Offentlighetsloven og eInnsyn

Gir borgerne en begrenset rett til innsyn i offentlig drift og forvaltning.

I forhold til folketallet er det i Norge et stort offentlig apparat. Man lurer innimellom på om det er flere kontrollører enn kontrollobjekter. Systemet er lukket. Det er eksempelvis mange NAV historier, en stat i staten med titusener av ansatte, om hvor umulig det er å kontakte noen der. Alt kontakt skal skje over digitale eller papirbaserte skjemaer til et “postmottak” der svarfristen ofte er lang. Dersom den overholdes.

Offentlighetsloven

Et middel for borgerne til å holde kontroll med det offentlige er “Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd”. Med andre ord Offentlighetsloven. Loven gir borgerne en begrenset rett til innsyn i offentlig forvaltning i form av saksdokumenter. Både skrevet av staten, og sendt til staten. En sak kan inneholde mange dokumenter, både utgående og inngående.

Hovedregel, paragraf 3

“Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.”

Kapittel 3 Unntak fra innsynsretten

Staten har bevilget seg selv endel unntak fra innsynsretten.

Hovedregel om gratis innsyn, paragraf 8

“Organet kan berre krevje betaling for innsyn etter denne lova dersom det har heimel i forskrift etter andre eller tredje ledd.”

I Norge finansieres offentlige organer fra budsjetter finanisert av skattebetalernes penger. Når den samme skattebetaleren henvender seg til et offentlig kontor for en eller annen offentlig tjeneste får han ofte også en faktura fra samme kontor. I Norge klarer altså det offentlige ofte å finansiere seg selv to ganger på skattebetalernes regning. Offentlighetslovens paragraf 8 gir en viss beskyttelse for dette.

Forvaltningsloven

En lov som setter krav til offentlig forvaltning. Eksempelvis svarfrister, informasjonplikt, ankemuligheter. Ofte vil man bruke både Offentlighetsloven og Forvaltningsloven ved innsynsforespørsler.

Innsyn via email

Man kan sende email direkte til gjeldende forvaltningsorgan og be om innsyn i ett eller flere saksdokumenter.

Helsetilsynet

Jeg testet dette selv i oktober 2022 ved å sende email til Helsetilsynet og be om innsyn i en bestemt sak. Det fungerte bra. Jeg fikk svar. Jeg fikk et begrenset innsyn i etterspurte dokument. Endel informasjon var sladdet.

Hvordan ble sladdingen hjemlet? Dokumentet inneholdt informasjon om en persons personlige forhold. Ifølge Forvaltningsloven er slik informasjon taushetsbelagt. Ifølge Offentlighetsloven er slik informasjon unntatt fra offentlig innsyn. Noe som jo er logisk.

  1. For det første: dokumentet inneholder taushetsbelagt informasjon ifølge Forvaltningsloven paragraf 13 Taushetsplikt. “Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold. 2. Tekniske innretning, fremgangsmåter etc.”
  2. Deretter: ifølge Offentlighetsloven Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten, Paragraf 13 Opplysningar som er underlagde teieplikt. Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

Innsyn via tjenesten eInnsyn

Den elektroniske tjenesten einnsyn.no gjør det tilsynelatende lettere og mindre arbeidskrevende for en borger å gå staten etter i sømmene. Her kan man hjemmefra, over internett, søke opp endel offentlige dokumenter og bestille innsyn. Man får svar fra gjeldende Departement, Direktorat e.l. på email.

De skriver selv: Velkommen til eInnsyn. Leter du etter et offentlig dokument eller en postjournal? Du har rett til innsyn, gratis og anonymt. Dette kan du søke på: offentlige dokumenter, postjournaler eller postlister (korrespondanse til og fra etater), politiske møter, saksnummer, saker fra kommunale og fylkeskommunale utvalg.

Tjenesten brukes ofte av journalister. Slik kan du bruke offentlighetsloven.

En relevant spørsmål er om alle aktuelle offentlige dokumenter er tilgjengelige på einnsyn.no. Kanskje er deler av forvaltningen unntatt søket og man må istedet henvende seg direkte til gjeldende forvaltningsorgan. På email eller på annet vis. Offentlighetsloven er ikke begrenset til det som er tilgjengelig på einnsyn.no.

Jeg testet denne tjenesten i midten av april 2023. Som en vanlig privatperson. Jeg etterspurte 4 dokumenter i 4 forskjellige saker. Resultatet per idag 24. juni 2023. er et innvilget innsyn, et avslag med pågående klagesak og to ubesvarte forespørsler.

Gardasiltilbud og HOD Helse og omsorgsdep

Saken var spørsmål fra en stortingsrepresentant om HPV vaksinen Gardasil.

HOD Helse og Omsorgsdepartementet har ikke svart. Purret dem idag.

Pasientregisteravtale og Helsedirektoratet

Saken gjaldt innsyn i en avtale som styrer utlevering av opplysninger fra Norsk Pasientregister.

Jeg fikk raskt svar fra Helsedirektoratet og ble innvilget innsyn i avtalen. Det aktuelle dokumentet ble sendt direkte til meg på email sammen med vedtaket.

Vaksineresultat og Legemiddelverket og HOD

Saken handlet om en protokoll for uttesting av vaksine.

Jeg fikk raskt email svar og av avslag på innsyn. Det ble informert om lovhjemmel og mulighet for begrunnelse samt klageadgang.

Jeg ba først om en begrunnelsen. Noe jeg raskt fikk.

Deretter klaget jeg. Litt rart i det offentlige er at klagen ofte sendes til samme instans som gjorde det opprinnelige vedtaket. Slik er det blant annet på universiteter. Hva er sjansen for at han som gjorde vedtaket nå skal ta klagen til følge og omgjøre sitt eget vedtak? Omtrent null.

Min klage på Legemiddelverkets vedtak ble sendt til dem. De “forbereder” klagen og sender en versjon av den videre til HOD, Helse og Omsorgsdepartementet. Iløpet av dette ble jeg faktisk oppringt av ei fra Legemiddelverket fordi hun ønsket å gi meg informasjon om saken. Det satte jeg stor pris på. Hun hadde peiling både på sak og saksbehandling.

I motsetning til på universiteter, ihvertfall tilsynelatende, er det ikke Legemiddelverket selv som avgjør klage på Legemiddelverkets egne vedtak. Men de siler altså klagen ved at klagen ikke sendes direkte fra meg til klageinstansen men via Legemiddelverket. Der de har mulighet for omskrivning, tillegg, fratrekk.

Klagen ble sendt til HOD, Helse og omsorgsdepartementet, den 30. mai 2023. Over 3 uker siden. Har ikke hørt noe fra dem foreløpig. Virker som HOD har problemer, se også saken ovenfor om Gardasiltilbud.

Veterinærvaksine og Legemiddelverket

Etterspurt dokument var en protokoll for uttesting av en veterinærvaksine.

Legemiddelverket har enda ikke svart. Purret dem idag.

Ap vil innskrenke Offentlighetsloven

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre gikk i 2021 til valg på mer åpenhet. Tok ikke lang tid før de gjorde 180 graders helomvending. Nå har de istedet fremmet forslag om innskrenkninger i Offentlighetsloven. Aftenposten: Stans forslaget om mindre åpenhet.

Kanskje ikke så overraskende at Ap gjør dette i og med at de er Norges suverent mest korrupte parti og derfor ikke ønsker innsyn i egen virksomhet. Også i andre norske politiske partier er det korrupsjon. Forskjellen er at hos Ap er det på systemnivå. Det er en del av kulturen. Mens i de andre norske politiske partiene er det mer på enkeltpersonnivå.

Antall korrupsjonssaker hos Ap er etterhvert mange (hei Hege Haukeland Liadal, Hadia Tajik, Eva Kristin Hansen). Den siste uken har vi både Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen saken. Begge ministre i Støre regjeringen. Henholdsvis “Kunnskapsminister” (hun har ikke selv tatt høyere utdanning men har partiboka iorden) og Kulturminister (i realiteten utøvet som Pride minister). Begge ga posisjoner og fellesskapsmidler til egne venner og bekjente. Begge var (eller burde vært) vel vitende om at de var inhabile og at det de gjorde var ulovlig. Forskjellen på de to sakene går på omfang og kanskje arroganse. Pride minister Trettebergstuen utmerket seg ved at stort sett hele venneflokken fikk posisjoner og at hun utviser lite anger men desto mer selvmedlidenhet når saken avdekkes.

Aftenposten: Regjeringen ønsker mer hemmelighold. MDG reagerer på mer hemmelighold.

Aftenposten 28. juni 2023. Justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) (nb korrupt da hun ikke betalte skatt på fordel av gratis bolig) departement har foreslått at intern dialog ikke lenger skal journalføres. Epost som ender i korrupsjonssak. Avviksmeldinger som aldri når frem til tilsynsmyndigheter. Eposter som avslører viktig kommunikasjon mellom de som styrer landet vårt. Vet en hvor man skal lete, er slike interne dokumenter synlige for deg og meg. Og de kan være helt avgjørende for å avsløre kritikkverdige forhold i offentlig forvaltning. Denne muligheten står nå i fare for å forsvinne. Nå reagerer også en helt sentral gruppe. Dokumentforvalterne. De sitter midt imellom deg og myndighetene. De behandler forespørsler fra folk som ønsker innsyn i dokumenter i offentlig forvaltning. Anja Jergel Vestvold er leder for Norsk arkivråd, en interesseorganisasjon for de som jobber med dokument og arkivhåndtering. Erfaringen hennes er at forslaget kommer på toppen av det hun mener er en allerede skrantende holdning til journalføring i offentlig forvaltning. -Det er ikke er sjelden man får signaler om å «skjule saken litt». Bak tåkete titler. Ved å bevisst utsette eller velge bort journalføring, uten at man har hjemmel til det. -Journalføring er ikke noe du gjør fordi du har lyst. Det er en plikt.

Aftenbladet 1. juli 2023. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten. Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene, og saksbehandlingen, eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling. For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes.

Freedom of Information Act

Den amerikanske versjonen av Offentlighetsloven er Freedom of Information Act. Kanskje kan vi lære mye fra hvordan den anvendes. Forespørsler er kjent som FOIA request. Noen ganger utelates informasjon. En strategi er å gjøre flere forespørsler.

Eksempel1

Pfizer Document Vaccinated Pregnant Women. Public Health and Medical Professionals for Transparency (PHMPT) requested documents related to vaccine licensing via a Freedom of Information Act Request, then sued the Food and Drug Administration (FDA). In early January 2022, a federal judge ordered the FDA incrementally release the documents it claimed would take decades to process. PHMPT has posted Pfizer’s confidential documents as they have become available. In the most recent release, on May 2, 2022, a document titled ‘reissue_5.3.6 postmarketing experience.pdf’ disclosed on page 12 that by February 8, 2021, 270 women had received the mRNA injection during pregnancy. But 238 cases were apparently not followed (“no outcome provided”). And, therefore, the pregnancy outcomes for those women are unknown. (..) According to page 12 of the same document 124 of the 270 pregnant women had some type of adverse reaction (49 nonserious, 75 serious). So alarming that only a small fraction of the pregnant women were followed up. Se side 12 i dette pdf dokumentet https://phmpt.org/wp-content/uploads/2022/04/reissue_5.3.6-postmarketing-experience.pdf#page=12 WordPress ikke god til å håndtere lang link.

Oppdatering 26. desember 2023. Gravplassveileder dot no unntak fra innsynsretten. Selv om utgangspunktet er en åpen og gjennomsiktig forvaltning, er det ikke alltid det skal gis innsyn. I en del tilfeller er forvaltningen forpliktet til ikke å gi innsyn. Dette gjelder eksempelvis der noen er underlagt lovbestemt taushetsplikt. I noen tilfeller kan forvaltningen unnta fra innsyn. Der forvaltningen kan, og ikke skal, gjøre unntak fra innsyn, skal organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Det skal gjøres en såkalt merinnsynsvurdering. Nedenfor gjennomgås noen av unntaksreglene som er relevante for lokal og regional gravplassmyndighet.

Spillbok 1 stat kjøper korrupt privat analyse eksempel Gjerdrum

Spillboken bak Gjerdrum jordskredet. Og hvordan den kan anvendes på coronavaksinering med firmaet osloeconomics.

I dette blogginnlegget skal vi se på en korrupt fremgangsmåte (også kalt spillbok, på engelsk playbook) politikere i Norge benytter for å iverksette tiltak. Fremgangsmåten ble godt belyst i etterkant av Gjerdrum jordskredet for ganske nøyaktig ett år siden. Stat dekket seg bak en bestilt rapport fra et privat firma.

Vi skal også se på en artikkel i DN som viser hvordan det offentlige alene kan organiserer spillboken. Eksempelvis til anvendelse på coronavaksinering.

Gjerdrum leirskredet

Den 30. desember 2020 gikk et stort jordleire skred i boligområdet Nystulia i Ask, Gjerdrum kommune. Rundt 30 boliger ble smadret. Rundt 11 personer mistet livet. Blant annet en barnefamilie. Boligområdet var bygget på et areal som var faremerket 5 for leirskred, på en skala fra 1 til 5.

Hvorfor ble det bygget her? Alle aktører involvert i utbyggingen kjente til farene. Det skjedde fordi alle aktørene hadde egeninteresse i samme utfall (utbygging). Som de satte foran sikkerheten og livene til beboerne.

Både grunneier Odd Sæther og Gjerdrum kommune hadde egeninteresse i utbygging. Grunneieren skulle tjene penger. Kommunen (ordfører Anders Østensen) skulle øke innbyggertallet for å få mer skatteinntekter. NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) hadde gjort gjentatte undersøkelser og kommet med anmerkninger som gjorde utbygging uforsvarlig. Så leide kommunen inn et korrupt privat firma Reinertsen for en “uavhengig” analyse. Firmaet gjorde noen “målinger” og lagde en rapport som sa at noen enkle utbedringer var alt som skulle til for å “reparere” NVE sine innsigelser. Blant annet mente de anlegg av en vei rundt boligområdet ville skjerme husene for et eventuelt skred. Veien ville fungere som en barrierer og stoppe skredet! (Man behøver ikke gjøre mer enn å se ett leirskred på youtube for å forstå at dette ikke stemmer.) Alle aktører pustet lettet ut, startet bygging og tjente sin del av pengene. Barnefamilier og andre som kjøpte boligene betalte det hele. Tilslutt med sine liv.

Dagbladet. Publisert torsdag 31. desember 2020. Eksperter: Mente veien ville stoppe skred. Rapporten fikk NVE til å trekke innsigelsen mot utbygging nær Gjerdrum-skredet. Innsigelsene fra NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) og fylkesmannen ble trukket etter det rådmannen i instillingen til politikerne omtaler som “mye kontakt” med NVE og konsulentfirmaet Reinertsen “for å løse ut innsigelsene”.

Youtube. Kvikkleireskredet i Rissa – 1978. NGI – Norges Geotekniske Institutt. Den 29. april 1978 ble store deler av bygda Rissa tatt av et kvikkleirskred. En person døde, mens 15 gårdsbruk, to boligeiendommer, en hytte og et grendahus forsvant i leirmassene.

Spillboken er interessant. Stat bruker skattebetalernes penger på å hyre inn et eksternt firma. Som vet at dersom de leverer en “riktig” rapport får de flere oppdrag. Rapporten leveres. Staten bruker den som dekning for å sette igang utbygging. Alle aktører får det slik de vil og tjener penger. Systemet er rigget for denne type korrupsjon. Og personene som deltar er korrupte fordi de deltar og ikke sier ifra.

Det merkeligste er hvordan NVE velger å trekke sine innsigelser.

Det har vært mye om ordfører Anders Østensen i media siden jordskredet. Vi har lest side opp og side ned om at han er hyggelig, at han har spilt i band, og har så mange venner noen av de kjendiser, og så mye han har grått over det som skjedde. Det lyder litt hult. Kanskje han burde tenkt mer på innbyggerne og litt mindre på ekspansjon av eget territorie.

Oppdatering 2. februar 2022. VG. Gjerdrum kommune siktet etter skredet. Politiet har avsluttet etterforskningen etter leirskredet i Gjerdrum 30. desember 2020. Nå er kommunen siktet blant annet for manglende oppfølging av varsler. Ti personer og et ufødt barn mistet livet 30. desember i fjor, da mer enn én million kubikkmeter jordmasse raste ut ved tettstedet Ask i Gjerdrum kommune.

VG. Det sentrale varselet i Gjerdrum: Ba kommunen om hjelp til å sette inn tiltak. En grunneier varslet i 2011 Gjerdrum kommune om at en større utglidning i bratt terreng kan «i verste fall utløse en katastrofe».

Oppdatering 8. april 2022. Huseierne. I rapporten som ble levert 28.mars, ønsker Gjerdrumutvalget en tydeligere ansvarsfordeling, bedre kartlegging, sikring av bebyggelse samt økt geologisk kunnskap og kompetanse.

Oppdatering 27. januar 2023. Kvikkleireskred er spesielt for Sverige og Norge. En overbelastning av kvikkleire medfører at leira mister all styrke og flyter som en væske. Oversikt med kort beskrivelse av noen av de mest kjente og store kvikkleireskred Norge.

Oppdatering 27. januar 2023. Trøgstad kommune ligger i et ravinelandskap fra istiden. Her er store avsetninger av kvikkleire. Dette har ført til to større ras. 29. oktober 1967, nord for Skjønhaug. 5. desember 1974 i Båstad. I Raset på Skjønhaug raste én million kubikkmeter ut. Det gikk det med tolv hus, flere ble skadet, fire mennesker omkom og store deler av området nord for Skjønhaug ble vesentlig forandret idet massene seg nordvestover. Raset i Båstad lenger nord, var et større, monolittisk ras – alt kom i én omgang. Ingen omkom.

osloeconomics og coronavaksine

I DN for noen dager siden var det et interessant innlegg som illustrerer hvordan staten har videreutviklet denne spillboken.

Innlegg i Dagens Næringsliv. Skrevet av Svend Boye og Ove Skaug Halsos fra firmaet osloeconomics. Publisert 24. desember 2021. Hva med en koronaavgift for uvaksinerte? Når ett år med frivillighet og oppfordringer ikke har nådd frem, kan vi vurdere om uvaksinerte, på linje med de som nyter sigaretter og alkohol, bør få en del av regningen.

Fra hjemmesiden til firmaet osloeconomics. De er 68 personer og toppene kommer alle fra lange karrierer i det offentlige. De er samfunnsøkonomer. Ser ut som alle oppdragene deres kommer fra det offentlige. I DN innlegget ser vi hvordan de posisjonerer seg for nytt oppdrag. De kan helt sikker lage en rapport der det “dokumenteres” hvor samfunnsøkonomisk gunstig det er å bøtlegge de uvaksinerte. Slik at politikerne har dekning for å sette igang denne type tiltak, dersom de ønsker. Vi vet godt at barn ikke blir alvorlig coronasyke. Og at de er overrepresentert når det gjelder bivirkninger, eksempelvis myokarditt. Denne type betenkninger vil neppe spille noen rolle for folkene i osloeconomics.

Dette firmaet fungerer altså slik som Reinertsen i Gjerdrum saken. Forskjellen er at Reinertsen er i bunn og grunn et privat firma. Som ble korrupt ut fra ønske om gjentatte oppdrag for det offentlige. Fra persongalleriet ser vi at osloeconomics springer ut av det offentlige. Firmaet ble dannet i 2009 (ifølge Brønnøysund). Sikkert med et underforstått mandat om å levere “riktige” analyser til det offentlige. Mot gjentatte oppdrag. Her har staten opprettet sitt eget korrupte økosystem. Med skinn av privat innslag og dermed uavhengighet. Alt skjer selvsagt på skattebetalernes regning.

Forretningsforslag til Staten og osloeconomics

Statens dilemma nå er at nordmenn er usedvanlig lite istand til selvstendig tenkning. Nordmenn vil aldri reagere, uansett om kvinnene voldtas av innvandrere eller staten vil sprute dem fulle med eksperimentelle “vaksiner”. Resultatet er at det er så få uvaksinerte igjen. Mer profitabelt derfor å bøtlegge de vaksinerte. Innfør heller en avgift for alle som smittes med corona. Man får faktura fra staten på eksempelvis 10 000 kr dersom man er så uforsiktig å smittes med corona. Så kan folk selv velge om de vil ta vaksine eller styrke eget naturlige immunforsvar.

Politikerne har stjålet strømmen

Politikerne har stjålet folkets billige strøm.

Politikerne har stjålet strømmen gjennom ACER

Oppdatering 26. desember 2021. I alle tidligere år har nordmenn hatt billig strøm. Vi er et land langt mot nord med kaldt klima. Vi må ha oppvarmede hjem for at det skal være beboelig her. Klimaet gjør at vi har mange ulemper. Eksempelvis en kort dyrkesesong for mat. Men vi har hatt en fordel: fjell og nedbør har gitt mulighet for vannkraft og dermed billig produksjon av strøm. Mange har basert seg på strømoppvarming av bolig. Den billige produksjonen har ført til billige priser for nordmenn. Strøm må vanligvis brukes med en gang det produseres. Vi har har hatt begrensede kabler inn i Sverige for å kunne eksportere overskudd inn til det svenske nettet.

Det nye nå er digre kabler til Tyskland, England og andre store europeiske land. Plutselig kan man nå enkelt eksportere strøm ut av landet. Uten store effekttap. Land der strømmen kan selges mye dyrere. Tyskland nedlegger atomkraft og ønsker å basere seg på “ren” norsk energi. Så etterspørselen øker. ACER avtalen med EU gjør at Norge og store europeiske land nå er ett og samme energimarked. Med i utgangspunktet samme pris for alle land per kilowatt-time. Norske vassdragseiere får plugselig mye mer betalt for strømmen. Og den norske stat drar inn mye mer penger på avgifter.

ACER avtalen fungerer for norske forbrukere omtrent som en 10% skatteøkning.

Nå rundt jul 2021 skrives det stadig i avisen om nordmenn som ikke har råd til å holde huset varmt. Politikerne bruker skattebetalernes penger på gratis utleieleiligheter til seg selv (se ovenfor) mens alenemødre fryser seg gjennom vinteren. Stygge saker, egentlig.

Nettavisen, Gunnar Stavrum, 22.03.18. Regn med dyrere strøm hvis Stortinget i dag vedtar å la EU styre mer over den norske elektriske kraften.

Nettavisen. Olje og energiminister Terje Søviknes (Frp) og regjeringen [Høyre] fikk støtte fra Ap og MDG i Stortinget til å sikre flertall for forslaget om å knyte Norge til EUs tredje energimarkedspakke. Søviknes sier argumentet om å avgi suverenitet er skremselspropaganda.

NRK, Publisert 22. mars 2018. SV, Sp, KrF og Rødt forsøkte å utsette avstemningen om Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, men ble nedstemt av flertallet i Stortinget.

Aftenposten 22. mars 2018. Krav om utsettelse og folkeavstemning til tross, Ap-leder Jonas Gahr Støre holdt på sitt: Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Med det gikk Arbeiderpartiet mot KrF og de rødgrønne partnerne og stemte sammen med regjeringspartiene og MDG. Torsdag kveld sikret de flertall for norsk tilslutning til energibyrået Acer.

NordLink kabelen Tyskland

Fra Statnett dot no. NordLink. New subsea interconnector between Norway and Germany. Facts about the project. Length: Over 500 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location:Between Tonstad/Ertsmyra in Sirdal municipality in Norway and Wilster in Schleswig-Holstein in Germany. Completion: Energy exchange started in December 2020 with a capacity of up to 1400 MW. Trial operation was completed in March 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Wikipedia Nordlink.

North Sea Link kabelen England

Wikipedia. The cable runs from Kvilldal, Suldal, in Norway, to Cambois near Blyth in England. The converter station is located near to the cable landfall in East Sleekburn and is connected to the National Grid at the Blyth substation. The cable is 730 kilometres (390 nautical miles) long, and has a capacity of 1,400 MW. The estimated cost of the project was euro 2 billion, and it became operational in 2021, as planned. Statnett. North Sea Link. New subsea interconnector between Norway and England. Facts about the prosject. Length: Approx. 700 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location: The cable is planned between Kvilldal in Norway and Blyth in the UK. Expected completion: 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Statnett om vannkraften i Nationen.

Sverige kaber

Fra Statnett 4. januar 2022. Bør vi fjerne prisforskjeller mellom nord og sør i Norge? Høsten og vinteren har vært preget av store prisforskjeller mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge. Mange mener at kapasiteten burde være bedre, så overskudd i nord kan sendes sørover og gi lavere strømpriser her. Den store kraftflyten nord-sør i Norden har lenge gått gjennom Sverige, men i år har det vært kapasitetsbegrensninger både internt i Sverige og mellom Sverige og Norge. Det har gitt mindre flyt enn normalt. Gjennom Norge er det mer begrenset kapasitet, og denne typen nettutbygging er store og kostbare prosjekter som tar lang tid, og vi er alle med på å betale. De siste ti årene har kraftprisen vært noenlunde lik mellom sør og nord her i landet, og økt kapasitet tidligere ville ikke vært samfunnsmessig rasjonelt. Framover forventer vi at det fortsatt vil være lavere strømpriser i nord, og behovet for nettkapasitet øker. Derfor skal det også bygges flere nye linjer gjennom Trøndelag, til Vestlandet og inn mot Oslo. Det vil gi bedre overføringskapasitet gjennom Norge. Det er likevel ikke rasjonelt å bygge et nett som kan gi like priser over hele landet i enhver situasjon. Det vil bety flere inngrep i naturen og samfunnsmessig ulønnsomme investeringer. Til slutt kan vi ta med at dersom det hadde vært fri flyt av kraft mellom nord og sør akkurat nå ville ikke det betydd mye lavere priser i Sør-Norge. Det ville ført til at prisene i sør ville gå litt ned, mens prisene i nord ville gått mye opp. Det er også grunnen til at enkelte i nord mener Statnett IKKE skal bygge ut nettet mer. Kommentar: men å bygge til Tyskland og England er greit??

Sørnorge-Nordnorge kabler

Oppdatering 16. januar 2022. E24 Utenlandskablene er for små til å kunne påvirke prisene så mye som enkelte tror. Hvis det europeiske fornybarsamfunnet skal lykkes, må landene utveksle enda mer strøm. Det sier Statnett-sjefen. Hun mener også at såkalte hybridkabler må til dersom Norge vil satse stort på havvind. Midt i stormen står statlige Statnett som både har ansvaret for å drifte det sentrale strømnettet og å sikre strømforsyningen i Norge. Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper. Samtidig er prisforskjellene internt i Norge nå veldig store. Kapasiteten på kraftlinjene mellom Midt- og Sør-Norge er for lav til å unngå det.

Inntektene fra kablene

Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper.

Enron

Norske politikere har sannsynligvis hentet inspirasjon fra spillboken til Enron. Ingen husker 12 år tilbake til Pandemrik. Kanskje ikke å forvente at noen skal huske 22 år tilbake til rundt år 2000. Enron var et stort kraftfirma i USA med hovedsete i California. De eide gasskraftverk og andre typer kraftverk. De eide muligens også ledningsnett. De endte som et kynisk og kriminelt firma. I starten var de et mønsterfirma. De gjorde alt riktig og var en favoritt blant arbeidstakere og politikere. Så ble de vel kreative. De begynte med å spekulere i kraftprisen. De slo av kraftverk slik at det ble strømmangel. Blant annet sto sykehus plutselig uten strøm. Etterspørselen etter strøm økte med påfølgende økt pris. Da startet Enron opp kraftverket igjen. Enron er også kjent for å fikse regnskapene. De benyttet det verdensomspennende og vel ansette revisorfirmaet Andersen. Enrons regnskaper viste god inntjening og store verdier. Alt så bra ut for aksjonærene. Men revisorfirmaet hadde manipulert regnskapene. Det hele ble tilslutt avslørt. Enron ble slått konkurs. Flere i ledelsen fikk lange fengselsstraffer. Revisorfirmaet Andersen ble lagt ned. På denne tiden jobbet jeg i Andersen Consulting som IT konsulent. Et datterselskap av Andersen. I etterdønningene av denne skandalen byttet Andersen Consulting navn til Accenture. Det gamle navnet ble for belastende. Youtube Enron dokumentar, The smartest guys in the room.

Om strømmen

Oppdatering 26. des 2021. Her følger et fb innlegg fra Bård Ole Thorsen.

I verdenssammenheng produserer kun 6 land mer vannkraft enn Norge. Allikevel opplever vi at vi “mangler strøm” og dermed rekordhøy pris. Flere steder rapporteres det nå at prisen er 3 ganger så høy. Hvorfor er det slik? Velkommen til Bård Oles historietime.

Vannkraftproduksjon

Nedenfor har jeg hentet tall på vannkraftproduksjon fra wikipedia fra året 2014. Tallene er årsproduksjon på vannkraft fra 2014 vist i TWh (Terra watt timer), internasjonal måleenhet på mengde kraft, på folkemunne “strøm”.

  1. Kina: 1064
  2. Brazil: 393
  3. Canada: 392
  4. USA: 290
  5. Russland: 183
  6. India: 140
  7. Norge: 130
  8. Japan: 85
  9. Frankrike: 67
  10. Sverige: 66

Norge kommer på en meget fin 7. plass, kun forbigått av gigalandene i verden. Norge produserer mer strøm enn hele Afrika (som verdensdel) med sine 119 TWh. Hvis man har bygd ut potensialet på vannkraften her i landet, har Norge kunne produsert 206 TWh. Et ufattelig høyt tall som viser at vi ville ha forbigått Russland i vannkraftproduksjon.

Unikt for Norge er at vi produserer 98% av all strøm på vannkraft. Det vil si fornybar energi. Det er noen politikere som ønsker og endre at vannkraft ikke lenger er definert som fornybar energi. Men den saken lar vi nå ligge.

Tapping vannmagasin

Norge produserer ufattelig mye energi. Ren energi som sådan. Unik i verdenssammenheng. Vi har strøm mer enn nok. Vi lager så mye strøm at Norge, per dags dato, er det landet i Europa som eksporterer mest strøm. Vi HAR strøm til disse kalde vinterne, EGENTLIG. Men når vi selger strømmen på sommerstid (les tapper vannkildene som kan brukes på vinteren) til utlandet, så blir det underskudd her i Norge på vinterstid.

1900 Utbygging vannkraft og aluminium

Tidlig på 1900 tallet var den en voldsom utbygging av vannkraftverk rundt omkring i landet. Denne strømproduksjonen ble et knutepunkt i bygder og byer. Gjerne fordi industrien, eksempelvis aluminiumsproduksjonen, trengte mye strøm og det var naturlig å legge disse nært vannkraftverkene. Dette skapte mange arbeidsplasser. Befolkningen fikk både arbeidsplasser, men også billig strøm til sine hus for oppvarming etc. Sammenligner man seg med Sverige så er ikke de vant med å «fyre med strøm» som her i Norge. Dette fordi strøm var veldig dyrt i Sverige – kontra her i Norge hvor strøm var veldig billig.

Faktisk var det slik at strøm ble sett på som infrastruktur, på lik linje som vann, kloakk, renovasjon og veinett her i Norge. Strøm var noe alle måtte ha. Strøm var noe som folk måtte ha for at “hjulene” gikk rundt. Altså strøm var ikke noe noen skulle tjene penger på. Akkurat som at det nå er ingen som tjener på vannet som kommer i springen i våre hus. Det vi betaler knyttet til vann og kloakk er vedlikehold etc. Drikkevannet vårt er ikke på “anbud” eller solgt ut ifra etterspørsel.

Denne billige strømmen gjorde at, til tross for at lønningene i Norge var høye, var Norge som industriland konkurransedyktig allikevel, nettopp på grunn av den billige strømmen. Slik som når vi hentet ut for eksempel jernmalm i fjellene – så kunne vi foredle det her, for så å selge et produkt til våre kunder.

Slik var det frem til 1991. Strømmen som ble produsert, var «hele nasjonens eiendom».

1991 energilovene og Syse og Reiten

Utbyggingen hadde den norske befolkningen betalt dyrt for, gjennom skatteseddelen og gjennom kundeforhold (forbruk). Man kan si at strømproduksjonen i Norge ble bygd på dugnad for å skaffe et konkurransefortrinn.

I 1989 fikk vi en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med Jan Peder Syse (Høyre) i spissen. Da ble strømmen omgjort til en markedsvare gjennom at energilovene ble liberalisert. Eivind Reiten var olje- og energiminister (Senterpartiet) og betegnes som «far» til disse lovendringene.

Hva betydde denne lovendringen i praksis og hva har den å gjøre med dagens strømpriser?

Med lovendringen ble norsk kraftproduksjon «privatisert». Nå skulle strømmen som ble lagd selges etter best pris, slik som grandiosaen, snøskuffen eller de nye Nike joggeskoene. Prisen på strømmen skulle reguleres etter forespørsel. Det vil si, når man har høy etterspørsel, høy pris. Lav etterspørsel betyr lav pris, akkurat som snøskuffa. Den får man best pris på om vinteren og dårligst pris på om sommeren. Dette er logisk. Butikker ha lært seg dette og tilpasser sine varebeholdninger til etterspørsel, som for eksempel vinter/sommer etc.

Med denne lovendringen, fikk man også samme tankegang da det gjelder strømmen. Naturligvis. De som skal selge strøm vil tjene mest mulig penger, selvsagt. Men hva skjer for oss som forbrukere? Jo, vi må betale dyrt for strøm når vi trenger den mest, også er den billigst når vi trenger den minst. På denne måten ble «hele befolkningens vannkraft» frastjålet det norske folket. Strømmen ble dyr, industrien og arbeidsplassene ble flyttet til utlandet. Og med det begynte bygdene å dø ut.

1994 EØS

I 1994 ble Norge en del av EØS. Dermed ble EUs energidirektiv innlemmet i EØS-avtalen.

Etter at ulike direktiv er vedtatt i Stortinget, og innlemmet i EØS-avtalen er det ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som påser om Norge oppfyller direktivene 100% og EUs sine lover. Om Norge ikke gjør det EØS-avtalen befaler kan Norge bli dømt av EFTA-domstolen.

2018 ACER

EU har opprettet et eget energibyrå, Acer, som Norge ble medlem av i 2018. EUs mål er et felles europeisk strømmarked. Dermed startet en massiv planlegging og utbygging av strømkabler til EU – utgifter som belastes norske kunder gjennom økt nettleie. Utbyggingen av for eksempel vindmøller er ikke strøm som vi i Norge utgangspunktet trenger. I tillegg bygges det nå ekstra strømnett til vindmøllene for at denne strømmen skal gå til husstandene i Norge.

Altså, den rene fornybare energien fra vannkraften selges til utlandet, mens den skitne ustabile vindkraften selges her, i tillegg til at vi må importere strøm fra kontinentet, som vi som befolkning må betale dyrt for.

Strømnettet som blir bygget nå i dag, er det du og jeg som må betale. Vi må altså betale en gang til for noe som våre forfedre betalte for oss i fortiden og som vi skulle nyte godt av i fremtiden. Norsk vannkraft koster 5 – 8 øre å produsere 1 kwh. Som kunde betaler du gjennomsnittlig 100 – 250 øre per kwh pluss nettleie. Dvs det er på 100 øre per kwh, er det 95 øre eller 2000% påslag på varen til deg som kunde.

Kilder:

  • Bergensia, the sustainable Gazette. Lies, damned lies, and statistics. Electricity prices in Norway.
  • NVE Norges Vassdrags og Energidirektorat. 1991: Den nye energiloven. Fra forvaltning til forretning.
  • Nasjonalbiblioteket. Oddvar Svendsen: Et felles gode. Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998.
  • Wikipedia. Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet.

Øystein Stray Spetalen om strømmen

Nettavisen 10. september 2021. Spetalen i studio hos Stavrum. 10. september 2021. Intervju med investor Øystein Stray Spetalen i Nettavisen. Han snakker mye om strømmen. Og angir tall.

  • Norge produserer rundt 100 terra-watt-timer strøm fra vannkraft. Dette er omtrent det samme som vi bruker selv. (NB: tallet er omtrent det samme som Bård Ole oppgir ovenfor).
  • Norge produserer 10 ganger så mye fra gass. Altså rundt 1000 terra-watt-timer. Dette eksporterer vi.

Jeg har sett disse tallene også andre steder. De er omtrent riktige.

Oppdatering 16. jan 2022. Magnus E. Marsdal, leder i Manifest Tankesmie. Nettavisen 7. jan 2022. Det importerte prissjokket på norsk vannkraft truer den industrielle ryggraden i norsk økonomi. Hvorfor snakker nesten ingen politikere om det? Hva skal vi leve av etter olja? Konsulentvirksomhet?

Oppdatering 12. august 2023. Norsk vindkraft (wikipedia) produserer totalt rundt 16 TWh strøm per år. 10 gangeren er altså omtrent gyldig både for forholdet vind-vann og vann-gass. Jeg fant ut dette enkelt ved å kopiere tabellen fra Wikipedia artikkelen inn i Notepad, og derfra inn i Excel.

Oppdatering 12. august 2023. I et normalår, eksempelvis 2019 som var før Corona og før Ukraina krigen, er verdien av norsk gasseksport rundt 250 milliarder kroner, og omtrent det samme for norsk oljeeksport. Så totalt omtrent 500 milliarder kroner. Med endel årlig variasjon, sikkert pga priser og hvor mye man pumper. Statsbudsjettet 2019 blå bok Solberg regjeringen er på rundt 1800 milliarder kroner både i utgifter og i inntekter.

Kinesisk kullkraftverk

Finansavisen. Publisert 29. des. 2021. Fyrer opp gigantisk kullkraftverk. Kina har fullført byggingen av et nytt gigantisk kullkraftverk ved Shanghaimiao-anlegget. Kraftverket er det første på 1.000 megawatt, og det største av sitt slag noen gang under konstruksjon i landet. Reuters.

Kommentar: hvor mye energi leverer dette kraftverket på ett år? Det står sikkert på 24 timer i døgnet. Ett år har 24 timer/dag * 365 dager =8640 timer. 1000 megawatt * 8640 timer = 8 640 000 megawatt-timer = 8.64 terrawatt-timer. Dette kullkraftverket produserer altså litt under 10% av Norges totale vannkraftenergi.

Finansavisen: En rapport av forskere fra China State Grid Corporation sa at sikkerhetsbekymringer knyttet til energi betyr at Kina sannsynligvis vil bygge så mye som 150 gigawatt (GW) ny kullkraftkapasitet i perioden 2021-2025, som bringer totalen til 1.230 GW.

Kommentar: Hvor mye er 1230 GW (gigaWatt)? 1230 gigawatt * 8640 timer = 10 627 200 gigawatt-timer = 10 627 terrawatt-timer. Altså 10 ganger så mye som Norges totale produksjon (både vannkraft og gass).

Hvis Kina skal bygge 150 gigawatt ny kullkraftkapasitet de neste 4 årene må de bygge 150 nye kullkraftverk av samme størrelse som det nevnt ovenfor. De må åpne et nytt slikt kullkraftverk omtrent hver 10. dag. Det hørtes veldig mye. Og det hørtes litt lite ut med 1000 megawatt på det nye kraftverket. Jeg ville trodd det var mer.

Debatten mars 2018

Mars 2018, Debatten på NRK. Acer og EU. Hvis jeg sier Acer og RME, sider du kanskje: OK, den debatten skal jeg i hvert fall ikke se! Men hva om jeg sier at Norge kan miste kontrollen over vannkraften, og at de skyhøye strømprisene vi har nå kan bli enda høyere? Da må du vel se Debatten? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

Nettselskapene skylder kundene penger

Tall Huseierne har hentet fra NVE viser at mange nettselskaper over flere år har krevd inn større inntekter fra forbrukerne enn hva de har hatt anledning til. Det betyr at nettselskapene skylder husholdningene til dels betydelige beløp. Beløpene kundene har til gode varierer. Landets største nettselskap, Elvia, skylder kundene sine i gjennomsnitt nærmere 1.300 kroner, mens enkelte selskaper har tatt inn 5.000 kroner for mye i nettleie over tid. – Det er totalt uakseptabelt at offentlig eide monopolvirksomheter år etter år har krevd inn mer i nettleie enn det de har anledning til, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne. Han peker også på at selskapene i liten grad har gjort opp for seg. – Enda verre er det at nettselskapene har unnlatt å gjøre opp med kundene sine og har latt være å betale tilbake det forbrukerne har betalt for mye, sier han.

NRK 17. januar 2022. En rekke norske nettselskap har i ti år eller mer skyldt strømkundene penger.

VG 27. januar 2022. Elvia øker nettleien i Oslo og Viken med rundt 15 prosent fra 1. april.

Nettavisen 8. april 2022. Elvia sender kundene milliardregning fordi deres eget strømnett lekker.

VG

Oppdatert 5. feb 2022. Den utskjelte kabelen. Den er blitt et symbol på de høye strømprisene. En nasjonal huggestabbe, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett. Helt nord i Rogaland viser han VG rundt på det enorme kabelanlegget i Kvilldal i Suldal. Et tilsvarende anlegg er bygget på britisk side, i Blyth utenfor Newcastle. Rundt 20 milliarder kroner har det kostet å legge den 722 kilometer lange kabelen over Nordsjøen – og bygge transformatoranlegg på begge sider. Overføringskapasiteten til North Sea Link er på 1400 megawatt. Det tilsvarer strømforbruket til en by på Oslos størrelse.

Anta Oslo er 1 mill innbyggere. 1400 megawatt / 1 mill = 1400 watt.

Nå er det full pinne over Nordsjøen, på grunn av de høye prisene på den andre siden, sier Glette. I fjellene rundt Kvilldal ligger fire store kraftstasjoner fra Ulla-Førre-utbyggingen på 70- og 80-tallet. Landets største damanlegg, Blåsjø, ligger også her. Ut fra bygda går kraftlinjene i alle retninger, til Rjukan i Tinn kommune, Holen i Bykle og til Saurdal i Suldal. Kvilldal er omtalt som et «lyskryss» i norsk energiforsyning – med sine rundt 80 innbyggere. For å få sendt strømmen gjennom den over 70 mil lange kabelen til England, kreves det flere og kompliserte prosesser. Strømmen som fraktes i det norske nettet, er vekselstrøm. For å få den transportert så langt i kabel må den omdannes til likestrøm. Det skjer her, sier Glette. Overføringskabelen består av to poler, en negativ og en positiv, som til sammen utgjør forbindelsen. Begge brukes i samme retning. Selve kobberkabelen, eller «lederen», er påfallende liten: Bare 46.3 millimeter i diameter, innpakket i et rør med bly og flere lag isolasjon og beskyttelse. Først går den 1,5 kilometer i grøft. Så på 210 meter dyp gjennom Suldalsvatnet. Den siste etappen mot sjøen går gjennom en 2,3 kilometer lang kabeltunnel i fjell. De to kablene til Tyskland og England som ble satt i drift i fjor, tok opp halve verdens kapasitet til kabelproduksjon i ett år, ifølge Glette. Kabelen er verdens lengste undersjøiske strømkabel og Statnetts største prosjekt noensinne. Dette er avansert høyteknologi på høyt nivå og verdensledende ingeniørkunst som vi er vanvittig stolte av. Fra kraftstasjonen inne i fjellet går strømmen ut på nettet. For å overføres til England, må den norske vekselstrømmen gjøres om til likestrøm for transporten over Nordsjøen. Strømmen føres gjennom tre tynne aluminiumsrør inn i et såkalt konverteranlegg. Der dannes den om til likestrøm og får riktig spenning, slik at overføringen blir effektiv og stabil. Det skjer ved hjelp av 5760 brytere. Alle henger i taket, for å hindre skader ved eventuelle jordskjelv: På utsiden føres strømmen inn i kabelen, som kun er synlig i noen få meters lengde i et slags glassbur. Derfra går den i bakken og videre mot den engelske østkysten. Glette har ikke problemer med å forstå at kabelen – og krafteksporten til utlandet – provoserer mange, sier han. Jeg skjønner at folk reagerer på strømprisen, for nå er vi i en helt ekstraordinær situasjon. Det er en situasjon ingen kunne ha forutsett. Kommunikasjonsdirektøren forklarer det slik: En hel verden skal få hjulene i gang igjen etter pandemien. Etterspørselen etter nær sagt alle varer og tjenester har steget. Prisen på råvarer som stål og aluminium har gått opp. Gassprisen, som i realiteten setter strømprisen, er femdoblet. Det har vært lite vind i Europa og lite vann i magasinene i Norge. Det er på en måte den perfekte stormen, der alt skjer samtidig, sier Glette. Han legger ikke skjul på at den nye kabelen har medvirket til at strømmen i Norge er blitt dyrere. På sikt er det forventet at de to nye kablene er forventet å gi en prisøkning på til sammen 4–6 øre per kilowattime i snitt, sier Glette. Den bidrar nok mer i den uvanlige situasjonen nå. Men kabelen er bare en liten del av det som driver prisene opp, mener han. Det skyldes at flere etterspør en vare som er knapp. I England er prisene vanvittig høye for øyeblikket, sier Glette. Kabelen er god butikk for Statnett, som er hundre prosent eid av den norske stat. Hver dag melder Statnett inn kapasitet på kablene, mens produsentene gir inn bud basert på en prognose på forbruk. Ingeniør Marcus Häger sjekker at alt fungerer som det skal i kontrollrommet. Det er differansen mellom det strømmen kjøpes for i Norge og det den selges for i England som er fortjenesten, forklarer Glette: Dette kalles flaskehalsinntekter. Her det deles likt mellom Statnett og den britiske eieren. Norge har utvekslet strøm med andre land siden 1960-tallet. I mai i fjor, et knapt halvår før Suldal-kabelen ble satt i prøvedrift, åpnet en strømkabel mellom Norge og Tyskland, Nordlink. Denne har like stor kapasitet som North Sea Link. I dag er det 16 ulike strømforbindelser, til syv ulike land, deriblant Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og England. Noen går som kabler under vann, andre som høyspentmaster over land. En av linjene har faktisk større overføringskapasitet enn den nye kabelen mellom Kvilldal og Blyth, påpeker han.

I 2021 ble det produsert 157,1 terawattimer strøm i Norge. Forbruket var på 139,7 terawatt, mens nettoeksport var på 17,3 terawatt. En terrawatttime er en milliard kilowattimer. I fjor eksporterte Norge strøm for 17 milliarder kroner. En av fire kroner havnet i Statnett-kassen.

I fjor tjente Statnett fire milliarder kroner på alle utenlandskablene. Dette er penger vi er pålagt å bruke til å dekke utgifter vi ellers måtte brukt nettleie til å dekke. Derfor reduserer de nettleien for norske forbrukere, sier Glette. Kabelen vil gi fordeler i begge land, sa prosjektdirektør Thor Anders Nummedal i Statnett før alt ble satt i drift. I en pressemelding forklarte han: Når det blåser i England og vindkraftproduksjonen er høy, kan vi i Norge kjøpe rimelig kraft fra britene og la vannet ligge i magasinene våre. Når det er lite vind og større behov for kraft i England, kan de så kjøpe vannkraft fra oss, uttalte han i en pressemelding. Men hittil har strømmen stort sett kun gått en vei – ut av Norge. Årsaken er at prisene akkurat nå er høyere i England, forklarer Glette: Fremover vil nok også denne kabelen snu oftere når det er overskudd av sol- og vindkraft, slik vi ser at kablene til Danmark og Tyskland gjør under mer normale forhold. Men for England er det litt lenger dit. Kritikken mot kablene har vært voldsom etter at strømprisene begynte å stige. Noen krever makspris på norsk strøm og vil begrense strømeksporten. Andre har krevd at kablene må kuttes. Foreløpig går kabelen over Nordsjøen bare på halv maskin. Prøveperioden er forlenget, grunnet tekniske utfordringer i England. I partiet Rødt er Sofie Marhaug krystallklar: Kabelen bør aldri settes i full drift. Marhaug er andre nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité. Og krever regulering av krafteksporten fra Norge: Den planlagte økningen i kapasiteten til North Sea Link bør stanses. Og den nye kabelen som er planlagt til Skottland, bør aldri bygges. Marhaug vil ikke være med på at de nye kablene er «utvekslingskabler»: Kabelen til England er en ren eksportkabel, som tydelig påvirker prisene i Norge negativt. Gjennom kabelen til Tyskland har 76 prosent av strømmen gått fra Norge. Rødt krever at konsesjonsavtalene reforhandles og at vilkårene endres. Kablene er begrunnet med at de skal tjene allmenne interesser og sikre forsyningssikkerhet. Men dette hensynet er ikke ivaretatt. Marhaug beskriver det som tragisk, både for privatpersoner og industrien: Det er beleilig å skylde på Putin. Men vi må ta ansvar for vår egen energipolitikk. Prisene i Norge stiger fordi vi importerer engelske og tyske priser, som jevnt over er langt høyere og mer ustabile, mener hun. Rødt er ikke imot strømutveksling, presiserer Marhaug. Det har pågått siden 1960-tallet, men til prisområder som er mer like det norske markedet: Problemet nå er at vi er påkoblet nye prisområder som er mye større enn det norske og mer bestemmende for prisutviklingen. Hva ville skje dersom utenlandskablene virkelig ble stengt? Hvis vi hadde koblet oss helt fra verden, er det klart at med et værbasert system, ville vi fått tørre år hvor vi fikk ekstremt høye priser og vanskelig tilgang, sier Glette. Så ville vi også fått våtere og mer normale år der vi hadde altfor mye kraft. Da ville det ikke blitt interessant å investere i den fornybare kraften som vi trenger for fremtiden. Glette har med seg fagtekniker Sindre Hardeland på omvisningen. Utveksling er en del av fremtiden, mener Glette. Han skjønner at det har effekter som folk sliter med å forstå: Men dette er en viktig del av overgangen til nullutslippssamfunnet og fornybarsamfunnet som vi trenger for å få bukt med klimaendringene. Akkurat nå trekker en rekke faktorer strømprisen opp i Europa: Lite vind, mangedobling av gassprisen, flerdobling av CO₂-prisene. Siden nettet vårt er sammenkoblet med flere land, vil prisene derfor påvirke oss, resonnerer Glette. Når vi i tillegg har lite vann i magasinene, gjør det at prisen blir unormal høy over veldig lang tid. Og det er krevende. Du har sagt at denne kabelen er en god investering for Statnett og for Norge. Hvorfor er det slik? På veien til fornybarsamfunnet i hele Europa vil vi være avhengige av mer væravhengige kraftsystemer. Det betyr at priser og tilgang vil komme til å variere mer, som det også gjør i Norge. Det betyr både at vi trenger tilgang på mer kraft fra andre steder for å kunne elektrifisere, mener Glette.
Når engelskmennene skal fase ut kull og få inn vindkraft, trenger de noe for å jevne ut topper og bunner med. Derfor er dette en god investering som også AS Norge tjener godt på. Både gjennom økt verdi av kraftproduksjonen og fordi vi har inntekter på kabelen. I partiet Rødt kjøper ikke Sofie Marhaug at kablene er et nødvendig bidrag til det grønne skiftet: Det er klart at man kan ha en idé om at Norge skal forsyne hele Europa med ren energi. Men det er ikke mulig, selv om vi bygger ned all norsk natur.
Den egentlige årsaken til at kablene er bygget, er at det er økonomisk lønnsomt for kraftbransjen og for staten, sier hun. I Sauda, to timers kjøring fra Suldal, har Remy Penev liten sans for markedstenkningen:
Vi må se på strøm som mer enn en vare, sier han. Penev er leder for Industriaksjonen som ble dannet da Stortinget sa ja til at Norge skulle slutte seg til EUs energibyrå Acer i 2018. Han er også klubbleder ved Aartun Transports avdeling ved smelteverket i Sauda. Politikerne må ta kontroll over kraftbransjen, mener aksjonslederen: Ingen er tjent med at vi tømmer vannmagasinene våre. Strømmen flyter dit prisen er høyest. Vi må sikre oss at det holdes igjen vann i magasinene når prisene er høye. Kablene til utlandet ikke ville blitt bygget om man hadde visst hva konsekvensene ville bli, argumenterer Penev: Vi må spørre oss hvorfor vi har de høye prisene. De kommer ikke med danskebåten. De kommer med kablene.

Hjemfall

Oppdatering 19. februar 2022. Wikipedia hjemfall. I europeisk sammenheng er det et særtrekk at norsk lov tillater privat eierskap av fallrettigheter. Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene, innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Hjemfallsrett ble innført i Norge i 1909 og skapte stor strid. I 1918 fastsatte Norges Høyesterett ved plenumsdom at hjemfallsretten ikke var grunnlovsstridig.

Kraft til å si Nei

Oppdatering 3. mai 2022 fb Eivind Salen, Motvind Norge. Verdens største gjødselsfabrikk befant seg en gang i Norge. Det er norsk industrieventyr, norsk historie. Smelteverket på Odda brukte verdens største ovn til produksjon av karbid, der svært høye temperaturer og store mengder kraft er nødvendig. Krafta fikk gjødselsfabrikken til 5 øre/KWh, og Odda, Norge og Norsk Hydro ble verdensledende.

Den gang, for hundre år siden, hadde våre politiske ledere kraft nok til å si nei, da tyskerne kom på døren og ville ha fallrettigheter hos oss. Vi trengte utenlandsk teknologi og ingeniørkunst, og vi trengte utenlandske investeringer, men vi trengte selvsagt ikke gi fra oss landet vårt, og heller ikke fellesressursene våre.

Norge var av de fattigste landene i Europa, den gang, vi var nettopp ute av unionen med Sverige, og hadde ingen penger til å reise rundt i verden å skinne, og ingen ønsker om det heller. Vi hadde demokratisk ryggrad, politikere for historiebøkene, og ikke for seminarer og reiser til New York og Brüssel.

Vi hadde kraft nok til å stå i mot. Da vi så at vi gav fra oss vel mye, fikk vi panikklovene (kjent også under det riktigere navnet: konsesjonslovene), og vi er landet som rett og slett ordnet med hjemfallsretten. Det er et politisk mesterverk, og noe å være stolt av.

Det gav hundre års utvikling og velstand.

Så kom giften inn i systemet, forkledd som markedsøkonomi og fri konkurranse. Energipolitikken ble overlatt – ikke markedet, men – markedsaktørene. Kraftbransjen fikk overta. Samfunnsoppdraget om trygg forsyning av rimelig kraft ble erstattet av forretningsinstruksen: tjen mest mulig penger.

I fri konkurranse er teorien slik at det skal bli balanse mellom tilbud og etterspørsel, men kraftproduksjon og kjøp er selvsagt ikke fri konkurranse. Det er politikk. For hundre år siden skjønte de det instinktivt, og sørget for en energipolitikk til landets og folkets beste. Nå overlater våre ledende politikere dette til bransjen selv, og fører en politikk som om de stod ansvarlige overfor kraftbransjen og Europa, og ikke landet og folket de er tillitsvalgte for.

Resultatet er brennende synlig. I fire måneder dette året har vi sør for Dovre og Sognefjorden konsekvent hatt kraftpriser mellom 1 og 2 kr/KWh, eller mer. Bildene nede til venstre viser kraftprisen og kraftflyten neste døgn, til å gråte over begge deler. Kraften strømmer hit og dit i en pengeøkonomisk runddans vi betaler for.

Kraftprodusentene tjener på høye priser. Nettoperatørene og kabeleierne tjener på store prisforskjeller og store overføringsstrømmer. Sånn er det økonomisk lukurativt – for dem – at det går store mengder strøm frem og tilbake mellom Norge og Tyskland, de tjener prisforskjellen*kraftoverføringen på dette. Vannmagasinene tappes ned mot null, og vi risikerer ikke bare høye priser, men å gå tomme for egen kraft og bli avhengige av import.

I vannkraftlandet Norge. Gudegitt med høye fjell og mye nedbør, beste landet i verden å produsere kraft i. Dette kunne vi bruke til å bygge velferd, styrke samhold, og vise kraften også i rettssamfunnet og demokratiet. Kraft til å velge gode ledere.

Bildet er da vi alle sammen står på hver vår ovn i det som ble kalt cyaniden, smelteverket i Odda, under Jernrosa-festivalen i år. Smelteverket er kjøpt opp, og nedlagt. Produksjonen er flyttet til Kina. Billig arbeidskraft uten rettigheter, energiproduksjon uten miljøkrav, statsstyre uten demokrati.

Vi har kraft nok til å si nei. Det hadde de for hundre år siden, og la med det grunnlaget for det beste velferdssamfunnet historien har sett. Det har vi fremdeles. Det er bare å gjøre det.

www.motvind.org motvind, www.energiognatur.no energiognatur.

politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde01
politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde02
politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde03

Se kartbildene ovenfor fra nordpoolgroup dot com. De har bygget strømkabler mellom sør-norge og tyskland. Men ikke mellom nord-norge og sør-norge. Konsekvensen er at sør-norge og nord-norge befinner seg i to helt forskjellige strømmarkeder. Nord har sitt eget lille marked. Sør deler marked med store nasjoner som Tyskland og England der energibehovet er enormt. Prisen per kWt i sør er ofte 10 eller 20 ganger så høy som i nord.

politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde04
Det flommer over av vannkraft i Norge. Dette er Vefoss på Hildal, på vei ned til Odda. Industri bygget på vannkraft, fagforeninger og demokrati skapte velferdssamfunnet. Nå er smelteverket lagt ned og produksjonen flyttet til Kina. Og norsk vannkraft blir eksportert til Tyskland og tysk industri, hvorfra vi får europeiske kraftpriser og tapt konkurransekraft tilbake.

Oppdatering 5. mai 2022. Norge er visst delt inn i 5 strømregioner. Som ikke følger fylkes eller kommunegrenser. Litt merkelig at strømmen er mellom 10 og 20 ganger så dyr i sør som i nord. Et åpenbart korrupt system der politikerne ikke har folkets beste som prioritet. De bygger strømkabler til England og Tyskland men ikke mellom nord og sør i Norge. Sørnorge er del av EU strømmarkedet men ikke nordnorge.

Oppdatering 12. mai 2022. Helt ok med måtehold i bruk av vann og strøm. Vi burde lært dette på barneskolen. Men ikke ok at strømmen eksoprteres til utlandet og nordmenn må betale for det. En konsekvens av dette er også at kraftkrevende industri nedlegges i Norge. Både dyr strøm og dyr arbeidskraft så ikke konkurransedyktig. Vi ender opp i et land der Staten er gigantisk og det er vanskelig med initiativ hos private.

Glommen Og Laagen brukseierforening syns det er greit å selge vannet i Mjøsa for eksport som strøm til utlandet. Nå er vi på 8 cm over NVE sitt minstemål. Følgen er at naturreseervatet Åkersvika er en død ørken, det som skulle være en lomme for vann og vadefugler. Slik er alle oppdemte vassdrag i år. Titusenvis av fugler vil ikke komme på vingene her i år på grunn av grådighet. Skulle vannet stige vil ikke et jævla reir berges. Naturreservatene i Norge blir mindre og mindre verdt. Snart kan vi bare glemme dem. På kysten tygger oppdrettene seg inntil og tilogmed inn. Vassdrag økologi kollapser i tunge nedtappinger. Fjellreservatene har 200 meter høy industribelysning helt inntil grensene. Og til vinteren når vi nordmenn behøver strøm til oppvarming er magasinene tomme. Når de ansvarlige konfronteres sier de nedtappingen skjer for “å hindre flom”. I tørreste våren på lenge. Grådighet hos de ansvarlige, samt frykt i befolkningen for flom og det meste annet noen kommer trekkende med, gjør dette mulig.

Antallet utenlandskabler

politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde05

Juss

Her skriver Bjørn Øverbye om fem lover og avtaler som han mener fratok den norske regjeringen kontroll over strømmarkedet for all framtid.

  • 1990 Energiloven
  • 1992 EØS-avtalen
  • 1994 Energy Charter Treaty
  • 2009 ENTSO-e-avtalen
  • 2018 ACER

Gebyr uten AMS smartmåler

Oppdatert 27. november 2022. AMS og avlesningsgebyret. Etter klager fra enkelte utholdende strømkunder har Elvia altså nylig blitt nødt til å betale tilbake for mye innkrevd gebyr for måleravlesning hjemme hos folk uten AMS-måler. RME har tatt et vedtak 22. mars 2022 i Elklagenemnda til følge, og pålagt Elvia å gjennomgå sine kostnader fra den tida da gebyret skulle avspeile det enkelte selskapets reelle kostnader ved å dra ut og lese av – dersom slike avlesninger ble gjennomført. Dermed ba jeg på einnsyn.no om innsyn litt korrespondanse inn og ut av RME – Reguleringsmyndigheten for energi.

AMS står for Avanserte Måle og Styringssystem.

einnsyn dot no. Leter du etter et offentlig dokument eller en postjournal? Da har du kommet til riktig sted. eInnsyn er en søketjeneste som gjør offentlig sektor mer åpen og lettere tilgjengelig. Vår oppgave er å gjøre det enklere for deg å finne frem. Du har rett til innsyn, gratis og anonymt – om du ønsker det.

Norsk korrupsjon

Jeg skriver om norsk korrupsjon fordi det er eksempler på usunne holdninger og tendenser. Ikke forenlig med god folkehelse. Både på grunn av økonomi og vår kollektive mentaltilstand.

Korrupsjon er når betrodde enkeltpersoner eller grupper beriker seg i kraft av sin posisjon på fellesskapets midler.

Sindre Finnes og Erna Solberg innsidehandel

Oppdatering 18. september 2023. De siste dagene har det kommet nok en innsidehandelssak fra våre folkevalgte. Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, har i årevis kjøpt og solgt aksjer stort sett hver dag. Mange av handlene bærer tydelig preg av innsideinformasjon fra sin kone. Satset på børsnedgang før corona restriksjoner.

Finnes jobber som “tallknuser” i Norsk Industri, en del av NHO. NHO er Næringslivets HovedOrganisasjon og en forening for arbeidsgivere. Kort tid etter Solberg pressekonferanse fredag 15. september skrev DN at Finnes i 2020 handlet oljeaksjer samtidig som statsminister Solberg forhandlet frem en krisepakke til oljeselskapene. Samme kveld skrev avisen Firda at Finnes kjøpte 70000 aksjer i selskapet Nordic Mining kort tid før Solberg-regjeringen i 2013 kunngjorde at de åpnet for sjødeponi for mineralnæringen.

Økokrim etterforsker Ola Borten Moe men ikke Anniken Huitfeldt. De sier sakene er ulike fordi Borten Moe fikk innsideinformasjonen selv, mens Annikens mann Ola Flem fikk den fra Anniken. Jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen her. Uansett blir det interessant om Økokrim kommer til å etterforske Finnes og Solberg saken. Det må de vel nesten i og med at hun var Statsminister og innsidehandlene er ganske åpenbare. Og da må de vel nesten også etterforske Anniken saken. Nå kan de ikke lene seg på den omtalte “forskjellen” i sakene. Sannsynligvis ble ikke Anniken etterforsket fordi hun har Ap partiboken i orden.

Anniken Huitfeldt innsidehandel

Mannen til Anniken knakk på vei hjem fra ferie. Og Anniken forsto tilslutt hva han drev med når hun ikke var hjemme.

-På vei hjem fra ferie, spør jeg min mann om hvordan det er med hans investeringer. Han sier at jeg har ingenting å bekymre meg for. Men jeg skjønner ut fra samtalen at aksjehandelen har hatt et mye større omfang enn det jeg tidligere har vært klar over. Han har ikke villet informere meg om hva han har handlet, for å unngå innsideproblematikk.

-Han var opptatt av at det skulle være vanntette skott mellom hans investeringer og meg. Han ville unngå enhver innsideproblematikk. Så han sier ingenting om disse aksjene. Dermed kan jeg ikke vurdere min habilitet, sier Huitfeldt.

Kommentar: Ola Petter Flem, mannen til Anniken gjorde titalls aksjetransaksjoner i 50 000 kroners klassen hver måned (se liste nederst i VG artikkelen). Og tok ut utbytter fra firmaet sitt i millionklassen. Anniken visste ingenting om dette. Enten visste hun og lyver og er dermed ikke kvalifisert til å være utenriksminister. Eller så stemmer det hun sier og hun er dermed for dum til å være utenriksminister.

Det sannsynlige er at mannen selvsagt visste deler av Annikens gjøren og laden i regjeringen og til tider handlet på denne innsideinformasjonen.

Oppdatering 10. sept 2023. Økokrim kommer ikke til å etterforske Huitfeldt. De velger åpenbart å tro at det var “vanntette skott” mellom Anniken og ektemannen. Fra min fb idag: Hvem er Økokrims toppsjef? Tidligere statssekretær i AP. Da han erklærte seg inhabil ga han ansvaret til den han selv hadde forfremmet til sin nestsjef, Inge Grotli. Hvem er Økokrims overordnede og eneste som kan instruere Økokrim? Jo hr. Jørn Maurud, Riksadvokat. Hvem er Riksadvokatens samboer? Tidligere statsråd for AP, Hanne Bjurstrøm. Skal du påklage noe i norsk rettsforvaltning må man henvende seg til Sivilombudet, og der sitter Hanne Harlem som også er tidligere statsråd i AP regjeringen.
Dette er en fin rettsstat. Borten Moe hadde 4 investeringer som var meldt Stortinget. Huitfeldts mann gjorde over 100 hvor ingen er meldt. Borten Moe burde vært medlem av AP. Da ville han ikke vært etterforsket.

Ola Borten Moe innsidehandel

Oppdatering 23. juli 2023. Det tok ganske nøyaktig en måned før en ny minister i Støre regjeringen ble avslørt for korrupsjon. Denne gangen Senterpartiets Ola Borten Moe, minister for Forskning og Høyere utdanning.

Hvordan saken ble oppdaget. Internettavisen E24 dot no dersøkte ministrenes, og muligens de stortingsvalgtes, aksjeeierskap og aksjekjøp. Kjøpte våpenaksjer Jeg har brutt habilitetsregelverket. Når man sitter på Stortinget eller i Regjeringen må man registrere hva man eier av aksjer, samt registrere når man gjør aksjekjøp eller aksjesalg. Virker som E24 gjorde en gjennomgang av dette registeret.

Hva Borten Moe har gjort. Ukene som felte Borten Moe. E24 fant i sin gjennomgang at Borten Moe hadde gjort flere store aksjekjøp i ammunisjonsselskapet Nammo og en av deres eiere Kongsberg Våpenfabrikk, rett før Staten inngikk store kontrakter med dem. Blant annet for å skaffe Ukraina ammunisjon. Saken er helt fersk og ikke ferdig etterforsket men han har sannsynligvis handlet på innsideinformasjon. Han deltok blant annet i møter som omhandlet dette. Det kan straffes med fengsel (muligens ifølge Verdipapirloven og Straffeloven). I det minste har han brutt “Regjeringens Habilitetsregelverk” og også “Regjeringens rettningslinjer for aksjekjøp”. Muligens også Forvaltningsloven. Typisk for slike saker er at han når han avsløres innrømmer å ha brutt noen retningslinjer men ikke det mer alvorlige å handle på innsideinformasjon.

Statsrådene må melde fra om hvilke aksjer de eier til Stortingets register for politikernes økonomiske interesser. Borten Moe har rapportert om aksjekjøpene til registeret i tråd med regelverket. Han sier til E24 at han ikke diskuterte aksjekjøpene med Statsministerens kontor eller statsminister Jonas Gahr Støre, og heller ikke informerte dem direkte.

Det er ikke forbudt for statsråder å eie, kjøpe eller selge aksjer, men ifølge regjeringens egen håndbok skal de vise «stor aktsomhet». De skal ikke «handle eller eie finansielle instrumenter dersom handelen eller eierskapet kan være egnet til å svekke tilliten til den ansatte selv eller til regjeringen, Statsministerens kontor eller departementene». Borten Moe innrømmer også at han brøt regjeringens retningslinjer da han denne uken solgte aksjene han kjøpte i Kongsberg Gruppen i juli. Grunnen til det er at statsrådene ikke skal selge aksjer de har kjøpt, før det har gått minst tre måneder. Kommentar: Han solgte rett etter han ble avslørt i et forsøk på å “rette opp sine feil”. Istedet begikk han altså en ny feil. VG Kan han virkelig bli sittende.

Borten Moe var tidligere Olje og Energiminister. Altså en person med god kjennskap til næringslivets regler. Denne gangen var han “Forsknings og Høyere utdanningsminister”. Apropos. Nedenfor skriver jeg kort om Tonje Brenna som Kunnskapsminister og departementsinflasjonen. Dette illustreres godt av at Moes departement fint kunne tatt Brennas jobb eller omvendt.

I Norge er veldig ofte Staten deleier i landets store selskaper. Dette gjelder DnB (34%), Statoil/Ekvinor, Telenor, Yara, Kongsberg Våpenfabrikk, Norsk Hydro osv osv. Man kan lure på hvorfor det er slik. Men det betyr at norske politikere stort sett ikke kan eie eller handle i aksjer fordi de så lett overtrer habilitetsreglene. Det er et problem fordi det da er vanskelig å rekruttere politikere fra næringslivet. Man blir sittende med Ap og SV politikere og andre som aldri har hatt en virkelig jobb i sitt liv og har null forståelse for viktigheten av et privat næringsliv og hvordan det fungerer. Det mest åpenbare er Ap sin terping på at rikinger skal flås. De forstår åpenbart ikke hvem som skaper arbeidsplasser. Dagens Ap forbyr staten å kjøpe velferdstjenester fra private. De setter opp et skille i befolkningen der det hele tiden er om å gjøre å overføre fra det private til seg selv, altså staten. En farlig ferd for landet. For noen måneder siden ble den nye SV lederen Kirsti Bergstø kjent da hun ba Røkke ryke og reise etter at han meldte flytting til Sveits. Hun mente han hadde ranet kysten og tok med seg byttet. Hun har et poeng fordi Røkke er en industribygger på fellesskapets verdier nemlig olje og gass. Og i alle år vært kjent som en trofast Ap tilhenger og bidragsyter. Mange av de andre rikingene som nå rømmer landet er ikke like knyttet til staten og fortjener ikke hets, tvert imot. Man burde laget et regelverk som gjorde at våre beste holder seg i Norge.

Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen

Oppdatering 23. juli 2023. To ministre i Støre regjeringen ble tatt i å utnevne venner til posisjoner. Begge gjorde åpenbare brudd på habilitetsregelverket. Tonje Brenna var (og er fortsatt) Kunnskapsminister. Anette Trettebergstuen var Kultur og Likestillingsminister. Forskjellen på de to sakene var omfang, graden av innsikt i at det var ulovlig da det ble gjort, samt hvordan de håndterte det da de ble avslørt. Mer om dette i bloggposten om offentlighetsloven. Her ser vi blant annet på hvordan Arbeiderpartiet nå arbeider for at Offentlighetsloven skal innskrenkes så det blir mindre mulighet for å avsløre korrupsjon. Trettebergstuen annonserte sin avgang for en måned siden, 23. juni. Heldigvis for landet var begge disse damene ledere for tulledepartementer som bare er utgiftsposter og ikke spiller noen rolle for landets ve og vel. Begge departementene eksisterer bare for at Ap og Sv kan påskjønne noen flere av sine politikere til ministerposter. At politikerne skalter og valter med skattebetalernes penger på denne måten er meget tvilsomt. Men det er ingen nyhet. Under Solberg regjeringen da det var 3 og 4 partier i regjering (H, FrP, KrF, V) sa de stort sett rett ut at de opprettet nye departementer for at det skulle gå opp med antall ministre til de tre regjeringspartiene.

Staten driter i høyesterettsdommer

Oppdatering 3. mars 2023. På Fosen i Trøndelag ble det bygget en massiv vindmøllepark i et beiteområde for reindriftssamene. Til tross for samenes protester. For 500 dager siden fant Høyesterett ut at utbyggingen var ulovlig. Ingenting har skjedd siden den gang. Den siste uken dro samene til byen for å protestere. Dette har preget nyhetsbildet. Artist og aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen sier hun har mistet all tillit til olje- og energiminister Terje Aasland.

Norge tror vi er verdensmestere i miljøvern samtidig som vi pumper opp oljen i rekordtempo og gjerne lager plast av den som selvsagt ender i naturen tilslutt der det tar 1000 år å brytes ned, dyr spiser det og dør osv. Vi er også verdensmestere i menneskerettigheter samtidig som vi pisser på våre egne urfolk. Og vi har verdens beste rettssystem og demokrati, der politikerne bare driter i høyeterettsdommer når de finner det for godt. På tide å våkne opp.

Bloggen Globalt Perspektiv ved Grete Gaulin. Ved å ignorere Fosen-dommen har den norske staten videreført en lang praksis med overgrep mot samene. Dessverre ga det også dødsstøtet til den norske rettsstaten.

Statkraft ville droppe de omstridte vindturbinene på Fosen. De snudde etter massivt press fra Stortinget.

Oppdatering 12. juli 2023. Fra min fb.

Det er spesielle tider i rettsstaten Norge. Saken er Fosen samene og deres rettigheter til å drive reindrift på et areale Olje og Energi Departementet (OED) ønsker å bruke til vindmøllepark. Høyesterett ga for rundt 600 dager siden samene et medhold som er så nær utvetydig man kan komme.

De involverte er på den ene siden to reindriftslag, og på den andre siden OED, Statnett og diverse vindkraftselskaper som ofte har helt eller delvis statlige eiere.

I Lagmannsretten ble det dømt delvis i favør av Staten. Vindparkene kunne opprettholdes mot at det ble gjort avbøtende tiltak i form av at samene fikk en erstatning for å ha reinen på vinterfôring (altså i en innhegning der de ble fôret). Staten syntes det ble for dyrt, de ble grådige og anket erstatningsutmålingen til Høyesterett. De ønsket også at samene i større grad skulle tilpasse seg (ekspropriantens tilpasningsplikt).

Høyesterett i plenum dømte 100% i samenes favør 11. oktober 2021. Staten fikk ikke redusert erstatningsplikt eller medhold i at samene måtte tilpasse seg. Tvert imot ble det avgjort at vinterforing var ikke et avbøtende tiltak. Plutselig var ikke denne nødutgangen for Staten og vindselskapene åpen lenger.

Hvorfor har ikke OED føyd seg etter dommen og i det minste stanset vindmøllene? De fremstiller det som at man nå er i en forhandlingssituasjon der det bare er snakk om å finne nye avbøtende tiltak. Men Høyesteretts dom gir ingen indikasjoner på en slik tolkning. Man er derfor i en situasjon der Staten ser det som legitimt å se bort fra domstolsavgjørelser. Maktfordelingsprinsippet mellom Storting, Regjering og Domstolene har kollapset (btw den fjerde statsmakt Pressen droppet ut for lenge siden). Regjeringen velger å se bort fra domstolenes avgjørelser, til overmål Høyesterett. Og man benytter politiet til å håndheve dette med makt, se nedenfor fra Fosen halvøya. Dette er et problem ikke bare for samene. Fordi neste gang er det kanskje ikke samene det eksproprieres mot men en eiendom der du har interesser.

Lagmannsretten fastsatte i sin avgjørelse en betydelig erstatning for vinterfôring av reinen i innhengning og mente at retten til kulturutøvelse med dette ikke var krenket. Etter Høyesteretts syn knytter det seg så store usikkerheter til en slik løsning at den på det nåværende tidspunktet ikke kan få betydning i en vurdering av om SP artikkel 27 er brutt. Videre fremhevet Høyesterett at domstolene uansett ikke kan bygge på et slikt tiltak som ledd i ekspropriatens tilpasningsplikt. https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s/

SP, Menneskerettsloven, er FN lovgivning tatt inn i norsk lov angående Sivilie og Politiske rettigheter. Fra selve dommen: “Etter dette knytter det seg så store usikkerheter til lagmannsrettens opplegg med erstatning for vinterfôring at det ikke kan få betydning for om SP artikkel 27 er brutt, selv om det skulle være slik at en tilpasningsplikt er relevant også etter SP artikkel 27. Min konklusjon blir derfor at konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen.”

Helse Midt-Norge nytt journalsystem Epic

Oppdatering 27. april 2023. Da Helse Midt-Norge skulle innføre nytt journalsystem, valgte de en strategi der de skulle kjøpe inn ett stort system fremfor å bygge noe ut stegvis. Dette ble vurdert å ha «svært høy risiko». Valget falt på en løsning fra den amerikanske teknologigiganten Epic. De fikk kontrakten i 2019. Selskapet Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019 og eies av Helse Midt-Norge (60 prosent) og flere kommuner, med Trondheim som den største. Innebærer blant annet at man går bort fra å føre journaler som fritekst og heller bruker standardiserte diagnosekoder. Ble innført av Trondheim kommune i alle tjenesteområder innen helse og velferd, inkludert ett fastlegekontor, i mai 2022. Ble innført av St. Olavs hospital 12. november 2022. I bruk i ni kommuner. 16 kommuner har signert en økonomisk forpliktende tjenesteavtale (se kart i saken). Det har hittil kostet 3,8 milliarder kroner og tatt tre år å få systemet inn i Midt-Norge. Det var godt dokumentert at innføring av Epics løsninger hadde vært preget av store problemer i andre land. På dette tidspunktet brukte de fleste norske sykehus det norske journalsystemet Dips. Men selskapet fikk ikke bli med i konkurransen om å levere Helseplattformen. Det oppfylte ikke Helse Midt-Norges krav til økonomi. Likevel ble Epic aldri testet før det ble valgt, ifølge Dag Svanæs. Han er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Jeg var involvert i arbeidet med utgangspunkt i arbeidet som professor i brukervennlighet allerede i 2014, og foreslo at man burde gjøre brukertesting av aktuelle systemer. Men det kokte bort i kålen. Svanæs’ forslag i 2014 var at helsepersonell skulle teste brukervennlighet og pasientsikkerhet for ulike aktuelle løsninger. Det var anslått å koste 620.000 kroner. Han sier at han ikke fikk noe klart svar på hvorfor det ikke ble gjort. Innføringen har vært preget av kaos, misnøye, store mengder feil og enorme ekstrakostnader. Helsetilsynet har slått fast at systemet er en fare for pasientenes sikkerhet. 500 leger har sendt bekymringsmelding. Nå er det klart at hele prosjektet skal granskes av Riksrevisjonen. En gjennomgående del av kritikken er at løsningen er tungvint og vanskelig å bruke. Det gjør at helsepersonell får mindre tid til pasientene. Å skrive ut smertestillende krever for eksempel 36 museklikk, ifølge lege Nils Ivar Leerand. Helsetilsynet beskriver at det tar fire ganger så lang tid som før å sende ut brev. Brukermanualen for å skrive ut en prøveetikett er på ni sider. Da 16.000 elektroniske brev ble borte i systemet, skyldte ledelsen i Helseplattformen først på brukerfeil.

Statsansatte betaler ikke formueskatt på oppspart pensjon

Oppdatering 24. april 2023. inyheter.no. Øystein Stray Spetalen sier at politikere og LO-topper betaler ikke formueskatt av de betydelige pensjonsverdiene de har opptjent. Han viser til at man i privat sektor må sørge for sparing til alderdommen i bank, aksjer, andre verdipapirer eller eiendom. «Der har man full formuesskatt hele tiden. Politikernes pensjoner, og embetsverket likeså, har ingen formuesskatt,» sier han til Finansavisen.

Det er interessant at Staten tar oljeformuen selv og så i tillegg ikke skal betale formueskatt av byttet.

Politikerne betaler ikke. De slipper unna. Politikernes pensjoner må med som grunnlag for formuesskatt på lik linje med alt annet. De har laget et system der de selv slipper unna formuesskatt, sier Spetalen.

Et eksempel: Peggy Hessen Følsvik fikk satt av 290.000 kroner til sin pensjon i fjor. Vi andre kan spare maksimalt 15.000 kroner i året. Beløpet ble satt ned fra 40.000. De har laget et system for seg selv, der de slipper beskatning, sier Spetalen. I dag slipper embetsverket og politikerne formuesskatt til tross at de reelt sitter på en kjempeformue i form av pensjon og boliger som verdsettes nær null.

Spetalen har anslått at Erna Solbergs pensjon kunne utgjøre så mye som 20-30 millioner kroner i verdi. Men hun betaler null i formuesskatt. Finansavisen skriver at en annen person som vil spare 20 millioner til sin pensjon må spare i aksjer eller eiendom som gir formuesskatt på 200.000 til 220.000 avhengig av hva man sparer i. For fire år siden ble Jonas Gahr Støre pensjonsverdi anslått til 7,4 millioner. Siden har den økt betydelig, skriver Finansavisen.

Telenor konsernsjef Sigve Brekke CV juks

Fra Kapital nr. 20-2015. I mai ble Sigve Brekke hyllet som rockestjerne utenfor Telenor da han ble annonsert som ny konsernsjef for Norges nest største selskap. Han fikk en lønn på 5,9 millioner kroner, en gullkantet pensjonsavtale til flere millioner i året og kunne kjøpe seg leilighet til 20 millioner kroner på Tjuvholmen. Nå viser det seg at CVen som han har bygget karrieren sin på, inneholder ren bløff.I ti år mens han hadde sjefsjobber for Telenor i Asia, i perioden 2004–2014, gav Sigve Brekke omverdenen inntrykk av at han hadde en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Telemark. Og da han som statssekretær i 1996 søkte et forskningsopphold på Harvard, hevdet han å være høyskolekandidat. Men ifølge Høgskolen i Telemark har de ikke tildelt Brekke noen som helst grad.

Kapital var de første som skrev om dette. Etterhvert finnes det mange andre kilder på internett også, bare sjekk i google. TV2: CV-krangel endte med beklagelse fra Telenor-toppen. Telenor er et selskap delvis eid av Staten. Sigve Brekke er tidligere generalsekretær i AUF.

Telenor tar ned kobbernettet

I disse dager (august 2021) er Telenor iferd med å ta ned kobbernettet. Dette er telefonkablene som går på telefonstolpene (strømstolpene) eller i bakken. Disse kablene ble bygget for fasttelefon. Etter at internett kom har også internettsignaler blitt transportert her. Telenor ønsker å ta ned kobbernettet og ha kundene over på “Fast Mobilt Bredbånd”. Husstander koples permanent opp mot internett via basestasjon signaler til en antenne ofte montert på husveggen. Dette er vissnok billigere for Telenor fordi de slipper å vedlikeholde kobbernettet. De vil maksimere profitten. Denne teknologien medfører permanent bestråling og sannsynligvis helseskader for kundene og annen befolkning. Kobbernettet er finansiert over telefonregningen til kundene. Det er spørsmål om det juridisk er lov å ta ned. En bedre løsning ville vært å påby utbygging av fiber før kobbernettet til en husstand kan tas ned. Dette vil ikke Telenor. Nkom burde påbudt det.

Korrupsjon og kynisme.

Mye snakk om miljøvern og energi for tiden. Hele tiden nye avgifter. Samtidig som de tar ned kobbernettet og erstatter det med trådløs antenner. Som krever massivt med energi for å operere. I motsetning til kobbernettet som var passive ledninger. Ikke konsistent politikk.

Norsk oppdrettslaks og ethoxyquine

Norge tillater ethoxyquine i laksefor selv om man vet det gir helseskader hos konsumentene. Forskere som setter søkelys på dette mister jobben og tvinges til taushet, jmf Victoria Bohne. EU har strengere regelverk. Norge forsøker å omgå dette ved å presentere forfalsket forskning.

Morgenbladet hadde en artikkelserie om dette: Det du ikke vet om laksen. Den er nå bak betalingsmur. Men det er ikke dyrt å lese den.

Oppdatering 16. nov 2021. Boken Den nye fisken. Harvest redaktør Kjetil Østli og forfatter Simen Sætre utgir bok om oppdrettslaksens historie. Temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte.

Oppdatering 6. juli 2023. Ohio, 2023. Largest genetically engineered salmon farm set to resume construction in august. Lets hope it does not. The construction of AquaBounty’s largest GE (genetically engineered) salmon farm has been paused. Located in Pioneer, Ohio, the commercial salmon farm is slated to have an annual production capacity of 10,000 metric tons, and the company plans to invest up to $395 million in the project.

Iransk stortingspresident

Er det en sikkerhetslov for Arbeiderpartipolitikere og en annen lov for andre borgere?

Audun Lysbakken SV bevilget til sine egne

Sist gang Lysbakken var minister (barne og likestillingsdep, fra og med oktober 2009) måtte han fratrå pga korrupsjon etter å ha tildelt statlige midler til en organisasjon fra sitt eget parti. Lysbakken er tidligere leder i SU (ungdomsorganisasjonen til SV). Da han ble minister ble det diskusjon mellom Lysbakken og SU om hvordan han kunne gi dem penger. Å gi dem penger direkte var ulovlig. Men dersom de opprettet en underorganisasjon kunne det la seg gjøre. Så de opprettet en “Jenter for selforsvar” gruppe. Lysbakken avsatte midler til et passende formål og tildelte deler av disse direkte til denne gruppen, uten at andre aktuelle søkere fikk kjennskap til de avsatte midlene.

NRK. SU fikk nei, Jenteforsvaret fikk ja. Bare seks dager etter at SU hadde stiftet en egen organisasjon, bestemte deres tidligere leder at de skulle få penger tross sterke advarsler fra byråkratene i regjeringa.

Dagbladet. Ga voldtektspenger til sine egne. SV-statsråd Audun Lysbakken bevilget en halv million kroner til selvforsvar for jenter. 154 000 kroner gikk til hans eget ungdomsparti.

Politikernes pendlerleiligheter

Politikerne utnytter boligprivilegier. Kjell Ingolf Ropstad KrF, Torgeir Knag Fylkesnes SV, Tellef Inge Mørland Ap, Eva Kristin Hansen Ap.

Stortingspolitikere kommer fra hele landet men må naturlig nok bo i Oslo når de sitter på Tinget. Derfor er det en ordning med pendlerbolig finansiert av skattebetalerne. Det viser seg at flere politikere har hatt egne boliger i Oslo, og på hjemstedet, samtidig som de har bodd gratis i pendlerboliger. Egne boliger har gjerne blitt leid ut. De har utnyttet en særordning for alt den er verdt, for egen vinnings skyld. I realiteten en overføring av folkets skattepenger til politikerne. De har muligens ikke brutt loven, bare kastet alt som heter moral og etikk på båten.

SVs egen Torgeir Knag Fylkesnes har stadig gått ut mot “rikinger” som tjener penger i eiendom. Samtidig som han selv har spekulert i å tjene noen kroner ekstra i akkurat samme bransje, bare helt på kanten av loven. Han leide ut for 16 000 i måneden og når han blir tatt sier han at han ikke tjente penger på utleien. Så han lyver i tillegg.

Kanskje er ikke hovedproblemet enkeltpolitikeres manglende moralske kompass. Men en kultur på Stortinget, og i Stortingets administrasjon, der det er greit å gi ekstra fordeler til de folkevalgte. Isåfall en meget stygg sak. Aftenposten: Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003. Helsetypen: selv jeg som er så lite interessert i skatt vet at goder man får gratis av arbeidsgiver må gis en tallverdi som kommer i tillegg til inntekten på selvangivelsen. Man må altså betale skatt av denne verdien. Denne regelen gjelder for alle arbeidstakere i Norge og alle arbeidsgivere har plikt til å innrapportere. Unntatt Stortinget, virker det som. Det er litt spesielt.

Eksempel: Ropstad fikk gratis Frognerleilighet da han ble minister. Hadde den blitt leid ut ville den brakt inn 40 000 kroner pr måned (kan ikke ha vært den verste leiligheten). Hvert år får altså Ropstad en ekstralønn på 12 * 40 000 = 480 000 kroner. Han slipper å betale denne husleien – leiligheten er gratis. Men denne gratis husleien blir å regne som en del av inntekten hans. Og han må da betale skatt på summen. Anta han betaler 50% skatt. Da må han betale 50% * 480 000 kroner = 240 000 kroner i året. Det gjorde han ikke. (Vi ser at gratis leilighet fra arbeidsgiver er i praksis ikke gratis – i dette eksempelet bare halv pris – ikke alltid det lønner seg å jobbe hardt og bruke mye tid for å betale så lite skatt som mulig).

Jeg har alltid vært en miljøverner. Etter avsluttede studier på NTH i 1998, Marinteknisk Fakultet, jobbet jeg et halvt år i oljebransjen. I seismikkselskapet Geco-Prakla i Asker. Jeg ønsket ikke å aktivt jobbe i en bransje som forurenser kloden. Så jeg sluttet. Og begynte i IT bransjen, i Andersen Consulting (nå Accenture). Det var mitt naturlige verdivalg.

Utrolig at Stortingsadministrasjonen hindrer granskning av egen virksomhet. I realiteten betyr det at de vet de driver ulovlig.

Kontrolløren som kontrollerer seg selv. Det er opp til politikerne selv om det skal gis innsyn i dokumenter som angår deres egen eller partifellers privatøkonomi. Slik kan det ikke lenger være, mener fremtredende jusprofessorer.

Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken. Det kan vi takke Stortingets presidentskap for.

Mørland får beholde pendlerboligen. Stortinget tar selvkritikk.

Oppdatering 16. november 2021. Siste nytt er at Aps stortingspresident Eva Kristin Hansen også har misbrukt ordningen der stortingsrepresentanter kan få gratis pendlerbolig. Hun etablerte seg på Ski 29 kilometer sør for Oslo i 2014. Og behold pendlerboligen til 2017. Det er foreløpig uklart om den ble leid bort eller hva den ble brukt til i disse 3 årene. Hun sier hun har “misforstått reglene” men det er åpenbart at hun har misbrukt reglene.

Oppdatering 25. nov 2021. Eva Kristin Hansen ga mangelfulle opplysninger i email. Hun har fint fornavn men dårlig moral.

norsk-korrupsjon-20210815-eva-kristin-hansen-pendlerbolig-ski-opplysningsunnlatelse-stortingsemailadresse-2
Opplysningsunnlatelse fra Eva Kristin Hansen. Og oppbygning av email adressen til stortingspolitikere. Så kan man sende våre folkevalgtee en melding direkte. Aftenposten 25nov2021.

Oppdatering 27. november 2022. VG. Nestleder i SV Torgeir Knag Fylkesnes fikk nylig en skattesmell på 477.330 kroner, etter at Skatteetaten la på 1.026.644 kroner i økt inntekt for fordelen av fri pendlerbolig for årene 2017–2020. I fjor ble det kjent at Fylkesnes både leide ut en leiligheten i Oslo og deler av hjemmet sitt i Troms, mens han bodde gratis i pendlerbolig i Oslo på skattebetalernes regning. Totalt 38 tidligere og nåværende toppolitikere fikk skattekrav i høst, for bruk av gratis pendlerbolig fra Stortinget og Statsministerens kontor i årene 2017 til 2020. Bare åtte politikere har så langt valgt å være åpne om både kravets størrelse og årsaken. Mange VG har kontaktet med spørsmål om pendlerboligsaken har latt være å svare.

Emilie Enger Mehl justisminister

Oppdatering 26. desember 2021. Nå er det klart at også vår justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet jukset på skatten da hun fikk pendlerbolig. Hun er åpenbart ikke skikket til å være justisminister. Et minimum av innsikt i grunnleggende skattejuss burde være en forutsetning. Aftenposten: Justisministeren får baksmell. “I studietiden bodde Emilie Enger Mehl i et kollektiv på St. Hanshaugen i Oslo. Da hun søkte Stortinget om pendlerbolig, bodde hun på farens gård på Åsnes Finnskog i Innlandet. Hun oppga adressen hun var folkeregistrert på: pikerommet hjemme. Hun opplyser til Aftenposten at hun ikke hadde boutgifter der. Men politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerboligen, har Skatteetaten slått fast. Det gjorde ikke justisministeren.”

Oppdatering 11. april 2022. Fra min fb. Hvis hun ikke kjente til reglene, som er helt grunnleggende skatteregler vi i det private kjenner godt til, må hun gå av pga inkompetanse (hun har altså studert juss og er justisminister). Hvis hun kunne reglene men allikevel tok alt skattefritt må hun gå av pga kriminalitet.

Systemfeil på Stortinget

Det mest alvorlige i denne saken er at det er en systemfeil. “Stortinget mente det ikke utløste skatteplikt. Stortinget trodde ikke politikere som bodde gratis hjemme, måtte skatte av pendlerboligen, ifølge stortingsdirektør Marianne Andreassen. Da Emilie Enger Mehl søkte om pendlerbolig i 2017, forsto Stortinget det slik at det å pendle fra en bolig man disponerer hjemme hos foreldrene, ikke utløser skatteplikt.” Skatteetaten sier “Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt for fordelen av pendlerboligen, slo Skatteetaten fast tidligere i høst.”

Boligsaken og Martin Henriksen (Ap)

Den 25. oktober 2013 signerte Martin Henriksen (Ap) en avtale. «Leiligheten […] skal dekke ditt behov for bolig som utenbys stortingsrepresentant», sto det i avtalen. I fire år skulle Henriksen representere Troms på Stortinget. Ifølge regelverket har de som er folkeregistrert eller faktisk er bosatt mer enn 40 kilometer i kjøreavstand fra Stortinget, krav på pendlerbolig. Da Henriksen ble valgt inn, hadde han allerede levd og jobbet i Oslo i elleve år – siden 2002. I 2008 kjøpte han også en leilighet ved Vår frelsers gravlund, knappe femten minutters spasertur fra Stortinget. Han fortsatte samtidig å være folkeregistrert hos foreldrene i Harstad. Men selv om Henriksen hadde bodd fem år i egen leilighet i Oslo, fikk han ny bolig av Stortinget i 2013. Etter valget kontaktet stortingsadministrasjonen ham og spurte om han hadde behov for pendlerleilighet. Henriksen opplyste da Stortinget om at han hadde egen bolig i Oslo, oppgir han til VG. Han fikk beskjed om at det ikke hadde noen betydning for tildeling av pendlerbolig, forteller han i dag. Måneden etter mottok han nøklene til en møblert tre-roms på 67 kvadratmeter ved Grünerløkka. Med leiligheten fulgte møbler, gratis TV, internett og strøm. Pendlerboligen han flyttet inn i, lå lenger unna arbeidsplassen på Stortinget enn hans egen leilighet ved Vår frelsers gravlund. Samme høst solgte Henriksen sin egen leilighet i Oslo. Prisen ble en halv million mer enn han kjøpte den for i 2008. – Jeg mener jeg har forholdt meg til regelverket og informasjonen vi har fått av Stortinget. Jeg har alltid handlet i god tro, sier han. Henriksen hadde pendlerbolig frem til han gikk ut av Stortinget i 2021. – Er det riktig at Stortinget skal gi pendlerbolig til folk som bor i og eier en leilighet i Oslo fra før? – Hva som er riktig, får andre vurdere. Dette har ikke vært et krav for tildeling. Nå har Stortinget satt i gang en gjennomgang av alle ordningene, og det mener jeg er bra. For min egen del kjøpte jeg leilighet i Oslo siden det er bedre å betale til seg selv enn å leie. Henriksen antar at han ville ha solgt leiligheten i Oslo selv om han ikke hadde kommet inn på Stortinget, sier han til VG.

Denne typen Martin Henriksen med lang AUF fartstid har levd på skattebetalernes penger hele sitt voksne liv og vel så det. Han bor i Oslo i årevis i egen bolig men er folkeregistrert i Harstad. Dette er ikke lovlig. Man skal være folkeregistrert der man faktisk bor. Og når han velges inn på Stortinget og ser muligheten til gratis bolig på skattebetalernes regning gjør han det han må gjøre, selger egen leilighet, og bor heller gratis på skattebetalernes regning. Flott fyr.

Boligsaken og Vetle Wang Soleim (H)

Også Høyre-politiker Vetle Wang Soleim solgte Oslo-leiligheten sin etter at han kom inn på Stortinget. Før stortingsvalget i 2017 hadde nordmøringen studert og arbeidet i Oslo i flere år. Året før valget hadde han og kjæresten kjøpt en leilighet på Vollebekk i Oslo, ni kilometer fra Stortinget. På tross av at han bodde bare 20 minutters T-banetur fra Løvebakken, sendte Soleim en e-post til Høyres personalsjef på Stortinget etter at han ble valgt inn. Der spurte han om informasjon om pendlerbolig i Oslo. VG har sett denne e-posten. Kort tid etter fikk han et velkomstbrev fra Stortingets administrasjon. Der sto følgende: «For at du skal finne deg raskt til rette, er det en fordel om du allerede nå fyller ut […] Søknad om pendlerbolig (dersom du bor mer enn 40 km fra Stortinget og trenger pendlerbolig i Oslo)». I søknaden skrev Soleim at han allerede bodde i Oslo, men han opplyste ikke om at han selv eide leiligheten han bodde i. Stortingets administrasjon tildelte ham en 65 kvadratmeter stor leilighet på Frogner med garasjeplass i oktober. Måneden etter kjøpte han en bolig i Kristiansund og deretter flyttet han inn i pendlerboligen. På nyåret begynte prosessen med å selge den gamle Oslo-leiligheten, forklarer Høyre-politikeren. Den nye eieren tok over i juni 2018. VGs kartlegging viser at Soleim både hadde egen bolig og pendlerbolig i Oslo i åtte måneder etter at han ble valgt inn. – Er det fornuftig bruk av skattebetalernes penger å be om gratis bolig når man allerede eier og bor i en god bolig i byen? – Jeg har ikke fått noe gratis. Jeg har alltid hatt boligutgifter når jeg har bodd i pendlerboligen, til og med doble boligutgifter hadde jeg i starten, i tillegg til at jeg har tapt millionbeløp på verdiøkningen etter salget av leilighet i Oslo, skriver Soleim i en e-post til VG. Soleim var medlem av Finanskomiteen på Stortinget fram til i fjor høst. Høyre-politikeren solgte leiligheten i Oslo og kjøpte i Kristiansund fordi det var viktig for ham å ha en sterk tilknytning til hjemfylket som han var valgt inn fra, oppgir han. I søknaden fra Soleim om stortingsleilighet står det at han og samboeren skulle flytte fra Oslo til Møre og Romsdal og at de «vil flytte inn i pendlerleiligheten så snart dette er kommet på plass». – Ut fra de opplysninger vi fikk, antok vi at dette ble ordnet per 1. oktober og at han da hadde behov for pendlerbolig, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen til VG om tildelingen. – Dersom Stortinget var kjent med at Soleim selv eide og bodde i sin egen leilighet, ville han da fått pendlerbolig? – På generelt grunnlag kan vi opplyse at representanter som disponerer annen bolig innenfor 40 km fra Stortinget, ikke oppfyller kriteriene for å få tildelt pendlerbolig, svarer Andreassen. Soleim mener han ikke har gjort noe galt og har fulgt regelverket. Da søknaden ble innvilget, tok han det «som en bekreftelse på at alt var i orden», forteller han. – Alle mine handlinger gjennom disse fire årene på Stortinget har pekt mot det tydelige målet om å etablere meg i hjemfylket mitt. Da jeg ble innvalgt, og ikke lenger var student, sto det mellom å flytte fullt og helt til Oslo eller kjøpe meg bolig i hjemfylket og fortsette å være folkeregistrert og skatte dit, sier Soleim. Soleim fikk ikke fast plass på Stortinget i fjor høst. Han flyttet ikke hjem til Nordmøre. I stedet kjøpte han, flyttet inn og folkeregistrerte seg i en ny leilighet til 5,5 millioner kroner på Lørenskog rett utenfor Oslo. Både han og samboeren studerer nå i Oslo, men Soleim sier han ønsker å flytte til Nordmøre på sikt. Han er uenig i kritikken fra jusprofessor Skaar om illojal tilpasning. – Det Skaar kaller illojalt, mener jeg er lojalt overfor de som har stemt på meg i Møre og Romsdal. – At dette er en «tilpasning» gjort kun for å få pendlerbolig, faller på sin egen urimelighet når jeg har tapt millionbeløp i verdiøkning, når leiligheten jeg hadde var bedre og når jeg har avtalt kjøp av boligtomt i min hjemkommune, sier Soleim.

Kommentar: denne politker typen her var åpenbart ikke folkeregistrert hos foreldrene sine. Til en forandring. Når han velges inn på Stortinget selger han leiligheten i Oslo og kjøper i hjemkommunen slik at han kommer over 40km utenfor sentrum. Og dermed får gratis bolig på skattebetalernes regning. Han tilpasser seg regelverket etter å ha blitt valgt inn på Stortinget slik at han får ut maksimalt med gratis ytelser til seg selv. På skattebetalernes regning.

Hadia Tajik (Ap)

VG idag 21. februar 2022 om Hadia Tajik. Fikk skattefri pendlerbolig med kontrakt hun aldri brukte. Ser uryddig ut. Hun er fra Rogaland. Studerte jus i Oslo da hun fikk jobb som politisk rådgiver i Ap i 2006. Hun var da registrert i folkeregisteret som bosatt hos foreldrene sine i Rogaland. Stillingen utløste mulighet til pendlerbolig. Hun søkte og oppga at hun ikke hadde noen utgifter til bolig i Rogaland. Hun fikk tildelt pendlerbolig men måtte skatte av fordelen. De neste dagene produserte hun en kontrakt som sa at hun leide og altså betalte for bolig i Rogaland. Utleier var en tidligere nabo. Denne dokumentasjonen sendte hun inn med en ny søknad. Når hun hadde utgifter til bolig i Rogaland ble pendlerleiligheten skattefri.

Dama har altså rett og slett begått kontraktsforfalskning for å slippe å betale skatt. Dama har i tillegg studert jus. Denne dama er åpenbart så uærlig at hun kan ikke representere folket på Stortinget. Aftenposten med min kommentar i kommentarfeltet.

Oppdatering 5. mars 2022. Nå har det også blitt oppdaget at dama kjøpte to utleieleiligheter mens hun var folkeregistrert hjemme hos foreldrene. Den ene av disse kjøpte hun sammen med broren som er Høyre politikeren Athar Ali Tajik, 2. vararepresentant for Rogaland til Stortinget. Denne boligen ble solgt etter noen år med gevinst. Det er uklart om de betalte skatt av gevinsten eller om de snøt på dette også. De har fått spørsmål om det men enda ikke svart. Hadia Tajik er NAV minister for Arbeiderpartiet. Altså overordnet ansvarlig for NAV ofrene som feilaktig ble kastet i fengsel fordi de hadde vært utenlands mens de gikk på NAV. Hun har stått opp for at de som satt feilaktig i fengsel ikke skal kompenseres. Fattige nordmenn skal ikke kompenseres samtidig som hun selv utnytter og snyter så godt hun kan for mere overføringer fra skattebetalerne til seg selv. Denne dama bør aldri mer ha noe verv i norsk politkk eller norsk offentlighet. Hun bør også returneres til sitt hjemland med en enveisbillett uten mulighet for å komme tilbake.

De fleste vet at omtrent alle pakistanerne i Norge er kriminelle og utnytter våre velferdsordninger. Det ble avdekket med Taxi saken der stort sett alle pakistanske familier i Oslo var involvert. Wikipedia Drosjesvindelsaken. Så hovedproblemet er naive og dumme nordmenn som har mistet all evne til å sette ned foten overfor urett. Vi har egentlig ingen andre å skylde på enn oss selv. Norge er et kjørt land fordi nå er det så mange innvandrere her. Og flere blir det hvert år primært fra familiegjenforeninger der onkler og fettere hentes fra Pakistan. De får også mange flere barn enn oss. Kun et tidsspørsmål før Norge går nedenom.

Dagbladet lørdag 05. februar 2022. Torsdag skrev Dagbladet om ett av de totalt 6398 ofrene for Nav-skandalen som så langt er oppdaget: 57 år gamle Marianne Evensen. Hun ble i 2017 feilaktig dømt for trygdesvindel og måtte sone fengselsstraff mens familien feiret jul. Nå er hun en av dem som fronter kampen for å få oppreisning for den feilen Nav har utsatt henne og tusenvis av andre nordmenn for. Dagbladet mandag 14. februar 2022. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier hun har sympati for den vanskelige situasjonen ofrene for Nav-skandalen har havnet i. Hun vil likevel ikke love nye grep for å bistå ofrene.

Dagbladet onsdag 02. mars 2022. Hadia Tajik solgte sin andel av leiligheten til broren Athar Ali uten noen verdistigning. 15 måneder seinere solgte han hele leiligheten. Nå hadde den steget 46 prosent i verdi. Tajik avviser at hun har drevet boligspekulasjon. – Illojal skattetilpasning, sier skattejurist. Den ene boligen kjøpte Tajik sammen med sin bror, Athar Ali Tajik, i januar 2008 for 985 000 kroner. Han er i dag vordende sentralstyremedlem i Høyre.

Oppdatering 29. juni 2022. Jeg følger Hadia på fb. Omtrent alle de andre som gjør det er Hadia fans. De siste dagene hadde jeg en interessant diskusjon med en voksen dame. Jeg visste ikke hvem det var før godt uti diskusjonen da hun selv avslørte at hun hadde sittet 12 år på Stortinget for Ap. Damen forsvarte Hadia i tykt og tynt.

norsk-korrupsjon-20210815-hadia01
norsk-korrupsjon-20210815-hadia02
norsk-korrupsjon-20210815-hadia03

Email: Vi viser til din e-post 26. juni 2022 hvor du spør om det finnes «et regelverk for gratis bolig til SMK ansatte? Kunne dere sendt meg regelverket?». Et regelverk for gratis bolig til alle ansatte ved SMK finnes ikke. Medlem av politisk ledelse kan på nærmere vilkår imidlertid søke om pendlerbolig i Oslo. Nærmere bestemt kan medlem av politisk ledelse som har sitt skattemessige bosted mer enn 40 km fra arbeidsstedet, for perioden de innehar stilling i politisk ledelse, søke om pendlerbolig i Oslo, se reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 7 og Håndbok for politisk ledelse punkt 7.3. Som det fremgår av omtalen i håndboken er tildelt pendlerbolig kostnadsfri for den enkelte. Om pendlerbolig utgjør en skattepliktig fordel, avhenger av de til enhver tid gjeldende skattereglene for pendlere. Med hilsen Statsministerens kontor, postmottak.

Diskusjonen brakte klarhet i Hadia saken. I 2006 var Hadia 23 år og studerte juss i Oslo (nesten samtidig med meg). Hun bodde på en hybel sammen med noen andre studenter. Hun avbrøt studiene da hun ble ansatt som rådgiver til statsråd Bjarne Håkon Hansen i Arbeidsdepartementet. Hun hadde sannsynligvis rett til gratis pendlerbolig. Selv om hun allerede bodde i Oslo. Det er skatteadresse som er avgjørende. Vanligvis er denne der du faktisk bor og hviler. Men studenter har unntak og kan bruke folkeregistrert adresse. Så dermed tilfredsstilte hun 40km regelen. Men hun hadde ikke krav på at pendlerboligen skulle være skattefri. Hun produserte en falsk leiekontrakt hos naboen, snøt på skatten, osv.

Skattekrav mot regjering, Storting, SMK

Oppdatering 20. juni 2022. Skatteetaten sender skattekrav mot politikere, Stortinget og SMK. Skatteetaten kom mandag med en gjennomgang av bruken av pendlerbolig på Stortinget. Rapporten er på 125 sider, men Stortinget har sladdet store deler av den. Etaten bekrefter samtidig at de nå har sendt varsel om skattekrav til 28 nåværende og tidligere stortingsrepresentanter og 17 tidligere regjeringsmedlemmer. I rapporten kommer det frem at Skatteetaten mener Stortinget må betale drøyt 1,3 millioner kroner mer i arbeidsgiveravgift. For Statsministerens kontor (SMK) er beløpet drøyt 350.000 kroner. Begge kan bestride kravet.

Norsk forskning

Norsk “forskning” preges av fagfelt som kjønnsforskning, integreringsforskning, om menn kan gå på damedo osv. Hele systemet er politisert og gjennomkorrupt. Stort sett hver gang jeg leser norsk forskning tenker jeg enten dette er politikk, eller dette er synsing over et latterlig tema.

Et godt eksempel er når Staten og andre interessenter bestiller “forskning” som viser at norsk oppdrettslaks er sunn og miljøvennlig. EU og resten av verden vet godt at sannheten er totalt motsatt. Morgenbladet det vi ikke vet om laksen. Ethoxyquine er ett av mange stikkord. Norske forskere som faktisk ønsket å forske på dette mister jobben og støtes ut.

Oppdatering 18. mai 2022. Herregud idag måtte jeg bare le: I flere år har fem universiteter hatt en helt spesiell avtale med Statoil aka Equinor. Universitetene skal «arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet» når det dukker opp medieomtale. Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt Norges Handelshøyskole (NHH), bekrefter at de har lignende avtaler med Equinor, ifølge nettavisa Khrono. NTNU fikk kravet om postiv omtale strøket fra avtalen med Equinor, mens Norges Handelshøyskole ser kravet som uproblematisk. Kommentar: dette dokumenterer usedvanlig tydelig at norsk universitetsforskning ikke er ærlig og uavhengig. De sier og skriver hva som helst for penger. Et korrupt system der man ikke lengre kan stole på deres “forskning”.

Stortingsrepresentanters falske reiseregninger

Slik har vi jobbet. Siden september 2018 har Aftenposten jobbet med å sammenstille og undersøke informasjon om stortingsrepresentantenes reisevirksomhet fra årsskiftet 2016/2017 til høsten 2018. Totalt har vi bygget opp et datasett med 800.000 celler med detaljert informasjon, basert på materiale vi har fått innsyn ifra Stortingets administrasjon. Ved å se etter mønstre og avvik, har Aftenposten identifisert en rekke reiser fra Liadal som skiller seg ut. Vi har da bedt om innsyn i disse reiseregningene og sammenlignet informasjonen her med data fra andre kilder, som avisarkiver og personer knyttet til virksomheter det er oppgitt møter med. Vi har også kartlagt bilder i sosiale medier og brukt ulike teknikker for å verifisere tidspunktene disse er tatt. I noen tilfeller dreier dette seg om å kartlegge andre bilder tatt samme sted andre i samme tidsrom, eller analyser av skygger/solens plassering. Tidligere har vi også avdekket hvordan Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari leverte fiktive reiseregninger til Stortinget. Keshvari er nå siktet for grovt bedrageri og etterforskes av Oslo politidistrikt.

Fremgangsmåte

Typiske trekk ved reiseregningene. Begge stortingsrepresentanter oppgir å ha kjørt til dels svært lange strekninger med egen bil. Dette utløser store summer i kjøregodtgjørelse, men krever ikke noen form for dokumentasjon. De opplyser å ha overnattet «privat», uten at dette er omtalt nærmere. Dette gir penger til refusjon, men det krever ingen dokumentasjon. Det er ikke levert kvitteringer for bompenger, fergeutgifter eller andre utlegg på disse reisene. Ved privat overnatting utløses også en diettgodtgjørelse. Og nattillegg?

I reiseregninger for over 60.000 kroner har Aftenposten funnet at Liadal har vært et annet sted enn det hun har oppgitt, eller at hun har fått penger for å ha vært hjemme, på hytta eller på private reiser. Det som kjennetegner mange av reiseregningene Liadal har levert, er at de utelukkende består av refusjonskrav for diett- og kjøregodtgjørelse. Dermed er det i liten grad dokumentasjon i form av kvitteringer.

Krevde kjøregodtgjørelse, fergepenger, diett og nattillegg for reise som ikke fant sted. Hun skriver i reiseregningen at hun overnatter «privat», noe som gjør at hun kan kreve nattillegg på 430 kroner uten å legge ved dokumentasjon. Hun får totalt utbetalt 3167 kroner i kostgodtgjørelse, kjøregodtgjørelse, bompenger og ferge. Det blir ikke levert noen kvitteringer. Hun har også skrevet at hun har overnattet privat, og på denne måten fått et nattillegg på 430 kroner i tillegg til 733 kroner i diett.

Når stortingsrepresentantene er i sine pendlerleiligheter i Oslo, får de 88 kroner pr. døgn til å dekke ekstrautgiftene med å ha to husholdninger. Liadal har krevd penger for dette, i tillegg til 3657 kroner i kjøregodtgjørelse for å ha kjørt egen bil fra Haugesund til Oslo og tilbake igjen. Aftenposten har bedt Liadal forklare hvorfor hun har vært i København (la ut bilder fra Beyonce konsert) samtidig som hun har skrevet i reiseregningen at hun var i Oslo, og hvordan hun kunne være i Oslo dagen etter at hun hadde fått kjøregodtgjørelse for å kjøre tilbake til Haugesund.

Mazyar Keshvari, Frp

Aftenposten 17. oktober 2018. Fredag 8. desember 2017 duket for Nobel-strid i Stortinget. Skal Carl I. Hagen få sitte i Nobelkomiteen? Hagen selv har satt seg i diplomatlosjen for å følge dramaet på nært hold. Salen er stappfull. Men én fremtredende kollega av Hagen, Mazyar Keshvari, skal ha forlatt hovedstaden i bil og er allerede halvveis til Sørlandet, ifølge en reiseregning. Men Stortingets videokameraer og avstemningsteknologi avslører reiseregningsbløffen: klokken 11.19 reiser han seg for å støtte Carl I. Hagens Nobel-drøm. Tre minutter senere rusler han ned til urnen med stemmeseddelen og avleverer skriftlig stemme. For den angivelige sørlandsturen fikk Keshvari utbetalt 5527 kroner og 85 øre for å dekke kost, losji og kjøregodtgjørelse. Totalt er det levert reiseregninger for 290.000 kroner der det ikke er levert dokumentasjon på at reisene faktisk har funnet sted. Aftenposten kan imidlertid ikke på nåværende tidspunkt dokumentere at hele denne summen gjelder fiktive reiser.

Aftenposten 12. september 2019. Frp-profil erkjenner at han har levert fiktive reiseregninger til Stortinget for 450.000 kroner. Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari, som er siktet for grovt bedrageri, har sagt seg villig til å la straffesaken behandles som en tilståelsesdom. Samtidig mottar den fraværende Frp-politikeren fremdeles full stortingslønn. -Siktelsen bygger på hans forklaring, opplyser forsvarer John Christian Elden, som bekrefter at hans klient erkjenner å ha ført fiktive reiseregninger for cirka 450.000 kroner i perioden 2014 til 2018.

Keshvari har stort sett vært sykmeldt fra vervet som stortingsrepresentant siden Aftenpostens avsløring i fjor, og Carl I. Hagen har møtt som vararepresentant. Stortingets presidentskap har bestemt at Keshvari skal få full godtgjørelse så lenge han har sykdomsfravær. Det samme gjelder Hagen. Kommentar: politikere som tas har gode kår.

Aftenposten 25. oktober 2019. Mazyar Keshvari er dømt til syv måneders fengsel. Stortinget vil ikke gi ham godtgjørelse mens han soner. Wow!

Aftenposten 29. mai 2020. Keshvari ble i oktober 2019 dømt til syv måneders ubetinget fengsel for grovt bedrageri etter at Aftenposten avslørte hvordan han hadde levert falske reiseregninger til Stortinget gjennom flere år. Statsadvokaten mente midlertidig at dette var en for mild straff. Påstanden fra påtalemyndigheten var at Keshvari skulle dømmes til halvannet års ubetinget fengsel for å ha levert 73 fiktive reiseregninger for totalt 450.000 kroner. -Vi mener tingretten har lagt for liten vekt på at dette er begått av en stortingsrepresentant, sa statsadvokat Monica Krag Pettersen til Aftenposten i november. Lagmannsretten sier seg imidlertid enig med tingretten i straffeutmålingen.

Hege Haukeland Liadal Ap

Fra januar 2017 til oktober 2018 har Hege Haukeland Liadal (Ap) levert reiseregninger for en halv million kroner til Stortinget. I reiseregninger for over 60.000 kroner har Aftenposten funnet at Liadal har vært et annet sted enn det hun har oppgitt, eller at hun har fått penger for å ha vært hjemme, på hytta eller på private reiser. I perioden Aftenposten har undersøkt, fikk Liadal totalt utbetalt 226.245 kroner i kostgodtgjølse. Det er med stor margin den høyeste summen blant stortingspolitikerne. I tillegg har hun fått utbetalt 123.000 kroner i kjøregodtgjørelse for å ha kjørt 35.392 kilometer. Det som kjennetegner mange av reiseregningene Liadal har levert, er at de utelukkende består av refusjonskrav for diett- og kjøregodtgjørelse. Dermed er det i liten grad dokumentasjon i form av kvitteringer.

Et av Aftenpostens funn tar oss til Odda i Hordaland. Den 29. juli 2018 har Stortinget tatt sommerferie, men Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal er på farten som folkevalgt. I alle fall ifølge reiseregningen hun har levert til Stortinget. Klokken 15 denne søndagen oppgir Ap-politikeren at hun setter seg i bilen for å kjøre 130 kilometer fra hjembyen Haugesund til den lille industribyen og nabobygda Tyssedal i Hordaland. Der oppgir hun å tilbringe to netter, før hun er tilbake i Haugesund ut på kvelden 31. juli. Formålet er å «besøke Odda og Tyssedal – kraftindustrien», oppgir hun i reiseregningen. For reisen får hun utbetalt 3111 kroner refundert av Stortinget for kjøregodtgjørelse og diett. Aktiviteten på Liadals offentlige Facebook-profil forteller en helt annen historie om hva som skjedde disse dagene. Klokken 22.20 29. juli, altså over syv timer etter at hun skal ha satt kursen mot Odda, legger hun ut et bilde av utsikten fra hjemmet i Haugesund, under teksten «Borte bra, men hjemme på Haugå alltid best». Dagen etter, da hun ifølge reiseregningen tilbringer dagen i Odda og Tyssedal, legger hun ut en melding der hun lurer på om noen i Haugesund har en lader til en Fitbit-klokke til låns «en time». Hun legger også ut et bilde fra parken Haraldsvang i Haugesund.

Oppdatering 28. januar 2022. Aftenposten 28. januar 2022. Liadal dømt for bevisst å ha levert falske reiseregninger. Retten finner tidligere stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) skyldig i grovt bedrageri. Stortinget får kritikk for manglende kontroll. Hun dømmes til sju måneders ubetinget fengsel. Hun dømmes til å betale tilbake 99.872 kroner til Stortinget. Hun må betale ca. 30.000 kroner i saksomkostninger.

Tiltalen mot Liadal besto av 52 underposter. Retten mener det er bevist at hun bevisst har oppgitt feilaktige reiseregninger for 47 av de 52 tiltalepostene. Retten mener det er bevist at Liadal har oppgitt reiser til steder hun ikke har vært på. Retten finner det bevist at hun har fått nattillegg uten overnatting og tillegg for bil uten å selv kjøre bil.

I sin prosedyre omtalte politiadvokaten Stortingets ordning for reiseregninger for en utømmelig kilde med fri tilgang til offentlige midler. Rettens administrator Steinar Backe kritiserte også Stortingets system med kontroll på reiseregninger. Under opplesningen sa Backe at Stortinget manglet kontroll. Han sa systemet var fullstendig basert på tillit. Han la til at de ansatte i Stortingets administrasjon ikke hadde fått de verktøy som skulle til for å ha kontroll.

Hun dropper anke. Saken gikk for Oslo tingrett før jul 2021. Påtalemyndigheten ba om ni måneders fengsel for Liadal. De mente også at hun burde betale tilbake 107.000 kroner til Stortinget, samt 300.000 kroner i saksomkostninger.

Expolitikere beholder adgangskort til Stortinget

Tidligere politikere har fri adgang til Stortinget. Det er ikke tilfeldig at Karita Bekkemellom ble ansatt som administrerende direktør for Legemiddelindustrien. På den måten skaffer industrien seg lett adgang til å påvirke stortingsrepresentantene og baner vei for korrupsjon. De trenger heller ikke å oppgi hva de mottar av gaver etc. Argumentet for at ex politikere skal beholde adgangskortet er noe slik som at det er viktig med kompetanseoverføring fra gamle politikere til nye. Det går an å få til dette uten at de skal ha eget adgangskort! Hvorfor kan de ikke lage en avtale med den de vil treffe og så bli sluppet inn slik det er alle andre steder. Det er åpenbart at dette er en ordning politikerne har laget til seg selv fordi de vet privilegiet gjør dem attraktive etter endte Stortingstjeneste.

Y-blokka 21-05-2020

Politikerne river kulturminne for å bygge høysikkerhetsbygg til seg selv.

Under terrorangrepet 22. juli 2011 ble Y-blokka i regjeringskvartalet påført skader. Bygger er allikevel fullt funksjonelt og har vært i bruk etter dette.

Norske politikere har bestemt at Y-blokka skal rives og at det skal oppføres et nybygg istedenfor.

Y-blokka er tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Bygget ble ferdigstilt i 1970 og har en svært tidstypisk arkitektur. Integrert i bygget er unik kunst laget i samarbeid mellom Picasso og Carl Nesjar.

Jeg synes ikke det er greit at Y-blokka nå rives.

  • Ikke greit at norske politikere bruker milliarder av skattekroner på nytt bygg til seg selv. Vi har akkurat vært igjennom NAV skandalen der de svakeste i samfunnet opplevde å feilaktig bli satt i fengsel. Nå er det corona krise, mange har mistet jobb og inntekt og opplever at de ikke har penger til det nødvendigste. Når norske politikere da bevilger seg selv nytt luksusbygg på skattebetalernes regning synes jeg det minner om korrupsjon.
  • Hovedargumentet for å rive Y-blokka går på sikkerhet. Dette har kommet opp i kjølvannet av 22. juli 2011. Ifølge politikerne representerer Vaterland tunnellen (på Ring1) som går delvis under regjeringskvartalet en sikkerhetsrisiko. En bombemann kan angripe regjeringsbygningene ved for eksempel å detonere en bombe her. Politikerne vil senke tunnellen slik at denne risikoen forsvinner. For å gjøre det må Y-blokka rives fordi denne er fundamentert på tunnellen. Jeg er selvsagt enig i at 22. juli 2011 aldri må skje igjen. I tiden etter denne hendelsen er store deler av Oslo sentrum endret for å øke sikkerheten ved diverse statlige bygg. Men det må være grenser for hva dette argumentet skal brukes til og hvor mye penger man skal bruke på å sikre statlig ansatte. Det må være grenser for hvor mye penger politikerne skal bevilge til seg selv for å øke egen sikkerhet. Dette er en overreaksjon og misbruk av en tragisk hendelse. Jeg synes også argumentet har en praktisk svakhet. Såvidt jeg forstår ble Y-blokka ferdigstilt i 1970, lenge før tunnellen ble bygget i årene før den ble åpnet i 1991. Fundamentet til Y-blokka må altså ha blitt endret dersom det nå er slik at Y er fundamentert på tunnellen. Hvis man kan bygge en tunnell under Y burde man også kunne endre denne tunnellen uten å måtte rive.
  • Bygget var med på 22. juni. Bygget er et meget passende minnesmerke for denne hendelsen med sitt nøkterne og solide uttrykk prydet med Picassos enkle og vakre motiver. De to byggene som står der og plassen mellom dem har blitt til et stillferdig og tankevekkende minnesmerke. Det er synd og skam at dette skal erstates med nybygg. Dette argumentet fremfører også maleren Håkon Bleken.
  • Det er en folkebevegelse igang for å verne Y-blokka. Dette tas det ikke hensyn til. Politikerne burde vært mer klar over og ydmyke for at det ikke er de som er folkets sjefer. Det er omvendet. Dette er arroganse og maktmisbruk overfor velgerne.
  • Oslo kommune, ved Høyre og Arbeiderpartiet, stemte for riving da dette spørsmålet var oppe. Siden har byen fått et annet styre og nå er det flertall for bevaring.
  • Y er meget solid bygget, ment å skulle stå i mange 100 år. Og laget av norske materialer.
  • Blokka ble bygget i en tid der det ble brukt mye asbest. Muligens er bygget fult av asbest. Isåfall vil riving kunne medføre en helserisiko for befolkningen.