norsk helsevesen – Helsetypen

Offentlige helseregistre

Staten samler inn helsedata om befolkningen i store registre.

Staten samler inn data om befolkningen i store registre. Blant annet helsedata. Det finnes også registre med innehold som ikke har å gjøre med helse.

Sykehus og andre helseinstitusjoner er kilder til dataene i helseregistrene. Dataene brukes blant annet til forskning. Man kan gjøre retrospektive populasjonsstudier basert på slike data. Retrospektiv betyr at man benytter gamle data som allerede er samlet inn. Populasjonsstudie er at man undersøker en hel befolkning og ikke bare et bestemt utvalg. En kohort studie er at man ser på et bestemt utvalg av befolkningen. For eksempel alle tannleger, eller alle født i 1972.

På Folkehelseinstituttets nettside finnes det en oversikt over hvilke helseregistre som finnes i Norge. Oversikt over sentrale helseregistre. Her finner vi blant annet: Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Meldingssyem for smittsomme sykdommer, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister, Norsk pasientregister, Nasjonalt register over hjerte og karlidelser, System for bivirkningsrapportering, Kommunalt pasient og brukerregister, Helsearkivregisteret, Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS), Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS), Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM), Register over svangerskapsavbrudd, Reseptbasert legemiddelregister, Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN).

Medisinsk fødselsregister

Jeg kom i kontakt med Medisinsk Fødselsregister etter å ha hørt et foredrag med Oksana Sawiak på Holisticoralhealthsummit for omtrent en måned siden. Hun hevdet at det var gjort en norsk undersøkelse der man hadde funnet at kvinnelige tannlegeassistenter og tannleger hadde avkom med økt forekomst av fødselsskader og andre uregelmessigheter.

Medisinsk fødselsregisteret (Fødselsregisteret, Medical Birth Registry of Norway MBRN) ble opprettet i 1967 med hjemmel i paragraf 11 i Helseregisterloven. Dataansvarlig er Folkehelseinstituttet. Her registreres helsedata rundt svangerskap og fødsel. Man kan logge seg inn over internett. For meg lå det noen få data – fødselsdato, tidspunkt og vekt. Muligens fra fødselsattesten. Men ingenting om selve svangerskapet. Kanskje er ikke alle dataene der digitalisert enda. Fødselsregisteret. Krav om innsyn. Innlogging over internett.

Det er kjent at man i tannlegebransjen kommer i kontakt med mange giftige materialer. Før var kvikksølv i amalgam det verste. Amalgam ble forbudt i Norge i 2008 og brukes ikke mer hos tannleger. I USA og endel andre land er det fortsatt mye brukt. I tannlegeyrket er det også mange andre giftige materialer. Undersøkelsen Pregnancy outcomes among female dental personnel – a registry-based retrospective cohort study ser på om kontakt med slike giftige materialer påvirker foster og mor. De brukte data fra Fødseslregisteret i sin analyse.

Undersøkelsen er fra 2011 og det var sannsynligvis denne Oksana Sawiak hadde lest. Hun husket nok ikke så godt studien. Fordi resultatet er det motsatte av hva hun hevdet. I studien finner de ikke økt forekomst av fødselsskader hos barn av tannhelsearbeidere. Det er egentlig overraskende da det er kjent at mange tannlegesekretærer og tannleger har blitt skadet og fått kronisk sykdom etter å ha pustet inn amalgam på jobben. Det har vært langvarige rettssaker rundt dette og nylig har noen tannlegesekretærer fått medhold og fått erstatning fra Staten. Tannlegen jeg har gått til de siste årene er rundt 60 år og ble også skadet av amalgam på jobben. Han har idag et helse problem og gjør blant annet stadig avgiftningskurer.

Forbudet mot amalgam i 2008 ble iverksatt av Miljøverndepartementet, ikke Helsedepartementet. Offisielt er det derfor skadelig med kvikksølv utslipp i miljøet, men det er ikke skadelig å ha kvikksølv i tennene. Hvis noen søler kvikksølv på et laboratorium stenges bygningen og kriseberedskap i verneutstyr må rydde opp. Men for alle oss som har eller har hatt amalgam i tennene er det ikke farlig. Det er jo litt rart. Her er det mye politikk. Staten er livredde for å innrømme noe slikt og åpne opp for et massivt antall søksmål fra alle som har amalgam i tennene og som mistenker at dette er årsaken til helseproblemer.

Vi får håpe at dataene i helseregistrene ikke er tilsvarende politisert. Og vi må håpe at de som utførte studien ikke måtte innrette studien mot å oppnå et bestemt resultat.

Min mor døde da jeg var 8. For tiden lurer jeg på hvordan hennes helse var under svangerskapet med meg. Disse registrene er en kilde til slik informasjon. Så det blir interessant å se hva som finnes der.

Akson, e-helse

Direktoratet for e-helse. Dette er Akson. Et omfattende og omstridt prosjekt som skal gi en ny, felles journalløsning for kommunene. Det skal kommunisere med andre digitale løsninger i hele det norske helsevesenet. E-helseavdelingen i Helsedirektoratet ble flyttet ut og etablert som Direktoratetet for e-helse i 2016. PWC, Are Muri.

Kommune-Norges nye journalsystem. Kampen om journalen din. Det handler om liv, milliarder av kroner og kompliserte teknologivalg når Helse-Norge skal samles til ett digitalt rike. Dette er historien om den norske e-helsestriden. Epic, Judith Faulkner.

Laboratorie analyse teknikk

Jeg vil se på bakgrunnen for tester og hvordan tester faktisk gjøres på laboratorier. Begge deler er med på å avgjøre om resultatet er korrekt eller ikke.

Labrapporter presenterer svaret som måleverdien og et normalintervall. Dersom måleverdien er utenfor er dette makert med rødt eller en stjerne (*). Presentasjonen gir inntrykk av at pasienten er frisk dersom måleverdien er innenfor, og syk ellers. Dette er en farlig overforenkling:

Feil i intervallet.
- Intervallene kan variere mellom laboratorier.
- Å bruke samme intervall for alle pasienter er ikke nødvendigvis riktig.
- Man er ikke nødvendigvis frisk dersom man er i øvre eller nedre del av intervallet. Eksempel: jeg hadde homocystein på 14 akkurat innenfor øvre intervallgrense på 15. Lett å overse. Optimal homocystein er rundt 7. 14 er altfor høyt og bør behandles.
Feil i test. Mange labtester er ikke egnet til formålet. Eksempelvis: å fastslå en pasients magnesium status ved å måle magnesium i blod fungerer ikke fordi magnesium lever i kroppens celler og ikke i blodet.
Unøyaktig laborant. Resultatet er avhengig av hvor dyktig laboranten som analyserer prøven er. Eksempelvis: jeg vet jeg har parasitter og har sendt hele, synlige parasitter til laboratorier, gjentatte ganger. Og forklart i detalj, med bilder, hva prøven inneholder. Men de finner aldri noe. Jeg vet ikke om fortsatt ser etter parasittegg i en prøve med en hel parasitt, eller om laboranten overser parasitten.

Leger burde kjenne til laboratorietesters begrensninger. Men slik kunnskap er det veldig får leger som har. Det er farlig.

Jod i urin på OUS Hormonlaboratoriet

OUS er Oslo UniversitetsSykehus. Hormonlaboratoriet holder til på Aker Sykehus i Trondsheimsveien.

De analyserte jod døgurin for meg. Hvordan gjøres dette?

Info om dette er i laboratoriets analysebok, som er på internett. Jod i urin. Molar masse 126,90 g/mol – de måler altså elementalt Jod, I. Ikke I2.
Prinsipp: kolorimetrisk metode. Metode: oksidasjon av interfererende substanser med ammoniumpersulfat. Sandell-Kolthoffs reaksjon (kolorimetrisk) som baserer seg på katalytisk effekt av jod på red/oks reaksjonen mellom arsen og cerium. Referansepreparat: KIO3.

Jeg fikk målt jod i døgnurin hos OUS i mai 2020. Resultatet ble:

U-Jod per døgn 4,9 [>0,8] mikromol/24t

Måler man Iodine (altså I2 molekyl) eller Iodide (altså I+ ion)? Eller elemental jod, I? Når molar masse er 126,9g/mol tror jeg de måler I. 4,9 mikromol i mikrogram: 4,9 mikromol * 126,90 g/mol = 621,8 mikrogram.

Måle kroppstemperatur og diagnostisere stoffskifte

Kroppstemperaturen kan måles på forskjellige måter. Verdien kan brukes til å diagnostisere stoffskiftesykdom.

Jeg er “all about basics” – nøye med å ha de grunnleggende faktorene på plass. Før jeg eventuelt gjør avanserte behandlinger. En grunnleggende ferdighet er å kunne måle kroppstemperaturen.

I denne posten måler jeg kroppstemperaturen på forskjellige måter, for å finne ut hva som er mest nøyaktig. Temperaturmålingene bruker jeg til å gjøre en vurdering av om jeg har stoffskiftesykdom.

Feber og 37 grader

Det er velkjent at man måler kroppstemperaturen for å finne ut om man har feber – et annet ord for forhøyet kroppstemperatur. Feber er inflammasjon (betennelse) i kroppen som peker mot et aktivt immunsystem og dermed en pågående sykdomsprosess.

Hva er nøyaktig kroppstemperatur? Kanskje er dette temperaturen midt i overkroppen. Ikke så lett å måle her – det måtte isåfall vært med en temperaturmålende sonde man svelget. Man får en god tilnærming ved å måle med et termometer i endetarmen. Jo lengre inn jo mer nøyaktig.

Stoffskifte diagnostisering

Jeg ønsket primært å måle kroppstemperaturen fordi det er en måte å diagnostisere et redusert stoffskifte. Det var Tom Brimeyer fra forefronthealth.com som sendte The Ultimate Thyroid Test Protocol – en fremgangsmåte for hvordan diagnostisere stoffskiftesykdom med temperaturmålinger. Video 1 of 3: The Most Accurate Thyroid Test (and it’s Free), Video 2 of 3: The Ultimate Thyroid Test Protocol (Step-By-Step), Video 3 of 3: How to Interpret Your Test Results.

Pannetermometer til 1000 kroner

Jeg gikk på apoteket for å kjøpe termometer. Jeg er vant til det gode gamle termometeret, nå uten kvikksølv, som man tar i rumpa. Eventuelt i munnen eller under armen. Dette var stort sett utsolgt fra apotekene, eller de hadde sluttet å føre det. Istedet hadde de en ny type “pannetermometer”. Dette så ut som en plastpistol. Det er basert på deteksjon av infrarød stråling fra varme objekter. Altså ikke på oppvarming av selve termometeret, slik det gode gamle er. Det nye kostet nesten 1000 (ettusen) kroner. Det gamle 125 kroner. Det ble varmt anbefalt at jeg kjøpte det nye. Fordi det var så enkelt å måle temperaturen med det – bare peke det mot pannen og trykke en avktrekkerknapp.

På de fleste apotekene hadde jeg ikke noe valg fordi det nye var det eneste de hadde. Dette synes jeg er et horribelt helsevesen. Her må man betale rundt 1000 kroner for å kunne måle temperaturen hjemme. Sannsynligvis på en mindre nøyaktig måte enn med det gamle termometeret. Helsevesenet vil tjene penger på folks sykdom. Prioriteten her er profitt for apoteket og ikke folks helse. Man vil ikke sette folk istand til å ta ansvar for egen helse ved å selv kunne måle kroppstemperaturen. Horribelt system.

Jeg endte med å kjøpe et pannetermometer. For å kunne teste det. Jeg fant tilslutt et apotek på Majorstua som også hadde det gode gamel. Jeg kjøpte to stk av dette, ett for munn og ett for rumpe.

Fremgangsmåte og måleverdier

Jeg målte på tre forskjellige måter:

Pannetermomter
Vanlig termomter i munnen
Vanlig termometer i rumpen

De første ukene målte jeg 3 ganger om dagen, både temperatur og bpm (pulsen – antall hjerteslag per minutt).

Om morgenen i sengen før jeg hadde stått opp
På formiddagen
På ettermiddagen

Målet var å fastslå om jeg hadde lavt stoffskifte.

De siste ukene målte jeg bare om morgenen. Målet var å fastslå hvilken av de tre temperatur målemetodene som var nøyaktigst.

Den første målingen gjorde jeg 16. juni 2020. Og målte deretter daglig i omtrent en måned. Jeg skrev måleresultatene inn i et Excel ark.

Resultater

Jeg hadde ikke spesielt lav morgentemperatur. Dette er normalt og tyder ikke på lavt stoffskifte.
Både temperatur og antall bpm (hjerteslag per minutt) var høyere på formiddagen og ettermiddagen enn på morgenen. Dette tyder også på at stoffskiftet ikke er lavt.
For å få en bra måling i rumpen må termometeret litt inn i tarmen. Det blir litt lavere temperatur, og dermed unøyaktig, dersom man ikke får til dette.
Med termometeret riktig i rumpen får man en måling på typisk 36,8 grader Celsius for en frisk person om morgenen. Jeg tror dette er å annse som en nøyaktig verdi – meg jeg er ikke sikker.
Både i munn og med pannetermometer er verdien omtrent en halv grad (0,5 grader Celsius) lavere enn i rumpen.
Munnmåling og pannemåling ga omtrent samme verdier.
Måler man i munn eller panne kan ikke verdien sammenliknes med en nøyaktig kroppstemperatur verdi. Man må sammenlikne med andre munn og panne målinger. Eventuelt kan man legge til en halv grad og sammenlikne med en nøyaktig kroppstemperatur verdi.

Måleutstyr

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side07-20200717_093539-termometer-pannetermometer-stoppeklokke-for-puls

Måleverdiene

Rådataene – excel arkene.

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side01

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side02

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side03

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side04

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side05

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side06

Aftenposten sensurerer vaksinekritiske kommentarer

Aftenpostens Ingeborg Senneset har igjen skrevet en pro vaksine artikkel. I kommentarfeltet under artikkelen la jeg igjen en vaksine kritisk kommentar. Kommentaren besto av korrekt og verifiserbar informasjon. Neste dag var kommentaren slettet, mens alle kommentarer som var pro vaksiner fikk stå. Det var ingen informasjon om at kommentarfeltet ble redigert, så for en ny leser ser det ut som at alle er for vaksiner.

Aftenpostens egen vaksine propagandist Ingeborg Senneset har igjen skrevet et innlegg med sterke meninger om vaksiner.

Her skriver man tydeligvis for sin egen heiagjeng fordi det er tynt med egen kunnskap og argumenter, men mye følelsesladet skremselspropaganda.

Innleggets overskrift lyder “Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom”. Mulig dette genererer klikk. Ikke helt godt å forstå hva hun egentlig mener. Er overskriften ment bokstavelig så er det “faktisk feil” som mainstream media liker å si det:

Du er smittsom dersom du har en sykdom som kan smitte fra et menneske til et annet. (Ikke alle sykdommer det vaksineres mot fungerer på denne måten, blant annet stivkrampe, T’en i trippelvaksinen DPT).
Du mangler ikke nødvendigvis immunitet om du er uvaksinert. En mer fullstendig (fungerer mot flere virus mutasjoner), mer langvarig immunitet oppnås ved gjennomgått sykdomsforløp. Og uten vaksiners mulige bivirkninger (bortsett fra selve sykdomsforløpet).

Hvis overskriften spiller på at hun mener folk som er imot vaksiner lett påvirker andre, burde hun ta en titt i speilet. Hun skriver innlegg etter innlegg, i Aftenposten, som hver gang er den samme propagandaen.

Hun skriver “Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. Du aner ikke hva du smitter dem med, om de er sårbare, om de vil ta direkte skade av det, om akkurat ditt host brakte den ene, dødelige dråpen som skulle til.” Et godt eksempel på hva jeg kaller følelsesrettet skremselspropaganda.

Artikkelen kom på trykk igår, 1. juni. Jeg tok meg den frihet å skrive i kommentarfeltet under artikkelen. Teksten var omtrent:

“Makan til skremselspropaganda.

Nei takk til usikre vaksiner. Ja takk til sunn livsstil og et godt naturlig immunsystem.

Vaksiner er ikke uten problemer. Eksempelvis er vaksineprodusenter unntatt fra søksmål dersom de produserer en vaksine som forårsaker skade hos pasienten. Dette er nedfelt i loven “National Childhood Vaccine Injury Act”, underskrevet av Ronald Reagan i 1986. Når produsentene ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for vaksineskader har de mindre insentiv til å være nøye med sikkerheten til produktene sine. Dette er noe av bakgrunnen for den store økningen i antall vaksiner siden 80-tallet, og for at vaksiner tillates å hasteutvikles. La oss sammenlikne med bilindustrien. Hvis en bil settes på veien og feil på bilen medfører skade eller død, kan bilprodusenten stilles ansvarlig og saksøkes. Eksempelvis dersom en Takata airbag har en feil som gjør at den åpner seg når den ikke skal. Bilprodusenter er derfor livredde for sikkerhetsfeil og sikkerhet er første prioritet. Slik er det ikke hos vaksineprodusenter.”

Teksten var kommentar nummer 2 på artikkelen. Så den var godt synlig. Jeg sjekket artikkelen før jeg la meg og da hadde den nest flest Likes. Så sjekket jeg artikkelen igjen idag i 14-tiden. Ingebjørg Senneset hadde selv lagt igjen svar på mange av de andre kommentarene. Der stort sett alle var sterkt pro vaksiner. Min kommentar var slettet. Det var ikke gitt opplysning om at noe var slettet så for en leser ser det ut som at kommentarfeltet er uredigert og at alle er for vaksiner.

Rørende å se hvor glad mainstream media er i meningsbrytning. De har sin egen agenda som de pusher med alle midler, inkludert sensur. Å sette tema under debatt er åpenbart ikke lenger ønskelig. De har helt glemt sitt oppdrag som den 4. statsmakt. En farlig utvikling.

Jeg la da igjen en ny kommentar:

“Imponerende at Aftenposten og Ingeborg Senneset fjerner mitt innlegg der jeg er kritisk til vaksiner. Et innlegg med korrekt og kontrollerbar informasjon om hvordan vaksineprodusentene er unntatt fra søksmål i rettssystemet. National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986.

Kan dere vennligst la det første innlegget mitt stå?

Er det rart folk blir kritiske til vaksiner med denne type sensur. Kommentarfeltet ser usensurert ut, men i virkeligheten fjernes vaksinekritiske innlegg. Mainstream media bør gå i seg selv. Dere skyter dere selv i foten. Aviser som lever av å publisere er ikke tjent med sensur.”

Dette innlegget ble også fjernet – iløpet av få minutter.

Er det vaksinemotstanderne som sprer falsk informasjon? Eller de som er for vaksiner. Vurder selv.

For ordens skyld: jeg er ikke nødvendigvis mot vaksiner. Men jeg er mot usikre vaksiner – akkurat som jeg skrev i innlegget. Prinsipielt er jeg mot vaksiner som:

Har høy risiko for bivirkninger.
Har potensielt farlige bivirkninger.
Mot ufarlige sykdommer. Eksempelvis influensa. Med flere.
Ikke er godt uttestet. Og gjerne hasteutviklet.
Dobbelvaksiner og trippelvaksiner. En uvanlig belastning på immunsystemet og dermed med økt risiko.
Vaksiner i multidose glass – der det tilsettes konserveringsmiddel.
Vaksiner som inneholder aluminium. En nervegift. Som altså settes intravenøst.
Vaksinering av spebarn.
Vaksiner med usikkert innhold og potensiell forurensning.
Intravenøs vaksine er noe annet enn en vaksine man kan spise, med annen risikoprofil. Her går ikke vaksinen først gjennom leveren for filtrering, men rett til organene.
Og det hjelper ikke akkurat at media og myndigheter bedriver sensur for å få folk til å ta vaksiner.

Vaksineprodusentens unntak fra rettssystemet bidrar helt sikkert til at de ikke prioriterer utvikling av sikre vaksiner. De retter heller ressursene sine mot utvikling av flere vaksiner. Fordi det gir bedre bunnlinje.

Oppdatering 8. juni 2020. Etter å ha skrevet denne blogposten (teksten ovenfor) gikk jeg igjen inn på kommentarfeltet, og nå viste det seg at Aftenposten hadde lagt tilbake den andre kommentaren min (“Imponerende at…”). Senneset har også lagt igjen et svar, der hun skriver at det ikke er hun som sensurerer. Dette gjøres av Interaktiv Säkerhet. Man kan sende email til debatt@aftenposten.no med henvendelser om dette. Så da gjorde jeg det. Jeg påpekte at mine kommentarer ikke inneholdt feilinformasjon, rasisme, hets eller liknede, men faktisk informasjon som var etterprøvbar. Deretter: “For meg ser det ut som at kommentaren ble slettet fordi den var mot vaksiner. Mens Senneset er sterk tilhenger av vaksiner. Isåfall er dette ren sensur av folk med en annen mening enn artikkelforfatteren. Men kanskje er det en annen årsak? Hvorfor ble denne kommentaren slettet?” Neste dag var også min første kommentar komme tilbake. Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor de to kommentarene opprinnelig ble slettet.

I kommentarfeltet blir det spurt – nøyaktig hva i Sennesets kommentar bryter med anstendige normer og krav om kritisk evne og saklighet? MItt svar:

Kritisk evne: hovedproblemet med innlegget er at det belyser en sak kun fra en side. Her er alt pro vaksiner, og ingen motforestillinger.
Anstendighet, saklighet, etiologisk og patologisk forståelse: skremselspropaganda som “…om akkurat ditt host brakte den ene dødelige dråpen som skulle til”. Det er ikke nødvendigvis slik at man smittes av corona ved å puste inn kun en dråpe med virus. Har man et godt immunsystem vil kroppen håndtere en lite mengde smitte. Mengden er en faktor – det er jo nettopp dette vaksiner benytter seg av. Det man etterhvert begynner å se er at corona smitter veldig lett innendørs i lukkede rom med dårlig ventilasjon. Bursdagselskap der en er smittet ender ofte med at mange er smittet når kvelden er omme. Korpraksis har ekstra risiko fordi det å synge gir ekstra virus i fluften fra en smittet person (hos en smittet ikke-symptomatisk person lever viruset ofte i halsen – og kommer lettere ut i luften når man synger enn ellers). Men utendørsarrangementer har mye mindre smitterisiko fordi her er ikke luften stillestående. Viktig å nyansere og gi informasjon og ikke komme med skremselspropaganda.
At innlegg med informasjon som Ingeborg Senneset ikke liker sensureres bort (mitt første innlegg) er en fallitterklæring for pro siden. De har åpenbart ikke argumenter å svare med og velger sensur. Det er bare så skuffende dårlig og bidrar til lav troverdighet.

Jeg føler jeg fint kan stå for de tingene jeg har skrevet i dette kommentarfeltet.

Medisinske tester kan gi feil svar, angitt ved testens spesifisitet og sensitivitet

Medisinske tester er ikke alltid nøyaktige. Testen kan komme tilbake med feil svar. Testens evne til å teste friske og syke personer riktig er angitt som testens spesifisitet og sensitivitet.

Tester har ofte angitt tall for spesifisitet og sensitivitet. Disse sier noe om testens nøyaktiget – altså sjansen for at testresultatet er feil.

Denne posten er fritt etter et innlegg av Lars Reinertsen, på hans facebook. Innlegget var så bra, og jeg fikk lov å kopiere det. Sjekk også bloggen hans, primært om IT og matematikk. Og statistikk, som vi skal se.

La oss anta en infeksjonstest. Testens spesifisitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk ikke er smittet. Spesifisiteten angir såleds risikoen for falsk positiv – det vil si testen kommer tilbake positiv selv om pasienten egentlig ikke er smittet. Testens sensitivitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk er smittet. Testens sensitivitet angir risikoen for falsk negativ – det vil si testen kommer tilbake negativ, selv om pasienten egentlig er positiv.

Jeg har lært om testers sensitivitet “the hard way”. Eksempelvis parasitt tester. Disse er kronisk upålitelige. Jeg vet jeg har hatt, og fortsatt har, parasitter. Fordi jeg kan se de med det blåtte øyet når de kommer ut av meg i avføringen. Dette er dokumentert med bilder, endel av dem publisert på denne bloggen. Døm selv! Jeg har testet for parasitter hos Balderklinikken (en gang) og fastlegen (flere ganger). Og testen kommer negativ tilbake hver gang. Parasitt tester har derfor en lav prosentvis sensitivitet. Det er høy risiko for at en smittet person vil motta en negativ test. Noen parasitt tester analyseres ved at en lab medarbeider ser på en avføringsprøve i mikroskopet, på jakt etter parasitter eller egg. Når de ikke finner parasitter hos en smittet person, vil jeg anta de heller ikke finner det hos en frisk person, og at spesifisiteten derfor er høy. Risikoen for at en frisk person får en positiv test er sannsynligvis lav.

La oss ta et annet aktuelt tilfelle – en corona test. La oss anta at testens spesifisitet er 90%. Og at sensitiviteten også er 90%. Anta vi går ut på gaten og tester tilfeldige mennesker for infeksjon med coronaviruset covid-2.

Vi ønsker å anslå sannsynligheten for at en person som tester positivt, faktisk er smittet. Vi har følgende hendelser:

A = er smittet med corona
B = avgir positiv test

P(A) er sannsynligheten for at en person er smittet med corona. I den generelle befolkningen anslår vi P(A)=0,01. Vi anslår altså at 1 av 100 personer faktisk er smittet. Dermed, P(not A)=0,99.

P(B|A) er sannsynligheten for B, dersom vi vet at A er oppfylt. Altså sannsynligheten for positiv test dersom personen faktisk er smittet.

P(B|A) = 0,90 (følger av testens sensitivtet)
P(not B | not A) = 0,9 (følger av testens spesifisitet)

Fra dette følger det:

P(B | not A) = 0,1
P(not B | A) = 0,1

Vi ønsker å finne P(A|B). Sjansen for at en person faktisk er smittet dersom testen kommer tilbake positiv.

Diagram som illustrerer testens spesifisitet. — B-området illustrerer testens spesifisitet.

Man kan se fra tegningen ovenfor, arealbetraktning:

(1) P(B) = P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA)

Bayes teorem: P(x|y) = P(y|x) * P(x) / P(y). Dette gir:

(2) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / P(B)

Setter (1) inn i (2):

(3) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / ( P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA) )

Setter inn tall:

P(A|B) = 0,9 * 0,01 / (0,9 * 0,01 + 0,1 * 0,99) = 0,009 / (0,009 + 0,099) = 0,083333 = 8,3 %

Altså: dersom en tilfeldig person tester positivt for Corona er det bare 8,3% sannsynlighet for at vedkommende faktisk har viruset. Med andre ord stor sjanse for falsk positiv.

For de fleste er det ikke umiddelbart intuitivt at personen har så liten risiko for å være smittet når testen er positiv. Den fundamentale årsaken til dette er at i utvalget vi tester er det så få som har det, og så mange som ikke har det. Testens spesifisitet, altså evnen til å ikke gi falsk positiv, blir derfor veldig viktig. Hvis det ikke er bra spesifisitet vil det bli mange falske positiver rett og slett fordi det er så mange kandidater for dette.

En falsk negativ er når en smittet person tester negativt. Hvis du tester negativt i dette scenariet er det veldig liten sjanse for at resultatet er feil. For å få en falsk negativ må to ting skje: 1) Personen som testes må faktisk ha viruset. 2) Testen må være dårlig. Begge deler har lav sannsynlighet.

Mange land tester bare pasienter på sykehuset som har typiske corona symptomer. P(A) er annerledes og regnestykket endres. Tester man positivt da er det større sjanse enn 8,3% for at man er smittet.

Hvordan håndterer man denne testunøyaktigheten? Gjør gjentatte tester av de som tester positivt.

Ha en gruppe tilfeldige mennesker (folk på gaten e.l.). Disse har 1% sjanse for å ha viruset. Test dem.
Alle de positive går inn i et telt, telt1. Disse har 8,3% sjanse for å ha viruset (8,3% av dem har viruset). Test de igjen. Alle de positive går inn i telt2.
Bruk likning (3), men nå er P(A)=0,083 (og ikke 0,01) og P(notA) er 0,916. Vi finner at i telt2 er det 45% sjanse for å ha viruset. Test de igjen. Alle de positive går inn i telt3.
I telt3 er det 88% sjanse for å ha viruset. Hvis disse pålegges hjemmekarantene i 14 dager er det ikke så mange som må sitte hjemme uten at det var nødvendig.

Vi ser at i dette scenariet blir det bedre nøyaktighet når vi gjør gjentatte tester.

Bildet øverst i posten av Venn diagram av Bayes teorem er lovlig lånt fra https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/Venn_diagram_describing_Bayes%27_law.png

Oppdatering 26/8-2020. Om corona testing og sensitivitet. I Had COVID-19 But Tested Negative 5 Times. Here’s What You Should Know About Testing.

Staten raner oljefondet

Staten har pådratt seg pensjonsforpliktelser til offentlig ansatte tilsvarende verdien av oljefondet. Disse forpliktelsene vil fortsette å øke.

Når dette skrives i slutten av mai 2020 er verdien på oljefondet rundt 10 000 milliarder kroner (ti tusen milliarder).

Rundt 15. mai kom revidert nasjonalbudsjett. Her fremkommer det at Staten allerede har pådratt seg forpliktelser som er like store som verdien av oljefondet – se denne artikkelen i Nettavisen: Alvorlige utfordringer med bærekraften: “I revidert nasjonalbudsjett beskriver Finansdepartementet at de beregner at staten i 2020 har pådratt seg fremtidige pensjonsforpliktelser på 9088 milliarder kroner – et tall som har økt med 366 milliarder kroner fra året før. I tillegg har staten 918 milliarder i forpliktelser til uføre- og etterlattpensjoner. Det betyr at statens samlede forpliktelser til pensjon er over 10.000 milliarder kroner. Tallet forventes å fortsette å øke år for år.”

Hvordan oppstår pensjonsforpliktelser? Dette er rett og slett ansattavtaler mellom de som jobber i stat og kommune og fylkeskommune, og deres arbeidsgiver – “staten”. Det kalles Offentlig tjenestepensjon. Dette er en ytelsesbasert pensjon. Det vil si at den ansatte er garantert en viss sum (avh. av lønn) hvert år fra de pensjonerer seg til de dør. Man kan enkelt anslå statens forpliktelser ved å se på de inngåtte avtalene, pensjonsalder, gjennomsnittlig levealder osv. Slik jeg forstår det så er det oljefondet som skal finansiere disse forpliktelsene. Oljefondets offisielle navn er jo også Statens pensjonsfond (Government Pension Fund of Norway).

I Norge er det også Privat tjenestepensjon. Dette er ikke et system der ansatte i privat sektor får penger fra oljefondet eller fra staten. Selv om navnet muligens skulle tilsi det og således kan være forvirrende og villedende. Det er en lov der de fleste private bedrifter pålegges å sette 2% av hver ansatts lønn inn på en sparekonto. Det er noe frihet i hvordan konto man velgerr, fondssparing er vanlig. Pengene skal utbetales når den ansatte pensjoneres. Dette er ikke et ytelsesbasert sytsem men et innskuddsbasert system – når man blir pensjonist får man penger inntil kontoen er tom. Det er et system finansiert av private arbeidsgivere og ikke av staten. Små aksjeselskap der eieren er eneste ansatt er unntatt fra Privat tjenestepensjon loven.

I tilegg har vi Folketrygden. Dette er et system som dekker diverse velferdsytelser som sykepenger. Og minstepensjon. Folketrygden finansieres av arbeidsgiveravgiften (14,1% av lønnen) og av skattepengene fra lønnsmottakere. 8% av den skatten en lønnsmottaker betaler går til Folketrygden. Dette er ikke et system der staten skaper seg fremtidige forpliktelser. Reglene for hvilke verferdsordninger som til enhver tid gjelder kan endres fra år til år. For eksempel avhengig av hvor mye penger det er i kassa. Man er ikke garantert en minstepensjon.

Staten har altså allerede pensjonsforpliktelser på 10 000 milliarder kroner – det samme som verdien av oljefondet. Altså – oljefondet er kun for de som er ansatt i staten.

Jeg definerer her bærekraft litt løst – som et system der ikke-fornybare naturressurser ikke forbrukes i særlig grad, men gjenvinnes. Man kan spørre seg om et system som baserer seg på oljefondet er bærekraftig i det hele tatt. Oljefondet er et resultat av rovdrift på ikke-fornybare ressurser der alt pumpes opp så fort som mulig og selges og brennes. Når forpliktelsene overstiger oljefondet er det åpenbart ikke bærekraftig.

Årsaker til at denne situasjonen oppstår i Norge:

Det er altfor mange ansatt i stat, kommune, fylkeskommune.
De bevilger seg selv for mange ytelser. De skal ha både korte arbeidsdager, høy lønn, mye pensjon, lang ferie etc etc. Før var det nøkterne betingelser for statlig ansatte der det var lav lønn og korte arbeidsdager. Dette har endret seg de siste 20-30 årene. I denne perioden har fagforeningene hele tiden arbeidet for at statlig ansatte skal få i pose og sekk – de skal fortsatt ha korte arbeidsdager, men lønnsbetingelser som er konkurransedyktige med det private næringsliv. Og politikerne sier ja og åpner oljefondet fordi de er redde for å miste stemmer.
Politkerne er korrupte. Deres hovedprioritet er ikke landets beste, men å bli gjenvalgt. Istedenfor å ta potensielt upopulære kostnadsreduserende beslutninger tar de fra oljefondet. De fleste av dem er livredde for å miste stemmer.

Hvordan finansieres dette systemet? Oljefondet bringer kapital inn i systemet ved at olje og gass eksporteres. Statlig ansatte betaler inn skatt og avgifter men får dette tilbake i lønn fra staten. Privat næringsliv betaler inn skatter og avgifter. Staten bygger veier, skoler osv. Ser vi bort fra Oljefondet finansieres systemet av verdiskapningen i privat næringsliv. Når andelen offentlig ansatte blir for stor, og de bevilger seg for mange goder, går ikke dette regnestykket opp. Utgiftene blir for store og inntektene for små. Og skjevheten er selvforsterkende. Fordi jo flere som jobber i offentlig sektor, jo flere vil stemme på de partiene som ikke vil kutte i offentlig sektor.

I Oslo så river politikerne Y-blokka, Et fullt fungerende bygg som i tillegg er arkitektonisk unikt. For å bygge et nytt gigabygg til seg selv. Politikerne har ingen hemninger når det gjelder å bruke skattepenger og oljefondspenger på seg selv og sine. Er det i det hele tatt lov?

I Grunnloven paragraf 112 står det: “Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.”

Det er interessant å se hvordan politikerne glatt setter Grunnloven til side når det gjelder å bevilge seg selv ytelser. De raner fremtidige generasjoner.

Bildet av Statfjord A og B øverst i innlegget, tatt 23. mars 2005, er lovlig lånt fra wikipedia, https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Statfjord_B_and_Statfjord_A_-_panoramio.jpg

Oppdatering 26/6-2020. Statoil i USA, 200 milliarder kroner. Helge Lund om pengesløsingen: Jeg ergrer meg nå i ettertid at vi ikke så det tidligere.

Oppdatering 26/6-2020. 100 bistandsmillioner, finansiert av skattebetalerne, satt inn på feil kontonummer og tapt. Norfund ble svindlet for 100 millioner: – Dette er dobbelt så stort som Nokas-ranet.

På blodbanken 3 og blod gruppe systemer

På blodbanken er de nøye med å sjekke blodtypen. Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Dette representerer variasjon i ett gen (ABO alleler) som fører til endringer i ett overflateprotein (antigens). Men det er også mange andre overflate proteiner, og deres variasjoner, man sjekker for.

Idag 14/5-2020 var jeg igjen på blodbanken på Ski Sykehus. Midt i corona pandemien. Utenfor sykehuset må man melde seg i høyttaleren før døren åpnes. Endel av de som jobber der hadde munnbind. Men ikke de på blodbanken.

Jeg har ikke en fungerende dusj for tiden fordi jeg bor i en hytte. Så jeg spurte om det var mulig å ta en dusj der. Det var det ikke. Litt rart når man tenker på hvor mange dusjer det er på et sykehus. 1000?

Så jeg gikk rett til blodbanken. Sykepleieren så jeg hadde lav blodprosent (hemoglobin) sist og begynte med en enkel blodprøve. Den viste 13,3. Grensen er 13,5 for å gi blod. Så da ble jeg sendt hjem igjen uten å ha gitt blod. Med to brett med jerntilskudd og ny time til høsten.

Jeg visste jo egentlig at jeg hadde lave jernverdier. Dette har jeg målt på blodprøver den siste tiden.

På blodbanken er de selvsagt nøye med å teste blodet de mottar. Slik at de ikke risikerer at det er virus i blodet og at de som mottar blodoverføringen på den måten blir smittet.

Hvis man gjennomgår en organtransplantasjon er det en mulighet for at kroppen opparbeider en immunrespons og avviser organet. Et organ fra et annet menneske er jo et fremmedlegeme. En blodoverføring kan sees på som en form for organtransplantasjon. Derfor er det viktig at blod som overføres til en annen person er av en type som ikke medfører immunrespons hos mottaker.

Vi er kjent med at man kan ha blodtypene A, B, AB eller O. Hva man ender opp med avgjøres av variasjoner i ett gen (alleler av dette genet), ABO genet. Folk med blodtype A har antigen A på overflaten av de røde blodlegmene og B antistoffer i serum. B har antigen B på overflaten av celleoverflaten og A antistoffer i serum. AB har både A og B antigens og ingen antistoffer. O har ingen antigens og både A og B antistoffer. Dersom en person med blodtype A får tilført B blod vil B antistoffene i personens serum angripe de tilførte blodcellene.

For meg er det litt uklart hva antigens egentlig er. Mitt bilde av det er at antigens er stoffer som gjør at immunsystemet reagerer – danner antistoffer og angriper cellene med antigenset på overflaten. Jeg tror denne type antigens kalles immunogens. Det finnes også antigens som immunsystemet ikke vil reagere mot. Dette tror jeg kan defineres som overflatemolekyler på celler. De kan være proteiner, karbohydrater eller andre typer. De har viktige oppgaver i cellemembranen. Bare dersom kroppen oppdager antigens som ikke er kroppens egne, vil immunsystemet reagere. Kanskje kan man definere ikke-egne antigens som stoffer kroppens DNA ikke har informasjon til å lage. Kanskje immunsystemet gjør en DNA-sjekk for å avgjøre om et antigens er eget eller ikke? Blood group antigens are surface markers on the red blood cell membrane.

Jeg forstår at en rød blocelle av type A har A antigens på cellemembranen. Men det er litt uklart for meg hvorfor det også er B antibodies i serum. Hvilken funksjon har dette?

Jeg har blodtype A innen ABO.

Jeg kan motta A og O blod. Jeg kan ikke motta B eller AB blod – mitt immunsystem vil reagere på B antigens.
Jeg kan gi blod til personer med A og AB.

ABO systemet er veldig viktig fordi dersom man får feil blod her vil det bli en kraftig immunrespons. ABO kalles et blod gruppe system. Dette er typisk kontrollert av ett enkelt gen. Det finnes også andre blod gruppe systemer. For eksempel RhD systemet. Noen personer har RhD proteinet på overflaten av de røde blodlegmene. De er RhD positive, eller RhD+. De som ikke har dette proteinet er RhD negative. Dette systemet er også viktig å ta hensyn til ved blodoverføringer.

Et annet blod gruppe system er Kidd. Her er det Jk genet som styrer. Dette har tre alleler, Jka, Jkb og Jk3. Jeg tror det fungerer slik at man får en variant fra mor og en fra far. Hvis man får Jka fra både mor og far vil bare Jka antigens være “egne”. Får man en blodoverføring med celler som har Jkb på overflaten vil det oppstå en immunreaksjon. På blodprøven ovenfor ser det ut til at jeg har to forskjellige Jk alleler, Jka og Jkb. Det betyr at både Jka og Jkb og Jka-Jkb blod er ok for meg. Mitt immunsystem vil ikke reagere på noen av disse. Men Jk3 vil ikke gå.

Cw er litt uklart for meg. Jeg tror dette også er et overflate antigens som kan opptre ved bestemte genetiske variasjoner. Clinical significance of maternal anti-Cw antibodies: a review of three cases and literature. Anti Cw antibody is a low frequency immunoglobulin (IgG) against red cell antigen-Cw. Rh-system: anti-Cw.

Fya og Fyb er for Duffy blod gruppe systemet.

Et annet system er Kell. Ser ikke ut som de tester for det på blodbanken. Det er over 30 kjente blod gruppe systemer.

Og være enten Rh+ eller Th-. Så altså 8 forskjellige blodtyper. Hviliken type man ender med avgjøres av genetikken – variasjoner i genet ABO. Blodtype A har A antigens i cellemembranen. Antigens er proteiner eller andre stoffer. Men en celle har også mange andre gener som gir opphav til membran proteiner og variasjoner av disse.

Blood group antigens.

Blood groups beyond A, B and O.

På blodbanken tester de for Hepatit B Virus og Hepatitt C Virus. Jeg fikk muntlig bekreftet at jeg har tidligere testet negativt for disse. Hvis man har en av disse får man ikke lov til å gi blod.

Dette med blod grupper er viktig og det er mye litteratur rundt det. Human Immunogenetics: Basic Principles and Clinical Relevance.

Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.

De to bildene ovenfor er lovlig lånt fra Wikipedia, fra artiklene om Human_blood_group_systems og White_blood_cell.

Vi ser i bildene at hvite og røde blodceller ser helt forskjelige ut. Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen Hvilte blodceller er en del av immunsystemet. Platelets spiller en rolle for blodets evne til å koagulere når man får sår. De laget PRP – Platelet Rich Plasma – av blodet mitt da jeg hadde min kavitasjonsoperasjon ifjor i Sveits.

Immunsystemet er komplisert. Det er delt i to – iboende og adaptivt. Det iboende immunsystemet er ikke-spesifikt og hurtig. Det adaptive er spesifikt i det at det genererer spesifikke immunceller (antibody) for å ta seg av hver enkelt type inntrenger (antigens). Lymphocytter er en type hvite blodceller. Navnet kommer fra at de også finnes i lymfesystemet. Undergrupper av lymphocytter er Natural Killer celler, T celler og B celler. NT cellene er en del av det iboende immunsystemet. T og B er del av det adaptive immunsystemet. T celler lages i thymus organet (brissel). B cellene lages i beinmargen. NT celler lages i flere forskjellige organer, blant annet også i thymus og brissel og mandlene (tonsils). NT cellene identifiserer celler infisert med virus ved at de har MHC proteinet på overflaten. De kan også drepe celler som ikke er markert på denne måten. NT celler kan generere cytokine storm (kjent fra corona). Cytokines er signalmolekyler. Til forskjell fra hormoner virker de over korte avstander. De er også en del av immunsystemet. Mer om immunsystemet i en annen artikkel.

Etter å ha fått avslag på både dusj og blodgiving dro jeg til YX Jaren. Her er det truckstop, gratis dusj og en attraktiv urinal.

Urinalen på YX Jaren. Norges beste urinal.

Ford Mercury Brogham Marquis utenfor YX Jaren. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.

Oppdatering 22/6-2020: I Norge er det ikke lov å gi blod mot penger. På sykehuset er til lands får man en liten gave, en kopp e.l., som takk for blodet. I USA er det blodbanker som betaler for folks blod. Folk gir blod to ganger i uken og får omtrent 50 dollar per gang. Blodet går til å lage medisinske produkter. Når man gir blod i Norge må man svare på et sett spørsmål før hver donasjon og her spørres man blant annet om man er villig til å sende plasmaet til medisinsk utvikling. Ønsker man ikke gjøre dette vil plasmaet bli destruert. youtube: New Cannibalism? The Real Story Behind Blood Donations (Big Business Documentary) | Real Stories.

Norge-Sverige i corona 2

Antall registrerte smittede i et land, slik registreringen gjøres, er helt avhengig av antall tester som gjennomføres. Dersom man skal kunne sammenlikne antall tilfeller i de forskjellige landene må man ta hensyn til antallet testede.

For en ukes tid siden skrev jeg en blogpost rundt årsaken til at smittetall og dødstall er så forskjellige i Norge og Sverige. Der antok jeg at antall tester i forhold til innbyggertall var omtrent det samme i de to landene. Denne antakelsen stemmer ikke. Antall registrerte smittede i et land er helt avhengig av antall gjennomførte tester. Dette glemmer ofte norske aviser. Jeg har laget et excel ark der jeg tar hensyn til dette i beregningen. Input til excelarket er fra worldometer og folkehelseinstituttet i Sverige og Norge.

Sweden Coronavirus Cases: 22,082. Deaths: 2,669. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 22082 – 2669 – 1005 = 18408
Norway Coronavirus Cases: 7,809 Deaths: 211 Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7809 – 211 -32 = 7566
Sweden population: 10 089 288
Norway population: 5 414 513
Sverige antall tester: 119 200.
Norge antall tester: 172 586

Beregning av antall dødsfall per 100 000 corona smittetilfeller, Norge og Sverige

Fra Excel arket ovenfor ser vi at coronasmittede svensker dør lettere enn coronasmittede nordmenn. De dør 1,7 ganger lettere. Dersom 100 000 svensker er corona smittet, dør 143 av dem. Av 100 000 coronasmittede nordmenn dør færre, 86. Jeg tror dette kan forklares med at Sverige har hatt mer utbrudd på eldresenter, der folk dør mye lettere.

Vaksineprodusenter uten ansvar

Farmasøytiske selskaper utvikler og selger vaksiner. Denne industrien er unntatt fra rettssystemet. Hvis et farmasøytisk selskap produserer en vaksine som skader brukerne, vil ikke selskapet kunne saksøkes.

Dersom en bilprodusent lager en bil med feil, og denne feilen fører til personskader og kanskje dødfall, vil produsenten bli saksøkt av forsikringsselskaper og skadelidte. Derfor er bilprodusenter livredde for å sende biler med feil ut på veien. De har omfattende testing og andre prosedyrer for å forsikre seg om at bilene ikke er farlige. Og oppdages det en feil i en modell som er ute på veiene vil produsenten innkalle alle bilene til verksted for å få feilen fikset. Jeg har selv opplevd dette. Jeg har en Toyota Corolla 2003 modell. Takata airbag var installert i denne, og i mange andre modeller og merker. Airbagen hadde en farlig feil – i noen tilfeller åpnet den seg når den ikke skulle. Toyota gjorde en massiv innkalling av alle biler til verksted for gratis fiks av problemet. Jeg ble oppringt av et Toyota verksted i begynnelsen av 2020 og bedt om å sette opp en time. Da jeg ventet litt ble jeg oppringt igjen. De var veldig nøye på at dette måtte fikses.

Oppdatering 1/7-2020: Volvo tilbakekaller 84 094 biler i Norge, 2.1 millioner på verdenbasis, på grunn av mulig feil i sikkerhetsbeltet.

National Childhood Vaccine Injury Act

I november 1986 signerte Ronald Reagan loven National Childhood Vaccine Injury Act (NCVIA, Vaccine Act). Denne loven fritar i stor grad vaksineprodusenter for ansvar dersom vaksinen fører til skader hos brukeren. Loven opprettet en egen domstol for behandling av vaksine søksmål, “Vaksinedomstolen” (“Vaccine court”). Her gjelder egne rettsregler, forskjellige fra de som gjelder i vanlige rettssaler. Man har tabeller for hver aktuell vaksine, der kjente skadevirkninger er listet opp. Det er nok at “saksøker” demonstrerer at skaden oppsto innenfor et gitt tidsrom etter at vaksinen ble tatt. Man behøver ikke bevise årsak-virkning. Får man medhold får man utbetalt en standard erstatning på 250 000 dollar. Vaksinedomstolen og erstatningene finansieres av en skatt på hver vaksine. Det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges fra produsenten. Produsenten tar denne avgiften inn ved å øke prisen. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er avgiften altså 2,25 dollar.

Dette systemet kom i stand fordi på 70 og 80-tallet opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker og ble dømt til å betale erstatninger som gjorde at bunnlinjen deres ble dårligere. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner.

Når en industri unntas risikoen for søksmål vil dette være et incentiv til å ferdigstille produkter uten å bruke tilstrekkelig med tid på å teste at de er sikre. Det vil også være et incentiv til ikke å være så påpasselige med rette kjente feil. Et selskap vil typisk gjøre det som er mest lønnsomt.

Denne lovgivningen har endret vaksineindustrien. Tidligere ble barn tilbudt noen få vaksiner. Nå er antallet nærmere 100. Jo flere vaksiner et barn får, desto større sjanse for vaksineskade. Dette betyr ikke lenger noe for vaksineprodusentene – fordi de kan ikke saksøkes. Så de ønsker ukritisk flere og flere vaksiner. Vi vet også at for å få en medisin på markedet må den gjennom omfattende testing, både for sikkerhet og effektivitet. Det tar gjerne 10 år å få en ny medisin på markedet. Kravene for slik testing er ikke de samme for vaksiner. En vaksine kan komme på markedet etter bare et års tid. Det er noe vi ser i disse corona tider der det er håp om å få en vaksine på markedet allerede iløpet av 2020 – det vil si under 1 år før pandemien startet! Da er det stor risiko for at vaksinen ikke er testet ut godt nok, hverken for sikkerhet eller effektivitet.

Bruesewitz-Wyeth

I den opprinnelige loven åpnes det for å gå til det vanlige rettssystemet. Man må først prøven saken i Vaksinedomstolen. Får man ikke tilstrekkelig medhold kan man ta saken videre i det vanlige rettssystemet. I 2010 ble omfanget av denne muligheten vurdert i amerikansk høyesterett, i saken Bruesewitz vs Wyeth. Hanna Bruesewitz ble skadet etter DTP vaksinen, men skaden var ikke i tabellen. Hun fikk ikke medhold. Hun tok saken til det vanlige rettssystemet og tapte i flere instanser. Saken ble så behandlet i høyesterett. Spørsmålet var om vaksineprodusenten kan saksøkes for en vaksine med “feil design”. Det vil si, en vaksine med ingredienser som gjorde den usikker. Lovens ord:

§300aa–22(b)(1): “No vaccine manufacturer shall be liable in a civil action for damages arising from a vaccine-related injury or death associated with the administration of a vaccine after October 1, 1988, if the injury or death resulted from side effects that were unavoidable even though the vaccine was properly prepared and was accompanied by proper directions and warnings.”

Høyesterett kom til at produsenten ikke var ansvarlig for “design defects” i vaksinen.

Konsekvensen av denne dommen er at vaksineprodusenter i enda større grad er beskyttet mot søksmål i det vanlige rettssystemet. De kan ikke saksøkes for farlig innhold i vaksinene. Dermed har de ikke noe insentiv til å bruke ressurser på å utvikle sikre vaksiner. Hasteutvikling og dårlig testing straffes ikke. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Kort om rettsmulighetene for vaksineskader i Norge

Norge har sitt eget system for vaksineskader. Har man mistanke om vaksineskade er gangen som følger:

Saken meldes inn til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Man må demonstrere årsak-virkning, det vil si at det er sannsynlighetsovervekt (“mest sannsynlig”) for at vaksinen medførte skaden. NPE benytter egne sakkyndige for å vurdere dette.
Får du ikke medhold kan vedtaket ankes til Pasientskadenemda. Også størrelsen på erstatningen kan ankes hit.
Ønsker man å ta saken videre etter Pasientskadenemndas avgjørelse må dette gjøres i det ordinære rettsystemet, i form av et søksmål mot Pasientskadenemnda.

I USA har man tabeller med kjente bivirkninger for de vanligste vaksinene. Når klagen finnes i en slik tabell behøver man ikke demonstrere årsak-virkning. Bare at skaden faktisk har oppstått, innenfor det spesifiserte tidsintervallet. Det er uklart om dette systemet også gjelder i Norge.

Hva er egentlig disse statlige instansene man skal henvende seg til?

Norsk Pasientskadeerstatning. Fra hjemmesiden www.npe.no: NPE er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Saksbehandlingen er gratis. Visitors address Wergelandsveien 1, 0167 Oslo.
Pasientskadenemnda. Fra wikipedia: Pasientskadenemnda (PSN) var et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nemnda behandlet klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Det ser ut til at det eksisterer en hjemmeside http://www.pasientskadenemnda.no/ Men når jeg går inn her får man en feilmelding og det virker som at siden er tatt ned. Address: Møllergata 24, 0179 Oslo Phone: 22 99 36 30.

Man har sett et annet, men muligens tilsvarende system, i full vigår i forbindelse med kvikksølvforgiftning hos tannlegesekretærene. De tok det til retten, og noen av sakene havnet også i Høyesterett.

Å ha Staten som motpart i en rettstvist er ikke noen spøk.

Rettstvister er ikke gratis. Man må betale gebyr til retten. Dette er sannsynligvis for dommerens tid, sakkyndiges tid, lokalene osv.
Man må betale egen advokat. Og står i fare for å også måtte betale motpartens advokat, dersom man taper saken.
Det tar mye tid. Han/hun får ikke betalt for tiden som nedlegges. Men det gjør motparten. De som deltar i saken på Statens side får betalt for hver time de nedlegger – av skattebetalerne.
Det tar mye krefter. Rettssaker er ofte arena for sterke følelser for dem det angår. Pasietnskadesaker kan trekke ut å årevis – ofte tar det over 10 år å komme i mål. Motparten har overhodet ingen nedside – taper de saken angåer det ikke dem personlig.
Rått parti. Egentlig et ganske stygt system der det ofte spekuleres i at saksøker skal dø før erstatningen må utbetales.

sykepeleien.no 90% av pasientklager blir avvist.

pasientskadeadvokater.no. Har du krav på erstatning etter vaksine?

Annet

Vaksineadvokat Robert J. Krakow, representerer vaksineskadde.

HRSA, Health Resources and Services Administration. Covered vaccines. Vaccine injury table.

Truth about Vaccines docuserie med Ty Bollinger. Veldig bra. Mye ikke lett tilgjengelig informasjon. Største minus er at de intervjuer ikke noen som er for vaksiner. Det er en feil alle stort sett gjør i vaksine debatten. Man forstår ikke at å balansere vinklingen gjør det hele mer troverdig.

Norge-Sverige i corona

I Norge er det en manglende forståelse av at mekanismene bak corona spredning og corona dødsfall er forskjellige. Resultatet er at vi er litt for sikre på at egen strategi er riktig.

Worldometer idag:

Sverige. Coronavirus Cases: 18,640. Deaths: 2,194. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 18640 – 2194 – 1005 = 15441
Norge. Coronavirus Cases: 7,527. Deaths: 202. Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7527 – 202 – 32 = 7293
Sveriges befolkning: 10,099,265
Norges befolkning: 5,421,241

Sverige har litt under dobbelt så mange innbyggere som Norge (10 099 265 / 5 421 241 = 1,9). Og litt over dobbelt så mange corona tilfeller (worldometer idag: 18640 vs 7527 tilfeller, 18640 / 7527 = 2,5). Sett i forhold til folketallet er litt flere svensker enn nordmenn smittet. Men ikke mange.

Smittetilfeller

Smittetallene er altså rimelige når man tar hensyn til forskjellen i folketall. La oss anta at andre faktorer er like

begge landene fikk epidemien omtrent samtidig
de tester et tilsvarende utvalg av befolkningen
de gjennomfører like mange tester sett i forhold til befolkningstallet (det antas altså her at Sverige tester omtrent dobbelt så mange som Norge)
de bruker samme test så testfeil er omtrent det samme
de gjør samme tiltak for sosial distansering

NB: sosial distansering er et tiltak for å hindre smitte. Det påvirker ikke nødvendigvis andelen smittede som dør. Dette er det mange som ikke helt forstår. Det er denne innsikten som er bakgrunn for denne bloggposten.

Men så er det bare det at sosial distansering tiltakene er ikke like. Norge har lukket ned samfunnet for å hindre smitte. Mens Sverige har ikke gjort det. Da er det rart at ikke smittetallene i Norge er betydelig lavere enn det forskjellen i folketall tilsier. Det betyr egentlig at den lockdown som Norge gjør ikke fungerer. Det blir ikke betydelig færre smittetilfeller av det.

Dødsfall

Det er nesten 11 ganger flere koronadødsfall i Sverige enn i Norge (2174 vs 202, 2174/202=10,9). Når dette tallet er høyere enn forholdstallet for smitte tilfellene, betyr det at en koronasmittet svenske har høyere sannsynlighet for å dø enn en koronasmittet nordmann. Han/hun har noe over 4 ganger så høy sannsynlighet for å dø (10,9 / 2,5 = 4,4). Det betyr at antar vi at 1 person dør av 1000 koronatilfeller i Norge, vil 4,4 av 1000 koronasmittede svensker dø. Hvorfor dør svenskene lettere av korona enn oss?

En forklaring er at de har hatt mer utbrudd på eldresenter. Der dør folk mye lettere. Kanskje er dette den eneste feilen svenskene har gjort.

Kanskje er det en forskjell i rapportering. Jeg har lest at i Norge registreres et dødsfall som coronarelatert bare dersom den døde på forhånd har avgitt positiv coronatest. I Sverige er ikke dette et kriterie. Da må man spørre seg om Norge politiserer coronaepidemien.

En annen forklaring er at helsesystemet deres er overbelastet. Slik at coronasyke som vil på sykehus ikke får komme inn. (Jeg vet ikke om dette er tilfelle – isåfall burde Norge stilt opp for naboen). Da må vi også anta at folk som kommer på sykehus lettere overlever. Dette er ikke gitt – det finnes ingen medisin mot korona (og c-vitamin er ikke lov her til lands fordi det er utestet og potensielt farlig ifølge norske leger). Det er heller ikke gitt at respirator er en hjelp fordi mange som havner der har problemer med å komme levende ut av den. En respirator er en pustemaskin som er til hjelp dersom pasienten har svake pustemuskler (mellomgulv etc). I corona er det ikke dette som er problemet. Problemet er at lungene fylles med væske og arealet der oksygen kan gå inn i blodet blir mindre. En bedre måte er å puste luft som inneholder økt oksygen mengde. Det viser seg at de som havner i resporator og overlever ofte ender med lungeskader – påført dem ikke av corona men av respiratoren.

Her er et eksempel på norske eksperter som ikke helt forstår at mekanismene bak smittespredning og dødsfall er forskjellige. Dette professor triplet blander de to i hop i en salig røre der leseren sitter igjen med i beste fall forvirring og lite informasjon, i verste fall en god dose feilinformasjon. Minner om statlig propaganda.

Oppdatering 6/-2020. Nok en forklaring på hvorfor svensker dør lettere av corona enn nordmenn kan være at de har hatt en annen variant av viruset. Norge fikk inn viruset med reisende fra Alpene. Muligens fikk Sverige inn viruset også fra USA.

Oppdatering 6/7-2020. Her spør Aftenposten hvorfor er Sverige så mye hardere rammet? De har en figur “Sverige vs nabolandene. Tallene viser påvist smittet og dødsfall pr. 100.000 innbygger” omtrent halvveis ned på siden. Figuren viser at per 1. juli 2020 har Sverige omtrent 4 ganger så mange smittede som Norge (166 vs 672), og omtrent 12 ganger så mange dødsfall (4,7 vs 52,4). Tall fra European Centre for Disease Prevention and Control. At de har flere smittede er naturlig da Norge gjorde en hardere lockdown av samfunnet. Men når man tar hensyn til dette ser vi at fortsatt dør 3 ganger så mange svensker. Hvorfor dør svensker lettere enn nordmenn av corona? Det er fortsatt ikke besvart.

Oppdatering 20/10-2020. Coronaviruset kan også angripe hjernen. New York Times – It’s not just the lungs — the pathogen may enter brain cells, causing symptoms like delirium and confusion.