Kompost – Helsetypen

Intervju med Rolf Rennesvik i BioBag

Mitt intervju med Rolf Rennesvik hos BioBag Norge.

I en tidligere bloggpost om hundeposer og biologisk nedbrytbarhet kom vi inn på poser i bioplast og deres komposterbarhet. Jeg var i kontakt med Rolf Rennesvik, Daglig leder hos BioBag Norge, og fikk tilsendt produktprøve fra dem. Bloggposten gir bakgrunn for denne posten.

I Oslo og andre steder i landet får man nå utdelt søppelposer fra kommunen. Disse er ofte i forskjellige farger og kjøkkenavfall og plast skal i hver sin pose for gjenvinning. Posene kommer fra BioBag. Hyttetorget nedbrytbare plastsekker fra BioBag. Separett Compostable waste bag fra BioBag. Novamont Mater-Bi bioplast materialet.

Her er mitt 3-spørsmåls intervju med Rolf. Som ble noe utvidet.

PS: Vanlig plast i havet brytes ned til mikroplast. Hva skjer med BioBag sitt bioplast materiale Mater-Bi når det havner i havet? Hva skjer hvis fisker eller andre dyr spiser plasten?

RR: Se vedlagte fra side 10, spesielt side 17 og 18. Blir den spist blir den myk og kommer ut igjen i avføring.

Rolf har vedlagt dokumentet: Better Alternatives Now, BAN List 2.0. An analysis and call to action to phase out the most polluting plastic products used in the United States. Dokumentet finnes lett ved å søke i google. Det ligger blant annet på hjemmesidene til breakfreefromplastic og plasticpollutioncoalition og 5gyres. Studien er også referert på bloggen på BioBag sin hjemmeside (6. mai 2019 Nye studer fastslår at biobags bioposer brytes helt ned i naturen, https://biobagworld.com/nb/blog/16948-2/).

Dokumentet er en rapport laget av flere organisasjoner som arbeider for miljøvern og spesielt mindre plast i hav og miljø. Jeg har lest rapporten og oppfatter den som bra skrevet og troverdig. Jeg merker meg følgende:

I rapporten bruker de mye tid på akkurat det jeg tok opp med Rolf på telefon for den første bloggposten: merkingen av produkter med hensyn på komposterbarhet og nedbrytbarhet i miljøet er forvirrende og tildels misledende. Et produkt som er merket som “komposterbar” vil man tro forsvinner i en hagekompost. Men det er ikke tilfellet – man må ha en industriell kompost som holder høy temperatur. Produkter merket med “Biologisk nedbrytbar” kan ta år på å nedbrytes hvis det kastes i naturen.

I rapporten har de gjort testen jeg foreslo for Rolf i den første posten. De har testet nedbrytbarheten av en rekke plastprodukter som hevder å være “miljøvennlige” på en eller annen måte. Ved å grave de ned (6 måneder, 1 år, 2 år) og i havet (2 år i en nedsenket metallgitter beholder). De har testet 3 poser, blant annet BioBag. De to andre posene er intakte etter 2 år både i jord og i vann. BioBag er nedbrutt etter 6 måneder (så kanskje gikk det enda fortere) i jord og etter 2 år i vann. Så BioBag kommer godt ut fra testen. Det er bra. Man må merke seg er at testene er gjort i California i USA. Her er det høyere temperaturer enn i Norge. Dermed høyere mikrobiell aktivitet og produktene brytes ned raskere enn i Norsk klima.

Jeg har tidligere spurt Rolf om hva som skjer dersom man spiser Mater-Bi poser. Det er ikke farlig å spise. Det tetter ikke til tarmsystemet. Fisk og sjøfugl dør ikke av det slik de gjør med vanlig plast. Det blir til en type gele i fordøyelsessystemet og kommer ut i avføringen. Jeg har ikke testet dette.

PS: Ser at dere også produserer komposterbar plastbestikk. Er det også laget av Mater-Bi? Hva skjer når dette bestikket havner i havet? Blir det dannet mikroplast? Er det biologisk nedbrytbart? Hva skjer hvis fisk eller andre dyr spiser det? Bestikk på hjemmesiden. (https://biobagworld.com/nb/bestikk/)

RR: Ift EU’s SUP direktiv selger vi ikke lenger bestikk av betydning. Kun til fullsirkulære arrangementer.

PS: jeg tolker “fullsirkulært arrangement” som en type ekstra miljøvennlige arrangementer der man ønsker at det ikke skal være noe avfall. Alt skal kunne komposteres og gjenvinnes. Bestikket er altså et spesialprodukt de ikke får lov av EU til å selge til så mange.

The Single Use Plastic (SUP) Directive 2019 also forms part of the EU’s Plastic Strategy, and will be transposed into Irish Law by 3 July 2021. The main aim of the SUP is the reduction of the impact of certain plastic products on the environment, particularly marine litter. Engangsprodukter i plast blir forbudt. Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast.

PS: Kan Mater-Bi erstatte plast i alle plastprodukter? Hvilke begrensninger finnes? Finnes annen miljøvennlig plast, eller som er under utvikling, som kan løse dagens plastforurensning på land og hav?

RR: Mater-Bi er best egnet til produkter som skal ha begrenset levetid og der «end-of-life» er kompostering. Det er også et godt materiale i de tilfeller det er stor risiko for at plasten kommer på avveie ettersom Mater-Bi uansett brytes ned over tid (fyll til fotballbaner, innen fiskeri etc). Mater-Bi er ikke godt anvendbart i produkter som skal vare lenge ettersom plasten mister sin funksjonalitet etter noe tid.

PS: Hva er forskjellen på Home og Industrial sertifiserte produkter? Dette var vi også inne på i den første bloggposten.

RR:

Max tykkelse på plastposen. Det er i utgangspunktet to tykkelser. Den tykkeste er bare sertifisert for Industrial. Den tynneste er sertifisert både for Industrial og Home.
Material sammensetning. Materialet Mater-Bi består av 3 ting: stivelse, planteoljer og en spesiell type nedbrytbar polyester. Andelen av disse 3 ingrediensene kan variere.
Evnen til å brytes ned under lavere temperaturer (HOME)
Alle våre produkter er INDUSTRIAL sertifisert men ikke alle er HOME sertifisert.
Logo for de enkelte sertifikatene er trykket på produktet

PS: Industrial sertifisert produkt brytes ned iløpet av en måneds tid i en kompost som holder minst 70 grader Celsius. For Home sertifisert produkt er det ikke gitt temperaturgrenser og tidsgrenser. Kaldere kompost gir lengre nedbrytningstid. Nedbrytningstiden er kortere enn for vanlig plast. Det ble demonstrert i Better Alternatives Now rapporten nevnt ovenfor.

PS: Hva er forskjellen i materialsammensetningen på de to kvalitetene (Home og Industrial)? Altså – hva er det som er i den ene men ikke i den andre?

RR: Forskjellen ligger i tykkelsen på materialene. Materialene inneholder fornybare råvarer både av vegetabilsk olje og stivelse.

PS: Hvor tykk er Home og hvor tykk er Industrial?

RR: Her er det ikke et A4 svar men HOME er opp til 26 my og Industrial opp til 220 my. MEN dette vil variere hvordan de ulike materialene er sammensatt.

PS: my er micrometer. 1000 micrometer er 1 millimeter.

Takk til Rolf Rennesvik for godt samarbeid om disse to bloggpostene.

Vi håper verden lager stadig bedre materialer med færre negative konsekvenser for kloden og livet her. BioBag har gjort mye og har mange muligheter til å lykkes videre på dette så viktige området.

Oppdatering 1. september 2021. Email fra Rolf. Min kollega har også gjort egne forsøk: Ellers har jo jeg gjort flere amatørforsøk både i jord og vann. I vann har jeg sett (snitt 10 grader over året) ca 50% nedbrytning av 35my (50%) vekttap ila 18 mnd. I leirrik jord ingen synlige rester etter 2 år. I sand-holdig jord delvis nedbrutt etter 2 år (fant mange store/små fragmenter).

Oppdatering 11. mai 2022. Biobag selger også bioplast aka biofolie til landbruket. Gjøres gjennom firmaet log dot no. Se jordbruk blogpost.

rolf-rennesvik-intervju-02-grener-20210420_103949

Hundepose og biologisk nedbrytbar plast

Å kaste hundeposer i naturen gjør vondt verre. Plast tar tiår på å brytes ned. Bioplast tar også årevis på å nedbrytes.

Noen hunder skjønner ikke at det er dumt å drite i en plastpose og kaste posen i naturen. Fordi vanlig plast tar tiår på å nedbrytes. Når det først skjer blir det ofte til mikroplast og går inn i næringskjeden. Ingen vet hva som skjer når vi får i oss mikroplast. Dyr tror plast er mat, spiser det og skades og kanskje dør smertefullt. Plast lekker til vann og forurenser dette med hormonfortyrrende stoffer, noe som går utover både dyr og mennesker. Plast er visuelt ikke pent i naturen og ødelegger naturopplevelsen.

Vi skal se at heller ikke bioplast kan kastes i naturen.

Mitt intervju med Rolf Rennesvik, Daglig leder i BioBag Norge AS.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-01-20210420_103949 — 20210420_103949

Plast i 50 år gammel søppelfylling

Bak småbruket her jeg bor hadde tidligere eiere en liten privat søppelfylling. Der kastet de glass, metall, plast, papir, etc. Og litt asbest takplater også gitt. Det var slik man gjorde før det ble kommunal søppelhenting. Jeg ryddet opp fyllingen for et par år siden. Det var ViMenn fra femtitallet man såvidt kunne lese. Glass var 100% inntakt. Metallbeholdere av jern og stål var nesten rustet bort (hermetiske fiskeboller). Aluminium var helt intakt (makrell i tomat). Beholdere av plast var litt falmet men stort sett intakt (boller, emballasje). Etter rundt 50 år.

For meg blir konklusjonen at aluminium og plast må forbys. Havner de i naturen, noe de gjerne tilslutt gjør, forsvinner de ikke. Beholdere av jern kan tillates – havner de i naturen forsvinner de av seg selv iløpet av rimelig tid. Glass må resirkuleres og det må kunne pantes.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-02-20210420_103949

Polyester

Vanlig plast er et oljeprodukt og polymerforbindelser. Det finnes mange forskjellige typer plast. Det unike med plast er at det er billig og kan formes på alle mulige måter, eksempelvis til emballasje og plastbestikk.

Av noen oljepolymerer kan man lage lange plasttråder. På samme måte som ull og bomull kan spinnes til tråder. Fra denne plasttråden kan man lage tekstiler. Slik man kan strikke og veve ulltråd og bomullstråd til tekstiler. To kjente plasttekstiler er nylon og polyester. De varierer i polymersammensetning og kjemisk behandling. De har liknende egenskaper. Nylon er sterkere, polyester er mykere.

Vi har også polyamid, som ikke er betegnelsen på et tekstil, men på en kjemisk polymerforbindelse som også ofte brukes til tekstiler.

Jeg undersøkte endel rundt disse tingene iforbindelse med et soveposekjøp for et par år siden. Polyester brukes ofte i tekstiler. Kanskje er de ikke sunne å ha mot huden. Kanskje avgasser de også. Soveposer har ofte et fluorbelegg for å gjøre de vanntette. Helst vil jeg ha en sovepose i naturlige materialer.

Bioplast og Mater-Bi

Hva så med bioplast? Navnet indikerer et materiale

med mange av plastens gode egenskaper, som formbarhet
raskere nedbrytbart i naturen enn vanlig plast
ikke giftig som vanlig plast
ikke laget av olje men mer “naturlige” materialer

Materialet Mater-Bi kalles bioplast. Firmaet BioBag Norge AS bruker Mater-Bi til å lage sine bioplast produkter. Det viktigste produktet er avfallsposer. Dette produktet kalles også BioBag. Fra Rolf hos BioBag Norge: “En BioBag er laget av råstoffet Mater-Bi. Dette er en familie av råstoffsammensetninger som gjør at vi kan tilpasse produktene i henhold til bruksområde. Mater-Bi består av fornybare råvarer som maisstivelse eller vegetabilsk olje samt biologisk nedbrytbart polyester.”

Se kort om vanlig polyester ovenfor.

I Mater-Bi materialet har man en spesiell type polyester der det er mer mellomrom i polymerkjeden. Polymeret er i tillegg blandet med andre materialer – maisstivelse og vegetabilsk olje. Tilsammen gjør dette at bakterier og andre mikroorganismer spiser det og bryter det ned.

En fordel med dette er at materialet etterhvert forsvinner dersom det havner i naturen. Det tar kortere tid enn med vanlig plast. Men vi vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar. Det er avhengig av temperatur og kanskje også bakterieflora.

Materialet er ikke like anvendelig som vanlig plast. Fordi det raskere brytes ned er det best egnet for produkter med kort levetid. Eksempelvis poser for fuktig og vått avfall. Før laget BioBag AS også plastbestikk.

BioBag har i utgangspunktet to typer plastposer: den ene er laget i tynn plast, den andre i tykk plast. Man har to sertifiseringer: Industrial Compostable (70 grader Celsius) og Home Compostable (lavere enn 70 grader Celsius). I tillegg har man begrepet Biologisk Nedbrytbar (omgivelsestemperatur).

Pose i tynn plast. Sertifisert som Industrial Compostable og Home Compostable.
Pose i tykk plast. Sertifisert som Industrial Compostable.

I en Industrial Compost er det krav til temperatur på minst 70 grader Celsius. En sertifisert pose forsvinner innen en måneds tid.

I en Home Compost er det ikke gitt en bestemt temperaturgrense. I en hjemmekompost vil man ikke klare å holde 70 grader Celsius. Kanskje noen klarer 50 grader? Jeg har hjemmekompost selv og temperaturen der er neppe høyere enn omgivelsene. BioBag kaller denne type kompostering for Biologisk Nedbrytning. Dette er altså “worst case”. Og det blir verre jo lengre nord i landet vi befinner oss. BioBag AS gir ikke noe eksakt svar på hvor fort Home sertifisert plast forsvinner. Anslagsvis tar det et par år under forhold som tilsvarer Biologisk Nedbrytning. Er temperaturen høyere tar det kortere tid. Når man kaster en BioBag hundepose i naturen snakker vi også om Biologisk Nedbrytning.

Det hadde vært fint om BioBag AS kunne gi et lettere forståelig svar på hva Home sertifiserte poser vil tilfredsstille av komposterbarhet. Med temperaturgrenser og tidsangivelser.

Utgangspunktet for denne bloggposten var jeg ønsket å ha komposterbart avfall i komposterbare plastposer så jeg bare kunne slenge de i komposten. Problemet med å ha BioBag poser i komposten er at du ikke helt vet om det blir til jord før om flere år. Og blir det ikke til jord er hele komposten ødelagt. Jeg ønsker å gjøre en test i liten skala. Eksempelvis fylle tre “tynnplast” BioBagger med blader eller annet komposterbart materiale. Grave de ned. Og så grave de opp, en etter ett år, en etter to år, og den siste etter 3 år. Og se i hvilken grad de har blitt til jord. Og få en pekepinn på hvor lang tid det tar. BioBag Norge burde gjøre dette enkle eksperimentet.

Søstrene Susanne og Anette Bastviken har skrevet boken Jordnært om de mange alvorlige miljøkonsekvensene av plast. De har bloggen radicalbroccoli.

Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast. Alle produkter av okso-nedbrytbar plast blir forbudt.

Jeg bygget egen kompostbinge ifjor. Kompost kan være kald eller varm. Her er en som har varme i komposten. Da går nedbrytningen raskere.

Bildene ovenfor tatt etter et par måneder med carnivore plus tang diett.

Oppdatering 15. august 2021. A biotech company Ecovative Design is making vegan bacon, leather, and a Styrofoam-like packaging out of lab-grown mushrooms. Styrofoam takes up one-third of all landfill space and never goes away.

Oppdatering 2. januar 2022. NRK. Frankrike forbyr innpakking av frukt og grønt i plast. Det er en del av nye klima- og miljølover som innføres i 2022.

Hjemmesnekret kompostbinge

Med kompost får man mindre husholdningsavfall og mer god jord.

En kompostbinge i hagen er vinn-vinn. Husholdningsavfallet reduseres og det omdannes til god jord man kan dyrke poteter eller andre grønnsaker eller blomster i. Naturlige bakterier i luft og jord og det man har i bingen gjør jobben med å omdanne avfall til jord.

Den beste og mest næringsrike maten er den man dyrker selv, i egenprodusert jord.

Komposterbart avfall

Alt avfall fra mat kan komposteres, også kaffegrut. Endel papp og papir kan gå i komposten, men ikke for mye av gangen. Plast og tape kan selvsagt ikke komposteres så dette må fjernes fra eventuell papp. Husdyrmøkk (og menneskemøkk fra tørrdo) er fint å ha i komposten – med dette tilføres også gunstige bakterier som gjør at komposten jobber raskere. Av samme årsak er det fint å slenge oppi litt jord en gang iblant. Urin er også fint, det tilfører både bakterier og fuktighet.

En god kompost omdanner avfall til jord iløpet av anslagsvis 5 år. En god kompost kan bli lunken og varm inni.

Jern og stålbeholdere kan muligens gå i en kompost i små mengder. Men det tar lang tid før de blir til jord, over 20 år. Aluminiumsbeholder skal ikke gå i komposten. Vet fra selvsyn at en aluminiumsbeholder som har ligget i naturen er så godt som uendret etter 50 år. Det samme gjelder plastbeholdere. Tenk på det neste gang man legger igjen engangsgrill eller plast i naturen.

Bingeplassering og konstruksjon

En kompost kan tiltrekke seg skadedyr. Derfor er det viktig at den er lukket:

Lokk så det ikke kommer inn mus og rotter og rådyr og andre dyr og fugler (eks kråke).
Grav opp jord langs veggene både innvendig og utvendig så ikke mus eller rotter og grevling kan grave seg inn den veien.

Det er lurt å plassere kompostbingen en stykke fra huset fordi mus i komposten kan spre seg til huset. Lukt er også et poeng. Er man litt nøyaktig unngår man begge deler.

Gamle materialer man har liggende er fine til å snekre en kompostbinge av. Den gamle kompostbingen min var opprinnelig en seng som måtte ut. Lokket er en palle jeg tok med fra konteineren bak Maxbo. Det lokket var ikke så bra mot kråker men bedre enn ingenting. Lokket behøver ikke være helt tett fordi det er fint at det kommer litt fuktighet ned i komposten. Jeg ville ikke malt en kompostbinge fordi maling er giftig og hele bingen blir sannsynligvis til jord tilslutt.

Det er lurt å lage bingen nå før frosten kommer i bakken. Fordi da er det mulig å sette den godt ned i grunnen så det blir tett under. Og så har man den til avfall hele vinteren.

Den nye bingen er 110cm bred og dyp, og 130cm høy. Det gikk med 184 skruer. Det var greit å ha en elektrisk drill til å skru og tighte. Materialene til bingen hadde jeg liggende – kledning fra huset (hvis jeg låser meg ute engang kan jeg muligens overnatte i bingen). Lokket er 22cm bord fra Maxbo og stolpene for “reisverket” og lokket er 2tom4 og 2tom2 jeg hadde liggende. Jeg brukte to lange ettermiddager på å snekre hele. Bingen blir tung. Jeg lagde først to vegger, som jeg bar dit bingen sklle stå, og gravde ned. De to siste veggene ble deretter skrudd på der bingen skulle stå. Jeg forsøkte å vatre bingen i alle 3 retninger. Det var ikke helt enkelt å få til. Under en av de to første veggene måtte jeg legge plankebiter så høyden skulle bli riktig. Det er relativt viktig at man vatrer fordi da holder bingen lengre. Den vil ikke sige og falle fra hverandre etter 10 år (slik den gamle er iferd med å gjøre).

Why make compost? compostguide dot com.

Kompostbinge i naturen. Den er 110cm dyp og bred, og 130cm høy.

Kompostbinge som terapi

Det beste med ny kompostbinge er egentlig å lage den. Først lage noen enkle skisser av bingen slik man vil den skal bli. Med mål og noen flere detaljer. Og deretter – to lange ettermiddager med fysisk og nyttig arbeid i frisk luft der man også lærer underveis. Kroppen er sliten når kvelden kommer. Hodet får en god pause fra all støyen i disse korona tider. Og man gjør nytte for seg. Jeg er ikke så god til å gå tur eller ligge på sandstrand. Min beste pause fra hverdagen er fysisk arbeid der jeg gjør nytte for meg. Småbruk (og gård) er bra både for fysisk og mental helse.

Kompost som terapi

Med en binge får man fort helt dilla på å kompostere. Det er mange historier som folk som drar innom naboer for å få med avskjær fra grønnsaker. Det er noe med en kompost som vi intuitivt forstår og som er intuitivt riktig. Vi er en del av et kretsløp der alt tilslutt blir til jord. En jord som danner næring til nytt liv. Det er noe grunnleggende i dette.

Søppelfyllingen bak huset med jern og aluminium

Jeg bor på et småbrukt på Aurskog for tiden. Før meg var det flere generasjoner med samme eier. I gamle dager var det ikke så mye offentlig renovasjon (søppelhenting). Jeg tror dette ble påbudt her på sent 90-tall. De forrige eierne hadde en liten søppelfylling 100m bak huset. Her havnet mye artig blant annet asbest takplater, Vi Menn blader fra 50-tallet, glass-, metall og plastbeholdere. Jeg brukte en uke for et par år siden på å rydde opp det hele og kjøre det til Spillhaug, den kommunale fyllingne. Det var enkelt å observere at metallbeholdere av jern var nesten rustet bort og blitt til jord. De av aluminium var uendrete – de forsvinner ikke. Plastbeholdere var også uendrete. Det burde vært en lov mot beholdere av aluminium og plast. Kun lov å bruke jern.

Lokket er tett for mus, med åpninger for regn. — Lokket er tett for mus (ingen sprekker større enn 6mm) men det er åpninger til at det kommer inn litt regn som holder komposten fuktig. Kanskje man burde borre noen hull i lokket for regn.

Bingen er grav ned. — Bingen er gravd ned så det ikke kommer inn mus og rotter den veien.

Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.

Hjørneskjøten. Denne kunne blitt finere.

Lufting av kompost

Noen bloggposter lager jeg en kortversjon av og legger ut på Facebook. Der fikk jeg spørsmål om ikke komposten må luftes?

Poenget er isaåfall å få luft og oksygen ned i komposten og at det gjør at den jobber bedre. Noen bakterier og andre organismer liker luft.

Sjekket litt på google nå og det virker som lufting er avhengig av fuktighet i komposten og hva komposten består av (papp? grønt?). Jo fuktigere, jo mer bør man lufte. Jeg tror at hvis det er mye eksempelvis blader som jo vokser i luft så kommer det også bakterier som liker luft og da er det lurt å lufte. Kanskje spiller også temperatur en rolle. En kompost kan bli varm inni. Vil tro at jo varmere den blir jo lurere å lufte.

På den forrige komposten luftet jeg aldri. Det var ikke et ordentlig lokk på den så det kom regn og snø inn. Jeg hadde oppi ganske mye ting der også, blant annet dagens urin produksjon. Så endel væske (og gode bakterier?) Og også avføring faktisk fra tørr do en gang annenhver måned. Og komposten luktet aldri vondt. Så det er et tegn på at den er ok. Har ikke sjekket jorden i den så vet ikke helt hvordan det har blitt.

Kanskje med lokk (så det ikke blir så fuktig) og med kaldt klima så holder det å lufte den bare en gang eller to iløpet av sommeren. Det finnes et redskap som heter Compost Aerator hvis det ikke går å grave i den. Tror lufting også er litt avhengig av type kompost – om det er en binge slik som min, eller en haug på friland.

Jeg tror at for min del blir konklusjonen at jeg ikke kommer til å lufte i bingen. Usikker på om det blir noe særlig bedre av det, og da gidder jeg ikke bruke tid på det. Men skal lage en lang pinne og sjekke temperaturen inni til sommeren.

Compost fundamentals. Aerobic organisms need to breathe air to survive. Aeration is necessary in high temperature aerobic composting for rapid odor-free decomposition. Aeration is also useful in reducing high initial moisture content in composting materials. Several different aeration techniques can be used: turning material (stacks), hand turning (piles, units – altså binge), mechanical turning or static piles with a forced air system.

Bra film human longevity project, gratis idag. 1 time 4 min ut i episode 4 er det en kar Mike Mutzel som lufter komposteren. https://humanlongevityfilm.com/hlp-ep-4/

Den gamle kompostbingen på Vinterbro

Den gamle kompostbingen, inni. Den har spart meg for mye avfall.

Arbeidsskisser av ny binge

Kompostbinge tegning 01. Skisse før bygging.

Kompostbinge tegning 02. Skisse før bygging.

Binge av hønsenetting

Netting kompostbinge. En annen type binge. Her ser vi at komposten vendes for å få oksygen ned i komposten.

I Tranås kommune i Sverige ønsker de å slutte å kaste toalettpapir i toalettet og heller kompostere det. Vil ikke lenger ha dopapir i do.

Kompost og tistler

Oppdatering 4/12-2020. Fikk idag bekreftet av en erfaren dyrker noe jeg har lurt på. Det er ikke lurt å ha tistler (eller annet ugress) i komposten og så spre jorden på jordet. Fordi frø forsvinner ikke i en kompost – de blir liggende i mange mange år og vil spire når de spres på jordet. Vi snakker 80 år eller mer – lengre enn selve kompostbingen varer. Egentlig logisk at naturen gjør det på denne måten. Hvis bakteriene i komposten hadde fortært frøene hadde jo det vært lite lurt av dem – mye lurere å la frøene spire til store planter, som så blir mat til bakteriene. De får mer mat på den måten. Naturen er ofte smart innrettet.

Jeg opplevde noe liknende selv for 6 år siden. Jeg kjøpte hønegjødsel. Altså pelletert hønsemøkk. Og spredde det på en del av jordet. Året etter var det plutselig tistler på den delen av jordet. Så hønene hadde spist frø og frøene hadde overlevd fordøyelsessystemet.

Av forskjellige grunner luket jeg ikke det året. Neste år hadde tistlene spredd seg til en større del av jordet. IKKE gøy. Eneste måten å få det permanent bort på er å gjøre en manuell lukejobb. Jeg tok meg tilslutt sammen og gjorde jobben. Dro opp en og en tistel for hånd og prøvde å få med så mye rot som mulig. Året etter var det mye mindre tistler. Så får man tistler på jordet er man ikke solgt – man må bare ta seg sammen og få jobben gjort.

De nevnte tistlene kan man ha i en egen kompost. Jorden herfra bør altså ikke brukes på jordet men kan heller brukes til andre ting som å fylle opp groper osv.

Kjøper man gjødsel bør man teste ut denne på et lite område ett år i forveien for å sjekke om den inneholder frø.

Oppdatering 10. august 2021. Jeg hadde problemer med tette avløpsrør fra toalettet for et par måneders tid siden. Så måtte å drite på et campingtoalett fra Biltema. Møkka havner i en bøtte som jeg tømmer i komposten. Nå er avløpet reparert men jeg har fortsatt å drite på bøtta fordi vil ta vare på møkka som råmateriale til komposten! Jeg pisser stort sett i en plastkanne så urinen går også i komposten. Sånn var det på Vinterbro også og det virket å fungere der. Tror man må være nøye med å ikke bare ha piss og møkk i komposten men blande med annet materiale også. Eksempelvis planter og jord fra luking, litt papp, kaffegrut, og annet. Muligens bør møkk helst blandes med bark. Muligens gjør kaffegruten samme nytten.

Papp

Oppdatering 14. juli 2022. Ren papp kan fint komposteres. Opp til nå har papp vært et avfallsprodukt for meg. Jeg har dratt på fyllingen med et papplass og tilogmed betalt for at de skal ta det. En mye bedre måte å gjøre det på er å se på pappen som en ressurs for en selv. Fjern all plast som er på pappen (tape, adresselapper osv) og lag en kompost der papp inngår. Pappen blir til fineste jord.

Hugelbed

Oppdatering 14. juli 2022. Kanskje kan man lage et hugelbed av komposten. Man bør da ha oppi trevirke i bunnen av komposten.

Glanset papir

Oppdatering 14. juli 2022. Kan glanset papir komposteres? Ja, så lenge det ikke har et plastlag. Man kan sjekke det ved å rive i papiret. Dersom det er enkelt å rive så har det ikke plastlag. conserve-energy-future can you recycle glossy paper.

Amazon prime bokser med tape

Oppdatering 14. juli 2022. Når man kjøper fra Amazon Prime (og ikke fra de private selgerne på Amazon plattformen) kommer pakken i standard boks med standard tape. Boksen er papp og kan fint komposteres. Tapen derimot er mer usikker. Tapen inneholder forsterkningstråder. For meg ser de syntetiske ut. Da kan de ikke komposteres. Man må fjerne tape og tråder fra pappen. Det er relativt enkelt å gjøre. Og så kan man kompostere pappen. Jeg snakket med Amazon support chat idag og hørte om dette. De visste ikke om trådene var komposterbare. De skulle eskalere henvendelsen og sende meg svar på email iløpet av 48 timer.