Aftenposten sensurerer vaksinekritiske kommentarer

Aftenpostens Ingeborg Senneset har igjen skrevet en pro vaksine artikkel. I kommentarfeltet under artikkelen la jeg igjen en vaksine kritisk kommentar. Kommentaren besto av korrekt og verifiserbar informasjon. Neste dag var kommentaren slettet, mens alle kommentarer som var pro vaksiner fikk stå. Det var ingen informasjon om at kommentarfeltet ble redigert, så for en ny leser ser det ut som at alle er for vaksiner.

Aftenpostens egen vaksine propagandist Ingeborg Senneset har igjen skrevet et innlegg med sterke meninger om vaksiner.

Her skriver man tydeligvis for sin egen heiagjeng fordi det er tynt med egen kunnskap og argumenter, men mye følelsesladet skremselspropaganda.

Innleggets overskrift lyder “Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom”. Mulig dette genererer klikk. Ikke helt godt å forstå hva hun egentlig mener. Er overskriften ment bokstavelig så er det “faktisk feil” som mainstream media liker å si det:

  • Du er smittsom dersom du har en sykdom som kan smitte fra et menneske til et annet. (Ikke alle sykdommer det vaksineres mot fungerer på denne måten, blant annet stivkrampe, T’en i trippelvaksinen DPT).
  • Du mangler ikke nødvendigvis immunitet om du er uvaksinert. En mer fullstendig (fungerer mot flere virus mutasjoner), mer langvarig immunitet oppnås ved gjennomgått sykdomsforløp. Og uten vaksiners mulige bivirkninger (bortsett fra selve sykdomsforløpet).

Hvis overskriften spiller på at hun mener folk som er imot vaksiner lett påvirker andre, burde hun ta en titt i speilet. Hun skriver innlegg etter innlegg, i Aftenposten, som hver gang er den samme propagandaen.

Hun skriver “Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. Du aner ikke hva du smitter dem med, om de er sårbare, om de vil ta direkte skade av det, om akkurat ditt host brakte den ene, dødelige dråpen som skulle til.” Et godt eksempel på hva jeg kaller følelsesrettet skremselspropaganda.

Artikkelen kom på trykk igår, 1. juni. Jeg tok meg den frihet å skrive i kommentarfeltet under artikkelen. Teksten var omtrent:

“Makan til skremselspropaganda.

Nei takk til usikre vaksiner. Ja takk til sunn livsstil og et godt naturlig immunsystem.

Vaksiner er ikke uten problemer. Eksempelvis er vaksineprodusenter unntatt fra søksmål dersom de produserer en vaksine som forårsaker skade hos pasienten. Dette er nedfelt i loven “National Childhood Vaccine Injury Act”, underskrevet av Ronald Reagan i 1986. Når produsentene ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for vaksineskader har de mindre insentiv til å være nøye med sikkerheten til produktene sine. Dette er noe av bakgrunnen for den store økningen i antall vaksiner siden 80-tallet, og for at vaksiner tillates å hasteutvikles. La oss sammenlikne med bilindustrien. Hvis en bil settes på veien og feil på bilen medfører skade eller død, kan bilprodusenten stilles ansvarlig og saksøkes. Eksempelvis dersom en Takata airbag har en feil som gjør at den åpner seg når den ikke skal. Bilprodusenter er derfor livredde for sikkerhetsfeil og sikkerhet er første prioritet. Slik er det ikke hos vaksineprodusenter.”

Teksten var kommentar nummer 2 på artikkelen. Så den var godt synlig. Jeg sjekket artikkelen før jeg la meg og da hadde den nest flest Likes. Så sjekket jeg artikkelen igjen idag i 14-tiden. Ingebjørg Senneset hadde selv lagt igjen svar på mange av de andre kommentarene. Der stort sett alle var sterkt pro vaksiner. Min kommentar var slettet. Det var ikke gitt opplysning om at noe var slettet så for en leser ser det ut som at kommentarfeltet er uredigert og at alle er for vaksiner.

Rørende å se hvor glad mainstream media er i meningsbrytning. De har sin egen agenda som de pusher med alle midler, inkludert sensur. Å sette tema under debatt er åpenbart ikke lenger ønskelig. De har helt glemt sitt oppdrag som den 4. statsmakt. En farlig utvikling.

Jeg la da igjen en ny kommentar:

“Imponerende at Aftenposten og Ingeborg Senneset fjerner mitt innlegg der jeg er kritisk til vaksiner. Et innlegg med korrekt og kontrollerbar informasjon om hvordan vaksineprodusentene er unntatt fra søksmål i rettssystemet. National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986.

Kan dere vennligst la det første innlegget mitt stå?

Er det rart folk blir kritiske til vaksiner med denne type sensur. Kommentarfeltet ser usensurert ut, men i virkeligheten fjernes vaksinekritiske innlegg. Mainstream media bør gå i seg selv. Dere skyter dere selv i foten. Aviser som lever av å publisere er ikke tjent med sensur.”

Dette innlegget ble også fjernet – iløpet av få minutter.

Er det vaksinemotstanderne som sprer falsk informasjon? Eller de som er for vaksiner. Vurder selv.

For ordens skyld: jeg er ikke nødvendigvis mot vaksiner. Men jeg er mot usikre vaksiner – akkurat som jeg skrev i innlegget. Prinsipielt er jeg mot vaksiner som:

  • Har høy risiko for bivirkninger.
  • Har potensielt farlige bivirkninger.
  • Mot ufarlige sykdommer. Eksempelvis influensa. Med flere.
  • Ikke er godt uttestet. Og gjerne hasteutviklet.
  • Dobbelvaksiner og trippelvaksiner. En uvanlig belastning på immunsystemet og dermed med økt risiko.
  • Vaksiner i multidose glass – der det tilsettes konserveringsmiddel.
  • Vaksiner som inneholder aluminium. En nervegift. Som altså settes intravenøst.
  • Vaksinering av spebarn.
  • Vaksiner med usikkert innhold og potensiell forurensning.
  • Intravenøs vaksine er noe annet enn en vaksine man kan spise, med annen risikoprofil. Her går ikke vaksinen først gjennom leveren for filtrering, men rett til organene.
  • Og det hjelper ikke akkurat at media og myndigheter bedriver sensur for å få folk til å ta vaksiner.

Vaksineprodusentens unntak fra rettssystemet bidrar helt sikkert til at de ikke prioriterer utvikling av sikre vaksiner. De retter heller ressursene sine mot utvikling av flere vaksiner. Fordi det gir bedre bunnlinje.

Oppdatering 8. juni 2020. Etter å ha skrevet denne blogposten (teksten ovenfor) gikk jeg igjen inn på kommentarfeltet, og nå viste det seg at Aftenposten hadde lagt tilbake den andre kommentaren min (“Imponerende at…”). Senneset har også lagt igjen et svar, der hun skriver at det ikke er hun som sensurerer. Dette gjøres av Interaktiv Säkerhet. Man kan sende email til debatt@aftenposten.no med henvendelser om dette. Så da gjorde jeg det. Jeg påpekte at mine kommentarer ikke inneholdt feilinformasjon, rasisme, hets eller liknede, men faktisk informasjon som var etterprøvbar. Deretter: “For meg ser det ut som at kommentaren ble slettet fordi den var mot vaksiner. Mens Senneset er sterk tilhenger av vaksiner. Isåfall er dette ren sensur av folk med en annen mening enn artikkelforfatteren. Men kanskje er det en annen årsak? Hvorfor ble denne kommentaren slettet?” Neste dag var også min første kommentar komme tilbake. Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor de to kommentarene opprinnelig ble slettet.

I kommentarfeltet blir det spurt – nøyaktig hva i Sennesets kommentar bryter med anstendige normer og krav om kritisk evne og saklighet? MItt svar:

  1. Kritisk evne: hovedproblemet med innlegget er at det belyser en sak kun fra en side. Her er alt pro vaksiner, og ingen motforestillinger.
  2. Anstendighet, saklighet, etiologisk og patologisk forståelse: skremselspropaganda som “…om akkurat ditt host brakte den ene dødelige dråpen som skulle til”. Det er ikke nødvendigvis slik at man smittes av corona ved å puste inn kun en dråpe med virus. Har man et godt immunsystem vil kroppen håndtere en lite mengde smitte. Mengden er en faktor – det er jo nettopp dette vaksiner benytter seg av. Det man etterhvert begynner å se er at corona smitter veldig lett innendørs i lukkede rom med dårlig ventilasjon. Bursdagselskap der en er smittet ender ofte med at mange er smittet når kvelden er omme. Korpraksis har ekstra risiko fordi det å synge gir ekstra virus i fluften fra en smittet person (hos en smittet ikke-symptomatisk person lever viruset ofte i halsen – og kommer lettere ut i luften når man synger enn ellers). Men utendørsarrangementer har mye mindre smitterisiko fordi her er ikke luften stillestående. Viktig å nyansere og gi informasjon og ikke komme med skremselspropaganda.
  3. At innlegg med informasjon som Ingeborg Senneset ikke liker sensureres bort (mitt første innlegg) er en fallitterklæring for pro siden. De har åpenbart ikke argumenter å svare med og velger sensur. Det er bare så skuffende dårlig og bidrar til lav troverdighet.

Jeg føler jeg fint kan stå for de tingene jeg har skrevet i dette kommentarfeltet.

Medisinske tester kan gi feil svar, angitt ved testens spesifisitet og sensitivitet

Medisinske tester er ikke alltid nøyaktige. Testen kan komme tilbake med feil svar. Testens evne til å teste friske og syke personer riktig er angitt som testens spesifisitet og sensitivitet.

Tester har ofte angitt tall for spesifisitet og sensitivitet. Disse sier noe om testens nøyaktiget – altså sjansen for at testresultatet er feil.

Denne posten er fritt etter et innlegg av Lars Reinertsen, på hans facebook. Innlegget var så bra, og jeg fikk lov å kopiere det. Sjekk også bloggen hans, primært om IT og matematikk. Og statistikk, som vi skal se.

La oss anta en infeksjonstest. Testens spesifisitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk ikke er smittet. Spesifisiteten angir såleds risikoen for falsk positiv – det vil si testen kommer tilbake positiv selv om pasienten egentlig ikke er smittet. Testens sensitivitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk er smittet. Testens sensitivitet angir risikoen for falsk negativ – det vil si testen kommer tilbake negativ, selv om pasienten egentlig er positiv.

Jeg har lært om testers sensitivitet “the hard way”. Eksempelvis parasitt tester. Disse er kronisk upålitelige. Jeg vet jeg har hatt, og fortsatt har, parasitter. Fordi jeg kan se de med det blåtte øyet når de kommer ut av meg i avføringen. Dette er dokumentert med bilder, endel av dem publisert på denne bloggen. Døm selv! Jeg har testet for parasitter hos Balderklinikken (en gang) og fastlegen (flere ganger). Og testen kommer negativ tilbake hver gang. Parasitt tester har derfor en lav prosentvis sensitivitet. Det er høy risiko for at en smittet person vil motta en negativ test. Noen parasitt tester analyseres ved at en lab medarbeider ser på en avføringsprøve i mikroskopet, på jakt etter parasitter eller egg. Når de ikke finner parasitter hos en smittet person, vil jeg anta de heller ikke finner det hos en frisk person, og at spesifisiteten derfor er høy. Risikoen for at en frisk person får en positiv test er sannsynligvis lav.

La oss ta et annet aktuelt tilfelle – en corona test. La oss anta at testens spesifisitet er 90%. Og at sensitiviteten også er 90%. Anta vi går ut på gaten og tester tilfeldige mennesker for infeksjon med coronaviruset covid-2.

Vi ønsker å anslå sannsynligheten for at en person som tester positivt, faktisk er smittet. Vi har følgende hendelser:

  • A = er smittet med corona
  • B = avgir positiv test

P(A) er sannsynligheten for at en person er smittet med corona. I den generelle befolkningen anslår vi P(A)=0,01. Vi anslår altså at 1 av 100 personer faktisk er smittet. Dermed, P(not A)=0,99.

P(B|A) er sannsynligheten for B, dersom vi vet at A er oppfylt. Altså sannsynligheten for positiv test dersom personen faktisk er smittet.

  • P(B|A) = 0,90 (følger av testens sensitivtet)
  • P(not B | not A) = 0,9 (følger av testens spesifisitet)

Fra dette følger det:

  • P(B | not A) = 0,1
  • P(not B | A) = 0,1

Vi ønsker å finne P(A|B). Sjansen for at en person faktisk er smittet dersom testen kommer tilbake positiv.

Diagram som illustrerer testens spesifisitet.
B-området illustrerer testens spesifisitet.

Man kan se fra tegningen ovenfor, arealbetraktning:

(1) P(B) = P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA)

Bayes teorem: P(x|y) = P(y|x) * P(x) / P(y). Dette gir:

(2) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / P(B)

Setter (1) inn i (2):

(3) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / ( P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA) )

Setter inn tall:

P(A|B) = 0,9 * 0,01 / (0,9 * 0,01 + 0,1 * 0,99) = 0,009 / (0,009 + 0,099) = 0,083333 = 8,3 %

Altså: dersom en tilfeldig person tester positivt for Corona er det bare 8,3% sannsynlighet for at vedkommende faktisk har viruset. Med andre ord stor sjanse for falsk positiv.

For de fleste er det ikke umiddelbart intuitivt at personen har så liten risiko for å være smittet når testen er positiv. Den fundamentale årsaken til dette er at i utvalget vi tester er det så få som har det, og så mange som ikke har det. Testens spesifisitet, altså evnen til å ikke gi falsk positiv, blir derfor veldig viktig. Hvis det ikke er bra spesifisitet vil det bli mange falske positiver rett og slett fordi det er så mange kandidater for dette.

En falsk negativ er når en smittet person tester negativt. Hvis du tester negativt i dette scenariet er det veldig liten sjanse for at resultatet er feil. For å få en falsk negativ må to ting skje: 1) Personen som testes må faktisk ha viruset. 2) Testen må være dårlig. Begge deler har lav sannsynlighet.

Mange land tester bare pasienter på sykehuset som har typiske corona symptomer. P(A) er annerledes og regnestykket endres. Tester man positivt da er det større sjanse enn 8,3% for at man er smittet.

Hvordan håndterer man denne testunøyaktigheten? Gjør gjentatte tester av de som tester positivt.

  • Ha en gruppe tilfeldige mennesker (folk på gaten e.l.). Disse har 1% sjanse for å ha viruset. Test dem.
  • Alle de positive går inn i et telt, telt1. Disse har 8,3% sjanse for å ha viruset (8,3% av dem har viruset). Test de igjen. Alle de positive går inn i telt2.
  • Bruk likning (3), men nå er P(A)=0,083 (og ikke 0,01) og P(notA) er 0,916. Vi finner at i telt2 er det 45% sjanse for å ha viruset. Test de igjen. Alle de positive går inn i telt3.
  • I telt3 er det 88% sjanse for å ha viruset. Hvis disse pålegges hjemmekarantene i 14 dager er det ikke så mange som må sitte hjemme uten at det var nødvendig.

Vi ser at i dette scenariet blir det bedre nøyaktighet når vi gjør gjentatte tester.

Bildet øverst i posten av Venn diagram av Bayes teorem er lovlig lånt fra https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/Venn_diagram_describing_Bayes%27_law.png

Staten raner oljefondet

Staten har pådratt seg pensjonsforpliktelser til offentlig ansatte tilsvarende verdien av oljefondet. Disse forpliktelsene vil fortsette å øke.

Når dette skrives i slutten av mai 2020 er verdien på oljefondet rundt 10 000 milliarder kroner (ti tusen milliarder).

Rundt 15. mai kom revidert nasjonalbudsjett. Her fremkommer det at Staten allerede har pådratt seg forpliktelser som er like store som verdien av oljefondet – se denne artikkelen i Nettavisen: Alvorlige utfordringer med bærekraften: “I revidert nasjonalbudsjett beskriver Finansdepartementet at de beregner at staten i 2020 har pådratt seg fremtidige pensjonsforpliktelser på 9088 milliarder kroner – et tall som har økt med 366 milliarder kroner fra året før. I tillegg har staten 918 milliarder i forpliktelser til uføre- og etterlattpensjoner. Det betyr at statens samlede forpliktelser til pensjon er over 10.000 milliarder kroner. Tallet forventes å fortsette å øke år for år.”

Hvordan oppstår pensjonsforpliktelser? Dette er rett og slett ansattavtaler mellom de som jobber i stat og kommune og fylkeskommune, og deres arbeidsgiver – “staten”. Det kalles Offentlig tjenestepensjon. Dette er en ytelsesbasert pensjon. Det vil si at den ansatte er garantert en viss sum (avh. av lønn) hvert år fra de pensjonerer seg til de dør. Man kan enkelt anslå statens forpliktelser ved å se på de inngåtte avtalene, pensjonsalder, gjennomsnittlig levealder osv. Slik jeg forstår det så er det oljefondet som skal finansiere disse forpliktelsene. Oljefondets offisielle navn er jo også Statens pensjonsfond (Government Pension Fund of Norway).

I Norge er det også Privat tjenestepensjon. Dette er ikke et system der ansatte i privat sektor får penger fra oljefondet eller fra staten. Selv om navnet muligens skulle tilsi det og således kan være forvirrende og villedende. Det er en lov der de fleste private bedrifter pålegges å sette 2% av hver ansatts lønn inn på en sparekonto. Det er noe frihet i hvordan konto man velgerr, fondssparing er vanlig. Pengene skal utbetales når den ansatte pensjoneres. Dette er ikke et ytelsesbasert sytsem men et innskuddsbasert system – når man blir pensjonist får man penger inntil kontoen er tom. Det er et system finansiert av private arbeidsgivere og ikke av staten. Små aksjeselskap der eieren er eneste ansatt er unntatt fra Privat tjenestepensjon loven.

I tilegg har vi Folketrygden. Dette er et system som dekker diverse velferdsytelser som sykepenger. Og minstepensjon. Folketrygden finansieres av arbeidsgiveravgiften (14,1% av lønnen) og av skattepengene fra lønnsmottakere. 8% av den skatten en lønnsmottaker betaler går til Folketrygden. Dette er ikke et system der staten skaper seg fremtidige forpliktelser. Reglene for hvilke verferdsordninger som til enhver tid gjelder kan endres fra år til år. For eksempel avhengig av hvor mye penger det er i kassa. Man er ikke garantert en minstepensjon.

Staten har altså allerede pensjonsforpliktelser på 10 000 milliarder kroner – det samme som verdien av oljefondet. Altså – oljefondet er kun for de som er ansatt i staten.

Jeg definerer her bærekraft litt løst – som et system der ikke-fornybare naturressurser ikke forbrukes i særlig grad, men gjenvinnes. Man kan spørre seg om et system som baserer seg på oljefondet er bærekraftig i det hele tatt. Oljefondet er et resultat av rovdrift på ikke-fornybare ressurser der alt pumpes opp så fort som mulig og selges og brennes. Når forpliktelsene overstiger oljefondet er det åpenbart ikke bærekraftig.

Årsaker til at denne situasjonen oppstår i Norge:

  • Det er altfor mange ansatt i stat, kommune, fylkeskommune.
  • De bevilger seg selv for mange ytelser. De skal ha både korte arbeidsdager, høy lønn, mye pensjon, lang ferie etc etc. Før var det nøkterne betingelser for statlig ansatte der det var lav lønn og korte arbeidsdager. Dette har endret seg de siste 20-30 årene. I denne perioden har fagforeningene hele tiden arbeidet for at statlig ansatte skal få i pose og sekk – de skal fortsatt ha korte arbeidsdager, men lønnsbetingelser som er konkurransedyktige med det private næringsliv. Og politikerne sier ja og åpner oljefondet fordi de er redde for å miste stemmer.
  • Politkerne er korrupte. Deres hovedprioritet er ikke landets beste, men å bli gjenvalgt. Istedenfor å ta potensielt upopulære kostnadsreduserende beslutninger tar de fra oljefondet. De fleste av dem er livredde for å miste stemmer.

Hvordan finansieres dette systemet? Oljefondet bringer kapital inn i systemet ved at olje og gass eksporteres. Statlig ansatte betaler inn skatt og avgifter men får dette tilbake i lønn fra staten. Privat næringsliv betaler inn skatter og avgifter. Staten bygger veier, skoler osv. Ser vi bort fra Oljefondet finansieres systemet av verdiskapningen i privat næringsliv. Når andelen offentlig ansatte blir for stor, og de bevilger seg for mange goder, går ikke dette regnestykket opp. Utgiftene blir for store og inntektene for små. Og skjevheten er selvforsterkende. Fordi jo flere som jobber i offentlig sektor, jo flere vil stemme på de partiene som ikke vil kutte i offentlig sektor.

I Oslo så river politikerne Y-blokka, Et fullt fungerende bygg som i tillegg er arkitektonisk unikt. For å bygge et nytt gigabygg til seg selv. Politikerne har ingen hemninger når det gjelder å bruke skattepenger og oljefondspenger på seg selv og sine. Er det i det hele tatt lov?

I Grunnloven paragraf 112 står det: “Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.”

Det er interessant å se hvordan politikerne glatt setter Grunnloven til side når det gjelder å bevilge seg selv ytelser. De raner fremtidige generasjoner.

Bildet av Statfjord A og B øverst i innlegget, tatt 23. mars 2005, er lovlig lånt fra wikipedia, https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Statfjord_B_and_Statfjord_A_-_panoramio.jpg

Oppdatering 26/6-2020. Statoil i USA, 200 milliarder kroner. Helge Lund om pengesløsingen: Jeg ergrer meg nå i ettertid at vi ikke så det tidligere.

Oppdatering 26/6-2020. 100 bistandsmillioner, finansiert av skattebetalerne, satt inn på feil kontonummer og tapt. Norfund ble svindlet for 100 millioner: – Dette er dobbelt så stort som Nokas-ranet.

På blodbanken 3 og blod gruppe systemer

På blodbanken er de nøye med å sjekke blodtypen. Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Dette representerer variasjon i ett gen (ABO alleler) som fører til endringer i ett overflateprotein (antigens). Men det er også mange andre overflate proteiner, og deres variasjoner, man sjekker for.

Idag 14/5-2020 var jeg igjen på blodbanken på Ski Sykehus. Midt i corona pandemien. Utenfor sykehuset må man melde seg i høyttaleren før døren åpnes. Endel av de som jobber der hadde munnbind. Men ikke de på blodbanken.

Jeg har ikke en fungerende dusj for tiden fordi jeg bor i en hytte. Så jeg spurte om det var mulig å ta en dusj der. Det var det ikke. Litt rart når man tenker på hvor mange dusjer det er på et sykehus. 1000?

Så jeg gikk rett til blodbanken. Sykepleieren så jeg hadde lav blodprosent (hemoglobin) sist og begynte med en enkel blodprøve. Den viste 13,3. Grensen er 13,5 for å gi blod. Så da ble jeg sendt hjem igjen uten å ha gitt blod. Med to brett med jerntilskudd og ny time til høsten.

Blodprøver på blodbanken.
Blodprøver på blodbanken.

Jeg visste jo egentlig at jeg hadde lave jernverdier. Dette har jeg målt på blodprøver den siste tiden.

På blodbanken er de selvsagt nøye med å teste blodet de mottar. Slik at de ikke risikerer at det er virus i blodet og at de som mottar blodoverføringen på den måten blir smittet.

Hvis man gjennomgår en organtransplantasjon er det en mulighet for at kroppen opparbeider en immunrespons og avviser organet. Et organ fra et annet menneske er jo et fremmedlegeme. En blodoverføring kan sees på som en form for organtransplantasjon. Derfor er det viktig at blod som overføres til en annen person er av en type som ikke medfører immunrespons hos mottaker.

Vi er kjent med at man kan ha blodtypene A, B, AB eller O. Hva man ender opp med avgjøres av variasjoner i ett gen (alleler av dette genet), ABO genet. Folk med blodtype A har antigen A på overflaten av de røde blodlegmene og B antistoffer i serum. B har antigen B på overflaten av celleoverflaten og A antistoffer i serum. AB har både A og B antigens og ingen antistoffer. O har ingen antigens og både A og B antistoffer. Dersom en person med blodtype A får tilført B blod vil B antistoffene i personens serum angripe de tilførte blodcellene.

For meg er det litt uklart hva antigens egentlig er. Mitt bilde av det er at antigens er stoffer som gjør at immunsystemet reagerer – danner antistoffer og angriper cellene med antigenset på overflaten. Jeg tror denne type antigens kalles immunogens. Det finnes også antigens som immunsystemet ikke vil reagere mot. Dette tror jeg kan defineres som overflatemolekyler på celler. De kan være proteiner, karbohydrater eller andre typer. De har viktige oppgaver i cellemembranen. Bare dersom kroppen oppdager antigens som ikke er kroppens egne, vil immunsystemet reagere. Kanskje kan man definere ikke-egne antigens som stoffer kroppens DNA ikke har informasjon til å lage. Kanskje immunsystemet gjør en DNA-sjekk for å avgjøre om et antigens er eget eller ikke? Blood group antigens are surface markers on the red blood cell membrane.

Jeg forstår at en rød blocelle av type A har A antigens på cellemembranen. Men det er litt uklart for meg hvorfor det også er B antibodies i serum. Hvilken funksjon har dette?

Jeg har blodtype A innen ABO.

  • Jeg kan motta A og O blod. Jeg kan ikke motta B eller AB blod – mitt immunsystem vil reagere på B antigens.
  • Jeg kan gi blod til personer med A og AB.

ABO systemet er veldig viktig fordi dersom man får feil blod her vil det bli en kraftig immunrespons. ABO kalles et blod gruppe system. Dette er typisk kontrollert av ett enkelt gen. Det finnes også andre blod gruppe systemer. For eksempel RhD systemet. Noen personer har RhD proteinet på overflaten av de røde blodlegmene. De er RhD positive, eller RhD+. De som ikke har dette proteinet er RhD negative. Dette systemet er også viktig å ta hensyn til ved blodoverføringer.

Et annet blod gruppe system er Kidd. Her er det Jk genet som styrer. Dette har tre alleler, Jka, Jkb og Jk3. Jeg tror det fungerer slik at man får en variant fra mor og en fra far. Hvis man får Jka fra både mor og far vil bare Jka antigens være “egne”. Får man en blodoverføring med celler som har Jkb på overflaten vil det oppstå en immunreaksjon. På blodprøven ovenfor ser det ut til at jeg har to forskjellige Jk alleler, Jka og Jkb. Det betyr at både Jka og Jkb og Jka-Jkb blod er ok for meg. Mitt immunsystem vil ikke reagere på noen av disse. Men Jk3 vil ikke gå.

Cw er litt uklart for meg. Jeg tror dette også er et overflate antigens som kan opptre ved bestemte genetiske variasjoner. Clinical significance of maternal anti-Cw antibodies: a review of three cases and literature. Anti Cw antibody is a low frequency immunoglobulin (IgG) against red cell antigen-Cw. Rh-system: anti-Cw.

Fya og Fyb er for Duffy blod gruppe systemet.

Et annet system er Kell. Ser ikke ut som de tester for det på blodbanken. Det er over 30 kjente blod gruppe systemer.

Og være enten Rh+ eller Th-. Så altså 8 forskjellige blodtyper. Hviliken type man ender med avgjøres av genetikken – variasjoner i genet ABO. Blodtype A har A antigens i cellemembranen. Antigens er proteiner eller andre stoffer. Men en celle har også mange andre gener som gir opphav til membran proteiner og variasjoner av disse.

Blood group antigens.

Blood groups beyond A, B and O.

På blodbanken tester de for Hepatit B Virus og Hepatitt C Virus. Jeg fikk muntlig bekreftet at jeg har tidligere testet negativt for disse. Hvis man har en av disse får man ikke lov til å gi blod.

Dette med blod grupper er viktig og det er mye litteratur rundt det. Human Immunogenetics: Basic Principles and Clinical Relevance.

Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Røde blod celler og platelets.

De to bildene ovenfor er lovlig lånt fra Wikipedia, fra artiklene om Human_blood_group_systems og White_blood_cell.

Vi ser i bildene at hvite og røde blodceller ser helt forskjelige ut. Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen Hvilte blodceller er en del av immunsystemet. Platelets spiller en rolle for blodets evne til å koagulere når man får sår. De laget PRP – Platelet Rich Plasma – av blodet mitt da jeg hadde min kavitasjonsoperasjon ifjor i Sveits.

Immunsystemet er komplisert. Det er delt i to – iboende og adaptivt. Det iboende immunsystemet er ikke-spesifikt og hurtig. Det adaptive er spesifikt i det at det genererer spesifikke immunceller (antibody) for å ta seg av hver enkelt type inntrenger (antigens). Lymphocytter er en type hvite blodceller. Navnet kommer fra at de også finnes i lymfesystemet. Undergrupper av lymphocytter er Natural Killer celler, T celler og B celler. NT cellene er en del av det iboende immunsystemet. T og B er del av det adaptive immunsystemet. T celler lages i thymus organet (brissel). B cellene lages i beinmargen. NT celler lages i flere forskjellige organer, blant annet også i thymus og brissel og mandlene (tonsils). NT cellene identifiserer celler infisert med virus ved at de har MHC proteinet på overflaten. De kan også drepe celler som ikke er markert på denne måten. NT celler kan generere cytokine storm (kjent fra corona). Cytokines er signalmolekyler. Til forskjell fra hormoner virker de over korte avstander. De er også en del av immunsystemet. Mer om immunsystemet i en annen artikkel.

Etter å ha fått avslag på både dusj og blodgiving dro jeg til YX Jaren. Her er det truckstop, gratis dusj og en attraktiv urinal.

Urinalen på YX Jaren. Norges beste urinal.
Urinalen på YX Jaren. Norges beste urinal.
Ford Mercury Brogham Marquis utenfor YX Jaren. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.
Ford Mercury Brogham Marquis utenfor YX Jaren. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.

Oppdatering 22/6-2020: I Norge er det ikke lov å gi blod mot penger. På sykehuset er til lands får man en liten gave, en kopp e.l., som takk for blodet. I USA er det blodbanker som betaler for folks blod. Folk gir blod to ganger i uken og får omtrent 50 dollar per gang. Blodet går til å lage medisinske produkter. Når man gir blod i Norge må man svare på et sett spørsmål før hver donasjon og her spørres man blant annet om man er villig til å sende plasmaet til medisinsk utvikling. Ønsker man ikke gjøre dette vil plasmaet bli destruert. youtube: New Cannibalism? The Real Story Behind Blood Donations (Big Business Documentary) | Real Stories.

Norge-Sverige i corona 2

Antall registrerte smittede i et land, slik registreringen gjøres, er helt avhengig av antall tester som gjennomføres. Dersom man skal kunne sammenlikne antall tilfeller i de forskjellige landene må man ta hensyn til antallet testede.

For en ukes tid siden skrev jeg en blogpost rundt årsaken til at smittetall og dødstall er så forskjellige i Norge og Sverige. Der antok jeg at antall tester i forhold til innbyggertall var omtrent det samme i de to landene. Denne antakelsen stemmer ikke. Antall registrerte smittede i et land er helt avhengig av antall gjennomførte tester. Dette glemmer ofte norske aviser. Jeg har laget et excel ark der jeg tar hensyn til dette i beregningen. Input til excelarket er fra worldometer og folkehelseinstituttet i Sverige og Norge.

  • Sweden Coronavirus Cases: 22,082. Deaths: 2,669. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 22082 – 2669 – 1005 = 18408
  • Norway Coronavirus Cases: 7,809 Deaths: 211 Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7809 – 211 -32 = 7566
  • Sweden population: 10 089 288
  • Norway population: 5 414 513
  • Sverige antall tester: 119 200.
  • Norge antall tester: 172 586
Beregning av antall dødsfall per 100 000 corona smittetilfeller, Norge og Sverige
Beregning av antall dødsfall per 100 000 corona smittetilfeller, Norge og Sverige

Fra Excel arket ovenfor ser vi at coronasmittede svensker dør lettere enn coronasmittede nordmenn. De dør 1,7 ganger lettere. Dersom 100 000 svensker er corona smittet, dør 143 av dem. Av 100 000 coronasmittede nordmenn dør færre, 86. Jeg tror dette kan forklares med at Sverige har hatt mer utbrudd på eldresenter, der folk dør mye lettere.

Vaksineprodusenter uten ansvar

Farmasøytiske selskaper utvikler og selger vaksiner. Denne industrien er unntatt fra rettssystemet. Hvis et farmasøytisk selskap produserer en vaksine som skader brukerne, vil ikke selskapet kunne saksøkes.

Dersom en bilprodusent lager en bil med feil, og denne feilen fører til personskader og kanskje dødfall, vil produsenten bli saksøkt av forsikringsselskaper og skadelidte. Derfor er bilprodusenter livredde for å sende biler med feil ut på veien. De har omfattende testing og andre prosedyrer for å forsikre seg om at bilene ikke er farlige. Og oppdages det en feil i en modell som er ute på veiene vil produsenten innkalle alle bilene til verksted for å få feilen fikset. Jeg har selv opplevd dette. Jeg har en Toyota Corolla 2003 modell. Takata airbag var installert i denne, og i mange andre modeller og merker. Airbagen hadde en farlig feil – i noen tilfeller åpnet den seg når den ikke skulle. Toyota gjorde en massiv innkalling av alle biler til verksted for gratis fiks av problemet. Jeg ble oppringt av et Toyota verksted i begynnelsen av 2020 og bedt om å sette opp en time. Da jeg ventet litt ble jeg oppringt igjen. De var veldig nøye på at dette måtte fikses.

Oppdatering 1/7-2020: Volvo tilbakekaller 84 094 biler i Norge, 2.1 millioner på verdenbasis, på grunn av mulig feil i sikkerhetsbeltet.

National Childhood Vaccine Injury Act

I november 1986 signerte Ronald Reagan loven National Childhood Vaccine Injury Act (NCVIA, Vaccine Act). Denne loven fritar i stor grad vaksineprodusenter for ansvar dersom vaksinen fører til skader hos brukeren. Loven opprettet en egen domstol for behandling av vaksine søksmål, “Vaksinedomstolen” (“Vaccine court”). Her gjelder egne rettsregler, forskjellige fra de som gjelder i vanlige rettssaler. Man har tabeller for hver aktuell vaksine, der kjente skadevirkninger er listet opp. Det er nok at “saksøker” demonstrerer at skaden oppsto innenfor et gitt tidsrom etter at vaksinen ble tatt. Man behøver ikke bevise årsak-virkning. Får man medhold får man utbetalt en standard erstatning på 250 000 dollar. Vaksinedomstolen og erstatningene finansieres av en skatt på hver vaksine. Det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges fra produsenten. Produsenten tar denne avgiften inn ved å øke prisen. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er avgiften altså 2,25 dollar.

Dette systemet kom i stand fordi på 70 og 80-tallet opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker og ble dømt til å betale erstatninger som gjorde at bunnlinjen deres ble dårligere. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner.

Når en industri unntas risikoen for søksmål vil dette være et incentiv til å ferdigstille produkter uten å bruke tilstrekkelig med tid på å teste at de er sikre. Det vil også være et incentiv til ikke å være så påpasselige med rette kjente feil. Et selskap vil typisk gjøre det som er mest lønnsomt.

Denne lovgivningen har endret vaksineindustrien. Tidligere ble barn tilbudt noen få vaksiner. Nå er antallet nærmere 100. Jo flere vaksiner et barn får, desto større sjanse for vaksineskade. Dette betyr ikke lenger noe for vaksineprodusentene – fordi de kan ikke saksøkes. Så de ønsker ukritisk flere og flere vaksiner. Vi vet også at for å få en medisin på markedet må den gjennom omfattende testing, både for sikkerhet og effektivitet. Det tar gjerne 10 år å få en ny medisin på markedet. Kravene for slik testing er ikke de samme for vaksiner. En vaksine kan komme på markedet etter bare et års tid. Det er noe vi ser i disse corona tider der det er håp om å få en vaksine på markedet allerede iløpet av 2020 – det vil si under 1 år før pandemien startet! Da er det stor risiko for at vaksinen ikke er testet ut godt nok, hverken for sikkerhet eller effektivitet.

Bruesewitz-Wyeth

I den opprinnelige loven åpnes det for å gå til det vanlige rettssystemet. Man må først prøven saken i Vaksinedomstolen. Får man ikke tilstrekkelig medhold kan man ta saken videre i det vanlige rettssystemet. I 2010 ble omfanget av denne muligheten vurdert i amerikansk høyesterett, i saken Bruesewitz vs Wyeth. Hanna Bruesewitz ble skadet etter DTP vaksinen, men skaden var ikke i tabellen. Hun fikk ikke medhold. Hun tok saken til det vanlige rettssystemet og tapte i flere instanser. Saken ble så behandlet i høyesterett. Spørsmålet var om vaksineprodusenten kan saksøkes for en vaksine med “feil design”. Det vil si, en vaksine med ingredienser som gjorde den usikker. Lovens ord:

§300aa–22(b)(1): “No vaccine manufacturer shall be liable in a civil action for damages arising from a vaccine-related injury or death associated with the administration of a vaccine after October 1, 1988, if the injury or death resulted from side effects that were unavoidable even though the vaccine was properly prepared and was accompanied by proper directions and warnings.”

Høyesterett kom til at produsenten ikke var ansvarlig for “design defects” i vaksinen.

Konsekvensen av denne dommen er at vaksineprodusenter i enda større grad er beskyttet mot søksmål i det vanlige rettssystemet. De kan ikke saksøkes for farlig innhold i vaksinene. Dermed har de ikke noe insentiv til å bruke ressurser på å utvikle sikre vaksiner. Hasteutvikling og dårlig testing straffes ikke. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Kort om rettsmulighetene for vaksineskader i Norge

Norge har sitt eget system for vaksineskader. Har man mistanke om vaksineskade er gangen som følger:

  • Saken meldes inn til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Man må demonstrere årsak-virkning, det vil si at det er sannsynlighetsovervekt (“mest sannsynlig”) for at vaksinen medførte skaden. NPE benytter egne sakkyndige for å vurdere dette.
  • Får du ikke medhold kan vedtaket ankes til Pasientskadenemda. Også størrelsen på erstatningen kan ankes hit.
  • Ønsker man å ta saken videre etter Pasientskadenemndas avgjørelse må dette gjøres i det ordinære rettsystemet, i form av et søksmål mot Pasientskadenemnda.

I USA har man tabeller med kjente bivirkninger for de vanligste vaksinene. Når klagen finnes i en slik tabell behøver man ikke demonstrere årsak-virkning. Bare at skaden faktisk har oppstått, innenfor det spesifiserte tidsintervallet. Det er uklart om dette systemet også gjelder i Norge.

Hva er egentlig disse statlige instansene man skal henvende seg til?

  • Norsk Pasientskadeerstatning. Fra hjemmesiden www.npe.no: NPE er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Saksbehandlingen er gratis. Visitors address Wergelandsveien 1, 0167 Oslo.
  • Pasientskadenemnda. Fra wikipedia: Pasientskadenemnda (PSN) var et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nemnda behandlet klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Det ser ut til at det eksisterer en hjemmeside http://www.pasientskadenemnda.no/ Men når jeg går inn her får man en feilmelding og det virker som at siden er tatt ned. Address: Møllergata 24, 0179 Oslo Phone: 22 99 36 30.

Man har sett et annet, men muligens tilsvarende system, i full vigår i forbindelse med kvikksølvforgiftning hos tannlegesekretærene. De tok det til retten, og noen av sakene havnet også i Høyesterett.

Å ha Staten som motpart i en rettstvist er ikke noen spøk.

  • Rettstvister er ikke gratis. Man må betale gebyr til retten. Dette er sannsynligvis for dommerens tid, sakkyndiges tid, lokalene osv.
  • Man må betale egen advokat. Og står i fare for å også måtte betale motpartens advokat, dersom man taper saken.
  • Det tar mye tid. Han/hun får ikke betalt for tiden som nedlegges. Men det gjør motparten. De som deltar i saken på Statens side får betalt for hver time de nedlegger – av skattebetalerne.
  • Det tar mye krefter. Rettssaker er ofte arena for sterke følelser for dem det angår. Pasietnskadesaker kan trekke ut å årevis – ofte tar det over 10 år å komme i mål. Motparten har overhodet ingen nedside – taper de saken angåer det ikke dem personlig.
  • Rått parti. Egentlig et ganske stygt system der det ofte spekuleres i at saksøker skal dø før erstatningen må utbetales.

sykepeleien.no 90% av pasientklager blir avvist.

pasientskadeadvokater.no. Har du krav på erstatning etter vaksine?

Annet

Vaksineadvokat Robert J. Krakow, representerer vaksineskadde.

HRSA, Health Resources and Services Administration. Covered vaccines. Vaccine injury table.

Truth about Vaccines docuserie med Ty Bollinger. Veldig bra. Mye ikke lett tilgjengelig informasjon. Største minus er at de intervjuer ikke noen som er for vaksiner. Det er en feil alle stort sett gjør i vaksine debatten. Man forstår ikke at å balansere vinklingen gjør det hele mer troverdig.

Norge-Sverige i corona

I Norge er det en manglende forståelse av at mekanismene bak corona spredning og corona dødsfall er forskjellige. Resultatet er at vi er litt for sikre på at egen strategi er riktig.

Worldometer idag:

  • Sverige. Coronavirus Cases: 18,640. Deaths: 2,194. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 18640 – 2194 – 1005 = 15441
  • Norge. Coronavirus Cases: 7,527. Deaths: 202. Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7527 – 202 – 32 = 7293
  • Sveriges befolkning: 10,099,265
  • Norges befolkning: 5,421,241

Sverige har litt under dobbelt så mange innbyggere som Norge (10 099 265 / 5 421 241 = 1,9). Og litt over dobbelt så mange corona tilfeller (worldometer idag: 18640 vs 7527 tilfeller, 18640 / 7527 = 2,5). Sett i forhold til folketallet er litt flere svensker enn nordmenn smittet. Men ikke mange.

Smittetilfeller

Smittetallene er altså rimelige når man tar hensyn til forskjellen i folketall. La oss anta at andre faktorer er like

  • begge landene fikk epidemien omtrent samtidig
  • de tester et tilsvarende utvalg av befolkningen
  • de gjennomfører like mange tester sett i forhold til befolkningstallet (det antas altså her at Sverige tester omtrent dobbelt så mange som Norge)
  • de bruker samme test så testfeil er omtrent det samme
  • de gjør samme tiltak for sosial distansering

NB: sosial distansering er et tiltak for å hindre smitte. Det påvirker ikke nødvendigvis andelen smittede som dør. Dette er det mange som ikke helt forstår. Det er denne innsikten som er bakgrunn for denne bloggposten.

Men så er det bare det at sosial distansering tiltakene er ikke like. Norge har lukket ned samfunnet for å hindre smitte. Mens Sverige har ikke gjort det. Da er det rart at ikke smittetallene i Norge er betydelig lavere enn det forskjellen i folketall tilsier. Det betyr egentlig at den lockdown som Norge gjør ikke fungerer. Det blir ikke betydelig færre smittetilfeller av det.

Dødsfall

Det er nesten 11 ganger flere koronadødsfall i Sverige enn i Norge (2174 vs 202, 2174/202=10,9). Når dette tallet er høyere enn forholdstallet for smitte tilfellene, betyr det at en koronasmittet svenske har høyere sannsynlighet for å dø enn en koronasmittet nordmann. Han/hun har noe over 4 ganger så høy sannsynlighet for å dø (10,9 / 2,5 = 4,4). Det betyr at antar vi at 1 person dør av 1000 koronatilfeller i Norge, vil 4,4 av 1000 koronasmittede svensker dø. Hvorfor dør svenskene lettere av korona enn oss?

En forklaring er at de har hatt mer utbrudd på eldresenter. Der dør folk mye lettere. Kanskje er dette den eneste feilen svenskene har gjort.

Kanskje er det en forskjell i rapportering. Jeg har lest at i Norge registreres et dødsfall som coronarelatert bare dersom den døde på forhånd har avgitt positiv coronatest. I Sverige er ikke dette et kriterie. Da må man spørre seg om Norge politiserer coronaepidemien.

En annen forklaring er at helsesystemet deres er overbelastet. Slik at coronasyke som vil på sykehus ikke får komme inn. (Jeg vet ikke om dette er tilfelle – isåfall burde Norge stilt opp for naboen). Da må vi også anta at folk som kommer på sykehus lettere overlever. Dette er ikke gitt – det finnes ingen medisin mot korona (og c-vitamin er ikke lov her til lands fordi det er utestet og potensielt farlig ifølge norske leger). Det er heller ikke gitt at respirator er en hjelp fordi mange som havner der har problemer med å komme levende ut av den. En respirator er en pustemaskin som er til hjelp dersom pasienten har svake pustemuskler (mellomgulv etc). I corona er det ikke dette som er problemet. Problemet er at lungene fylles med væske og arealet der oksygen kan gå inn i blodet blir mindre. En bedre måte er å puste luft som inneholder økt oksygen mengde. Det viser seg at de som havner i resporator og overlever ofte ender med lungeskader – påført dem ikke av corona men av respiratoren.

Her er et eksempel på norske eksperter som ikke helt forstår at mekanismene bak smittespredning og dødsfall er forskjellige. Dette professor triplet blander de to i hop i en salig røre der leseren sitter igjen med i beste fall forvirring og lite informasjon, i verste fall en god dose feilinformasjon. Minner om statlig propaganda.

På blodbanken 2

Mitt andre besøk på blodbanken.

Den 5. februar 2020 var jeg på blodbanken på Ski Sykehus igjen. Mitt andre besøk. Første gang var 10/10-2019.

Det var en utrolig bra opplevelse. Sykepleierne der er så hyggelig og søte. Jeg stiller spørsmål om blod og andre ting og de svarer på alt. Det er en lærerik og avslappende og sunn opplevelse. Det å gi blod er noe jeg ser frem til.

De sa jeg hadde bra blodprosent. Jeg spurte hva blodprosent egentlig er. Det er et mål på hvor mye hemoglobin det er i blodet. Hemoglobin frakter oksygen til cellene. Så lite hemoglobin betyr lite oksygen. Man kan finne blodprosenten ved å måle hemoglobin og så gå inn i en tabell. Idag unngår man å bruke blodprosent og bruker heller g/dl (gram hemoglobin pr desiliter blod). Normalområdet for menn er 13,4 – 17,0 g/dl.

Peder tapper blod.
Peder tapper blod.
Blodtype A+
Blodtype A+
Tappekanyle.
Tappekanylen.
Blodbag
Blodbag

Tannlegesekretærene og yrkesskade fra amalgam

En tidligere post om kobberamalgam.

Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder rundt 50% kvikksølv. Kobberamalgam er en spesielt giftig form for amalgam som inneholder opp mot 70% kvikksølv. Det å puste inn kvikksølvdamp kan gi skader i nervesystemet (blant annet hjernen) og et stort antall diffuse lidelser. Kobberamalgam ble brukt i Norge mellom 1960 og 1994. Tannlegesekretærene var spesielt utsatt for kvikksølvdamp. Kobberamalgam kom i “tablett” form og det var deres oppgave å varme opp tablettene og klargjøre amalgamet for tannlegen. Noen arbeidet under luftavsug, andre ikke. I begge tilfeller ble de utsatt for høye konsentrasjoner av kvikksølvdamp. Hver eneste dag, flere ganger om dagen. Mange fikk fort lidelser. Noen hadde en mistanke om hva som lå bak, og mange visste ikke. Hos legene var det liten hjelp å få. I 2005 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. Dette programmet førte til at mange av tannlegesekretærene forsto hvor plagene deres kom fra. En snøball begynte å rulle, først inn i NAV og så inn i rettssystemet. I NAV tok de loven i egne hender og avviste alle krav. Der sykehusleger diagnostiserte kvikksølvforgiftning brukte NAV egne leger og avviste alle krav. I rettssystemet er tannlegesekretærene nå i ferd med å vinne sin rett. Der blir kvikksølveksponeringen godkjent som en yrkesskade. Og de får erstatning også for skader som er oppstått før 1990, da arbeidsmiljøloven kom.

Nedenfor dokumenterer jeg kort gangen i disse hendelsene. Brennpunkt dokumentaren var et vendepunkt. I etterkant av denne var det to høyesteretts avgjørelser. Først angående det å få kvikksølvskade godkjent som yrkessykdom. Deretter vedrørende krav på erstatning også for skader som var oppstått før 1990 da yrkesskadeloven trådte i kraft. Tilslutt ytterligere informasjon om denne saken.

Mai 2005: NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. 10 000 tannlegesekretærer mellom 1960 og 1990 ble utsatt for stor helserisiko. Daglig knadde de kvikksølv i hendene, sølte kvikksølv på gulv og kokte kvikksølv. Ingen sa det var farlig.

Desember 2013: Bertha Regine Serigstad fra Stavanger begynte som tannlegeassistent i 1958, 17 år gammel. Hun hånterte kobberamalgam. Etter ett år i jobben merket hun at plagene kom snikende. Hun forsto først årsaken etter å ha sett Kvikksølvjentene i 2005. Hun søkte NAV i 2008 om å få dette godkjent som yrkesskade, men fikk nei. Dette resulterte i en flere runder i rettssystemet, og endte i Høyesterett. I desember 2013 fikk hun medhold i Høyesterett. Både lagmannsrett og høyesterett mente at NAV hadde tolket regelverket for strengt. “Nav og systemet har prøvd å knekke meg på alle mulige måter. Tenk på kornene som blir trødd ned i en kornsirkel. De blir trødd ned, men de knekkes ikke. Slik har jeg følt meg”, sier Serigstad.

Januar 2016: Tordis Stigen Klausen. Hun begynte å jobb som tannlegesekretær 1969, 27 år gammel. I 1978 ble hun alvorlig syk – slim i lungene til å begynne med, deretter hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer, fysisk kollaps og blødninger. I 1992 var hun 100% ufør. Hun fikk diagnose MCS Multiple Chemical Sensitivity. Denne diagnosen kvalifiserte ikke til godkjent yrkessykdom – hun tapte mot NAV i trygderetten, tingretten og lagmansretten. Hun hadde fra 90-tallet mistanke om at diagnosen ikke var riktig og at kvikksølv var årsaken. Men også for henne var dokumentaren Kvikksølvjentene et vendepunkt. Hun ble kontaktet av Brennpunkt mens de laget programmet. De gjorde målinger av hvor mye kvikksølv en person ble eksponert for under arbeid med kobberamalgam. Dette var ikke blitt gjort før og viste seg å være skyhøye verdier. De sammenliknet typiske kvikksølv symptomer med hjelpepleiere i samme alder og tannlegesekretærene lå skyhøyt over. I 2006 fikk hun en diagnose på yrkesskade fra kvikksølv fra flere leger. Etter NRK sine programmer, i 2007, gjorde staten en studie og det ble påvist yrkesskade på tannlegeassistenter. Da snudde hele det medisinske fagmiljøet. Neste kamp var å få godkjent kvikksølvforgiftning som yrkessykdom hos NAV. Mange gav opp denne kampen mot NAV. Tordis vant frem mot NAV i 2012, 5 år senere. Uten rettssak. Dette var etter at Brennpunkt hadde vært der og intervjuet dem om akkurat denne saken. Yrkesskadeforsikringsforeningen nektet å utbetale erstatning og begrunnet dette med at hennes plager hadde oppstått før 1990, da lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft. I april 2015 fikk hun medhold i lagmannsretten i at også de som ble feildiagnostisert før 1990 hadde krav på erstatning. YFF anket til Høyesterett. I januar 2016 fikk Tordis medhold i Høyesterett.

Juni 2018. NRK Lørdagsrevyen 1. juni 2018, 44 min. Gerd-Irene Lyse ble uføretrygdet 49 år gammel. Hennes kamp for oppreisning og erstatning begynte i 2004. NAV godkjente at hun hadde fått yrkesskade. Forsikringsselskapene mente ingen av dem hadde noe ansvar. Da er siste instans YFF. De sa at det ikke var sammenheng mellom kvikksølveksponeringen og plagene hun hadde (Parkinson mm). Hennes advokat Anders Hauge: “Hun har vært en kasteball i systemet – vært hos en rekke forskjellige forsikringsselskaper: Gjensidige, Tryg, Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), en egen advokat som vurderer disse sakene hos Yrkeskadeforsikringsforeningen, Vital, Zürich, og så tilbake til Yrkesskadeforsikringsforeningen”. Stavanger tingretts to medisinske sakkyndige var uenige. Lege Endre Sundal mener Lyses arbeid med kvikksølv er relevant for utviklingen av hennes Parkinson. Lege Helge Kjuus er usikker. Trond Høiby er prosessfullmektig for Yrkesskadeforsikringsforeningen YFF. Ønsker ikke uttale seg til journalisten. Han hevder i retten av Lyses plager i liten grad kan være forårsaket av kvikksølvpåvirkning.

Utfallet for Gerd-Irene Lyse i Stavanger Tingrett ble medhold. Hun fikk tilkjent 2,5 millioner kroner i erstatning fra YFF og dekket saksomkostninger på 1 million kroner. YFF anket saken. Dette er den vanlige taktikken forsikringsselskaper benytter – de forsinker saken så godt de kan og håper at saksøker dør før endelig dom faller. I dette tilfellet ble Gerd-Irene Lyse av YFF tilbudt 1,5 millioner pluss saksomkostninger. Mot at de droppet anken. Hun aksepterte dette.

Bjørgunn Isaksen, Bodø, Mosjøen. Begynte som tannlegesekretær 16 år gammel. Fikk symtomer etter få måneder og ble dårligere og dårligere. 2007 fikk hun diagnose fra St Olav Hospital at hun var skadet av kvikksølv. Dette ble overprøve at NAV sine egne leger og avvist.

Mange var klar over at kvikksølv, kopperamalgam og vanlig amalgam var svært giftig og helseskadelig. Allikvel var det får advarsler. Forbud mot bruk av kvikksølv i tannfyllinger kom i Norge i 2008. Da i form av et forbud initiert av Miljøverndepartementet og begrunnet med at kvikksølv var skadelig for miljøet. Dette førte til et forbud også for tannleger. Man var nøye med å ikke innrømme at kvikksølv var farlig for helsen til tannleger, tannlegesekretærer og pasienter. Helt sikkert fordi staten er redd for å dra på seg erstatningskrav.

Mange av tannlegesekretærene fikk barn med fødselsskader og sykdom. Kvikksølvbarna på Brennpunkt NRK.

NAV gir sykehuset 1 dags frist til å skaffe dokumentasjon på skadevirkninger av kvikksølv. Har selv saksbehandlingstid på gjennomsnittlig 18 måneder, for Tordis Klausen 4 år.

Brennpunkt dokumentar: Med NAV i sikte. Fra 2010. Her dokumenteres:

  • NAV tolker lovene feil. Akkurat som i den NAV saken som nå foregår (2019, 2020), der trygdemottakere har blitt satt i fengsel fordi de reiste utenlands. NAV lærer åpenbart ikke av sine feil.
  • NAV leier inn egne leger som glatt underkjenner medisinske diagnoser satt av overleger og professorer fra landets sykehus.
  • NAV nekter å møte og kommunisere med sine egne klienter.
  • Det dokumenteres at NAV mener kvikksølv ikke fører til nerveskader. Selv om dette går imot all annen kunnskap.

I tillegg til kobberamalgam var tannhelsesekretærene utsatt for kvikksølv ved utboring av gamle amalgamfyllinger. Og kloroform når de desinfiserte tannlegeutstyr.

De siste 20 årene har det også gått rettssaker rundt Nordsjø dykkernes yrkesskader. Eksempelvis Esten Fløistad, en barsk type. Dette var dykkere som gjorde helt nødvendig arbeid for at den norske oljeindustrien kunne realiseres. Det var hardt og farlig arbeid på store dyp. Det var mange ulykker, også dødsulykker. I etterkant har mange fysiske og psykiske skader. Mange dør tidlig og det er også mange selvmord. Dykkerne har krevd oppreisning fra staten for dette farlige arbeidet. Jeg mener at det er en stor forskjell mellom dykkerne og tannlegesekretærene. Det er at dykkerne visste veldig godt at det de drev med var farlig. For det første ligger det i arbeidets natur. For det andre så skjedde det stadig ulykker underveis som dykkerne var kjent med og minnet dem om farene. Så de visste i stor grad hvilken risiko de utsatte seg for, og tok bevisste valg. Hos tannlegesekretærene var det ikke slik. De fleste hadde ingen mistanke om at plagene de opplevde kom fra jobben og kvikksølvdampen de pustet inn. Så sånn jeg ser det er tannlegesekretærene mer berettighet til erstatning enn Nordsjø dykkerne.

Kobberamalgam

Igår hadde jeg en lang samtale med en tannlege jeg brukte i mange år for ganske lenge siden. Han begynte sin praksis på tidlig 60-tall og pensjonerte seg tidlig på 2000 tallet.

Vi snakket blant annet om kobberamalgam. Han sa at dette ble brukt i første del av hans praksis. Det ble kun brukt på melketenner. Dette var fordi kobberamalgam har visse egenskaper:

  • Antibakterielt.
    1. Det var mulig å legge fyllingen selv om hullet i tannen ikke var tørt og rent.
    2. Muligens tenkte man at en eller flere antibakterielle overflater i munnen ville virke preventivt for karies. Man visste jo at kopperamalgam lakk metaller. Kvikksølv er kjent for å være antibakterielt. Konserveringsmiddelet Thimerosal er basert på kvikksølv og brukes for å hindre bakterievekst i flerdose vaksiner.
  • Større lekkasje. Det var større lekkasje av kvikksølv og andre materialer i kobberamalgam enn fra vanlige amalgam fyllinger.
  • I tillegg tror jeg kobberamalgam var enkelt og raskt å arbeide med.
  • Jeg tror kobberamalgam førte til misfarging i munnhulen – av tenner og vev. “Amalgam tattoo” er et kjent begrep. Kanskje disse kom av kopperamalgam.

Vanlig amalgam er en “amalgam”, altså en blanding som ikke medfører nye kjemiske forbindelser, mellom rundt 50% kvikksølv, kobber, sølv og ofte sink og tinn. Kobberamalgam er en amalgam mellom 60-70 % kvikksølv og resten kobber. Det er altså mye mer kvikksølv i kobberamalgam enn i vanlig amalgam. Dette, og det at dette amalgamet brytes ned raskere, gjør at det er mye mer giftig.

En type kobberamalgam heter Sibrin. Denne ble varmet opp i en skje over åpen spritflamme. Når kvikksølvet begynte å tyte ut ble det tatt over i en morter og bearbeidet videre. Så ble det tatt i et stykke stoff eller papir og bearbeidet i hendene. Hele tiden ble det avgitt giftig kvikksølvdamp.

Her tillands er det et pågående rettsoppgjør. Mellom 1960 og 1990 ble det brukt kobberamalgam i Norge. I denne tiden arbeidet 10 000 tannlegesekretærer uten beskyttelse i kvikksølvdamp når de forberedte kobberamalgam. Jeg har skrevet om dette i en annen blogpost.

Vi vet at dersom man har flere forskjellige metaller i munnen samtidig fører dette til strøm i munnen og raskere nedbrytning av metallene. Men amalgam er jo flere metaller i seg selv. Det er altså en blanding av flere metaller. Så man skulle tro at det å bare ha amalgam kunne føre til rask frigjøring av metallene.

Geir Bjørklund: Fra tannamalgamets historie.

Forbundet Tenner og Helse.

Amalgamfaren tannhelsesekretærene ble utsatt for minner litt om dagens stråleproblematikk. Idag er det en ekspnensiell økning av stråling i omgivelsene fra mobiltelefoner, trådløse hustelefoner, wifi rutere osv. Og ikke minst 5G og IoT (“tingenes internett”). Hverken kvikksølvdamp eller stråling kan man se, lukte eller smake. Men det er skadelig for det. I amalgamsaken måtte det et NRK program til for å få igang rettsprosessen. Brennpunkt har forøvrig også laget et program om stråling, En strålende dag.