodusenter er derfor livredde for sikkerhetsfeil og sikkerhet er første prioritet. Slik er det ikke hos vaksineprodusenter.”

Teksten var kommentar nummer 2 på artikkelen. Så den var godt synlig. Jeg sjekket artikkelen før jeg la meg og da hadde den nest flest Likes. Så sjekket jeg artikkelen igjen idag i 14-tiden. Ingebjørg Senneset hadde selv lagt igjen svar på mange av de andre kommentarene. Der stort sett alle var sterkt pro vaksiner. Min kommentar var slettet. Det var ikke gitt opplysning om at noe var slettet så for en leser ser det ut som at kommentarfeltet er uredigert og at alle er for vaksiner.

Rørende å se hvor glad mainstream media er i meningsbrytning. De har sin egen agenda som de pusher med alle midler, inkludert sensur. Å sette tema under debatt er åpenbart ikke lenger ønskelig. De har helt glemt sitt oppdrag som den 4. statsmakt. En farlig utvikling.

Jeg la da igjen en ny kommentar:

“Imponerende at Aftenposten og Ingeborg Senneset fjerner mitt innlegg der jeg er kritisk til vaksiner. Et innlegg med korrekt og kontrollerbar informasjon om hvordan vaksineprodusentene er unntatt fra søksmål i rettssystemet. National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986.

Kan dere vennligst la det første innlegget mitt stå?

Er det rart folk blir kritiske til vaksiner med denne type sensur. Kommentarfeltet ser usensurert ut, men i virkeligheten fjernes vaksinekritiske innlegg. Mainstream media bør gå i seg selv. Dere skyter dere selv i foten. Aviser som lever av å publisere er ikke tjent med sensur.”

Dette innlegget ble også fjernet – iløpet av få minutter.

Er det vaksinemotstanderne som sprer falsk informasjon? Eller de som er for vaksiner. Vurder selv.

For ordens skyld: jeg er ikke nødvendigvis mot vaksiner. Men jeg er mot usikre vaksiner – akkurat som jeg skrev i innlegget. Prinsipielt er jeg mot vaksiner som:

  • Har høy risiko for bivirkninger.
  • Har potensielt farlige bivirkninger.
  • Mot ufarlige sykdommer. Eksempelvis influensa. Med flere.
  • Ikke er godt uttestet. Og gjerne hasteutviklet.
  • Dobbelvaksiner og trippelvaksiner. En uvanlig belastning på immunsystemet og dermed med økt risiko.
  • Vaksiner i multidose glass – der det tilsettes konserveringsmiddel.
  • Vaksiner som inneholder aluminium. En nervegift. Som altså settes intravenøst.
  • Vaksinering av spebarn.
  • Vaksiner med usikkert innhold og potensiell forurensning.
  • Intravenøs vaksine er noe annet enn en vaksine man kan spise, med annen risikoprofil. Her går ikke vaksinen først gjennom leveren for filtrering, men rett til organene.
  • Og det hjelper ikke akkurat at media og myndigheter bedriver sensur for å få folk til å ta vaksiner.

Vaksineprodusentens unntak fra rettssystemet bidrar helt sikkert til at de ikke prioriterer utvikling av sikre vaksiner. De retter heller ressursene sine mot utvikling av flere vaksiner. Fordi det gir bedre bunnlinje.

Oppdatering 8. juni 2020. Etter å ha skrevet denne blogposten (teksten ovenfor) gikk jeg igjen inn på kommentarfeltet, og nå viste det seg at Aftenposten hadde lagt tilbake den andre kommentaren min (“Imponerende at…”). Senneset har også lagt igjen et svar, der hun skriver at det ikke er hun som sensurerer. Dette gjøres av Interaktiv Säkerhet. Man kan sende email til debatt@aftenposten.no med henvendelser om dette. Så da gjorde jeg det. Jeg påpekte at mine kommentarer ikke inneholdt feilinformasjon, rasisme, hets eller liknede, men faktisk informasjon som var etterprøvbar. Deretter: “For meg ser det ut som at kommentaren ble slettet fordi den var mot vaksiner. Mens Senneset er sterk tilhenger av vaksiner. Isåfall er dette ren sensur av folk med en annen mening enn artikkelforfatteren. Men kanskje er det en annen årsak? Hvorfor ble denne kommentaren slettet?” Neste dag var også min første kommentar komme tilbake. Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor de to kommentarene opprinnelig ble slettet.

I kommentarfeltet blir det spurt – nøyaktig hva i Sennesets kommentar bryter med anstendige normer og krav om kritisk evne og saklighet? MItt svar:

  1. Kritisk evne: hovedproblemet med innlegget er at det belyser en sak kun fra en side. Her er alt pro vaksiner, og ingen motforestillinger.
  2. Anstendighet, saklighet, etiologisk og patologisk forståelse: skremselspropaganda som “…om akkurat ditt host brakte den ene dødelige dråpen som skulle til”. Det er ikke nødvendigvis slik at man smittes av corona ved å puste inn kun en dråpe med virus. Har man et godt immunsystem vil kroppen håndtere en lite mengde smitte. Mengden er en faktor – det er jo nettopp dette vaksiner benytter seg av. Det man etterhvert begynner å se er at corona smitter veldig lett innendørs i lukkede rom med dårlig ventilasjon. Bursdagselskap der en er smittet ender ofte med at mange er smittet når kvelden er omme. Korpraksis har ekstra risiko fordi det å synge gir ekstra virus i fluften fra en smittet person (hos en smittet ikke-symptomatisk person lever viruset ofte i halsen – og kommer lettere ut i luften når man synger enn ellers). Men utendørsarrangementer har mye mindre smitterisiko fordi her er ikke luften stillestående. Viktig å nyansere og gi informasjon og ikke komme med skremselspropaganda.
  3. At innlegg med informasjon som Ingeborg Senneset ikke liker sensureres bort (mitt første innlegg) er en fallitterklæring for pro siden. De har åpenbart ikke argumenter å svare med og velger sensur. Det er bare så skuffende dårlig og bidrar til lav troverdighet.

Jeg føler jeg fint kan stå for de tingene jeg har skrevet i dette kommentarfeltet.

Elektrosensitivitet og Nina Kristiansen i Aftenposten

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.