En egen gren innen helsevitenskap er homeopati. Prinsippet ligger i navnet, “like kurerer like”. Den tyske legen Samuel Hahneman utviklet systemet rundt 1800. Homeopati er mye brukt også idag.
Hahneman og malaria
Etter å ha erfart at legevitenskapen ofte gjorde vondt verre for pasientene sluttet Hahneman å arbeide som lege og beskjeftiget seg istedet som medisinsk oversetter og undersøkende helsejournalist. Han hørte at barken fra det peruvianske Cinchona treet kunne kurere malaria på grunn av sin astringent smak (samme smak som rabarbra, bananskall, umoden frukt). Hahneman eksperimenterte med å selv spise barken. Han opplevde at den forårsaket malarialiknende symptomer. Dette satte han på tanken at like kan kurere like.
Interessant1: Det viste seg at alkaloidet quinine var viktigste virkestoff. Int2: Malaria forårsakes av en menneske/moskito parasitt.
Noen homeopatiske begreper
Homeopati er egentlig meget komplisert med mange detaljer. Jeg er ingen ekspert og holder meg foreløpig til det grunnleggende.
Simillimum
Det grunnleggende prinsippet “like kurerer like” kan realiseres på mange forskjellige måter. Cinchona barken er eksempel på det homeopatiske simillimum prinsippet. Man velger et middel som forårsaker et totalt symptombilde så nær som mulig det virkelige sykdomsbildet. Man bruker altså ikke sykdommen selv i dette tilfellet. Til forskjell fra nosode.
Potensiering
Homeopatiske midler lages ved gjentatt uttynning av virkemiddelet. Til et punkt der det ofte ikke er et eneste molekyl igjen av virkemiddelet. Man står igjen med en energetisk virkning sannsynligvis på grunn av endret molekylstruktur i fortynningsmiddelet (vann).
Nosode
Fra greske nosos, som betyr sykdom. Nosoder er en bestemt type homeopatisk medisin som er laget fra elementer av sykdommen selv. Eksempelvis et patogen eller infisert vev. Cinchona barken mot malaria er såleds ikke en nosode. Den amerikanske homeopaten Constantine Hering laget i 1833 en nosode mot rabies (lyssophobia, hydrophobia) som var en utbredt fare på den tiden. Buba: The nosode dilutions saved in one bottle are 6, 9, 12, 16, 30, 60, 100, 200, 1000, 1M.
Autonosode
En nosode laget fra pasienten selv (auto = selv). Eksempelvis en person som har rope worm kan bruke egne rope worms til å lage en nosode. Et annet eksempel er å lage en nosode fra egen urin.
Succuss
Succuss betyr å riste, blande. Man kan succusse en fortynning ved å ha kork på flasken (så det ikke spruter) og så slå bunn av flasken mot et underlag et visst antall ganger. For å blande innholdet, samt muligens også andre effekter. Eksempelvis 40 ganger. Dette kalles å succusse blandingen 40 ganger. NB ved glassflaske og hardt underlag ha et håndkle imellom så flasken ikke knuser.
Hvordan lage en autonosode
Man kan enkelt lage sin egen autonosode. Som man så kan innta i et forsøk på å bli frisk. Jeg lærte dette fra min rope worm mentor Alex Volinsky fra email og ikke minst denne youtube videoen fra hans Bubamarkus kanal, How to make nosodes and autonosodes. Instructional video. Homeopathy.
Fremgangsmåten er som følger. Utstyr: rent vann i springen eller på annet vis, glass til mortinkturen (mothertincture, gjerne sykdommen selv), en glassflaske på anslagsvis 1 liter til å fortynne mortinkturen, et håndkle man kan slå bunn av fortynningsflasken mot når man succusser (blander), et stort norgesglass på minst 3 liter til det ferdige preparatet.
Før start må man bestemme:
- Fortynningsgrad. Eksempelvis 1-10 (kalles X i USA, D i Europa) eller 1-100 (kalles C). Jeg har holdt meg til 1-10.
- Hvor mange ganger succusser man hver fortynning. 40 er et vanlig antall og det er dette jeg har holdt meg til.
- Hvilke fortynninger beholder man. Det vanlige er 4, 6, 9, 12, 16 og 30. De høyeste fortynningene gir vissnok den sterkeste medisinen. Jeg valgte å ikke beholde 4. Alle disse fortynningene, bortsett fra 4, er så høye at det sannsynligvis ikke er ett eneste molekyl igjen i blandingen av den opprinnelige mortinkturen. Neste er 100. Da er det nesten umulig å gjøre dette for hånd. Man må ha en maskin.
Lag et merke nederst på blandeflasken som markerer 1/2 desiliter. Lag også et merke som markerer 5.5 desiliter. Merkene gjør det enkelt og relativt nøyaktig å tømme og fylle flasken til riktige nivåer hver gang man fortynner. Det er ikke avgjørende at dette blir helt nøyaktig. Men vi gjør så godt vi kan allikevel.
Hell mortinktur i blandeflasken til 1/2 desiliter merket. Fortynn blandingen 1-10 ved å ha oppi 5 desiliter vann. Altså til 5.5 desiliter merket. Flasken skal ikke være full. Slik at det er rom for bra succussing.
Succuss blandingen 40 ganger. Du står nå med første fortynning.
Hell 5 desiliter fra blandeflasken i vasken slik at flasken igjen bare har 1/2 dl væske. Ha oppi 5 dl vann. Succuss. Du har nå andre fortynning. Repeter.
Den sjette fortynningen skal ikke i vasken men skal beholdes. Hell de 5 desilitrene ikke i vasken men i det store norgesglasset.
Også fortynningene 9, 12 og 16 og 30 skal beholdes. Fortynningene man beholder kan alle gå i det samme norgesglasset. Det spiller ingen rolle at de blandes.
Etter dette står du igjen med et norgesglass med 2.5 liter homeopatisk medisin.
Hvordan bruke autonosoden
Du kan drikke en slurk av blandingen eksempelvis 3 ganger om dagen. Inntil det er tomt. Kanskje merker du forskjell på symptomer.
Min rope worm autonosode
Jeg laget en autonosode av rope worm den 3. januar 2023. Jeg gikk på en antiparasittkur og fikk ut rope worm i avføringen. Jeg laget mortinkturen ved å skylle noen av disse rope wormene og la de ligge i et glass med vann noen timer. Væsken i dette glasset ble mortinkturen.
Fungerte autonosoden? Jeg ble ikke kvitt alle symptomer og ble ihvertfall ikke permanent bra. Men jeg likte å ta noen slurker nå og da av blandingen gjennom dagen. Jeg vurderte det som at jeg følte meg 2% bedre når jeg tok blandingen. Med hensyn på energi, søvn, humør, konsentrasjon osv. Blandingen varte 10 dager. Jeg tok en pause etter dette. Muligens bør man ta den over lengre tid. Jeg drakk mer enn 1 slurk 3 ganger om dagen i perioden jeg tok nosoden. Var derfor det gikk tomt relativt fort.
Likhet med vaksiner
Også vaksiner virker ved at man tilfører kroppen en liten mengde av sykdommen. Til forskjell fra homeopati tilfører man i tillegg en stor dose adjuvans. Problemet med vaksiner er vanligvis ikke den patogene delen men adjuvansen. Homeopati benytter ikke adjuvans. Det finnes homeopatiske vaksiner og kanskje er disse et godt alternativ til de fra skolemedisinen.
Referanser
- Iron Deficiency Anaemia and Ferrum Phosphoricum: A Systematic Review. Dr. Shevanta S. Jadhav, Dr. Prerna Tiwari, Dr. Kusum Lata. University, Homoeopathic Medical College & Hospital, Pune, Maharashtra, India.
- David Little: The homeopathic compendium. Free chapter from Volume III Psora and anti-psoric treatment. Chapter 2 Understanding the miasms.
Det store treet om vinteren
