Blodtyper og blod gruppe systemer

Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Det er mange andre individuelle forskjeller i blodcellene.

Hvis man gjennomgår en organtransplantasjon er det en mulighet for at kroppen opparbeider en immunrespons og avviser organet. Et organ fra et annet menneske er jo et fremmedlegeme. En blodoverføring kan sees på som en form for organtransplantasjon. Derfor er det viktig at blod som overføres til en annen person er av en type som ikke medfører immunrespons hos mottaker.

ABO systemet

Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Dette representerer variasjon i ett gen (ABO alleler) som fører til endringer i ett overflateprotein (antigens).

Folk med blodtype A har antigen A på overflaten av de røde blodlegmene og B antistoffer i serum. B har antigen B på overflaten av celleoverflaten og A antistoffer i serum. AB har både A og B antigens og ingen antistoffer. O har ingen antigens og både A og B antistoffer. Dersom en person med blodtype A får tilført B blod vil B antistoffene i personens serum angripe de tilførte blodcellene.

Det er også mange andre overflate proteiner man sjekker for.

blodtyper-20230402-bilde02-abo-blodtyper
ABO blod gruppe antigens på erytrocytter og IgM antistoffer i serum.

Rh systemet

Rh er også en antigens på røde blodlegemers cellemembran. Man kan være Rh positiv eller Rh negativ.

blodtyper-20230402-bilde01-rh-positiv-og-rh-negativ-blodcelle-erytrocytt
1. Rh-positiv erytrocytt. 2. Rh-negativ erytrocytt. 3. IgG antistoffer som gjør cellen Rh-positiv. Antistoffer gjør at cellen kan feste seg til bestemte antigens.

Min blodtype er A, Rh+

Jeg er A og Rh(D)+. D er en bestemt variant.

blodtapping-for-detox-20191010-bilde03-blodtype-20121220-ous-oslo-universitetssykehus
Blodtype 20121220 OUS Oslo Universitets Sykehus
blodtapping-for-detox-20191010-bilde02-blodtype-20121220-furst-v2
Blodtype 20121220 Furst.

Greit å vite dersom man havner på sykehus i en akuttsituasjon.

Rh typen er genetisk og bestemmes av rs590787 single nucleotide polymorphism. Dessverre er ikke denne med i min 23andme rådatafil fra 2009.

rs590787 encodes a SNP that determines Rh (Rhesus) blood group (D antigen) status. Someone who is “Rh positive” or “Rh+” has at least one + allele, i.e. rs590787(T), but could have two. Someone who is “Rh negative” always has two – alleles and is rs590787(C;C). Wikipedia.

Antigens på cellemembraner

For meg er det litt uklart hva antigens egentlig er. Mitt bilde av det er at antigens er stoffer som gjør at immunsystemet reagerer – danner antistoffer og angriper cellene med antigenset på overflaten. Jeg tror denne type antigens kalles immunogens. Det finnes også antigens som immunsystemet ikke vil reagere mot. Dette tror jeg kan defineres som overflatemolekyler på celler. De kan være proteiner, karbohydrater eller andre typer. De har viktige oppgaver i cellemembranen. Bare dersom kroppen oppdager antigens som ikke er kroppens egne, vil immunsystemet reagere. Kanskje kan man definere ikke-egne antigens som stoffer kroppens DNA ikke har informasjon til å lage. Kanskje immunsystemet gjør en DNA-sjekk for å avgjøre om et antigens er eget eller ikke? Blood group antigens are surface markers on the red blood cell membrane.

Jeg forstår at en rød blocelle av type A har A antigens på cellemembranen. Men det er litt uklart for meg hvorfor det også er B antibodies i serum. Hvilken funksjon har dette?

Jeg har blodtype A innen ABO.

  • Jeg kan motta A og O blod. Jeg kan ikke motta B eller AB blod – mitt immunsystem vil reagere på B antigens.
  • Jeg kan gi blod til personer med A og AB.

ABO systemet er veldig viktig fordi dersom man får feil blod her vil det bli en kraftig immunrespons. ABO kalles et blod gruppe system. Dette er typisk kontrollert av ett enkelt gen. Det finnes også andre blod gruppe systemer. For eksempel RhD systemet. Noen personer har RhD proteinet på overflaten av de røde blodlegmene. De er RhD positive, eller RhD+. De som ikke har dette proteinet er RhD negative. Dette systemet er også viktig å ta hensyn til ved blodoverføringer.

Et annet blod gruppe system er Kidd. Her er det Jk genet som styrer. Dette har tre alleler, Jka, Jkb og Jk3. Jeg tror det fungerer slik at man får en variant fra mor og en fra far. Hvis man får Jka fra både mor og far vil bare Jka antigens være “egne”. Får man en blodoverføring med celler som har Jkb på overflaten vil det oppstå en immunreaksjon. På blodprøven ovenfor ser det ut til at jeg har to forskjellige Jk alleler, Jka og Jkb. Det betyr at både Jka og Jkb og Jka-Jkb blod er ok for meg. Mitt immunsystem vil ikke reagere på noen av disse. Men Jk3 vil ikke gå.

Cw er litt uklart for meg. Jeg tror dette også er et overflate antigens som kan opptre ved bestemte genetiske variasjoner. Clinical significance of maternal anti-Cw antibodies: a review of three cases and literature. Anti Cw antibody is a low frequency immunoglobulin (IgG) against red cell antigen-Cw. Rh-system: anti-Cw.

Fya og Fyb er for Duffy blod gruppe systemet.

Et annet system er Kell. Ser ikke ut som de tester for det på blodbanken. Det er over 30 kjente blod gruppe systemer.

Og være enten Rh+ eller Rh-. Så altså 8 forskjellige blodtyper. Hviliken type man ender med avgjøres av genetikken – variasjoner i genet ABO. Blodtype A har A antigens i cellemembranen. Antigens er proteiner eller andre stoffer. Men en celle har også mange andre gener som gir opphav til membran proteiner og variasjoner av disse.

Blood group antigens.

Blood groups beyond A, B and O.

På blodbanken tester de for Hepatit B Virus og Hepatitt C Virus. Jeg har tidligere testet negativt for disse. Hvis man har en av disse får man ikke lov til å gi blod.

Dette med blod grupper er viktig og det er mye litteratur rundt det. Human Immunogenetics: Basic Principles and Clinical Relevance.

Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Røde blod celler og platelets.

De to bildene ovenfor er lovlig lånt fra Wikipedia, fra artiklene om Human_blood_group_systems og White_blood_cell.

Vi ser i bildene at hvite og røde blodceller ser helt forskjelige ut. Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen Hvilte blodceller er en del av immunsystemet. Platelets spiller en rolle for blodets evne til å koagulere når man får sår. De laget PRP – Platelet Rich Plasma – av blodet mitt da jeg hadde min kavitasjonsoperasjon ifjor i Sveits.

Immunsystemet er komplisert. Det er delt i to – iboende og adaptivt. Det iboende immunsystemet er ikke-spesifikt og hurtig. Det adaptive er spesifikt i det at det genererer spesifikke immunceller (antibody) for å ta seg av hver enkelt type inntrenger (antigens). Lymphocytter er en type hvite blodceller. Navnet kommer fra at de også finnes i lymfesystemet. Undergrupper av lymphocytter er Natural Killer celler, T celler og B celler. NT cellene er en del av det iboende immunsystemet. T og B er del av det adaptive immunsystemet. T celler lages i thymus organet (brissel). B cellene lages i beinmargen. NT celler lages i flere forskjellige organer, blant annet også i thymus og brissel og mandlene (tonsils). NT cellene identifiserer celler infisert med virus ved at de har MHC proteinet på overflaten. De kan også drepe celler som ikke er markert på denne måten. NT celler kan generere cytokine storm (kjent fra corona). Cytokines er signalmolekyler. Til forskjell fra hormoner virker de over korte avstander. De er også en del av immunsystemet. Mer om immunsystemet i en annen artikkel.

YX Jaren

Urinalen på YX Jaren. Norges beste urinal.
Norges beste urinal.
Ford Mercury Brogham Marquis utenfor YX Jaren. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.
Ford Mercury Brogham Marquis. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.

Ok.

Kreft og jern og artemisinin

KREFTCELLER har større jerninnhold enn friske celler. Artemisinin fra planten Artemisia Annua danner celletoksiske stoffer i reaksjon med jern. En kreftsyk person kan ta artemisinin og stoffet vil bare reagere med kreftcellene, siden det er mest jern der, og drepe dem. **

Jeg har tidligere hatt candida. Jeg fikk hjelp av en amerikansk lege, Michael Biamonte. Dette var høsten 2012 til 2015. Les mer om dette her. I 2016 kom han ut med en bok, “The candida chronicles. A manual for candida yeast infections”. Som jeg kjøpte i februar 2017, på amazon. Boken har et kapittel om parasitter, og idag leste jeg endelig dette. Under et avsnitt om urten Artemisia Annua sto det noe utrolig interessant om kreft, jern og artemisinin.

Artemisinin er et stoff som utvinnes fra planten Artemisia Annua (Sweet Wormwood, på norsk Søtmalurt – se urtekilden). Artemisinin kan brukes mot parasitter. Stoffet virker ved at det interagerer med jerninnholdet i parasitter, danner celletoksiske stoffer (frie radikaler) som dreper parasitten. Det er derfor et poeng at man ikke skal spise antioksidanter når man går på en artemisinin kur. Jeg antar dette er fordi antioksidanter reduserer frie radikaler.

Man vet at kreftceller har et mye høyere jerninnhold enn friske celler. Hvis en kreftsyk person går på en artemisinin kur vil artemisinin selektivt gå inn i kreftcellene, reagere med jern der, danne frie radikaler som så dreper cellen. De friske cellene røres ikke.

Se også denne på researchgate: Targeted treatment of cancer with artemisinin and artemisinin-tagged iron-carrying compounds

Det var helt sykt interessant. Minner meg litt på det Morley Robbins og Bob Miller snakker om. Jeg skrev noe om dette i en privat facebook melding 27. april 2017: “Hei, synes foredraget til Morley Robins på betterhealthguy #73 og protokollen er veldig interessant. Egentlig så gjør jeg det meste som er anbefalt der allerede. Kunne tenkt meg å bli blodgiver men har dessverre lav jern. I det foredraget nevner de Bob Miller, han var på betterhealthguy #44. Det foredraget var veldig interessant. Der snakker de også om jern toxicity og setter det hele i sammenheng med genene, i tillegg til miljøet. Jeg synes det er en bedre forklaring enn Morley Robbins, som egentlig sier at alle er iron toxic pga for lite kobber – som behøves for å aktivere jern. Og vi har for lite kopper pga glyphosphate gjør at bakteriene i jorda ikke omdanner kopper til riktig form som plantene kan bruke – og dermed blir det mindre kopper i plantene og mindre til menneskene som spiser plantene. Å spise økologisk burde jo isåfall løse endel av dette.”

Både hele planten (Artemisia Annua) og stoffet Artemisinin har antiparasitt egenskaper, antikreft egenskaper, antikandida egenskaper og antisopp egenskaper, og antimalaria egenskaper. Planten virker ved at den samvirker med jerninnholdet i disse organismene og danner frie radikaler. Man skal derfor ikke ta antioksidanter når man er på en slik kur (jeg tror det er fordi antioksidanter virker mot frie radikaler og nøytraliserer disse). Jeg bruker jevnlig Artemisinin fra Quicksilver Sceintific, som jeg kjøper på UnoVita. Jeg vet ikke om dette er en bra Artemisinin.

Grunnen til at vi ikke hører mer om dette er sikkert fordi det ikke er mulig å ta patent på Artemisia Annua eller artemisinin. Så det er ingen i helsevesenet som tjener penger på at kreftsyke mennesker blir friske på denne måten. Da er det bedre at de dauer.

Meget interessant det hele!

Oppdatering 6. juli 2020. Artemisinin anti-cancer protocol fra canceractive dot com. Antitumor Research on Artemisinin and Its Bioactive Derivatives. Curt Graydon Michael Artemisinin Cancer Protocol.

Drikkevann rensing og remineralisering

Idag hørte jeg et interessant foredrag, #73 på BetterHealthGuy podcasten: Minerals with Morley Robbins.

Det var mange forskjellige temaer knyttet til mineraler, og det var også litt rundt drikkevannet. Morley Robbins foreslo at vannet vi drikker idag er strippet for mineraler fordi det gjennomgår en renseprosess på vannverket. Og at det derfor ikke tilfører oss mineraler slik det gjorde før i tiden. Tvert imot, når vannet er renset vil det fungere som en svamp og tiltrekke seg mineraler fra kroppen og dermed redusere vårt mineralnivå ytterligere.

Vann fra naturlige kilder, uten menneskeskapt renseprosesser, inneholder mineraler som magnesium, tilført fra jordsmonnet vannet har gått igjennom. Når vi drikker slikt vann tilføres kroppen mineraler. Dagens kommunale vann gjennomgår renseprosesser på vannverket for å fjerne kjemikalier, bakterier og andre forurensninger. Denne renseprosessen har som bieffekt at også mineraler fjernes. Ofte tilsettes også klor. Vannet vi får i springen er altså ikke det samme som finnes i en naturlig kilde. Dermed vil ikke vannet tilføre oss viktige mineraler. Tvert imot, vannet vil tiltrekke seg mineraler fra kroppen og føre dem ut av kroppen.

At renset vann også strippes for mineraler er velkjent. At dette vannet også robber oss for de mineralene vi allerede har er ikke urimelig – fordi mineralene løses i vann til likevekt oppnås.

Det man kan gjøre, sier Robbins, er å tilsette drikkevannet litt havsalt eller mineralsalt (eksempelvis Himalaya salt) før man drikker det. Dette tilfører noen av de mineralene som forsvinner i vannverkets renseprosess. Og man unngår muligens at vannet robber oss for mineralene vi allerede har.