Som det fremgår av denne bloggen er jeg interessert i helse. Både for egen del og for andres. Jeg opplevde selv kronisk sykdom med mange symptomer. Det viktigste var utbrenthet der jeg ikke var istand til å fungere i jobb eller ellers. Symptomene var der i mange år og kuliminerte rundt 2010. Det var lite hjelp å få i vårt helsevesen og jeg måtte selv finne veien tilbake til helse. Jeg leste bøkene, kontaktet leger og alternativleger i land og utland, testet ut terapier, osv. Og fant etter to år min vei tilbake til helse og arbeidslivet. Jeg ønsket å lære mer og høsten 2022 begynte jeg på Bioingeniør studiet på OsloMet. Det tok ikke lang tid før det haglet inn med varsler og anklager om både det ene og det andre. Noe av dette er dokumentert i blogginnleggene Ukultur på OsloMet og Ukultur på OsloMet del2. Da de ikke ble kvitt meg trakk de tilslutt rasismekortet. Dette er dokumentert i Tvilsmelding2 fra Bioingeniør fakultetet, som kom 19. oktober 2023. Jeg beskyldes for rasisme på bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Begge innleggene ligger fortsatt på bloggen, og ingen endringer er gjort.
Vi skal i dette blogginnlegget se nærmere på tvilsmeldingen og rasismeanklagen. Til slutt også noen ord om mitt syn på rasisme, innvandring og beslektede tema.
Hva er rasisme?
Betydningen av ordet rasisme er relativt enkel å forstå for den som ønsker å ha en ærlig diskusjon. Ordet kommer av ordet “rase” eller med andre ord etnisk opphav. På engelsk “racism” fra ordet “race”. Rasisme er trakasserende nedvurdering av mennesker basert på etnisk opphav, ofte signalisert i form av hudfarge.
De siste la oss si 15 årene, i et stadig mer polarisert debattklima, blir begrepet ofte misbrukt i forsøk på å stemple og sverte meningsmotstandere. I diskusjoner rundt eksempelvis religion, ideologi, kultur, politikk. Som vi skal se nedenfor hopper OsloMet villig på denne trenden. Her i forbindelse med to blogginnlegg som omhandler hhv ytringsfrihet og kvinners muligheter for helsehjelp. I en islam kontekst. Islam er religion eller ideologi og ikke rase.
Blogginnlegget om ytringsfrihet
Det første blogginnlegget heter Ytringsfrihet og islam. I Tvilsmelding2 kommenteres innlegget på følgende måte.
Blogginnlegget er en diskusjon rundt ytringsfrihet. Den tar utgangspunkt i en facebook diskusjon jeg hadde med en muslimsk bekjent som endret oppførsel. La oss kalle det radikalisering i mangel av bedre ord samt min egen ufullstendige innsikt i vedkommendes anliggender. Han har btw nå inaktivert fb profilen sin så kanskje han forsto at det gikk litt over styr for han.
I innlegget sammenlikner jeg islam med nazisme og noterer noen åpenbare likhetstrekk: “begge vil ha verdensherredømme, begge vil drepe jødene og begge dreper de unfalne som melder seg ut. Når det gjelder kvinneundertrykking er islam i en klasse for seg, mye verre enn nazistene.”
Jeg er neppe alene om å se disse likhetene. Dette kan leses som kritikk av religionen islam. Eller eventuelt ideologien islam. Om islam er religion eller ideologi kan diskuteres da mange land idag styres etter islams sharia regler, eksempelvis Saudi Arabia og Iran. Det må nesten være mulig å peke på disse åpenbare likhetene mellom islam og nazisme uten å bli ekskludert fra å studere på et statlig universitet.
Men de vil jo ikke drepe jødene?? Neivel, hva med 7. okt-2023.
Jeg er neppe alene om å kjenne til islams egne regler for kvinner. Når det gjelder klesdrakt, og mange andre ting. Og observere praktiseringen av disse også her til lands. I bybildet, hver eneste dag. Det må nesten være mulig å peke på disse skjevhetene uten å bli ekskludert fra studier ved et universitet.
Blogginnlegget om ansiktsmaske
Det andre blogginnlegget heter Ansiktsmaske på laboratoriet. I Tvilsmelding2 er det kommentert på følgende måte.
Jeg var på Fürst for å ta blodprøve. På venteværelset var det en kvinne, kledd i heldekkende muslimsk klesdrakt inkludert full ansiktsmaske, ledsaget av sin mann, for å ta blodprøve. Blogginnlegget er en diskusjon rundt muslimske kvinners mulighet til helsehjelp når de må kle seg på denne måten samt ledsages av en mann for å ta blodprøve.
Sentralt i en slik diskusjon er om klesdrakten er frivillig eller ikke. Vi vet alle at kvinner i islam ofte pålegges et utall regler og forventninger, begrunnet i at dette har å gjøre med familiens ære. Mens mennene går fri. Brudd på reglene kan få konsekvenser av alvorlig art. Eksemplene er mange, blant annet i dommer fra norsk rett, og jeg vil ikke gå nærmere inn på dette her. Men å påstå at andre frivillig lar seg begrense av rigide regler mens man selv forventer frihet og rettigheter blir i det minste dobbeltmoralsk.
Et par punkter i dette blogginnlegget kunne vært formulert annerledes. Jeg ville droppet formuleringen “fugleskremsel på steroider” og også det med “terrorister og andre kriminelle”. Når det er sagt må det legges til at dette har ingenting med rasisme å gjøre. Det er dårlig formulerte beskrivelser av det jeg så på venteværelset. Et utslag av at jeg skriver denne bloggen på fritiden med alltid dårlig tid og noen ganger overser dårlige formuleringer.
Om noe må blogginnlegget leses som antirasistisk da temaet er begrensninger muslimske kvinner i Norge opplever for å få helsehjelp. Mange må kle seg på ekstreme måter samt også ledsages av en mann. På Bioingeniør studiet lærer vi at dersom vi ser blåmerker hos et barn skal man vurdere å melde fra om mulig barnemishandling. Men skriver man noen kritiske ord om hvordan kvinner behandles i islam blir man ekskludert fra et statlig universitet. Ikke konsistent.
I tvilsmeldingen referert ovenfor stilles det spørsmål ved hvordan jeg som bioingeniør ville reagert dersom jeg skulle ta blodprøve av denne kvinnen. Leser man bloggen og blogginnlegget uten å ha som formål å ekskludere meg fra et studie vil man forstå at jeg er genuint opptatt av helse og kanskje spesielt for de som ikke har mange ressurser. Og selvsagt ikke har noe imot å ta blodprøve av noen, uansett klær, religion eller etnisitet.
Interessant nok dukket denne problemstillingen opp allerede på min andre praksisdag. På Rikshospitalet. Men med motsatt fortegn. Denne dagen ble jeg veiledet av en ung muslimsk bioingeniør kvinne av somalisk etnisitet. Et eldre muslimsk ektepar dukket opp på blodprøve stasjonen. Muligens fra Pakistan eller Afghanistan. Begge kledd i sort, hun i hijab. Hun som pasient, han som ledsager. Det var meningen at jeg skulle ta denne blodprøven. Imidlertid ga ekteparet klar beskjed om det var ikke aktuelt, det var min somaliske venninne som skulle ta denne blodprøven. Årsaken var muligens at jeg var mann, muligens norsk, jeg vet ikke. Dette var aldri noe problem for min del. Men det er litt interessant å se hvordan problemstillinger rundt rasisme praktiseres i det norske helsevesenet. Hadde en norsk pasient nektet en muslimsk bioingeniør å ta blodprøve hadde det blitt bråk. Men ikke den andre veien.
På OsloMet har man åpenbart stor sympati med de homofile. Dette fremkommer tydligst i veggbilder samt at campusen er malt i regnbuefargene. Men peker man på en annen mye større gruppe som åpenbart undertrykkes svarer de med å kalle deg rasist samt ekskludere deg fra universitetet. OsloMet vil fremstå som den gode beskytter av minoriteter. Men bare når det ikke koster dem noe. Andelen muslimer på skolen er anslagsvis over 50%. Over halvparten er kvinner. En god anledning til å snakke deres sak. Men som vi alle vet ville de da møtt motbør fra islams ytterligående menn samt muligens noen på norsk politisk venstreside. Så da lar de det være. Ikke veldig modig. De velger heller å gå til den motsatte ytterlighet. Ved å ekskludere sånne som meg som er så frekk å peke på det åpenbare, som vi alle innerst inne vet så godt.
På OsloMet er man også opptatt av kvinnesak. Dette fremkommer tydeligst ved at alle bygningene har navn etter foregangskvinner i norsk historie, samt at campusen er utsmykket med skulpturer, plaketter etc av de samme kvinnene. Men når det gjelder de kvinnene som åpenbart undertrykkes var det visst ikke så farlig med kvinnesak allikevel. Heller ekskludere de som snakker deres sak!
At kvinner innen islam er undertrykt er ikke tvilsomt. Jeg har snakket med mannlige muslimer i Norge og spurt dem om akkurat dette. De bekrefter akkurat det jeg sier. De sier mange muslimske kvinner kommer til Norge med håp om et lettere liv. At kvinners liv i islamske land ikke er enkelt. Og så kommer de hit og ender de opp med akkurat det samme som de reiste fra. Det er et svik vi i Norge muliggjør og tillater. Fordi det er bekvemmelig for oss.
Mitt syn på innvandring
Som kort nevnt i blogginnlegget om ytringsfrihet var det 2 innvandrere på mitt trinn da jeg gikk på videregående i 1991 i Bærum. Idag, 35 år senere, er dette forandret og tilsvarende skoler har idag ofte større andel elever med ikkeeuropeisk etnisk opphav enn etnisk norske. Også på OsloMet. Så det har vært en stor innvandring over kort tid.
I korthet er jeg for en liten innvandring, men mot en masseinnvandring. Primært fordi jeg er generelt imot store, irreversible samfunnsforandringer som skjer over kort tid. Fordi konsekvensene er vanskelige å forutsi og potensielt store. Eksempelvis er jeg også mot norsk olje og gass politikk der alt skal pumpes opp så fort som mulig.
En annen årsak til at jeg er mot masseinnvandring er fordi resultatet blir slik som diskutert i dette innlegget der de som faktisk behøver hjelpen, eksempelvis kvinnene, ender med å havne i det samme rigide systemet av ufrihet de håpet å komme bort fra. Det ville vært bedre med en mindre innvandring og så passe på at de som kommer får oppleve den friheten vi selv har.
Mitt syn på rasisme
Jeg dømmer generelt folk på bakgrunn av hvordan de handler og ikke så mye på bakgrunn av hva de sier. Å nedvurdere folk på bakgrunn av rase eller hudfarge har aldri vært del av min måte å se verden.
Jeg tror forskjeller i etnisitet gir variasjoner i styrker og svakheter. Det er ikke tilfeldig at stort sett alle sprinterne i 100m finalen i OL har etnisitet fra land rundt ekvator. Det er også kjent at forskjeller i etnisitet kan spille inn på hvilke anlegg man har for å pådra seg endel medisinske lidelser. Det mest åpenbare eksempelet er hudfargens betydning for D vitaminer fra solen. Jeg tror også hva som er optimalt sunt kosthold for en person delvis avhenger av genetisk bakgrunn.
Men rasisme i ordets rette betydning er aldri noe jeg har drevet med.
I klassen på OsloMet var det en stor andel ikkeetnisk norske. De fleste jenter og kvinner, og noen gutter. Disse var alltid super hyggelige mot meg. Og jeg håper jeg var det samme tilbake. Fordi jeg genuint likte dem. Noen kunne ikke engelsk og hadde ikke norsk som morsmål. Det står respekt av de som gjennomfører tross slike hindringer.
En annen ting å merke seg er at de falske klagene som har kommet mot meg fra medstudenter og lærere, om lukt og annet, har kommet fra etnisk norske. Hva er årsaken til dette? Sannsynligvis lovgivning og media der vi nå læres opp til at den minste lille ubehagelighet, eventuelt ingen ubehagelighet i det hele tatt, er å anse som en krenkelse. Bortskjemte gjerne statlig ansatte nordmenn hopper på dette fordi ingenting har noen konsekvens. Mens de som ikke har det så enkelt vet at det ikke er helt slik den virkelige verden fungerer.
Om islam
Det er ovenfor nevnt noen negative sider ved islam. Men islam har også positive sider. Mer om dette en annen gang.
Våren2024, under en lang vannfaste, leste jeg 200 sider, først i Koranen, deretter i Gamle Testamentet. Det var en interessant erfaring. Med mange kryssreferanser. Koranen fikk jeg gratis i en moske. Samt en omvisning.
La meg til slutt kaste ut en tanke jeg selv finner interessant. I Norge 2025 maler vi universitetscampus og gateasfalt i Pride farger, arrangerer månedlang Pride festival, og på andre måter idealiserer homofil livsstil. Ikke minst på medienes forsider. Samtidig har vi en økende muslimsk befolkning. De fleste er klar over at dette er ikke er kompatibelt. Men vi velger å narre oss selv og gjør det allikevel. Tenk 20, 50, eller 100 år frem i tid. Kort i historisk sammenheng. Anta vi har kommet til et punkt der vi ikke kan ha både-og men må velge mellom “regnbue Norge” eller Islam. Kanskje fordi oljepengene gikk mot slutten og vi ikke lengre kan løse alt ved å kaste penger etter noe. Hva velger du? Eller, hva velger jeg, en 52 år gammel norsk hvit relativt moderat mann? Jeg velger Islam.