Besteforeldrene mine var i 20-årene under 2. verdenskrig. Idag lærer de fleste om krigen fra bøker. Det gjorde ikke de. Det var selvopplevd. I de årene var det matmangel i Norge. Det var ikke butikker på vanlig måte. Det var rasjonering. Man måtte først få en godkjennelse i form av et rasjoneringskort for å kunne kjøpe bestemte matvarer. De tyske okkupantene tok mye av maten selv. Mange matvarer ble det mindre og mindre av ettersom krigen utviklet seg. Bestemoren min lærte fort at mat det kaster man ikke. Hun glemte det aldri. Og jeg lærte det av henne da jeg var liten. Jeg ble det fortalt, så det, og gjorde det. Det er en del av meg den dag idag like sterkt som dengang. De var opptatt av bøker og kunst. Det ble en del av meg. Kanskje er det en form for energi som former nervesystemet. Igår fikk jeg et gjensyn med Miro. En bilde kunstens Einstein. En krysning av det enkle og det geniale. En essens.
Sveitseren Walter Hess stimulerte sentre i hjernen hos katter med små små elektroder. Han fant ut hvilke deler av hjernen som stimulerte det sympatetiske og parasympatetiske nervesystemet. Han fant punkter som førte til at katten ble aggressiv og med økt blod til organene og punkter som gjorde at katten la seg til å sove. Elektrisk stimuli kan endre sinnstilstand. Kansje kan man lage et elektrisk apparat mot søvnløshet og andre ting. Kanskje er det elektriske uregelmessigheter i hjernen som gjør at noen har traumer. Boken Key Thinkers in Neuroscience av Andy Wickens har et kapittel om Hess. Ett om svenske Torsten Wiesel. Også ett om norske Terje Lømo.
The diencephalon is comprised of the: Epithalamus, Thalamus, Subthalamus, Metathalamus, Hypothalamus.
Prize motivation: for his discovery of the functional organization of the interbrain as a coordinator of the activities of the internal organs. The diencephalon of both human and animal brains has cells that govern many behaviors. During the 1930s Walter Hess inserted a narrow metal thread into different parts of anesthetized cats hypothalamus, an area on the underside of the diencephalon. When the cats awoke, he could trigger different behaviors with weak electrical impulses to different parts of the hypothalamus. Not just simple reactions but complex behaviors. Among other things, the cats could be made to display defensive and aggressive behaviors and to curl up and go to sleep.
It has turned out that the functions which are mediated by the sympathetic section of the vegetative nervous system (autonomus nerv sys), are related to the posterior and middle parts of the deepest section of the hindbrain, the hypothalamus. So the latter is to be considered the central area of origin of the sympathetic system. The classical sympathetic system is defined primarily in terms of its area of origin, which is restricted to the thoracic spinal cord.
Experiments find a circumscribed region of the diencephalon, namely the anterior part of the hypothalamus, the area praeoptica, and the septum pellucidum as well. With this, a central, fairly clearly demonstrable division of the two partners of the vegetative nervous system becomes manifest.
Disconnected Kids av Robert Melillo
Jeg har akkurat lest boken “Disconnected Kids” av Robert Melillo. Han arbeider med rehabilitering av barn og voksne med avvik i nervesystemet. Eksempelvis autisme og ADHD. Han mener den viktigste årsaken til slike lidelser er å finne i hjernen. Hjernen består av to halvdeler. En ubalansert utvikling av hjernen, der den ene delen er mer utviklet enn den andre, er den viktigste årsaken. Hjernen begynner sin utvikling fra unnfangelsen, til barnet er rundt 4 år. De to halvdelene utvikler seg ikke samtidig. De vokser og utvikler seg i etapper, der den ene halvdelen utvikler seg i en periode for så å stoppe opp og den andre halvdelen overtar. Et traume i mors liv eller i svangerskapet kan føre til at den halvdelen som utvikler seg, stopper opp. Et trume kan være en vaksine, underernæring, fall, sykdom etc. Dersom høyre del vokser når traumet oppstår får barnet en hjerne der høyre er underutviklet iforhold til venstre. Dette gir manglende ferdigheter som man ofte vet henger sammen med høyre halvdel. Høyre halvdel er “big picture” egenskaper. Venstre er detaljkunnskaper, eksempelvis språk.
Hjerneforskjeller hos kvinner og menn
Kvinner og menn har fysiologiske forskjeller i hjernen. Two minds – The cognitive differences between men and women By Bruce Goldman, Stanford Medicine. Kvinner har i gjennomsnitt en mindre hjerne enn menn. Dette er ikke overraskende, kvinner er jo fysisk litt mindre enn menn. Noen hjernesentre er større hos kvinner relativt sett enn hos menn. Blant annet amygdala og hippocampus. Amygdala er et faresenteret som setter kroppen i beredskapsmodus (parasympatetisk). Hippocampus er assosiert med hukommelse.
Jeg har aldri sett på Kardashians på TV. Men syntes historien rundt Bruce/Kaitlin Jenner er interessant. Bruce Jenner var kjæresten til Kardashian moren. Han er tidligere 10-kamp kjemper og vant OL-gull for USA i 1976. En ganske maskulin sport. Men følte seg etterhvert som en kvinne. Han begynte på hormonkurer. Han kom helt ut av skapet for noen få år siden, begynte å alltid kle seg i kvinneklær og byttet navn til Kaitlin. Sikkert ikke bare enkelt. Han ble spurt om hvorfor han gjorde alt dette. Han sa at hadde en kvinnehjerne. Det var det det kokte ned til. At han fortsatt ønsker kvinnelig kjæreste er litt rart.
Som en digresjon i denne sammenhengen. Bruce/Kaitlin Jenner ble spurt om han hadde vært deprimert og liknende. Han sa at det hadde han ikke. Han sat det hele ikke var enkelt, men det var ihvertfall ikke kjedelig. Han lurte alltid på hva som ville komme ved neste korsvei og ville oppleve det enten det var bra eller ikke. Det er slik jeg ser livet også.
Hjernen kan kontrollere immunsystemet
I en Scientific American artikkel fra mars 2015 Electric Cures beskrives det hvordan signaler i nervesystemet kan påvirke immunsystemet og redusere kronisk inflammasjon. Den viktigste nerven i denne forbindelsen er vagusnerven. Den går fra hjernen og ut til de fleste organene. Motorsignaler i nerven genererer nevrotransmittere ved organene, eksempelvis milten som er en viktig del av immunsystemet, og reduserer dannelse av inflammatoriske cytokiner her. Eksempelvis TNF – Tumor Nekrosis Faktor. Kontrollen skjer via enkle elektriske reflekskretser. Slike kretser kalles ofte immunreflexes. Disse kretsene består av en sensornerve og en motornerve som koples sammen i hjernen av en “refleksnerve”. Når sensornerven stimuleres vil pulsen gå til refleksnerven, som sender ut en puls langs motornerven som stimulerer organet.
Man kan lage elektriske apparater ala pacemakere som implanteres under huden og stimulerer vagusnerven slik at inflammasjon i kroppen går ned. Dette kan være et alternativ til medisiner.
Hvis hjernen eller vagusnerven ikke fungerer kan fordøyelsen bli dårlig. Og sannsynligvis også omvendt – hvis fordøyelsen og/eller microbiome er dårlig kan hjernen, og kanskje også vagusnerven, bli dårlig.
Hvis hjernen eller nervene ikke fungerer kan immunsystemet bli dårlig.
Hjernen og vagusnerven
Proprioresepsjon
Proprioception is a constant feedback loop within your nervous system, telling your brain what position you are in and what forces are acting upon your body at any given point in time.
In humans, it is provided by proprioceptors in skeletal striated muscles (muscle spindles) and tendons (Golgi tendon organ) and the fibrous membrane in joint capsules. It is distinguished from exteroception, by which one perceives the outside world, and interoception, by which one perceives pain, hunger, etc., and the movement of internal organs.
Human beings do not have a single organ for proprioception. Instead, the sense is processed by the entire nervous system as a whole. Inside every muscle and joint lie tiny meters called muscle spindles and Golgi tendons that constantly measure the amount of tension and degree of contraction. This information travels up a discreet highway in the spinal cord called the spinocerebellar tract, and makes its way to the cerebellum. The cerebellum accepts information from every muscle and joint in the body, and calculates where the limbs must be in space. The system is not perfect, but gives a rough estimate to allow for basic task completion. We can use our vision to confirm limb position for more technically demanding tasks. Since this is processed by our nervous system, when there is disruption to our nervous system through trauma, anxiety, stress, etc our proprioception is also affected.
Proprioception has also been described in other animals such as vertebrates, and in some invertebrates such as arthropods, and most recently in flowering land plants (angiosperms). Essentially it’s where our bodies perceive themselves to be in relation to the world around us, so affects balance and in turn which muscles fire and when.
In humans, a distinction is made between conscious proprioception and non-conscious proprioception.
When a human experiences something that is disruptive to the nervous system such as injury, stress, trauma, or shaming – there is an affect to the entire system. It changes the way a person perceives themselves in their environment. Proprioception is impaired by diseases or injuries affecting the musculoskeletal system, like an ankle sprain or diabetic neuropathy and strokes. Patients suffering from these types of conditions are predisposed to falls and repeat injuries.
physio-pedia dot com. Fascia is one of the richest sensory organs in our body, embedded in nerve endings and mechanoreceptors (muscle spindles, Ruffini and Pacini corpuscles, Golgi endings and free nerve endings). Fascia plays a major role in the perception of posture and movement affecting our proprioception and coordination. Whenever we change our posture or move in any way fascial tissues’ mechanoreceptors deform and activate, sending afferent information into the spinal cord and brain. These messages are interpreted by our CNS then efferent information is relayed to our muscles.
Nervesystemet er helt sentralt for vår helse. Det er komplisert og ofte misforstått. Eksempelvis kan smerter eller andre problemer i et organ være et nerveproblem og ikke et problem med organet selv. I denne posten vil jeg samle opp grunnleggende informasjon.
Det autonome nervesystemet
Nervesystemet består av sentralnervesystemet (hjernen) og de perifere nervene (går ut i kroppen). Det perifere nervesystemet er delt opp i viljestyrt og autonomt. Det autonome er delt opp i
sympatetisk (fight-flight impulser) og
parasympatetisk (ventral restdigest, og dorsal freeze)
På bildet over er de sympatetiske nervene røde og de parasympatetiske grønne. Det sympatetiske og parasympatetiske nervesyst har egne nerver. Nerver er av to typer:
Motor som sender signaler fra hjernen til organ og
Sensory som sender signal andre veien, altså fra organ til hjerne.
Vi har 12 cranial nerves. Dette er nerver som ikke går inn i hjernen via ryggmargen, men direkte til hjernen (brainstem). De andre nervene er ryggmargsnerver og går inn i hjernen via ryggmargen. Egentlig er det 12 cranial nervepar – høyre og venstre.
For vagusnerven kan det derfor potensielt være 4 fysiske nerver man kan observere:
Høyre motor
Høyre sensory
Venstre motor
Venstre sensory
Høyre og venstre nerve går ikke nødvendigvis helt likt i kroppen. Og motor og sensory går heller ikke nødvedigvis helt likt.
Hver nerve har potensielt en motornerve og en sensornerve. Jeg er litt usikker på om en enkelt nerve (“ledning”) kan fylle begge disse funksjonene og sende signaler begge veier. Eller om man behøver to fysiske nerver. På bildet under er de røde nervene motor og de blå sensor – her ser det ut som det er to separate fysiske nerver. Angående vagusnerven så er jeg litt usikker på om motor og sensor delene går til identiske steder. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og så ut i kroppen.
På bildet over ser vi hvor viktig vagusnerven er for parasympatetisk regulering. Dette er den 10. kranienerven. Den har både en motornerve og en sensornerve – det sees ikke på bildet over, det er det bare tegnet inn en nerve. Men sees på bildet under.
For vagusnerven går det meste av kommunikasjonen ca 80% går vissnok fra organ til hjerne, bare 20% fra hjerne til organ. Den eldste delen av vagusnerven kalles dorsal og kopler til organer under mellomgulvet – tykktarmen og tynntarmen. Mennesker i dødsangst pisser og driter ofte på seg. Dette er det den dorsale delen av vagusnerven som styrer. Kroppen havner i frys og inaktiveres slik at man spiller død. Hjernen vurderer dette som beste måten å overleve på i en slik situasjon. Da pisser og driter man ofte på seg, muligens fordi det konserverer energi. Den øvre delen av vagusnerven er for restdigest. Når vi er i slik modus repareres kroppen. Det er i restdigest vi ønsker å være. I dagens samfunn er det mye stress og veldig mange er i sympatetisk modus (fightflight) og ikke i parasympatetisk restdigest. Yoga, meditasjon , pustearbeid (breathwork) er teknikker som forsøker å manipulere hvilken parasympatetisk (ikke-viljestyrt) modus vi er i. Dette er også øvelser som styrker vagusnerven slik at den lettere aktiveres og man havner lettere i restdigest. Barndomstraumer er ofte en årsak til at den sympatetiske delen av nervesystemet er overaktivt og man har vanskelig for å slappe av. Jeg vet dette av egen erfaring.
Høyre og venstre vagus
Motor og sensory vagus
Vagusnerven og microglia immunceller
Manuell stimulering av vagusnerven
Det er mulig å stimulere vagusnerven med fingeren der den går forbi mastoidbenet. Dette er et punkt litt bak og litt nedenfor øret. Dette punktet er ikke på kjevebenet, men rett ovenfor, og er en del av et hodeskalleben. Man kan for eksempel bruke esssensielle oljer og massere nerven her. Å massere vagusnerven kan aktivere denne slik at den sender signaler til organer. Eksempelvis kan det brukes for å få igang tarmen og gå på toalettet dersom man er forstoppet.
Mastoiditis er en infeksjon av mastoid benet av hodeskallen. Mastoid benet er rett bak øret.
Vagusnerven detox via interstitium
Interstitium er et nyoppdaget organ. Et væskefylt område under huden som berører hele kroppen og alle organer. Man kan aktivere vagusnerven ved å manipulere insterstitium. Kan gjøres med en krem som inneholder condroitin sulphate. Eller Suramin.
Man kan stimulere vagusnerven med ultralyd. Og med massasje.
Stamceller for neurodegenerasjon
mesenchymal stem cells BrainStorm is a leader in developing innovative autologous cellular therapies for highly debilitating neurodegenerative diseases. https://brainstorm-cell.com/
Oppdatering 29. april 2023. Published by Sterling Cooley on March 20th 2022. What Are The Most Common Symptoms of Vagus Nerve Dysfunction?