Mudjeans skjorte med blyknapper

Jeg kjøpte en skjorte i økologisk bomull av merket Mud Jeans. Knappene var av metall og jeg lurte på om det var bly. Et giftig metall som kan forurense klærne når de vaskes.

Mine klær brukes til de ikke henger sammen mer. Det er bra både for miljø, helse og økonomi:

  • Miljø: klesproduksjon krever ressurser og landareal. Konvensjonell bomull er nytteveksten som krever mest sprøytemidler. I selve klesproduksjonen brukes det også mange andre kjemikaler – for å få riktig vask, etc. Kjemikaler er giftige for jorda, og mennesker og dyr.
  • Helse: klesplagg er i nær kontakt med hud og andre slimhinner. Spesielt undertøy. Er det kjemikalier i tekstilene vil det smitte over på huden og gå inn i kroppen. Det er altså ikke bare sprøytemiddelrester i mat vi får i oss, men også fra klær. En forskjelle er at sprøytemiddelrester fra mat tas opp i blodet i tarmen. Derfra går blodet først til leveren for rensing. Slik er det ikke når toksiner går inn via huden. Her går blodet ofte urenset rett til organer.
  • Helse: klær (og andre tekstiler) med kjemikalier vil også avgasse. Vi puster det i oss og kjemikalier kommer inn i blodet via slimhinner i lungene. Også dette blodet går ofte rett til organer og ikke via leveren. Den svenske filmen Underkastelsen av Stefan Jarl fra 2012 dokumenterer hvordan kjemikaler i tekstiler havner i blodet.

Av disse årsakene kjøper jeg stort sett aldri nye plagg i “vanlige” butikker. Enten går jeg på Fretex. Tøyet der er brukt og vasket i mange omganger så sprøytemiddelrester og andre kjemikaler er redusert. Eller så kjøper jeg noe nytt i økologiske materialer. Gjerne bomull eller ull. Jeg har gjort det slik siden rundt 2014. Jeg vasker klær før jeg bruker de, med vaskenøtter (organic soap nuts, se ebay). Mange vanlige vaskemidler er også å regne som kjemikalier.

Mud Jeans

Ett av de første økologiske merkene for herre jeg fant var Mud Jeans fra Nederland. Nettsiden ga inntrykk av at det var 100% økologisk bomull (og jeg leser nøye). Jeg kjøpte en jeans sommeren 2015. Den var super – så bra ut og behagelig å ha på. Jeg kjøpte to jeans og en skjorte oktober 2015.

Det viste seg dessverre at det var ikke 100% økologisk bomull allikevel. 2016 email: “Ca 31 % i vår totale produksjon er GOTS bomull. Resten er Better Cotton Initiative.” GOTS: A textile product carrying the GOTS label must contain a minimum of 70% certified organic fibres. Altså ikke 100% og da blir GOTS standarden utvannet og ganske irrelevant for meg. BCI har å gjøre med lønninger og arbeidsforhold, ikke økologi.

Skjorten kostet 399 kroner. Made in India. I et tynt materiale. “Mens roll-up shirt”. Ermene kan rulles opp og festes. Laget i økologisk bomull.

På bildene nedenfor er nesten alle knappene sprettet av. Jeg fjernet de før jeg vasket skjorten sist. Men glemte de to på ermene. De er synlige på noen av bildene. Knappene foran derimot er sprettet av.

skjorte-med-blyknapper-07-ps-20211029_141402
skjorte-med-blyknapper-06-ps-20211029_141320

Blyknapper og helse

Skjorten hadde metallknapper som var tunge. Lurte på om de kanskje kunne ødelegge vaskemaskinen. De hadde ikke typisk aluminium eller stål overflate. Bly? Jeg vet godt at bly er et giftig materiale. Bly ble før brukt i bensin. Det førte til lavere IQ hos barn. Bly ble også brukt i maling.

For noen måneder siden leste jeg artikkelen Blybekkene på nrk dot not, referert her. Det er om hvordan blyammunisjon i jordsmonnet rundt skytebaner (og i jaktterreng) går inn i vannet og gjør det giftig.

At bly lett går over i vann gjør at klesvask av skjorten kan få usunne konsekvenser. Bly kan komme over i vaskevannet og derfra over på det andre tøyet i maskinen. Så har man ikke bly bare i knapper, men også i tøyet. Kanskje også undertøy man har rett på huden. Ikke sunt.

skjorte-med-blyknapper-03-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020
Knapp på ermet til å feste oppbrettet erme. Det er misfarging i stoffet rundt knappen. På grunn av bly etter vask? Jeg fjernet alle knappene før jeg vasket skjorten sist, men glemte de to på ermene.

XRF metallanalyse

Jeg ønsket å bestemme om knappene faktisk var av bly. Jeg kontaktet et firma som driver med utstyr til blant annet materialanalyse.

De har et håndholdt XRF røntgenapparat som ser ut som en pistol. Man «skyter» på prøven, og røntgenstrålingen gjør at grunnstoffene i prøven vil utstråle en karakteristisk energi, som en signatur som instrumentet tolker og kvantifiserer. Når man måler på metall kan instrumentet også detektere hvilken legering det er snakk om, så sant den er programmert inn i biblioteket.

XRF er en overflateteknikk, så det er bare elementene i de ytterste 10-talls mikrometerne i prøven vi kan få «svar» fra. Dersom det er en annen legering lenger inn i prøven, kan vi ikke detektere denne.

Vi brukte NITON XL2 Plus XRF. Wikipedia X-Ray Fluoresence.

Vi gjorde selve analysen på kontoret. Det tok bare sekunder. Apparatet laget en rapport som ble overført til datamaskin.

Resultatrapport analyse knapper

XRF apparatet bekreftet min mistanke om bly. Nesten 95 vektprosent. Noen andre metaller er også representert. Apparatet ga ikke “legeringsmatch”. Det vil si utslag på en bestemt legering lagret i apparatet. Så kanskje er knappene laget av skrapmetall som var tilovers. Skjorten er merket Made in India. I februar 2020 skrev jeg en bloggpost om et IKEA krus som ble tilbakekalt fordi det inneholdt BPA. Et giftig stoff. Det var også laget i India.

Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 1 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse, del 1 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 2 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse, del 2 av 2. Knappen er 94.86% bly (Pb).

Knappene inneholder nesten 95 vektprosent bly. I tillegg er det i underkant av 2% Sb (Antimon) og 1.5% Sn (Tin). Apparatet fant også mindre mengder av andre metaller. LOD betyr Level Of Detection. <LOD er ikke detekterbart.

skjorte-med-blyknapper-12-analyse-excel-metallknapper-holger-hartmann
Oppsummering av metallanalysen. Tallene er lagt inn i Excel og sortert etter mengde. Metallet det er mest av er øverst i listen.
skjorte-med-blyknapper-04-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020
Knapp på ermet til å binde oppbrettet erme, detalj.
skjorte-med-blyknapper-05-laget-i-india-made-in-india-20211028_215442
Skjorten er laget i India.
skjorte-med-blyknapper-02-gots-fairtrade-20211028_215047
GOTS og Fairtrade. www.info.fairtrade.net
skjorte-med-blyknapper-11-knapper-bly-20211029_210246
To av knappene.

Kaldtvannsbading høst 2021

kaldtvannsbading-01-bjorketreet-20211029_082718
20211029_082718
kaldtvannsbading-02-foer-20211029_083014
20211029_083014
kaldtvannsbading-03-etter-20211029_085801
20211029_085801

Når dette skrives er det kaldt men ikke is. Jeg blir god og kald etter det ganske lange badet og behøver en times tid og vel så det hjemme på å få varmen i kroppen. Jeg leser for tiden bøker av og om Wim Hof. Han er pioneer på området. En ting jeg la merke til var at selve badet er ikke så kaldt. Det er mest smertefullt. Det er etter badet, når jeg har kommet hjem i min gode varme stue med fyr på ovnen, at jeg blir ubehagelig kald. Det var rart. I boken What doesn’t kill us av Wim Hof eleven Scott Carney er det forklart. Under et kaldt bad er en av kroppens overlevelsesmekanismer å prioritere temperaturen i sentrale organer. Blodårer til ekstremiteter (armer, bein) snevres inn slik at blodomløpet hit minimeres. Dermed kommer det ikke mye avkjølt blod fra ekstremiteter inn i senter. Noe som ville avkjølt sentrale organer. Vev og skjelett i armer og bein avkjøles under badet. Når jeg etter badet er hjem igjen i egen varm stue blir huden varmere og dette signaliserer til kroppen av faren er over. Blodårene til ekstremiteter går tilbake til normal. Blodomløpet øker. Men siden vevet fortsatt er kaldt vil blodet avkjøles når det sirkulerer i ekstremitetene. Så nå havner vi i den situasjonen kroppen ville unngå i innsjøen. Kaldt blod går fra ekstremiteter inn i senter. Det oppleves som at man blir kald. Jeg merker selv at jeg begynner å hakke tenner når jeg er vel hjemme i min varme stue. Noe jeg ikke gjør når jeg er i vannet, på bredden for å kle av eller på meg, eller på vei hjem på sykkel eller til fots. Carney skriver at effekten i verste fall kan være farlig og at man i et ekstremt tilfelle kan dø av det. Greit å vite så man er forsiktig og unngår å havne i en slik situasjon.

Å bade slik jeg gjør kan være farlig. Men ikke hvis man bader hver dag siden sommeren. Fordi da blir kroppen vant til det kalde. Jeg har kjent noe på frykt siden det begynte å bli kaldt. Men ikke alvorlig. Og ikke under selve badet. Jeg har til tider opplevd den psykiske påkjenningen som større enn den fysiske. Nå de siste ukene er frykten stort sett borte. Det er bra. Jeg er iferd med å lære hvordan dette gjøres.

Jeg har i ganske mange år hatt ME symptomer. Det har artet seg som at jeg etter en løpetur har vært unormalt sliten i flere dager etterpå, kanskje en uke. Kaldsvannsbadingen har endret dette. Den siste måneden har jeg ikke hatt dette symptomet.

kaldtvannsbading-11-badetid-27min-20211105_103754
kaldtvannsbading-11-badetid-27min-20211105_103754
kaldtvannsbading-12-badetid-27min-20211105_110533
kaldtvannsbading-12-badetid-27min-20211105_110533

Oppdatering 15. november 2021. Forrige uke badet jeg nesten hver morgen. De siste dagene har jeg hatt en pause. Så badet jeg igår (søndag) rundt klokken 14. Det er ganske kaldt i vannet. Og når jeg kommer hjem blir det ekstra kaldt, som beskrevet ovenfor. Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg kommer til å fortsette. Det er ikke noe problem å komme seg uti, ta noen tak og en kort dukkert. Det er litt verre å svømme over hele vannet til bjerka på den andre siden og tilbake. Er jo det som er rutinen. Jeg har ikke hatt antydning til krampe. Og ikke hatt andre åpenbare problemer.

  • ME symptomer muligens redusert. De siste årene har jeg tatt jevnlige løpeturer men etterpå vært sliten i flere dager og innpå en uke etterpå. Ofte sovet dårlig. Kaldbadingen har redusert dette.
  • Skkjoldbruskkjertel (thyroid). I vannet blir jeg ikke så veldig kald totalt. Jeg blir kald på hender og føtter. Og også på halsen. Skjoldbruskkjertelen er i halsen. Jeg tror den blir kald fordi det føles sånn i begynnelsen av badet. Jeg er sannsynligvis delvis hypothyroid. Kalles også underaktiv skjoldbruskkjertel og lavt stoffskifte. Jeg brøt en lang vannfaste i 2020 på grunn av dette. Nå med kaldtvannsbadingen føler jeg at situasjonen er litt som på slutten av den fasten. Det er noe som ikke helt stemmer. Jeg hadde 3 eller 4 dager opphold og så badet jeg igår igjen. Det gikk relativt greit. Vi får se det litt an.
  • Jeg sover fortsatt utendørs i soveskuret. Det har også sine kuldeproblemer. Jeg er vanligvis varm når jeg sovner. Men kan våkne kald ganske tidlig. En psykologisk effekt av dette er at man legger seg litt senere enn vanlig. Fordi det blir så viktig å sovne med en gang så man ikke blir liggende våken på kvelden og fryse. Når konsekvensen fort blir å ligge å fryse dersom man ikke får sove med en gang, øker risikoen. Kanskje kan mindre energi tilskrives dette og ikke badingen. Jeg tror det er badingen, men er ikke helt sikker. Kanskje er det begge deler.

Oppdatering 19. november. Jeg tok blodprøver 11. november og 16. november. Kanskje resultatene her er påvirket av badingen. Kanskje ogå påvirket av at jeg har sovet utendørs de siste månedene.

kaldtvannsbading-06-blodprove-20211111-furst
kaldtvannsbading-06-blodprove-20211111-furst Blodprøve tatt 11. nov 2021. Noen uker etter blodtapping. Og etter noen måneder med kalde bad (kaldtvannsbading, isbading). Hemoglobin er lavere enn vanlig. Så virker som at å ta jern rett før tapping øker verdien. Jern er som vanlig lavt over det hele. Så virker ikke som isbadingen har påvirket det. Heller ikke å forvente.

Oppdatering 22. nov 2021. Legens vurdering av blodprøven ovenfor. sms: Hei! Blodprøver tatt den 11.11 er stort sett fine, du har lagringsjern på 24 (20-300), og kan med fordel ta jerntilskudd, eg.niferex tablett 100mg, 1 daglig sammen med vitamin C. Denne kjøpes reseptfritt på apoteket. Dersom mavebesvær av jerntilskudd, kan du ta tabletten hver andre dag. Du kan ta ny kontrollprøve om ca 6 mnd. Mvh A.Reinert (Vikar for A.Bender)

kaldtvannsbading-07-blodprove-20211111-furst-01topp.gif
kaldtvannsbading-07-blodprove-20211111-furst-01topp.gif
kaldtvannsbading-08-blodprove-20211111-furst-02bunn
kaldtvannsbading-08-blodprove-20211111-furst-02bunn
kaldtvannsbading-09-blodprove-20211116-furst-01topp
kaldtvannsbading-09-blodprove-20211116-furst-01topp
kaldtvannsbading-10-blodprove-20211116-furst-02bunn
kaldtvannsbading-10-blodprove-20211116-furst-02bunn
  • Lavt på alt med jern
  • TSH på vei oppover
  • Høy IgE. Parasitter
  • Noe høy LDL
  • Homocystein lavere og bedre enn før. Kanskje fordi jeg har eksperimentert med b-vitaminer de siste månedene. b1, b2 og b3.
  • Hvite blodlegemer har ikke typisk parasitt mønster. Slik de har hatt før.

Oppdatering 19. november 2021. De siste dagene har jeg ikke badet. Men idag tok jeg turen. Litt før klokken 10. Nå var det tynn is på vannet. Over det hele, med noen åpne partier. Jeg tok bilder. Måtte bryte opp isen for å komme meg utti. Det var litt kaldere enn sist. Jeg måtte bryte opp isen foran meg mens jeg svømte. Det føltes risikabelt fordi det tok lang tid og isen var skarp. Det var ikke mulig å svømme over til bjerka. Jeg laget en liten råk utover og oppholdt meg i vannet i omtrent 10 minutter.

kaldtvannsbading-13-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_094538
kaldtvannsbading-13-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_094538
kaldtvannsbading-14-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_100829
kaldtvannsbading-14-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_100829

Oppdatering 22. nov 2021. Løp forbi vannet og nå er det is over det hele. Jeg kunne fortsatt å bade. Men da må jeg slå meg gjennom isen. Jeg dropper det iår av to årsaker:

  • Jeg har rett og slett ikke tid. Fordi jeg må jobbe også.
  • Nå på slutten har jeg mistanke om at badingen gjør meg sliten. At den muligens reduserer energien min. Og da er det ok å si stopp nå. Jeg gidder ikke gjøre ting som ikke er bra for meg. Jeg tror kaldtvannsbadingen er ok men kanskje ikke optimalt.

abc

Når helsevesenet svikter – helsetypen på Elefanten i rommet podcast

Helsetypen intervjues av Håkon på Elefanten i rommet podcast.

Her på bloggen ble jeg kontaktet av Håkon Svendsen fra Elefanten i rommet podcast. Han spurte om jeg ville stille på en episode. En ny utfordring for meg og noe jeg selvsagt sa ja til. Vi hadde vår podcast samtale onsdag 6. oktober. Vi begynte kort med min historie. Jeg fikk stort sett null hjelp i det norske helsevesenet og begynte å reparere egen helse rundt 2010. Siden den tid har jeg hatt noen store gjennombrudd. Og mange mindre ting som har gitt liten men viktig fremgang. Det meste av tiden gikk til å snakke om de store gjennombruddene: magnesiumtilskudd, kvikksølvforgiftning, stråling, candida, parasitter. På slutten snakket vi om corona.

Podcasten er episode 10 på elefantenirommetpodcast dot no. Direktelink til egen side med intervjuet. Episoden heter “Når helsevesenet svikter”.

Jeg er ganske vant til å snakke om min helsehistorie. Har gjort det med venner, familie, leger nesten utallige ganger etterhvert. Det var allikevel uvant å gjøre det foran en mikrofon. Jeg merket det da vi var inne på stråling. Jeg ble syk av det i leiligheten min på Majorstua på grunn av en Telenor mobilmast i gaten rett utenfor. Jeg solgte fordi jeg trodde jeg ville bli alvorlig syk dersom jeg ble boende. Noe jeg fortsatt tror. Stemmen brast litt. Det skjedde en eller to ganger til iløpet av samtalen. Da vi var ferdige kjørte jeg til Ryen og spiste lunch i bilen. Var rart, i bilen fikk jeg innimellom hulkeanfall, også senere på dagen. Ikke alltid så godt å si hvordan man reagerer på ting. Nettene før podcasten sov jeg veldig godt. Etterpå har jeg sovet dårlig. Kanskje var det en form for utladning. En form for terapi.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde03-helsetypen-peder-20211006_122149

Jeg synes intervjuet gikk bra. Vi snakket om ganske konkrete enkelttema. Jeg klarte til en viss grad å forklare bakgrunn og mekanismer. Jeg har hørt mange helse podcaster og intervjuer. Det er del av utdannelsen min. En fare er at man antar tilhøreren allerede mener det samme som en selv. Det fungerer dårlig for meg. Påstander må forklares og sansynliggjøres. Grunnleggende begreper må ofte forklares. Slike grunnleggende ting var et mål for meg i dette. Jeg har hørt igjennom podcasten et par ganger i etterkant og syntes jeg lyktes ok her. Ellers er det mye som kan bli bedre. Litt uti blir det litt for mye repetisjon av ting som ble sagt før i intervjuet. Med mer.

Tilslutt snakker vi kort om corona. Vaksinere eller ikke? Det blir klarere og klarere at jeg ikke skal vaksinere meg. Mye lurere å styrke eget immunsystem, deretter ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet. Naturlig immunitet danner antistoffer mot flere deler av viruset, ikke bare spike proteinet. Det er en av flere grunner til at det er langt å foretrekke.

Jeg husket ikke navnet på den første parasitt urtekuren jeg tok. Den heter Humaworm, humaworm dot com. Jeg kjøpte en stor eske med en kur som skulle vare ett år. Den het “The everything package”. Tror ikke de selger akkurat den mer. Man skulle ta to kapsler morgen, to midt på dagen og to om kvelden. Dette var alt for lite for meg. Jeg tok etterhvert 16 kapsler både morgen, formiddag og kveld. Da begynte ting å skje. Etterhvert kom det parasitter i avføringen. Jeg trodde pakken kom til å bli stoppet i tollen men den gikk altså igjennom. Jeg tror det bare var flaks.

Håkon spurte hvor jeg trodde parasittene oppholder seg i kroppen. Etter litt om og men kom vi til tarm og hjerte. Når det gjelder tarm tror jeg de holder til i tynntarmen. Dette stemmer med at symptomer ofte kommer raskt etter at jeg spiser noe – før maten eksempelvis kommer helt til tykktarmen. Det stemmer også med at jeg lenge har hatt lave nivåer på næringsstoffer på hårprøver. Parasittene stjeler næringen og hindrer opptaket i tynntarmen. Jeg har lav jern på blodprøver. Kanskje er parasittene i den delen av tynntarmen der jern tas opp.

Jeg synes “Elefanten i rommet” er et bra navn. Uttrykket henviser til noe viktig alle egentlig kjenner til men ingen vil snakke om. Slike ting er det mye av innen helsevesenet. Og ellers i samfunnet også.

Håkon var flink til å intervjue. Han avbryt meg aldri. Og han stilte bra spørsmål. Når jeg selv hører på et intervju er det fint at det stilles oppfølgingsspørsmål. Intervjueren bekrefter med det at han hører etter. Intervjuobjekter slenger ofte ut påstander det kan settes spørsmålstegn ved. For en tilhører er det interessant å få dette og annet utdypet. For egen del synes jeg også det er bare bra å få kritiske spørsmål. Håkon stilte noen bra oppfølgingsspørsmål.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde02-helsetypen-peder-20211006_122139

Tett nese og skylling i innsjø

Skylling av nese og bihuler i innsjø hjalp mot tett nese.

Siden høsten 2020 har jeg vært plaget med tett nese.

  • Det er i nesen, ikke i bihulene
  • Det er i begge nesebor.
  • Det samler seg størknet snørr, verk og blod i neseborene. Dette tetter de to luftgangene og gjør det vanskelig å puste med nesen.
  • Jeg må “grave” ut den størknede massen med en finger. Da åpnes luftgangen. Ofte en gang om dagen, eller to eller tre.
  • I høyre nesebor er det mer blod, og gjør mer vondt når jeg graver ut, enn i venstre. Det kommer ut størst biter i høyre nesebor.

Jeg har lurt på årsaken. Uten å komme til bunns i det.

Høsten 2020 bodde jeg på Vinterbro. Senere på høsten flyttet jeg til Aurskog. Nesen forandret seg ikke under flyttingen. Så da tror jeg årsaken ikke ligger i inneklima. Jeg kan få tett nese også når jeg er utendørs. Det taler også for at inneklima ikke er årsaken.

På Aurskog oppbevarte jeg rå ved innendørs noen måneder rundt juletider. Det kom mugg på veden. Veden var lagret rett ved arbeidsplassen min. Jeg tror dette gjorde neseproblemet verre. Men det var ikke årsaken.

I denne perioden dusjet jeg på et kontor i Oslo. Jeg skylte nese og bihuler i det kommunale vannet. I timene etter dusjen var luftveiene åpne. Men det tettet seg raskt igjen. Vannet åpnet luftveiene mekanisk men gjorde ingenting med årsaken.

Nærmere sommeren 2021 begynte jeg å bade i Svensjøen. En innsjø nær her jeg bor. Jeg svømte og trakk vann inn i nesen, gjennom bihulene og ned i svelget. Med andre ord – skylte godt ut nese og bihuler. Etter to slike bad merket jeg at nesen ble bedre. Jeg lurte med en gang på om det var bakterier eller noe annet i innsjøen som var gunstig. Jeg fortsatte med badene. Og forsøkte også det samme i vannet Øyungen i Maridalen. Også det vannet fungerte.

Nesen er ikke permanent bra. Jeg har fortsatt tilløp til tett nese. Men den er mye bedre. Så det er noe med vannet i innsjøer som er gunstig for tett nese. Som ikke finnes i kommunalt vann.

Og billigere og sunnere enn nesespray. Som er det folk gjerne bruker. Jeg bruker aldri slikt.

Vi har godt fokus på å puste ren luft. Vi vet at luftforurensning tar liv. Kanskje kan dette overføres også til vannet vi bader i. Kommunalt vann er ikke naturlig. Det er filtrert. Det er tilsatt klor som dreper bakterier. Det er ofte også tilsatt aluminiumsulfat for å fjerne organisk materiale så vannet skal ha “riktig” farge. Når vi under dusj og bad dynkes i slike kjemikaler, og frarøves de naturlige gode tingene i vannet, er det ikke utenkelig at det kan påvirke helsen. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om kommunalt vann.

Når jeg bader i innsjøer passer jeg på å drikke endel vann også. For å få bakteriene også ned i magen.

neseskyll-innsjo-02-oyungen-20210622_185541
Øyungen 20210622_185541
neseskyll-innsjo-03-svensjoen-20210812_060238
Svensjoen 20210812_060238
neseskyll-innsjo-05-ps-svensjoen-20210812_063421
Svensjoen 20210812_063421
neseskyll-innsjo-06-svensjoen-20210706_072137
Svensjoen 20210706_072137
neseskyll-innsjo-04-svensjoen-ovenifra-20210813_054755
Svensjoen 20210813_054755

Neti pot er en muggeliknende beholder som brukes til å skylle ut nese og bihuler. Heter muligens nesehorn på norsk.

Hundepose og biologisk nedbrytbar plast

Å kaste hundeposer i naturen gjør vondt verre. Plast tar tiår på å brytes ned. Bioplast tar også årevis på å nedbrytes.

Noen hunder skjønner ikke at det er dumt å drite i en plastpose og kaste posen i naturen. Fordi vanlig plast tar tiår på å nedbrytes. Når det først skjer blir det ofte til mikroplast og går inn i næringskjeden. Ingen vet hva som skjer når vi får i oss mikroplast. Dyr tror plast er mat, spiser det og skades og kanskje dør smertefullt. Plast lekker til vann og forurenser dette med hormonfortyrrende stoffer, noe som går utover både dyr og mennesker. Plast er visuelt ikke pent i naturen og ødelegger naturopplevelsen.

Vi skal se at heller ikke bioplast kan kastes i naturen.

Mitt intervju med Rolf Rennesvik, Daglig leder i BioBag Norge AS.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-01-20210420_103949
20210420_103949

Plast i 50 år gammel søppelfylling

Bak småbruket her jeg bor hadde tidligere eiere en liten privat søppelfylling. Der kastet de glass, metall, plast, papir, etc. Og litt asbest takplater også gitt. Det var slik man gjorde før det ble kommunal søppelhenting. Jeg ryddet opp fyllingen for et par år siden. Det var ViMenn fra femtitallet man såvidt kunne lese. Glass var 100% inntakt. Metallbeholdere av jern og stål var nesten rustet bort (hermetiske fiskeboller). Aluminium var helt intakt (makrell i tomat). Beholdere av plast var litt falmet men stort sett intakt (boller, emballasje). Etter rundt 50 år.

For meg blir konklusjonen at aluminium og plast må forbys. Havner de i naturen, noe de gjerne tilslutt gjør, forsvinner de ikke. Beholdere av jern kan tillates – havner de i naturen forsvinner de av seg selv iløpet av rimelig tid. Glass må resirkuleres og det må kunne pantes.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-02-20210420_103949

Polyester

Vanlig plast er et oljeprodukt og polymerforbindelser. Det finnes mange forskjellige typer plast. Det unike med plast er at det er billig og kan formes på alle mulige måter, eksempelvis til emballasje og plastbestikk.

Av noen oljepolymerer kan man lage lange plasttråder. På samme måte som ull og bomull kan spinnes til tråder. Fra denne plasttråden kan man lage tekstiler. Slik man kan strikke og veve ulltråd og bomullstråd til tekstiler. To kjente plasttekstiler er nylon og polyester. De varierer i polymersammensetning og kjemisk behandling. De har liknende egenskaper. Nylon er sterkere, polyester er mykere.

Vi har også polyamid, som ikke er betegnelsen på et tekstil, men på en kjemisk polymerforbindelse som også ofte brukes til tekstiler.

Jeg undersøkte endel rundt disse tingene iforbindelse med et soveposekjøp for et par år siden. Polyester brukes ofte i tekstiler. Kanskje er de ikke sunne å ha mot huden. Kanskje avgasser de også. Soveposer har ofte et fluorbelegg for å gjøre de vanntette. Helst vil jeg ha en sovepose i naturlige materialer.

Bioplast og Mater-Bi

Hva så med bioplast? Navnet indikerer et materiale

  • med mange av plastens gode egenskaper, som formbarhet
  • raskere nedbrytbart i naturen enn vanlig plast
  • ikke giftig som vanlig plast
  • ikke laget av olje men mer “naturlige” materialer

Materialet Mater-Bi kalles bioplast. Firmaet BioBag Norge AS bruker Mater-Bi til å lage sine bioplast produkter. Det viktigste produktet er avfallsposer. Dette produktet kalles også BioBag. Fra Rolf hos BioBag Norge: “En BioBag er laget av råstoffet Mater-Bi. Dette er en familie av råstoffsammensetninger som gjør at vi kan tilpasse produktene i henhold til bruksområde. Mater-Bi består av fornybare råvarer som maisstivelse eller vegetabilsk olje samt biologisk nedbrytbart polyester.”

Se kort om vanlig polyester ovenfor.

I Mater-Bi materialet har man en spesiell type polyester der det er mer mellomrom i polymerkjeden. Polymeret er i tillegg blandet med andre materialer – maisstivelse og vegetabilsk olje. Tilsammen gjør dette at bakterier og andre mikroorganismer spiser det og bryter det ned.

En fordel med dette er at materialet etterhvert forsvinner dersom det havner i naturen. Det tar kortere tid enn med vanlig plast. Men vi vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar. Det er avhengig av temperatur og kanskje også bakterieflora.

Materialet er ikke like anvendelig som vanlig plast. Fordi det raskere brytes ned er det best egnet for produkter med kort levetid. Eksempelvis poser for fuktig og vått avfall. Før laget BioBag AS også plastbestikk.

BioBag har i utgangspunktet to typer plastposer: den ene er laget i tynn plast, den andre i tykk plast. Man har to sertifiseringer: Industrial Compostable (70 grader Celsius) og Home Compostable (lavere enn 70 grader Celsius). I tillegg har man begrepet Biologisk Nedbrytbar (omgivelsestemperatur).

  • Pose i tynn plast. Sertifisert som Industrial Compostable og Home Compostable.
  • Pose i tykk plast. Sertifisert som Industrial Compostable.

I en Industrial Compost er det krav til temperatur på minst 70 grader Celsius. En sertifisert pose forsvinner innen en måneds tid.

I en Home Compost er det ikke gitt en bestemt temperaturgrense. I en hjemmekompost vil man ikke klare å holde 70 grader Celsius. Kanskje noen klarer 50 grader? Jeg har hjemmekompost selv og temperaturen der er neppe høyere enn omgivelsene. BioBag kaller denne type kompostering for Biologisk Nedbrytning. Dette er altså “worst case”. Og det blir verre jo lengre nord i landet vi befinner oss. BioBag AS gir ikke noe eksakt svar på hvor fort Home sertifisert plast forsvinner. Anslagsvis tar det et par år under forhold som tilsvarer Biologisk Nedbrytning. Er temperaturen høyere tar det kortere tid. Når man kaster en BioBag hundepose i naturen snakker vi også om Biologisk Nedbrytning.

Det hadde vært fint om BioBag AS kunne gi et lettere forståelig svar på hva Home sertifiserte poser vil tilfredsstille av komposterbarhet. Med temperaturgrenser og tidsangivelser.

Utgangspunktet for denne bloggposten var jeg ønsket å ha komposterbart avfall i komposterbare plastposer så jeg bare kunne slenge de i komposten. Problemet med å ha BioBag poser i komposten er at du ikke helt vet om det blir til jord før om flere år. Og blir det ikke til jord er hele komposten ødelagt. Jeg ønsker å gjøre en test i liten skala. Eksempelvis fylle tre “tynnplast” BioBagger med blader eller annet komposterbart materiale. Grave de ned. Og så grave de opp, en etter ett år, en etter to år, og den siste etter 3 år. Og se i hvilken grad de har blitt til jord. Og få en pekepinn på hvor lang tid det tar. BioBag Norge burde gjøre dette enkle eksperimentet.

Søstrene Susanne og Anette Bastviken har skrevet boken Jordnært om de mange alvorlige miljøkonsekvensene av plast. De har bloggen radicalbroccoli.

Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast. Alle produkter av okso-nedbrytbar plast blir forbudt.

Jeg bygget egen kompostbinge ifjor. Kompost kan være kald eller varm. Her er en som har varme i komposten. Da går nedbrytningen raskere.

Bildene ovenfor tatt etter et par måneder med carnivore plus tang diett.

Oppdatering 15. august 2021. A biotech company Ecovative Design is making vegan bacon, leather, and a Styrofoam-like packaging out of lab-grown mushrooms. Styrofoam takes up one-third of all landfill space and never goes away.

BioBag merking av rull, bakside
BioBag merking av rull, bakside

Oppdatering 2. januar 2022. NRK. Frankrike forbyr innpakking av frukt og grønt i plast. Det er en del av nye klima- og miljølover som innføres i 2022.

BioBag merking av rull
BioBag merking av rull
BioBag, selve posen
BioBag, selve posen

Mobilstråling påvirker helsen, men ikke ved oppvarming

Refusert Aftenposten innlegg, svar til Torbjørn Skauli.

Dette innlegget ble sendt Aftenposten 11/1-2021 med ønske om publisering. Det ble dessverre refusert. Innlegg av Nina Witoszek og Torbjørn Skauli er bakgrunnen.

Takk til Torbjørn Skauli for interessante innspill i stråledebatten. Jeg leser hans innlegg som at
han mener den eneste måten mobilstråling og wifi kan påvirke menneskers helse er ved
oppvarming. Alt annet er «nocebo».

Jeg fikk min første mobil høsten 1998, samme år jeg ble ferdig siv.ing. på NTNU. Og merket med
en gang at jeg fikk vondt i hodet av å bruke den. Også for korte samtaler. Det var ikke fordi
telefonen ble varm.

Jeg jobbet i IT bransjen i Oslo og bodde i 5. etasje på Majorstua. Jeg har alltid levd sunt, vært
opptatt av kosthold, drevet med idrett og aldri vært kronisk syk. De første årene på 2000 tallet
opplevde jeg sakte nedadgående helse. Med symptomer som diffuse smerter i kroppen og
fordøyelsesproblemer. Og søvnproblemer. Jeg sovnet når jeg la meg og sov et normalt antall
timer, men var allikevel ikke uthvilt neste dag. Følte meg utbrent, «batteriene er tomme». Ved
en tilfeldighet kom min samboer på tanken at det kunne ha med stråling å gjøre. Det viste seg å være en stor Telenor mobilmast 60 meter fra leiligheten. Jeg målte stråling og begynte å eksperimentere med å sove andre steder. Det var en åpenbar sammenheng mellom stråling og søvn. Også fra wifi og andre strålekilder. Jeg endte med å selge leiligheten.

Påvirkning fra slike kilder har selvsagt ingenting med oppvarmingseffekter å gjøre. Det er ikke slik at en mobilmast i gaten, eller wifi, varmer opp leiligheten eller de som bor der i nevneverdig grad. Det vet de fleste av egenerfaring.

Allikevel er Statens grenseverdier for stråling satt med utgangspunkt i at stråling bare kan påvirke vår helse gjennom oppvarming. Man ender med grenseverdier som er størrelsesorden 10 000 ganger (eller mer) så høye som det man måler i vanlige hjem. Også i boliger rett ved mobilmaster. Disse grenseverdiene er satt altfor høyt.

En kjent alternativ hypotese er at cellenes metabolisme endres når vi utsettes for stråling. Effekten kalles “Voltagegated Calcium Channels” og fører til at kalsiumkonsentrasjonen i cellene blir høyere enn normalt. Symptomene kan være mange og varierte. Problemer med søvn og andre nevrologiske tilstander er gjengangere. Mekanismen ble koplet til stråling av Martin Pall i 2013 artikkelen “Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects”.

Det ville være redelig om Torbjørn Skauli kunne se på andre mekanismer istedenfor å insistere på at mobilstråling, wifistråling og annen ikkeioniserende stråling bare kan påvirke oss gjennom oppvarming. En mekanisme vi er enige om ikke er særlig relevant.

skauli-aftenposten-straaling-04-portrett-20200218_151440

Oppdatering 16/1-2021. Kongens vaktmester Erik Dalgaard ble strålesyk. NRK: Kongens vaktmester til rettssak.

Oppdatering 17/1-2021. Robert F. Kennedy Jr childrenshealthdefense: Radiation From Wireless Devices May Cause Breast Cancer, New Study Shows.

Oppdatering 17/1-2021. Om Elon Musks Starlink prosjekt, phys.org: The costly collateral damage from Elon Musk’s Starlink satellite fleet.

Oppdatering 11. mars 2021: Electrohypersensitivity as a Newly Identified and Characterized Neurologic Pathological Disorder: How to Diagnose, Treat, and Prevent It. Dominique Belpomme and Philippe Irigaray, International Journal of Molecular Sciences 2020 Mar. Published online 2020 Mar 11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7139347/

Profilbilder 2020-07-31

Bilder for å diagnostisere kjeve, TJM og holdning.

Bilder for å diagnostisere kjeve og holdning. Bildene viser blant annet at jeg har en tilbaketrukket underkjeve.

profil-peder-01-20200731_123839
profil-peder-01-20200731_123839
profil-peder-02-20200731_123818
profil-peder-02-20200731_123818
profil-peder-03-20200731_123822
profil-peder-03-20200731_123822
profil-peder-04-20200731_123827
profil-peder-04-20200731_123827
profil-peder-05-20200731_123856
profil-peder-05-20200731_123856
profil-peder-06-20200731_130031
profil-peder-06-20200731_130031
profil-peder-07-20200731_130041
profil-peder-07-20200731_130041
profil-peder-08-20200731_130649
profil-peder-08-20200731_130649
profil-peder-09-20201120
profil-peder-10-20201120
profil-peder-11-20201120

Tannkjøtt som trekker seg tilbake

Tannkjøtt som trekker seg tilbake, Krivitsky og Joseph Choukroun.

Jeg har tannkjøtt som muligens trekker seg tilbake fortere enn gjennomsnittet. Det er isåfall et problem fordi det fører til at beinet også trekker seg tilbake, som igjen fører til at tennene får dårligere feste og tilslutt faller ut.

Det er vissnok ikke mulig å reparere tilbaketrukket tannkjøtt og bein.

Dr Alina Krivitsky henviste meg til Dr Joseph Choukroun som ga en vurdering på email.

Bildene er tatt 4 dager etter avsluttet 32-dager lang vannfaste, mars 2020. Det siste bildet, panoramaet, er fra 2018.

tannkjott-01-peder-portrett-20200325_114912
tannkjott-01-peder-portrett-20200325_114912
tannkjott-02-peder-forfra-20200325_114655
tannkjott-02-peder-forfra-20200325_114655
tannkjott-03-peder-forfra-20200325_114906
tannkjott-03-peder-forfra-20200325_114906
tannkjott-04-peder-nede-hoyre-20200325_114823
tannkjott-04-peder-nede-hoyre-20200325_114823
tannkjott-05-peder-nede-foran-20200325_114711
tannkjott-05-peder-nede-foran-20200325_114711
tannkjott-06-peder-nede-venstre-20200325_114759
tannkjott-06-peder-nede-venstre-20200325_114759
tannkjott-07-peder-oppe-hoyre-20200325_114840
tannkjott-07-peder-oppe-hoyre-20200325_114840
tannkjott-08-peder-oppe-foran-20200325_114724
tannkjott-08-peder-oppe-foran-20200325_114724
tannkjott-09-peder-oppe-venstre-20200325_114742
tannkjott-09-peder-oppe-venstre-20200325_114742
tannkjott-10-peder-panorama-20181112_093937-swiss-biohealth-3d-untersuchung-vo3
tannkjott-10-peder-panorama-20181112_093937-swiss-biohealth-3d-untersuchung-vo3

Magnetfelt i biler og avmagnetisering

Høyspentledninger genererer helseskadelige magnetiske felt. Det er regler for hvor nærme man kan bo slike kabler. Det er mindre kjent at magnetfelt også genereres i biler. Man kan reduseres disse feltene ved å avmagnetisere dekkene.

Strømførende kabler danner magnetfelt. Dersom man bor i nærheten av høyspentledninger risikerer man å tilbringe store deler av sin tid i et slikt magnetfelt. Dette kan ha helsekonsekvenser.

Magnetfelt styrken måles i Tesla. 1 Tesla er lik 1 000 000 000 nanoTesla (nT). Feltet øker med strømmen gjennom ledningen, og reduseres med avstanden. I Norge idag skal det ikke bygges hus nærmere høyspentledninger enn en avstand tilsvarende 400 nT i huset. Denne grensen er satt ut fra risikoen for leukemi hos barn.

Det som er mindre kjent er at også biler genererer magnetiske felt. Noe av dette feltet kommer fra motoren. Men den viktigste kilden er ofte roterende felger og dekk.

Opphavet til magnetfelt

Elektroner i bevegelse genererer magnetfelt. Dette er en realitet på samme måte som at masse genererer tyngdefelt. Det er noe som er veldig grunnleggende i vår eksistens og ikke så enkelt å forklare.

Strøm er per definisjon elektroner i bevegelse. Man kan oppnå en netto bevegelse av elektroner i et metall uten at det er en ekstern spenningskilde som driver strømmen. I et metall beveger elektronene seg hele tiden, men de beveger seg tilfeldig slik at netto magnetfelt kanselleres ut. Jern, og noen andre metaller, har frie elektroner i ytterste skall. Hvis materialstrukturen er slik at disse elektronenes bevegelser synkroniseres (går i samme retning), vil det oppstå en netto strøm i materialet. Da dannes det et permanent magnetfelt. Dette er bakgrunnen for permanente magneter. Det er også bakgrunnen for at at et rotenrede hjul laget (delvis) av jern kan gi opphav til et magnetfelt.

Kjernen i et hjul er felgen. Denne er laget av stål eller aluminium. Stålfelger gir opphav til magnetfelt. Dekket er laget av gummi forsterket med tråder av karbonstål. Stålet (jernet) i dekket gir opphav til magnetfelt.

Det er noe uklart hvorfor hjulene må rotere for at magnetfeltet fra dem skal oppstå. I tillegg til bestemte materialegenskaper må de altså også rotere. Jeg tror rotasjonen skaper et ekstra magnetfelt.

Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.
Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.

Magnetfelt i biler

I en bil oppstår det et magnetfelt når strømmen skrus på. Det øker ytterligere når motoren starter. Når bilen begynner å kjøre øker magnetfeltet igjen. Derfra varierer feltet lite med hastigheten.

Det kan være stor forskjell på magnetfelt styrken mellom biler. Mange biler har magnetfelt på over 1000 nT. Dette er altså godt over det som er lovlig for boliger i Norge.

Noen tips for å redusere magnetfelt i en bil:

  • Bruk aluminiumsfelger. Da får du ikke magnetfelt fra felgene. Alle dekk er forsterket med stål så det er ikke mulig å bytte ut dette.
  • Bensinbiler har ofte lavere magnetfelt enn dieselbiler. Dette har å gjøre med at motorkonstruksjonen er forskjellig.
  • Avmagnetiser dekkene (se nedenfor).
  • Kraftig motor generelt gir større felt enn en mindre motor.
  • En stor bil kan muligens gi lavere felt enn en liten bil fordi det er større avstand fra føreren til kilden.
  • Eldre bensinbiler er ofte gunstige.

For mange typer stråling er det mulig å redusere feltene med skjermende metallfolie, stoff, maling. For magnetfelt er dette veldig vanskelig å få til. Magnetfelt svekkes ikke av metallfolie eller armert betong vegg.

Jeg har målt magnetfelt i mange biler og i mange forskjellige testsituasjoner. Jeg har flere forskjellige måleintrumenter. Ett jeg bruker mye er Gigahertz-Solutions ME3840. Jeg pleier å måle ved å legge instrumentet mellom beina når jeg sitter i førersetet. Da er det enkelt å ta en titt ned og se verdien når jeg kjører. Denne verdien kan brukes til å sammenlikne biler. Vi ønsker en bil med lave verdier.

Hvis man måler nede ved pedalene, altså nærmere hjulene, får man mye høyere verdier. Men kanskje er mellom beina et minst like bra referansepunkt.

De siste 10 årene har jeg kjørt flere eldre Volkswagen Golf stasjonsvogner med sylindervolum på 1.6 liter og 105 hestekrefter (altså ikke så kraftig motor). De har hatt årgang mellom 2000 og 2003. Disse har hatt lave magnetfelt.

  • Den første var en 2000 årgang jeg kjøpte i Fevik i 2010. Den varte til 2013 da den ene sylinderen sluttet å fungere. Jeg solgte den til en bilmekaniker.
  • Den neste var fra 2003. Jeg kjøpte den på Siggerud for 32 000 kroner. Den var veldig fin og gikk helt til den falt fra hverandre i 2018 og endte hos huggeren. Den hadde felt på 34o nT, med stålfelger. Bilde nedenfor.
  • Så hadde jeg en 2001 modell, kjøpt på Bekkestua. Den hadde veldig lave felt, bare 80 nT, med aluminiumsfelger. Veldig bra. Dessverre var den i dårlig forfatning ellers og endte hos huggeren etter under ett år.

Dessverre må gamle Golfer ofte repareres mye for å komme igjennom EU. Det siste året har jeg kjørt en Toyota Corolla fra 2003. Den er også meget bra. Den hadde et magnetfelt på 300 nanoTesla da jeg kjøpte den. Så byttet jeg til aluminiumsfelger og avmagnetiserte dekkene. Nå er den på 150 nT.

Når man kjøper så gamle biler er det viktig at de nylig har vært EU godkjent. Ellers risikerer man kort etter kjøpet å stå med valget mellom en stor regning for å få den gjennom EU, eller å skrape den. Jeg brant meg selv på dette med golfen fra 2001. Og viktig med lite rust.

En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer.
En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer. Det stoppet tilslutt i EU kontrollen. Merk stålfelger – ikke optimalt. Denne bilen var på rundt 340 nanoTesla, med stålfelger. Dette var før jeg forsto at aluminiumsfelger var veien å gå.

Artikkel i A-magasinet 2018-12-14.

Avmagnetisering av bildekk

Det er mulig å endre molekylstrukturen i bildekk slik at magnetfeltene fra dem reduseres. Dette gjøres ved å påvirke dekkene med en permanent magnet. Organisasjonen FELO, Forening for ElOverfølsomme, har utstyr for å gjøre dette. Utstyret står gjerne utplassert på et bilverksted der interesserte kan få dekkene avmagnetisert. Dette koster rundt 1000 kroner. FELO har utstyrssett i flere norske byer. Når dette skrives (mai 2020) er Oslo-utstyret hos BilExtra på Skøyen.

Utstyret er laget i Sveits og selges av firmaet Mench und Technik. Einar Flydal skriver også om avmagnetisering av bildekk. Forskning fra Sveits, finansiert av helsedepartementet: Low frequency magnetic fields in cars, induced by tire magnetisation. Av Karl Meier-Engel, Stefan Stankowski, Berne University of Applied Sciences. Måling av magnetfelt i flere biler.

På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul. Instrumentet viser et rødt lys dersom det er et magnetfelt og dekket bør avmagnetiseres. Etter en vellykket avmagnetisering skal det lyse grønt.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue. Halvbuen føres i nærheten av et roterende hjul, i varierende avstand fra hjulet. Det tar bare noen få minutter å avmagnetisere hvert hjul. Man må være to personer – en til å snurre hjulet rundt og en til å bruke avmagnetiseringsutstyret.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul. Når lampen ved pilen lyser rødt så er det magnetfelt. Etter en vellykket avmagnetisering skal lampen lyse grønt. Man kan avmagnetisere et dekk i et par minutter og så måle. Er det fortsatt rødt lys vil man avmagnetisere litt til. Inntil lyset blir grønt.
Oscilloskop
Oscilloskop
Retningen på det magnetiske feltet fra hvert jernmolekyl
Dersom retningen på det magnetiske feltet fra hvert enkelt fritt elektron er den samme i hele metallet, vil metallet være en permanent magnet. Avmagnetisering av dekkene fjerner denne synkroniseringen slik at totalfeltet kanselleres ut.

Elektrosensitivitet overfor magnetfelt

Jeg er sensitiv for magnetfelt og jeg kan ofte merke at en ny bil har et høyt magnetfelt. De som er sensitive for dette reagerer forskjellig. For meg er det et mindre men godt merkbart ubehag. Det kan variere gjennom kjøreturen. Det kan ofte være værst i starten av en kjøretur og så avta. Jeg har ikke noe stort problem med å kjøre en slik bil i noen dager. Men jeg ville aldri ha kjøpt den og brukt den i det daglige. Det er også slik at jo mer man eksponerer seg for slike felt, jo større er sjansen for at man en dag utvikler merkbar sensitivitet. Eller får økt sensitivitet.

Jeg sover også dårlig dersom jeg sover i et menneskeskapt magnetfelt. Dette kan oppstå ved høyspentledninger. Det kan også oppstå dersom det er enpolete varmekabler i gulvet på soverommet. Det er det ofte i hybelleiligheter i kjelleren. Ved topolet kabel er det to kabler ved siden av hverandre der strømmen går i motsatt retning i de to. Dermed kanselleres det magnetiske feltet ut. Ved enpolet kabel er det kun en kabel og det dannes da et magnetisk felt over gulvet. Når man legger varmekabel bør man tenke på dette og legge topolet kabel. Eller droppe varmekabel. Høsten 2019 sov jeg i Drengsrudveien i Asker. Der var det varmekabler i gulvet og 300 nT i sengen. Dette påvirket søvnen min. Dersom jeg skrudde av sikringskursen varmekabelen var på forsvant feltet. Da sov jeg bedre. Det skal være tilstrekkelig å bare slå av varmekabelen, behøver ikke ta sikringen.

Nattbordlamper, vekkerklokker med strøm fra ledningsnettet og strømkurser med ledninger rett ved sengen er også med på å skape magnetiske felt på soverommet. Man kan redusere dette ved å montere en topolet bryter på soveromskursen slik at man enkelt kan slå av all strøm på denne kursen før man legger seg.

Bildet i banneret øverst i denne posten, Lincoln Continental Mark iii, er lovlig lånt fra Wikipedia.