Vedmeis 1

En enkel men funksjonell vedmeis for sanking.

Nå som Staten har stjålet strømmen vår må vi fyre med ved for å holde varmen om vinteren. I ulendt terreng må veden bæres ut av skogen manuelt. Slik vi gjorde i gamle dager. Da behøver man en vedmeis. Hjemmelaget av materialer mange allerede har. Opprinnelig hadde jeg tenkt å lage meisen i metall. Og sveise. Med et 1000kr apparat fra finn.no. Min kompis og småbruker mentor Øyvind foreslo designen jeg endte med.

Jeg hugget og bar ved også ifjor. Den veden er god å ha nå. Her på småbruket er det 3 etasjer. Nederst en kald kjeller. I første etasje er det en god vedovn. Den holder hele etasjen varm. Jeg har ikke varmet huset med strøm i det hele tatt iår. Jeg hadde noe kjøpeved fra en gård inærheten. Resten var hjemmehugget. Den hjemmehuggete er bra fordi det er så digre kubber. De varer i 3 timer. Så det er mindre jobb med å fylle på i ovnen. Det er bra med en miks av store og små kubber. En god kubbe i ovnen på kvelden på glør varer ofte hele natten så man kan fyre opp uten fyrstikker neste morgen. Før de hadde fyrstikker måtte de sikkert gjøre det på denne måten.

Ifjor tok jeg veden på huggplassen i 40 liters småsekk fra Espegard. Og bar sekken på ryggen gjennom skogen og hjem. Det fungerte ok. Sekkene er laget nylon eller plastfiber. Etter noen runder begynte sekkefibrene å flise opp. Det var vanskelig å få kubbene ned i sekken. Litt fiber havnet i naturen noe jeg ikke liker. Så jeg ønsket en bedre måte å bære veden på iår.

Vedmeisen skal bæres på ryggen. Det er en høy ryggplate. Og en mindre horisontal plate der veden stables. En låsestropp holder veden på plass. To låsestropper fungerer som bæreremmer på meisen. Som på en ryggsekk.

vedmeis-01-bilde01-vedmeis-forfra-20220306_154310
Vedmeis forfra. Denne siden går mot ryggen når man bærer. Tilsvarende meisen på en sekk. De to nederste stroppene er bæreremmene. Den lange blå i midten holder veden på plass.
vedmeis-01-bilde03-vedmeis-paa-ryggen-20220306_155104
Full vedmeisn på ryggen. Den er ganske tung men det går.

Kanskje kan man ringe en skogeier og spørre om man kan hugge sin egen ved av nedfallstrær. Blir mye billigere enn å kjøpe. Så kan man bære veden ut til bil med tilhenger med denne meisen.

Meisen gjorde jobben. Veden holdt seg på plass og det var mulig å bære lasset hjem. En bedre måte å bære på enn å ta veden i sekker som man så tar på ryggen. Når meisen var god og full med ved var den tung. Men det gikk akkurat.

Jeg lager ofte enkle versjoner av ting først. Slik at innsatsen i form av tid og penger er liten. Og så tester jeg versjonen og lærer da hva som fungerer og hva som bør endres. Første versjon av vedmeisen var uten den horisontale platen. Jeg trodde en enkelt stropp ville holde veden på plass. Det stemte overhodet ikke. Alt ramlet av nesten med en gang.

vedmeis-01-bilde02-vedmeis-bakfra-20220306_154327
Bæremeisen bakfra. Veden lastes opp på den horiontale platen og strammes fast med den blå låsestroppen.

Den vertikale platen hadde riktige proporsjoner. Bæreremmene var festet i riktig høyde for meg slik at nedre del av platen var nede ved rumpa. Når jeg bar veden så var det ikke overvekt hverken den ene eller andre veien. Den vertikale høyden var 100cm. Avstanden mellom de to nederste tversover bordene var 35cm. Se tegning lenger ned.

Den vertikale og horisontale platen er festet sammen med to helt enkle metallvinkler. Overskudd fra en ikea hylle. Denne innfestingen fungerte. Den gikk ikke istykker selv om jeg bar fullt lass med ved.

Det fungerte å bruke to låsestropper som bæreremmer.

På den horisontale platen er det et tversoverbord vedstroppen går rundt. Det var veldig bra at dette bordet var trukket litt inn og ikke var skrudd fast helt ytterst på de to bordene den er festet til. Fordi da kan man stable veden lengre ut enn tversoverbordet. Da strammer stroppen bedre om veden og holder den bedre fast når man bærer.

vedmeis-01-bilde04-vedmeis-paalasting-20220306_160741
Opplasting av vedmeis. Full meis er for tung til å få på ryggen dersom den står på bakken. Den må stå oppå noe med passende høyde når man laster på. Da gikk det relativt greit å få den opp på ryggen etterpå.

Den vertikale platen har tre bord på tvers. Ytterst på disse er det laget en innsenkning der de festets til de to ytre vertikalbordene. Dette gjør at det blir en vertikal kant kortsiden av vedkubbene kan butte mot når de stables. Dette var veldig gunstig fordi det hindrer at veden sklir ut av meisen når man bærer. Istedenfor å skli ut vil veden butte mot denne kanten. Jeg tenkte egentlig ikke på dette da jeg designet meisen. Så her var jeg heldig.

Når vedmeisen er fullastet er den tung. Dersom meisen sto på bakken når jeg lastet den med ved var den altfor tung til å få opp på ryggen. Jeg måtte plassere vedmeisen på noe i passe høyde før jeg lastet den opp. Da klarte jeg med muskelkraft og teknikk å vippe den opp på ryggen.

vedmeis-01-bilde05-vedmeis-paalasting-20220306_160748
Opplasting av vedmeis. Jeg festet den blå låsestroppen i passende lengde før jeg lasset på. Og så lasset på inntil den ble stram. Stropp og den vertikale kanten gjorde at veden ikke falt av.

Den første turen med vedmeisen var vanskelig. Etterhvert gikk det lettere. Det er en læringssak å gjøre dette riktig.

Det var usedvanlig glatt føre denne dagen. Se bildene. Hålke. Første turen presterte jeg å gå på rumpa med full vedmeis på ryggen. Ikke å anbefalle.

Når jeg var fremme ved tørkeplassen var det tid for å få vedmeisen av ryggen. Det gikk ved å sette seg ned så langt ned man kom, i riktig stilling, slik at man kunne la seg falle bakover de siste centimetrene og vedmeisen lande riktig og rolig. De siste turene fikk jeg til dette fint.

Det er viktig å pakke vedmeisen riktig når man legger på kubbene. Innerst mot ryggen bør det være kubber som er akkurat litt kortere enn avstanden mellom de to vertikale kantene. Slik at de butter mot kantene dersom de er iferd med å skli av når man bærer. Og viktig at låsestroppen rundt vedlasset er stram. Det viste seg at det var enklest å ikke stramme stroppen med låsemekanismen men heller fylle på med ved slik at den ble stram på den måten. Denne stroppen justerte jeg ved første vedlasset men deretter rørte jeg den ikke i det hele tatt resten av arbeidsøkten.

Man sier at veden varmer flere ganger. Det stemmer.

Å bære ved er bra fysisk trening. Samtidig gjør man nytte for seg. Vinn-vinn. Og bra for det psykiske også.

Veden i bildene er fra to nedfallstrær. Det ene var et digert tre som hadde knekket midt på. Det måtte felles på vanlig vis ved å lage en kile (appelsinbåt) inn i stammen for å få det til å falle riktig retning. Jeg har lest om hvordan det skal gjøres og sett videoer. Men første gang jeg gjorde det selv. Treet falt akkurat der det skulle. Det er en fordel å være ingeniør når man feller trær fordi man har statikk og dynamikk i ryggmargen.

vedmeis-01-bilde06-vedmeis-paalasting-detalj-20220306_160748
Opplasting vedmeis. Låsestropp som holder veden på plass.
vedmeis-01-bilde07-vedmeis-paalasting-detalj-20220306_160748
Låsestropp som holder veden på plass og den ene av de to bæreremmene.
vedmeis-01-bilde08-vedmeis-paalasting-20220306_160828
Vedmeis klar til å bukseres opp på ryggen.
vedmeis-01-bilde09-vedmeis-paa-ryggen-20220306_161040
Bære ved.
vedmeis-01-bilde10-vedmeis-avlasting-20220306_161731
Fremme ved tørkestedet. Avlasting av vedmeis.
vedmeis-01-bilde11-vedmeis-detalj-vertikal-kant-20220306_162631
Detalj vertikal kant.
vedmeis-01-bilde12-vedmeis-detalj-vertiikal-kant-20220306_162635
Detalj vertikal kant. Denne hindrer veden i å skli av meisen underveis.
vedmeis-01-bilde13-vedmeis-detalj-vertiikal-kant-20220306_163408
Det er lurt å laste meisen slik at en kubbe som er akkurat litt kortere enn avstanden mellom de to vertikale kantene ligger nederst mot den vertikale platen. Nå er det mindre risiko for at veden sklir av meisen underveis.
vedmeis-01-bilde14-vedmeis-detalj-vertiikal-kant-20220306_163422
Hvis veden sklir underveis vil den butte mot den vertikale kanten og ikke falle av.
vedmeis-01-bilde15-vedmeis-detalj-innfesting-horisontal-plate-20220306_162639
Innfesting horisontal plate, oversiden.
vedmeis-01-bilde16-vedmeis-detalj-innfesting-horisontal-plate-20220306_162652
Innfesting horisontal plate, undersiden.
vedmeis-01-bilde18-vedmeis-tegning-design
Vedmeis målskisse.
vedmeis-01-bilde19-vedmeis-forste-versjon-fungerte-ikke
Vedmeis designskisse av versjon som ikke fungerte.

Tørrgran

Oppdatering 12. mars 2022. Idag fant jeg en tørrgran. Altså en gran som ikke var falt ned men som sto som et vanlig tre. Men man så den var død fordi grenene var visne, barken nesten falt av, og mye grått. Felte den med motorsaga og laget ved av den. Den var helt tørr inni, helt ned til rota. Den kunne gå rett i ovnen uten den vanlige minst 1 år lange tørkeperioden. Så slipper man opp for ved i disse tider går det an å finne noen slike og så er man berget resten av vinteren.

Oppdatering 3. april 2022. Har tatt noen tørrgran bilder. Fikk høre av naboen igår at tørrgraner blir ofte tørre på grunn av insektangrep. De bør derfor kuttes ned og fjernes fra skogen så fort som mulig. Så ikke billene sprer seg til andre trær. Noen trær blir tørre også uten billeangrep. Bjørk blir vissnok ikke tørr på denne måten.

vedmeis-01-bilde21-torrgran-20220402_105515
Min kappede tørrgran. Og en annen tørrgran vedsidenav. Som ikke er kappet enda. vedmeis-01-bilde21-torrgran-20220402_105515
vedmeis-01-bilde22-torrgran-20220402_105624
Tørrgrana vedsidenav. vedmeis-01-bilde22-torrgran-20220402_105624
vedmeis-01-bilde23-torrgran-20220402_110209
Nok en tørrgran som kan sees fra jordet. vedmeis-01-bilde23-torrgran-20220402_110209
vedmeis-01-bilde20-torrgran-20220312_181844
Tørrgran kappet til ved. Behøver ingen tørkeperiode. En fare er at det følger barkebiller med veden som kan angripe huset. vedmeis-01-bilde20-torrgran-20220312_181844

Oppdatering 25. april 2022. Jeg har brukt vedmeisen flittig denne våren.

  • Tversoverbordet på den horisontale platen veden stables på har hatt en tendens til å løsne og falle av. Dette er fordi den belastes med stor kraft fra både vedens tyngde den ene veien og den blå stroppen. Og fordi jeg rett og slett ikke hadde festet den med en kraftig nok skrue.
  • Det har ikke vært noe problem å bruke strammeremmene som ryggsekkremmer. Det gjør ikke spesielt vondt over skuldren, eller liknende. Og det har vært meget gunstig at remmene enkelt kan justeres i lengden. Fordi noen ganger har man behov for å løse de opp når man skal ha meisen opp på ryggen, og så stramme de når man så skal gå.
  • Det er en kombinasjon av teknikk og styrke som må til for å få meisen opp på ryggen etter at den er stablet.
  • Teknikk og styrke må til også når meisen skal av.
  • Meisen må ikke stå høyt opp fra bakken når den stables. At den står på tre gode kubber som ligger på bakken (ikke står) holder.
  • Tyngden på børen varierer mye med hva slags ved det er. Tørrgran er lett. Kubber som har ligget ute i skogen siden ifjor og er gjennomvåte er tunge. Bjerk er tyngre enn gran.

Når jeg gjør kunsten med å få fullastet meis opp på ryggen føler jeg meg som Torkel Ravndal. Norges sterkeste mann og et tidlig barndomsminne.

vedmeis-01-bilde24-torkel-ravndal-haraldshallen-1971
Torkel Ravndal, Haraldshallen 1971. Året før jeg ble født. Han er et tidlige barndomsminner. Norges sterkeste mann. Muligens verdens sterkeste mann.
vedmeis-01-bilde25-torkel-ravndal

Rens av skinnjakker med CO2 hos danske Kymi

Rens med CO2 istedenfor miljø og helseskadelige kjemikalier.

Vask og rens av klær gjøres vanligvis med kjemikalier. Dette er et problem for miljøet. Og for kjemisk sensitive personer som meg selv. Kjemikaliene skylles ikke fullstendig ut av klærne, noe blir værende. Noen sensitive får vondt i hodet av slike restkjemikaler. Symptomene varierer. For meg er det som en usedvanlig ubehagelig lukt som blant annet gjør at jeg sover dårlig.

Klesvask med såpenøtter

Ved vanlig klesvask bruker jeg aldri Blenda eller Omo eller andre vanlige vaskemidler. Jeg bruker vaskenøtter. Dette er bær fra et trær i Himalaya. Det skummer i vaskemaskinen og klærne blir rene. De lukter en naturlig veldig behagelig lukt etterpå. Ingen kjemikalier. Jeg kjøper det på ebay. Søk etter organic soap nuts eller organic soap berries.

Rens

Noen klær kan ikke vaskes i vann. Eksempelvis en skinnjakke blir ødelagt dersom den vaskes i vann. Så man sender den til renseri. Her behandles plagget med flekkfjernende kjemikalier. Disse betegnes gjerne som “solvents”. Løsemidler på norsk. Åpenbart ikke bra for meg.

Rensekjemikalier historikk

I USA er det fortsatt vanligst å bruke perchloroethylene (perc). I Norge har perchloroethylene blitt byttet ut med DF-2000 Hydrocarbon Solvent. Dette presenteres som mer miljøvennlig. Men det er usikkert om det er tilfelle. Det er et oljeprodukt.

  • Ammoniakk fra urin. De gamle romerne fant ut at deres ulltoga ikke kunne vaskes i vann. De benyttet ammoniakk fra urin istendenfor. Et naturlig middel som jeg gjerne hadde brukt. Finnes det fortsatt?
  • Man byttet etterhvert til petroleumbaserte midler: bensin og parafin.
  • Fra 1930: perchloroethylene (perc). Klassifisert som kreftfremkallende.
  • DF-2000 Hydrocarbon Solvent.

Man har etterhvert forstått at rensekjemikaler ikke er sunt.

LA Times 26. januar 2007. California will become the first state to phase out the use of perchloroethylene, or perc, a chemical used by commercial dry cleaners that has been linked in studies to bladder, esophageal and other cancers. After several hours of debate between environmentalists and owners of small, family-owned dry cleaners who fear being put out of business, the California Air Resources Board voted unanimously Thursday to ban the purchase of new perc machines as of 2008 and to phase out the use of all perc by 2023.

Grønn rens

Hvilke muligheter finnes idag for rens uten bruk av helseskadelige og miljøskadelige kjemikalier?

  • Skånsom vask i vann med skånsomme vaskemidler
  • Rens med CO2
  • Silikonbasert (SiO2) løsemiddel. Frigjør kreftfremkallende dioksiner under fremstilling.

For meg fremstår som CO2 som miljøvennlig og helsevennlig.

Skinnjakker på ebay

Jeg kjøper ikke så mye klær men når jeg gjør det så er det viktig at det er sunne klær. Vanlige kommersielle klær er gjerne produsert i bomull som er sprøytet med plantevernmidler og insektmidler. Bomull er en av de plantene som sprøytes mest. Og under klesproduksjonen benyttes også kjemikalier. Jeg kjøper veldig sjelden slike plagg.

Ofte kjøper jeg brukt. Da er de vasket endel ganger allerede og noen av nevnte kjemikalier er gått ut. Noen ganger har bruktbutikken kjørt dem gjennom en kraftig rens før de havner i butikken. Det er synd.

Kjøper jeg nytt er det alltid i økologiske materialer. Min favoritt klesbutikk er Rawganique. De har supre klær som ser bra ut og er sunne. Både for mennesker og jord. Og arbeiderne jobber ikke under dårlige betingelser.

Vinterjakken min er fra Diesel. Fikk den av min ex ca 2008. Den begynner å falle fra hverandre så jeg behøver en ny. Jeg gikk på ebay og kjøpte to brukte saueskinnsjakker. Hver kostet i underkant av 2000 kroner. Begge fra England. Laget av ekte saueskinn. Slik jeg forstår det så er det ekte skinnet med ekte ulla på. Hos dyrene vender ullen ut. I jakkene vender ullen inn mot kroppen og skinnet ut.

De ankom. De stinket kjemikalier. Dessverre så hadde selger renset de grundig. Og da er det et problem for meg å bruke de. Hvis man vasker de i vaskemaskin så faller hårene av. Så ikke lurt. Jeg begynte å researche rensemuligheter.

Kymi Rens og CO2 maskin

Jeg endte med å forsøke å finne et CO2 renseri. CO2 maskiner er dyre og store. Det er ikke mange av dem. Etterhvert ringte jeg AllRens på Skedsmokorset. De visste at en CO2 maskin befant seg på Kymi Rens i Aalborg i Danmark. Interessant. Jeg kontaktet Michael Porsmose hos Kymi. Og sendte jakkene i posten. Kymi på fb.

Begge jakkene ble renset 2 ganger hver i CO2 maskinen. De ble returnert i posten til meg. De luktet mindre kjemikaler etterpå. Alt var ikke borte. Jeg er som sagt er kjemisk sensitiv. Og jeg har veldig god luktesans. Jeg lukter ting overalt. Rundt annethvert år vannfaster jeg over 30 dager og dette skjerper både lukte og smakssans.

kymi-co2-rens-03-co2-rensemaskin
Kymi CO2 rensemaskin. Betydelig større enn vanlige vaskemaskiner.

Sende jakke i posten til utlandet for rens

Når man sender en vare i posten til utlandet må man angi vareverdi i tollpapirene. Mottaker må vanligvis betale mva (og eventuelt toll) av vareverdien. Det å sende en jakke til rens i utlandet er et spesialtilfelle og det er andre regler som gjelder.

Renseriet i utlandet skal ikke betale mva av jakkenes verdi. Fordi jakkene skal jo ikke beholdes der. De skal returneres etter rens. Man må huske å notere dette på tollpapirene. Slik at tollerne forstår at de ikke skal beregne mva av jakkens verdi.

Når jakkene returneres må renseriet notere verdien av rensen på tollpapirene. Fordi denne verdien skal mottaker i Norge betale mva (og eventuelt toll) av.

Anta en jakke verdt 2000 kroner sends til rens til utlandet. Renseriet skal ikke betale mva. Fordi jakken skal jo returneres. Anta selve rensen er verdt 500 kroner. Når jakken sendes tilbake til Norge skal mottaker betale mva av de 500 kronene. Altså 125 kroner. Mottaker skal ikke betale mva av jakkens verdi.

I tillegg kommer kostnader for tollklareringsjobben. Slik det alltid gjør.

Det er på samme måte dersom man sender en vare til utlandet for å få den reparert, og så returnert.

kymi-co2-rens-04-logo-skilt

Hvordan CO2 renser klær

CO2 er jo vanligvis en gass. Så det er litt rart at man kan bruke det til å rense klær.

Det er en youtube video How CO2 dry cleaning with Solvair works. Her er første skritt “Clothes are cleaned in a safe biodegradable cleaning liquid”. Så åpenbart benyttes det ikke bare CO2.

Intervju med Michael Porsmose

Kymi Rens i Aalborg, Danmark, drives av Michael Porsmose.

Hvordan foregår en CO2 rens?

Benyttes det også andre midler enn bare CO2?

I youtube videoen “How CO2 dry cleaning with Solvair works” benyttes en “safe biodegradable cleaning liquid” først. Tilslutt skylles dette middelet ut av tøyet med CO2. Er det slik Kymi sin CO2 rens også fungerer?

Linker

Los Angelse: Royal Couture Cleaners. The Only Dry Cleaner Approved by the Environmental protection agency. We are chemical free and non toxic using liquid CO2. We are the covid killers! Nothing can survive at -40 degrees. The Owner is a Past President of the Los Angeles Dry Cleaning Association and is a Master Dry Cleaner. 3rd generation in the business. Royal på fb.

Jeg mailet med Royal Couture Cleaners. De sier at April 2022 vil det komme et CO2 renseri i Paris, Frankrike.

Jeeves of Belgravia in New York, seven stages of garment care.

Roar Pels. roarpels.no. Spesialister på å lage pels fra dyr og på behandling av pels. Kalles garver på norsk. Furrier på engelsk. Pels må saltes etter flåing.

kymi-co2-rens-02-bygning

Soveskur for utendørsnetter

Søvn er så viktig for helse og den daglige prestasjonsevnen. Jeg forsøker hele tiden å finne måter å optimere søvnen på.

De siste 10 årene har jeg stort sett sovet innendørs, i ett rom der vinduet står på vidt gap om natten, sommer som vinter. Om vinteren når det er kalt bruker jeg sovepose, vanlig dyne, og om nødvendig en stor ekstradyne med saueull. Det er – nesten – som å sove utendørs. Ofte bruker jeg jordingslaken. I rommet er det minimalt med elektromagnetisk stråling.

For et par uker siden snekret jeg et soveskur. En mobil enhet en person (såvidt) kan flytte rundt på tomta og finne en bra soveplass. I gamle dager slapp man ofte sauene ut på tomta og så hvor de la seg til rette om natten. Det var det beste stedet å bygge. Her ville man sove godt. Det går blant annet på energier i bakken og omgivelsene. Kanskje vannårer.

Soveskur sett utenifra.
Soveskur sett utenifra.

Digg å sove utendørs:

  • Gir bedre søvn når man blir litt vant til det.
  • Viktig å ikke fryse og holde seg tørr.
  • Frisk luft gir bedre avgiftning av avfallsstoffer (via lungene, pusten).
  • Seng rett på bakken gir jording.
  • Fint å sove i en liten nedoverbakke med hodet øverst – bra for avgiftning av hjernen, lymfesystemet får hjelp av tyngdekraften, ref “inclined sleep therapy”. Kan gjøres innendørs med et par 2″x4″ under sengebena.
  • De fleste liker å sove med hodet mot nord. For noen få er sør best. Soveskuret er i bildene her lokalisert med hodet mot nord.

Jeg kjøpte 10 takplater på finn dot no i våres for 3500 kroner. Det gikk med 3 av de til soveskuret. Det kostet omtrent 1000 kroner i trematerialer og et par hundre kroner i festemateriell på Maxbo. Takplatene er ikke festet, de bare ligger løst oppå. De er så tunge at det skal endel vind til før de blåser av.

Når jeg flytter skuret tar jeg av takplatene og legger de på bakken. Så går jeg inn i skuret og løfter i den midterste rammen. Det er tungt men det går akkurat noen titalls meter før jeg må hvile. Så tar jeg takplatene etterpå.

Soveskur sett utenifra. Det står i en liten nedoverbakke så hodet er litt høyere enn resten av kroppen.
Soveskur sett utenifra. Det står i en liten nedoverbakke så hodet er litt høyere enn resten av kroppen.
Soveskur sett innenifra.
Soveskur sett innenifra.

Kjernen i konstruksjonen er 3 “rammer” satt sammen av 2″x4″ bord. Rammene er 150cm brede og 110cm høye. Reisesengen fra IKEA er 90cm bred. Takplatene er 240cm lange og 70cm brede. Lengden på disse var den begrensende faktoren på størrelsen til soveskuret i lengderetningen. 3 slike takplater dekker skuret. Jeg kjøpte takplatene av en privatperson på finn dot no i våres. De var ikke helt rene, det var en type belegg på. Noe jeg overså der og da. Tror belegget inneholder olje fordi det lukter olje av fingerene etter hver gang jeg håndterer platene. Men lukter jeg på platene direkte, helt inntil, merker jeg ingenting (og jeg har god luktesans). Og jeg lukter det heller ikke når jeg ligger i sengen i skuret om natten og skal sove. Så det er ingen showstopper for søvnen. Men det hadde vært best om platene var helt rene uten smuss. Det samme gjelder selvsagt for de andre materialene. Dette er et soverom, ikke et vedskjul! Vi vil ikke ha kjemikalier eller andre lukter i dette rommet. Det forstyrrer søvnen. Skuret forblir nok umalt.

Soveskur konstruksjonsdetalj.
Soveskur konstruksjonsdetalj. Den 45 graders kutten av rammebord hjørnene ble ikke helt nøyaktig. Jeg gjorde det med håndsag på Maxbo. I hjørnet er to rammebord også festet med en metallvinkel. De to langsgående bordene stiver av i lengderetning og på tvers.
Avstivning i lengderetning med ettbords yttre kledning.
Avstivning i lengderetning med ettbords yttre kledning.
Takplatene var 240cm lange og var den begrensende faktoren for størrelsen i lengderetningen.
Takplatene var 240cm lange og var den begrensende faktoren for størrelsen i lengderetningen. Jeg er 181cm lang, IKEA reisesengen sengen 200cm, så det holdt akkurat.

Ett minus med å sove utendørs idag er at elektromagnetisk stråling kan være høyere. Husets vegger beskytter mot yttre kilder som mobilmast i gaten og naboens wifi nett. På den annen side – å flytte ut gjør at man flytter bort fra egne kilder inni huset, dersom man har slike. Punkt 1 for god søvn idag er vel å kvitte seg med slike kilder. De man har kontroll på selv.

Som nevnt ovenfor ønsker jeg ikke å male skuret fordi maling er en type kjemikalie som i verste fall kan gi lukt. På den annen side – umalt treverk får lettere mugg (tror jeg). Og mugg er heller ikke så sunt. Så dette blir en avveining. Har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg gjør det. Bygget en kompostbinge ifjor som ikke er malt så ser hvordan det går der. Ett år senere ser den faktisk ikke så gal ut, det er ikke mye mugg. Den er først og fremst litt solfalmet så virker som solen beskytter treverket. Kanskje dette med maling ikke er så viktig som alle skal ha det til.

Her er flere søvntips. Også for de viderekommende av oss.

Andre ting å tenke på når man sover utendørs:

  • Det blir tidligere lyst.
  • Insekter. Mygg. Gir ekstra motivasjon til å holde gresset kort fordi når gresset gror så kommer det mer insekter.

Oppdatering 28. august 2021. Nå har jeg sovet i soveskuret endel netter.

  • Søvnen. Jeg sover ofte veldig godt. Bedre enn innendørs. Så dette er et meget spennede prosjekt.
  • Leggetid og våknetid. Jeg legger meg ofte klokken 23 og våkner naturlig rundt klokken 5, pluss minus. Så ligger jeg en halv times tid og så står jeg opp. Jeg burde legge meg litt tidligere men har ikke fått til dette enda.
  • Insekter. Er et lite problem. Etter jeg har våknet er det ofte små mygg som er plagsomme og gjør at jeg ikke får slappet ordentlig av. Og så står jeg opp istedenfor. Men de er ikke en showstopper.
  • Svettelukt. Jeg tror myggen tiltrekkes av kroppslukt. Det lønner seg derfor å være ren og nybadet når man legger seg. Hvis man er litt svett og uvasket når man legger seg blir det mer mygg om morgenen. Av samme grunn tror jeg det lønner seg å ha ren sovepose, dyne, sengetøy, madrass.
  • Gress. Det er mer mygg dersom det er vegetasjon. Mitt soveskur står for tiden på gressplenen utenfor huset. Så det lønner seg å klippe gresset. Hvis man slurver på det og lar gresset gro så blir det mer insekter og mygg. Så soveskuret er en god motivasjon til å holde plenen nyklippet.
  • Buksere sengen. Det er viktig at soveskuret er “høyere enn bredden på sengen”. Man har ofte behov for å ta sengen ut og inn av soveskuret. Da vil man buksere sengen på høykant. Så det er viktig at soveskuret har en høy nok åpning til dette. Ellers blir det tungvint å få sengen ut og inn. Jeg tenkte ikke på dette da jeg designet mitt skur. Heldigvis så ble dette riktig allikevel. En ting som er superfint er å ta sengen ut av skuret om dagen når det er solskinn og så ta seg en halvtime på den som solseng. Så utrolig digg og livgivende og masse bra d-vitaminer og annet.
  • Regndråper og vind. Oppdatering 2. oktober 2021. Nå regner og blåser det om nettene. Et problem er at vinden blåser regndråpene inn i soveskuret og jeg får det i ansiktet. Og det forstyrrer søvnen min. Jeg vekkes av det, eller delvis vekkes. Jeg tror det er spesielt fra kortveggen ved hodet det kommer. Kanskje man kan fikse det ved å ha et større soveskur. Eller en form for vegger. Eller ha en soveterrasse tilknyttet huset istedenfor.
  • Snø og vind. Oppdatering 12. november 2021. Nå er det kommet snø. Hvis det snør om natten skal det ikke mye vind til før man får snøfnuggene i ansiktet. Det er litt annerledes enn regn. Istedenfor at det føles som vann så kiler det mer. Det kan forstyrre søvnen. Man kan beskytte seg ved å legge en tskjorte halveis over ansiktet. Eller legge seg så langt ned i soveposen at bare nesen stikker opp. Første natten det snødde og blåste ble søvnen forstyrret av det. Neste natt det skjedde sov jeg godt.

Oppdatering 1. september 2021. Lyden av regn er positivt for søvnen. Når det regner trommer det godt på bølgeblikk taket. Denne lyden forstyrrer hverken innsoving eller søvnkvalitet. Tvert imot har jeg mine beste netter når det regner. Jeg tror det er på grunn av lyden. Jeg merker det nesten hver gang det regner. Som nevnt ovenfor – hvis det blåser og jeg får regn i ansiktet blir jeg vekket og da ender natten ikke så bra. Det skjedde også inatt og det ødela siste del av natten. Regn er altså en balansegang. Virker som noen typer naturlige lyder og noen typer naturlig lys virker bra for søvn. Eksempelvis lyset og lyden fra en vedovn.

Oppdatering 2. september 2021. Inatt hadde jeg besøk av en mus. Så den ikke men merket den og kan ikke forstå annet enn at det var en mus. Den var nesten inni soveposen da jeg våknet. Jeg bare feide den ut. Jeg ble vekket av den så den ødela noe av søvnen min. Så dette er en ting man vil unngå. En venn på fb nevnte også dette som et problem da han sov ute. Her ute hvor jeg bor er det mye mus men første gang jeg opplever besøk i soveskuret.

Oppdatering 15. november 2021. Jeg sover fortsatt utendørs i soveskuret. Jeg har en rød Mammut sovepose. Kjøpt på Speidersport for 4 år siden. Den er beregnet for -14 grader Celsius. Denne designtemperaturen er beskrevet som en overgangstemperatur (Transition) mellom Comfort og Risk. Problemet er at den er satt altfor optimistisk. Dvs altfor lavt. Det er foreløpig såvidt frostnetter. De kaldeste nettene er foreløpig ned mot -5 grader. Da har jeg ullstilongs, ullsokker, to ullundertrøyer og en god lue. Og holder meg akkurat varm. Konklusjonen blir at skal man holde varmen i -14 grader i denne posen må man kle seg i veldig mye ull. Og jeg er usikker på om det i det hele tatt går.

Jeg er vanligvis varm når jeg legger meg og når jeg sovner. Men kan ofte våkne ganske kald, ganske tidlig. Jeg har hatt litt dårlig døgnrytme de siste par månedene. Lagt meg for sent, rundt halv tolv. Og ofte stått opp for sent, rundt klokken 7. Jeg tror noe av årsaken til at jeg legger meg sent er nevnte kuldeproblem. Det skaper en fysisk-psykisk effekt. Det blir viktigere å sovne med en gang man legger seg ellers risikerer man å bli liggende å fryse. For å sikre rask innsoving legger man seg litt senere enn vanlig. Kuldefaktoren endrer risikobildet. Litt som kronisk sykdom endrer risikobildet for ens økonomiske disposisjoner og man handler annerledes. Mer om dette en annen gang.

Jeg driver med endel kaldsvannsbading for tiden. Jeg lurer på om dette gjør mer mer hypothyroid. Og altså utendørssovingen gjør at jeg sover dårligere. Begge deler trekker energien ned. Beste hadde vært om jeg klarte å snu denne trenden og fortsatt med begge delene.

Oppdatering 16. februar 2022. Inatt var det mildt. Det var over 0 grader og mye snø og is smeltet. Det kommer kondens på undersiden av bølgeblikk platene. Stort sett drypper det ikke på meg. Men jeg hører at det drypper andre steder. Det drypper spesielt der de 3 tverosverbjelkene går, som bølgeblikken ligger på. Det kommer dråper på undersiden som faller ned ved disse bjelkene. Det er ikke lurt å ligge med ansiktet rett under en av disse. Dette bør man tenke på når man designer soveskuret. Å ligge rett under noe som drypper vil helt klart forstyrre søvnen.

Mammut rød sovepose

Oppdatering 12. desember 2021.

Soveposer er merket med nedre temperaturgrensen. Ofte er denne grensen satt for lavt. Mammut soveposen er merket med minus 14 grader Celsius. Jeg vet ved test at den ikke holder så langt ned. Langifra. Hos meg var det rundt den temperaturen. Da brukte jeg ullundertøy (langermet trøye, ullbukse og sokker) samt en diger dyne med saueull inni fra Ullkorga. Og det var kaldt.

soveskur-pic08-mammut-sovepose-20210816_082638
soveskur-pic08-mammut-sovepose-20210816_082638
soveskur-pic09-mammut-sovepose-20211014_133647
soveskur-pic09-mammut-sovepose-20211014_133647
soveskur-pic10-mammut-sovepose-20211014_133754
soveskur-pic10-mammut-sovepose-20211014_133754

Nikken madrass

Oppdatering 12. desember 2021.

Nikken er en madrass med magneter. Ment å bedre søvnen. Jeg kjøpte 2 stk på finn dot no i sommer. Brukte de i et par måneders tid. Jeg merket ikke noe forskjell på søvnen. Ble hverken bedre eller verre. Jeg hørte med eielivetselv dot no. De selger Nikken produkter. De sa Nikken beskyttet mot wifi stråling og annen menneskeskapt stråling og magnetfelt. Her jeg bor er det ikke noe slikt. Fordi jeg har ikke det fordi jeg vet det er usunt. Så kanskje det var derfor jeg ikke merket noen forskjell. Det var ikke noe å beskytte mot. Kanskje jeg hadde merket forskjell dersom jeg brukte Nikken i en leilighet i byen der det er mye stråling. Eietlivetselv var veldig hjelpsomme og svarte bra på alt jeg hadde av spørsmål.

soveskur-pic11-nikken-madrass-20211005_122916
soveskur-pic11-nikken-madrass-20211005_122916. Magnetene skal vende opp. Altså slik at det bare er trekket mellom en selv og magnetene.
soveskur-pic12-nikken-madrass-20211003_122438
soveskur-pic12-nikken-madrass-20211003_122438 Nikken madrassen har magneter på en side.
soveskur-pic13-nikken-madrass-20211003_122624
soveskur-pic13-nikken-madrass-20211003_122624 Nikken madrassen magnet. Man skal ligge med hodet i samme retning som figurene på magnetene. Ifølge Nikken er det da riktig retning på magnetfeltet. Man kan eventuelt snu madrassen og se om man liker det bedre den veien. Det kan være forskjellig fra person til person. Uavhengig av Nikken liker jeg best å sove med hodet mot nord. Noen liker det best mot sør. Jeg vet ikke hvilken vei Nikken magnetfeltet går for figurene på magnetene. Magnetene skal vende opp. Altså slik at det bare er trekket mellom en selv og magnetene.

Forsvaret sovepose og Ullkorga ulldyne

Oppdatering 12. desember 2021. Når dette skrives er det slik jeg sover. Da det begynte å bli kaldt om nettene med bare Mammut soveposen kledde jeg meg i ullundertøy. En tynn langermet trøye, lang stillongs og sokker. Så ble det også kaldt og jeg la til Ullkorga ulldynen. Så ble det også kaldt og jeg byttet fra Mammut soveposen til Forsvaret soveposen. Forsvaret soveposen er litt varmere enn mammut. Når det er minus 10 grader Celsius er det kjølig med Mammuten men det går fint med Forsvaret soveposen og ulldynen. Ned mot minus 20 tror jeg det også blir kaldt også med Forsvaret soveposen. For noen få dager siden bestilte jeg Fjellreven Polar -30 soveposen. Den har også sunne materialer. Mammuten har sunne materialer. Det sjekket jeg da jeg kjøpte den for 4 år siden. Forsvaret sin er jeg litt usikker på. Når Fjellreven soveposen kommer er den forhåpentligvis både varmere enn Forsvaret og med sunnere materialer.

soveskur-pic14-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082543
soveskur-pic14-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082543
soveskur-pic15-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_110933
soveskur-pic15-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_110933
soveskur-pic16-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082649
soveskur-pic16-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082649
soveskur-pic17-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111002
soveskur-pic17-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111002
soveskur-pic18-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111009
soveskur-pic18-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111009
soveskur-pic20-ullkorga-vinterdyne-20131209
soveskur-pic20-ullkorga-vinterdyne-20131209
soveskur-pic19-forsvaret-sovepose-20211201
soveskur-pic19-forsvaret-sovepose-20211201

Insekter

Oppdatering 13. september 2022. Da det ble juni 2022 kom insektene. Det ble mer og mer mygg og knott for hver natt. Helt umulig å sove i. Jeg ble vekket både av

  • lyden av dem
  • at de landet på huden min
  • og at de stakk meg

Det hele kostet meg rundt 1 måned med dårlige netter.

Jeg forsøkte først å løse problemet med en insektnetting fra Clas Ohlson. Den kostet 200 kr. Den var som en baldakin. Jeg monterte den på undersiden av taket i soveskuret. Den dekket hele sengen. Nettingen stoppet mygg men hullene i nettingen var så store at knott kom igjennom. Jeg lå i sengen og så selv hvordan de smøg seg inn. Også edderkopper klarte på merkelig vis å komme inn de små hullene. En annen ting med edderkopper som var rart var hvordan de satte opp tråder over lange distanser. De må slynge ut tråden på ett vis slik som Spiderman. Vet ikke hvordan de gjør det.

Neste forsøk, 7. juli 2022, var en insektnetting beregnet for hengekøye. Den heter Convertible BugNet 3 og kostet 799 kroner på Intersport. Her var nettingen så tett at heller ikke knott kom inn. Samtidig var det god nok lufting. Nettingen er som en pose og så legger man soveposen inni.

Det første jeg merket var at nettingen kom i ansiktet på meg og vekket meg. Jeg monterte noen kroker på innsiden av soveskuret og bandt hyssing i nettingposen for å spenne den opp. Slik at den ikke blåste i ansiktet på meg. Nå fungerte det endelig. Jeg har brukt denne nettingposen helt til nå, 13. september 2022. Den løste insektproblemet. Det er fortsatt litt insekter men på langt nær så mye som i sommer.

Nettingen løste også problemet med å bli vekket av insektlyd. De surret til tider rundt nettingen. Men kom ikke helt opp i ørene på meg. Og det vekket meg ikke.

Oppdatering 5. august 2023. DN idag. Bengt-Are Barstad (52) har sovet utendørs over 1000 netter. Han ligger i fosterstilling under en tarp, en slags presenning, soveposen følger kroppen som et nymfeskall. Ansiktet er dynket i myggolje og lukter av sitrus og barndommens lystige sensommerkvelder. Han ligger i midten. Rundt sover alaskahuskyene Tapper, Kaos, Kvikk og Kvass. Stillheten her oppe i Dividalen i Troms er påtagelig – en fjern foss bruser lett i bevisstheten. En rypestegg kakler seg inn i den. En gjøk banker på.

soveskur-pic21-soveskur-insektnetting-20220809_053103
soveskur-pic21-soveskur-insektnetting-20220809_053103
soveskur-pic22-soveskur-insektnetting-20220809_053116
soveskur-pic22-soveskur-insektnetting-20220809_053116
soveskur-pic23-soveskur-insektnetting-20220809_053154
soveskur-pic23-soveskur-insektnetting-20220809_053154
soveskur-pic24-soveskur-insektnetting-20220809_053210
soveskur-pic24-soveskur-insektnetting-20220809_053210
soveskur-pic25-soveskur-insektnetting-20220809_053318
soveskur-pic25-soveskur-insektnetting-20220809_053318
soveskur-pic26-soveskur-insektnetting-20220809_053412
soveskur-pic26-soveskur-insektnetting-20220809_053412

Lys fra huset

Lys fra huset må slås av. Ellers påvirker det søvnen.

soveskur-pic27-lys-fra-huset-20221001_065113
Lys fra huset må slås av.
soveskur-pic28-lys-fra-huset-20221001_065712

Munntape

Det er sunnere å puste med nesen enn munnen. Munnen er en nødløsning og munnpust omgår mange mekanismer i kroppen blant annet immunsystemet. På samme måte er det ikke gunstig å munnpuste om natten. Man bør sove med lukket munn. Jeg puster med nesen men sover allikevel ofte med åpen munn. Av en eller annen grunn. Jeg har forsøkt munntape. Dette har ikke fungert så godt. Har hatt problemer med å få den til å sitte ordentlig. Og så liker jeg best å sove uten så mye ekstra ting på meg. Eksempelvis tror jeg ikke en CPAP hadde vært noe for meg dersom jeg hadde hatt et stort snorkeproblem. Å våkne med tørr munn er ikke gunstig. Saliva (spytt) beskytter tennene mot karies og andre ting så man er da mer utsatt for hull i tennene.

soveskur-pic29-munntape-20221105_043241
Munntape for å sove med lukket munn. Vanskelig å få tapen til å sitte.

James Nestor snakker om munnpust. Sjekk youtube og hjemmesiden hans. Norge har Pimp Lotion rapper. Scott Saunders og hans Healthy Mouth Media snakker mye om dette og relaterte tingene. De arrangerer en gratis summit hvert år med superbra foredrag. Jeg kjøpte munntapen på Patrick McKeown sin Buteyko klinikk. Oppkalt etter russeren Buteyko. Buteyko klinikken i Moskva, fra opprinnelsen Konstantin Buteyko.

Oppdatering 5. august 2023. Det siste halve året har forsøkt å nesepuste på løpetur og også når jeg svømmer. Det var litt ubehagelig i begynnelsen men nå går det ganske naturlig å bare puste med nesen på løpetur. Jeg tror denne pustetreningen har hjulpet også for nesepusting om natten fordi de siste månedene har jeg stort sett våknet opp med lukket munn og har altså ikke munnpustet men nesepustet under søvnen.

Kalde netter -15 liggeunderlag og ulldyne

Når det blir kaldere enn minus 15 grader Celsius oppstår det et fenomen der madrassen i mitt soveskur ikke er nok beskyttelse mot kulde. Plutselig blir man kald underifra. Det er ikke behagelig og det forstyrrer søvnen. Et liggeunderlag oppå madrassen løser problemet.

soveskur-pic38-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104840
soveskur-pic38-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104840
soveskur-pic39-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104934
soveskur-pic39-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104934

Når det er kaldt må man typisk også ha en ekstra dyne. I mitt oppsett har jeg ullundertøy, en varm Fjellraven Polar -30 sovepose, en vanlig dyne og en stor Ullkorga ulldyne. Når det er -20 behøver man alt dette for å holde varmen.

Snøføyk og regnføyk

I sommer var insekter et problem. Nå om høsten og vinteren er regnføyk og snøføyk et problem. Når det regner og snør samtidig med at det blåser kommer nedbøren inn på meg i ansiktet. Da får jeg ikke sove. Eller blir vekket dersom det begynner å blåse om natten. Jeg har så langt løst det med å ha en tskjorte tilgjengelig som jeg legger over ansiktet. En bedre løsning er sannsynligvis å ha noen avtagbare vegger man kan sette opp.

soveskur-pic30-snofoyk-20221122_133058
Vind pluss regn eller snø er et problem. Fordi da blåser nedbøren inn på meg. Får jeg vanndråper eller snøføyk i ansiktet får jeg ikke sove. Begynner det å føyke iløpet av natten vekkes jeg av små snøkorn i ansiktet. Og det skal veldig lite til. Dersom det føyker når jeg legger meg har jeg løst dette ved å sove med en tskjorte over ansiktet. Slik at føyk kommer på den og ikke på ansiktshuden.

Jeg ønsker å ikke få snø/regn i ansiktet når det både snør/regner og blåser samtidig. Første forsøk var å henge opp håndklær og laken. Dette fungerte ikke bra fordi snøen kom gjerne gjennom åpningene. Metoden var også arbedskrevende.

soveskur-pic40-snofoyk-forste-forsok-20221229_092840-small840
soveskur-pic40-snofoyk-forste-forsok-20221229_092840-small840

Andre forsøk gikk ut på å sove med hodet inni en pappeske for på den måten unngå snø/regnføyk. Jeg kuttet til en flytteeske. Som jeg så sov med hodet inni. Dette fungerte faktisk. Det beskyttet mot snøføyk og regnføyk. Samtidig som det ikke var åpenbare bakdeler. Største bakdel var at pappesken luktet bittelitt papp. Men ikke nok til at det forstyrret søvnen. Ihvertfall ikke mye.

soveskur-pic41-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101107
soveskur-pic41-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101107
soveskur-pic42-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101140
soveskur-pic42-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101140
soveskur-pic43-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101219
soveskur-pic43-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101219

Jording

I hundretusen år, eller mer, har vi mennesker vandret barføtt på jorden. Det betyr at vi har vært i kontakt med jordens elektriske egenskaper. Da vi tok på sko forsvant denne kontakten. Mange mener at det er sunt å opprettholde den elektriske kontakten med jorda. Man kan gjøre dette på flere måter. Blant annet å jorde seg når man sover.

I dagens moderne livsstil har vi et utall av strålekilder. Mobilmaster. Mobiltelefon. Wifi ruter, trådløse datamaskiner etc etc. Jording fungerer bare dersom man har null ekstern stråling. I vanlige hus vil dette altså ikke fungere. Årsaken er at jordingspunktet (altså en selv) blir punktet med lavest elektrisk potensial. Elektriske felt vil derfor søke mot dette punktet. Man får all strømmen gjennom seg. Så man gjør fort vondt verre.

soveskur-pic31-jording-ledning-20221122_133127
Jeg har forsøkt å jorde meg når jeg sover. Her jeg bor er det ingen mobilmaster eller annen wifi stråling og da kan jording fungere.
soveskur-pic32-jording-ledning-og-jording-20221122_133134
Inni soveposen er det et lite strømledende sitteunderlag. Dette er koplet til jord med en ledning og et jordspyd.
soveskur-pic33-jording-jordingsspyd-20221122_133157
Jordspydet.
soveskur-pic34-jording-stromledende-underlag-20221122_133441
Sitteunderlaget koplet til ledningen. Ledningen er litt for lang.
soveskur-pic35-jording-stromledende-underlag-20221122_133455
Sitteunderlaget koplet til ledningen. Jeg sover vanligvis naken og legger da sitteunderlaget under lårene. Da er jeg sannsynligvis koplet til jord.
soveskur-pic36-jording-underlaget-inni-soveposen-20221122_133313
Sitteunderlaget inni soveposen.
soveskur-pic37-jording-jordingsprinsippet-20221122_133225
Jordingsprinsippet er det samme for det elektriske anlegget på et hus.

Det er etterhvert mange som har oppdaget fordelene med jording. Det finnes endel butikker der man kan kjøpe utstyret som behøves.

Muselyder fra huset

Oppdatering 5. august 2023. Huset mitt på småbruket har et museproblem. Ett eller annet sted i konstruksjonen klarer mus å komme seg inn i vegger og tak. Jeg har gjort noen helhjertede forsøk på å finne ut hvor de kommer seg inn men enda ikke lykkes. Resultatet er krafse og gnage lyder fra mus i veggene. Dette er ødeleggende for min søvn. Jeg våkner av det. Og føler meg ikke opplagt neste dag. Det finnes dingser som lager ultralyd. Dette er lyd på frekvenser mennesker ikke hører, men som mus (og sikkert noen andre dyr også) fanger opp. Musene liker ikke bråktete ultralyd og rømmer huset etter noen uker når man setter inn noen slike dingers i huset der de oppholder seg. Hos meg fungerte dette. Og museproblemet er betydelig mindre.

For en uke siden slo jeg av ultralyd dingsene. Det tok noen dager og så var det mus i veggene igjen. Jeg kunne tilogmed høre dem utendørs fra soveskuret. Jeg ble vekket av det når jeg sov utendørs! Så nå har jeg slått på ultralyd dingesene igjen og håper musene igjen forsvinner.

Grunnen til at jeg slo dem av var fordi jeg tror pulset belastning ofte er bra. Slik at musene ikke blir vant til lyden. Det jeg gjorde feil var at jeg lot ultralyden være slått av for lenge. Rundt en ukes tid. Musene fikk tid til å finne frem og hente forsterkninger. Jeg burde hatt den av i ett døgn og så på igjen.

Vekkerklokke i kaldt vær -21 C

Oppdatering 25. des-2023. Dager jeg har avtale tidlig om morgenen bruker jeg vekkerklokke. Jeg legger den på en bjelke rett under bølgeblikktaket. I mildt vær fungerer dette fint. I kaldt vær oppstår problemer

  1. Vil den batteridrevene vekkerklokken i det hele tatt fungere?
  2. Vil jeg høre den og våkne når jeg har en varm lue godt nedover ørene?
  3. Og vil jeg høre den når jeg i meget kaldt vær gjerne ender med å ligge også med hodet inni soveposen?

Igår morges skulle jeg treffe en venninne i Oslo klokken 0800 på morgenen og kjøre henne til Gardermoen. Denne natten var det veldig kaldt, under 20 minus. Det var så kaldt at det var smertefult å puste uten å dekke til nese og ansikt. Så jeg endte med å ligge også med hodet inni soveposen. Sovner man slik, også med en varm lue trukket nedover ørene, er det stor sjanse for at man ikke hører vekkerklokken. Jeg “løste” dette denne natten ved å ikke krype ned i soveposen. Jeg endte med å fryse endel natten igjennom og få veldig dårlig søvn.

Måten å løse dette på er muliges:

  1. Man må ha minst 2 vekkerklokker. Så man er sikker på at ihvertfall en fungerer.
  2. Er det så kaldt at man må ligge med hodet inni soveposen er en mulighet å også legge en vekkerklokke inni soveposen.

Også i andre situasjoner er det bra å ha to vekkerklokker. Må man bruke pappeske trikset i snøføyk eller regnføyk skjermer denne for vekkerklokkelyden. I føyk er det også en sjanse for at man ender med å sove med hodet inni soveposen.

Da jeg dro hjemmefra denne dagen klokken 06:30 målte jeg -21 grader Celsius.

Staten raner oljefondet

Staten har pådratt seg pensjonsforpliktelser til offentlig ansatte tilsvarende verdien av oljefondet. Disse forpliktelsene vil fortsette å øke.

Når dette skrives i slutten av mai 2020 er verdien på oljefondet rundt 10 000 milliarder kroner (ti tusen milliarder).

Rundt 15. mai kom revidert nasjonalbudsjett. Her fremkommer det at Staten allerede har pådratt seg forpliktelser som er like store som verdien av oljefondet – se denne artikkelen i Nettavisen: Alvorlige utfordringer med bærekraften: “I revidert nasjonalbudsjett beskriver Finansdepartementet at de beregner at staten i 2020 har pådratt seg fremtidige pensjonsforpliktelser på 9088 milliarder kroner – et tall som har økt med 366 milliarder kroner fra året før. I tillegg har staten 918 milliarder i forpliktelser til uføre- og etterlattpensjoner. Det betyr at statens samlede forpliktelser til pensjon er over 10.000 milliarder kroner. Tallet forventes å fortsette å øke år for år.”

Hvordan oppstår pensjonsforpliktelser? Dette er rett og slett ansattavtaler mellom de som jobber i stat og kommune og fylkeskommune, og deres arbeidsgiver – “staten”. Det kalles Offentlig tjenestepensjon. Dette er en ytelsesbasert pensjon. Det vil si at den ansatte er garantert en viss sum (avh. av lønn) hvert år fra de pensjonerer seg til de dør. Man kan enkelt anslå statens forpliktelser ved å se på de inngåtte avtalene, pensjonsalder, gjennomsnittlig levealder osv. Slik jeg forstår det så er det oljefondet som skal finansiere disse forpliktelsene. Oljefondets offisielle navn er jo også Statens pensjonsfond (Government Pension Fund of Norway).

I Norge er det også Privat tjenestepensjon. Dette er ikke et system der ansatte i privat sektor får penger fra oljefondet eller fra staten. Selv om navnet muligens skulle tilsi det og således kan være forvirrende og villedende. Det er en lov der de fleste private bedrifter pålegges å sette 2% av hver ansatts lønn inn på en sparekonto. Det er noe frihet i hvordan konto man velgerr, fondssparing er vanlig. Pengene skal utbetales når den ansatte pensjoneres. Dette er ikke et ytelsesbasert sytsem men et innskuddsbasert system – når man blir pensjonist får man penger inntil kontoen er tom. Det er et system finansiert av private arbeidsgivere og ikke av staten. Små aksjeselskap der eieren er eneste ansatt er unntatt fra Privat tjenestepensjon loven.

I tilegg har vi Folketrygden. Dette er et system som dekker diverse velferdsytelser som sykepenger. Og minstepensjon. Folketrygden finansieres av arbeidsgiveravgiften (14,1% av lønnen) og av skattepengene fra lønnsmottakere. 8% av den skatten en lønnsmottaker betaler går til Folketrygden. Dette er ikke et system der staten skaper seg fremtidige forpliktelser. Reglene for hvilke verferdsordninger som til enhver tid gjelder kan endres fra år til år. For eksempel avhengig av hvor mye penger det er i kassa. Man er ikke garantert en minstepensjon.

Staten har altså allerede pensjonsforpliktelser på 10 000 milliarder kroner – det samme som verdien av oljefondet. Altså – oljefondet er kun for de som er ansatt i staten.

Jeg definerer her bærekraft litt løst – som et system der ikkefornybare naturressurser ikke forbrukes i særlig grad, men gjenvinnes. Man kan spørre seg om et system som baserer seg på oljefondet er bærekraftig i det hele tatt. Oljefondet er et resultat av rovdrift på ikke-fornybare ressurser der alt pumpes opp så fort som mulig og selges og brennes. Når forpliktelsene overstiger oljefondet er det åpenbart ikke bærekraftig.

Årsaker til at denne situasjonen oppstår i Norge:

  • Det er altfor mange ansatt i stat, kommune, fylkeskommune.
  • De bevilger seg selv for mange ytelser. De skal ha både korte arbeidsdager, høy lønn, mye pensjon, lang ferie etc etc. Før var det nøkterne betingelser for statlig ansatte der det var lav lønn og korte arbeidsdager. Dette har endret seg de siste 20-30 årene. I denne perioden har fagforeningene hele tiden arbeidet for at statlig ansatte skal få i pose og sekk – de skal fortsatt ha korte arbeidsdager, men lønnsbetingelser som er konkurransedyktige med det private næringsliv. Og politikerne sier ja og åpner oljefondet fordi de er redde for å miste stemmer.
  • Politkerne er korrupte. Deres hovedprioritet er ikke landets beste, men å bli gjenvalgt. Istedenfor å ta potensielt upopulære kostnadsreduserende beslutninger tar de fra oljefondet. De fleste av dem er livredde for å miste stemmer.

Hvordan finansieres dette systemet? Oljefondet bringer kapital inn i systemet ved at olje og gass eksporteres. Statlig ansatte betaler inn skatt og avgifter men får dette tilbake i lønn fra staten. Privat næringsliv betaler inn skatter og avgifter. Staten bygger veier, skoler osv. Ser vi bort fra Oljefondet finansieres systemet av verdiskapningen i privat næringsliv. Når andelen offentlig ansatte blir for stor, og de bevilger seg for mange goder, går ikke dette regnestykket opp. Utgiftene blir for store og inntektene for små. Og skjevheten er selvforsterkende. Fordi jo flere som jobber i offentlig sektor, jo flere vil stemme på de partiene som ikke vil kutte i offentlig sektor.

I Oslo så river politikerne Y-blokka, Et fullt fungerende bygg som i tillegg er arkitektonisk unikt. For å bygge et nytt gigabygg til seg selv. Politikerne har ingen hemninger når det gjelder å bruke skattepenger og oljefondspenger på seg selv og sine. Er det i det hele tatt lov?

I Grunnloven paragraf 112 står det: “Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.”

Det er interessant å se hvordan politikerne glatt setter Grunnloven til side når det gjelder å bevilge seg selv ytelser. De raner fremtidige generasjoner.

Bildet av Statfjord A og B øverst i innlegget, tatt 23. mars 2005, er lovlig lånt fra wikipedia, https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Statfjord_B_and_Statfjord_A_-_panoramio.jpg

Oppdatering 26/6-2020. Statoil i USA, 200 milliarder kroner. Helge Lund om pengesløsingen: Jeg ergrer meg nå i ettertid at vi ikke så det tidligere.

Oppdatering 26/6-2020. 100 bistandsmillioner, finansiert av skattebetalerne, satt inn på feil kontonummer og tapt. Norfund ble svindlet for 100 millioner: – Dette er dobbelt så stort som Nokas-ranet.

Oppdatering 8. april 2022. Aftenposten. Stortingets kontrollorgan NIM (Norges Institusjon for Menneskerettigheter) mener at å godkjenne nye oljefelter er i strid med Grunnloven paragraf 12. NIM er et uavhengig organ underlagt Stortinget. Andre slike kontrollorganer er Sivilombudet, Riksrevisjonen og EOS-utvalget. For et par år siden første flere miljøorganisasjoner et søksmål mot Staten der de mente tildeling av flere utvinningstillatelser brøt Grunnloven paragraf 12. Miljøorganisasjonene tapte i Høyesterett den 22. desember 2020. Men i sin dom kom Høyesterett med uttalelser rundt Statens miljøforpliktelser. PUD står for Plan for utbygging og drift. Før man får bygge ut et funn i et oljefelt, må en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) godkjennes av myndighetene. Flertallet i Høyesterett forutsetter at de globale klimavirkningene «vil bli konsekvensutgreidde ved en eventuell søknad om PUD». NIM mener loven krever at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp konsekvensutredes på PUD-stadiet. Dette er ikke omtalt i dagens PUD-veileder. Den er sist oppdatert i mars 2018 – altså lenge før høyesterettsdommen falt. Olje- og energidepartementet mottok NIM utredningen 18. mars 2022. Dagen før varslet regjeringen at den legge til rette for videre oljeleting i Barentshavet – også nord for iskanten. Oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor bør slike godkjennelser gitt etter at dommen falt 22. desember 2020, behandles på nytt. Ytterligere søknader bør stilles i bero. Kommentar: i valgkampen var global oppvarming tilsynelatende det viktigste temaet. Ikke minst ifølge Arbeiderpartiet. Det er interessant å se de er villige til å bryte landets lover for å forurense mer.

Oppdatering 5. august 2023. Aftenposten, Stiftelsene er et supplement til staten. Offentlig sektor eser utover alle grenser. Samtidig stikker politikerne kjepper i hjulene for stiftelsene – det idealistiske supplementet til både stat og marked. Selv i Solberg-regjeringens åtte år vokste det offentliges andel av norsk økonomi markant. I år utgjør den rekordhøye 62 prosent. Det er ti prosent mer enn Sverige og Danmark. Stadig mer makt blir konsentrert i stat, fylkeskommuner og kommuner. Det kan gå utover nyskapingen og redusere handlingsrommet andre steder i samfunnet, i næringslivet og i sivilsamfunnet.

Fortolling innenfor og utenfor EU

Bjarne lærte meg noe nytt idag om beregning av toll og mva ved import av varer, avhengig av om man befinner seg i et land i EU, eller utenfor EU (slik Norge er).

Jeg kjøper ofte ting på internett og har mye erfaring med hvordan det fungerer med mva osv. Når man kjøper noe i en utenlandsk internettbutikk som privatperson i Norge må man betale: prisen for varen til selgeren + forsendelse + kostnad for å få fortollet varen (eksempelvis Posten vil kreve betalt for å gjøre jobben med å lage tolldokumentene – altså selve fortollingsjobben) + eventuell mva + eventuell toll + eventuelt andre avgifter. Eksempelvis – man kjøper kosttilskudd på internett for 1000 kroner. Forsendelsen koster 200 kroner. Fortollingsjobben 300 kroner. Mva skal betales av varekostnaden + frakten og blir 1200 * 0,25 = 300 kroner. Oftest er det ikke toll eller andre avgifter. Dvs totalt kostet varen 1000 + 200 + 300 + 300 = 1800 kroner. Hvis man idag kjøper noe der varekostnad + frakt er under 350 kroner er det ingen toll og ingen mva og ingen fortollingsjobb. Så da betaler man bare for varen og frakt.

Bjarne sa at for bedrifter gjelder ikke 350 kroners grensen. Bedrifter må altså alltid betale toll/mva selv for små billige ting. Dermed er det umulig for han å importere en liten ting til butikken sin og så selge den til en norsk kunde. Fordi den norske kunden får dette mye billigere ved å kjøpe denne lille tingen direkte fra utlandet selv.

Det jeg lærte idag var hvordan det fungerer for en norsk bedrifts selger i praksis, dvs når beløpene er over tollfrigrenser. La oss anta jeg skal selge en glass vannflaske til 1000 kroner (eks mva) til en person i Frankrike (altså i EU). La oss anta at i Norge er mva 25% og i Frankrike er mva 20%. Jeg har lov til å selge flasken mva-fritt til utlandet. Flasken selges for 1000 kroner. I min nettbutikk betaler kjøper for flasken (uten mva) + frakt. Dvs 1000 kroner + 200 kroner = 1200 kroner. Når flasken ankommer postkontoret i Frankrike må den fortolles. Kjøperen må betale for fortollingsjobben og fransk mva. For eksempel 300 kroner for fortollingsjobben (kanskje det er billigere i Frankrike?). Og 1200 * 0,2 = 240 kroner i mva. Denne mva går til den franske staten. Totalt kostet flasken 1000 + 200 + 300 + 240 = 1740. Jeg fikk 1000 kr, den norske posten 200 kr, den franske posten 300 kr for fortollingsjobben og den franske staten 240 kroner i mva.

La oss anta Norge var en del av EU. Jeg (min bedrift) skal nå selge den samme flasken til en person i Frankrike. Norge har fortsatt 25% mva, Frankrike har 20%. Nå får jeg ikke lov til å selge flasken uten mva. Jeg må selv beregne mva kostnaden. Den blir fortsatt 240 kroner. (mva satsen velges åpenbart ut i fra hvilket land man selger til). Denne kostnaden skal innbetales av meg til den norske staten. Som så betaler den videre til den franske staten. Jeg selger nå flasken for 1000 kroner + 240 kroner = 1240 kroner. I tillegg kommer porto på 200 kroner. Kjøperen betaler altså 1440 kroner i min nettbutikk. Når flasken ankommer postkontoret i Frankrike er det ingen mva å betale, og ingenting å betale for å gjøre fortollingen. Flasken kostet altså totalt 1440 kroner. Jeg fikk 1000 kroner, den norske posten 200 kroner, den franske staten 240 kroner.

Vi ser at selgere i EU land har en fordel på det europeiske markedet i forhold til selgere i Norge. De sparer kostnaden med fortollingsjobben. Fordi de gjør denne jobben selv. Dermed kan de ha lavere priser.

For utenlandske personer er det dyrere å kjøpe noe fra en norsk bedrift enn fra en bedrift i EU. Fordi innen EU er det selger selv som gjør fortollingsjobben, og dette er ikke noen stor kostnad. Mens fra Norge er det speditøren (fraktselskapet) som gjør fortollingsjobben. Og de tar seg ofte godt betalt. En kostnad som faller på kjøper.

For norske privatpersoner er det dyrere å kjøpe i EU enn for EU borgere. Fordi innad i EU gjøres fortollingsjobben av selger. Dette er en liten og sikkert automatisert jobb og vil ikke bety økt kostnad for produktet. Mens når en i EU selger til Norge gjøres fortollingsjobben av den norske Posten. Og de tar seg godt betalt. Regningen for dette havner hos kjøper når han henter varen på postkontoret. Hvis Norge hadde vært medlem i EU hadde det blitt billigere for norske borgere å kjøpe ting på internettbutikker i andre EU land. Fordi vi hadde ikke behøvd å betale for fortollingsjobben.

Bildet øverst i denne posten er lovlig lånt fra https://www.needpix.com/photo/download/1170318/wooden-pier-wooden-seating-texture-wood-water-the-water-level-board-pattern-structure

Opioid rettssak i USA

I USA er en gigantisk rettsprosess igang der legemiddelselskaper saksøkes av mange hundre byer og kommuner for milliarder av dollar. Det er allerede inngått enkelte forlik i hundremillioner dollars klassen.

USA er for tiden i startgropa for en mengde søksmål mot store legemiddelprodusenter, grossister, apotekkjeder og andre aktører (leger?) innen helsebransjen. Legemiddelselskapene har produsert smertestillende medisiner basert på opioider. Som de fortsatte å produsere, selge og markedsføre etter at det viste seg at medisinene var sterkt avhengighetsskapende. Og legene fortsatte å skrive resepter. Smertestillende ble skrevet ut i tide og utide. Pasientene ble avhengige og fortsatte ofte med gatedop som heroin og fentanyl (en syntetisk form for heroin). Det er estimert at firehundretusen (!) mennesker er døde av overdoser. Rettssakene er erstatningssøksmål der ofte stater, kommuner og byer saksøker legemiddelselskaper og andre ansvarlige. Her er det mange skyldige. Ikke minst legene, som har skrevet reseptene. På “medisiner” de må ha visst, eller burde ha visst, er vandedannende. Typisk med insentiver fra legemiddelselskapene, der legene mottar ytelser når de velger disse midlene. Det er påvist at de som lager retningslinjer for legene har mottatt utbetalinger fra legemiddelfirmaene.

Denne artikkelen i The Economist gir endel bakgrunnsinformasjon.

To kommuner i Ohio, Cuyahoga og Summit (inkludert storbyene Cleveland og Akron) har vært meget hardt rammet av opium epidemien. De går foran i rettsoppgjøret i det at de ofte er først ut i retten. Det viktigste som har skjedd så langt:

  • Slutten av August 2019: Oklahoma var første stat som saksøkte et legemiddelfirma, Johnson&Johnson, og vant. De krevde opprinnelig 17 milliarder dollar i erstating, og ble tildelt 572 millioner dollar. Dommen er anket av Johnson&Johnson.
  • Den 8. september 2019: Cuyahoga og Summit avtaler et forlik med Mallinckrodt (produsent av generiske opioider) på 30 millioner dollar.
  • Begynnelsen av oktober 2019: Cuyahoga og Summit har blitt enige med Johnson&Johnson om et forlig på 20.4 millioner dollar.
  • Den 21 oktober 2019 skal en “federal” rettssak igang rundt opioid krisen. Slike saker kan få store konsekvenser. Rett før retten settes blir det avtalt enighet mellom to kommuner i Ohio, Cuyahoga og Summit, og fire saksøkte parter – medisingrossistene McKesson, Cardinal Health og AmerisourceBergen, og medisinprodusenten Teva (fra Israel). Forliket er på 260 millioner dollar.
  • Selskapet Purdue Pharma, produsent og markedsfører av OxyContin jobber i kulissene med å lage en avtale med alle saksøkerne. Slik at det hele kan avsluttes for deres del. Selskapet styres av familien Sackler. Selskapet er i ferd med å slås konkurs som en del av forliksavtalen. Mange mener at Sacklers har gjemt unna mange penger og at de nå prøver å redde stumpene.
  • Her er en lege Joel Smithers som har blitt dømt til 40 års fengsel for å skrive ut for mange opioid resepter. Med høy inntjening.
  • Det er snakk om å forsøke å få istand et totaloppgjør mellom alle saksøkerne og alle de saksøkte. Det verserer et tall på rundt 50 milliarder dollar. Alt dette er foreløpig veldig uvisst.

Hele sakskomplekset er preget av mange ofre og mange skyldige. Det er sikkert mange vurderinger rundt hvem som er ofre, og hvem som kan saksøkes. Er det kun den narkomanes egen skyld når han setter en overdose? Er et legemiddelselskap skyldig når de produserer FDA godkjente legemidler? Er det greit å markedsføre og selge et legemiddel søm fører til avhengighet? Har man visst om problemer med disse legemidlene som ikke har blitt kommunisert? Har markedsføringen vært løgnaktig?

Helt kort om denne saken: det har vært drevet tvilsom virksomhet på mange plan i helsevesenet fordi det har vært store penger involvert for aktørene. Mange har vist få skrupler mot å la folks helse gå på bekostning av egen økonomisk vinning. Denne saken bringer tankene hen til rettsoppgjøret mot tobakksindustrien i 1998. Det endte med utbetalinger på minst 206 milliarder dollar over en 25 års periode. Mange har en forestilling om at helsevesenet har opphøyd moral og arbeider ut fra pasientenes interesser, ikke egeninteresser. Kanskje fordi de håndterer de viktigste sakene i folks liv. Det blir interessant å se om denne saken kan rokke ved den forestillingen.

Når dette kan skje i helsevesenet, kan det selvsagt også skje i mange andre bransjer. To aktuelle eksempler, også med helsekonsekvenser:

  • Telebransjen der mobilnettet kontinuerlig bygges ut i rekordtempo (nå sist 5G) uten at det informeres om farene med stråling. De som gjør utbyggingen kjenner farene og er nøye med å beskytte seg selv.
  • Strømbransjen der “smartmålere” på rekordtid ble installert i hvert eneste hjem landet over. Et instrument som er helseskadelig pga stråling og enkelt kan brukes til overvåkning.

Det er også interessant å se at VG hadde denne legemiddelsaken på forsiden idag morges, men nå er den slettet. Aftenposten har lagt den bak betalingsmur. Man kan lure på om det er konflikt med eiere, annonsører e.l. Den frie presse?

Et annet poeng angående pressedekingen: norsk presse, spesielt VG, har med jevn mellomrom tirader mot alternative helseutøvere. På førstesiden, i ukevis. Nå sist – sjamanen Durek. Det kan være noe så ukontroversielt, hvis det hadde skjedd på et vanlig sykehus, at en pasient betalte penger til en alternativutøver og opplevde å ikke bli kurert. Når det viser seg at hundretusener (!) er døde i USA som et resultat av korrupsjon, grådighet og hensynsløshet i det skolemedisinske systemet, så er avisene svært forsiktige med omtalen. Det lukter det råttent av.

Ett av de store spørsmålene i denne saken er legenes rolle. Foreløpig er ikke så mye kommet frem om det.

Vi vet fra Norge at her er det stort sett fritt frem for korrupsjon for leger. Tjenestemannsloven gjelder for offentlig ansatte. Her står det at offentlig ansatte ikke kan motta gaver som er ment å skulle påvirke beslutninger. Offentlig ansatte leger, altså fastleger og de som jobber på sykehus, er unntatt fra dette. Loven gir åpning for at de selv kan vurdere om en gave er egnet til å påvirke deres beslutninger. En slik selvjustis er ikke egnet til å inngi tillit. På legekontorer er det vanlig at legene inviteres på kurs av legemiddelprodusenter, og får godt betalt for å delta. “Kursene” er i stor grad markedsføring av egne medikamenter. Dette ble godt belyst i en Brennpunkt episode på NRK fra 2003. Hvofor gir loven offentlig ansatte leger tilgang til å motta penger fra pilleprodusentene? Hva er bakgrunnen for dette? Det er også merkelig at ikke legene selv ønsker å gå bort ifra dette fordi det svekker deres autoritet. Legene får et sterkt insentiv til å sette pasientens helse på spill ved å skrive ut medikamentet fra sin “sponsor”, ikke det medikamentet som er best for pasienten. I dokumentaren nevnes forskning som viser at leger endrer atferd når de påvirkes av legemiddelindustrien.

Oppdatering 13. mai 2020: Her er en liste med de største erstatningssakene i USA mot medisin produsenter 1991-2012.

Oppdatering 13. mai 2020: Pfizer i Nigeria – Abdullahi v. Pfizer, Inc and Trovafloxacin (Trovan) Controversy.

Oppdatering 7. september 2020. Rolling Stone artikkel om profitt i legemiddelbransjen. Big Pharmas Covid19 Profiteers. Shark of an executive named Martin Shkreli.

Oppdatering 7. oktober 2020. Fra bloggen til Robert F. Kennedy Jr. Sackler Family of Purdue Pharma Keeps Their Billions Amid Opioid Crisis.

Oppdatering 22. oktober 2020. Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA. Purdue Pharma, OxyContin opioid (opium). Det er interessant at mange av de samme firmaene som nå dømmes i opioid rettssaker i USA nå skal redde oss fra corona med vaksinene sine. Eksempelvis Johnson&Johnson.

Oppdatering 6. mars 2021. Hørte for første gang begrepet “floxed” fra en kvinne på facebook, fra Georgia, Tbilis. Dette er personer som har tatt en type antibiotika og blitt alvorlig skadet av det. When antibiotics turn toxic. Commonly prescribed drugs called fluoroquinolones cause rare, disabling side effects. Researchers are struggling to work out why. She is not alone. Levofloxacin is one of a class of drugs called fluoroquinolones, some of the world’s most commonly prescribed antibiotics. In the United States in 2015, doctors doled out 32 million prescriptions for the drugs, making them the countrys fourth most popular class of antibiotic. But for a small percentage of people, fluoroquinolones have developed a bad reputation. On websites and Facebook groups with names such as Floxie Hope and My Quin Story, thousands of people who have fallen ill after fluoroquinolone treatment gather to share experiences. Many of them describe a devastating and progressive condition, encompassing symptoms ranging from psychiatric and sensory disturbances to problems with muscles, tendons and nerves that continue after people have stopped taking the drugs. They call it being “floxed”.

Oppdatering 27. oktober 2021. Childrenshealthdefense. Sackler family wins immunity in opioid lawsuit — court should unseal company documents to prevent future crises. Frustration and disappointment have been evident in the settlement reached on Sept. 1, that ended thousands of the lawsuits filed by states, cities, counties and native tribes against Purdue Pharma. Even as Robert Drain, a federal bankruptcy judge in White Plains, New York, approved the deal he observed that it would fail to fully hold Purdue’s owners, the Sackler family, accountable for their role in the opioid crisis. If the deal holds up, it will cap 20 years of litigation against Purdue Pharma, a privately held drugmaker. The company pleaded guilty twice to federal criminal charges in connection with its marketing of OxyContin. No lawsuit against Purdue ever advanced to trial. Cases were settled out of court and records were sealed. The company continued to promote OxyContin to doctors through 2018. By that time, the Sacklers had reaped an estimated U.S. $10.7 billion from sales of Purdue’s signature product. But the family denies that it bears any responsibility for the devastation wrought by the opioid crisis and has sought protection from lawsuits. Under the terms of the settlement, the Sacklers will hand over a total of $4.5 billion over nine years provided they can be released of any liability for their role in the opioid crisis. This immunity would extend to members of the family as well as to hundreds of foundations, trusts, business associates, attorneys, lobbyists, Purdue subsidiaries and other entities. Public access to industry documents altered the course of the litigation against Big Tobacco. For decades, cigarette makers beat back lawsuits with claims that the science about the risks of smoking remained unsettled and that the companies were sincerely trying to mitigate known harms. Given the broad immunity granted to the Sacklers, the disclosure of Purdue’s opioid litigation documents may not lead to new lawsuits against them. But it might strengthen future litigation against other defendants in opioid cases.

Babymat classaction underveis

Oppdatering 24. februar 2023.

Gerber Baby Food Lawsuits by Ronald V. Miller, Jr. October 14, 2022. Current research and testing have shown that Gerber and other major brands of baby food contain dangerously high levels of toxic heavy metals such as lead, arsenic, and mercury. These harmful metals are well known to cause health complications and neurologic damage in developing children. The development of conditions such as ADHD and autism may be linked to the consumption of these toxic baby foods. The product liability lawyers at Miller & Zois are currently seeking cases from children (and their parents) who consumed contaminated Gerber baby foods and were later diagnosed with neurologic health conditions such as autism.

De som gjorde den opprinnelige studien var Healthy babies, bright futures. Our new study finds 95 percent of tested baby foods contain toxic chemicals that lower babies’ IQ, including arsenic and lead. What it means for babies’ health: The chemicals found in baby food – arsenic, lead, cadmium, and mercury – are neurotoxins that can permanently alter the developing brain, erode IQ, and affect behavior.

USAtoday april 2021. Arsenic, toxic metals found in baby food including Walmart, Gerber, Beech-Nut brands. A congressional investigation has found levels of arsenic, lead and other toxic metals that can harm brain development in many popular baby foods, including organic brands. In a report released Thursday, a U.S. House Subcommittee said it requested internal data from seven companies, including Walmart, in 2019 after a nonprofit called Healthy Babies Bright Futures published results of testing it did on baby foods. Four of the companies, Gerber, Beech-Nut, Earth’s Best Organics maker Hain Celestial and Happy Family Organics maker Nurture Inc., shared documents. The subcommittee said Walmart, Sprout Foods and Campbell Soup Co., which makes Plum Organics baby food, didn’t cooperate. Arsenic, lead, cadmium and mercury – metals that the U.S. Food and Drug Administration considers harmful to human health – can remain in the environment for decades from past pesticide and herbicide use, according to Michael Hansen, a senior staff scientist with Consumer Reports.

Risikabel og unødvendig plakkprosedyre i blodårene insentiveres

Oppdatering 17. juli 2023. Hjerte-kar sykdommer er en av de vanligste dødsårsakene i vesten. Et vanlig problem er plakkansamlinger i blodårene. På tennene er plakk en form for forkalket bakteriebelegg (forkalket biofilm). I blodårene er det noe liknede. Det er farlig av to grunner. For det første kan aktuelle blodåre gå helt tett. For det andre, og muligens farligere, er dersom plakk proppen går i mindre biter og inn i blodomløpet. Det som da kan skje er at de små bitene setter seg fast når de når kapillærer og andre små blodårer. Hvis dette er i hjernen kan blodomløpet stoppe opp og man kan få et hjerneslag når hjernen ikke får oksygen. Dette er potensielt invalidiserende og dødelig.

Den grunnleggende årsaken til at noen får plakk i blodårene vet man etterhvert er inflammasjon i blodåreveggene. Vestlig livsstil utsetter oss for mengder av kjemikalier og andre belastninger som kan skade kroppen. Enten via immunsystem aktivitet eller via andre veier. Eksempeler på forurensning er glyphosat og andre sprøytemiddelrester fra maten vi spiser, kvikksølv fra amalgamfyllinger, luftforurensning osv osv. Når arterieveggen skades danner kroppen plakk som en reparasjonsmekanisme. Det er bedre med plakk enn en potensiellt dødelig arterielekkasje. Men etterhvert representerer altså reparasjonen et problem. Kolesterol spiller muligens også en rolle i denne problemstillingen. Skolemedisinen setter all skyld på kolesterol. Sannheten er sannsynligvis mer nyansert. Stikkord her er kolesterol partikkelstørrelse.

Måten å løse dette problemet på er å redusere inflammasjon. Som gjøres gjennom kosthold og andre livsstiltilstak.

En risikabel teknikk er utviklet innen helsevesenet der man kan stikke plaststaver lang inn i blodårene for å stake de opp. Jeg hørte om dette første gang for rundt 5 år siden. En bekjent hadde fått det gjort. De hadde gått inn i armen og staket opp åren helt inn til hjertet. Hvis dette gjøres for å fjerne plakk er det risikablelt. Fordi man risikerer, som nevnt ovenfor, å løsne plakk slik at små plakkbiter kan gå i blodet og sette seg fast i blodårer til hjerne og andre steder. I USA er det nå økonomiske insentiver for legene for denne prosedyren. Både fra myndighetene og fra produsenter av medisinsk utstyr. Resultatet er at leger gjør prosedyren på pasienter selv om det ikke er nødvendig. Legen får økonomisk gevinst mens pasientene ofte ender med alvorlige skader som amputasjon.

New York Times 15. juli 2023. Kelly Hanna’s leg was amputated in 2020, after a Michigan doctor Jihad Mustapha, who called himself the “leg saver”, had damaged her arteries by snaking metal wires through them to clear away plaque. It started with a festering wound on her left foot. Her podiatrist referred Hanna to Dr. Mustapha. Over 18 months, he performed at least that many artery-opening procedures on Hanna’s legs, telling her they would improve blood flow and prevent amputations.

With the financial backing of medical device manufacturers, he has become a leader of a booming cottage industry that peddles risky procedures to millions of Americans. Enriching doctors and device companies and sometimes costing patients their limbs.

The industry targets the roughly 12 million Americans with peripheral artery disease, in which plaque, a sticky slurry of fat, calcium and other materials, accumulates in the arteries of the legs. For a tiny portion of patients, the plaque can choke off blood flow, leading to amputations or death.

But more than a decade of medical research has shown that the vast majority of people with peripheral artery disease have mild or no symptoms and don’t require treatment, aside from getting more exercise and taking medication. Experts said even those who do have severe symptoms, like Hanna, shouldn’t undergo repeated procedures in a short period of time.

Some doctors insert metal stents or nylon balloons to push plaque to the sides of arteries. Others perform atherectomies, in which a wire armed with a tiny blade or laser is deployed inside arteries to blast away plaque. Rigorous medical research has found that atherectomies are especially risky: Patients with peripheral artery disease who undergo the procedures are more likely to have amputations than those who do not.

The volume of these vascular procedures has been surging. The use of atherectomies, in particular, has soared. By one measure, more than doubling in the past decade, according to a Times analysis of Medicare payment data.

There are two reasons. First, the government changed how it pays doctors for these procedures. In 2008, Medicare created incentives for doctors to perform all sorts of procedures outside hospitals, part of an effort to curb medical costs. A few years later, it began paying doctors for outpatient atherectomies, transforming the procedure into a surefire moneymaker. Doctors rushed to capitalize on the opportunity by opening their own outpatient clinics, where by 2021, they were billing $10,000 or more per atherectomy.

The second reason: Companies that make equipment for vascular procedures pumped resources into a fledgling field of medicine to build a lucrative market.

When doctors open their own vascular clinics, major players like Abbott Laboratories and Boston Scientific are there to help with training and billing tips. Electronics giant Philips works with a finance company to offer loans for equipment and dangles discounts to clinics that do more procedures.

Theresa Leipzig, of Burlington, with her daughter, Alesia Porter. Leipzig underwent an unproven and risky procedure to treat her multiple sclerosis in 2012. Following the procedure, which involved placing a stent in a kidney vein, the stent dislodged and migrated to her heart, which required emergency heart surgery.