Coronavaksinen Comirnaty

Den første vaksinen mot Covid-19 som er godkjent i Norge heter Comirnaty og er laget i samarbeid mellom amerikanske Pfizer og tyske BioNTech. Den ble godkjent i Norge 21. desember 2020, 14 dager før dette skrives. I denne posten vil jeg oppsummere informasjon rundt vaksinen.

Først noen definisjoner.

  • Corona er navn på en gruppe virus med liknende utseende og egenskaper.
  • SARS-COV1 var coronaviruset bak sykdommen SARS i Kina og noen andre land i 2003.
  • SARS-COV2 er coronaviruset vi har idag. Sykdommen kalles Covid19. Rart de ikke kaller det SARS2, egentlig, for konsistent navngiving.
  • SARS står for Severe Acute Respiratory Syndrome.
  • Covid19 står for COronaVIrusDisease-2019.

Vaksinen ble godkjent i EU 21. desember 2020. EMA recommends first COVID-19 vaccine for authorisation in the EU. WHO issues its first emergency use validation for a COVID-19 vaccine and emphasizes need for equitable global access.

Godkjennelse

I USA er Comirnaty gitt “Emergency use authorization” av FDA. Dette er ikke det samme som vanlig godkjennelse. Sikkert fordi vaksinen er hasteutviklet.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har nå beskrevet hva som kreves for at en vaksine skal få en godkjenning i Europa. Som vi ser er det ingen “harde” krav. Det er “bør” hele veien.

Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst01.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst01.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst02.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst02.

“Kravene” er satt av EMA – European Medicines Agency. Altså et EU organ. Norge bare kopierer og aksepterer det de sier. Jeg ville forventet at EU satte noen harde krav. De bør spesifisere:

  • hvordan vaksinen skal testets. Altså en fremgangsmåte, en protokoll.
  • statistiske metoder og parametre for å vurdere resultatene.
  • hvilke resultater man må ha på testen for at det skal kunne gi godkjennelse.

Slik jeg leser dette nå så kan Pfizer/BioNTech selv spesifisere testprotokollen. Og så er det til syvende og sist et rent skjønn hos noen i EMA om vaksinen godkjennes eller ikke. Det er ikke tillitvekkende.

På Folkehelseinstituttets facebook: Hei, dere gjentar ofte at “Nytten vurdres som større enn risikoen” for vaksinen. Hva slags vurdering er det som gjøres her – hvilke parametre er det som sammenliknes? Koker det eksempelvis ned til økonomi der kostnader med og uten vaksine sammenliknes? Her er svaret nedenfor.

comirnaty-17-nytte-risiko
Comirnaty nytte-risiko.

Hvordan fungerer vaksinen?

Vaksinen settes intramuskulært. Den aktive ingrediensen i vaksinen er syntetisk fremstilt genmateriale i mRNA format (messenger RNA). Dette koder for “spike protein”, et Covid19 overflateprotein som gjør at viruset kan feste seg til celler og trenge inn i dem. Jeg tror målet med vaksinen er at immunsystemet skal angripe dette proteinet når man smittes med virkelige Covid19 viruser. Muligens gjør dette at virusene ikke kan gå inn i cellene og formere seg.

Hjelpestoffer i vaksinen gjør at det fremmede mRNA unngår immunsystemet når vaksinen settes, og transporteres inn i cellene. Har skal mRNA gå sammen med cellens proteinfabrikker, ribosomene. “Spike” proteinet produseres. Nå skal det komme in immunrespons på dette proteinet. Jeg er litt usikker på om dette skjer inni cellene eller utenfor:

  • Inni: enten vil man at det skal komme en umiddelbar immunrespons på proteinet. Da må denne skje inne i cellene.
  • Utenfor: eller så skal “spike” proteinet feste seg til celleveggen innenfra slik at deler av det også stikker ut av cellen, eller det skal gå ut av cellen. Slik at man får en immunrespons utenfor cellen.
  • Begge deler: vaksinen inneholder også en adjuvant, kaliumklorid. Dette er et stoff som skal gi en forsterket immunrespons. Kanskje man får en immunrespons både inni og utenfor cellene? Og at adjuvanten bidrar til dette?

Kroppen skal altså lære seg å produsere antistoffer mot proteinene. Slik at når det kommer et ekte Covid19 virus så reagerer immunsystemet raskt med mange antistoff enheter.

Slik jeg forstår immunsystemet så dannes antistoffer av en type hvite blodceller, B-celler. Dette er en lymphochyte som også er i lymfesystemet og også andre steder i kroppen. Slik jeg forstår det lever disse ikke inni andre celler, men utenfor, altså i blod og andre kroppsvæsker. Så på meg virker det som at vaksinens immunresponsen må skje utenfor cellene. Men er ikke sikker.

Dette er den første mRNA vaksinen som er godkjent. I “vanlige” vaksiner inneholder sprøyten svekkete bakterier/virus, deler av bakterier/virus eller døde bakterier/virus. Samt en adjuvant. Når vanlig vaksine settes får man en immunrespons utenfor cellene. Med en mRNA vaksine dannes altså antigens inni cellene. Så dette er veldig forskjellig.

Man vil ikke at mRNA skal inkorporeres i cellens DNA, i cellekjernen, slik jeg forstår det. Men dette er en risiko ingen helt kan vite hvordan vil utspille seg. Retrovirus er en type naturlig virus som gjør akkurat dette.

Adjuvant

Kaliumklorid

Hva inneholder vaksinen?

Oppdatering 29/1-2021. Sannsynligvis opererer Pfizer med en offisiell ingrediensliste der ikke alt står. Jeg har lest dette flere steder. Nå etter rundt en måneds vaksinering ser vi at mange får kraftig akutt immunrespons. Så det tyder på at vaksinen inneholder adjuvans. Klinghardt sa igår at den inneholder like mye aluminium som MMR vaksinen. Aluminium står ikke på den offisielle ingredienslisten.

Legemiddelverket preparatomtalen

Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.

EMA Assessment report

EMA Assessment report. Comirnaty aktiv ingrediens.
EMA Assessment report. Comirnaty aktiv ingrediens.

Video screenshots

BioNTech COVID-19 Vaccine
Multiple dose vials
Human prescription drug
Intramuscular

  • Ingredient name: Ingredient BNT-16202 (UNII 5065ZFP6S) (RNA BNT-162B2-UNII 5085ZFP6S)

RNA code that cause cells to produce SARS Cov2 Spike Protein
Basis of Strength: RNA ingredient BNT-162B2
Strength: 0,23g in 1,8ml

  • Lipid ALC-0159 (UNII PJH39UMU6H) Lipid nanoparticles: that carry and protect the mRNA from degradation. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/pjh39umu6h og https://en.wikipedia.org/wiki/ALC-0159
  • Lipid ALC-0315 (UNII AVX8DX713V) Lipid nanoparticles: that carry and protect the mRNA from degradation. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/avx8dx713v og https://en.wikipedia.org/wiki/ALC-0315
  • Potassium Chloride (UNII 660YQ98I10) Adjuvant: used to antagonise the immunsystem into a sustained response. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/660yq98i10
  • Monobasic potassium phosphate (UNII 4J9FJ0HL51) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/4j9fj0hl51
  • Sodium Chloride (UNII 451W47IQ8X) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/451w47iq8x
  • Sodium phosphate dibasic unspecified (UNII GR686LBA74) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/gr686lba74
  • Sucrose (UNII C151H8M554) Stabiliser: used to prevent ingredient separation and sticking. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/c151h8m554

What are the ingredients of Pfizer’s covid-19 vaccine?

Before you take the Covid-19 vaccine, read this. About contents of vaccine.

FDA Substance Registration System.

Comirnaty innhold, screenshot01.
Comirnaty innhold, screenshot01.
Comirnaty innhold, screenshot02.
Comirnaty innhold, screenshot02.
Comirnaty innhold, screenshot03.
Comirnaty innhold, screenshot03.
Comirnaty innhold, screenshot04.
Comirnaty innhold, screenshot04.
Comirnaty innhold, screenshot05.
Comirnaty innhold, screenshot05.
Comirnaty innhold, screenshot06.
Comirnaty innhold, screenshot06.
Comirnaty innhold, screenshot07.
Comirnaty innhold, screenshot07.
Comirnaty innhold, screenshot08.
Comirnaty innhold, screenshot08.

Adjuvant

Kalimuklorid. For vanlige vaksiner brukes adjuvanter som squalene og aluminium. Har aldri før hørt om kaliumklorid som adjuvant.

Konserveringsmiddel

Vaksinen inneholder ikke konserveringsmiddel. Selv om den kommer i 5-dose glass. For vanlige vaksiner bruker man konserveringsmiddel når vaksinen kommer i flerdoseglass.

comirnaty-16-vaksineglass-pfizer-biontech
Vaksineglass Comirnaty.

Bivirkninger

Mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon – veileder fra Folkehelseinstituttet.

Oppdatering 27. oktober 2021. Undersøkelse finner at tenåringsgutter havner lettere på sykehus av vaksinen enn av sykdommen. Oppsiktsvekkende funn om forekomsten av hjerteproblemer etter coronavaksinasjon blant gutter. Forskerne bak studien finner at det er større sannsynlighet for at det vil bli meldt om tilfeller av uønskede hjerteproblemer blant gutter i aldersgruppa 12 til 17 år etter andre dose med Pfizer-vaksinen, enn at de blir innlagt med covid-19. medrxiv: SARS-CoV-2 mRNA Vaccination-Associated Myocarditis in Children Ages 12-17: A Stratified National Database Analysis. This article is a preprint and has not been peer-reviewed. It reports new medical research that has yet to be evaluated and so should not be used to guide clinical practice. Guardian: Boys more at risk from Pfizer jab side-effect than Covid, suggests study. US researchers say teenagers are more likely to get vaccine-related myocarditis than end up in hospital with Covid. Childrenshealthdefense: Adolescent Boys at Higher Risk of Hospitalization From Pfizer Vaccine Than From COVID. According to a new pre-print study, boys between the ages of 12 and 15, with no underlying medical conditions, were four to six times more likely to be diagnosed with vaccine-related myocarditis than they were to be hospitalized with COVID.

Immunrespons eksempel

Oppdatering 18. november 2021.

comirnaty-18-annek-eksempel-pfizer-comirnaty-immunrespons-6-uker-etter-forste-dose-20210629
Pfizer Comirnaty eksempel. Fru Karlsen på litt over 50. Immunrespons sommer 2021, 6 uker etter en dose.
comirnaty-19-annek-eksempel-pfizer-comirnaty-immunrespons-et-halvt-aar-etter-to-doser-20211118
Pfizer Comirnaty eksempel. Fru Karlsen på litt over 50. Immunrespons høst 2021, et halvt år etter to doser. Det er litt mer antistoffer enn 6 uker etter den første dosen.

Oppdatering 20. mars 2023. Anne Karlsen Katrine Anna Kathrine.

Postmarketing erfaring 60 antistoffer

Innholdet i vaksinene genererer en haug med positive antibody tester. Ifølge Pfizers eget dokumentet er det rundt 60 positive antibody tester. Mistanken mange har om at vaksiner fører til autoimmune sykdommer er åpenbart ikke ubegrunnet. https://www.phmpt.org/wp-content/uploads/2022/04/reissue_5.3.6-postmarketing-experience.pdf

phmpt Public Health and Medical Professionals for Transparency This nonprofit, made up of public health professionals, medical professionals, scientists, and journalists exists solely to obtain and disseminate the data relied upon by the FDA to license COVID-19 vaccines. The organization takes no position on the data other than that it should be made publicly available to allow independent experts to conduct their own review and analyses. Any data received will be made public on this website.

Antisperm antibodies ASA

dailyclout.io Report 37: Pfizer, FDA, CDC Hid Proven Harms to Male Sperm Quality, Testes Function, from mRNA Vaccine Ingredients mRNA vaccines resulting in “anti-sperm antibodies” – that is to say, antibodies that treat sperm as an “invader”, and damage or kill it – is a known adverse event related to this form of vaccination. [“5.3.6 Cumulative Analysis of Post-Authorization Adverse Event Reports of PF-07302048 (BNT162B2) Received Through 28-Feb-2021,” https://www.phmpt.org/wp-content/uploads/2022/04/reissue_5.3.6-postmarketing-experience.pdf, p. 30.] [Salvador, Zaira, and Sandra Fernández. “What Are Antisperm Antibodies? – Causes & Treatment.” InviTRA, 8 Jan. 2019, https://www.invitra.com/en/antisperm-antibodies/.]

There are five types of immunoglobulins depending on the characteristics of each. Particularly, antisperm antibodies belong to types IgA and IgG. ASA adhere to spermatozoa because they are powerful antigens. Thus, the body of the male identifies them as invaders. In normal conditions, sperms can be found within the testes, protected from the rest of the body thanks to the so-called blood-testis barrier, where access to antibodies is not possible. Moreover, in some cases it is the female’s body which detects spermatozoa as invaders. In this case, antisperm antibodies show up after intercourse. In males, the most frequent situations causing blood-testicular barrier rupture are seminal infections, varicocele, testicular torsion and surgical procedures such as vasectomy reversal.

Kina og mRNA

Oppdatering 3. april 2023. New York Times 22. mars 2023. China has long refused to use the foreign-made mRNA shots that were crucial in easing the pandemic in many parts of the world and that the United States first authorized for emergency use in December 2020. Beijing chose instead to promote its own pharmaceutical firms, first in rolling out a more traditional but less effective Covid vaccine, and later, in the pursuit of a homegrown mRNA, or messenger RNA, vaccine.

Hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen

Her vil jeg begrunne hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen. For meg er dette ikke basert på følelser, men en vurdering av bevisene – altså argumentene for og imot.

Dette skrives romjulen 2020. Nå er corona covid19 vaksinen Comirnaty fra Pfeizer og deres samarbeidspartner BioNTech godkjent for bruk i EU, og dermed i Norge. Svein Andersen (67) på Ellingsrudhjemmet fikk mandag 28/12-2020 den første vaksinedosen i Norge, ifølge VG. Hendelsen ble sammenliknet både med frigjøringen i 1945 og Armstrongs månelanding. Vaksinen må transporteres nedfryst og benyttes innen få døgn etter opptining. De som vaksineres skal ha 2 doser, som gis med noen ukers mellomrom. De første som får vaksine i Norge er eldre på sykehjem og ansatte i helsesektoren.

Det er mange spørsmål rundt den nye vaksinen. Hva inneholder den? Hvor lenge varer immuniteten? Må man vaksineres på nytt dersom viruset muterer? Den kommer i 5-dose glass, hva brukes som konserveringsmiddel? Hvordan er prosessen for godkjennelsen og hva er kriteriene? Hvordan er den juridiske prosessen dersom man får vaksineskade? Hvorfor må man ta to doser? Hvorfor må den fryses ned og hvorfor kan den ikke oppbevares i romtemperatur?

Som de fleste andre vil jeg vente og se det hele an litt. Men tror allikevel nå jeg er ganske sikker på at denne vaksinen ikke er for meg. I denne vurderingen forsøker jeg å se på bevisene og ikke trekke konklusjoner basert på følelser. Norske aviser fyrer godt opp hjernens følelsessentre, med daglige sensasjonelle, unøyaktige overskrifter. Jeg forsøker å distansere meg fra slike drivere. Jeg prøver å se saken fra begge sider – både fordeler og ulemper. Og basere avgjørelser på bevisvurdering.

Her er mine 4 viktigste argumenter mot å ta vaksinen. Og de 4 viktigste for, med kommentarer.

  1. Sensur. Vaksineinformasjon sensureres. På google, amazon, facebook, i norsk presse. Informasjon rundt negative virkninger av vaksiner fjernes ofte eller det skrives ikke om.
  2. Risikabel vaksine. En hasteutviklet vaksine basert på ny teknologi. Åpenbart en vaksine med høy risiko. (Og versjon 1 rulles ut til – hele verden! Føre-var prinsippet er fullstendig glemt.)
  3. Langtidsbivirkninger. Man har mistanke om at vaksiner gir kroniske, diffuse skader som autoimmunitet (immunforsvaret angriper en selv) og redusert immunforsvar mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot (fører til generelt økt sykelighet).
  4. Juridisk immunitet. Vaksineindustrien har juridisk immunitet (Vaccine Act fra 1986 Ronald Reagan, og dommen Bruesewitz-Wyeth fra 2010) og store økonomiske interesser. Dette reduserer deres insentiv til å sørge for sikre vaksiner.

De 4 beste argumentene for å ta vaksinen:

  1. Unngå å smitte andre. –> Det beste argumentet. Man må unngå å smitte andre, spesielt de som har høy risiko for et problematisk forløp. Men dersom de gamle vaksineres så skal jo de bli immune og da må ikke alle andre også vaksinere seg for å hindre at de skal smittes. Oppdatering 5/1-2020: Det er mulig vaksinerte pesoner fortsatt kan smitte andre. Se referat fra chat med Folkehelseinstituttet nedenfor, og screenshot.
  2. Unngå smitte og sykdom selv. –> jeg er ikke så redd for sykdommen selv. Vil muligens heller gjennomgå sykdommen enn vaksinen. Ikke minst tror jeg immuniteten man får er bedre på den måten.
  3. Gjøre jobben sin i nasjonal dugnad så landet kan åpnes opp. –> Ikke hvis jobben gjør vondt verre – eksempelvis ved at man skader seg med en risikabel vaksine. Det er ikke gitt at vaksinen vil føre til at landet åpnes opp og alt er ok igjen. Det viktigste å unngå er mange mennesker i små innendørslokaler med dårlig ventilasjon – da øker risikoen for spredning eksponentielt. Jeg foretrekker å holde meg frisk ved sunn livsstil og bra immunforsvar og unngå høyrisiko situasjoner.
  4. Være en del av et fellesskap. –> Jeg foretrekker å tenke selv og ta egne beslutninger selv.

Og tilslutt ytterligere noen argumenter for å begrunne hvofor jeg ikke vil ta vaksinen:

  • Virusopphavet. Man kjenner ikke covid19 virusets opphav og det virker som dette ikke lenger er fokus (man kan lure på hvorfor). Generelt er kunnskap rundt årsak sentralt for å finne løsning. Ble det laget på en lab i Kina eller ikke? Det er enda ikke klarhet i dette.
  • Manglende immunsystemfokus. Det er veldig lite fokus på den beste løsningen – sette eget immunforsvar istand til å håndtere en infeksjon på naturlig vis. Gratis, og fører til og med til styrket immunforsvar etterpå. Det burde vært mer informasjon rundt hvorfor noen har et enkelt forløp mens andre har det tøft, og mekanismene bak. Det er sannsynlig at immunsystemet spiller en rolle i dette. Dette manglende fokuset gjør at jeg tenker at myndighetene ikke vet hva de driver med og at det er andre drivere tilstede enn ønsket om å forebygge og helbrede.
  • Svineinfluensaen og Pandemrix. Erfaringene fra Pandemrix, svineinfluensa vaksinen fra 2009. Flere hundre barn, muligens tusen, fikk narkolepsi. Virker ikke som Staten har lært noe av det som skjedde da. Eller vent – Jens Stoltenberg tok vaksinen på TV som en av de første, det skjer ikke nå.
  • Behandling blir dyrere, alkohol billigere. Jeg tar ikke helseråd fra politikere som øker prisen på alternativ behandling (blir mva pliktig) og reduserer prisene på alkohol, sukker og tobakk. Midt i en pandemi! At det går an. Alternativbehandling er ofte rettet mot styrking av eget naturlig immunforsvar.
  • Informasjon for og imot. Informasjonen fra Staten burde vært mer sann og balansert der man lærer om plusser og minuser rundt vaksiner, tiltakene osv. Ikke bare ubegrunnede ordre. Sånn at folk lærer og settes istand til å tenke selv og ikke bare ta ordre. Espen Nakstad er et unntak. Han nevner ofte detaljer (som det er mange av) rundt hvordan vaksiner fungerer. Hvem får alvorlige bivirkninger?
  • Liten økning i kunnskap hos Staten siden dette startet for nesten ett år siden. Beskjeden nå er omtrent identisk med for et halvt år siden. Bare at nå er det på med munnbind – uten at det egentlig er sikkert at dette fungerer. Sånn jeg ser det må man unngå store forsamlinger i små innendørs lokaler med dårlig ventilasjon. Risikoen øker eksponentielt. Det er ikke sikkert om de inngripende tiltakene, som antibac og munnbind, egentlig fungerer i særlig grad. Staten gjorde mye riktig til å begynne med da de lukket ned landet en måneds tid for å lære hvordan viruset fungerer. Men nå, når man skal ha lært, viser det seg at de egentlig ikke har lært så mye allikevel og fortsatt bare skal lukke ned. Viruset har mange nyanser og dette har man ikke fått med seg.
  • Vaksineprinsippet. Hele prinsippet bak vaksiner er dårlig. Vaksiner baserer seg på en immunrespons og fungerer derfor best for de med sterkt immunforsvar, og dårligst for de med dårlig immunforsvar. Så de fungerer for de som ikke behøver vaksine, og fungerer ikke for de som faktisk behøver det.
  • Jeg har hatt endel kontakt med norsk helsevesen de siste 10 årene og opplever hele systemet som ganske dysfunksjonelt. Derfor er jeg kritisk til rådene de gir.
  • Oppdatering 11. juli 2021. Man vet fortsatt ikke opphavet til viruset. For et halvt års tid siden var man ifølge norsk presse konspirasjonsteoretiker dersom man gikk med tanker om at det var menneskeskapt og hadde unsluppet en kinesisk lab i et uhell. Nå er denne teorien akspetert som den mest sannsynlige. Dette demonstrerer hvor politisert vitenskap og corona har blitt.
  • Det er mer og mer sikkert at Ivermectin fungerer propylaktisk (forebyggende), og kanskje også terapeutisk, for corona. Allikevel er dette legemiddelet stort sett forbudt og umulig å få tak i. Jeg bestilte Ivermectin (som veterinærmedisin mot parasitter) på internett før man forsto at det fungerte for corona og fikk det rett i postkassen. Jeg tok en 10 dobbel dose og hadde noen få bivirkninger. Men altså 10 dobbel dose! Så bestilte jeg det igjen for en måneds tid siden (juni 2021), det ble stoppet i tollen og destruert fordi det var et legemiddel. Ivermectin har blitt brukt i 40 år, finnes naturlig i naturen, og er ansett som helt trygt. Hvorfor er det ikke lovlig, og hvorfor blir forbudet ytterligere håndhevet nå? Det demonstrerer så tydelig at myndighetenes prioritet ikke er vår helse. Så da er det ikke aktuelt å følge deres anbefallinger.
  • Hydroxychloroquine er forbudt. Både Ivermectin og hydroxychloroquine er ikkepatenterte og vært brukt i titalls år uten skadevirkninger. De hadde vært en billig, enkel måte å gjøre noe med corona. Men de forbys. Av en eller annen grunn. Mens eksperimentelle vaksiner pushes av myndighetene. Det hele henger ikke på greip.

Under følger litt fra facebooken min – der en versjon av denne posten står.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-20201016_073827-trekrone

Covid19 rammer folk veldig ulikt. Barn og voksne er helt forskjellig – barn merker ikke engang at de har det og det er ikke klart om de er smittebærere i det hele tatt. De fleste voksne har et enkelt forløp, men noen har det tøft, og noen dør og noen får lungeskader. Hvorfor er det så store forskjeller? Det er snakk om preeksisterende sykdom og alder – så dette har sannsynligvis med forskjeller i immunsystemet til folk å gjøre. Immunsystemet til barn og voksne er forskjellig, eks thymus gland vokser hos barn, og i tenårene inaktiveres den. Hva er de eksakte mekanismene? Ingen i skolemedisinen er opptatt av dette. Virker som godt immunforsvar er nøkkel til å unngå smitte (fordi man ikke smittes så lett – det må større dose virus til), og til å ha et enkelt forløp dersom man smittes. Så vi må bruke tiden nå til å lære å leve rent og sunt og styrke naturlig immunitet. Dette har ikke staten skjønt overhodet, det nevnes ikke derfra. De insisterer på at alle skal reddes av en vaksine. De setter ned prisen på alkohol, sukker og tobakk. Og øker prisene på “alternativ” helsebehandling (som bl.a. jobber akkurat med immunsystemet). Midt i en pandemi. At det går an. Ja vi bør gjøre noe aktivt – begynne å leve sunnere – mer i pakt med naturen. Mindre vaksiner og mer økologisk mat, jord på hendene, frisk luft uten eksos osv.

Problemet med vaksiner er ikke bare akutte bivirkninger. Men at de sannsynligvis gir kronisk økt sykelighet mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot. Fordi man roter med immunforsvaret på måter man ikke kjenner til. Jmf lobotomi for under 100 år siden – man fant ut at det ikke var så lurt. Det var litt mer komplisert enn man trodde der oppe. Sånn er det med immunsystemet også.

Kommentar: enhver behandling har bieffekter, så også vaksiner. Spørsmålet er derfor egentlig om vinning går opp i spinningen. Om vinningen er større enn tapene.

Jeg er uenig i det første du skriver – at spørsmålet er om vinningen går opp i spinningen. Dette hører vi nå hele tiden fra myndighetene. De sier at ingen vaksiner er 100% sikre men at i dette tilfellet er “nytten større enn risikoen”. Og da anbefaller de at folk vaksinerer seg. Her sammenlikner man “nytten”, dvs fravær fra lidelse pga vaksinering, med lidelse påført fra vaksine bivirkninger. Og sier at siden nytten er større enn lidelsene så går det hele i pluss. Og da anbefaller man. Jeg synes ikke man kan sammenlikne lidelse fra en naturlig sykdom med lidelse påført fra en statlig anbefalt vaksine. Den naturlige lidelsen må være veldig mye større enn den statlig påførte før staten kan gjøre en slik anbefalling.

En konsekvens av denne tankegangen er at staten bør anbefalle alle å donere bort organer de har dobbelt opp av. Den dagen vaksinering ikke lenger er frivillig bør det heller ikke være frivillig å donere bort organer. Det er noe staten kan kreve at folk gjør. For å redde liv.

I straffesaker idag skal det betydelig sannsynlighetsovervekt til for at noen dømmes. “Bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig dømmes”. Når staten påfører lidelse/straff må risikoen for skade (uskyldig dømt) være veldig lav sammenliknet med nytten (forbryter straffes).

Oppdatering 2/1-2021. Facebook chat med Folkehelseinstituettet. Er det en mulighet for av vaksinen fungerer slik at vaksinerte personer smittes med viruset, men utvikler ikke sykdom selv (så man føler seg ikke dårlig), men man kan allikevel smitte andre? (Altså slik som HIV medisin fungerer idag – man utvikler ikke AIDS og dør, men man kan fortsatt smitte andre.) Vil ikke det si at denne corona vaksinen fort kan gjøre vond verre? Fordi en smittet person vil ikke være forsiktig fordi han/hun vet ikke at han/hun er smittet og vil ferdes på butikken og andre folkemenger, og dermed smitte andre. Bør man ikke vite dette før man ruller ut vaksinen til alle?
Folkehelseinstituttet Hei, vi ruller ikke ut vaksine til alle, men har satt opp en nøye prioritering av risikogrupper. De som nå blir prioritert er de med størst risiko for alvorlig forløp og død får vaksine, i tillegg til utvalgte helsepersonell. Du har rett i at vi pr nå ikke vet nok om i hvor stor grad vaksinen hindrer smittespredning. Dette er en av de tingene vi i Norge og andre land nå vil følger nøye med på for å kunne gi gode vaksineråd fremover. Derfor er det fortsatt veldig viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd for å hindre å smitte. Godt nytt år, vennlig hilsen FHI.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-fhi-01
Folkehelseinstituttet svarer på Comirnaty spørsmål – vaksinen til Pfeizer og Biontech. Om vaksinerte personer allikevel kan smitte andre.

Telenor vil erstatte kobbernettet med trådløsteknologi og ikke fiber

I disse dager er Norge og Telenor igang med å endre hvordan vi kopler oss på internett hjemmefra. Dagens telefonnett (kobbernettet – altså telefonkablene som ofte er trukket på samme stolper som strømkablene) skal bort og erstattes med enten fiberkabler eller trådløst mobilinternett (4g og 5g og etterhvert sikkert 6g osv).

Man skal altså velge mellom to teknologier: fiberkabel eller ren trådløsteknologi. Dette er et viktig valg fordi trådløsteknologi betyr en massiv bestråling av landet, menneskene og dyrene. Biene er ofte nevnt, men også andre organismer påvirkes – også mennesker. Helsekonsekvensene er ikke undersøkt på forhånd – det gjøres når det rulles ut med oss som forsøksobjekter.

Når beslutingen er tatt vil det føre til massive investeringer og derfor vanskelig å omgjøre. Telenor ønsker det billigste – trådløsteknologi. De tenker profitt og ikke befolkningens helse. Dersom dette realiseres vil det bli svært vanskelig for den som ikke ønsker bestråling 24 timer i døgnet fordi 99% av landarealet bestråles. Fiber har ikke negative helsekonsekvenser, og er også raskere, sikrere (datasikkerhet) og mer stabilt.

Nkom er nasjonal myndighet for regulering av internettilkopling. Skriv en email til einar.melingABCnkom.no (erstatt ABC med @ tegnet) og si ifra at du ønsker fiber og ikke trådløsteknologi. Gjør det idag fordi dette skjer nå. (Email adressen må “kodes” fordi hvis den skrives rett ut så vil den leses av hackere og det vil bli sendt spam email til Einar).

Einar Flydal skriver mye om trådløsteknologi. 5G: Fiber eller trådløst når kobbernettet forsvinner?Nå kan du si din mening!

Dette teknologiske valget har mange likheter med overgangen til smartmålere for strøm. Et dyrt og for forbrukerne påtvunget skifte som har ført til en massiv økning i stråling i 99% av norske husstander. Langvarig kontinuerlig eksponering for høye stråleverdier kan føre til elsensitivitet.

Email eksempel

Innspill til Telenors avviklingsplan for kobbernettet. Til einar.melingABCnkom.no den 2020-11-30 (erstatt ABC med @ tegnet)

Hei,

jeg er en 48 år gammel mann fra Oslo området, nå bosatt på Aurskog. Jeg er utdannet ingeniør fra NTH/NTNU og jobber innen IT. Jeg ønsker med denne emailen å gi mitt innspill mhp at Telenor er igang med å legge ned kobbernettet og skal gå over til ny teknologi – enten fiber eller et trådløst 5g/4g nettverk.

Jeg ønsker kablet teknologi – altså fiber eller kobber. Jeg ønsker ikke trådløsteknologi. Begrunnelse:

  1. Jeg er selv elektrosensitiv. Dette ble jeg da jeg i årene 1998-2010 bodde i en leilighet på Majorstua (Industrigt 65a, 5. etg) som var rett ved en av Telenors mobilmaster. Et viktig symptom var søvnproblemer. Det var også mange andre symptomer, som kom gradvis. Det er vanskelig å kople søvproblemer (og andre symptomer) til stråling – fordi stråling er usynlig, merkes ofte ikke, lukter ikke osv. Det er sikkert mange idag som har det på tilsvarende måte uten at de vet årsaken. Jeg måtte på grunn av dette selge leiligheten min og flytte til Aurskog, hvor jeg idag bor i et område uten stråling. Dette er en helt kort versjon av en lang historie. Det er kjent at stråling gir endret cellemetabolisme, jmf voltage-gated calsium channels og Martin Pall.
  2. Det er mistanke rundt at trådløsteknologi fører til biedød og andre negative naturfenomener. Det er mistanke om at stråling samvirker med andre miljøgifter og gir en coctaileffekt som er sterkere enn summen av enkeltgiftene.
  3. Kablet nettverk er raskere, sikrere (mhp it-sikkerhet) og mer stabilt. Og altså mindre helseskadelig. Når man først går over til en ny teknologi bør man velge den beste teknologien på lang sikt, og ikke det som er billigst på kort sikt.
  4. Norge er et rikt land og bør gå foran når det gjelder helse, miljø og it-sikkerhet

Mvh

Innspillmøte

På torsdag 3. desember 2020 arrangerte Nkom et virtuelt møte (over Zoom) rundt endringen som nå skjer der kobbernettet skal tas ned og ny teknologi for internett tilkopling hjemmefra skal innføres.

Nkom vedtak fra 2. september 2020 (“kobbervedtaket”) pålegger Telenor å opprettholde kobbernettet til bruk for leveranse av bredbånd i 5 år fra vedtaksdato med mindre en migreringsplan for grossistmarkedet er etablert. Migreringsplanen skal godkjennes av Nkom. Plikten gjelder for kobberbaserte LLUB, SLU og Bredbåndaksesstilgang. Godkjent migreringsplan forutsetter tilbud av relevante erstatningsprodukter for de nevnte grossistproduktene. Telenor vil kunne legge ned aksesser tidligere ved tilbud om erstatningsprodut i tråd med godkjent migrasjonsplan. Det er plikt til å forhåndsinformere Nkom om nye erstatningsprodukter. Nedlegging kan skje lokalt utfra erstatningsprodukttilbud.

Einar Meling deltok på møtet men det var en annen Nkom person som var møteleder. Vedtaket nevnt ovenfor er en viktig bakgrunn for møtet. Alle interesserte kunne delta. Jeg deltok og stilte flere spørsmål rundt elsensitivitet. Det var rundt 170 påmeldte og rundt 80 som møtte opp.

  • Nkom presenterte først.
  • Telenor holdt en lang presentasjon. Deres posisjon: de vil ta ned kobbernettet så fort som overhodet mulig. De vil ha godkjennelse fra Nkom for å ta ned alt innen 31/12-2022. De argumenterer med at vedlikehold av kobbernettverket er dyrt. De nevner “konkurranse på likeverdige vilkår”. De vil ha “høyt tempo”. Telenor er lite interessert i å bygge ut fibernettverk i Norge. De vil erstatte kobber med FTB – “Fast Trådløst Bredbånd”, og satellitt forbindelse der FTB ikke gir dekning. FTB er altså det vi idag kaller mobilt bredbånd. Ny innpakning fra Telenor!

5min innspillspresentasjoner:

  • GlobalConnect. En konkurrent av Telenor i levering av bredbånd.
  • Motorola ved deres norske advokater. Opptatt av nødnettet.
  • NextGenTel. Konkurrent av Telenor.
  • RiksTV.
  • Forbrukerrådet ved Finn Myrstad. De er opptatt av pris. De sier at FMB blir dyrere for sluttkunden. De er også opptatt av nettverkshastighet og sier denne vil bli dårligere med FTB.
  • Fiber Uti Neset. De har mye erfaring med folk som ikke er fornøyd med internett levert trådløst. Det går på hastighet og stabilitet og dekning (mulighet til tilkopling).
  • Foreningen for EMF-reform ved Einar Flydal. Opptatt av stråling og temaer som “colony collaps” der man ser massiv død av bier og andre insekter.
  • NEK. Standardiseringsorgan.

Presentasjoner og annen info fra møtet skal legges ut på Nkom sin hjemmeside.

Min egen personlige oppsummering fra møtet:

  • Telenor er kun drevet av profitt. De nekter å bygge ut fiber selv fordi utbygging er dyrt. De overlater dette til andre aktører. De vil sette opp egen trådløs infrastruktur så billig som mulig og forsøke å få folk på Telenor abonnement ved massiv følelsesmanipulerende reklame. De bestråler gjerne kvinner og barn dersom de kan tjene noen ekstra raske kroner. Et kynisk firma.
  • Kobbernettet er betalt av brukerne over telefonavgifter og internettavgifter. Har Telenor i det hele tatt lov å ta det ned?
  • Telenors posisjon kan sammenliknes med det som skjedde med strømmålerne, og som fortsatt skjer: kablet teknologi erstattes med trådløsteknologi. Med massiv økning av stråling som resultat, uten uttesting på forhånd. Resultatet for forbrukerne har blitt dyrere strøm og potensielle helsekonsekvenser.
  • På møtet nevnte Nkom at i Storbritannia er det vedtatt at kobber skal kun tas ned der det er bygget ut fiber. Det kan være en god løsning.
  • Det ble snakket noe rundt muligheten for at andre kan overta kobbernettet. Spesifikt ble det nevnt at dersom man ønsker lokalt kobbernettverk er det en mulighet for at slike lokalnett kan overdras til andre og driftes av disse. For meg som bor litt avsides her på Aurskog er dette aktuelt. Det kan sikkert også være aktuelt for andre. Jeg har ingeniør og har IT kompetanse og vil være istand til å drifte et kobbernettverk og sentral selv. Jeg har tilogmed nevnt dette for Telenor selv i telefonsamtale for et par år siden – første gang jeg fikk varsel om at kobbernettet her skulle tas ned. Da ble jeg stort sett bare ledd av. Kanskje Nkom kan få de på litt andre tanker.
  • Forbrukerrådet er en viktig aktør på forbrukernes side.
  • Jeg stilte noen spørsmål i chatten rundt elsensitivitet. Spørsmålene ble lest opp av Nkom men ikke besvart i særlig grad. Nkom sa at de hadde mottatt 100 henvendelser rundt elsensitivitet på email på forhånd og ønsket å opprette et eget fora for diskusjon rundt dette. På slutten av møtet stilte jeg spørsmålet “Hvofor vil ikke Telenor bygge ut fiber?”. Nkom ba Telenor svare og de sa omtrent: “vi har ikke noe imot fiber men ser det ofte mer formålstjenelig med andre løsninger.” Mao – de mener at andre løsninger maksimerer profitten. Kanskje de skulle tenke litt mer på hva som er “formålstjenelig” for kundene og ikke bare for dem selv?
  • Møtet var godt arrangert. Jeg følte at jeg kom til ordet på møtet. Bra, Nkom.
  • Det er ganske rart at midt i korona epidemien skal kobbernettet legges ned og erstattes av potensielt helsefarlig trådløsteknologi.
  • Jeg angrer litt på at jeg ikke forberedte meg bedre før møtet og holdt en egen 5min presentasjon. Min (dårlige) unnskyldning er at jeg står midt i en flytteprosess der ting fortsatt er i kasser (blant annet webkameraet, så jeg deltok på Zoom møtet uten kamera, bare fullt navn) og at jeg har et begynnende datakrasj på gang og er iferd med å bygge en ny maskin. Og tiden såklart.

Møtet ga mersmak.

Einar Flydal sin oppsummering av innspillmøtet. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) med mulige pålegg for utredning av helsekonsekvenser.

kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-02-hoyspent-i-veien
Strømkabler og telefonkabel langs hovedveien. Det er 3 strømkabler, en for hver fase fra kraftverket. Det er 1 tlefonkabel, som ligger i god avstand til strømkablene for å hindre elektrisk støy. Ofte vil kun 1 strømfase trekkes inn til bolighus. Denne vil gå gjennom en transformator som nedjusterer spenningen til 230 volt, som er det forbrukermaskiner går på. På bildet er det en transformator ved bunnen av den synlige stolpen. En fase går via denne og 90 grader på hovedlinjen til et bolighus.
kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-03-230volt-til-huset
En stolpe der det kommer inn en strømkabel og går ut to. Det kommer også inn en telefonkabel og går ut to. Strømkabler og telefonkabler er ofte trukket på samme stolper, men ikke alltid. Der jeg bor er det faktisk slik at de er trukket på forskjellige stolper og kommer inn til huset fra to forskjellige retninger.
kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-04-kobberror
Kobber – et metall som leder elektrisitet godt og som er formbart. Brukes av både elektriker og rørlegger – til kabler og til vannrør.

Oppdatering 18. september 2021. Kobbernettet til Telenor. 500 000 telestolper fra det gamle kobbernettet kjøres rett på dynga. De kan rett og slett ikke gjenbrukes. Store skogsmaskiner er inne i skogen og henter ut de gamle telefonstolpene. insidetelecom dot no 16. sep. 2021 – 07:55.

Mulig å utsette overgangen til 2025

Oppdatering 6. august 2022. Fra min fb.

Telenor er iferd med å fjerne kobbernettet. Det er muligens eid av Telenor, men finansiert av våre telefonabonnementer og internettabonnementer, det er en sak for seg. Endel får internett via fiber, en meget bra teknologi. For de av oss som bor litt usentralt er fiber ofte ikke bygget ut. Man får beskjed om overgang til “Fast trådløst internett”. Det vil si en firkantet 4g eller 5g antenne på husveggen. Det vil si nok en kilde til potensielt helseskadelig stråling. Telenor påstår kobbernettet skal ned innen utgangen av 2022 og at alle skal over på andre teknologier innen den tid.

Det er mulig å utsette dette i 3 år. Ved å bytte internettleverandør fra Telenor til noen andre. Eksempelvis NextGenTel, som også er en landsdekkende leverandør. Det finnes også endel lokale leverandører. Telenor kan lovlig kaste ut egne kunder fra kobbernettet når de vil. Men ikke andre internett tilbydere. Andre internett tilbydere leier kobbernettet fra Telenor, og Telenor kan av konkurransehensyn ikke kaste ut de før utgangen av 2025. Dette følger av Nkoms kobbervedtak.

Jeg fikk brev fra Telenor at jeg måtte gå over til 4g/5g antenne på hsuveggen. Jeg ringte NextGenTel og sa jeg ønsket å bytte til dem dersom jeg kan beholde kobbernettet. De sa ja. Idag morges gikk abonnementet over fra Telenor til NextGenTel. Selve overgangen tar 20 minutter og i denne periode er internett nede. Jeg behøvde ikke noe ekstra hardware utstyr, kunne bare beholde Telenor rutermodemet. Behøvde heller ikke rekonfigurere. Kanskje er det fiber her jeg bor om 3 år.

Telenor legger ned kobbernettet. Hvilke rettigheter har du som forbruker? Andre dokumenter på Nkom sin side om kobbernettet.

Offentlige helseregistre

Staten samler inn helsedata om befolkningen i store registre.

Staten samler inn data om befolkningen i store registre. Blant annet helsedata. Det finnes også registre med innehold som ikke har å gjøre med helse.

Sykehus og andre helseinstitusjoner er kilder til dataene i helseregistrene. Dataene brukes blant annet til forskning. Man kan gjøre retrospektive populasjonsstudier basert på slike data. Retrospektiv betyr at man benytter gamle data som allerede er samlet inn. Populasjonsstudie er at man undersøker en hel befolkning og ikke bare et bestemt utvalg. En kohort studie er at man ser på et bestemt utvalg av befolkningen. For eksempel alle tannleger, eller alle født i 1972.

På Folkehelseinstituttets nettside finnes det en oversikt over hvilke helseregistre som finnes i Norge. Oversikt over sentrale helseregistre. Her finner vi blant annet: Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Meldingssyem for smittsomme sykdommer, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister, Norsk pasientregister, Nasjonalt register over hjerte og karlidelser, System for bivirkningsrapportering, Kommunalt pasient og brukerregister, Helsearkivregisteret, Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS), Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS), Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM), Register over svangerskapsavbrudd, Reseptbasert legemiddelregister, Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN).

Medisinsk fødselsregister

Jeg kom i kontakt med Medisinsk Fødselsregister etter å ha hørt et foredrag med Oksana Sawiak på Holisticoralhealthsummit for omtrent en måned siden. Hun hevdet at det var gjort en norsk undersøkelse der man hadde funnet at kvinnelige tannlegeassistenter og tannleger hadde avkom med økt forekomst av fødselsskader og andre uregelmessigheter.

Medisinsk fødselsregisteret (Fødselsregisteret, Medical Birth Registry of Norway MBRN) ble opprettet i 1967 med hjemmel i paragraf 11 i Helseregisterloven. Dataansvarlig er Folkehelseinstituttet. Her registreres helsedata rundt svangerskap og fødsel. Man kan logge seg inn over internett. For meg lå det noen få data – fødselsdato, tidspunkt og vekt. Muligens fra fødselsattesten. Men ingenting om selve svangerskapet. Kanskje er ikke alle dataene der digitalisert enda. Fødselsregisteret. Krav om innsyn. Innlogging over internett.

Det er kjent at man i tannlegebransjen kommer i kontakt med mange giftige materialer. Før var kvikksølv i amalgam det verste. Amalgam ble forbudt i Norge i 2008 og brukes ikke mer hos tannleger. I USA og endel andre land er det fortsatt mye brukt. I tannlegeyrket er det også mange andre giftige materialer. Undersøkelsen Pregnancy outcomes among female dental personnel – a registry-based retrospective cohort study ser på om kontakt med slike giftige materialer påvirker foster og mor. De brukte data fra Fødseslregisteret i sin analyse.

Undersøkelsen er fra 2011 og det var sannsynligvis denne Oksana Sawiak hadde lest. Hun husket nok ikke så godt studien. Fordi resultatet er det motsatte av hva hun hevdet. I studien finner de ikke økt forekomst av fødselsskader hos barn av tannhelsearbeidere. Det er egentlig overraskende da det er kjent at mange tannlegesekretærer og tannleger har blitt skadet og fått kronisk sykdom etter å ha pustet inn amalgam på jobben. Det har vært langvarige rettssaker rundt dette og nylig har noen tannlegesekretærer fått medhold og fått erstatning fra Staten. Tannlegen jeg har gått til de siste årene er rundt 60 år og ble også skadet av amalgam på jobben. Han har idag et helse problem og gjør blant annet stadig avgiftningskurer.

Forbudet mot amalgam i 2008 ble iverksatt av Miljøverndepartementet, ikke Helsedepartementet. Offisielt er det derfor skadelig med kvikksølv utslipp i miljøet, men det er ikke skadelig å ha kvikksølv i tennene. Hvis noen søler kvikksølv på et laboratorium stenges bygningen og kriseberedskap i verneutstyr må rydde opp. Men for alle oss som har eller har hatt amalgam i tennene er det ikke farlig. Det er jo litt rart. Her er det mye politikk. Staten er livredde for å innrømme noe slikt og åpne opp for et massivt antall søksmål fra alle som har amalgam i tennene og som mistenker at dette er årsaken til helseproblemer.

Vi får håpe at dataene i helseregistrene ikke er tilsvarende politisert. Og vi må håpe at de som utførte studien ikke måtte innrette studien mot å oppnå et bestemt resultat.

Min mor døde da jeg var 8. For tiden lurer jeg på hvordan hennes helse var under svangerskapet med meg. Disse registrene er en kilde til slik informasjon. Så det blir interessant å se hva som finnes der.

Akson, e-helse

Direktoratet for e-helse. Dette er Akson. Et omfattende og omstridt prosjekt som skal gi en ny, felles journalløsning for kommunene. Det skal kommunisere med andre digitale løsninger i hele det norske helsevesenet. E-helseavdelingen i Helsedirektoratet ble flyttet ut og etablert som Direktoratetet for e-helse i 2016. PWC, Are Muri.

Kommune-Norges nye journalsystem. Kampen om journalen din. Det handler om liv, milliarder av kroner og kompliserte teknologivalg når Helse-Norge skal samles til ett digitalt rike. Dette er historien om den norske e-helsestriden. Epic, Judith Faulkner.

Laboratorie analyse teknikk

Jeg vil se på bakgrunnen for tester og hvordan tester faktisk gjøres på laboratorier. Begge deler er med på å avgjøre om resultatet er korrekt eller ikke.

Labrapporter presenterer svaret som måleverdien og et normalintervall. Dersom måleverdien er utenfor er dette makert med rødt eller en stjerne (*). Presentasjonen gir inntrykk av at pasienten er frisk dersom måleverdien er innenfor, og syk ellers. Dette er en farlig overforenkling:

  1. Feil i intervallet.
    • Intervallene kan variere mellom laboratorier.
    • Å bruke samme intervall for alle pasienter er ikke nødvendigvis riktig.
    • Man er ikke nødvendigvis frisk dersom man er i øvre eller nedre del av intervallet. Eksempel: jeg hadde homocystein på 14 akkurat innenfor øvre intervallgrense på 15. Lett å overse. Optimal homocystein er rundt 7. 14 er altfor høyt og bør behandles.
  2. Feil i test. Mange labtester er ikke egnet til formålet. Eksempelvis: å fastslå en pasients magnesium status ved å måle magnesium i blod fungerer ikke fordi magnesium lever i kroppens celler og ikke i blodet.
  3. Unøyaktig laborant. Resultatet er avhengig av hvor dyktig laboranten som analyserer prøven er. Eksempelvis: jeg vet jeg har parasitter og har sendt hele, synlige parasitter til laboratorier, gjentatte ganger. Og forklart i detalj, med bilder, hva prøven inneholder. Men de finner aldri noe. Jeg vet ikke om fortsatt ser etter parasittegg i en prøve med en hel parasitt, eller om laboranten overser parasitten.

Leger burde kjenne til laboratorietesters begrensninger. Men slik kunnskap er det veldig får leger som har. Det er farlig.

Jod i urin på OUS Hormonlaboratoriet

OUS er Oslo UniversitetsSykehus. Hormonlaboratoriet holder til på Aker Sykehus i Trondsheimsveien.

De analyserte jod døgurin for meg. Hvordan gjøres dette?

Info om dette er i laboratoriets analysebok, som er på internett. Jod i urin. Molar masse 126,90 g/mol – de måler altså elementalt Jod, I. Ikke I2.
Prinsipp: kolorimetrisk metode. Metode: oksidasjon av interfererende substanser med ammoniumpersulfat. Sandell-Kolthoffs reaksjon (kolorimetrisk) som baserer seg på katalytisk effekt av jod på red/oks reaksjonen mellom arsen og cerium. Referansepreparat: KIO3.

Jeg fikk målt jod i døgnurin hos OUS i mai 2020. Resultatet ble:

  • U-Jod per døgn 4,9 [>0,8] mikromol/24t

Måler man Iodine (altså I2 molekyl) eller Iodide (altså I+ ion)? Eller elemental jod, I? Når molar masse er 126,9g/mol tror jeg de måler I. 4,9 mikromol i mikrogram: 4,9 mikromol * 126,90 g/mol = 621,8 mikrogram.

Måle kroppstemperatur og diagnostisere stoffskifte

Kroppstemperaturen kan måles på forskjellige måter. Verdien kan brukes til å diagnostisere stoffskiftesykdom.

Jeg er “all about basics” – nøye med å ha de grunnleggende faktorene på plass. Før jeg eventuelt gjør avanserte behandlinger. En grunnleggende ferdighet er å kunne måle kroppstemperaturen.

I denne posten måler jeg kroppstemperaturen på forskjellige måter, for å finne ut hva som er mest nøyaktig. Temperaturmålingene bruker jeg til å gjøre en vurdering av om jeg har stoffskiftesykdom.

Feber og 37 grader

Det er velkjent at man måler kroppstemperaturen for å finne ut om man har feber – et annet ord for forhøyet kroppstemperatur. Feber er inflammasjon (betennelse) i kroppen som peker mot et aktivt immunsystem og dermed en pågående sykdomsprosess.

Hva er nøyaktig kroppstemperatur? Kanskje er dette temperaturen midt i overkroppen. Ikke så lett å måle her – det måtte isåfall vært med en temperaturmålende sonde man svelget. Man får en god tilnærming ved å måle med et termometer i endetarmen. Jo lengre inn jo mer nøyaktig.

Stoffskifte diagnostisering

Jeg ønsket primært å måle kroppstemperaturen fordi det er en måte å diagnostisere et redusert stoffskifte. Det var Tom Brimeyer fra forefronthealth.com som sendte The Ultimate Thyroid Test Protocol – en fremgangsmåte for hvordan diagnostisere stoffskiftesykdom med temperaturmålinger. Video 1 of 3: The Most Accurate Thyroid Test (and it’s Free), Video 2 of 3: The Ultimate Thyroid Test Protocol (Step-By-Step), Video 3 of 3: How to Interpret Your Test Results.

Pannetermometer til 1000 kroner

Jeg gikk på apoteket for å kjøpe termometer. Jeg er vant til det gode gamle termometeret, nå uten kvikksølv, som man tar i rumpa. Eventuelt i munnen eller under armen. Dette var stort sett utsolgt fra apotekene, eller de hadde sluttet å føre det. Istedet hadde de en ny type “pannetermometer”. Dette så ut som en plastpistol. Det er basert på deteksjon av infrarød stråling fra varme objekter. Altså ikke på oppvarming av selve termometeret, slik det gode gamle er. Det nye kostet nesten 1000 (ettusen) kroner. Det gamle 125 kroner. Det ble varmt anbefalt at jeg kjøpte det nye. Fordi det var så enkelt å måle temperaturen med det – bare peke det mot pannen og trykke en avktrekkerknapp.

På de fleste apotekene hadde jeg ikke noe valg fordi det nye var det eneste de hadde. Dette synes jeg er et horribelt helsevesen. Her må man betale rundt 1000 kroner for å kunne måle temperaturen hjemme. Sannsynligvis på en mindre nøyaktig måte enn med det gamle termometeret. Helsevesenet vil tjene penger på folks sykdom. Prioriteten her er profitt for apoteket og ikke folks helse. Man vil ikke sette folk istand til å ta ansvar for egen helse ved å selv kunne måle kroppstemperaturen. Horribelt system.

Jeg endte med å kjøpe et pannetermometer. For å kunne teste det. Jeg fant tilslutt et apotek på Majorstua som også hadde det gode gamel. Jeg kjøpte to stk av dette, ett for munn og ett for rumpe.

Fremgangsmåte og måleverdier

Jeg målte på tre forskjellige måter:

  • Pannetermomter
  • Vanlig termomter i munnen
  • Vanlig termometer i rumpen

De første ukene målte jeg 3 ganger om dagen, både temperatur og bpm (pulsen – antall hjerteslag per minutt).

  • Om morgenen i sengen før jeg hadde stått opp
  • På formiddagen
  • På ettermiddagen

Målet var å fastslå om jeg hadde lavt stoffskifte.

De siste ukene målte jeg bare om morgenen. Målet var å fastslå hvilken av de tre temperatur målemetodene som var nøyaktigst.

Den første målingen gjorde jeg 16. juni 2020. Og målte deretter daglig i omtrent en måned. Jeg skrev måleresultatene inn i et Excel ark.

Resultater

  • Jeg hadde ikke spesielt lav morgentemperatur. Dette er normalt og tyder ikke på lavt stoffskifte.
  • Både temperatur og antall bpm (hjerteslag per minutt) var høyere på formiddagen og ettermiddagen enn på morgenen. Dette tyder også på at stoffskiftet ikke er lavt.
  • For å få en bra måling i rumpen må termometeret litt inn i tarmen. Det blir litt lavere temperatur, og dermed unøyaktig, dersom man ikke får til dette.
  • Med termometeret riktig i rumpen får man en måling på typisk 36,8 grader Celsius for en frisk person om morgenen. Jeg tror dette er å annse som en nøyaktig verdi – meg jeg er ikke sikker.
  • Både i munn og med pannetermometer er verdien omtrent en halv grad (0,5 grader Celsius) lavere enn i rumpen.
  • Munnmåling og pannemåling ga omtrent samme verdier.
  • Måler man i munn eller panne kan ikke verdien sammenliknes med en nøyaktig kroppstemperatur verdi. Man må sammenlikne med andre munn og panne målinger. Eventuelt kan man legge til en halv grad og sammenlikne med en nøyaktig kroppstemperatur verdi.

Måleutstyr

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side07-20200717_093539-termometer-pannetermometer-stoppeklokke-for-puls
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side07-20200717_093539-termometer-pannetermometer-stoppeklokke-for-puls

Måleverdiene

Rådataene – excel arkene.

kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side01
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side01
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side02
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side02
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side03
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side03
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side04
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side04
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side05
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side05
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side06
kroppstemperatur-maaling-stoffskifte-2020-06-16-side06

Aftenposten sensurerer vaksinekritiske kommentarer

Aftenpostens Ingeborg Senneset har igjen skrevet en pro vaksine artikkel. I kommentarfeltet under artikkelen la jeg igjen en vaksine kritisk kommentar. Kommentaren besto av korrekt og verifiserbar informasjon. Neste dag var kommentaren slettet, mens alle kommentarer som var pro vaksiner fikk stå. Det var ingen informasjon om at kommentarfeltet ble redigert, så for en ny leser ser det ut som at alle er for vaksiner.

Aftenpostens egen vaksine propagandist Ingeborg Senneset har igjen skrevet et innlegg med sterke meninger om vaksiner.

Her skriver man tydeligvis for sin egen heiagjeng fordi det er tynt med egen kunnskap og argumenter, men mye følelsesladet skremselspropaganda.

Innleggets overskrift lyder “Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom”. Mulig dette genererer klikk. Ikke helt godt å forstå hva hun egentlig mener. Er overskriften ment bokstavelig så er det “faktisk feil” som mainstream media liker å si det:

  • Du er smittsom dersom du har en sykdom som kan smitte fra et menneske til et annet. (Ikke alle sykdommer det vaksineres mot fungerer på denne måten, blant annet stivkrampe, T’en i trippelvaksinen DPT).
  • Du mangler ikke nødvendigvis immunitet om du er uvaksinert. En mer fullstendig (fungerer mot flere virus mutasjoner), mer langvarig immunitet oppnås ved gjennomgått sykdomsforløp. Og uten vaksiners mulige bivirkninger (bortsett fra selve sykdomsforløpet).

Hvis overskriften spiller på at hun mener folk som er imot vaksiner lett påvirker andre, burde hun ta en titt i speilet. Hun skriver innlegg etter innlegg, i Aftenposten, som hver gang er den samme propagandaen.

Hun skriver “Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. Du aner ikke hva du smitter dem med, om de er sårbare, om de vil ta direkte skade av det, om akkurat ditt host brakte den ene, dødelige dråpen som skulle til.” Et godt eksempel på hva jeg kaller følelsesrettet skremselspropaganda.

Artikkelen kom på trykk igår, 1. juni. Jeg tok meg den frihet å skrive i kommentarfeltet under artikkelen. Teksten var omtrent:

“Makan til skremselspropaganda.

Nei takk til usikre vaksiner. Ja takk til sunn livsstil og et godt naturlig immunsystem.

Vaksiner er ikke uten problemer. Eksempelvis er vaksineprodusenter unntatt fra søksmål dersom de produserer en vaksine som forårsaker skade hos pasienten. Dette er nedfelt i loven “National Childhood Vaccine Injury Act”, underskrevet av Ronald Reagan i 1986. Når produsentene ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for vaksineskader har de mindre insentiv til å være nøye med sikkerheten til produktene sine. Dette er noe av bakgrunnen for den store økningen i antall vaksiner siden 80-tallet, og for at vaksiner tillates å hasteutvikles. La oss sammenlikne med bilindustrien. Hvis en bil settes på veien og feil på bilen medfører skade eller død, kan bilprodusenten stilles ansvarlig og saksøkes. Eksempelvis dersom en Takata airbag har en feil som gjør at den åpner seg når den ikke skal. Bilprodusenter er derfor livredde for sikkerhetsfeil og sikkerhet er første prioritet. Slik er det ikke hos vaksineprodusenter.”

Teksten var kommentar nummer 2 på artikkelen. Så den var godt synlig. Jeg sjekket artikkelen før jeg la meg og da hadde den nest flest Likes. Så sjekket jeg artikkelen igjen idag i 14-tiden. Ingebjørg Senneset hadde selv lagt igjen svar på mange av de andre kommentarene. Der stort sett alle var sterkt pro vaksiner. Min kommentar var slettet. Det var ikke gitt opplysning om at noe var slettet så for en leser ser det ut som at kommentarfeltet er uredigert og at alle er for vaksiner.

Rørende å se hvor glad mainstream media er i meningsbrytning. De har sin egen agenda som de pusher med alle midler, inkludert sensur. Å sette tema under debatt er åpenbart ikke lenger ønskelig. De har helt glemt sitt oppdrag som den 4. statsmakt. En farlig utvikling.

Jeg la da igjen en ny kommentar:

“Imponerende at Aftenposten og Ingeborg Senneset fjerner mitt innlegg der jeg er kritisk til vaksiner. Et innlegg med korrekt og kontrollerbar informasjon om hvordan vaksineprodusentene er unntatt fra søksmål i rettssystemet. National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986.

Kan dere vennligst la det første innlegget mitt stå?

Er det rart folk blir kritiske til vaksiner med denne type sensur. Kommentarfeltet ser usensurert ut, men i virkeligheten fjernes vaksinekritiske innlegg. Mainstream media bør gå i seg selv. Dere skyter dere selv i foten. Aviser som lever av å publisere er ikke tjent med sensur.”

Dette innlegget ble også fjernet – iløpet av få minutter.

Er det vaksinemotstanderne som sprer falsk informasjon? Eller de som er for vaksiner. Vurder selv.

For ordens skyld: jeg er ikke nødvendigvis mot vaksiner. Men jeg er mot usikre vaksiner – akkurat som jeg skrev i innlegget. Prinsipielt er jeg mot vaksiner som:

  • Har høy risiko for bivirkninger.
  • Har potensielt farlige bivirkninger.
  • Mot ufarlige sykdommer. Eksempelvis influensa. Med flere.
  • Ikke er godt uttestet. Og gjerne hasteutviklet.
  • Dobbelvaksiner og trippelvaksiner. En uvanlig belastning på immunsystemet og dermed med økt risiko.
  • Vaksiner i multidose glass – der det tilsettes konserveringsmiddel.
  • Vaksiner som inneholder aluminium. En nervegift. Som altså settes intravenøst.
  • Vaksinering av spebarn.
  • Vaksiner med usikkert innhold og potensiell forurensning.
  • Intravenøs vaksine er noe annet enn en vaksine man kan spise, med annen risikoprofil. Her går ikke vaksinen først gjennom leveren for filtrering, men rett til organene.
  • Og det hjelper ikke akkurat at media og myndigheter bedriver sensur for å få folk til å ta vaksiner.

Vaksineprodusentens unntak fra rettssystemet bidrar helt sikkert til at de ikke prioriterer utvikling av sikre vaksiner. De retter heller ressursene sine mot utvikling av flere vaksiner. Fordi det gir bedre bunnlinje.

Oppdatering 8. juni 2020. Etter å ha skrevet denne blogposten (teksten ovenfor) gikk jeg igjen inn på kommentarfeltet, og nå viste det seg at Aftenposten hadde lagt tilbake den andre kommentaren min (“Imponerende at…”). Senneset har også lagt igjen et svar, der hun skriver at det ikke er hun som sensurerer. Dette gjøres av Interaktiv Säkerhet. Man kan sende email til debatt@aftenposten.no med henvendelser om dette. Så da gjorde jeg det. Jeg påpekte at mine kommentarer ikke inneholdt feilinformasjon, rasisme, hets eller liknede, men faktisk informasjon som var etterprøvbar. Deretter: “For meg ser det ut som at kommentaren ble slettet fordi den var mot vaksiner. Mens Senneset er sterk tilhenger av vaksiner. Isåfall er dette ren sensur av folk med en annen mening enn artikkelforfatteren. Men kanskje er det en annen årsak? Hvorfor ble denne kommentaren slettet?” Neste dag var også min første kommentar komme tilbake. Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor de to kommentarene opprinnelig ble slettet.

I kommentarfeltet blir det spurt – nøyaktig hva i Sennesets kommentar bryter med anstendige normer og krav om kritisk evne og saklighet? MItt svar:

  1. Kritisk evne: hovedproblemet med innlegget er at det belyser en sak kun fra en side. Her er alt pro vaksiner, og ingen motforestillinger.
  2. Anstendighet, saklighet, etiologisk og patologisk forståelse: skremselspropaganda som “…om akkurat ditt host brakte den ene dødelige dråpen som skulle til”. Det er ikke nødvendigvis slik at man smittes av corona ved å puste inn kun en dråpe med virus. Har man et godt immunsystem vil kroppen håndtere en lite mengde smitte. Mengden er en faktor – det er jo nettopp dette vaksiner benytter seg av. Det man etterhvert begynner å se er at corona smitter veldig lett innendørs i lukkede rom med dårlig ventilasjon. Bursdagselskap der en er smittet ender ofte med at mange er smittet når kvelden er omme. Korpraksis har ekstra risiko fordi det å synge gir ekstra virus i fluften fra en smittet person (hos en smittet ikke-symptomatisk person lever viruset ofte i halsen – og kommer lettere ut i luften når man synger enn ellers). Men utendørsarrangementer har mye mindre smitterisiko fordi her er ikke luften stillestående. Viktig å nyansere og gi informasjon og ikke komme med skremselspropaganda.
  3. At innlegg med informasjon som Ingeborg Senneset ikke liker sensureres bort (mitt første innlegg) er en fallitterklæring for pro siden. De har åpenbart ikke argumenter å svare med og velger sensur. Det er bare så skuffende dårlig og bidrar til lav troverdighet.

Jeg føler jeg fint kan stå for de tingene jeg har skrevet i dette kommentarfeltet.

Cecilie Thue og fotballrasisme

Cecilie Thus skriver i Aftenposte 30. mai 2022 om Er du en ung, brun mann med arbeiderklassebakgrunn? Da risikerer du forskjellsbehandling på fotballbanen. Hun skriver at det er lettere å få gult og rødt kort dersom man har brun eller sort hudfarge. Det hun ikke skriver er at ett eneste google søk på navnet hennes avslører at hun er “forsker” på OsloMet innen rasisme, kjønnsidentitet og andre relaterte emner. Hun oppgir bare at hun er Forball-mamma fra Oslo øst. Hun forsøker altså å seile under falskt flagg.

sensur-aftenposten-vaksiner-20200601-cecilie-thun-20220530-rasisme-fotballbanen
sensur-aftenposten-vaksiner-20200601-cecilie-thun-20220530-rasisme-fotballbanen

Jeg tillot meg å skrive et nort notis i kommentarfeltet om akkurat dette. Kommentaren kom aldri med. En dag senere sendte jeg email til debatt at aftenposten dot no for å høre hvorfor kommentaren ikke var med. De svarte aldri men kommentaren kom tilbake i kommentarfeltet en time eller to senere etter jeg sendte emailen. Dette viser igjen at også Aftenposten selv seiler under falskt flagg. De gir inntrykk av at kommentarfeltet er umoderert og dermed at det speiler folkeopinionen. De informerte ikke om at de mest kritiske stemmene var bare tatt ut.

Oppdatering 14. juni 2022. Det samme igår og idag med artikkelen det skal vaere vanskelig aa ha rare meninger av Andreas Slettholm. Kommentaren min ble slettet under en artikkel der det skrives varmt om hvor enkelt det er for annerledestenkende å komme til ordet! Jeg skrev kommentaren en gang til og nå kom den med.

Medisinske tester kan gi feil svar, angitt ved testens spesifisitet og sensitivitet

Medisinske tester er ikke alltid nøyaktige. Testen kan komme tilbake med feil svar. Testens evne til å teste friske og syke personer riktig er angitt som testens spesifisitet og sensitivitet.

Tester har ofte angitt tall for spesifisitet og sensitivitet. Disse sier noe om testens nøyaktiget – altså sjansen for at testresultatet er feil.

Denne posten er fritt etter et innlegg av Lars Reinertsen, på hans facebook. Innlegget var så bra, og jeg fikk lov å kopiere det. Sjekk også bloggen hans, primært om IT og matematikk. Og statistikk, som vi skal se.

La oss anta en infeksjonstest. Testens spesifisitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk ikke er smittet. Spesifisiteten angir såleds risikoen for falsk positiv – det vil si testen kommer tilbake positiv selv om pasienten egentlig ikke er smittet. Testens sensitivitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk er smittet. Testens sensitivitet angir risikoen for falsk negativ – det vil si testen kommer tilbake negativ, selv om pasienten egentlig er positiv.

Jeg har lært om testers sensitivitet “the hard way”. Eksempelvis parasitt tester. Disse er kronisk upålitelige. Jeg vet jeg har hatt, og fortsatt har, parasitter. Fordi jeg kan se de med det blåtte øyet når de kommer ut av meg i avføringen. Dette er dokumentert med bilder, endel av dem publisert på denne bloggen. Døm selv! Jeg har testet for parasitter hos Balderklinikken (en gang) og fastlegen (flere ganger). Og testen kommer negativ tilbake hver gang. Parasitt tester har derfor en lav prosentvis sensitivitet. Det er høy risiko for at en smittet person vil motta en negativ test. Noen parasitt tester analyseres ved at en lab medarbeider ser på en avføringsprøve i mikroskopet, på jakt etter parasitter eller egg. Når de ikke finner parasitter hos en smittet person, vil jeg anta de heller ikke finner det hos en frisk person, og at spesifisiteten derfor er høy. Risikoen for at en frisk person får en positiv test er sannsynligvis lav.

La oss ta et annet aktuelt tilfelle – en corona test. La oss anta at testens spesifisitet er 90%. Og at sensitiviteten også er 90%. Anta vi går ut på gaten og tester tilfeldige mennesker for infeksjon med coronaviruset covid-2.

Vi ønsker å anslå sannsynligheten for at en person som tester positivt, faktisk er smittet. Vi har følgende hendelser:

  • A = er smittet med corona
  • B = avgir positiv test

P(A) er sannsynligheten for at en person er smittet med corona. I den generelle befolkningen anslår vi P(A)=0,01. Vi anslår altså at 1 av 100 personer faktisk er smittet. Dermed, P(not A)=0,99.

P(B|A) er sannsynligheten for B, dersom vi vet at A er oppfylt. Altså sannsynligheten for positiv test dersom personen faktisk er smittet.

  • P(B|A) = 0,90 (følger av testens sensitivtet)
  • P(not B | not A) = 0,9 (følger av testens spesifisitet)

Fra dette følger det:

  • P(B | not A) = 0,1
  • P(not B | A) = 0,1

Vi ønsker å finne P(A|B). Sjansen for at en person faktisk er smittet dersom testen kommer tilbake positiv.

Diagram som illustrerer testens spesifisitet.
B-området illustrerer testens spesifisitet.

Man kan se fra tegningen ovenfor, arealbetraktning:

(1) P(B) = P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA)

Bayes teorem: P(x|y) = P(y|x) * P(x) / P(y). Dette gir:

(2) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / P(B)

Setter (1) inn i (2):

(3) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / ( P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA) )

Setter inn tall:

P(A|B) = 0,9 * 0,01 / (0,9 * 0,01 + 0,1 * 0,99) = 0,009 / (0,009 + 0,099) = 0,083333 = 8,3 %

Altså: dersom en tilfeldig person tester positivt for Corona er det bare 8,3% sannsynlighet for at vedkommende faktisk har viruset. Med andre ord stor sjanse for falsk positiv.

For de fleste er det ikke umiddelbart intuitivt at personen har så liten risiko for å være smittet når testen er positiv. Den fundamentale årsaken til dette er at i utvalget vi tester er det så få som har det, og så mange som ikke har det. Testens spesifisitet, altså evnen til å ikke gi falsk positiv, blir derfor veldig viktig. Hvis det ikke er bra spesifisitet vil det bli mange falske positiver rett og slett fordi det er så mange kandidater for dette.

En falsk negativ er når en smittet person tester negativt. Hvis du tester negativt i dette scenariet er det veldig liten sjanse for at resultatet er feil. For å få en falsk negativ må to ting skje: 1) Personen som testes må faktisk ha viruset. 2) Testen må være dårlig. Begge deler har lav sannsynlighet.

Mange land tester bare pasienter på sykehuset som har typiske corona symptomer. P(A) er annerledes og regnestykket endres. Tester man positivt da er det større sjanse enn 8,3% for at man er smittet.

Hvordan håndterer man denne testunøyaktigheten? Gjør gjentatte tester av de som tester positivt.

  • Ha en gruppe tilfeldige mennesker (folk på gaten e.l.). Disse har 1% sjanse for å ha viruset. Test dem.
  • Alle de positive går inn i et telt, telt1. Disse har 8,3% sjanse for å ha viruset (8,3% av dem har viruset). Test de igjen. Alle de positive går inn i telt2.
  • Bruk likning (3), men nå er P(A)=0,083 (og ikke 0,01) og P(notA) er 0,916. Vi finner at i telt2 er det 45% sjanse for å ha viruset. Test de igjen. Alle de positive går inn i telt3.
  • I telt3 er det 88% sjanse for å ha viruset. Hvis disse pålegges hjemmekarantene i 14 dager er det ikke så mange som må sitte hjemme uten at det var nødvendig.

Vi ser at i dette scenariet blir det bedre nøyaktighet når vi gjør gjentatte tester.

Bildet øverst i posten av Venn diagram av Bayes teorem er lovlig lånt fra https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/Venn_diagram_describing_Bayes%27_law.png

Oppdatering 26/8-2020. Om corona testing og sensitivitet. I Had COVID-19 But Tested Negative 5 Times. Here’s What You Should Know About Testing.

Oppdatering 4. januar 2022. Det problematiske oddsforholdet av Magne Thoresen. Han er professor ved Avdeling for biostatistikk, Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Universitetet i Oslo. Oddsforholdet (OR) er et hyppig brukt mål på sammenheng mellom eksponering og sykdom i medisinske studier. Men hva betyr det egentlig? (…) Oddsforholdet forteller oss altså hvor mange flere syke vi treffer på per friske person når vi sammenligner den eksponerte og den ikke-eksponerte populasjonen. I dette tilfellet er det dobbelt så mange syke per friske person blant de eksponerte som blant de ikke-eksponerte.

Staten raner oljefondet

Staten har pådratt seg pensjonsforpliktelser til offentlig ansatte tilsvarende verdien av oljefondet. Disse forpliktelsene vil fortsette å øke.

Når dette skrives i slutten av mai 2020 er verdien på oljefondet rundt 10 000 milliarder kroner (ti tusen milliarder).

Rundt 15. mai kom revidert nasjonalbudsjett. Her fremkommer det at Staten allerede har pådratt seg forpliktelser som er like store som verdien av oljefondet – se denne artikkelen i Nettavisen: Alvorlige utfordringer med bærekraften: “I revidert nasjonalbudsjett beskriver Finansdepartementet at de beregner at staten i 2020 har pådratt seg fremtidige pensjonsforpliktelser på 9088 milliarder kroner – et tall som har økt med 366 milliarder kroner fra året før. I tillegg har staten 918 milliarder i forpliktelser til uføre- og etterlattpensjoner. Det betyr at statens samlede forpliktelser til pensjon er over 10.000 milliarder kroner. Tallet forventes å fortsette å øke år for år.”

Hvordan oppstår pensjonsforpliktelser? Dette er rett og slett ansattavtaler mellom de som jobber i stat og kommune og fylkeskommune, og deres arbeidsgiver – “staten”. Det kalles Offentlig tjenestepensjon. Dette er en ytelsesbasert pensjon. Det vil si at den ansatte er garantert en viss sum (avh. av lønn) hvert år fra de pensjonerer seg til de dør. Man kan enkelt anslå statens forpliktelser ved å se på de inngåtte avtalene, pensjonsalder, gjennomsnittlig levealder osv. Slik jeg forstår det så er det oljefondet som skal finansiere disse forpliktelsene. Oljefondets offisielle navn er jo også Statens pensjonsfond (Government Pension Fund of Norway).

I Norge er det også Privat tjenestepensjon. Dette er ikke et system der ansatte i privat sektor får penger fra oljefondet eller fra staten. Selv om navnet muligens skulle tilsi det og således kan være forvirrende og villedende. Det er en lov der de fleste private bedrifter pålegges å sette 2% av hver ansatts lønn inn på en sparekonto. Det er noe frihet i hvordan konto man velgerr, fondssparing er vanlig. Pengene skal utbetales når den ansatte pensjoneres. Dette er ikke et ytelsesbasert sytsem men et innskuddsbasert system – når man blir pensjonist får man penger inntil kontoen er tom. Det er et system finansiert av private arbeidsgivere og ikke av staten. Små aksjeselskap der eieren er eneste ansatt er unntatt fra Privat tjenestepensjon loven.

I tilegg har vi Folketrygden. Dette er et system som dekker diverse velferdsytelser som sykepenger. Og minstepensjon. Folketrygden finansieres av arbeidsgiveravgiften (14,1% av lønnen) og av skattepengene fra lønnsmottakere. 8% av den skatten en lønnsmottaker betaler går til Folketrygden. Dette er ikke et system der staten skaper seg fremtidige forpliktelser. Reglene for hvilke verferdsordninger som til enhver tid gjelder kan endres fra år til år. For eksempel avhengig av hvor mye penger det er i kassa. Man er ikke garantert en minstepensjon.

Staten har altså allerede pensjonsforpliktelser på 10 000 milliarder kroner – det samme som verdien av oljefondet. Altså – oljefondet er kun for de som er ansatt i staten.

Jeg definerer her bærekraft litt løst – som et system der ikkefornybare naturressurser ikke forbrukes i særlig grad, men gjenvinnes. Man kan spørre seg om et system som baserer seg på oljefondet er bærekraftig i det hele tatt. Oljefondet er et resultat av rovdrift på ikke-fornybare ressurser der alt pumpes opp så fort som mulig og selges og brennes. Når forpliktelsene overstiger oljefondet er det åpenbart ikke bærekraftig.

Årsaker til at denne situasjonen oppstår i Norge:

  • Det er altfor mange ansatt i stat, kommune, fylkeskommune.
  • De bevilger seg selv for mange ytelser. De skal ha både korte arbeidsdager, høy lønn, mye pensjon, lang ferie etc etc. Før var det nøkterne betingelser for statlig ansatte der det var lav lønn og korte arbeidsdager. Dette har endret seg de siste 20-30 årene. I denne perioden har fagforeningene hele tiden arbeidet for at statlig ansatte skal få i pose og sekk – de skal fortsatt ha korte arbeidsdager, men lønnsbetingelser som er konkurransedyktige med det private næringsliv. Og politikerne sier ja og åpner oljefondet fordi de er redde for å miste stemmer.
  • Politkerne er korrupte. Deres hovedprioritet er ikke landets beste, men å bli gjenvalgt. Istedenfor å ta potensielt upopulære kostnadsreduserende beslutninger tar de fra oljefondet. De fleste av dem er livredde for å miste stemmer.

Hvordan finansieres dette systemet? Oljefondet bringer kapital inn i systemet ved at olje og gass eksporteres. Statlig ansatte betaler inn skatt og avgifter men får dette tilbake i lønn fra staten. Privat næringsliv betaler inn skatter og avgifter. Staten bygger veier, skoler osv. Ser vi bort fra Oljefondet finansieres systemet av verdiskapningen i privat næringsliv. Når andelen offentlig ansatte blir for stor, og de bevilger seg for mange goder, går ikke dette regnestykket opp. Utgiftene blir for store og inntektene for små. Og skjevheten er selvforsterkende. Fordi jo flere som jobber i offentlig sektor, jo flere vil stemme på de partiene som ikke vil kutte i offentlig sektor.

I Oslo så river politikerne Y-blokka, Et fullt fungerende bygg som i tillegg er arkitektonisk unikt. For å bygge et nytt gigabygg til seg selv. Politikerne har ingen hemninger når det gjelder å bruke skattepenger og oljefondspenger på seg selv og sine. Er det i det hele tatt lov?

I Grunnloven paragraf 112 står det: “Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.”

Det er interessant å se hvordan politikerne glatt setter Grunnloven til side når det gjelder å bevilge seg selv ytelser. De raner fremtidige generasjoner.

Bildet av Statfjord A og B øverst i innlegget, tatt 23. mars 2005, er lovlig lånt fra wikipedia, https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Statfjord_B_and_Statfjord_A_-_panoramio.jpg

Oppdatering 26/6-2020. Statoil i USA, 200 milliarder kroner. Helge Lund om pengesløsingen: Jeg ergrer meg nå i ettertid at vi ikke så det tidligere.

Oppdatering 26/6-2020. 100 bistandsmillioner, finansiert av skattebetalerne, satt inn på feil kontonummer og tapt. Norfund ble svindlet for 100 millioner: – Dette er dobbelt så stort som Nokas-ranet.

Oppdatering 8. april 2022. Aftenposten. Stortingets kontrollorgan NIM (Norges Institusjon for Menneskerettigheter) mener at å godkjenne nye oljefelter er i strid med Grunnloven paragraf 12. NIM er et uavhengig organ underlagt Stortinget. Andre slike kontrollorganer er Sivilombudet, Riksrevisjonen og EOS-utvalget. For et par år siden første flere miljøorganisasjoner et søksmål mot Staten der de mente tildeling av flere utvinningstillatelser brøt Grunnloven paragraf 12. Miljøorganisasjonene tapte i Høyesterett den 22. desember 2020. Men i sin dom kom Høyesterett med uttalelser rundt Statens miljøforpliktelser. PUD står for Plan for utbygging og drift. Før man får bygge ut et funn i et oljefelt, må en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) godkjennes av myndighetene. Flertallet i Høyesterett forutsetter at de globale klimavirkningene «vil bli konsekvensutgreidde ved en eventuell søknad om PUD». NIM mener loven krever at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp konsekvensutredes på PUD-stadiet. Dette er ikke omtalt i dagens PUD-veileder. Den er sist oppdatert i mars 2018 – altså lenge før høyesterettsdommen falt. Olje- og energidepartementet mottok NIM utredningen 18. mars 2022. Dagen før varslet regjeringen at den legge til rette for videre oljeleting i Barentshavet – også nord for iskanten. Oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor bør slike godkjennelser gitt etter at dommen falt 22. desember 2020, behandles på nytt. Ytterligere søknader bør stilles i bero. Kommentar: i valgkampen var global oppvarming tilsynelatende det viktigste temaet. Ikke minst ifølge Arbeiderpartiet. Det er interessant å se de er villige til å bryte landets lover for å forurense mer.

Oppdatering 5. august 2023. Aftenposten, Stiftelsene er et supplement til staten. Offentlig sektor eser utover alle grenser. Samtidig stikker politikerne kjepper i hjulene for stiftelsene – det idealistiske supplementet til både stat og marked. Selv i Solberg-regjeringens åtte år vokste det offentliges andel av norsk økonomi markant. I år utgjør den rekordhøye 62 prosent. Det er ti prosent mer enn Sverige og Danmark. Stadig mer makt blir konsentrert i stat, fylkeskommuner og kommuner. Det kan gå utover nyskapingen og redusere handlingsrommet andre steder i samfunnet, i næringslivet og i sivilsamfunnet.

Blodtyper og blod gruppe systemer

Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Det er mange andre individuelle forskjeller i blodcellene.

Hvis man gjennomgår en organtransplantasjon er det en mulighet for at kroppen opparbeider en immunrespons og avviser organet. Et organ fra et annet menneske er jo et fremmedlegeme. En blodoverføring kan sees på som en form for organtransplantasjon. Derfor er det viktig at blod som overføres til en annen person er av en type som ikke medfører immunrespons hos mottaker.

ABO systemet

Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Dette representerer variasjon i ett gen (ABO alleler) som fører til endringer i ett overflateprotein (antigens).

Folk med blodtype A har antigen A på overflaten av de røde blodlegmene og B antistoffer i serum. B har antigen B på overflaten av celleoverflaten og A antistoffer i serum. AB har både A og B antigens og ingen antistoffer. O har ingen antigens og både A og B antistoffer. Dersom en person med blodtype A får tilført B blod vil B antistoffene i personens serum angripe de tilførte blodcellene.

Det er også mange andre overflate proteiner man sjekker for.

blodtyper-20230402-bilde02-abo-blodtyper
ABO blod gruppe antigens på erytrocytter og IgM antistoffer i serum.

Rh systemet

Rh er også en antigens på røde blodlegemers cellemembran. Man kan være Rh positiv eller Rh negativ.

blodtyper-20230402-bilde01-rh-positiv-og-rh-negativ-blodcelle-erytrocytt
1. Rh-positiv erytrocytt. 2. Rh-negativ erytrocytt. 3. IgG antistoffer som gjør cellen Rh-positiv. Antistoffer gjør at cellen kan feste seg til bestemte antigens.

Min blodtype er A, Rh+

Jeg er A og Rh(D)+. D er en bestemt variant.

blodtapping-for-detox-20191010-bilde03-blodtype-20121220-ous-oslo-universitetssykehus
Blodtype 20121220 OUS Oslo Universitets Sykehus
blodtapping-for-detox-20191010-bilde02-blodtype-20121220-furst-v2
Blodtype 20121220 Furst.

Greit å vite dersom man havner på sykehus i en akuttsituasjon.

Rh typen er genetisk og bestemmes av rs590787 single nucleotide polymorphism. Dessverre er ikke denne med i min 23andme rådatafil fra 2009.

rs590787 encodes a SNP that determines Rh (Rhesus) blood group (D antigen) status. Someone who is “Rh positive” or “Rh+” has at least one + allele, i.e. rs590787(T), but could have two. Someone who is “Rh negative” always has two – alleles and is rs590787(C;C). Wikipedia.

Antigens på cellemembraner

For meg er det litt uklart hva antigens egentlig er. Mitt bilde av det er at antigens er stoffer som gjør at immunsystemet reagerer – danner antistoffer og angriper cellene med antigenset på overflaten. Jeg tror denne type antigens kalles immunogens. Det finnes også antigens som immunsystemet ikke vil reagere mot. Dette tror jeg kan defineres som overflatemolekyler på celler. De kan være proteiner, karbohydrater eller andre typer. De har viktige oppgaver i cellemembranen. Bare dersom kroppen oppdager antigens som ikke er kroppens egne, vil immunsystemet reagere. Kanskje kan man definere ikke-egne antigens som stoffer kroppens DNA ikke har informasjon til å lage. Kanskje immunsystemet gjør en DNA-sjekk for å avgjøre om et antigens er eget eller ikke? Blood group antigens are surface markers on the red blood cell membrane.

Jeg forstår at en rød blocelle av type A har A antigens på cellemembranen. Men det er litt uklart for meg hvorfor det også er B antibodies i serum. Hvilken funksjon har dette?

Jeg har blodtype A innen ABO.

  • Jeg kan motta A og O blod. Jeg kan ikke motta B eller AB blod – mitt immunsystem vil reagere på B antigens.
  • Jeg kan gi blod til personer med A og AB.

ABO systemet er veldig viktig fordi dersom man får feil blod her vil det bli en kraftig immunrespons. ABO kalles et blod gruppe system. Dette er typisk kontrollert av ett enkelt gen. Det finnes også andre blod gruppe systemer. For eksempel RhD systemet. Noen personer har RhD proteinet på overflaten av de røde blodlegmene. De er RhD positive, eller RhD+. De som ikke har dette proteinet er RhD negative. Dette systemet er også viktig å ta hensyn til ved blodoverføringer.

Et annet blod gruppe system er Kidd. Her er det Jk genet som styrer. Dette har tre alleler, Jka, Jkb og Jk3. Jeg tror det fungerer slik at man får en variant fra mor og en fra far. Hvis man får Jka fra både mor og far vil bare Jka antigens være “egne”. Får man en blodoverføring med celler som har Jkb på overflaten vil det oppstå en immunreaksjon. På blodprøven ovenfor ser det ut til at jeg har to forskjellige Jk alleler, Jka og Jkb. Det betyr at både Jka og Jkb og Jka-Jkb blod er ok for meg. Mitt immunsystem vil ikke reagere på noen av disse. Men Jk3 vil ikke gå.

Cw er litt uklart for meg. Jeg tror dette også er et overflate antigens som kan opptre ved bestemte genetiske variasjoner. Clinical significance of maternal anti-Cw antibodies: a review of three cases and literature. Anti Cw antibody is a low frequency immunoglobulin (IgG) against red cell antigen-Cw. Rh-system: anti-Cw.

Fya og Fyb er for Duffy blod gruppe systemet.

Et annet system er Kell. Ser ikke ut som de tester for det på blodbanken. Det er over 30 kjente blod gruppe systemer.

Og være enten Rh+ eller Rh-. Så altså 8 forskjellige blodtyper. Hviliken type man ender med avgjøres av genetikken – variasjoner i genet ABO. Blodtype A har A antigens i cellemembranen. Antigens er proteiner eller andre stoffer. Men en celle har også mange andre gener som gir opphav til membran proteiner og variasjoner av disse.

Blood group antigens.

Blood groups beyond A, B and O.

På blodbanken tester de for Hepatit B Virus og Hepatitt C Virus. Jeg har tidligere testet negativt for disse. Hvis man har en av disse får man ikke lov til å gi blod.

Dette med blod grupper er viktig og det er mye litteratur rundt det. Human Immunogenetics: Basic Principles and Clinical Relevance.

Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Røde blod celler og platelets.

De to bildene ovenfor er lovlig lånt fra Wikipedia, fra artiklene om Human_blood_group_systems og White_blood_cell.

Vi ser i bildene at hvite og røde blodceller ser helt forskjelige ut. Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen Hvilte blodceller er en del av immunsystemet. Platelets spiller en rolle for blodets evne til å koagulere når man får sår. De laget PRP – Platelet Rich Plasma – av blodet mitt da jeg hadde min kavitasjonsoperasjon ifjor i Sveits.

Immunsystemet er komplisert. Det er delt i to – iboende og adaptivt. Det iboende immunsystemet er ikke-spesifikt og hurtig. Det adaptive er spesifikt i det at det genererer spesifikke immunceller (antibody) for å ta seg av hver enkelt type inntrenger (antigens). Lymphocytter er en type hvite blodceller. Navnet kommer fra at de også finnes i lymfesystemet. Undergrupper av lymphocytter er Natural Killer celler, T celler og B celler. NT cellene er en del av det iboende immunsystemet. T og B er del av det adaptive immunsystemet. T celler lages i thymus organet (brissel). B cellene lages i beinmargen. NT celler lages i flere forskjellige organer, blant annet også i thymus og brissel og mandlene (tonsils). NT cellene identifiserer celler infisert med virus ved at de har MHC proteinet på overflaten. De kan også drepe celler som ikke er markert på denne måten. NT celler kan generere cytokine storm (kjent fra corona). Cytokines er signalmolekyler. Til forskjell fra hormoner virker de over korte avstander. De er også en del av immunsystemet. Mer om immunsystemet i en annen artikkel.

YX Jaren

Urinalen på YX Jaren. Norges beste urinal.
Norges beste urinal.
Ford Mercury Brogham Marquis utenfor YX Jaren. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.
Ford Mercury Brogham Marquis. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.

Ok.