Ukultur på OsloMet

På OsloMet lager fakultetsansatte og studenter falske varsler for å få medstudenter til å slutte på studiet.

Høsten 2022 begynte jeg som voksen 50-årig student på OsloMet, Bioingeniør studiet. Intensjonen var å lære mer om helse for å hjelpe meg selv og kanskje også andre. Det tok ikke lang tid før det kom anklager og varsler fra medstudenter og lærere om både det ene og det andre. Den første hendelsen, “Hvitløkshendelsen”, var reel. Deretter ballet det på seg med fiktive anklager. Da jeg møtte til anatomieksamen ved juletider fikk jeg beskjed av eksamensvakten at jeg ikke kunne avlegge eksamen og måtte gå hjem. Det hadde fakultetet bestemt. Vi skal i dette innlegget forsøke å forstå det overordnede i denne saken. Det har så langt kommet to Tvilsmeldinger. Vi skal se på anklagene i den første.

Varsel, tvilsmelding, skikkethet

For endel studier, spesielt innen helse, holder det ikke å bare klare fagene. Man må også være personlig skikket. Dette er lovfestet i Forskrift om skikkethetsvurdering, paragraf 4. Det går på egenskaper som vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter. Aktuelt i min sak har vært punkt e) “Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser”. OsloMet har en egen Skikkethetsavdeling som håndterer skikkethetssaker for alle fakultetene. Medstudenter og lærere har mulighet til å varsle sitt fakultet dersom de mener en student ikke er skikket. Fakultetet kan da lage en Tvilsmelding som sendes til Skikkethetsavdelingen og Skikkethetsansvarlig på skolen. Som innkaller til et møte med den påstått uskikkede studenten. OsloMet stiller med 3 personer i disse møtene. Studenten har mulighet til å ha med en talsperson (noe jeg ikke benyttet meg av).

Det er bra at det finnes skikkethetsregler for helsestudiene. Problemet på OsloMet er at reglene misbrukes. Når dette skrives, mars 2024, har jeg måttet slutte på studiet på grunn av falske anklager fra medstudenter og to lærere. Jeg har gjentatte ganger bedt Skikkethetsansvarlig undersøke anklagene men det vil de ikke.

Bloggen

Denne bloggen ble fort et tema på OsloMet. Som det står på bloggens forside og Kontakt siden er bloggen anonym i det at den ikke dukker opp dersom noen googler mitt navn. Årsaken er at jeg skriver om kontroversielle ting og ønsker ikke at potensielle arbeidsgivere, eller medstudenter, skal kjenne til bloggen. Så jeg nevnte ikke bloggen for noen da jeg begynte på OsloMet.

Hvitløkshendelsen

Jeg går med jevne mellomrom på hvitløkskurer. Jeg spiser rett og slett rå hvitløk som tilbehør til dagens måltider. Hvitløk har mange gunstige helsevirkninger, blant annet antiparasittisk og bra for tennene (tema for et eget blogginnlegg). Hvitløk fører som kjent også til en sterk kroppslukt. Tre uker ut i studiet, i begynnelsen av september 2022, fikk jeg beskjed av vår Hovedlærerinne om at jeg luktet hvitløk og måtte slutte å spise hvitløk fordi en sterk kroppslukt er ikke forenlig med å arbeide i det norske helsevesenet. Noe jeg forstår og er enig i. Jeg sluttet å spise hvitløk på dagen. Og trodde at saken var grei. Jeg hadde gjort en feil og nå rettet feilen. Men slik fungerer det ikke på OsloMet. Den 11. oktober kom det en allikevel en Tvilsmelding fra Bioingeniør fakultetet som inkluderte denne “saken”. De mente punkt e) var aktuelt.

ukultur-paa-oslomet-bilde01-skikkethetsmelding1-20221011-hvitlok
Fra første Tvilsmelding.

To medstudenter ville ha meg ut

I begynnelsen av oktober 2022 produserte “flere studenter” et varsel til fakultetet. Som også var med i nevnte Tvilsmelding. Vedkommende studenter har fått være anonyme til den dag idag. Jeg har spurt OsloMet om hvem som varslet men det vil de ikke opplyse om og heller ikke undersøke for egen del. Min spekulasjon er at det er to medstudenter fra min 7 personers studiegruppe.

De to hadde funnet denne bloggen. Jeg vet ikke sikkert hvordan de fant den men ser to mulige måter.

  1. Da jeg satte opp denne WordPress bloggen påsken 2019 gjorde jeg dessverre en feil som gjorde at den ikke ble fullstendig anonym. Mitt fulle navn var skrevet inn i en testside. Hvis noen googlet mitt navn kom denne testsiden opp rundt side 10 i googles oversikt over treff.
  2. En av dem la meg til som venn på facebook bare en uke ut i studiet. I 2020 delte jeg i en status en link til bloggen. Kanskje fant vedkommende bloggen der.

Den grundige fremgangsmåten gjør det åpenbart at de ønsket å få noe “dritt” på meg som de kunne varsel om. Jeg har spurt OsloMet hvordan de fant bloggen men det vil OsloMet ikke opplyse om og heller ikke undersøke for egen del.

De to meldte for det første at jeg luktet vondt (men neppe hvitløk fordi det hadde jeg altså ikke spist på en måned). Samt at jeg hadde en blogg der jeg “deler upassende informasjon om sin egen helsetilstand som kan oppfattes som ubehagelig for medstudentene (ref §4, punkt e)”. De mente dette burde føre til at jeg ikke får gjennomføre todagers praksis på sykehus samme høst. Og dermed ikke får ta eksamen og i realiteten må slutte på studiet. Varselet ble ukritisk akseptert av Bioingeniør fakultetet på OsloMet og skolens Skikkethetsansvarlig. De to studentene fikk aldri noen oppfølgingsspørsmål. Tvert imot, de har forblitt anonyme til den dag idag.

Min hygienerutine er en god dusj hver kveld før jeg legger meg. Jeg har aldri fått kommentarer på kroppslukt utover de periodene jeg spiser rå hvitløk. Anklagene om lukt har vært anonyme. Jeg har etterhvert mange ganger spurt lærere, medstudenter og andre om jeg lukter vondt og aldri fått en negativ tilbakemelding. De to laget varselet fordi vi en uke i forkant av varselet hadde en mindre faglig uenighet i studiegruppen, i en chat samtale. Varselet var en form for “hevn”. Kanskje var problemet også at de rett og slett ikke likte meg. Begge de to medstudentene sluttet selv på studiet senere dette semesteret. Jeg ønsket å fortsette. Nevnte chat ble på min gjentatte oppfordring tilslutt gjennomgått av OsloMet uten at det ble funnet noe kritikkverdig.

ukultur-paa-oslomet-bilde02-skikkethetsmelding1-20221011-kroppslukt-og-blogg
Fra første Tvilsmelding.

Lablærerinne laget falskt varsel

I Tvilsmeldingen ble det også nevnt at “Enkelte faglærere har erfart at studenten har vanskelig for å bearbeide og nyansere informasjon, og henger seg lett opp i detaljer. Dette kan føre til at studenten ikke ser de nødvendige sammenhengene og helheten i faget”. Dette var en interessant anklage spesielt siden den ikke kom fra anonyme 19-årige medstudenter. Hadde det vært noen konkrete “hendelser”?

Vår lablærerinne, for anledningen også Studieleder på Bioingeniør fakultetet dette semesteret, hadde varslet. OsloMet utdyper om denne “hendelsen”: “Dette er relatert til emnet BIOB1000 der det var en gjennomgang av de ulike blodårene (arterier, vener, kapillærer) i forkant av praktisk gjennomføring av blodprøvetaking. Du stilte mange spørsmål om arterier. Underviser forklarte gjentatte ganger at bioingeniører stikker sjelden (aldri) i arterier og at du burde konsentrere deg om vener, men du hadde fortsatt spørsmål om arterier.”

Jeg husker samtalen godt. En helt vanlig samtale med nevnte lablærerinne og en hjelpelærerinne. Av faglig karakter. Jeg lurte rett og slett på hvordan man kunne skille arterier og vener under blodprøvetaking. Og fikk til svar at det er puls i arterier men ikke i vener. Bare et korrupt universitet lager varsler over slikt.

ukultur-paa-oslomet-bilde03-skikkethetsmelding1-20221011-faglaerere
Fra første Tvilsmelding.
ukultur-paa-oslomet-bilde04-svar-paa-tilbakemelding-fra-student-20230131-blodaarer
Fra svarbrev OsloMet.

Kjemiprofessor laget falskt varsel

Om denne “hendelsen” utdyper OsloMet: “I emnet BIOB1100 (kjemi) spurte du emneansvarlig etter en forelesning om syre/base om hva som forårsaket pH i urin fordi du selv hadde målt pH i egen urin, emneansvarlig svarte at det kunne han ikke svare på. Ved en senere anledning (emneansvarlig husker ikke temaet) så stilte du spørsmål om et tema og emneansvarlig svarte at dette er langt utenfor pensum, da sluttet du å spørre videre.”

Samtalen om pH i urin husker jeg godt. Det var en 100% normal samtale mellom meg og vår kjemilærer (professor). Av faglig art. Som bioingeniører arbeider man med prøvetaking, primært i blod, men også andre kroppsvæsker. Å produsere varsler på bakgrunn av faglige samtaler er ganske merkelig fra en professor og fra et universitet.

Professoren har tilsynelatende også varslet på bakgrunn av en annen samtale. En samtale han ikke engang husker. Det blir om mulig enda mer latterlig. Ingen normal lærer lager varsler på studenter over faglige spørsmål eller andre vanlige samtaler. Jeg tror noen på fakultetet eller skikkethetsavdelingen ba kjemiprofessoren rett og slett finne på et par varsler. Slik at de fikk “enda mer” på meg. En forespørsel han dessverre aksepterte. Det er neppe slik varsler er ment å oppstå. De bør lages fordi noe er kritikkverdig og vanskelig å rette på andre måter. Ikke fordi man får forespørsler fra fakultetsledelsen om å finne på noe.

ukultur-paa-oslomet-bilde05-svar-paa-tilbakemelding-fra-student-20230131-urinph
Fra svarbrev OsloMet.

Risikable faglige samtaler

Vi ser fra dette at Bioingeniør fakultetet på OsloMet fire ganger har akseptert et varsel basert på en faglig diskusjon. Først en faglig uenighet i en studiegruppe. Deretter et spørsmål til en lablærerinne. Og så en eller to samtaler med en kjemiprofessor. Faglige spørsmål er risikabelt på “universitetet” OsloMet.

Ukultur

At varsler overhodet ikke bakgrunnssjekkes, og at ansatte bruker helt vanlige samtaler til å lage varsler, vitner om en meget spesiell ukultur på OsloMet.

Oppsøkende rekruttering av varslere

Etter dette første semesteret sluttet jeg i realiteten på studiet og har siden møtt på skolen totalt rundt 5 ganger. Allikevel har det kommet stadig nye varsler og andre mindre formelle anklager. Blant annet fra medstudenter jeg ikke har hatt noe med å gjøre eller ikke engang visst hvem var. Jeg tror OsloMet aktivt kontakter ansatte og medstudenter og ber dem lage (finne på) nye varsler. Ofte om kroppslukt måneder tilbake i tid. En anklage som er vanskelig å verifisere. Samt andre ting. En interessant strategi som neppe er legitim.

Misbruk av skattepenger

Kroppslukt er ofte noe man ikke kan lukte selv. Jeg ba OsloMet gi meg tilbakemelding på eventuelle luktproblemer når de oppsto slik at jeg kunne gjøre noe med det. Dette var de aldri interessert i. Men anonyme anklager om lukt måneder i etterkant tok de gladelig imot. Og produserte et voksende papirarbeide, møter med 3 representanter fra OsloMet, produksjon av 7 siders møtereferat med forsøksvis ordrett nedtegnelse av alt som sies, møter med medstudenter, brevkorrespondanse, emailkorrepondanse, tilbud om tosifret antall timer “veiledningsmøter i korrekt uniformsbruk”. Istedenfor bare å si meg til der og da slik det ble gjort under “Hvitløkshendelsen”. OsloMet var aldri interessert i å løse eventuelle problemer. Men eskallere saken gjør de gjerne. Til syvende og sist på skattebetalernes regning.

Minste multiplums kultur og videre studier

Det er blitt åpenbart at OsloMet vil hindre meg i å gjennomføre studiene uansett kroppslukt eller ikke. Dette bunner i en ukultur på Bioingeniør fakultetet og i Skikkethetsavdelingen der det aksepteres å produsere falske varsler på studenter noen av en eller annen grunn ikke liker. Ikke alle på fakultetet deltar like aktivt. Slike steder ender sannsynligvis med at ingen vil stå opp mot ukultur fordi det enkleste for en selv og egen karriere å finne seg i eksisterende ukultur. Før jeg kan gjennomføre Bioingeniør studiet på OsloMet må denne ukulturen bort.

Mitt motvarsel

Jeg har gjentatte ganger skriftlig og muntlig sagt ifra til OsloMet om problemstillingene som tas opp i dette innlegget. Uten at det tas hensyn til. Dette innlegget kan leses som mitt varsel på Bioingeniør fakultetet og Skikkethetsavdelingen på OsloMet.

Tvilsmelding nr 2

Høsten 2023 kom det en ny tvilsmelding fra Bioingeniør fakultetet. Selv om jeg knapt hadde vært på skolen på 9 måneder. Med endel nye anklager. Fra en navngitt student jeg ikke visste, eller vet, hvem er. Samt en anklage om rasisme. Vi skal se nærmere på denne tvilsmeldingen i en fremtidig bloggpost.

Mulighet til tilsvar

OsloMet har blitt gjort oppmerksom på dette innlegget og har mulighet til å gi et tilsvar.

ukultur-paa-oslomet-bilde06-skikkethetsmelding1-20221011-skikkkethetskriterier
ukultur-paa-oslomet-bilde08-bunnbilde

Parasittkur sommer 2022 og jul 2022

To lange antiparasittkurer med mikroskopi, kaffe enema, lever-galleblære flush med mer.

I begynnelsen av juli 2022 begynte jeg et antiparasitt program. Som varte til begynnelsen av september 2022. Da jeg høflig ble bedt av vår lærerinne å slutte å spise hvitløk fordi jeg stinket. Noe jeg gjorde.

Den 18. september 2022 var forelesningene over for min del fordi jeg skadet kneet og måtte holde meg hjemme. Da begynte jeg liksågodt på en ny antiparasitt kur. Som varte til begynnelsen av januar 2023.

Formål

Målet med et slikt program er

  • Å ta knekken på så mye parasitter (eller hva det er) som mulig. Få det ut av kroppen.
  • Eksperimentere for å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det er nyttig å vite hva man skal gjøre for å få ut parasitter. Både for egen helses skyld. Og for å kunne skaffe til veie prøvemateriale den dagen man finner et laboratorium som har kunnskap om disse tingene.

Man spiser antiparasitt mat og urter, eventuelt antiparasitt medisiner (noe jeg sjelden bruker). Samt tar hjemmebehandlinger som levergalleblære flush og kaffe enema. Eventuelt andre typer enema, jmf Gubarek. Kanskje vil man ta en profesjonell tarmskylling. Eller en massasje, lymfemassasje, Reiki eller Kraniosakral behandling. Kanskje vil man bruke midler som stimulerer immunsystemet eller andre immunstimulerende metoder.

Fremgangsmåte

De viktigste midlene jeg brukte under disse to kurene (alt økologisk)

  1. Antiparasittisk kyllingsuppe.
  2. Rå hvitløk til hvert måltid. Dette er også bra for tennene. Spesielt avsluttet jeg hvert måltid med en hvitløksfedd jeg tygget godt sammen med litt fett. Fettet gjør at det blir litt mindre sterkt enn uten. Men det blir allikevel så sterkt at tårene spruter etter noen minutters tygging. Men opplever at å avslutte måltidet på denne måten er gunstig både med hensyn på parasitter og også tann og munnhelse.

Jeg unngikk

  1. Melkeprodukter.
  2. Kaffe.

Min erfaring er at begge deler, og spesielt melkeprodukter, er næring for parasitter.

Av kosttilskudd er de viktigste

  1. Mimosa pudica pulver fra firmaet Biopureus.
  2. Hvitløkskapslene Allimed fra det engelske firmaet Allicin International.
  3. Mimosa pudica seed (frø) fra firmaet Microbeformulas.

To eller tre ganger om dagen tok jeg en kopp varmt vann og blandet i en stor toppet teskje med Mimosa Pudica pulver. Dette drakk jeg sammen med 10 hvitløkskapsler. En halv time senere tok jeg 10 Mimosa Pudica Seed kapsler sammen med en kopp varmt vann. Viktig at pulveret/kapslene tas på tom mage minst 30 minutter før et måltid. Får man ikke til dette kan man liksågodt droppe å ta det. Antiparasittmidler skal tas i store doser. Å ta små doser kan man liksågodt droppe fordi det kan føre til resistens mot midlene.

I tillegg tar jeg underveis

  1. Lever-galleblære flush (liver-gallbladder flush) (se bok av Andreas Moritz)
  2. Kaffe enema (coffee enema)

Ved kaffe enema havner noe kaffein i blodbanen. Derfor lurt å ta dette tidlig på dagen så det ikke forstyrrer søvnen når natten kommer.

Jeg forsøkte også

  1. Homeopatisk nosode terapi laget fra en parasitt.

Etter inspirasjon fra Alex Volinsky.

Resultat

Det kom daglig ut parasitter i avføringen. Både for sommerkuren og julekuren. Midlene jeg bruker fungerer for mitt tilfelle. Når jeg ikke går på en slik kur er det ikke parasitter i avføringen. Jeg har tidligere gått på tilsvarende kur uten den antiparasittiske kyllingsuppen. Da har det kommet parasitter omtrent hver 10. dag. Så kyllingsuppen gjør kuren mer effektiv.

Ullevål analyse

I august hadde jeg time hos parasittekspert Mogens Jensenius. Han mener at det ikke er parasitter som kommer ut men en “vevsavstøtning fra tarmen”. Dette stemmer ikke med symptomene og heller ikke med karakteristikkene ved sykdommen. Jeg hadde blant annet med flg bilde til han.

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde01-parasittkollage-jensenius-20220715_121346-og-20220715_121428
Parasittbilder 20220715_121346 og 20220715_121428. Tatt med til Ullevål sykehus parasittekspert Mogens Jensenius 24. august 2022.

Parasitt mikroskopi 27. august 2022

En gang i blant la jeg en parasittprøve under mitt hjemmemikroskop for om mulig få mer informasjon om hva som dette er. Jeg skylte parasitten (eller hva det er) i vann. Klippet av en liten bit, la på et objektglass, dekkglass over.

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde02-parasitt-eller-hva-det-er-20220827_081344
Parasitt (eller hva det er) for mikroskop mikrobiologi 20220827_081344.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde03-parasitt-naerbilde-20220827_083131-2
Parasitt nærbilde. 20220827_083131.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde04-mikroskopi-objektglass-provemateriale-dekkglass-20220827_085321
Mikroskopi prøvemateriale på objektglass med dekkglass over 20220827_085321.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde05-mikroskopi-80x-forstorring-20220827_085659
Mikroskopi 80x forstørring. 20220827_085659.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde06-mikroskopi-80x-forstorring-20220827_090012-2
Mikroskopi 80x forstørring. 20220827_090012.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde07-mikroskopi-200x-forstorring-20220827_090146-2
Mikroskopi 200x forstørring. 20220827_090146.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde08-mikroskopi-20220827_090209
Mikroskopi parasitt 20220827_090209.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde09-mikroskopi-20220827_090246
Mikroskopi parasitt 20220827_090246.

Det som kommer ut ser på makronivå ut som en type matriks. Vanskelig for meg å si om dette er plantemateriale eller noe annet.

En lang og tynn parasitt eller hva det er

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde10-20220830_102522
Parasitt 20220830_102522.

Parasittene er ofte i en ball eller på annen måte pakket inn i seg selv. I et vannklosett vaskes sammenpakningen bort så man lettere kan se lengde og andre formparametre.

Papayafrø

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde11-papaya-20220901-20220905_215228
Papaya frø er kjent for å ha antiparasittisk virkning. Jeg spiser resten av papayaen også. Papayaene kjøpt på Grønland 20220901. Flere butikker har det. Dessverre ikke økologiske. 20220905_215228.

Papaya er supergodt. Frøene er kjent for å ha antiparasittisk virkning. På Grønland er det mange innvandrerbutikker som har papaya. Viktig å tygge frøene så de åpnes så virkestoffene kommer ut. I samme måltid spiser jeg også papaya fruktkjøttet.

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde29-papayafro-20220901-20220906_084910
Papayafrø. 20220906_084910.

Et firma Everherb Solutions i India lager tørket papayafrø pulver. Kan kjøpes blant annet på ebay UK. Dried papaya seed powder. For mine parasitter fungerer papayafrø og pulveret svakt antiparasittisk. Andre midler fungerer bedre.

En tjukk parasitt eller hva det er

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde12-parasitt-20220902_110226
Parasitt 20220902_110226.

Det er litt forskjellig form på disse parasittene. Noen er lange og tynne (se ovenfor). Mens andre er kortere og tjukkere. Som her.

Antiparasittisk kyllingsuppe

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde13-antiparasitt-suppe-20220902_112303
Antiparasittisk kyllingsuppe 20220902_112303.

Denne suppen har blitt en fast del av programmet.

Kaffeenema

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde14-kaffeenema-20220904_120447
Kaffeenema parasitt 20220904_120447.

Kaffe enema er en genial behandling og kan brukes både for å få ut parasitter og for mange andre lidelser. Jeg er ikke så mye forstoppet. Men det skjer innimellom. Et kaffe enema løser ofte problemet. Jeg liker å avslutte et parasittprogram med et kaffe enema. Tanken er å rense ut gjenværende parasitter samt få en leverrens. Dette var stort sett siste dagen på sommerens antiparasitt kur.

Kaffe

Nå har jeg hatt to måneder uten kaffe. Jeg har ikke så mange guilty pleasures men kaffe er en av dem. Etter et kaffeopphold venner kroppen seg av kaffe og en kopp nå merkes mye sterkere. En type faste. En god, fransk press, sterk, økologisk morgenkaffe på tom mage nå var ganske vidunderlig. Hjernen våkner. Verden er plutselig full av muligheter. Synes kald kaffe fra dagen før ofte kognitivt fungerer bedre enn varm nylaget.Skjebnen ville sette meg på en ny parasitt kur rundt 18. november 2023. Og en ny kaffepause.

Kneskade

Jeg skadet kneet i et hopp på OsloMet campusen 18. november 2023. Kneet hovnet opp og jeg hadde problemer med å bevege meg. Å gå på forelesninger var bare å glemme. I slike situasjoner tar jeg det rolig i en ukes tid. Deretter forsøker jeg å finne lette bevegelsesøvelser. Bevegelse er bra og viktig å komme igang med. Men man må være forsiktig, øke gradvis, være oppmerksom på hvordan kneet reagerer. Etter tre uker var jeg igang med reell styrketrening med rundt 40 kilo i rolige dype knebøy. Etter et par måneder tok jeg meg en løpetur.

Julekur

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde15-forste-juleparasitt-20221128_131802
Første parasitt julekur 20221128_131802.

Når jeg på grunn av kneskade uansett måtte holde meg hjemme startet jeg en ny antiparasittkur. 10 dager senere kom de første parasittene.

Kjemieksamen

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde16-kjemieksamen-20221212_001401-2
Kjemieksamen 20221212_001401.

Capsocam capsuleendoscopy

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde17-capsocam-2-20221218_113755
Capsocam pillekamera for å ta bilde av tarmen. 20221218_113755.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde18-capsocam-2-20221217-20221218
Capsocam pillekamera bildemontasje 20221217 og 20221218.

Jeg svelget et Capsocam capsuleendoskopi pillekamera for å ta bilder av innsiden av tarmen. Og kanskje få noen bilder av parasittene. Dessverre fant jeg aldri noe som liknet på parasitter på bildene.

Anatomi-fysiologi eksamen

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde19-anatomi-fysiologi-eksamen-basement-membran-20221219
Anatomi-fysiologi eksamen basement membran 20221219.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde20-anatomi-fysiologi-eksamen-5-typer-epitelvev-20221219
Anatomi-fysiologi eksamen 5 typer epitelvev 20221219.

Jeg møtte opp på eksamen og ble sendt hjem.

Parasitt mikroskopi 29. desember 2022

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde21-parasitt-mikrobiologi-20221229_152827
Parasitt mikrobiologi 20221229_152827.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde22-parasitt-mikrobiologi-20221229_153809
Parasitt mikrobiologi 80x forstørring 20221229_153809.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde23-parasitt-mikrobiologi-20221229_153918
Parasitt mikrobiologi 200x forstørring.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde24-parasitt-mikrobiologi-20221229_154014
Parasitt mikrobiologi.

Kaffeenema

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde25-kaffeenema-20221231_153442
Kaffeenema parasitt 20221231_153442.

Jeg er iferd med å avslutte jule parasittkuren.

Homeopatisk parasitt nosode

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde26-homeopatisk-nosode-fra-parasitt-20230103_141200
Lage homeopatisk nosode fra parasitt 20230103_141200.

Fra en av de siste parasittene som kom ut iløpet av kuren laget jeg en homeopatisk nosode. Som jeg drakk i 10 dager. Det kurerte ingenting. Men likte det allikevel. Følte meg litt bedre. youtube bubamarkus Alex Volinsky How to make nosodes and autonosodes. Instructional video. Homeopathy.

Lever-galleblære flush

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde27-liver-gallbladder-flush-malicacid-epsomsalt-olivenolje-urtetinktur-20230113_223000
Liver-gallbladder flush. Malicacid (eplesyre), epsomsalt (magnesium sulfat), olivenolje, urtetinktur istedenfor ferskpresset grapefruktjuice. 20230113_223000.
parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde28-liver-gallbladder-flush-nesten-ingen-gallesteiner-20230114_072703
Det kom nesten ingen gallestein. 20230114_072703.

Jeg avsluttet denne parasitt/detox kuren med en lever-galleblære flush. Det kom nesten ingen gallestein ut. Enten gjorde jeg ikke flushen riktig eller så var det ingen gallestein. Jeg hadde dessverre ikke grapefrukt tilgjengelig så brukte en urtecoctail istedenfor. Bortsett fra dette ble flushen gjennomført på riktig måte. Jmf boken til Andres Moritz, Amazing liver-gallbladder flush.

parasittrens-sommer2022-og-vinter2022-bilde31-det-store-treet-20221003_082729
Det store treet 20221003_082729.

Bioingeniør på OsloMet

Jeg har begynt på Bioingeniør studiet på OsloMet.

Siden jeg ble syk rundt 2008 har jeg brukt mye tid på å lese bøkene selv, eksperimentere med terapier og på andre måter finne min vei tilbake til helse. Det er en bra måte å lære på. Men det er også bra å gå på skole. August 2022 begynte jeg på Bioingeniør på OsloMet. Et studie innen helsefag. Man kan få jobb på sykehus og andre laboratorier. Det viktigste bioingeniører gjør er å ta blodprøver og andre prøver, og analysere disse på lab. Altså diagnostikk.

Min motivasjon

Fra før er jeg sivilingeniør fra NTH/NTNU innen Marinteknikk. Hvorfor mer studier? Primært for å lære mer som kan hjelpe egen helse. Kanskje kan det brukes til andre ting også. Veien blir litt til mens man går. Jeg er interessert i både blodprøvetaking, diagnostikk og mye annet. I tillegg synes jeg det er gøy å gå på skole. På NTH var jeg suveren nr 1 i mitt kull og fikk to stipender.

På bloggens forside skriver jeg at norsk helsevesen ikke fungerer. Hvorfor studere noe som ikke fungerer? Helsevesenet fungerer ikke fordi det lener seg for tungt på teknologi. Sannsynligvis i bunn og grunn av politiske og økonomiske årsaker. Teknologi anvendt riktig fungerer. Eksempelvis til akutthjelp. Men ikke så mye for kroniske sykdommmer. Alt til sitt bruk.

Et annet poeng er at Norge har gratis utdannelse. Eller egentlig, finansiert av skattebetalerne.

Oslomet historikk

I 2018 byttet Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) navn til OsloMet og ble et universitet. Skolen ligger rett nedenfor Bislett stadion midt i Oslo. Jeg bodde 12 år på Majorstua, få 100 meter fra skolen. Jeg har passert campus området i Pilestredet utallige ganger men aldri gått inn. Et litt ukjent område midt i byen. Jeg har alltid tenkt på det som et sted som utdanner sykepleiere. Det skulle vise seg å stemme.

På facebook ble jeg for noen år siden eksponert for den ivrige debattanten Lars Gule. Han ble på 70 tallet dømt for terrorforsøk mot Israel (ukebladet NÅ nr 20 21/5-77). Idag jobber han i en forskerstilling på OsloMet. På fb skriver han ofte relativt lange innlegg, primært om Palestina saken, men også om andre ting. Det er interessant å lese. Med et aktivt kommentarfelt. Vi ble fb venner. Jeg er uenig i 80% av det han skriver. Men alltid interessant å lese motargumentene. På miljøområdet finner vi hverandre. Vi er begge er miljøvernere.

Den første dagen

Området ligger i en bakke og består av omtrent 12 store bygninger som omkranser en bred alle som munner ut i et torg på toppen. Rundt 20 000 studenter går her.

Bygningene er rundt 90 år gamle i rød teglstein (murstein) med mange vakre detaljer. Runde vinduer, murstein lagt i dekorative mønstre, dører med buer, med mer. Solid og vakkert på samme tid. Midt i allen går Bislettbekken. Så fint og bra energi. Det er store vakre steiner, skulpturer, noen store trær.

De fleste utdannelsene på skolen er for tradisjonelle kvinneyrker som sykepleier, bioingeniør, lærer. Det er også mannsdominerte studier som byggingeniør. Det er anslagsvis 70% ikkeetniske studenter og 30% etnisk norske. Fordelingen jenter-gutter er også omtrent 70-30. På mitt studie er vi nærmere 90% jenter. De fleste er 19 år! Jeg er 50.

bioingenior-paa-oslomet-11-studentleg-20221104_081556

Et politisk korrekt sted

Universitetet har kastet seg på endel populærpolitiske bølger. Mest synlig er Pride. En bevegelse som arbeider for de homofiles sak. Torget er dekorert i Pride fargene. Det dukker opp Pridefarger og andre påminnelser stadig vekk.

Jeg har aldri hatt så mye imot homofile. En av de beste filmene jeg noen gang har sett er Brokeback Mountain. Med Keith Ledger og Jack Gyllenhaal. En homofilm. Eller egentlig, en film om outsidere.

Pride fikk jeg litt imot da parade arrangementet ble utvidet fra en helg til en hel måned. Det siste halve året fikk jeg mer imot da barn absolutt skulle med i togene. Definitivt ikke barnevennlig. Mye unormalt her. Jeg synes den stadige uttrykte støtten til de homofiles sak ofte blir malplassert. På kjøpesentre, universiteter osv. Med fare for at eksponeringen virker mot sin hensikt. Mange homofile ønsker sikkert helst å bare leve i fred istedenfor at legningen deres til enhver tid skal trykkes opp i ansiktet på resten av befolkningen. Mange opplever det som en provokasjon. Det er mange viktige saker der ute. Eksempelvis miljøvern og kvinners kår i islam. To saker som har relevans til universitetets formål der det er endel teknologifag og mange kvinnelige muslimske studenter. OsloMet har fått oppheng på homosaken.

Oppdatering 24. august 2023. Interessant A-magasinet artikkel 22. aug 2023 om den historiske koplingen mellom homobevegelsen i Norge og pedofile grupper. Da pedofile ble tatt inn i varmen. Stikkord: Det Norske forbundet av 1948, DNF, Kim Friele, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, LLH, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Artikkelen dokumenterer at DNF dannet en egen undergruppe for pedofile. Videre påstås det at idag ville homobevegelsen aldri, aldri støttet seksualisering av barn. Samtidig som de jobber hardt for at barn skal med i Pride. Ikke bra.

Da OsloMet byttet navn fikk de samtidig ny logo. Den er flittig brukt på campusen. Som en grafittitag. Den er lett gjenkjennbar. Den er litt for moderne for meg i forhold til de gamle vakre bygningene den plasseres på.

bioingenior-paa-oslomet-02-egen-prideversjon-av-oslomet-logoen-20221111_113326

Alle bygningene fikk også nye navn og ble oppkalt etter foregangskvinner i norsk historie. I hver bygning er det en plakett med bilde av respektive person med kort forklaring om liv og virke. Veldig interessant å lese. Norsk historie har mange sterke kvinner som satte spor. Mange av de arbeidet med barn. Den viktigste jobben av alle. Mange var erklærte feminister.

OsloMet forsøker litt for hardt å være det mest politisk korrekte stedet i landet.

Fagene

Det første semesteret hadde vi to store fag (eller emner, som det nå kalles), Kjemi og Anatomi-Fysiologi. Begge hadde et omfattende og bra pensum, bra lærerer, bra forelesninger, omfattende eksamen og mye å lære for den interesserte student. Begge fagene hadde en teoridel og en praktisk del.

Vi hadde også to mindre fag. Ett om helsearbeider etikk. Meget nyttig. Blant annet om taushetsplikten. Og ett om hvordan medisinsk forskning omsettes til klinisk behandling (klinisk, altså noe som skjer på klinikken, sykehuset). Her var det endel rart både for og imot den frie tanke og tale.

Kjemilab

Et spennende kurs. Blant annet en elektrokjemi dag.

bioingenior-paa-oslomet-13-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20230109_123911
bioingenior-paa-oslomet-07-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20221101_112850
bioingenior-paa-oslomet-12-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20230109_124036

Den galvaniske cellen omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, og er oppkalt etter Luigi Galvani.

bioingenior-paa-oslomet-14-kjemilab-anode-current-enters-electrons-leave-20230422
Strømmen går mot anoden, elektronene forlater anoden. Wikipedia.

Sykehuspraksis

Iløpet av semesteret jobbet vi 2 dager på sykehus. Her tok vi blodprøver slik bioingeniører gjør. En veldig spennende erfaring.

Luktkonflikt

Som jeg skriver om på denne bloggen var jeg ganske syk rundt 2010. Jeg kunne ikke bo i byen fordi jeg ble følsom for elektromagnetisk stråling. Jeg måtte selv finne ut hvordan komme meg på beina og det medførte en røff livsstil. Jeg vil tro ganske forskjellig fra den gjennomsnittlige medstudent. Etter et par måneder varslet noen studieledelsen om at jeg luktet vondt. Dette utviklet seg til en konflikt som nå er pågående. Mer om dette i et annet blogginnlegg. Hele greia har så dårlig energi at det er best å separere ut i et eget innlegg for å hindre kontaminering.

Medstudentene

I klassen er det så mange pene, smarte, hardt arbeidende og bra jenter og damer. Kvinner har helbredende egenskaper bare i form av å være kvinne. Når vi har lab stiller vi alle i hvitt sykehustøy. Plutselig sitter man midt blant 50 sykepleiere. Helbredende i seg selv. Vi gutta er en liten gjeng som innimellom tar en fot i bakken og utveksler litt tanker og erfaringer. Vi passer på hverandre.

Bioingeniøren og helse

Vi lever i tider der man har utrolig mye ny, avansert helseteknologi. Mer og mer blir tilgjengelig også for den interesserte privatperson. Samtidig glemmer mange alle livsstilsreglene man har erfart gjennom 100 og 1000vis av år. Eksempelvis viktigheten av å oppholde seg utendørs og få det naturlige dagslyset som synkroniserer vår døgnrytme. Min måte er å ta det beste fra begge epoker. Ta gjerne avanserte helseundersøkelser (så lenge de ikke samtidig er helseskadelige). Men pass også på å være utendørs, jobbe fysisk, spise ren mat, osv. Bioingeniøren utdannes til å håndtere det nyeste av avansert helseteknologi. Det er nyttig.

Den egentlige legen

På sykehuset er bioingeniøren nederst på rangstigen, etter legen og sykepleieren. Men ofte er det bioingeniøren som er den “egentlige legen”. Norske leger har i stor grad redusert sin egen rolle i det at de ofte dropper å ta en seriøs sykehistorie, og stort sett alltid dropper en manuell undersøkelse av pasienten. De vil bare basere seg på labresultater, vanligvis blodprøve. Det betyr at labresultatene bestemmer diagnosen, og dermed også “behandlingen” (leger vil bare skriver ut symptomdempende resepter og aldri forsøker å gjøre noe med årsaken til lidelser). Det er bioingeniøren som står for labarbeidet. Dermed er det ofte bioingeniøren som er den egentlige legen.

På bioingeniør studiet har vi endel av de samme fagene som på legestudiet. Eksempelvis kjemi og fysiologi-anatomi. Å komme inn på legestudiet i Norge krever ekstremt gode karakterer. Men når man først er inne har studiet flere steder i landet ikke karakterer, alt er bestått-ikkebestått. Merkelig system. På OsloMet bioingeniøren har vi karakter i de fleste fag. Og det er bra, jeg hadde ikke giddet gå der om det ikke var karakterer. Det er åpenbart motiverende for studentene, og det kan brukes til å skille gode fra de som ikke er så motiverte og seriøse. Muligens lærer bioingeniører endel legefag bedre enn legene selv.

Anna Sethne

En viktig foregangskvinnene i norsk historie er Anna Sethne (1871-1961). Anna Sethnes hus på OsloMet. Hun var en banebryter for nye pedagogiske metoder i folkeskolen. Hun ønsket å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser, og hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Hun mente “learning by doing” var viktig (her er jeg helt enig). Hun var inspirert av Maria Montessori (1870-1950) og introduserte heimstadlære (hjemstedslære, heimbygdskunnskap, tysk Heimatkunde) som et sentralt fag i norsk skole i samsvar med pedagogiske ideer fra den italienske Montessoriskolen. Hun var motstander av fellesklasser for gutter og jenter. Rudolf Steiner (1861-1925) levde også på denne tiden og mange av disse ideene er å finne i Steinerskolen idag.

bioingenior-paa-oslomet-04-anna-sethne-1872-1961-laerer-rektor-fagforeningsleder-20221021_074001

Jeg bor for tiden på et småbruk på Aurskog. Før meg bodde her 4 kvinner i flere generasjoner. Alle het Anna! Anna er den latinske varianten av greske Avva og jødiske Hannah. Navnet betyr vakker. Som mange andre navn har Anna en kristen tilknytning. Moren til Jomfru Maria heter Sankt Anne. (Wikipedia Anna_(name) og Saint_Anne).

bioingenior-paa-oslomet-08-anna-sethne-byste-20221107_132545
bioingenior-paa-oslomet-09-anna-sethne-byste-beskrivelse-20221107_132506

Flere foregangskvinner

bioingenior-paa-oslomet-06-natalie-rogoff-ramsoy-1924-2002-sosiolog-20221021_073425
bioingenior-paa-oslomet-05-gerd-wang-1908-1975-biblotekar-pedagog-20221031_172459
bioingenior-paa-oslomet-03-margrethe-munthe-1860-1931-pedagog-forfatter-20221017_080448

Et IT drevet universitet

Oppdatering 4. mars 2023. I Norge har vi vært raske med å innføre omfattende IT systemer i skolen. Uten at noen helt vet om dette gagner læring eller ikke. Oslomet har også kastet seg på denne bølgen.

Mer IT er ikke nødvendigvis bedre

Da jeg studerte på ordentlig, 1993-1998 siving på Marintek NTH/NTNU og MIT, var det ingen som hadde mobiltelefon fordi små mobiler var enda ikke funnet opp. Det fantes tekstbasert email men det var lite brukt. Det var akkurat begynt å komme grafiske (tekst, bilde) html internettsider. Netscape var den eneste browseren. Bill Gates trodde internett ikke kom til å slå an (skiftet mening etter ett år eller så og lagde Internet Explorer). Vi programmerte i Pascal og Fortran. Vi hadde Latex. Java var ikke oppfunnet. Det var omtrent 8 år før Google og Amazon. Alta Vista var den eneste søkemotoren. Det var rett før internettforretningenes boom/bust rundt år 2001. Vi lærte ved å gå på forelesninger, lese læreboken, gjøre oppgaver. Jeg syntes det var utrolig spennede å lære der og utdannelsen derfra sitter i ryggmargen min 25 år etter og vil gjøre det for resten av mitt liv. Høsten 1998 begynte jeg i IT selskapet Andersen Consulting (Accenture) og har siden jobbet innen IT. Jeg kjenner mye IT historikk fordi det er selvopplevd. I tillegg har jeg lest IT bøker fra før min tid.

Mye har endret seg på disse 25 årene. På Oslomet er det et sykt omfattende datasystem. Det er omtrent obligatorisk at alle studenter til enhver tid skal være koplet opp med mobiltelefonen for å få email og andre typer henvendelser om smått og stort. Underveis legges det ut videoer man må se og annet faglig stoff. Det er ingen fast timeplan der man har forelesning i fag X hver mandag mellom 8 og 10 på rom Y. Alle uker er forskjellige og IT systemet holder deg oppdatert om dette. Det er egentlig et helt sjanseløst system fordi man bruker så mye tid på å lete i datasystemet etter youtube videolinker og annet og om hvor man til enhver tid skal møte opp. Man kunne hatt et helt enkelt datasystem for opplasting av faglig stoff. I tillegg til en god gammeldags lærebok. Og faste dager/tider/forelesningssaler hver eneste uke. Et mye mer effektivt system og bedre for læring og mindre stress.

Den norske staten skal være verdensmester på data og tror at dette er måten å gjøre det på. Endel datateknologi er bra. Men ikke alt.

Miljøvernaspekt

På Oslomet møter alle opp med mer eller mindre ny mobil og laptop. Det er åpenbart mer forurensende å ha så mye utstyr istedenfor bare kladdebok og penn. Jeg har en Lenovo ThinkPad laptop (Win10) omtrent 10 år gammel kjøpt på finn.no og en Samsung Galaxy S3 mobiltelefon (Android 4.1) som også er 10 år. Begge deler fungerer fortsatt utmerket. Bortsett fra noen applikasjoner som ikke lengre kan installeres, blant annet DnB Vipps. Jeg lurte på om dette ville fungere på OsloMet eller om jeg måtte kjøpe ny mobil for i det hele tatt å kunne gå der. Det gikk akkurat. Man må ha en 2 faktor autentisering mobilapp Microsoft Authenticator. Siste versjon støttet ikke min mobil. Jeg installerte manuelt en gammel versjon. Det fungerer.

Googlebasert “læring”

Hos endel av medstudentene er det en tendens til å tro at å kunne søke på noe på google og så lese fra den øverste siden er det samme som å lære noe. På Oslomet får vi innprentet gruppearbeidets herligheter. Jeg synes det er superspennende å diskutere i en gruppe. Men det er ikke spennende å slenge ut noen tanker og så er det en som søker på google og leser opp “fasiten” og så var vi ferdig med den diskusjonen. Det er ikke det samme som å lære. Og det er ikke kritisk tenkning. Man lurer seg selv fordi på eksamen kan du ikke sitte med mobilen. Og ikke minst, det hindrer forståelse. Vi går på universitetet nettopp for å unngå denne type fragmentert usammenhengende informasjon men heller sammenstille informasjon (forstå hvordan ting henger sammen) og få forståelse. Og evne til å resonnere.

Eksamen på data

Også eksamen gjennomføres på en data. Det er multiple choice og skriveoppgaver. Det er også en mulighet for å lage tegninger. Dette skjer for hånd på et kladdeark. For å kunne levere inn en tegning med besvarelsen må denne vissnok scannes inn. Det siste kvarteret på eksamen har man ofte dårlig tid og ikke tid til å scanne. Så i realiteten faller muligheten til å tegne figurer bort. Det er synd og ikke bra for læring.

På vår første eksamen, i Kjemi desember 2022, krasjet eksamens programvaren. Vi måtte sitte igjen i eksamenslokalet i over en time mens besvarelsesfilene ble samlet inn manuelt (til en usb stick) fra hver datamaskin. Alle fikk tilbud om å ta eksamen på nytt.

På neste eksamen, Anatomi-Fysiologi desember 2022, møtte jeg opp i eksamenslokalet. Men fikk ikke logget inn på eksamensprogramvaren. OsloMet hadde bestemt at jeg ikke fikk ta eksamen pga nevnte luktproblem. Uten å innformere meg om dette på forhånd. Jeg måtte høre med en eksamensvakt, som ringte OsloMet fakultets “ledelsen”. Jeg måtte rett og slett forlate eksamenslokalene uten å få avlegge eksamen. En dag eller to etterpå fikk jeg et vedtaksbrev i posten fra OsloMet om at jeg ikke fikk avlegge eksamen. Det var til lite hjelp da.

Neste eksamen var i Mikrobiologi, februar 2023. Programvareselskapet hadde innført en sinnssyk teksteditor der det hele tiden var autocompleter man ikke ønsket. Så man måtte sitte å bale med dette. Håpløst. Hva er så galt med å skrive for hånd på papirark?

Oppdatering 23. mai 2023. VG 22. mai 2023. Malin frykter eksamenstrøbbel koster henne drømmestudiet. Først fikk Malin Utne (31) beskjed om utvidet eksamenstid, så kom kontrabeskjeden. 31-åringen går på Sonans, og tar opp flere fag for å komme inn på sykepleierstudiet i Oslo. Hun forteller at svært mange av elevene som skulle ta norsk eksamen skriftlig på Vallhall Arena i Oslo ikke fikk logget inn, og heller ikke fikk klar beskjed om hva som var galt.

VG 23. mai 2023. Det var under vårens største eksamensdag at systemene krasjet mandag. Totalt var det over 70.000 kandidater på ungdomsskolen og videregående som skulle ta den avgjørende prøven da. Av 48.000 videregående elever, fikk 16.000 logget seg inn ved oppstart.

Blodprøvetaking

Oppdatering 16. mars 2023. Hudkontakt og berøring er så viktig. Både for liten og stor. Jeg er super sensitiv for dette og merker det når jeg tar blodprøver. Mange som jobber i helsevesenet får sikkert en egen helsegevinst av dette siden de hele tiden kommer i hudkontakt med andre.

Oppsummering

Jeg har alltid likt å gå på skole. Synes det er spennende å lære nye ting. Å gå Bioingeniør på OsloMet er intet unntak. Det er et privilegie å kunne møte opp der, treffe medstudentene, treffe en dyktig lærer og høre han/henne foredra om et emne vedkommende kan godt, og forsøke å forstå så mye som mulig der og da. Hele opplevelsen er et kick. Samme med eksamen. Det er ordentlige fag og vi lærer mye her. Det tar kun 3 år å bli bachelor i Bioingeniør. Etter det kan man søke på mange spennende jobber.

bioingenior-paa-oslomet-10-kvinne-skulptur-20221117_142632