Vaksineprodusenter uten ansvar

Farmasøytiske selskaper utvikler og selger vaksiner. Denne industrien er unntatt fra rettssystemet. Hvis et farmasøytisk selskap produserer en vaksine som skader brukerne, vil ikke selskapet kunne saksøkes.

Dersom en bilprodusent lager en bil med feil, og denne feilen fører til personskader og kanskje dødfall, vil produsenten bli saksøkt av forsikringsselskaper og skadelidte. Derfor er bilprodusenter livredde for å sende biler med feil ut på veien. De har omfattende testing og andre prosedyrer for å forsikre seg om at bilene ikke er farlige. Og oppdages det en feil i en modell som er ute på veiene vil produsenten innkalle alle bilene til verksted for å få feilen fikset. Jeg har selv opplevd dette. Jeg har en Toyota Corolla 2003 modell. Takata airbag var installert i denne, og i mange andre modeller og merker. Airbagen hadde en farlig feil – i noen tilfeller åpnet den seg når den ikke skulle. Toyota gjorde en massiv innkalling av alle biler til verksted for gratis fiks av problemet. Jeg ble oppringt av et Toyota verksted i begynnelsen av 2020 og bedt om å sette opp en time. Da jeg ventet litt ble jeg oppringt igjen. De var veldig nøye på at dette måtte fikses.

Oppdatering 1/7-2020: Volvo tilbakekaller 84 094 biler i Norge, 2.1 millioner på verdenbasis, på grunn av mulig feil i sikkerhetsbeltet.

National Childhood Vaccine Injury Act

I november 1986 signerte Ronald Reagan loven National Childhood Vaccine Injury Act (NCVIA, Vaccine Act). Denne loven fritar i stor grad vaksineprodusenter for ansvar dersom vaksinen fører til skader hos brukeren. Loven opprettet en egen domstol for behandling av vaksine søksmål, “Vaksinedomstolen” (“Vaccine court”). Her gjelder egne rettsregler, forskjellige fra de som gjelder i vanlige rettssaler. Man har tabeller for hver aktuell vaksine, der kjente skadevirkninger er listet opp. Det er nok at “saksøker” demonstrerer at skaden oppsto innenfor et gitt tidsrom etter at vaksinen ble tatt. Man behøver ikke bevise årsak-virkning. Får man medhold får man utbetalt en standard erstatning på 250 000 dollar. Vaksinedomstolen og erstatningene finansieres av en skatt på hver vaksine. Det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges fra produsenten. Produsenten tar denne avgiften inn ved å øke prisen. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er avgiften altså 2,25 dollar.

Dette systemet kom i stand fordi på 70 og 80-tallet opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker og ble dømt til å betale erstatninger som gjorde at bunnlinjen deres ble dårligere. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner.

Når en industri unntas risikoen for søksmål vil dette være et incentiv til å ferdigstille produkter uten å bruke tilstrekkelig med tid på å teste at de er sikre. Det vil også være et incentiv til ikke å være så påpasselige med rette kjente feil. Et selskap vil typisk gjøre det som er mest lønnsomt.

Denne lovgivningen har endret vaksineindustrien. Tidligere ble barn tilbudt noen få vaksiner. Nå er antallet nærmere 100. Jo flere vaksiner et barn får, desto større sjanse for vaksineskade. Dette betyr ikke lenger noe for vaksineprodusentene – fordi de kan ikke saksøkes. Så de ønsker ukritisk flere og flere vaksiner. Vi vet også at for å få en medisin på markedet må den gjennom omfattende testing, både for sikkerhet og effektivitet. Det tar gjerne 10 år å få en ny medisin på markedet. Kravene for slik testing er ikke de samme for vaksiner. En vaksine kan komme på markedet etter bare et års tid. Det er noe vi ser i disse corona tider der det er håp om å få en vaksine på markedet allerede iløpet av 2020 – det vil si under 1 år før pandemien startet! Da er det stor risiko for at vaksinen ikke er testet ut godt nok, hverken for sikkerhet eller effektivitet.

Bruesewitz-Wyeth

I den opprinnelige loven åpnes det for å gå til det vanlige rettssystemet. Man må først prøven saken i Vaksinedomstolen. Får man ikke tilstrekkelig medhold kan man ta saken videre i det vanlige rettssystemet. I 2010 ble omfanget av denne muligheten vurdert i amerikansk høyesterett, i saken Bruesewitz vs Wyeth. Hanna Bruesewitz ble skadet etter DTP vaksinen, men skaden var ikke i tabellen. Hun fikk ikke medhold. Hun tok saken til det vanlige rettssystemet og tapte i flere instanser. Saken ble så behandlet i høyesterett. Spørsmålet var om vaksineprodusenten kan saksøkes for en vaksine med “feil design”. Det vil si, en vaksine med ingredienser som gjorde den usikker. Lovens ord:

§300aa–22(b)(1): “No vaccine manufacturer shall be liable in a civil action for damages arising from a vaccine-related injury or death associated with the administration of a vaccine after October 1, 1988, if the injury or death resulted from side effects that were unavoidable even though the vaccine was properly prepared and was accompanied by proper directions and warnings.”

Høyesterett kom til at produsenten ikke var ansvarlig for “design defects” i vaksinen.

Konsekvensen av denne dommen er at vaksineprodusenter i enda større grad er beskyttet mot søksmål i det vanlige rettssystemet. De kan ikke saksøkes for farlig innhold i vaksinene. Dermed har de ikke noe insentiv til å bruke ressurser på å utvikle sikre vaksiner. Hasteutvikling og dårlig testing straffes ikke. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

PREPA – Public Readiness and Emergency Preparedness Act

Oppdatert 5. august 2021. Lovhjemmel for corona vaksinene.

PREPA, The Public Readiness and Emergency Preparedness Act, signed into law by president George W. Bush in December 2005, is a controversial
tort liability shield intended to protect vaccine manufacturers from financial risk in the event of a declared public health emergency.
The act specifically affords to drug makers immunity from actions related to the manufacture, testing, development, distribution, administration
and use of medical countermeasures against chemical, biological, radiological and nuclear agents of terrorism, epidemics, and pandemics. PREPA strengthens and consolidates the oversight of litigation against pharmaceutical companies under the purview of the secretary of Health and
Human Services (HHS). PREPA provides $3.8 billion for pandemic influenza preparedness to protect public health in the case of a pandemic disease outbreak.

Vaccine manufacturers lobbied for the legislation, which would effectively preempt state vaccine safety laws in the case of an emergency declaration by HHS, by making clear they would not produce new vaccines unless the legislation was enacted.

Kort om rettsmulighetene for vaksineskader i Norge

Norge har sitt eget system for vaksineskader. Har man mistanke om vaksineskade er gangen som følger:

  • Saken meldes inn til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Man må demonstrere årsak-virkning, det vil si at det er sannsynlighetsovervekt (“mest sannsynlig”) for at vaksinen medførte skaden. NPE benytter egne sakkyndige for å vurdere dette.
  • Får du ikke medhold kan vedtaket ankes til Pasientskadenemda. Også størrelsen på erstatningen kan ankes hit.
  • Ønsker man å ta saken videre etter Pasientskadenemndas avgjørelse må dette gjøres i det ordinære rettsystemet, i form av et søksmål mot Pasientskadenemnda.

I USA har man tabeller med kjente bivirkninger for de vanligste vaksinene. Når klagen finnes i en slik tabell behøver man ikke demonstrere årsak-virkning. Bare at skaden faktisk har oppstått, innenfor det spesifiserte tidsintervallet. Det er uklart om dette systemet også gjelder i Norge.

Hva er egentlig disse statlige instansene man skal henvende seg til?

  • Norsk Pasientskadeerstatning. Fra hjemmesiden www.npe.no: NPE er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Saksbehandlingen er gratis. Visitors address Wergelandsveien 1, 0167 Oslo.
  • Pasientskadenemnda. Fra wikipedia: Pasientskadenemnda (PSN) var et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nemnda behandlet klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Det ser ut til at det eksisterer en hjemmeside http://www.pasientskadenemnda.no/ Men når jeg går inn her får man en feilmelding og det virker som at siden er tatt ned. Address: Møllergata 24, 0179 Oslo Phone: 22 99 36 30.

Man har sett et annet, men muligens tilsvarende system, i full vigår i forbindelse med kvikksølvforgiftning hos tannlegesekretærene. De tok det til retten, og noen av sakene havnet også i Høyesterett.

Å ha Staten som motpart i en rettstvist er ikke noen spøk.

  • Rettstvister er ikke gratis. Man må betale gebyr til retten. Dette er sannsynligvis for dommerens tid, sakkyndiges tid, lokalene osv.
  • Man må betale egen advokat. Og står i fare for å også måtte betale motpartens advokat, dersom man taper saken.
  • Det tar mye tid. Han/hun får ikke betalt for tiden som nedlegges. Men det gjør motparten. De som deltar i saken på Statens side får betalt for hver time de nedlegger – av skattebetalerne.
  • Det tar mye krefter. Rettssaker er ofte arena for sterke følelser for dem det angår. Pasietnskadesaker kan trekke ut å årevis – ofte tar det over 10 år å komme i mål. Motparten har overhodet ingen nedside – taper de saken angåer det ikke dem personlig.
  • Rått parti. Egentlig et ganske stygt system der det ofte spekuleres i at saksøker skal dø før erstatningen må utbetales.

sykepeleien.no 90% av pasientklager blir avvist.

pasientskadeadvokater.no. Har du krav på erstatning etter vaksine?

Annet

Vaksineadvokat Robert J. Krakow, representerer vaksineskadde.

HRSA, Health Resources and Services Administration. Covered vaccines. Vaccine injury table.

Truth about Vaccines docuserie med Ty Bollinger. Veldig bra. Mye ikke lett tilgjengelig informasjon. Største minus er at de intervjuer ikke noen som er for vaksiner. Det er en feil alle stort sett gjør i vaksine debatten. Man forstår ikke at å balansere vinklingen gjør det hele mer troverdig.