Bioingeniør på OsloMet

Jeg har begynt på Bioingeniør studiet på OsloMet.

Siden jeg ble syk rundt 2008 har jeg brukt mye tid på å lese bøkene selv, eksperimentere med terapier og på andre måter finne min vei tilbake til helse. Det er en bra måte å lære på. Men det er også bra å gå på skole. August 2022 begynte jeg på Bioingeniør på OsloMet. Et studie innen helsefag. Man kan få jobb på sykehus og andre laboratorier. Det viktigste bioingeniører gjør er å ta blodprøver og andre prøver, og analysere disse på lab. Altså diagnostikk.

Min motivasjon

Fra før er jeg sivilingeniør fra NTH/NTNU innen Marinteknikk. Hvorfor mer studier? Primært for å lære mer som kan hjelpe egen helse. Kanskje kan det brukes til andre ting også. Veien blir litt til mens man går. Jeg er interessert i både blodprøvetaking, diagnostikk og mye annet. I tillegg synes jeg det er gøy å gå på skole. På NTH var jeg suveren nr 1 i mitt kull og fikk to stipender.

På bloggens forside skriver jeg at norsk helsevesen ikke fungerer. Hvorfor studere noe som ikke fungerer? Helsevesenet fungerer ikke fordi det lener seg for tungt på teknologi. Sannsynligvis i bunn og grunn av politiske og økonomiske årsaker. Teknologi anvendt riktig fungerer. Eksempelvis til akutthjelp. Men ikke så mye for kroniske sykdommmer. Alt til sitt bruk.

Et annet poeng er at Norge har gratis utdannelse. Eller egentlig, finansiert av skattebetalerne.

Oslomet historikk

I 2018 byttet Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) navn til OsloMet og ble et universitet. Skolen ligger rett nedenfor Bislett stadion midt i Oslo. Jeg bodde 12 år på Majorstua, få 100 meter fra skolen. Jeg har passert campus området i Pilestredet utallige ganger men aldri gått inn. Et litt ukjent område midt i byen. Jeg har alltid tenkt på det som et sted som utdanner sykepleiere. Det skulle vise seg å stemme.

På facebook ble jeg for noen år siden eksponert for den ivrige debattanten Lars Gule. Han ble på 70 tallet dømt for terrorforsøk mot Israel (ukebladet NÅ nr 20 21/5-77). Idag jobber han i en forskerstilling på OsloMet. På fb skriver han ofte relativt lange innlegg, primært om Palestina saken, men også om andre ting. Det er interessant å lese. Med et aktivt kommentarfelt. Vi ble fb venner. Jeg er uenig i 80% av det han skriver. Men alltid interessant å lese motargumentene. På miljøområdet finner vi hverandre. Vi er begge er miljøvernere.

Den første dagen

Området ligger i en bakke og består av omtrent 12 store bygninger som omkranser en bred alle som munner ut i et torg på toppen. Rundt 20 000 studenter går her.

Bygningene er rundt 90 år gamle i rød teglstein (murstein) med mange vakre detaljer. Runde vinduer, murstein lagt i dekorative mønstre, dører med buer, med mer. Solid og vakkert på samme tid. Midt i allen går Bislettbekken. Så fint og bra energi. Det er store vakre steiner, skulpturer, noen store trær.

De fleste utdannelsene på skolen er for tradisjonelle kvinneyrker som sykepleier, bioingeniør, lærer. Det er også mannsdominerte studier som byggingeniør. Det er anslagsvis 70% ikkeetniske studenter og 30% etnisk norske. Fordelingen jenter-gutter er også omtrent 70-30. På mitt studie er vi nærmere 90% jenter. De fleste er 19 år! Jeg er 50.

bioingenior-paa-oslomet-11-studentleg-20221104_081556

Et politisk korrekt sted

Universitetet har kastet seg på endel populærpolitiske bølger. Mest synlig er Pride. En bevegelse som arbeider for de homofiles sak. Torget er dekorert i Pride fargene. Det dukker opp Pridefarger og andre påminnelser stadig vekk.

Jeg har aldri hatt så mye imot homofile. En av de beste filmene jeg noen gang har sett er Brokeback Mountain. Med Keith Ledger og Jack Gyllenhaal. En homofilm. Eller egentlig, en film om outsidere.

Pride fikk jeg litt imot da parade arrangementet ble utvidet fra en helg til en hel måned. Det siste halve året fikk jeg mer imot da barn absolutt skulle med i togene. Definitivt ikke barnevennlig. Mye unormalt her. Jeg synes den stadige uttrykte støtten til de homofiles sak ofte blir malplassert. På kjøpesentre, universiteter osv. Med fare for at eksponeringen virker mot sin hensikt. Mange homofile ønsker sikkert helst å bare leve i fred istedenfor at legningen deres til enhver tid skal trykkes opp i ansiktet på resten av befolkningen. Mange opplever det som en provokasjon. Det er mange viktige saker der ute. Eksempelvis miljøvern og kvinners kår i islam. To saker som har relevans til universitetets formål der det er endel teknologifag og mange kvinnelige muslimske studenter. OsloMet har fått oppheng på homosaken.

Oppdatering 24. august 2023. Interessant A-magasinet artikkel 22. aug 2023 om den historiske koplingen mellom homobevegelsen i Norge og pedofile grupper. Da pedofile ble tatt inn i varmen. Stikkord: Det Norske forbundet av 1948, DNF, Kim Friele, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, LLH, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Artikkelen dokumenterer at DNF dannet en egen undergruppe for pedofile. Videre påstås det at idag ville homobevegelsen aldri, aldri støttet seksualisering av barn. Samtidig som de jobber hardt for at barn skal med i Pride. Ikke bra.

Da OsloMet byttet navn fikk de samtidig ny logo. Den er flittig brukt på campusen. Som en grafittitag. Den er lett gjenkjennbar. Den er litt for moderne for meg i forhold til de gamle vakre bygningene den plasseres på.

bioingenior-paa-oslomet-02-egen-prideversjon-av-oslomet-logoen-20221111_113326

Alle bygningene fikk også nye navn og ble oppkalt etter foregangskvinner i norsk historie. I hver bygning er det en plakett med bilde av respektive person med kort forklaring om liv og virke. Veldig interessant å lese. Norsk historie har mange sterke kvinner som satte spor. Mange av de arbeidet med barn. Den viktigste jobben av alle. Mange var erklærte feminister.

OsloMet forsøker litt for hardt å være det mest politisk korrekte stedet i landet.

Fagene

Det første semesteret hadde vi to store fag (eller emner, som det nå kalles), Kjemi og Anatomi-Fysiologi. Begge hadde et omfattende og bra pensum, bra lærerer, bra forelesninger, omfattende eksamen og mye å lære for den interesserte student. Begge fagene hadde en teoridel og en praktisk del.

Vi hadde også to mindre fag. Ett om helsearbeider etikk. Meget nyttig. Blant annet om taushetsplikten. Og ett om hvordan medisinsk forskning omsettes til klinisk behandling (klinisk, altså noe som skjer på klinikken, sykehuset). Her var det endel rart både for og imot den frie tanke og tale.

Kjemilab

Et spennende kurs. Blant annet en elektrokjemi dag.

bioingenior-paa-oslomet-13-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20230109_123911
bioingenior-paa-oslomet-07-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20221101_112850
bioingenior-paa-oslomet-12-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20230109_124036

Den galvaniske cellen omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, og er oppkalt etter Luigi Galvani.

bioingenior-paa-oslomet-14-kjemilab-anode-current-enters-electrons-leave-20230422
Strømmen går mot anoden, elektronene forlater anoden. Wikipedia.

Sykehuspraksis

Iløpet av semesteret jobbet vi 2 dager på sykehus. Her tok vi blodprøver slik bioingeniører gjør. En veldig spennende erfaring.

Luktkonflikt

Som jeg skriver om på denne bloggen var jeg ganske syk rundt 2010. Jeg kunne ikke bo i byen fordi jeg ble følsom for elektromagnetisk stråling. Jeg måtte selv finne ut hvordan komme meg på beina og det medførte en røff livsstil. Jeg vil tro ganske forskjellig fra den gjennomsnittlige medstudent. Etter et par måneder varslet noen studieledelsen om at jeg luktet vondt. Dette utviklet seg til en konflikt som nå er pågående. Mer om dette i et annet blogginnlegg. Hele greia har så dårlig energi at det er best å separere ut i et eget innlegg for å hindre kontaminering.

Medstudentene

I klassen er det så mange pene, smarte, hardt arbeidende og bra jenter og damer. Kvinner har helbredende egenskaper bare i form av å være kvinne. Når vi har lab stiller vi alle i hvitt sykehustøy. Plutselig sitter man midt blant 50 sykepleiere. Helbredende i seg selv. Vi gutta er en liten gjeng som innimellom tar en fot i bakken og utveksler litt tanker og erfaringer. Vi passer på hverandre.

Bioingeniøren og helse

Vi lever i tider der man har utrolig mye ny, avansert helseteknologi. Mer og mer blir tilgjengelig også for den interesserte privatperson. Samtidig glemmer mange alle livsstilsreglene man har erfart gjennom 100 og 1000vis av år. Eksempelvis viktigheten av å oppholde seg utendørs og få det naturlige dagslyset som synkroniserer vår døgnrytme. Min måte er å ta det beste fra begge epoker. Ta gjerne avanserte helseundersøkelser (så lenge de ikke samtidig er helseskadelige). Men pass også på å være utendørs, jobbe fysisk, spise ren mat, osv. Bioingeniøren utdannes til å håndtere det nyeste av avansert helseteknologi. Det er nyttig.

Den egentlige legen

På sykehuset er bioingeniøren nederst på rangstigen, etter legen og sykepleieren. Men ofte er det bioingeniøren som er den “egentlige legen”. Norske leger har i stor grad redusert sin egen rolle i det at de ofte dropper å ta en seriøs sykehistorie, og stort sett alltid dropper en manuell undersøkelse av pasienten. De vil bare basere seg på labresultater, vanligvis blodprøve. Det betyr at labresultatene bestemmer diagnosen, og dermed også “behandlingen” (leger vil bare skriver ut symptomdempende resepter og aldri forsøker å gjøre noe med årsaken til lidelser). Det er bioingeniøren som står for labarbeidet. Dermed er det ofte bioingeniøren som er den egentlige legen.

På bioingeniør studiet har vi endel av de samme fagene som på legestudiet. Eksempelvis kjemi og fysiologi-anatomi. Å komme inn på legestudiet i Norge krever ekstremt gode karakterer. Men når man først er inne har studiet flere steder i landet ikke karakterer, alt er bestått-ikkebestått. Merkelig system. På OsloMet bioingeniøren har vi karakter i de fleste fag. Og det er bra, jeg hadde ikke giddet gå der om det ikke var karakterer. Det er åpenbart motiverende for studentene, og det kan brukes til å skille gode fra de som ikke er så motiverte og seriøse. Muligens lærer bioingeniører endel legefag bedre enn legene selv.

Anna Sethne

En viktig foregangskvinnene i norsk historie er Anna Sethne (1871-1961). Anna Sethnes hus på OsloMet. Hun var en banebryter for nye pedagogiske metoder i folkeskolen. Hun ønsket å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser, og hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Hun mente “learning by doing” var viktig (her er jeg helt enig). Hun var inspirert av Maria Montessori (1870-1950) og introduserte heimstadlære (hjemstedslære, heimbygdskunnskap, tysk Heimatkunde) som et sentralt fag i norsk skole i samsvar med pedagogiske ideer fra den italienske Montessoriskolen. Hun var motstander av fellesklasser for gutter og jenter. Rudolf Steiner (1861-1925) levde også på denne tiden og mange av disse ideene er å finne i Steinerskolen idag.

bioingenior-paa-oslomet-04-anna-sethne-1872-1961-laerer-rektor-fagforeningsleder-20221021_074001

Jeg bor for tiden på et småbruk på Aurskog. Før meg bodde her 4 kvinner i flere generasjoner. Alle het Anna! Anna er den latinske varianten av greske Avva og jødiske Hannah. Navnet betyr vakker. Som mange andre navn har Anna en kristen tilknytning. Moren til Jomfru Maria heter Sankt Anne. (Wikipedia Anna_(name) og Saint_Anne).

bioingenior-paa-oslomet-08-anna-sethne-byste-20221107_132545
bioingenior-paa-oslomet-09-anna-sethne-byste-beskrivelse-20221107_132506

Flere foregangskvinner

bioingenior-paa-oslomet-06-natalie-rogoff-ramsoy-1924-2002-sosiolog-20221021_073425
bioingenior-paa-oslomet-05-gerd-wang-1908-1975-biblotekar-pedagog-20221031_172459
bioingenior-paa-oslomet-03-margrethe-munthe-1860-1931-pedagog-forfatter-20221017_080448

Et IT drevet universitet

Oppdatering 4. mars 2023. I Norge har vi vært raske med å innføre omfattende IT systemer i skolen. Uten at noen helt vet om dette gagner læring eller ikke. Oslomet har også kastet seg på denne bølgen.

Mer IT er ikke nødvendigvis bedre

Da jeg studerte på ordentlig, 1993-1998 siving på Marintek NTH/NTNU og MIT, var det ingen som hadde mobiltelefon fordi små mobiler var enda ikke funnet opp. Det fantes tekstbasert email men det var lite brukt. Det var akkurat begynt å komme grafiske (tekst, bilde) html internettsider. Netscape var den eneste browseren. Bill Gates trodde internett ikke kom til å slå an (skiftet mening etter ett år eller så og lagde Internet Explorer). Vi programmerte i Pascal og Fortran. Vi hadde Latex. Java var ikke oppfunnet. Det var omtrent 8 år før Google og Amazon. Alta Vista var den eneste søkemotoren. Det var rett før internettforretningenes boom/bust rundt år 2001. Vi lærte ved å gå på forelesninger, lese læreboken, gjøre oppgaver. Jeg syntes det var utrolig spennede å lære der og utdannelsen derfra sitter i ryggmargen min 25 år etter og vil gjøre det for resten av mitt liv. Høsten 1998 begynte jeg i IT selskapet Andersen Consulting (Accenture) og har siden jobbet innen IT. Jeg kjenner mye IT historikk fordi det er selvopplevd. I tillegg har jeg lest IT bøker fra før min tid.

Mye har endret seg på disse 25 årene. På Oslomet er det et sykt omfattende datasystem. Det er omtrent obligatorisk at alle studenter til enhver tid skal være koplet opp med mobiltelefonen for å få email og andre typer henvendelser om smått og stort. Underveis legges det ut videoer man må se og annet faglig stoff. Det er ingen fast timeplan der man har forelesning i fag X hver mandag mellom 8 og 10 på rom Y. Alle uker er forskjellige og IT systemet holder deg oppdatert om dette. Det er egentlig et helt sjanseløst system fordi man bruker så mye tid på å lete i datasystemet etter youtube videolinker og annet og om hvor man til enhver tid skal møte opp. Man kunne hatt et helt enkelt datasystem for opplasting av faglig stoff. I tillegg til en god gammeldags lærebok. Og faste dager/tider/forelesningssaler hver eneste uke. Et mye mer effektivt system og bedre for læring og mindre stress.

Den norske staten skal være verdensmester på data og tror at dette er måten å gjøre det på. Endel datateknologi er bra. Men ikke alt.

Miljøvernaspekt

På Oslomet møter alle opp med mer eller mindre ny mobil og laptop. Det er åpenbart mer forurensende å ha så mye utstyr istedenfor bare kladdebok og penn. Jeg har en Lenovo ThinkPad laptop (Win10) omtrent 10 år gammel kjøpt på finn.no og en Samsung Galaxy S3 mobiltelefon (Android 4.1) som også er 10 år. Begge deler fungerer fortsatt utmerket. Bortsett fra noen applikasjoner som ikke lengre kan installeres, blant annet DnB Vipps. Jeg lurte på om dette ville fungere på OsloMet eller om jeg måtte kjøpe ny mobil for i det hele tatt å kunne gå der. Det gikk akkurat. Man må ha en 2 faktor autentisering mobilapp Microsoft Authenticator. Siste versjon støttet ikke min mobil. Jeg installerte manuelt en gammel versjon. Det fungerer.

Googlebasert “læring”

Hos endel av medstudentene er det en tendens til å tro at å kunne søke på noe på google og så lese fra den øverste siden er det samme som å lære noe. På Oslomet får vi innprentet gruppearbeidets herligheter. Jeg synes det er superspennende å diskutere i en gruppe. Men det er ikke spennende å slenge ut noen tanker og så er det en som søker på google og leser opp “fasiten” og så var vi ferdig med den diskusjonen. Det er ikke det samme som å lære. Og det er ikke kritisk tenkning. Man lurer seg selv fordi på eksamen kan du ikke sitte med mobilen. Og ikke minst, det hindrer forståelse. Vi går på universitetet nettopp for å unngå denne type fragmentert usammenhengende informasjon men heller sammenstille informasjon (forstå hvordan ting henger sammen) og få forståelse. Og evne til å resonnere.

Eksamen på data

Også eksamen gjennomføres på en data. Det er multiple choice og skriveoppgaver. Det er også en mulighet for å lage tegninger. Dette skjer for hånd på et kladdeark. For å kunne levere inn en tegning med besvarelsen må denne vissnok scannes inn. Det siste kvarteret på eksamen har man ofte dårlig tid og ikke tid til å scanne. Så i realiteten faller muligheten til å tegne figurer bort. Det er synd og ikke bra for læring.

På vår første eksamen, i Kjemi desember 2022, krasjet eksamens programvaren. Vi måtte sitte igjen i eksamenslokalet i over en time mens besvarelsesfilene ble samlet inn manuelt (til en usb stick) fra hver datamaskin. Alle fikk tilbud om å ta eksamen på nytt.

På neste eksamen, Anatomi-Fysiologi desember 2022, møtte jeg opp i eksamenslokalet. Men fikk ikke logget inn på eksamensprogramvaren. OsloMet hadde bestemt at jeg ikke fikk ta eksamen pga nevnte luktproblem. Uten å innformere meg om dette på forhånd. Jeg måtte høre med en eksamensvakt, som ringte OsloMet fakultets “ledelsen”. Jeg måtte rett og slett forlate eksamenslokalene uten å få avlegge eksamen. En dag eller to etterpå fikk jeg et vedtaksbrev i posten fra OsloMet om at jeg ikke fikk avlegge eksamen. Det var til lite hjelp da.

Neste eksamen var i Mikrobiologi, februar 2023. Programvareselskapet hadde innført en sinnssyk teksteditor der det hele tiden var autocompleter man ikke ønsket. Så man måtte sitte å bale med dette. Håpløst. Hva er så galt med å skrive for hånd på papirark?

Oppdatering 23. mai 2023. VG 22. mai 2023. Malin frykter eksamenstrøbbel koster henne drømmestudiet. Først fikk Malin Utne (31) beskjed om utvidet eksamenstid, så kom kontrabeskjeden. 31-åringen går på Sonans, og tar opp flere fag for å komme inn på sykepleierstudiet i Oslo. Hun forteller at svært mange av elevene som skulle ta norsk eksamen skriftlig på Vallhall Arena i Oslo ikke fikk logget inn, og heller ikke fikk klar beskjed om hva som var galt.

VG 23. mai 2023. Det var under vårens største eksamensdag at systemene krasjet mandag. Totalt var det over 70.000 kandidater på ungdomsskolen og videregående som skulle ta den avgjørende prøven da. Av 48.000 videregående elever, fikk 16.000 logget seg inn ved oppstart.

Blodprøvetaking

Oppdatering 16. mars 2023. Hudkontakt og berøring er så viktig. Både for liten og stor. Jeg er super sensitiv for dette og merker det når jeg tar blodprøver. Mange som jobber i helsevesenet får sikkert en egen helsegevinst av dette siden de hele tiden kommer i hudkontakt med andre.

Oppsummering

Jeg har alltid likt å gå på skole. Synes det er spennende å lære nye ting. Å gå Bioingeniør på OsloMet er intet unntak. Det er et privilegie å kunne møte opp der, treffe medstudentene, treffe en dyktig lærer og høre han/henne foredra om et emne vedkommende kan godt, og forsøke å forstå så mye som mulig der og da. Hele opplevelsen er et kick. Samme med eksamen. Det er ordentlige fag og vi lærer mye her. Det tar kun 3 år å bli bachelor i Bioingeniør. Etter det kan man søke på mange spennende jobber.

bioingenior-paa-oslomet-10-kvinne-skulptur-20221117_142632

Somalia 101

Somalia er ikke en stat på samme måte som Norge. Det er et klansamfunn. Som opprettholdes når somaliere emigrerer.

De siste 40 årene har Norge, Sverige og andre europeiske land opplevd en massiv innvandring fra andre kulturer. Nå er det på et punkt der vi daglig kan lese om nye alvorlige voldsepisoder. For noen uker siden var det massive opptøyer i Sverige pga Rasmus Paludan og hans koranbrenning. Politiet hadde ikke kontroll. Politikere og massemedier velger fortsatt konsekvent å se en annen vei.

Man må rett og slett informere seg, passe på seg selv, tilpasse seg, posisjonere seg. Å forstå situasjonen er punkt en.

Introduksjon til klanen

Mange er klar over at innvandrere får flere barn enn nordmenn. Det man ikke er like klar over er at de fleste ikkevestlige innvandrere i Norge idag har et mye større familienettverk, også i Norge, enn nordmenn. I tillegg til at hver kjernefamilie får flere barn holder familiene tettere kontakt med hverandre, både vertikalt (generasjoner) og horisontalt (fettere, kusiner, tremenninger osv). Ofte giftes de innbyrdes i arrangerte ekteskap nettopp med tanke på å holde klanen samlet og dermed stor. Familietreet er altså større og med større grad av kontakt mellom personene. Dette kalles en klan. Mange innvandrere i Norge har klaner på flere hunder personer bare her i landet. Legger man seg ut med en person i klanen, legger man seg samtidig ut med hele klanen. Jeg har vært klar over dette lenge, i over 10 år. Begrepet overfallsvoldteket hørte jeg første gang i år 2000.

100 kameler for drap

I løpet av to dager i mars ble det fra Norge via Spleis samlet inn 100 kameler for å få frigitt en norsksomalier dømt for mord i sitt opphavsland. Beløpet ble omregnet til penger, 700.000 kroner, og utbetalt til lokale høvdinger. Slik gjør man det i klankulturen. Morderens klan betaler 100 kameler til offerets klan. Betalingen for en kvinne er halvparten. Så er saken avgjort, og man slipper ytterligere blodhevn. KR og ML.

Utrop 22. mars 2022. I løpet av to døgn har familien til dødsdømte Saad Jirde Hayd samlet inn over 700 000 kroner for å betale erstatningssummen som kreves for å løslate familiefaren. Sønnen Mustafa Hayd sier at faren var på ferie i Somaliland da han havnet i en slåsskamp med en annen mann som forsøkte å stjele pengene hans. Under slåsskampen brukte faren en forsvarsspray fra Clas Ohlson i Norge. Dagen etter ble han vekket av politiet som pågrep ham og fortalte at den andre mannen nå var død. Farens norske advokat, Farid Bouras fra advokatfirmaet Elden, har flere ganger reist til Somaliland for å forhandle med de lokale høvdingene. Nå har de blitt enige. Avtalen er å overlevere 100 kameler. Dette koster 70.000 dollar.

Klanstrukturen i Norge og Sverige

Klanstrukturen er det eneste systemet eksisterer og «virker» i Somalia. Et land som 43.000 personer i Norge har sitt opphav i. Noe som gjør dem til den største ikkevestlige innvandrergruppen i landet. Det kan derfor være grunn til å sette seg inn et system som har de fleste funksjonene til et moderne samfunn, bare med helt motsatt logikk. Ingen norske journalister eller forskere interesserer seg for fenomenet. Vi må være glade for at en og annen pensjonist har tid, ork og vett til å gjøre jobben. Nedenfor følger en informativ oppdatering med sitater fra den svenske klan-eksperten Per Brinkemo. Han skriver om klanens videreførelse i nye land, med ny teknologi. Jeg kjøpte akkurat Brinkemos bok for rundt 100 kroner inkludert frakt på AdLibris.

«Klanen är påtagligt närvarande också i exil. Den behövs inte längre för den fysiska överlevnaden, men banden till klanmedlemmar upplöses inte bara för att man byter land. Tekniska landvinningar har fått världen att krympa. När somalierna anlände till Sverige i slutet av 1980-talet hade TV-parabolerna börjat sättas upp. I dag kan man stå i daglig kontakt med släktingar via telefonsamtal, mejl, textmeddelanden och Skype. Att överföra pengar går lätt. Billiga flygresor gör att man ibland till och med kan träffa sin familj från ursprungslandet. Det är en märklig paradox att modern teknik konserverar traditionella strukturer. Så gott som varje somalier i exil skickar varje månad pengar till släktingar i hemlandet, oavsett om man själv har arbete eller lever på försörjningsstöd. När bröllop äger rum samlas det in pengar; när begravningar äger rum samlas det in pengar; när blodspengar ska betalas samlas det in pengar. Solidariteten är närmast absolut och skapar ett tryck att leva inte för sig själv utan för sina släktingar.»

somalia-101-klankultur-sverige-bilde02-mellan-klan

Somalia, somaliske klaner og klanskulturen. Jeg har lenge påpekt at store deler av kloden er dominert av samfunn basert på klansorganisering. Samt framført påstanden om at med islam som ideologi får man en klanskultur på steroider. Videre at slik forståelse er noe som har gått under radaren til hovedretningene i vestlig samfunnsvitenskap og historieforskning. ML.

Men også jeg har begått noen unnlatelsessynder i sakens anledning: Bortsett fra Afghanistan har jeg ikke offentliggjort lengre redegjørelser for samfunn der klansorganiseringa dominerer, bare noen korte notiser og en del materiale om hvordan det er i ferd med å gå med muslimske migranter i diverse diasporaland, fremst Sverige og Norge. Tilgi meg – jeg har bare ikke tid til å skrive om alt. Her skal jeg forsøke å råde bot på noe, med å bringe en lengre redegjørelse for forholdene i Somalia.

Da Afrikas stater ble selvstendige, var det de som antok at somalierne hadde gode muligheter for å danne en nasjonalstat og få en stabil statsdannelse, da landet var (og er) nokså etnisk enhetlig. 85% av befolkningen er somaliere. Denne homogeniteten er dog misvisende. Til tross for felles språk og religion, er den etnisk enhetlige delen delt inn i mer enn 500 klaner og underklaner. Og det er det som er avgjørende: Somalia er et klansland.

Men først: Landet har snart 17 millioner innbyggere. Befolkninga vokser med en vekstrate på 1,75 % per år. Det fødes 6,1 barn per kvinne, etter Niger den høyeste fødselsraten i verden. For å sikre klansstrukturens ‘lim’ – at fedre er sikre på at konenes barn også er deres sønner – praktiseres kvinnelig kjønnslemlestelse i Somalia: 98% av landet kvinner er kjønnslemlestet, i tråd med vanlig praksis innafor de muslimske land som er dominert av shariaretningen al-shafii. Analfabetismen er fortsatt høy, de fikk ikke skriftspråk før i 1972. Landet urbaniseres nå raskt, og rundt 47% av befolkningen bor i byer.

Kjønnslemlestelse

islamic-relief dot org. Women in Somalia warn against the dangers of female genital mutilation/cutting. Zeynab was subjected to FGM/C – which is the total or partial removal of the external female genitalia, or other injury to female genitalia for non-medical reasons. The practice is deeply rooted in Somali culture and 98% of Somali women have undergone it. The ritual is usually performed by a local woman, with the use of knives, scissors or razor blades to remove parts of the genitals, while female relatives hold the girl down. FGM/C is divided into four subcategories, depending on the severity of the procedure. The most severe form is the total removal of the clitoris, the labia minora and the intersection of the labia majora. The sides of the labia majora are sewn together, leaving only a small hole for urine and menstrual blood to pass through.

“My family married me off when I was 13 years old, after they circumcised me. I was told that I now was a woman, and that I finally stepped into womanhood. But no one told me that if you have had female genital mutilation, you cannot walk for 3 or 4 days after having had sex for the first time,” Zeynab says. Many do not understand the harms caused to the health and well-being of girls and women. While the FGM/C itself takes less than half an hour, the consequences last a lifetime. Afterwards girls may develop infections or excessive bleeding, and face problems with childbirth, urination and menstruation. “I was one of those women, I had to give birth by caesarean section, as I could not deliver normally due to the genital mutilation,” explains Zeynab. “When I had my first three daughters, they all went through the same experience as me. I remember them saying, ‘Mom, why are you doing this to me? Why are you hurting me?’ But I didn’t know better. My mother did it to me. My grandmother did it to her, it was a rite of passage. All the women in my family and others in our community went through the same thing.” Beliefs relating to maintaining and preserving the family’s honour fuel FGM/C. The older generations of women, who often make decisions about FGM/C, see it as a fundamental part of female identity and as a social obligation. Many boys and men expect to marry a girl who has been circumcised. And girls fear social exclusion and lack of marriage prospects if they do not undergo FGM/C. “Women don’t do it because they hate their daughters. They do it to please men.”

Bantuene

De etniske somalierne har historisk bebodd den nordlige delen av landet. De har tradisjonelt vært organisert i nomadiske klaner, løse imperier, sultanater og bystater. Ikkesomaliske etniske minoritetsgrupper utgjør resten av Somalias befolkning, og er stort sett konsentrert i de sørlige regionene. Bantuene, den største etniske minoritetsgruppen i Somalia, er etterkommere av slaver som ble hentet inn fra det sørøstlige Afrika av (arabiske og) somaliske handelsmenn. Gitt at denne gruppa tidligere slaver er såvidt omfattende (900 000), er det sannsynlig at en stor gruppe norsk-somalierne er etterkommere etter slaveeiere. Kan aktualiseres ved omgang med politiske krav vedrørende slaveri opp gjennom historien.

Xeer

Klanene er patrilineære og delt inn i underklaner på underklaner, med mange nivåer. Sedvaneretten kalles her xeer. Disse tradisjonene (og klanstrukturen) fungerer i en rolle tilsvarende det offentlige (hos oss) i mange landlige somaliske samfunn. Klansstrukturen og tilhørigheten opphører selvsagt ikke om det opprettes offentlig administrasjon. Disse organene ville derfor kollapse under nepotisme og korrupsjon om de ikke som nå kunstig holdes i live via bistand fra utlandet. Klanstilhørighet er en avgjørende faktor også i denne delen av politikken.

I året 2015 var den samlede utenlandske bistanden på 11,6 milliarder. Siste tiårsperiode var den norske bistanden alene på 4,4 mrd. De ‘institusjonene’ som nå er i virksomhet i landet, har antakelig som hovedoppgave å bidra til at bistandsmidlene ikke stanser, likt Afghanistan-regimet 2004-21. Regimet vil også høyst sannsynlig kollapse igjen på samme vis som Afghanistan-regimet gjorde, og Al-Shabaab eller hva klanene vil støtte/godta, vil igjen overta styre og stell den dagen bistanden stanser og utenlandske styrker trekker seg ut.

Saamale og Sab

De fem Samaale-klanene er tradisjonelt ansett som mer høyverdige klaner. Det henspiller på deres nomadiske livsstil – i motsetning til de bofaste Sab som enten er jordbrukere eller håndverkere. De fem klanene er Hawiye, Dir, Darod, Isaaq og Rahanweyn (sistnevnte er muligens Sab, da mange av dens medlemmer er bofaste). Disse klanene og genealogiene er kollektiv erindring, og er ikke nødvendigvis konsistente.

Både Samaale og Sab er barna til faren Hiil som skal være den felles stamfaren for alle somaliske klaner. I tråd med nær sagt alle muslimske klanslegender, er denne stamfaren en araber, i direkte linje nedad fra Muhammeds onkel. (Genetisk parentes: Dette er en umulighet. Somaliere har ikke et genom som kan være felles med arabere. Videre må felles stamfar befinne seg 2-4000 år tilbake i tid, og kan også derfor umulig være denne onkelen.)

Men klaner er – selv om de antakelig er basert på genetisk programmert altruisme for slektninger (jfr. Hamilton/ Dawkins teori om dette) – ikke basert på biologiske nødvendigheter, men på kulturelt skapte roller. Vi kan jo ikke gjenkjenne fjerne slektninger på noe vis før DNA-testenes tid. Dette er som nevnt kollektiv erindring, ikke verken darwinisme eller kildekritisk historievitenskap).

somalia-101-klankultur-sverige-bilde03-somalier-i-sverige

Det fins en del materiale om klaner i Somalia. Wikipedia har to artikler som med fordel kan benyttes for videre å utforske omfanget av og fordelinga av klaner og subklaner: Demographics of Somalia (https://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Somalia) Denne demografiske oversikten inneholder også en del annet, men er ikke oppdatert de seineste årene. Den andre linken er til en liste med mer enn 60 klansnavn, noen er bare genealogier, men mange inneholder klassifisering og historikk: Somali clans. (https://en.wikipedia.org/wiki/Category:Somali_clans)

Den viktigste ressursen for å få oversikt over somaliske klaner og innsikt i klansmentaliteten er dog Per Brinkemos «Mellan Klan Och Stat – Somalier I Sverige», Timbro 2014. Her noen sitater derfra (tall i enden av sitater referer til sidetall):

  • Vare sig man vill förstå konflikter i länder som Libyen, Syrien och Afghanistan eller integrationsprocesser för grupper från klansamhällen som söker svensk asyl, har man mycket att vinna på att sätta sig in i klansamhällets grundläggande principer. Det gäller inte minst det somaliska folket, som mer än de flesta präglas av klantänkandet. Klanen är också en viktig del av hederskulturen, som för oss tycks sakna all form av logik. Utan kunskap är risken stor att hamna i en endimensionell förklaringsmodell — nämligen vår dimension. 26
  • I klansamhällen är släktledet garanten för överlevnad. Då framstår svenskarna som okänsliga för sin historia och sina förfäder. Kommer man från ett samhälle där äktenskapet är en ekonomisk och social strategi framstår svenskarna som oansvariga när vi gifter oss på lösa grunder som känslor. 29
  • Jag förmodar att få svenskar vet sin farfars farfars namn. Det skulle vara intressant att veta vad han hette, men inte viktigt. Hos folk som har sin trygghet i klanen får barnen däremot tidigt lära sig sitt släktled. Varje somaliskt barn lär sig redan från femårsåldern namnen på männen fem till sju generationer bakåt. Det finns till och med de som kan namnen på varje förfader i rakt nedgående led ända till klanens första anfader, som kan ligga trettio generationer bakåt i tiden. Att känna till släktträdet är nödvändigt för somalier och andra klanbaserade folk. Alla försäkringar och funktioner hos våra myndigheter har uppstått ur ett behov hos befolkningen. Klanen har samma funktion. Den är ett spjärn mot utsatthet, konflikter och fattigdom och äger i praktiken alla det moderna samhällets funktioner, om än organiserade på andra sätt. Klanen fungerar som ett socialförsäkringssystem. När en del av klanen har det svårt är det de mer lyckligt lottades skyldighet att komma till undsättning. Ingen äger något eget, man delar på resurserna och tillgångar flyttas ständigt inom gruppen. Ett tydligt exempel är hur somalier i diasporan, även om de själva har det knapert, skickar pengar varje månad till behövande släktingar i Somalia eller någon annan del av världen. Transaktioner inom och över nationsgränser sker hela tiden. 74
  • Geografiska avstånd betyder inget. Är man del av en klan är man oavsett var man befinner sig del av en mycket stor familj. Om ett ensamkommande flyktingbarn kommer till en svensk stad kan man vara säker på att han så fort som möjligt söker upp sin klan. När han ser någon som är somalier presenterar han sig och säger vilken klan han tillhör. Personen kan då berätta var i staden klanen bor. Och när barnet letat upp dem får han den hjälp han behöver. Att avsäga sig sin lojalitet eller sitt klanmedlemskap är en oerhört drastisk handling, som hotar hela systemet. 75
  • I klanbaserade samhällen uppgår ( — ) individen ( — ) i ett kollektiv – enligt klanlogiken kan rättigheter och skyldigheter inte vara individuella. I det somaliska klansamhället regleras därför oförrätter kollektivt av brottslingens släktingar, vilket också leder till en omfattande social kontroll. 88
  • Somalia fick konstitution och nationella lagar först med republikens grundande 1960. När inbördeskriget bröt ut kapsejsade polisväsendet, domstolar och andra administrativa funktioner. I västerländska medier kom Somalia att beskrivas som ett laglöst land, vilket också var sant enligt vår syn på rättsväsendet, men att staten kollapsade betydde inte att det somaliska samhället föll samman. I stora delar av Somalia – framför allt i centrala och norra delarna – fortsatte lag och ordning att gälla. När staten bröt samman återvände somalierna till den folkligt förankrade sedvanerätt (xeer, uttalas ”härr”) som hade gällt före den somaliska statens bildande. Xeer (gäller) inte i första hand (…) individer utan kollektiv(…) xeer bygger på kompensation snarare än straff. Xeer är varken nedtecknat eller dikterat av någon myndighet, det har skapats, manifesteras och utövas av folket och traderas från en generation till nästa. Det innehåller de flesta funktioner vi finner i ett modernt rättssystem: jurister, juridiska ombud, vittnen och polis; det reglerar äganderätt, samspelet mellan människor, fördelning av resurser, tillgång till vatten och bete och implicerar både skyldigheter och rättigheter. Den avgörande skillnaden mot väst är att inom xeer är rättigheter och skyldigheter inte individuella.
  • Om en person från en klan mördats av en person från en annan klan förordar xeer inte fängelsestraff. I stället tvingas mördarens klan att kompensera offrets klan, traditionellt i form av kameler. Att ersätta med kameler lever fortfarande kvar på sina håll, men det har blivit allt vanligare att man slår fast en kompensation som beräknas i form av kameler, som därefter omräknas till pengar. Systemet är till för att undvika blodshämnd, på somaliska aano, som annars riskerar eskalera till en serie hämndaktioner.
  • Kompensationen för ett överlagt mord fastställs av klanernas äldste. Mordet på en manlig klanmedlem ersätts vanligen med hundra kameler medan en gift kvinna skänks halva värdet. Dråp på en man kostar omkring sextio kameler och återigen bedöms ett kvinnligt offers värde till hälften. Det vanliga är att ett dussin kameler omedelbart överförs till offrets närmaste familj och två dussin till nästa nivå i den utvidgade familjen. Resten överlämnas inom överenskommen tid från de övriga i den betalande gruppen.
  • Om mördarens och offrets klaner kommer överens är brottmålet över, men om mag av någon anledning inte betalas har offrets klan rätt att döda mördaren. Flyr mördaren har offrets klan rätt att hämnas på en manlig släkting med motsvarande status. 92-94
  • När brott begås i det somaliska samhället och blodspengar, mag, betalas är jämvikten återställd. Om det av någon anledning inte sker är jämvikten rubbad. Då finns det ett annat sätt att återställa jämvikten, nämligen genom blodshämnd. Hämnden i klanbaserade samhällen är, som rättshistorikern Mark S Weiner skriver ”ett verktyg i den rättsliga verktygslådan”. Det ska stå i proportion till brottet och syftar till att förhindra att konflikter eskalerar och drar ut på tiden. 95
  • Blodshämnd i klansamhällen är inte bara en rättighet, utan också en plikt. Om en släkt vanhedras av en annan släkt och inte kompenseras måste balansen återställas för att hedern ska återupprättas. Allt annat är att visa svaghet och göra sig sårbar för fortsatta kränkningar. Eftersom släkter är kollektivt ansvariga för brott som begås behöver det inte vara gärningsmannen som drabbas av hämnden. Om denne flyr kan hämnden lika gärna utkrävas av hans bror, kusin eller farbror. 96
  • Ur ett strikt klanperspektiv begår en flicka som vägrar ett arrangerat äktenskap ett brott som kan jämställas med landsförräderi. Om en kvinna har sex före eller utanför äktenskapet och därmed riskerar att få barn som inte ingår i klanens släktled har hon – återigen ur ett strikt klanperspektiv – visat att hon är en säkerhetsrisk. Skulle hon bli med barn kan det inte föras in i släktledet och då krackelerar det skyddsnät som utvecklats för klanens säkerhet och skydd. Kvinnan är bäraren av framtida klanmedlemmar och måste till varje pris undvika att använda sin attraktion och sexualitet på ett sätt som hotar klanens existens. Om kvinnor hade fått välja make efter eget huvud skulle egendomar splittras, successionsordningen haverera och den kulturella, etniska och religiösa identiteten rubbas. 107
  • För det andra är klanen påtagligt närvarande också i exil. Den behövs inte längre för den fysiska överlevnaden, men banden till klanmedlemmar upplöses inte bara för att man byter land. Tekniska landvinningar har fått världen att krympa. När somalierna anlände till Sverige i slutet av 1980-talet hade TV-parabolerna börjat sättas upp. I dag kan man stå i daglig kontakt med släktingar via telefonsamtal, mejl, textmeddelanden och Skype. Att överföra pengar går lätt. Billiga flygresor gör att man ibland till och med kan träffa sin familj från ursprungslandet. Det är en märklig paradox att modern teknik konserverar traditionella strukturer. 111
  • Så gott som varje somalier i exil skickar varje månad pengar till släktingar i hemlandet, oavsett om man själv har arbete eller lever på försörjningsstöd. När bröllop äger rum samlas det in pengar; när begravningar äger rum samlas det in pengar; när blodspengar ska betalas samlas det in pengar. Solidariteten är närmast absolut och skapar ett tryck att leva inte för sig själv utan för sina släktingar. 114

Så langt Brinkemo. Med kjennskap til dette, er det greit å minne om at nokså nylig ble det innbetalt en verdi tilsvarende 100 kameler for en norsk-somalier som satt fengslet i Hargeisa, dømt for drap. Vi forstår også at beløpet som på kort tid ble samlet inn, kom fra andre klansmedlemmer, spredt rundt om i verden. Jeg antar at denne saken burde overbevise tvilere om at det somaliske klanssystemet in toto – i sin helhet – er på plass også i Norge.

Kart som viser noenlunde grensene for hovedklanene.

somalia-101-klankultur-sverige-bilde04-etniske-grupper

Oppdatering 1. juli 2022. For noen dager siden traff jeg to karer på Trento treningssenteret. De så ut som de kom fra et land i nærheten av Kina. Burma, også kalt Myanmar, viste det seg. Jeg visste at landet har opplevd mye krig, at de har / har hatt en kvinnelig leder Ang-San-Ky (omtrent), at hun fikk Nobels fredspris og at det var kontroversielt fordi hun satte igang etnisk rensning bare måneder etterpå, og at hun innimellom sitter fengslet fordi andre grupper tar makten. Wikipedia: Aung San Suu Kyi 1945 a Burmese politician, diplomat, author, and a 1991 Nobel Peace Prize laureate. De to så ganske forskjellige ut. De var fra to forskjellige etniske grupper. I Burma er det over 100 forskjellige etniske grupper. Hver gruppe har sitt eget språk og språkene er ofte så ulike at to grupper ikke forstår hverandre. I tillegg er det et nasjonalt språk som alle snakker. Han ene heter omtrent Schin og var fra Chin klanen (tror jeg). Han snakket 5 språk – norsk, engelsk og 3 burmesiske språk blant annet Haka. Han andre heter Ado.

Femininisering av norsk politi

Blir mest kvinner i politiet fremover. Det matcher ikke akkurat kjønnsbalansen blant kjeltringene.

Nå er det flere kvinner enn menn på politihøyskolen. Per 3. nov 2021: i årets studentkull er 6 av 10 politistudentar kvinner. På Politihøgskolen i Oslo, der karaktersnittet er høgast, er 7 av 10 studentar kvinner.

Har man glemt at det ofte må fysisk styrke og aggressivitet til for å fakke kjeltringer? Og at kjønnsbalansen blant kjeltringer ikke følger statens regulativ? Mulig kvinner vil ha likestilling. I denne saken er det sannsynligvis de selv som er de største taperne.

Jeg digger kvinner over alt på jord og vil at de skal ha alt de behøver. Men at kvinner til enhver tid skal konkurrere på mennenes sterke sider, eksempelvis som politibetjenter, gjør at de settes opp for å tape. Ikke klok likestilling for noen.

Bislett Rustam L F 2021-11-09

På morgenen tirsdag 9. november 2021 gikk en forstyrret person Rustam Louis Foss amok på gaten med kniv. Politiet ankom. De forsøkte først å kjøre han ned med politibilen! De traff. Ruslam havnet på fortauet foran bilen. Kom seg opp. Politiet forsøkte på nytt å kjøre han ned. Denne gangen krasjet politibilen inn i en bygning. Ruslam rev opp døren til politibilen og angrep den mannlige betjenten med kniv. Vedkommende ble skadet. Tilslutt ble Ruslam skutt og drept av politiet.

femininisering-av-norsk-politi-01-dagbladet-ruslam-kniv-bislett-20211109
Fra knivstikkingen på Bislett 2021-11-09. Mest kvinner i aksjon. Medhjelper fra gaten i lys genser.

Man kan lure på hvor profesjonelt politiarbeid det er å forsøke å kjøre ned gjerningpersonen med bil. Selv ville jeg hatt et skytevåpen, stanset bilen og konfrontert vedkommende. Når vedkommende ikke selv hadde skytevåpen ville det vært lett match.

Ropet Allahu Akbar underveis.

Denne saken, og også den liknede saken i Kongsberg for få uker siden, viser at politiet gjør alt for å unngå konfrontasjoner. Selv når risikoen er lav.

Kongsberg Espen A B 2021-10-13

Saksforløpet likner. En person Espen Andersen Bråten gikk amok med pil og bue. Gikk inn på Coop. Politiet ankom. Har lest at det var to kvinnelige betjenter. De gikk inn på Coop for å fakke han. De ble angrepet med pil og bue. De trakk seg ut av butikken. Espen Andersen Bråten flyktet gjennom bakdøren i butikken. Drepte deretter 5 personer. Ikke spesielt imponerende politiarbeid.

Ropte også Allahu Akbar underveis.

Oppdatering 18. mai 2022. Nå er rettssaken med Espen Andersen Bråten igang. Vi får noe informaskjon rundt handlingsforløpet. Og så er det spørsmål om motivet. Hvorfor gjorde han dette? Fordi han var syk, ifølge norsk rett. Ikke ett sted nevnes det at han var konvertert til Islam og ropte Allahu Akbar under ugjerningene. Vi er glad i å lure oss selv her til lands. Aftenposten 18. mai 2022. Kongsberg-drapsmannen erkjenner straffskyld: -Målet var å drepe så mange som mulig. Med pil og bue, 60 piler og fire kniver gikk Espen Andersen Bråthen ut av døren i Kongsberg i fjor. Målet hans: Å drepe flest mulig.

Oppdatering 20. mai 2022. Var det to politikvinner som konfronterte Andersen på Coop før han hadde drept noen? De to var selv bevæpnet med pistol og maskingevær. Allikevel trakk de seg tilbake og lot han slippe unna og drepe 5 personer. I mediene legges det strengt lokk på å oppgi om de to var kvinner. Resett skrev iforgårs “For de to politikvinnene som først ankom matbutikken der tiltalte skjøt rundt seg med en pil og bue, var bevæpnet med politiets tjenestepistol (Heckler og Koch P30 – 15 skudd i magasinet), samt maskinpistol (Heckler og Koch MP5, 30 skudd i magasinet). Dersom de to var reglementert antrukket, relatert til politiets instruksverk, var de på overkroppen (under politiskjorten) iført politiets obligatoriske skuddsikre vest.” Idag er politikvinner endret til “polititjenestepersonene”.

Kjetil Andre Østhus

Oppdatering 3. januar 2022. Den talentfulle kokken Kjetil André Østhus (28) fra Karmøy feiret inngangen til det nye året, da han ble knivstukket til døde. – Et sjokk, sier stjernekokken Geir Skeie til VG. Kommentar: det står i avisene at gjerningsmannen er britisk. Det står ingenting om etnisitet. Det tyder på at det er en mørkhudet innvandrer som er gjerningsmann. Det kommer sikkert mer informasjon etterhvert. Vi får ikke ta noe på forskudd.

Lia Thomas

Oppdatering 1. juni 2022. Ikke akkurat rett på tema i dette innlegget men et eksempel på hvordan man for tiden absolutt må rote til noe så intuitivt og enkelt som kjønn. Lia Thomas, the transgender swimmer at the University of Pennsylvania, won the NCAA championships in the 500-yard race on Thursday. En mannlig svømmer som var middels god gjennom tenårene. Når han var rundt 20 ville han bli kvinne samt konkurrere i damesvømming. Han vant alle konkurransene. Fyren ser ikke akkurat ut som en dame. Han ser omtrent ut som Michael Phelps. Snart er det ingen damer som vinner i dameklassen lengre. Genialt system.

Ansiktsmaske på laboratoriet

Islams åpenbare overgrep overfor kvinner normaliseres.

Idag var jeg på Fürst laboratorium på Furuset for å ta noen blodprøver. Noe jeg gjør med jevne mellomrom. Jeg liker å se om endringer i livsstil og kosthold påvirker disse verdiene. Spesielt: hvordan bruk av olivenolje og smør påvirker kolesterol. Olivenolje (og flax olje) gir ikke økt LDL, men det gjør smør.

Da jeg ankom venterommet satt det en åpenbart muslimsk familie der. En mann med Tjsetsjensk utseende anslagsvis 50 år gammel, hans kone og deres barn i barnevogn anslagsvis 5 år gammel. Det var kvinnen som skulle ta en prøve på laboratoriet. Hun hadde på seg en bekledning som likner det somaliske kvinner i Oslo har. En type gult telt som går over hodet og dekker til håret men uten å dekke til selve ansiktet. I tillegg hadde hun for anledningen en rød ansiktsmaske. En type maske som dekker pannen, hele ansiktet og langt ned på hals og bryst. Det var kun små åpninger for øynene. Jeg fikk litt flashback til Monty Python Life of Brian. Tror det var en mann, som ønsket å kle seg ut som kvinne, som brukte en slik der. Når jeg kommer inn på et venterom og ser noe slikt får jeg litt sjokk. Og en følelse av uro. Er dette dagens Norge? Man forbinder denne typen påkledning med terrorister og andre kriminelle. Og man tenker at dette ikke er noe kvinner velger selv. Her er det en dame som ikke får lov å gå til laboratoriet på egenhånd, men må følges av sin mann. Og hun får ikke gå utenfor døren uten å ta på telt + ansiktsmaske. Heller ikke på venterommet kan masken gå av. Hun må sitte der som et fugleskremsel på steroider. På venterommet på Furuset stirrer jeg litt ekstra. Den tsjetsjenske mannen ser akkurat hva jeg gjør og ser ganske uttrykksløst tilbake. Med blikket sier han at dette er helt normalt. Den nye normalen i Norge? De andre på venterommet unngår å stirre.

Vi forsøker å normalisere et åpenbart overgrep, fordi dette er det enkleste for oss og det mest behagelige. Ikke minst er det slik de fleste politikere agerer. Slik jeg ser det er dette primært et svik mot kvinner som kommer fra strenge patriarkalske samfunn til Norge med håp om en enklere eksistens. Og så opplever de at overgrepene normaliseres av norske politikere, kvinnesakskvinner og store deler av velgermassen. Man unngår konflikt og er først og fremst ute etter et enkelt og komfortabelt liv for seg selv. Og livredd for å bli kalt rasist. “Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv”. Det er noe med det.

En relatert betraktning er at denne muslimske praksisen begrenser kvinners mulighet til medisinsk behandling. De kan altså ikke gå til laboratoriet eller legen (eller andre steder) på egenhånd. Og uten å ta på seg telt + ansiktsmaske.

Muslimsk kvinne med anstand, telt og ansiktsmaske. For å kunne ta en prøve på Furst medisinsk laboratorium på Furuset.
Muslimsk kvinne med anstand, telt og ansiktsmaske. For å kunne ta en prøve på Furst medisinsk laboratorium på Furuset.

Oppdatering 24. oktober 2020. Handel med ungdoms liv. Ungdom med innvandrerbakgrunn tvinges til å misbruke kroppen og sjela si for at fetteren eller kusina skal kunne flytte til Norge.

Irans håndballjenter påtvinges hijab

Oppdatering 19. desember 2021. Nettavisen, 17. desember 2021. Sporløst forsvunnet: Nå søker hun asyl i Vesten. Shaghayegh Bapiri fra det iranske håndballandslaget. Skrevet av Mina Bai.
For en god uke siden roste den norske landslagssjefen, Thorir Hergeirsson, håndballjentene og kapteinen på det iranske kvinnehåndballagets bruk av hijab som et uttrykk for mangfold. Det var i kjølvannet av VM-kampen i Spania.
Iran tvinger kvinnene til å dekke seg til. Både hjemme i Iran, og i utlandet når de representerer landet.
På onsdag kom nyheten om at stjernespilleren Shaghayegh Bapiri fra det iranske håndballandslaget var «sporløst forsvunnet» fra hotellet hun og laget bodde på i Valencia i Spania.
Like før reisen tilbake til Iran, forsvant Bapiri fra hotellet. På sosiale medier ble det spekulert i om at hun hadde «forsvunnet eller blitt kidnappet». Men det virket opplagt at hun hadde hoppet av.
Gjennom en video sendt til den frie persisk-språklige TV-stasjonen Iran International på torsdag, forklarer Bapiri (uten hijab) forsiktig at hun har hoppet av, og befinner seg på et trygt sted. Hun sier videre at hun har søkt asyl og insisterer på at hun er kun interessert i sport.

Kommentar: Norge, i dette tilfellet representert ved landslagssjef Thorir Hergeirsson, er latterlig naive når det kommer til Islam og innvandring.

Overfallsvoldtekt Bergen Nygårdsparken

Oppdatering 29. desember 2021.

islam-furst-medisinsk-laboratorium-02-20211229-voldtekt-bergen-nygardsparken
Aftenposten 29. desember 2021.

Fadime Sahindal saken i Sverige

Oppdatering 17. januar 2022. Fadime saken i Sverige. En henrettelse tatovert inn i Sveriges hukommelse. Nesten ti år før Utøya-massakren vekket en pappas henrettelse av sin datter også en vi glemmer aldri-bevegelse. Familien hadde kommet til Sverige fra en by i en kurdisk del av Tyrkia da Fadime Sahindal var liten. Til flere familiemedlemmers store fortvilelse og irritasjon ble hun likevel påvirket av vestlige verdier. Kombinasjonen av ville protester mot å gifte seg med en fetter fra hjembyen i Tyrkia og hennes ja til en svensk kjæreste gjorde hverdagen livsfarlig. Tirsdag 20. november 2001 var Fadime Sahindal invitert til å holde tale i den svenske Riksdagen. Der forklarte hun hvordan valget av en svensk kjæreste hadde påført familien skam. Drept av faren 21. januar 2002 klokken 21:45. Under rettssaken ville ikke faren akseptere uttrykket æresdrap. Hun har bare fornærmet meg, og da skjøt jeg henne. Hun ødela mitt liv. Nå som Fadime er død, er alle problemer borte, sa Rahmi Sahindal. I april 2014 ble Fadimes bror Mesut skutt og drept etter å ha truet politibetjenter med kniv. Et drøyt halvår senere kom meldingen om at søsteren Songül var død. Songül ble funnet 20. november, på dagen 13 år etter Fadimes tale i Riksdagen. I leiligheten sin, der Fadime ble drept. Politiet fant ikke noe mistenkelig ved dødsfallet. Songül ble begravet ved siden av Fadime.

Pela Atroshi saken i Sverige

Honor killing of Pela Atroshi. Pela Atroshi (12 October 1979 – 24 June 1999) was a 19-year-old Iraqi Kurd from Farsta, Sweden. She was murdered in an honor killing by family members after being taken from Sweden to Dohuk in Iraqi Kurdistan. She was deemed to have brought shame on the family by moving out of the family home and trying to achieve some independence. Two of Pelas uncles, Dakhaz Atroshi and Rezkar Atroshi, were convicted of her murder in Sweden and were sentenced to life in prison, later commuted to 24 and 25 years respectively. Pelas father, Agid Atroshi, was tried in Kurdistan and was given a suspended sentence as the court concluded that his motive was “honorable”.

Verdens hijabdag 1. februar

Noen har nå innført verdens hijabdag hver 1. februar. Dagen skal vissnok feire kvinners “frihet til å kle seg som de vil”. Snakk om å sette saken fullstendig på hodet. Man mistenker at her må norske sosialister, feminister og NRK ha en finger med i spillet. Nettavisen, iranske Feri Gaulin, 01.02.22. I anledning verdens hijabdag, vil jeg dele en historie fra min egen barndom i Iran.

Norge og Taliban januar 2022

Oppdatert 2. februar 2022. Taliban har akkurat vært på et 3 dagers besøk i Oslo for “samtaler”. Overfart på norsk privatfly. Alt på regningen til norske skattebetalere. En organisasjon som dyrker kvinneundertrykking i alle dets former. Bistandsaktuelt beretter.

To bøker

Resett 8. oktober 2021. Lily Bandehy er aktuell med en ny bok, kalt Kvinner i Islam. Som hun lanserte på Nasjonalbiblioteket tirsdag 5. oktober. Til stede var også politiet. For vakthold.

Resett 10. oktober 2021 Bokanmeldelse: Islam. Sannheten om Muhammed og hans religion. Forfattet av Shurika Hansen og Helge Lurås. Resett forlag 2021.

Awa og tvangsgifte

Oppdatert 21. april 2022. NRK artikkelen Den røde skoen. En sak som gir innblikk i politi, påtalemyndighet og domstol. Samt norsk innvandring, kvinners stilling, omskjæring. De involverte er muslimer fra et land i Vest-Afrika. Merkelig at man i Norge ikke for lengst har forbudt ekteskap mellom fetter og kusine. Med det legger man til rette for slik praksis.

Betinget straff for mishandling av ditt eget barn, for at dette skal slutte å motsette seg systematiske voldtekter av en fetter? Det er ikke til å tro. Dette skjer mens 8 mars komiteen er opptatt av reservasjonsrett og andre uviktigheter. Dette er elefanten i rommet ingen vil snakke om.

Overfallsvoldtekter og medieomtale

Oppdatert 13. oktober 2022. VG 6. oktober 2022 Politiet: Etterforsker overfallsvoldtekt i Oslo. Etter en voldtektsbølge i 2011 lagde Oslo-politiet nye retningslinjer for at færre anmeldte overfallsvoldtekter skulle bli omtalt i mediene. En rapport påviste at økningen i voldtektsanmeldelser var sterkt forbundet med antall presseoppslag. – Tidligere gikk vi ut med mange saker, men det skapte en voldsom frykt. Det ble skapt et mediebilde av at det var veldig mange voldtekter hele tiden, sa leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, til VG i 2016. Praksisen som fortsatt gjelder i Oslo-politiet, er at det kun opplyses om voldtekter om publikum kan bidra til oppklaring, om politiet er redd for at gjerningsmannen kan voldta igjen eller om mediene har fanget opp hendelsen på annet vis.

Mahsa Amini brukte hijaben feil

Oppdatering 5. mars 2023. I midten av september 2022 ble Mahsa Amini drept av iransk politi for å ha brukt hijaben på feil måte. Dette utløste massive protester i landet mot kleslover og andre lover som setter kvinner i fare. Flere hundre demonstranter har så langt blitt drept i sammenstøt med politi. Flere titalls har blitt tømt til døden i påfølgende rettssaker og noen av disse dommene er allerede gjennomført. I Norge ser vi en utbredt angst for fordømming og diskusjon rundt disse åpenbare ugjerningene og ikke minst deres årsak, islamsk kvinnelovgivning både skrevne og uskrevne. Samtidig som vi forsøker å fremstå som best både på kvinnesak og demokrati. Norge nekter å innse det åpenbare, hijab er for de fleste tvang og undertrykking. Mange kommer hit nettopp for å slippe fra dette. Og så opplever de den samme undertrykkingen her. Det er et stort svik. De modige kvinnene som står opp og ytrer kritikk mot tingenes tilstand opplever nå i Norge å bli sensurert og kansellert. Sosialistene viser sitt sanne ansikt der det ikke finnes noen prinsipper. Nettavisen Lily Bandehy Ungdommen bruker woke kulturen for å kvele kritikk av islam. NRK: Hei. Vi har fått så mange tilb.meld om at det ikkje er relevant el greit å debattere hijab i lys av Iran-demo, at vi ikkje går vidare med planlegginga fram mot kveldens Debatten.

Noen linker

Oppdatering 11. nov 2023. Aftenposten, publisert 11. nov 2023. Kvinner om livet bak nedtrukne gardiner. Voldtekter, trusler og storfamiliens ære. Ektemannen tvang seg til sex til alle døgnets tider. Nå frykter hun at mannens storfamilie skal drepe henne.