Her på bloggen ble jeg kontaktet av Håkon Svendsen fra Elefanten i rommet podcast. Han spurte om jeg ville stille på en episode. En ny utfordring for meg og noe jeg selvsagt sa ja til. Vi hadde vår podcast samtale onsdag 6. oktober. Vi begynte kort med min historie. Jeg fikk stort sett null hjelp i det norske helsevesenet og begynte å reparere egen helse rundt 2010. Siden den tid har jeg hatt noen store gjennombrudd. Og mange mindre ting som har gitt liten men viktig fremgang. Det meste av tiden gikk til å snakke om de store gjennombruddene: magnesiumtilskudd, kvikksølvforgiftning, stråling, candida, parasitter. På slutten snakket vi om corona.
Podcasten er episode 10 på elefantenirommetpodcast dot no. Direktelink til egen side med intervjuet. Episoden heter “Når helsevesenet svikter”.
Jeg er ganske vant til å snakke om min helsehistorie. Har gjort det med venner, familie, leger nesten utallige ganger etterhvert. Det var allikevel uvant å gjøre det foran en mikrofon. Jeg merket det da vi var inne på stråling. Jeg ble syk av det i leiligheten min på Majorstua på grunn av en Telenor mobilmast i gaten rett utenfor. Jeg solgte fordi jeg trodde jeg ville bli alvorlig syk dersom jeg ble boende. Noe jeg fortsatt tror. Stemmen brast litt. Det skjedde en eller to ganger til iløpet av samtalen. Da vi var ferdige kjørte jeg til Ryen og spiste lunch i bilen. Var rart, i bilen fikk jeg innimellom hulkeanfall, også senere på dagen. Ikke alltid så godt å si hvordan man reagerer på ting. Nettene før podcasten sov jeg veldig godt. Etterpå har jeg sovet dårlig. Kanskje var det en form for utladning. En form for terapi.
Jeg synes intervjuet gikk bra. Vi snakket om ganske konkrete enkelttema. Jeg klarte til en viss grad å forklare bakgrunn og mekanismer. Jeg har hørt mange helse podcaster og intervjuer. Det er del av utdannelsen min. En fare er at man antar tilhøreren allerede mener det samme som en selv. Det fungerer dårlig for meg. Påstander må forklares og sansynliggjøres. Grunnleggende begreper må ofte forklares. Slike grunnleggende ting var et mål for meg i dette. Jeg har hørt igjennom podcasten et par ganger i etterkant og syntes jeg lyktes ok her. Ellers er det mye som kan bli bedre. Litt uti blir det litt for mye repetisjon av ting som ble sagt før i intervjuet. Med mer.
Tilslutt snakker vi kort om corona. Vaksinere eller ikke? Det blir klarere og klarere at jeg ikke skal vaksinere meg. Mye lurere å styrke eget immunsystem, deretter ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet. Naturlig immunitet danner antistoffer mot flere deler av viruset, ikke bare spike proteinet. Det er en av flere grunner til at det er langt å foretrekke.
Jeg husket ikke navnet på den første parasitt urtekuren jeg tok. Den heter Humaworm, humaworm dot com. Jeg kjøpte en stor eske med en kur som skulle vare ett år. Den het “The everything package”. Tror ikke de selger akkurat den mer. Man skulle ta to kapsler morgen, to midt på dagen og to om kvelden. Dette var alt for lite for meg. Jeg tok etterhvert 16 kapsler både morgen, formiddag og kveld. Da begynte ting å skje. Etterhvert kom det parasitter i avføringen. Jeg trodde pakken kom til å bli stoppet i tollen men den gikk altså igjennom. Jeg tror det bare var flaks.
Håkon spurte hvor jeg trodde parasittene oppholder seg i kroppen. Etter litt om og men kom vi til tarm og hjerte. Når det gjelder tarm tror jeg de holder til i tynntarmen. Dette stemmer med at symptomer ofte kommer raskt etter at jeg spiser noe – før maten eksempelvis kommer helt til tykktarmen. Det stemmer også med at jeg lenge har hatt lave nivåer på næringsstoffer på hårprøver. Parasittene stjeler næringen og hindrer opptaket i tynntarmen. Jeg har lav jern på blodprøver. Kanskje er parasittene i den delen av tynntarmen der jern tas opp.
Jeg synes “Elefanten i rommet” er et bra navn. Uttrykket henviser til noe viktig alle egentlig kjenner til men ingen vil snakke om. Slike ting er det mye av innen helsevesenet. Og ellers i samfunnet også.
Håkon var flink til å intervjue. Han avbryt meg aldri. Og han stilte bra spørsmål. Når jeg selv hører på et intervju er det fint at det stilles oppfølgingsspørsmål. Intervjueren bekrefter med det at han hører etter. Intervjuobjekter slenger ofte ut påstander det kan settes spørsmålstegn ved. For en tilhører er det interessant å få dette og annet utdypet. For egen del synes jeg også det er bare bra å få kritiske spørsmål. Håkon stilte noen bra oppfølgingsspørsmål.