Det er godt kjent men lite snakket om at konvensjonell kreftbehandling, med operasjon, stråling og cellegift, gir store bivirkninger. Mange av behandlingene er i seg selv kreftfremkallende.
Operasjon, stråling og lymfødem
VG 2025-11-15. Vant over kreften. Så kom sjokket. Behandlingen var starten på et 10 år langt sykdomsmareritt. Hilde Liane (idag 53) fra Kragerø. I brevet i 2013 står det at de har funnet kreft. Livmorhalskreft med spredning til lymfene. Hilde er i sjokk, men prøver å holde seg sammen for de to døtrene. Hilde blir operert på Radiumhospitalet og får fjernet 25 lymfer i lysken og magen. Deretter fulgte 25 strålebehandlinger. Så kommer bivirkningene. Plutselig en dag våkner hun opp til at høyre bein er veldig hovent. Det er første gang hun hører om lymfødem. Lymfødem er en kronisk hevelse i underhuden, som oppstår når lymfesystemet ikke klarer å transportere vekk væske som normalt. Tilstanden kan være medfødt, men oftere får man det som følge av kirurgisk fjerning av en kreftsvulst, ofte etterfulgt av strålebehandling. Det mest fremtredende symptomet på lymfødem er vedvarende hevelse i området som er rammet. Det kan være et bein, en arm, mage, hals eller underliv.
Hilde går med kompresjonsstrømper hele dagen og sover med det om natten, men beina bare fortsetter å vokse. Det er vondt å gå, og hun sliter både med å sitte og stå på jobb. På det verste klarer hun ikke å gå ned trappen, og ingen av klærne passer. Hilde blir liggende mye inne med store smerter, og får beskjed om å ligge mesteparten av dagen med beina over hjertet. Hilde opplever at det er flere som ikke har så mye kunnskap om lymfødem. I 2020 må hun operere bort enda en lymfekjertel. Da hovner også det andre beinet opp.
Hun er desperat etter en løsning, og midt oppi mørket kommer den plutselig. En lege på Rikshospitalet forteller om en lege i Sverige som kanskje kan hjelpe. Hilde plukker opp telefonen og ringer med en gang. Til plastikkirurg Håkan Brorson. Professor Brorson har forsket på lymfødem i over 30 år og har gjennom sin forskning vist at lymfødem fører til nydannelse av fettvev. Funnene forklarer hvorfor fettomdannede lymfødemer ikke responderer på konvensjonell behandling. Når lymfeknuter fjernes brytes transporten av væske og lymfe samler seg opp i arm eller ben. Denne lymfen fører til en lokal betennelse, som stimulerer stamceller til å omdannes til fettceller, sier Brorson. Brorson forklarer at den oppsamlede lymfen kan fjernes med bandasjering, etterfulgt av kompresjon med kompresjonsstrømper. Det nydannede fettet må fjernes med fettsuging for at det skal normalisere seg. Hilde søkte det norske helsevesenet om å få dekket behandlingen i Sverige og søknaden ble innvilget. Hilde drar til Sverige for fettsuging. 8,9 kilo lettere reiser Hilde tilbake til Kragerø. Bare noen måneder senere opererer hun også det andre beinet. Til sammen har hun fått fjernet rett under 20 kilo fra beina, forteller Brorson.
Og hun kommer seg fort. «Du kan gå til Mount Everest, du Hilde. Ingenting stopper deg nå, forutsatt at du bruker kompresjonsstrømper», svarer kirurgen.
Fettsuging (lipektomi) ble besluttet innført som behandling for fettansamling forårsaket av kronisk lymfødem og de som ikke har respondert tilstrekkelig på konvensjonell behandling, i Norge i 2021. Men dette tilbys svært få steder i det offentlige helsevesenet Norge i dag. Hun skal kanskje ikke bestige noen fjell i Himalaya, men hun har kommet seg ut i jobb igjen, og passer barnebarnet flere ganger i uken. Nå er hun fast bestemt på å være en like god bestemor for henne som hennes mor var for døtrene.