Krefttips

Et innlegg under arbeid. Her vil jeg samle opp kortfattedee krefttips.

Feberterapi Ralf Kleef 2020-08-12

Feber er en immunrespons som blant annet øker kroppstemperaturen. Vanligvis er en immunrespons helbredende, og også en måte immunsystemet utvikler seg på.

Temperaturøkningen i seg selv har muligens også en helbrendende effekt. Å ta badstu øker også kroppstemperaturen men uten annen økt immunaktivitet.

Jeg digger denne type terapi fordi det er ikkeinngripende, ufarlig og stimulerer kroppens naturlige mekanismer.

Ralf Kleef fra Tyskland har en klinikk der de på forskjellige måter manipulerer pasientenes feber og kroppstemperatur med tanke på å generere helbredende effekter. Han sier:

  • Feber virker preventivt for kreft. Bodybuilding for the immun system!
  • Man kan simulere feber ved å ta badstu. Man kan sammenlikne badstu med å trene for den virkelige utfordringen – feber. Litt som når man tar løpeturer for å trene til maraton.
  • Good mistletoe therapy gently increases temperatura. Self-inject mistletoe. Altså – misteltein terapi er en skånsom måte å gi en liten temperaturøkning i kroppen. Rudolf Steiner er opphavsmannen til misteltein terapi. I Norge driver Baldron med misteltein essenser.

Jeg gjorde et hjemme eksperiment der jeg målte kroppstemperatur. Feberterapi er immunterapi. William Bradley Coley er opphavsmannen til dagens immunterapi. Han tilførte “Coley toxins”. Lloyd Old er en annen foregangsperson.

Venus flytrap og kreftforebygging 2020-08-13

Idag var det intervju med Jane Barlow selv på Answer to cancer summit. Hun sa at Venus Flytrap var vanskelig å få tak i. Inneholder fordøyelsessafter fra en kjøttspisende plante. Den reduserer cyster og unormale tilvekster. Denne urten kan også brukes preventivt mot kreft. Hun bruker den selv to ganger i året. Det er bare unntaksvis at de selger den til publikum på grunn av liten kildetilgang. Patrick Gentempo sa han hadde dyrket denne da han var liten. Jane sa også at hun dyrket denne innimellom i drivhus. Så det går an å kultivere den

Barlow urter og neuropati 2020-08-12

Idag 11. august 2020 så jeg Answer to cancer summit, episode 7. Dori Madsen overlevde stage4 ovarian kreft med spredning. Hun brukte konvensjonell terapi – cellegift og operasjon og stråling. Hun hadde lite bivirkninger sammenliknet med andre. Hun er venn med Jane Barlow og bruker også urter fra Barlow Herbal. Hun sa hun brukte disse fire:

  • Lomatium – ldm (lomatium dissectum multifidum) Jeg har selv brukt denne i flere år.
  • Venus-flytrap
  • Essiac
  • Estar

Hun sa en av disse var mot vekst av kreftsvulst og de tre andre var antimikrobielle. Jeg tror Essiac er den som er mot vekst av kreftsvulst.

Da hun hadde cellegift kurer hadde hun isomslag rundt håndledd og ankelledd for å unngå å få neuropati (nerveskade).

Dori var kroppsbygger i mange år. Historien minner litt om vår egen Marthe Sundby. Hun var kroppsbygger, fikk kreft i leveren og døde. Hun tok tradisjonell behandling. Opprinnelig fra Aurskog – der jeg bor nå.

Proceed as the way opens

Amish ordtak.

Helse er fundamentalt i livet og sykdom setter alt på hodet. Man er redusert fysisk og psykisk. Kanskje klarer man ikke å tjene penger og opplever at økonomien går nedenom. Samtidig som man må finne ut hvordan bli frisk. En overveldende situasjon. “Overwhelm”.

Jeg var ganske syk i 2009. Det viktigste symptomet var at jeg var utbrent og ikke hadde krefter til å ha normale dager, hverken på jobb eller ellers.

Noen enkelthendelser førte til at at jeg tok store valg:

  • Da jeg i 2009-2010 forsto at stråling fra mobilmaster og kvikksølv fra amalgam/fisk var viktige årsaker, valgte jeg å selge leiligheten min på Majorstua og flytte ut av byen. Til et småbruk på Aurskog.

Jeg fortsatte å jobbe og pendlet til Oslo. Jeg brukte Andy Cutler protokollen for å chelere kvikksølv, men syntes ikke det fungerte så bra. Muligens gjorde jeg protokollen feil.

  • En høstkveld i 2010 i 20-tiden kolliderte jeg med en elg, på vei fra Oslo hjem til Aurskog. Bilen ble vraket Jeg kom uskadet fra det. Denne hendelsen fortalte meg at jeg ikke gjorde tingene på riktig måte. Jeg slutte å jobbe og brukte all tid på å komme meg på beina.
proceed-as-the-way-opens-02-sno-20200115_150640

Det neste året, 2011, leste jeg bøker og andre kilder om helse. Og eksperimenterte med kosthold, livsstil og mange forskjellige kurer og terapier. Tilslutt begynte jeg å gjøre de riktige tingene. Liver-gallbladder flush var et gjennombrudd, det kom massivt med gallestein. Et par måneder på Gerson terapien, hjemme på egenhånd, var også et vendepunkt fordi jeg forsto at toksiner og detox er reelt. Det neste året, 2012, jobbet jeg med å snu en nedadgående spiral der jeg ble litt sykere for hver måned, til en oppadgående. Jeg leste en bok om candida og forsto at dette kunne gjelde meg. At det var noe med fordøyelsen. Det var et viktig gjennombrudd. Jeg fikk hjelp av en amerikansk lege med et urte candidaprogram. Nå var jeg nesten i en oppadgående spiral.

proceed-as-the-way-opens-04-20200115_150640
  • Huset manglet museband. Det var mus i veggene som vekket meg om natten og ødela nattesøvnen. Søvn er helt avgjørende for å bli frisk. Jeg valgte å leie en enkel hytte på Vinterbro, hvor jeg bodde, samtidig som jeg beholdt småbruket. Jeg flyttet til Vinterbro tidlig høsten 2012.

Jeg stiftet et AS og begynte etterhvert å jobbe mer. I IT bransjen.

  • Høsten 2016 følte jeg meg sliten og tidvis utbrent. Jeg fikk sparken fra den største kunden. Juletider 2016 fastet jeg 27 dager på vann. Det var en bra opplevelse. Men jeg brøt fasten før det var nødvendig. 3 måneder senere gikk jeg på en ny faste, denne gangen 36 dager. Jeg tok vannenema annenhver kveld og etter 29 dager kom det ut synlige parasitter. Det var da jeg forsto jeg hadde parasitter.

Jeg tror alt har en årsak, og en løsning. Hvorfor ble jeg syk? Jeg tror det var flere årsaker. “A perfect storm”. Jeg leste boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Den omhandler blant annet barndomstraumer. Jeg tror en viktig faktor var noe jeg opplevde som helt liten. Da moren min flyttet til en annen by da jeg var 3 måneder, for jobb. Dette oppleves som traumatisk for små barn og påvirker utvikling av blant annet nervesystemet. Jeg var ikke godt klar over at dette skjedde.

  • Våren 2019 hadde jeg en lang samtale med tanten og onkelen min om denne tiden i 1972. Som gjorde at jeg nå vet mer om det faktiske forløpet.

Ett år senere føler jeg at denne kunnskapen har vært til hjelp. Landskapet har klarnet ytterligere. Jeg vil fortsatt flytte i en sunn enebolig i frisk luft uten stråling i nærheten av Oslo. Men det behøver ikke skje iår eller de nærmeste årene. Det er også andre måter å leve på som gir minst like mye kunnskap og personlig utvikling. For meg er dette en spirituell innsikt. Det handler om å se det store bildet og gjøre bedre og bedre og mer fullstendige vurderinger.

Idag så jeg på Answer to cancer summit dag 7, 110min. Dori Madsen overlevde alvorlig kreft og nevnte et Amish ordtak som hun opplevde som en åpenbaring: Proceed as the way opens. Det var så fint sagt fordi det er slik det føles. I begynnelsen ser man ikke så godt landskapet i det hele tatt. Det å håndtere motgang gjør at landskapet etterhvert klarner. Man ser det store bildet. Man blir istand til å navigere stadig bedre, med større innsikt. Å kunne navigere det store bildet er for meg å bli en mer spirituell person. Det er motgangens mulighet og gave.

Answer to cancer summit.

proceed-as-the-way-opens-03-sno-is-raak-20200115_150640

The day I met cancer, by Jeff Hays

Jeff Hays er en amerikansk dokufilmskaper. Han mistet moren sin til kreft da han var 10. Jeg gjorde det samme da jeg var 8.

I was innocent, and then I was not.
I was normal, and then I was not.
I was special, and then I was not.
I was loved, and then I was not.
My mom left me.
She left.
It was all I could see.
Then, for fifty years she hovered over me.
Tethered by her love.
She never left.

Answer to Cancer dokuserie, episode 4, 43min.

Det endocannabinoide systemet 101

Spredt rundt i kroppen er det reseptorer for cannabinoider. Disse finnes i cannabis planten og også i andre planter.

De siste årene har vi sett at cannabis legaliseres i stat etter stat i USA. Cannabis er planten som hasj og marihuana kommer fra. Marihuana (weed, “gress”) er tørket cannabis og ser ut som grønnlig tørket gress. Hasj er tørket cannabis blandet med cannabisolje og er en brunlig klump.

Oppdatering 20/2-2020: Cannabis i Norge februar 2020.

Fra cannabisplanten kan man fremstille oljene CBD (Cannabidiol) og THC (Tetrahydrocannabinol). Cellene i kroppen har reseptorer på cellemembranen (overflaten) som kan fange opp CBD og THC molekyler. Når dette skjer vil det påvirke hvordan cellene fungerer. Ofte på en positiv og helsebringende måte. Det er mye omtalt hvordan CBD ikke gir rus, mens THC er “psykoaktiv”, dvs gir en rus. Grunnen til dette er at det i hjernen er reseptorer for THC. Dette systemet med reseptorer for CBD og THC er en del av kroppens endocannabinoide system (ECS).

Det komplette endocannabinoide systemet i kroppen er mer omfattende. Utgangspunktet er en type reseptorer på cellenes overflate med bestemte egenskaper. De har blant annet 7 transmembrane områder. Disse kalles cannabinoide reseptorer. Foreløpig kjenner vi til to forskjellige cannabinoide reseptorer: CB1 (primært i hjernen og også i lunger, lever, nyrer) og CB2 (i immunsystemet, i hematopoietiske celler – dvs stamceller som er opphav til forskjellige typer blodceller, og muligens også i hjernen). GPR55 i hjernen.

Cannabinoider er stoffer som kan interagere med de cannabinoide reseptorene og dermed forandre hvordan cellene fungerer. De kalles ofte ligander – de er ioner eller funksjonelle grupper av molekyler som binder med metaller i kovalent eller ionebinding eller noe imellom. Det er tre typer cannabinoider – endocannabinoider som kroppen selv lager, phytocannabinoider som kommer fra planter, og biosyntetiske cannabinoider som er laget i et laboratorium. Cannabis inneholder altså phytocannabinoider. Som vi skal se – det er det også andre planter som gjør. Det betyr at for oss nordmenn, som ikke har lov til å bruke cannabis, er det andre lovlige muligheter til å stimulere kroppens endocannabinoide system og få helseeffektene. Som kan gjøres hjemme på vårt eget kjøkken.

Det er kjent at morsmelk inneholder cannabinoider. Disse stimulerer CB1 reseptorene i hjernen. Dette regulerer blant annet barnets sugerefleks og appetitt. Disse endocannabinoidene stimulerer altså samme reseptorer som THC. På CBD Expert Summit med Mary Clifford var det et intervju med Judy Mikovits. Hun nevnte dette. Forskning gjenstår. Dette intervjuet var veldig interessant og foranledningen til denne blogposten. Det er en sammenheng mellom fett og stimulering av endocannabinoide reseptorer, fordi cannabinoider tiltrekkes ofte av fett. Både for transport i kroppen og ved binding til cellemembraner. Vi vet at morsmelk har høyt fettinnhold. Det er uklart for meg akkurat hvordan kroppen lager endocannabinoider – hvilke organer er involvert osv. Kan det være i hjernen i dennes mamillary body – jmf mammary glands – her står det endocannabinoids produced by the mamillary body, faktisk?

Vi ser at det endocannabinoide systemet har hormon likheter. Der stoffer produseres i en del av kroppen, transporteres og har en virkning et annet sted.

Anandamide er et kjent endocannabinoid.

Også under svangerskapet spiller det endocannabinoide systemet en rolle. Det forskes på om barn får en bedre utvikling dersom mor har inntatt cannabinoider under svangerskapet og i perioden der barnet får morsmelk. Slik at barnet får i seg mer cannabinoider enn det mors kropp produserer naturlig.

Planter danner kjemiske stoffer som kalles terpener. Dette er stoffer som beskytter planten mot insekter og andre farer. De har ofte en sterk lukt og smak. Kvae på et grantre er en typisk terpene, og mange andre terpener har et liknende utseende. Terpener er kjemisk definert som satt sammen av en eller flere isopren karbonkjeder. Isopren er CH2C(CH3)CHCH2. Terpeners kjemiske formel kan på kortform skrives som (C5H8)n der n er antall isopren blokker. Essential oils er terpener. Alle cannabinoider er terpener.

Turpine, som virker mot parasitter, er også et terpene.

Judy Mikovits har en patent wo2012/06/1790A1 combination therapy for prostate cancer using botanical compositions and bicalutamide (google patents). Hun er opptatt av “natural products chemistry” og “whole plant-combinations” og “modulating the ECS with other botanicals”. Altså biokjemien som oppstår når vi spiser planter og andre naturlige ting. I begynnelsen jobbet hun med utvikling av kreft medisiner for farmasøytiske firma. Hun oppdaget vaksiner med forurensninger av blant annet retrovirus og kom i unåde hos sin arbeidsgiver. Hun jobber med Klinghardt og Chris Shade og i firmaet Marc Inc og med cbd-authority.com. Og ikke minst plaguethebook.com

Judy sier det er sjelden man vil røyke eller vape cannabis. Den beste måten er å lage en juice av cannabisplantens blader. Disse er fri for forurensninger. Og man får med følgestoffer som forsterker effekten av virkestoffene (cannabinoidene). Dette kalles entourage effekten. Slik juice er syrlig (acidic) og dette er også en fordel for effekten. Man skal være forsiktig med å blande cannabinoider. Men det kan være gunstig. Slik juice kan drikkes sammen med kombucha. Bakteriene her vil få frem bestemte egenskaper. Eller med “hoppy beer”. Eksempelvis IPA India Pale Ale. Hoppy beer inneholder hops – kløver. Og er bitter – noe som er gunstig for flyten av galle.

Hun produserer kaldpresset cannabis juice sammen med Michaela Miele i firmaet Verde Vida i Santa Ysabel Botanical Facility. Santa Ysabel er et indianerreservat i California i nærheten av San Diego. De sender dessverre ikke til Norge!

Hun sa det finnes 700-800 forskjellige cannabinoids. Hemp er en underart av cannabis som egner seg godt til å lage tau av. Alle cannabinoids er terpener men alle terpener er ikke cannabinoider.

En annen god kombinasjon er pesto med egg. Pesto inneholder basilikum, sitron (limonene), pinje kjerner (pinene), sort pepper (betakarofene). Alle med cannabinoider. Eggeplommer inneholder kolesterol. Så egg med pesto er bra. Det var akkurat dette, mat med cannabinoid virkning, som var tema for patenten hennes. PC (phosphatidylcholine) ble også nevnt som bra. Grapefrukt olje ble også nevnt. Hun nevnte at sort pepper inneholder betacarofele. Appelsin.

Her er det mange muligher for produkter for en entreprenør.

De laget også en salve med cannabinoider i fett fra kamelpukkelen (camel hump fat). Fordelen med å bruke cannabinoid kombinasjoner lokalt og ikke systemisk er at risikoen er mindre. De bruker hemp underarten Harlekin som har 1:1 CBD og THC.

Hun nevnte at å stimulere CB2 reseptorer før vaksiner gir bedre effekt av vaksinene og færre bivirkninger. Så lurt å ta CBD før man skal få en vaksine.

Og hun sier at cannabis gjør at cellegift mot kreft fungerer bedre. Med cellegift kan pasienten bli frisk dersom han/hun overlever behandlingen. Og sjansen for dette øker med bruk av cannabis. Cannabis gjør blant annet at pasienten får bedre appetitt. Hun nevnte spesielt brystkreft og cellegiften “red devil” (fordi den har rød farge) – Adriamycin. Jeg har tidligere skrevet om hvordan faste før cellegift gir bedre effekt og færre bivirkninger.

Og hun snakket om triterpines.

Litt om hva terpener er. Litt fra fagbladet her tillands. How to stimulate the endocannabinoid system without cannabis. I Norge er cannabis ulovlig for rekreasjons bruk men myndighetene har uttrykt intensjon om dekriminalisering. Canada er mest liberalt for øyeblikket. Med Sør-Afrika og Nederland rett bak.

I hjerne er det epifysen (pineal gland, konglekjertelen, zirbeldrüse) som styrer døgnrytmen. Denne har CB1 reseptorer. Det er vanskelig å komme til hjernen med medisiner på grunn av blood-brain barrier (et lag med epitelceller med closed junctions som ligger på innsiden av blodårene i hjernen). Men det er kjent at cannabinoider lett går gjennom blood-brain barrier. Så dette er en måte å påvirke hjernen og epifysen. Dette nevnes i intervjuet med Christine Schaffner i CBD Expert Summit.

En Israelsk studie som viser at cannabis for barn kan være gunstig for autisme. Studien inkluderte 180 barn. Real life Experience of Medical Cannabis Treatment in Autism: Analysis of Safety and Efficacy
Lihi Bar-Lev Schleider, Raphael Mechoulam, Naama Saban, Gal Meiri & Victor Novack. Studien ble publisert i Nature. Jeg hørte om den på CBD Expert Summit med Mary Clifford, intervjuet med Elisa Song.

Mary Clifton har mye informasjon og tilbyr cannabis konsultasjonstime. Kurs for hvordan bruke medisinsk cannabis. cannabismd. Mer om å få godkjent medisinsk marihuana. boomernaturals. lock key remedies.

Norsk kiropraktor Aleksander Bjargo som jobber i Spania og bruker CBD. Han sier blant annet at det er 114 cannbinoider.

Oppdatering 6. juli 2020. canna-sapiens dot com.

Oppdatering 10. august 2020. Har akkurat sett episode 5 av Answer to Cancer summiten, intervjuet med John Malanca. Han sa at TCB dreper kreftceller, men CBD hindrer de i å formere seg. Så med cannabis mot kreft behøver man TCB. Optimalt må man ha 4 deler TCB og 1 del CBD. En annen ting man kan bruke cannabis for er appetitt stimulering. Mange kreftpasienter har problemer med å spise. Han helbredet svigerfaren for kreft ved å ha rå cannabis i kokosnøttolje og fryse det i kapsler. Enkelt å svelge og svigerfaren ble frisk iløpet av uker. Senere fikk konen has Corinne kreft i bukspyttkjertelen – og hun ble ikke frisk, hun døde i 2017. Man bør velge et cannabis firma som dyrker sin egen cannabis. Og som tester jorden for tungemetaller, arsenikk, pestisider og andre plantevernmidler. Testingen skal vær nylig, ikke 2 år gammel / 30 avlinger siden. Husk les etiketten når man kjøper cannabis.

Keto og Amber O’Hearn

Jeg har en venn Pål Vosteneoquisnam på facebook. Han spiser bare kjøtt. Selv kaffe drikker han ikke – fordi det er basert på en plante. Og mener at dette er den eneste riktige måten å spise på. Han sendte meg en link til et intervju med Amber O’Hearn, en personlighet innen keto/zerocarb miljøet. Hvilken vitenskap og andre argumenter har de som går på en zerocarb diett?

Amber O’Hearn blir intervjuet av Fahad Ahmad på dennes Ketogeek youtube kanal. Intervjuet heter The Science of a Carnivorous Diet & Why RDA is Wrong. Det hele varer 1 time og tre kvarter og det var mye interessant informasjon. Ofte synes jeg de litt mer høynivå betraktningene er de mest anvendelige. Men her var det også veldig interessant å høre om hvilke endringer i biomarkører et keto kosthold fører til. Mer høynivå informasjon var rundt masaienes tapping av blod fra sine dyr for å få animalske proteiner uten å måtte drepe dyret. Her er mine betraktninger – mitt svar tilbake til Pål på facebook.

Enig i det med potet. Jeg bare registrerer at jeg selv føler meg bra hvis jeg spiser sild + potet + andre grønnsaker til et måltid. Før spiste jeg ikke potet i det hele tatt, nå spiser jeg litt poteter, og primært selvdyrkede. Men kanskje burde jeg droppe det. Jeg er litt av og på når det gjelder akkurat potet.

Jeg synes det foredraget du linket til, med Amber Ohearn var veldig bra og interessant. De var innom mange emner.

Intervjueren starter med å fortelle hvordan han spiser. På dager han ikke trener spiser han kun mellom klokken 16 og klokken 21. Og kun kjøtt. Jeg vet for egen del at dette aldri hadde fungert for meg (jeg har prøvd). Jeg spiser mellom 8 og 16, animalsk tidlig på dagen (og alltid sammen med grønnsaker) og vegansk senere. Fordi vegansk er lettere fordøyelig og det gir meg derfor bedre søvn. Så folk er forskjellige. Jeg legger meg klokken 21 og står opp klokken 4.

De snakker kort om Weston Price boken (Nutrition and physical degeneration – hun hadde lest boken men husket ikke tittelen da hun ble intervjuet). Dette er en av mine “bibler”. WP var en tannlege som reiste rundt på 1920 og 1930 tallet og besøkte isolerte kulturer (bla i Sveits, Yttre Hebridene i Skottland, Afrika, Australia..). Han studerte kostholdet deres. Og fant at deres tannhelse var usedvanlig bra. (Og at tannhelse og fysisk helse gikk dramatisk ned når det typisk ble laget vei til boplassen deres og de dermed ble introdusert for bearbeidet mat – mat fra byen). Disse isolerte kulturene levde på både plantebasert mat og animalsk mat. De spiste altså begge deler – noe tilsvarende Blue Zones. Alt selvsagt økologisk og laget fra bunnen av. Amber O’hearn sa, såvidt jeg forsto, at hun mente denne boken var viktig.

Sånn jeg oppfatter henne sier hun også at poenget her er at hver person må finne ut hva som passer best for en selv. Hennes primære mål er å formidle at et keto/karnivor/zerocarb kosthold er et alternativ. Og noe en bør prøve dersom man ikke føler seg vel med det kostholdet man har. Og dette er jo jeg 100% enig i. Hun sier ikke at alle mennesker bør spise keto. Hun sier at tidligere led hun av depresjon etc, byttet til keto og ble frisk. Så for henne har det vært veldig viktig.

Blod: jeg spiser mye innmat – lever, tunge, hjerte, nyrer etc. En ting Amber OHearst nevnte var noe masaiene gjør. De tapper dyrene for blod. Og drikker/spiser blodet. Veldig interessant! Altså en måte å få dyreproteiner uten å måtte drepe dyret. Ala å melke. Genialt!

Hun nevner Andrew Scareborough. Han hadde hjernekreft og kurerte det med lav kalori ketogenic diett. Jeg tror gjerne på denne historien. Jeg tror det spiller en rolle hva slags kosthold man kommer fra. Og gener og microbiome og krefttype. Jeg har lest ganske mye om alternativ kreft terapi. Felles for stort sett alle er at de anbefaller et plantebasert, økologisk kosthold. Eks Chris Wark (sjekk google). Og Gerson.

I intervjuet snakker de litt om metabolske markører – altså ting man kan måle i kroppen — når man går på en keto diett. Hun sier at thyroid T3 (triiodothyronine) går ned. Og at stresshormonet kortisol går opp. Kolesterol: LDL går opp (noe jeg også har målt) men at dette ikke spiller så stor rolle for hjertehelse, derimot er HDL og triglyserider viktigere. Mitt syn: det er dumt at T3 går ned fordi T3 er den aktive formen, som påvirker cellen og gir bra metabolisme. Keto gir altså dårlig konvertering fra T4 til T3. Høy kortisol (binyre hormon) er en “langsom” stress respons (i motsetning til adrenalin, som er rask) og ikke gunstig å ha høy over tid. Folk med PTSD har ofte kronisk høy kortisol. Jeg tror det fører til inflammasjon – en immunrespons, som produserer frie radikaler som H2O2 og O- hydroxyion som oksiderer, dvs skader, vevet – som igjen er årsak til mange kroniske sykdommer. Men jeg kan ikke nok om biomarkører. Jeg vet for egen del at hvis man går på en lang vannfaste, så går testosteron i kjelleren. Jeg synes det er litt rart at hun sier høy LDL ikke spiller en rolle for hjerte-og-kar mens høy HDL spiller en rolle. Vanligvis hører man det er omvendt.

Hun tok også resonnementet med at siden planter ikke kan overleve ved å løpe fra fare, så produserer de gift. Og derfor er de skadelige å spise. Men hun er også inne på motargumentet – at isåfall har vi mennesker utviklet evne til å tåle disse giftene. Vi vet jo at mange, mange dyr er planteetere. Så dette argumentet her synes jeg er litt latterlig.

Hun er også inne på å spise rått kjøtt. Noe jeg tester ut – rå lever. Det er også anbefalt av Gerson.

Og hun snakker om at vegansk kosthold fører til minst like mye døde dyr og rasert landskap som keto. Jeg er enig.

Og hun snakker om dyrevelferd. Det er bra.

På slutten er de innom microbiota/microbiome og antibiotika. Her haltet det litt.synes jeg. Kanskje fordi de fikk dårlig tid. Det er jo et viktig tema. Og kanskje årsaken til at noen trives på keto, mens andre trives på et vegansk kosthold.

Har du lest Weston Price boken?

Oppdatering 29/11-2019: i intervjuet never hun også at mennesker begynte å domestisere planter (altså begynne med jordbruk) fordi dyrene hadde ikke nok fett. Så vi behøvde mer energi. Og dette fikk vi fra sukker i jordbruksplanter. Dette var en ny måte å se det på for meg. Jeg forsto ikke helt hvorfor dyrene før hadde nok fett, men så etterhvert hadde de ikke det så vi måtte begynne med jordbruk.

Oppdatering 29/11-2019: tidlig i intervjuet snakker Amber O’Hearn om hvilke kilder hun benytter når hun leser seg opp på et tema. Hun nevnte sci-hub (scihub). Dette er en side som gjør forskning tilgjengelig også for de som ikke kan betale. Ikke helt lovlig side og de må ofte bytte url. Se for eksempel https://whereisscihub.now.sh/go. Hun nevnte også google scholar, pubmed, blogger, vitenskapelige papers (“source papers”), researchgate. Hun nevnte researchgate som et alternativ til sci-hub. For egen del kan jeg legge til ScienceDirect.

Oppdatering 9/6-2020. Jeg gjennomførte en lang vannfaste i februar-mars 2020. Jeg målte stoffskifte blodparametre underveis. TSH gikk ned. Fri T3 gikk i ned. Fri T4 var stort sett uforandret. Altså stort sett det samme som skjer når man går på en ketogenisk diett, ifølge Amber O’hearn.

Kreft og jern og artemisinin

KREFTCELLER har større jerninnhold enn friske celler. Artemisinin fra planten Artemisia Annua danner celletoksiske stoffer i reaksjon med jern. En kreftsyk person kan ta artemisinin og stoffet vil bare reagere med kreftcellene, siden det er mest jern der, og drepe dem. **

Jeg har tidligere hatt candida. Jeg fikk hjelp av en amerikansk lege, Michael Biamonte. Dette var høsten 2012 til 2015. Les mer om dette her. I 2016 kom han ut med en bok, “The candida chronicles. A manual for candida yeast infections”. Som jeg kjøpte i februar 2017, på amazon. Boken har et kapittel om parasitter, og idag leste jeg endelig dette. Under et avsnitt om urten Artemisia Annua sto det noe utrolig interessant om kreft, jern og artemisinin.

Artemisinin er et stoff som utvinnes fra planten Artemisia Annua (Sweet Wormwood, på norsk Søtmalurt – se urtekilden). Artemisinin kan brukes mot parasitter. Stoffet virker ved at det interagerer med jerninnholdet i parasitter, danner celletoksiske stoffer (frie radikaler) som dreper parasitten. Det er derfor et poeng at man ikke skal spise antioksidanter når man går på en artemisinin kur. Jeg antar dette er fordi antioksidanter reduserer frie radikaler.

Man vet at kreftceller har et mye høyere jerninnhold enn friske celler. Hvis en kreftsyk person går på en artemisinin kur vil artemisinin selektivt gå inn i kreftcellene, reagere med jern der, danne frie radikaler som så dreper cellen. De friske cellene røres ikke.

Se også denne på researchgate: Targeted treatment of cancer with artemisinin and artemisinin-tagged iron-carrying compounds

Det var helt sykt interessant. Minner meg litt på det Morley Robbins og Bob Miller snakker om. Jeg skrev noe om dette i en privat facebook melding 27. april 2017: “Hei, synes foredraget til Morley Robins på betterhealthguy #73 og protokollen er veldig interessant. Egentlig så gjør jeg det meste som
er anbefalt der allerede. Har tenkt å bli blodgiver, på hans anbefalling, så får se hva det fører til – om jeg merker noen forskjell. Har registrert meg på sykehuset allerede og venter på når jeg skal gi blod. I det foredraget nevner de Bob Miller, han var på betterhealthguy #44. Det foredraget var veldig interessant. Der snakker de også om jern toxicity og setter det hele i sammenheng med genene, i tillegg til miljøet. Jeg synes det er en bedre forklaring enn Morley Robbins, som egentlig sier at alle er iron toxic pga for lite kobber – som behøves for å aktivere jern. Og vi har for lite kopper pga glyphosphate gjør at bakteriene i jorda ikke omdanner kopper til riktig form som plantene kan bruke – og dermed blir det mindre kopper i plantene og mindre til menneskene som spiser plantene. Å spise økologisk burde jo isåfall løse endel av dette.”

Både hele planten (Artemisia Annua) og stoffet Artemisinin har antiparasitt egenskaper, antikreft egenskaper, antikandida egenskaper og antisopp egenskaper, og antimalaria egenskaper. Planten virker ved at den samvirker med jerninnholdet i disse organismene og danner frie radikaler. Man skal derfor ikke ta antioksidanter når man er på en slik kur (jeg tror det er fordi antioksidanter virker mot frie radikaler og nøytraliserer disse). Jeg bruker jevnlig Artemisinin fra Quicksilver Sceintific, som jeg kjøper på UnoVita. Jeg vet ikke om dette er en bra Artemisinin.

Grunnen til at vi ikke hører mer om dette er sikkert fordi det ikke er mulig å ta patent på Artemisia Annua eller artemisinin. Så det er ingen i helsevesenet som tjener penger på at kreftsyke mennesker blir friske på denne måten. Da er det bedre at de dauer.

Meget interessant det hele!

Oppdatering 6. juli 2020. Artemisinin anti-cancer protocol fra canceractive dot com. Antitumor Research on Artemisinin and Its Bioactive Derivatives. Curt Graydon Michael Artemisinin Cancer Protocol.

Hva legene gjør når de får kreft

Følger leger egne råd? Det er en interessant problemstilling. I VG idag omtales temaet, under overskriften Legen fikk kreft – dette gjør han selv.

Fastlegen Øyvind Torp fra Gjøvik, 41 år, opplevde å få kreft – svulster i bukspyttkjertelen, forstørrede lymfeknuter i magen, svulst i et ribbein. Altså sannsynligvis metastisk kreft (kreft med spredning til flere steder i kroppen). Legen valgte å selv ikke motta den behandlingen helsevesenet anbefaller, og som han selv anbefaller sine pasienter. Han valgte å stake ut sin egen kurs. Han ble frisk og ett år senere løp han helmarathon.

Han gjennomgikk to operasjoner – halve skjoldbruskkjertelen (thyroid) og tre biskjoldbruskkjertler (parathyroid glands) ble fjernet, og svulsten i ribbeinet ble operert bort. Det er uklart for meg hvorfor han opererte skjoldbruskkjertelen – det står ikke at det var kreft her. Det står videre at det var igjen forstørrede lymfeknuter i magen som ikke ble operert. Det står ingenting om han fikk cellegift eller ikke. Det at han deltok på marathon ett år senere tyder på at han ikke fikk cellegift – cellegift skader vanligvis kroppen såpass at en maraton ikke ville vært mulig. Cellegift er obligatorisk for vanlige pasienter med metastatisk kreft. Det står heller ingenting om stråling – så jeg antar at han heller ikke fikk dette.

I VGs artikkel går det frem at han mener livsstil og miljøfaktorer er årsaken til 90% av krefttilfellene. Og at han således begynte å analysere egen livsstil. Han leste seg opp på alternativ kreftbehandling og endret kosthold radikalt. I artikkelen er det listet Øyvinds 10 tiltak du selv kan gjøre for å angripe kreftsykdommen. 8 av de går på kosthold, de to siste er stressreduksjon og fysisk trening:

  1. Spis mat som hindrer angiogenesis. Det nevnes blåbær, bringebær, grønn te, hvitløk og olivenolje.
  2. Reduser kroppsbyrden av toksiner ved å avgifte og ved å unngå eksponering for toksiner.
  3. Unngå stress. Stress redusererer immunforsvaret.
  4. Reduser forhøyede hormonnivåer. Det er litt uklart hva VG mener her, men konklusjonen er ihvertfall at man skal redusere karbohydrater.
  5. Spis mat som demper kronisk betennelse i kroppen (gurkemeie, ingefær, omega-3, mange ulike grønnsaker) og ikke spis mat som øker betennelse (ferdigmat, mat med høyt sukkerinnhold, alkohol)
  6. Styrk immunforsvaret med vitaminer (C, D, E, K1, K2), riktig kosthold og fysisk aktivitet.
  7. Fysisk trening – fordi det styrker immunforsvaret.
  8. Spis urter som inneholder terpener, fordi det kan hindre spredning (rosmarin, oregano, basilikum, mynte, timian). Kreftcellene lager et stoff NF-Kappa B som øker betennelse og dermed muligheten for spredning. NF-K B hemmere finner vi bl.a. i oregano, capsaicin(chilipepper) og valnøtter.
  9. Spis planter som inneholder stoffer som kan drepe kreftceller. Salvesterol gjenkjenner et enzym inni kreftcellene (Cyp-1-b1) som friske celler ikke har, stoffet trenger seg inn i kreftcellene og kan ødelegger dem innenfra.
  10. Kutt sukker. Kreftceller er avhengige av sukker for å vokse og spre seg.

Jeg synes Øyvind er en smart fyr som handler som han gjør. Standard kreftbehandling i Norge er operasjon (dersom mulig), stråling og cellegift. Det gjøres lite eller intet arbeid for å finne årsaken til at pasienten får kreft. Og det gjøres ingen tiltak for å styrke kroppens eget immunforsvar. Legene forstår ikke helt at kreft har en årsak, og at dersom man ikke gjør noe med årsaken vil svulsten med stor sannsynlighet komme tilbake. Operasjon kan være en mulighet dersom en kreftsvulst er veldefinert, slik at det er enkelt å operere bort hele uten at noe blir tilbake. Risikoen med operasjon er at den kan føre til spredning – kreftceller kan komme inn i blodomløpet under operasjonen og det kan føre til spredning. Både stråling og cellegift dreper alle typer celler – både kreftceller og vanlige celler. Strategien er at man håper man dreper kreftcellene før man har drept så mange vanlige celler at pasienten dør. Stråling kan rettes mot et avgrenset område (eksempelvis hjernen eller skjoldbruskkjertelen) mens cellegift er systemisk. Både stråling og cellegift er kreftfremkallende så dersom man overlever den opprinnelige kreften er det ikke uvanlig at behandlingen fører til ny kreft.

Man kan lure på hvorfor kreftbehandling i det offentlige er så lite opptatt av forebygging og kroppens naturlige forsvarsmekanismer. Og hvorfor begynner man ikke med de enkle, lite risikable tiltakene som endret kosthold og livsstil? Får man kreft skal man rett på operasjon, stråling og cellegift, så fort som mulig. Istedenfor å først gi de enkle, ufarlige tiltakene en sjanse. Kreft er vanligvis ikke en akutt sykdom der man har dårlig tid. Her er det helt sikkert mye politikk ute og går. Man er naiv dersom man tror at helsevesenet har pasientens helse som førsteprioritet. Det er en ganske trist erkjennelse.

Jeg var på Elverum sykehus for rundt 8 år siden for å ta en søvntest. Da bodde jeg på pasienthotellet der en natt. Der bodde det også mange kreftpasienter. Det var en kjøkkenavdeling og det som sto fremme var loff og syltetøy. Nøyaktig det motsatt av hva man skal spise dersom man har kreft. Og uansett usunt, om man er syk eller ikke. Er ikke sykehus et sted der man skal få bedre helse?

Jeg har en bekjent som har kreft. Han er stadig på sykehuset for å få cellegift. Der serverer de loff med kjøttpålegg til lunch. Igjen stort sett nøyaktig det motsatte av hva som er anbefalt. Min bekjent kommer til å dø av behandlingen, ikke kreften, det er min spådom.

Når man ser folk som har vært gjennom behandlingen det offentlige prakker på dem, er det bare trist, de blir minst 10 år eldre på et par måneder.

Det er bra at VG omtaler dette temaet. Selv om VG er svært forsiktige med å slå dette opp. Artikkelen er for det første bak en betalingsmur. Så det er bare et fåtall som får lest den. I tillegg utelates det mye informasjon som Øyvind helt sikkert har fått med seg. For eksempel at et økologisk kosthold er helt grunnleggende. Leser man et par bøker om alternativ kreftterapi (det er mange av dem på Amazon – så lenge det varer) forstår man fort at økologisk er det som anbefalles. Men dette er VG meget forsiktige med å omtale. Jeg tenker at dette er fordi man er livredde for å tråkke noen på tærne.

Litt mer om Øyvind i Caluna.no: Legen fikk kreft: – Her er mine ti tiltak.

Komikeren Christine Koht har fått kreft (betalingsmur). Først en grapefrukt stor svulst i underlivet, som ble operert bort. Denne var vissnok godartet (det vil si velavgrenset – gir god mulighet for vellykket operasjon – og uten evne til å spre seg til andre deler av kroppen). Kort tid etterpå ble det oppdaget 3 svulster til – en i svelget og en i hver mandel – og disse var ondartede. Hun har en form for sjelden føflekk kreft, som ikke sitter på utsiden av huden, men på slimhinnene inne i kroppen. Krefttypen kan ikke behandles med cellegift eller stråling, men med immunterapi. En form for terapi som ved hjelp av medikamenter skal bedre kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. Her står det interessant om hva Christine Koht får til kveldsmat på Rikshospitalet – og gjerne også til frokost og etter middag. Pannekaker – og altså tre (3) ganger om dagen! Altså nøyaktig det motsatte av hva legen som fikk kreft selv inntar. Det er nesten så man ikke helt vet om man skal le eller gråte av akkurat denne her. Den ene hånden styrker immunforsvaret (på kunstig vis vel å merke, gud forby noe annet), den andre styrker kreftcellene. Kanskje går det opp-i-opp?

Her har hopphelten Bjørn Erik Romøren fått kreft – en ondartet svulst i hoften. NRK skriver det er Ewings sarkom. Å styrke kroppens eget immunforsvar ser ikke akkurat ut til å være en del av planen her. Legen hans og det offentlige har funnet ut at han skal igjennom 40 uker med cellegiftbehandling. Og Romøren kan fortelle at etter en behandling er det null krefter og et fullstendig fraværende immunforsvar. Med påfølgende stor risiko for akutte komplikasjoner, der han må rett på sykehus. Romøren og Koht burde sammenlikne notatene sine. Ewings sarkom er en form for benkreft, kanskje sammenliknbart med det Øyvind hadde i et ribben. Vi ser igjen at det er stor forskjell på liv og lære.

Dette er en test på pingback.

Oppdatering 4/4-2020. Pølse- og bollelukten fra kiosken slår meg i bakken, sier Annette Staubo (45), som forteller om sitt møte med sykehusmaten da hun var kreftsyk. Artikkel i DN 27. desember 2019. Hun er i tett dialog med Radiumhospitalet for å få et sunnere og grønnere mattilbud. Vegetartilbudet på sykehuset skuffet stort. Sjekk også kommentarfeltet der Helsetypen fyrer opp debatten! Denne artikkelen var rett etter publisering gratis tilgjengelig. Nå er den dessverre bak betalingsmur.

Oppdatering 1/8-2020. Idag hørte jeg et foredrag med Dr. Kristi Funk, pinklotus. Hun er kreft kirurg som spesialiserer på brystkreft. Så hun er ikke helt på den naturlige siden. Hun deler mange av Øyvinds oppfatninger. Hun er kjendislege i USA og har blant annet behandlet Angelia Jolie og Sheryl Crow. Foredraget var på dag 2 av Little-known life-changing antiaging summit. Hun sa at hennes råd #1 for å unngå kreft er et plantebasert kosthold. Hun sa at å spise vanlig kjøtt ikke er bra fordi det er proppfult av hormoner og andre kjemikalier. Hun sa det ikke direkte men man må tolke det som at hun mener økologisk er veien å gå. Virker som at leger, som Øyvind, mener økologisk er veien å gå men de tørr ikke si det direkte. Muligens får de problemer med lisensen sin da? Her er det mye politikk.