Parasitter i avføring vinter 2022

Antiparasittkur vinter 2022 parasittene som kommer ut.

Denne vinteren går jeg på en antiparasitt urtekur. Det kommer ut ting som likner på parasitter jevnt og trutt. Jeg tror det er en blanding av parasitter og biofilm. Jeg driter i en campingdo og tømmer innholdet i en kompostbinge i hagen. Dette opplegget gir god mulighet til å visuelt oppdage parasitter når de kommer. Med et vannlig vanntoalett er det vanskeligere.

Oppdatering 19. september 2022. Jeg har rope worm.

Parasitt 9. mars 2022

Jeg startet antiparasittkuren rundt 10 februar 2022. Omtrent en måned senere fikk jeg ut den første parasitten i avføringen. Man får ofte et forvarsel om at noe er på gang ved at man føler seg rar, dårlig, spacey, tidligere på dagen. Så må man på do og da kommer det ut. Jeg er ganske sikker på at antiparasitturtene spiller en rolle fordi de kommer ikke ut når jeg ikke er på noen kur. Muligens tar urtene livet av dem og før de dauer produserer de giftstoffer som gjør at jeg føler meg dårlig. Så dauer de og kommer ut i møkka. Den første som kom ut denne gangen var på kvelden 9. mars 2022. Jeg har en rekvisisjon fra fastlegen på parasittanalyse hos Fürst laboratorium. Jeg la parasitten i et glass med vann i kjøleskapet. To dager senere tok jeg med glasset og dro til Fürst på Furuset.

parasitter-i-avforing-vinter-2022-01-avforing-20220309_222408
parasitter-i-avforing-vinter-2022-01-avforing-20220309_222408
parasitter-i-avforing-vinter-2022-02-komposten-20220309_223124
parasitter-i-avforing-vinter-2022-02-komposten-20220309_223124
parasitter-i-avforing-vinter-2022-03-komposten-20220309_223319
parasitter-i-avforing-vinter-2022-03-komposten-20220309_223319
parasitter-i-avforing-vinter-2022-04-parasitt-20220309_224005
parasitter-i-avforing-vinter-2022-04-parasitt-20220309_224005
parasitter-i-avforing-vinter-2022-05-parasitt-narbilde-20220309_224024
parasitter-i-avforing-vinter-2022-05-parasitt-narbilde-20220309_224024
parasitter-i-avforing-vinter-2022-06-parasitt-narbilde-20220309_224024
parasitter-i-avforing-vinter-2022-06-parasitt-narbilde-20220309_224024
parasitter-i-avforing-vinter-2022-07-parasitt-narbilde-20220309_224134
parasitter-i-avforing-vinter-2022-07-parasitt-narbilde-20220309_224134
parasitter-i-avforing-vinter-2022-08-parasitt-narbilde-20220309_224134
parasitter-i-avforing-vinter-2022-08-parasitt-narbilde-20220309_224134

Furst laboratorium parasitt prøvetaking

To dager etter at parasitten kom ut tok jeg med glasset fra kjøleskapet med parasitten og dro til Fürst Furuset for å levere den til parasittanalyse. Rekvisisjonen fikk jeg av fastlegen. Jeg tror ikke de kommer til å finne ut noe fordi rekvisisjonen er ikke riktig skrevet og uansett så har ikke norske laboratorier peiling på parasitter og ihvertfall ikke på det jeg kommer med. På bildene her har parasitten altså ligget i vann i kjøleskapet omtrent ett og et halvt døgn.

parasitter-i-avforing-vinter-2022-09-furst-provetaking-toalett-20220311_133624
parasitter-i-avforing-vinter-2022-09-furst-provetaking-toalett-20220311_133624
parasitter-i-avforing-vinter-2022-11-furst-provetaking-toalett-20220311_133848
parasitter-i-avforing-vinter-2022-11-furst-provetaking-toalett-20220311_133848
parasitter-i-avforing-vinter-2022-12-furst-provetaking-toalett-20220311_134003
parasitter-i-avforing-vinter-2022-12-furst-provetaking-toalett-20220311_134003
parasitter-i-avforing-vinter-2022-13-furst-provetaking-toalett-20220311_134329
parasitter-i-avforing-vinter-2022-13-furst-provetaking-toalett-20220311_134329
parasitter-i-avforing-vinter-2022-14-furst-provetaking-toalett-20220311_134453
parasitter-i-avforing-vinter-2022-14-furst-provetaking-toalett-20220311_134453
parasitter-i-avforing-vinter-2022-15-furst-provetaking-toalett-20220311_140606
parasitter-i-avforing-vinter-2022-15-furst-provetaking-toalett-20220311_140606
parasitter-i-avforing-vinter-2022-17-ps-20220311_133803
parasitter-i-avforing-vinter-2022-17-ps-20220311_133803
parasitter-i-avforing-vinter-2022-10-furst-provetaking-toalett-20220311_133803
parasitter-i-avforing-vinter-2022-10-furst-provetaking-toalett-20220311_133803

Mudjeans skjorte med blyknapper

Jeg kjøpte en skjorte i økologisk bomull av merket Mud Jeans. Knappene var av metall og jeg lurte på om det var bly. Et giftig metall som kan forurense klærne når de vaskes.

Mine klær brukes til de ikke henger sammen mer. Det er bra både for miljø, helse og økonomi:

  • Miljø: klesproduksjon krever ressurser og landareal. Konvensjonell bomull er nytteveksten som krever mest sprøytemidler. I selve klesproduksjonen brukes det også mange andre kjemikaler – for å få riktig vask, etc. Kjemikaler er giftige for jorda, og mennesker og dyr.
  • Helse: klesplagg er i nær kontakt med hud og andre slimhinner. Spesielt undertøy. Er det kjemikalier i tekstilene vil det smitte over på huden og gå inn i kroppen. Det er altså ikke bare sprøytemiddelrester i mat vi får i oss, men også fra klær. En forskjelle er at sprøytemiddelrester fra mat tas opp i blodet i tarmen. Derfra går blodet først til leveren for rensing. Slik er det ikke når toksiner går inn via huden. Her går blodet ofte urenset rett til organer.
  • Helse: klær (og andre tekstiler) med kjemikalier vil også avgasse. Vi puster det i oss og kjemikalier kommer inn i blodet via slimhinner i lungene. Også dette blodet går ofte rett til organer og ikke via leveren. Den svenske filmen Underkastelsen av Stefan Jarl fra 2012 dokumenterer hvordan kjemikaler i tekstiler havner i blodet.

Av disse årsakene kjøper jeg stort sett aldri nye plagg i “vanlige” butikker. Enten går jeg på Fretex. Tøyet der er brukt og vasket i mange omganger så sprøytemiddelrester og andre kjemikaler er redusert. Eller så kjøper jeg noe nytt i økologiske materialer. Gjerne bomull eller ull. Jeg har gjort det slik siden rundt 2014. Jeg vasker klær før jeg bruker de, med vaskenøtter (organic soap nuts, se ebay). Mange vanlige vaskemidler er også å regne som kjemikalier.

Mud Jeans

Ett av de første økologiske merkene for herre jeg fant var Mud Jeans fra Nederland. Nettsiden ga inntrykk av at det var 100% økologisk bomull (og jeg leser nøye). Jeg kjøpte en jeans sommeren 2015. Den var super – så bra ut og behagelig å ha på. Jeg kjøpte to jeans og en skjorte oktober 2015.

Det viste seg dessverre at det var ikke 100% økologisk bomull allikevel. 2016 email: “Ca 31 % i vår totale produksjon er GOTS bomull. Resten er Better Cotton Initiative.” GOTS: A textile product carrying the GOTS label must contain a minimum of 70% certified organic fibres. Altså ikke 100% og da blir GOTS standarden utvannet og ganske irrelevant for meg. BCI har å gjøre med lønninger og arbeidsforhold, ikke økologi.

Skjorten kostet 399 kroner. Made in India. I et tynt materiale. “Mens roll-up shirt”. Ermene kan rulles opp og festes. Laget i økologisk bomull.

På bildene nedenfor er nesten alle knappene sprettet av. Jeg fjernet de før jeg vasket skjorten sist. Men glemte de to på ermene. De er synlige på noen av bildene. Knappene foran derimot er sprettet av.

skjorte-med-blyknapper-07-ps-20211029_141402
skjorte-med-blyknapper-06-ps-20211029_141320

Blyknapper og helse

Skjorten hadde metallknapper som var tunge. Lurte på om de kanskje kunne ødelegge vaskemaskinen. De hadde ikke typisk aluminium eller stål overflate. Bly? Jeg vet godt at bly er et giftig materiale. Bly ble før brukt i bensin. Det førte til lavere IQ hos barn. Bly ble også brukt i maling.

For noen måneder siden leste jeg artikkelen Blybekkene på nrk dot not, referert her. Det er om hvordan blyammunisjon i jordsmonnet rundt skytebaner (og i jaktterreng) går inn i vannet og gjør det giftig.

At bly lett går over i vann gjør at klesvask av skjorten kan få usunne konsekvenser. Bly kan komme over i vaskevannet og derfra over på det andre tøyet i maskinen. Så har man ikke bly bare i knapper, men også i tøyet. Kanskje også undertøy man har rett på huden. Ikke sunt.

skjorte-med-blyknapper-03-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020
Knapp på ermet til å feste oppbrettet erme. Det er misfarging i stoffet rundt knappen. På grunn av bly etter vask? Jeg fjernet alle knappene før jeg vasket skjorten sist, men glemte de to på ermene.

XRF metallanalyse

Jeg ønsket å bestemme om knappene faktisk var av bly. Jeg kontaktet et firma som driver med utstyr til blant annet materialanalyse.

De har et håndholdt XRF røntgenapparat som ser ut som en pistol. Man «skyter» på prøven, og røntgenstrålingen gjør at grunnstoffene i prøven vil utstråle en karakteristisk energi, som en signatur som instrumentet tolker og kvantifiserer. Når man måler på metall kan instrumentet også detektere hvilken legering det er snakk om, så sant den er programmert inn i biblioteket.

XRF er en overflateteknikk, så det er bare elementene i de ytterste 10-talls mikrometerne i prøven vi kan få «svar» fra. Dersom det er en annen legering lenger inn i prøven, kan vi ikke detektere denne.

Vi brukte NITON XL2 Plus XRF. Wikipedia X-Ray Fluoresence.

Vi gjorde selve analysen på kontoret. Det tok bare sekunder. Apparatet laget en rapport som ble overført til datamaskin.

Oppdatering 20. februar 2022. Alternativ forklaring. Når metallprøven bestråles slås elektroner i metallatomenes innerste bane løs. Andre elektroner vil ta deres plass. Samtidig frigjøres energi i form av fotoner. Et bestemt metall vil sende ut 4 fotoner med bestemte energier karakteristisk for metallet. Altså en signatur. Røntgenapparatet fanger opp fotonene og kan dermed si hva slags metall det er. Apparatet kan også si andelen av hvert metall i en legering. Ett minus er at apparatet penetrerer bare 10 mikrometer inn i metallet. Så dersom knappene (eller en gullbarre) har en annen legering i kjernen vil ikke dette fanges opp.

Resultatrapport analyse knapper

XRF apparatet bekreftet min mistanke om bly. Nesten 95 vektprosent. Noen andre metaller er også representert. Apparatet ga ikke “legeringsmatch”. Det vil si utslag på en bestemt legering lagret i apparatet. Så kanskje er knappene laget av skrapmetall som var tilovers. Skjorten er merket Made in India. I februar 2020 skrev jeg en bloggpost om et IKEA krus som ble tilbakekalt fordi det inneholdt BPA. Et giftig stoff. Det var også laget i India.

Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 1 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse, del 1 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 2 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse, del 2 av 2. Knappen er 94.86% bly (Pb).

Knappene inneholder nesten 95 vektprosent bly. I tillegg er det i underkant av 2% Sb (Antimon) og 1.5% Sn (Tin). Apparatet fant også mindre mengder av andre metaller. LOD betyr Level Of Detection. <LOD er ikke detekterbart.

skjorte-med-blyknapper-12-analyse-excel-metallknapper-holger-hartmann
Oppsummering av metallanalysen. Tallene er lagt inn i Excel og sortert etter mengde. Metallet det er mest av er øverst i listen.
skjorte-med-blyknapper-04-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020
Knapp på ermet til å binde oppbrettet erme, detalj.
skjorte-med-blyknapper-05-laget-i-india-made-in-india-20211028_215442
Skjorten er laget i India.
skjorte-med-blyknapper-02-gots-fairtrade-20211028_215047
GOTS og Fairtrade. www.info.fairtrade.net
skjorte-med-blyknapper-11-knapper-bly-20211029_210246
To av knappene.

Kaldtvannsbading høst 2021

kaldtvannsbading-01-bjorketreet-20211029_082718
20211029_082718
kaldtvannsbading-02-foer-20211029_083014
20211029_083014
kaldtvannsbading-03-etter-20211029_085801
20211029_085801

Når dette skrives er det kaldt men ikke is. Jeg blir god og kald etter det ganske lange badet og behøver en times tid og vel så det hjemme på å få varmen i kroppen. Jeg leser for tiden bøker av og om Wim Hof. Han er pioneer på området. En ting jeg la merke til var at selve badet er ikke så kaldt. Det er mest smertefullt. Det er etter badet, når jeg har kommet hjem i min gode varme stue med fyr på ovnen, at jeg blir ubehagelig kald. Det var rart. I boken What doesn’t kill us av Wim Hof eleven Scott Carney er det forklart. Under et kaldt bad er en av kroppens overlevelsesmekanismer å prioritere temperaturen i sentrale organer. Blodårer til ekstremiteter (armer, bein) snevres inn slik at blodomløpet hit minimeres. Dermed kommer det ikke mye avkjølt blod fra ekstremiteter inn i senter. Noe som ville avkjølt sentrale organer. Vev og skjelett i armer og bein avkjøles under badet. Når jeg etter badet er hjem igjen i egen varm stue blir huden varmere og dette signaliserer til kroppen av faren er over. Blodårene til ekstremiteter går tilbake til normal. Blodomløpet øker. Men siden vevet fortsatt er kaldt vil blodet avkjøles når det sirkulerer i ekstremitetene. Så nå havner vi i den situasjonen kroppen ville unngå i innsjøen. Kaldt blod går fra ekstremiteter inn i senter. Det oppleves som at man blir kald. Jeg merker selv at jeg begynner å hakke tenner når jeg er vel hjemme i min varme stue. Noe jeg ikke gjør når jeg er i vannet, på bredden for å kle av eller på meg, eller på vei hjem på sykkel eller til fots. Carney skriver at effekten i verste fall kan være farlig og at man i et ekstremt tilfelle kan dø av det. Greit å vite så man er forsiktig og unngår å havne i en slik situasjon.

Å bade slik jeg gjør kan være farlig. Men ikke hvis man bader hver dag siden sommeren. Fordi da blir kroppen vant til det kalde. Jeg har kjent noe på frykt siden det begynte å bli kaldt. Men ikke alvorlig. Og ikke under selve badet. Jeg har til tider opplevd den psykiske påkjenningen som større enn den fysiske. Nå de siste ukene er frykten stort sett borte. Det er bra. Jeg er iferd med å lære hvordan dette gjøres.

Jeg har i ganske mange år hatt ME symptomer. Det har artet seg som at jeg etter en løpetur har vært unormalt sliten i flere dager etterpå, kanskje en uke. Kaldsvannsbadingen har endret dette. Den siste måneden har jeg ikke hatt dette symptomet.

kaldtvannsbading-11-badetid-27min-20211105_103754
kaldtvannsbading-11-badetid-27min-20211105_103754
kaldtvannsbading-12-badetid-27min-20211105_110533
kaldtvannsbading-12-badetid-27min-20211105_110533

Oppdatering 15. november 2021. Forrige uke badet jeg nesten hver morgen. De siste dagene har jeg hatt en pause. Så badet jeg igår (søndag) rundt klokken 14. Det er ganske kaldt i vannet. Og når jeg kommer hjem blir det ekstra kaldt, som beskrevet ovenfor. Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg kommer til å fortsette. Det er ikke noe problem å komme seg uti, ta noen tak og en kort dukkert. Det er litt verre å svømme over hele vannet til bjerka på den andre siden og tilbake. Er jo det som er rutinen. Jeg har ikke hatt antydning til krampe. Og ikke hatt andre åpenbare problemer.

  • ME symptomer muligens redusert. De siste årene har jeg tatt jevnlige løpeturer men etterpå vært sliten i flere dager og innpå en uke etterpå. Ofte sovet dårlig. Kaldbadingen har redusert dette.
  • Skkjoldbruskkjertel (thyroid). I vannet blir jeg ikke så veldig kald totalt. Jeg blir kald på hender og føtter. Og også på halsen. Skjoldbruskkjertelen er i halsen. Jeg tror den blir kald fordi det føles sånn i begynnelsen av badet. Jeg er sannsynligvis delvis hypothyroid. Kalles også underaktiv skjoldbruskkjertel og lavt stoffskifte. Jeg brøt en lang vannfaste i 2020 på grunn av dette. Nå med kaldtvannsbadingen føler jeg at situasjonen er litt som på slutten av den fasten. Det er noe som ikke helt stemmer. Jeg hadde 3 eller 4 dager opphold og så badet jeg igår igjen. Det gikk relativt greit. Vi får se det litt an.
  • Jeg sover fortsatt utendørs i soveskuret. Det har også sine kuldeproblemer. Jeg er vanligvis varm når jeg sovner. Men kan våkne kald ganske tidlig. En psykologisk effekt av dette er at man legger seg litt senere enn vanlig. Fordi det blir så viktig å sovne med en gang så man ikke blir liggende våken på kvelden og fryse. Når konsekvensen fort blir å ligge å fryse dersom man ikke får sove med en gang, øker risikoen. Kanskje kan mindre energi tilskrives dette og ikke badingen. Jeg tror det er badingen, men er ikke helt sikker. Kanskje er det begge deler.

Oppdatering 19. november. Jeg tok blodprøver 11. november og 16. november. Kanskje resultatene her er påvirket av badingen. Kanskje ogå påvirket av at jeg har sovet utendørs de siste månedene.

kaldtvannsbading-06-blodprove-20211111-furst
kaldtvannsbading-06-blodprove-20211111-furst Blodprøve tatt 11. nov 2021. Noen uker etter blodtapping. Og etter noen måneder med kalde bad (kaldtvannsbading, isbading). Hemoglobin er lavere enn vanlig. Så virker som at å ta jern rett før tapping øker verdien. Jern er som vanlig lavt over det hele. Så virker ikke som isbadingen har påvirket det. Heller ikke å forvente.

Oppdatering 22. nov 2021. Legens vurdering av blodprøven ovenfor. sms: Hei! Blodprøver tatt den 11.11 er stort sett fine, du har lagringsjern på 24 (20-300), og kan med fordel ta jerntilskudd, eg.niferex tablett 100mg, 1 daglig sammen med vitamin C. Denne kjøpes reseptfritt på apoteket. Dersom mavebesvær av jerntilskudd, kan du ta tabletten hver andre dag. Du kan ta ny kontrollprøve om ca 6 mnd. Mvh A.Reinert (Vikar for A.Bender)

kaldtvannsbading-07-blodprove-20211111-furst-01topp.gif
kaldtvannsbading-07-blodprove-20211111-furst-01topp.gif
kaldtvannsbading-08-blodprove-20211111-furst-02bunn
kaldtvannsbading-08-blodprove-20211111-furst-02bunn
kaldtvannsbading-09-blodprove-20211116-furst-01topp
kaldtvannsbading-09-blodprove-20211116-furst-01topp
kaldtvannsbading-10-blodprove-20211116-furst-02bunn
kaldtvannsbading-10-blodprove-20211116-furst-02bunn
  • Lavt på alt med jern
  • TSH på vei oppover
  • Høy IgE. Parasitter
  • Noe høy LDL
  • Homocystein lavere og bedre enn før. Kanskje fordi jeg har eksperimentert med b-vitaminer de siste månedene. b1, b2 og b3.
  • Hvite blodlegemer har ikke typisk parasitt mønster. Slik de har hatt før.

Oppdatering 19. november 2021. De siste dagene har jeg ikke badet. Men idag tok jeg turen. Litt før klokken 10. Nå var det tynn is på vannet. Over det hele, med noen åpne partier. Jeg tok bilder. Måtte bryte opp isen for å komme meg utti. Det var litt kaldere enn sist. Jeg måtte bryte opp isen foran meg mens jeg svømte. Det føltes risikabelt fordi det tok lang tid og isen var skarp. Det var ikke mulig å svømme over til bjerka. Jeg laget en liten råk utover og oppholdt meg i vannet i omtrent 10 minutter.

kaldtvannsbading-13-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_094538
kaldtvannsbading-13-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_094538
kaldtvannsbading-14-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_100829
kaldtvannsbading-14-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_100829

Oppdatering 22. nov 2021. Løp forbi vannet og nå er det is over det hele. Jeg kunne fortsatt å bade. Men da må jeg slå meg gjennom isen. Jeg dropper det iår av to årsaker:

  • Jeg har rett og slett ikke tid. Fordi jeg må jobbe også.
  • Nå på slutten har jeg mistanke om at badingen gjør meg sliten. At den muligens reduserer energien min. Og da er det ok å si stopp nå. Jeg gidder ikke gjøre ting som ikke er bra for meg. Jeg tror kaldtvannsbadingen er ok men kanskje ikke optimalt.

Apetor

Oppdatering 17. februar 2022. Hørte idag for første gang om youtube fenomenet Apetor, aka Tor Eckhoff. Apetor på wikipedia. Han gjorde diverse utendørsstunt ofte med kaldtvannsbading involvert. Han døde vinteren 2021. Eckhoff ice skating on a frozen lake, propelling himself forward using a chainsaw.

2022

Oppdatering 3. mai 2022. Idag 3. mai 2022 tok jeg årets andre løpetur. Og årets første bad. Jeg svømte ikke frem og tilbake over innsjøen. Jeg dukket under og tok noen tak utover og svømte tilbake. Det var greit å komme seg uti. Det var kaldt på hender til et punkt der det gjorde vondt. Det var litt annerledes enn siste badet ihøst.

Oppdatering 1. juni 2022. Første svømmetur over innsjøen 1. juni 2022. På veien hjem fra løpetur.

Oppdatering 29. oktober 2022. I hele sommer og høst badet og svømte jeg nesten hver dag. Planen var å gjøre det samme som ifjor. Bade til isen kom. Så ble jeg smittet med corona rundt 10. oktober 2022, sannsynligvis noen dager før. Symptomene varte rundt 10 dager. Det var som “fetteren til en mild forkjølelse”. Altså milde symptomer som ikke hindret meg i å jobbe, men litt annerledes symptomer enn en forkjølelse. Da jeg forsto jeg hadde corona, og testet positivt på en hjemmetest, begynte jeg et hjemmelaget coronaprogram med kosttilskudd etc. Og jeg velger mindre fysisk aktivitet. Jeg vet at mange har en enkel corona, tror de er blitt bra, og begynner å trene igjen. Og ender med å få sykdommen tilbake og deretter long-covid i månedsvis eller mer. Det lureste er å vente en måned eller to med å trene igjen. Selv om man føler seg frisk. Isbading er ikke det samme som løpetur. Men jeg velger å også avbryte dette nå fordi jeg betaler heller en liten pris med det enn å risikere å måtte betale en høy pris med long-covid. Hva gjør man hvis man får corona nå? Det er nå ingen test, karantene eller isolasjonsanbefallinger fra helsemyndighetene. Man anbefalles å holde seg hjemme for egen helses skyld dersom man får luftveissymptomer. Og man anbefalles å holde seg unna grupper som potensielt kan få trøbbel med corona. Jeg hadde ikke luftveissymptomer. Og holdt meg unna utsatte grupper. Mine symptomer var så milde at jeg var usikker på om jeg faktisk hadde corona før jeg testet meg og da var jeg nesten over det. Testen var positiv men bare såvidt. Teststreken var såvidt der.

Når helsevesenet svikter – helsetypen på Elefanten i rommet podcast

Helsetypen intervjues av Håkon på Elefanten i rommet podcast.

Her på bloggen ble jeg kontaktet av Håkon Svendsen fra Elefanten i rommet podcast. Han spurte om jeg ville stille på en episode. En ny utfordring for meg og noe jeg selvsagt sa ja til. Vi hadde vår podcast samtale onsdag 6. oktober. Vi begynte kort med min historie. Jeg fikk stort sett null hjelp i det norske helsevesenet og begynte å reparere egen helse rundt 2010. Siden den tid har jeg hatt noen store gjennombrudd. Og mange mindre ting som har gitt liten men viktig fremgang. Det meste av tiden gikk til å snakke om de store gjennombruddene: magnesiumtilskudd, kvikksølvforgiftning, stråling, candida, parasitter. På slutten snakket vi om corona.

Podcasten er episode 10 på elefantenirommetpodcast dot no. Direktelink til egen side med intervjuet. Episoden heter “Når helsevesenet svikter”.

Jeg er ganske vant til å snakke om min helsehistorie. Har gjort det med venner, familie, leger nesten utallige ganger etterhvert. Det var allikevel uvant å gjøre det foran en mikrofon. Jeg merket det da vi var inne på stråling. Jeg ble syk av det i leiligheten min på Majorstua på grunn av en Telenor mobilmast i gaten rett utenfor. Jeg solgte fordi jeg trodde jeg ville bli alvorlig syk dersom jeg ble boende. Noe jeg fortsatt tror. Stemmen brast litt. Det skjedde en eller to ganger til iløpet av samtalen. Da vi var ferdige kjørte jeg til Ryen og spiste lunch i bilen. Var rart, i bilen fikk jeg innimellom hulkeanfall, også senere på dagen. Ikke alltid så godt å si hvordan man reagerer på ting. Nettene før podcasten sov jeg veldig godt. Etterpå har jeg sovet dårlig. Kanskje var det en form for utladning. En form for terapi.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde03-helsetypen-peder-20211006_122149

Jeg synes intervjuet gikk bra. Vi snakket om ganske konkrete enkelttema. Jeg klarte til en viss grad å forklare bakgrunn og mekanismer. Jeg har hørt mange helse podcaster og intervjuer. Det er del av utdannelsen min. En fare er at man antar tilhøreren allerede mener det samme som en selv. Det fungerer dårlig for meg. Påstander må forklares og sansynliggjøres. Grunnleggende begreper må ofte forklares. Slike grunnleggende ting var et mål for meg i dette. Jeg har hørt igjennom podcasten et par ganger i etterkant og syntes jeg lyktes ok her. Ellers er det mye som kan bli bedre. Litt uti blir det litt for mye repetisjon av ting som ble sagt før i intervjuet. Med mer.

Tilslutt snakker vi kort om corona. Vaksinere eller ikke? Det blir klarere og klarere at jeg ikke skal vaksinere meg. Mye lurere å styrke eget immunsystem, deretter ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet. Naturlig immunitet danner antistoffer mot flere deler av viruset, ikke bare spike proteinet. Det er en av flere grunner til at det er langt å foretrekke.

Jeg husket ikke navnet på den første parasitt urtekuren jeg tok. Den heter Humaworm, humaworm dot com. Jeg kjøpte en stor eske med en kur som skulle vare ett år. Den het “The everything package”. Tror ikke de selger akkurat den mer. Man skulle ta to kapsler morgen, to midt på dagen og to om kvelden. Dette var alt for lite for meg. Jeg tok etterhvert 16 kapsler både morgen, formiddag og kveld. Da begynte ting å skje. Etterhvert kom det parasitter i avføringen. Jeg trodde pakken kom til å bli stoppet i tollen men den gikk altså igjennom. Jeg tror det bare var flaks.

Håkon spurte hvor jeg trodde parasittene oppholder seg i kroppen. Etter litt om og men kom vi til tarm og hjerte. Når det gjelder tarm tror jeg de holder til i tynntarmen. Dette stemmer med at symptomer ofte kommer raskt etter at jeg spiser noe – før maten eksempelvis kommer helt til tykktarmen. Det stemmer også med at jeg lenge har hatt lave nivåer på næringsstoffer på hårprøver. Parasittene stjeler næringen og hindrer opptaket i tynntarmen. Jeg har lav jern på blodprøver. Kanskje er parasittene i den delen av tynntarmen der jern tas opp.

Jeg synes “Elefanten i rommet” er et bra navn. Uttrykket henviser til noe viktig alle egentlig kjenner til men ingen vil snakke om. Slike ting er det mye av innen helsevesenet. Og ellers i samfunnet også.

Håkon var flink til å intervjue. Han avbryt meg aldri. Og han stilte bra spørsmål. Når jeg selv hører på et intervju er det fint at det stilles oppfølgingsspørsmål. Intervjueren bekrefter med det at han hører etter. Intervjuobjekter slenger ofte ut påstander det kan settes spørsmålstegn ved. For en tilhører er det interessant å få dette og annet utdypet. For egen del synes jeg også det er bare bra å få kritiske spørsmål. Håkon stilte noen bra oppfølgingsspørsmål.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde02-helsetypen-peder-20211006_122139

Tett nese og skylling i innsjø

Skylling av nese og bihuler i innsjø hjalp mot tett nese.

Siden høsten 2020 har jeg vært plaget med tett nese.

  • Det er i nesen, ikke i bihulene
  • Det er i begge nesebor.
  • Det samler seg størknet snørr, verk og blod i neseborene. Dette tetter de to luftgangene og gjør det vanskelig å puste med nesen.
  • Jeg må “grave” ut den størknede massen med en finger. Da åpnes luftgangen. Ofte en gang om dagen, eller to eller tre.
  • I høyre nesebor er det mer blod, og gjør mer vondt når jeg graver ut, enn i venstre. Det kommer ut størst biter i høyre nesebor.

Jeg har lurt på årsaken. Uten å komme til bunns i det.

Høsten 2020 bodde jeg på Vinterbro. Senere på høsten flyttet jeg til Aurskog. Nesen forandret seg ikke under flyttingen. Så da tror jeg årsaken ikke ligger i inneklima. Jeg kan få tett nese også når jeg er utendørs. Det taler også for at inneklima ikke er årsaken.

På Aurskog oppbevarte jeg rå ved innendørs noen måneder rundt juletider. Det kom mugg på veden. Veden var lagret rett ved arbeidsplassen min. Jeg tror dette gjorde neseproblemet verre. Men det var ikke årsaken.

I denne perioden dusjet jeg på et kontor i Oslo. Jeg skylte nese og bihuler i det kommunale vannet. I timene etter dusjen var luftveiene åpne. Men det tettet seg raskt igjen. Vannet åpnet luftveiene mekanisk men gjorde ingenting med årsaken.

Nærmere sommeren 2021 begynte jeg å bade i Svensjøen. En innsjø nær her jeg bor. Jeg svømte og trakk vann inn i nesen, gjennom bihulene og ned i svelget. Med andre ord – skylte godt ut nese og bihuler. Etter to slike bad merket jeg at nesen ble bedre. Jeg lurte med en gang på om det var bakterier eller noe annet i innsjøen som var gunstig. Jeg fortsatte med badene. Og forsøkte også det samme i vannet Øyungen i Maridalen. Også det vannet fungerte.

Nesen er ikke permanent bra. Jeg har fortsatt tilløp til tett nese. Men den er mye bedre. Så det er noe med vannet i innsjøer som er gunstig for tett nese. Som ikke finnes i kommunalt vann.

Og billigere og sunnere enn nesespray. Som er det folk gjerne bruker. Jeg bruker aldri slikt.

Vi har godt fokus på å puste ren luft. Vi vet at luftforurensning tar liv. Kanskje kan dette overføres også til vannet vi bader i. Kommunalt vann er ikke naturlig. Det er filtrert. Det er tilsatt klor som dreper bakterier. Det er ofte også tilsatt aluminiumsulfat for å fjerne organisk materiale så vannet skal ha “riktig” farge. Når vi under dusj og bad dynkes i slike kjemikaler, og frarøves de naturlige gode tingene i vannet, er det ikke utenkelig at det kan påvirke helsen. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om kommunalt vann.

Når jeg bader i innsjøer passer jeg på å drikke endel vann også. For å få bakteriene også ned i magen.

neseskyll-innsjo-02-oyungen-20210622_185541
Øyungen 20210622_185541
neseskyll-innsjo-03-svensjoen-20210812_060238
Svensjoen 20210812_060238
neseskyll-innsjo-05-ps-svensjoen-20210812_063421
Svensjoen 20210812_063421
neseskyll-innsjo-06-svensjoen-20210706_072137
Svensjoen 20210706_072137
neseskyll-innsjo-04-svensjoen-ovenifra-20210813_054755
Svensjoen 20210813_054755

Neti pot er en muggeliknende beholder som brukes til å skylle ut nese og bihuler. Heter muligens nesehorn på norsk.

Hundepose og biologisk nedbrytbar plast

Å kaste hundeposer i naturen gjør vondt verre. Plast tar tiår på å brytes ned. Bioplast tar også årevis på å nedbrytes.

Noen hunder skjønner ikke at det er dumt å drite i en plastpose og kaste posen i naturen. Fordi vanlig plast tar tiår på å nedbrytes. Når det først skjer blir det ofte til mikroplast og går inn i næringskjeden. Ingen vet hva som skjer når vi får i oss mikroplast. Dyr tror plast er mat, spiser det og skades og kanskje dør smertefullt. Plast lekker til vann og forurenser dette med hormonfortyrrende stoffer, noe som går utover både dyr og mennesker. Plast er visuelt ikke pent i naturen og ødelegger naturopplevelsen.

Vi skal se at heller ikke bioplast kan kastes i naturen.

Mitt intervju med Rolf Rennesvik, Daglig leder i BioBag Norge AS.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-01-20210420_103949
20210420_103949

Plast i 50 år gammel søppelfylling

Bak småbruket her jeg bor hadde tidligere eiere en liten privat søppelfylling. Der kastet de glass, metall, plast, papir, etc. Og litt asbest takplater også gitt. Det var slik man gjorde før det ble kommunal søppelhenting. Jeg ryddet opp fyllingen for et par år siden. Det var ViMenn fra femtitallet man såvidt kunne lese. Glass var 100% inntakt. Metallbeholdere av jern og stål var nesten rustet bort (hermetiske fiskeboller). Aluminium var helt intakt (makrell i tomat). Beholdere av plast var litt falmet men stort sett intakt (boller, emballasje). Etter rundt 50 år.

For meg blir konklusjonen at aluminium og plast må forbys. Havner de i naturen, noe de gjerne tilslutt gjør, forsvinner de ikke. Beholdere av jern kan tillates – havner de i naturen forsvinner de av seg selv iløpet av rimelig tid. Glass må resirkuleres og det må kunne pantes.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-02-20210420_103949

Polyester

Vanlig plast er et oljeprodukt og polymerforbindelser. Det finnes mange forskjellige typer plast. Det unike med plast er at det er billig og kan formes på alle mulige måter, eksempelvis til emballasje og plastbestikk.

Av noen oljepolymerer kan man lage lange plasttråder. På samme måte som ull og bomull kan spinnes til tråder. Fra denne plasttråden kan man lage tekstiler. Slik man kan strikke og veve ulltråd og bomullstråd til tekstiler. To kjente plasttekstiler er nylon og polyester. De varierer i polymersammensetning og kjemisk behandling. De har liknende egenskaper. Nylon er sterkere, polyester er mykere.

Vi har også polyamid, som ikke er betegnelsen på et tekstil, men på en kjemisk polymerforbindelse som også ofte brukes til tekstiler.

Jeg undersøkte endel rundt disse tingene iforbindelse med et soveposekjøp for et par år siden. Polyester brukes ofte i tekstiler. Kanskje er de ikke sunne å ha mot huden. Kanskje avgasser de også. Soveposer har ofte et fluorbelegg for å gjøre de vanntette. Helst vil jeg ha en sovepose i naturlige materialer.

Bioplast og Mater-Bi

Hva så med bioplast? Navnet indikerer et materiale

  • med mange av plastens gode egenskaper, som formbarhet
  • raskere nedbrytbart i naturen enn vanlig plast
  • ikke giftig som vanlig plast
  • ikke laget av olje men mer “naturlige” materialer

Materialet Mater-Bi kalles bioplast. Firmaet BioBag Norge AS bruker Mater-Bi til å lage sine bioplast produkter. Det viktigste produktet er avfallsposer. Dette produktet kalles også BioBag. Fra Rolf hos BioBag Norge: “En BioBag er laget av råstoffet Mater-Bi. Dette er en familie av råstoffsammensetninger som gjør at vi kan tilpasse produktene i henhold til bruksområde. Mater-Bi består av fornybare råvarer som maisstivelse eller vegetabilsk olje samt biologisk nedbrytbart polyester.”

Se kort om vanlig polyester ovenfor.

I Mater-Bi materialet har man en spesiell type polyester der det er mer mellomrom i polymerkjeden. Polymeret er i tillegg blandet med andre materialer – maisstivelse og vegetabilsk olje. Tilsammen gjør dette at bakterier og andre mikroorganismer spiser det og bryter det ned.

En fordel med dette er at materialet etterhvert forsvinner dersom det havner i naturen. Det tar kortere tid enn med vanlig plast. Men vi vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar. Det er avhengig av temperatur og kanskje også bakterieflora.

Materialet er ikke like anvendelig som vanlig plast. Fordi det raskere brytes ned er det best egnet for produkter med kort levetid. Eksempelvis poser for fuktig og vått avfall. Før laget BioBag AS også plastbestikk.

BioBag har i utgangspunktet to typer plastposer: den ene er laget i tynn plast, den andre i tykk plast. Man har to sertifiseringer: Industrial Compostable (70 grader Celsius) og Home Compostable (lavere enn 70 grader Celsius). I tillegg har man begrepet Biologisk Nedbrytbar (omgivelsestemperatur).

  • Pose i tynn plast. Sertifisert som Industrial Compostable og Home Compostable.
  • Pose i tykk plast. Sertifisert som Industrial Compostable.

I en Industrial Compost er det krav til temperatur på minst 70 grader Celsius. En sertifisert pose forsvinner innen en måneds tid.

I en Home Compost er det ikke gitt en bestemt temperaturgrense. I en hjemmekompost vil man ikke klare å holde 70 grader Celsius. Kanskje noen klarer 50 grader? Jeg har hjemmekompost selv og temperaturen der er neppe høyere enn omgivelsene. BioBag kaller denne type kompostering for Biologisk Nedbrytning. Dette er altså “worst case”. Og det blir verre jo lengre nord i landet vi befinner oss. BioBag AS gir ikke noe eksakt svar på hvor fort Home sertifisert plast forsvinner. Anslagsvis tar det et par år under forhold som tilsvarer Biologisk Nedbrytning. Er temperaturen høyere tar det kortere tid. Når man kaster en BioBag hundepose i naturen snakker vi også om Biologisk Nedbrytning.

Det hadde vært fint om BioBag AS kunne gi et lettere forståelig svar på hva Home sertifiserte poser vil tilfredsstille av komposterbarhet. Med temperaturgrenser og tidsangivelser.

Utgangspunktet for denne bloggposten var jeg ønsket å ha komposterbart avfall i komposterbare plastposer så jeg bare kunne slenge de i komposten. Problemet med å ha BioBag poser i komposten er at du ikke helt vet om det blir til jord før om flere år. Og blir det ikke til jord er hele komposten ødelagt. Jeg ønsker å gjøre en test i liten skala. Eksempelvis fylle tre “tynnplast” BioBagger med blader eller annet komposterbart materiale. Grave de ned. Og så grave de opp, en etter ett år, en etter to år, og den siste etter 3 år. Og se i hvilken grad de har blitt til jord. Og få en pekepinn på hvor lang tid det tar. BioBag Norge burde gjøre dette enkle eksperimentet.

Søstrene Susanne og Anette Bastviken har skrevet boken Jordnært om de mange alvorlige miljøkonsekvensene av plast. De har bloggen radicalbroccoli.

Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast. Alle produkter av okso-nedbrytbar plast blir forbudt.

Jeg bygget egen kompostbinge ifjor. Kompost kan være kald eller varm. Her er en som har varme i komposten. Da går nedbrytningen raskere.

Bildene ovenfor tatt etter et par måneder med carnivore plus tang diett.

Oppdatering 15. august 2021. A biotech company Ecovative Design is making vegan bacon, leather, and a Styrofoam-like packaging out of lab-grown mushrooms. Styrofoam takes up one-third of all landfill space and never goes away.

BioBag merking av rull, bakside
BioBag merking av rull, bakside

Oppdatering 2. januar 2022. NRK. Frankrike forbyr innpakking av frukt og grønt i plast. Det er en del av nye klima- og miljølover som innføres i 2022.

BioBag merking av rull
BioBag merking av rull
BioBag, selve posen
BioBag, selve posen

Mobilstråling påvirker helsen, men ikke ved oppvarming

Refusert Aftenposten innlegg, svar til Torbjørn Skauli.

Dette innlegget ble sendt Aftenposten 11/1-2021 med ønske om publisering. Det ble dessverre refusert. Innlegg av Nina Witoszek og Torbjørn Skauli er bakgrunnen.

Takk til Torbjørn Skauli for interessante innspill i stråledebatten. Jeg leser hans innlegg som at
han mener den eneste måten mobilstråling og wifi kan påvirke menneskers helse er ved
oppvarming. Alt annet er «nocebo».

Jeg fikk min første mobil høsten 1998, samme år jeg ble ferdig siv.ing. på NTNU. Og merket med
en gang at jeg fikk vondt i hodet av å bruke den. Også for korte samtaler. Det var ikke fordi
telefonen ble varm.

Jeg jobbet i IT bransjen i Oslo og bodde i 5. etasje på Majorstua. Jeg har alltid levd sunt, vært
opptatt av kosthold, drevet med idrett og aldri vært kronisk syk. De første årene på 2000 tallet
opplevde jeg sakte nedadgående helse. Med symptomer som diffuse smerter i kroppen og
fordøyelsesproblemer. Og søvnproblemer. Jeg sovnet når jeg la meg og sov et normalt antall
timer, men var allikevel ikke uthvilt neste dag. Følte meg utbrent, «batteriene er tomme». Ved
en tilfeldighet kom min samboer på tanken at det kunne ha med stråling å gjøre. Det viste seg å være en stor Telenor mobilmast 60 meter fra leiligheten. Jeg målte stråling og begynte å eksperimentere med å sove andre steder. Det var en åpenbar sammenheng mellom stråling og søvn. Også fra wifi og andre strålekilder. Jeg endte med å selge leiligheten.

Påvirkning fra slike kilder har selvsagt ingenting med oppvarmingseffekter å gjøre. Det er ikke slik at en mobilmast i gaten, eller wifi, varmer opp leiligheten eller de som bor der i nevneverdig grad. Det vet de fleste av egenerfaring.

Allikevel er Statens grenseverdier for stråling satt med utgangspunkt i at stråling bare kan påvirke vår helse gjennom oppvarming. Man ender med grenseverdier som er størrelsesorden 10 000 ganger (eller mer) så høye som det man måler i vanlige hjem. Også i boliger rett ved mobilmaster. Disse grenseverdiene er satt altfor høyt.

En kjent alternativ hypotese er at cellenes metabolisme endres når vi utsettes for stråling. Effekten kalles “Voltagegated Calcium Channels” og fører til at kalsiumkonsentrasjonen i cellene blir høyere enn normalt. Symptomene kan være mange og varierte. Problemer med søvn og andre nevrologiske tilstander er gjengangere. Mekanismen ble koplet til stråling av Martin Pall i 2013 artikkelen “Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects”.

Det ville være redelig om Torbjørn Skauli kunne se på andre mekanismer istedenfor å insistere på at mobilstråling, wifistråling og annen ikkeioniserende stråling bare kan påvirke oss gjennom oppvarming. En mekanisme vi er enige om ikke er særlig relevant.

skauli-aftenposten-straaling-04-portrett-20200218_151440

Oppdatering 16/1-2021. Kongens vaktmester Erik Dalgaard ble strålesyk. NRK: Kongens vaktmester til rettssak.

Oppdatering 17/1-2021. Robert F. Kennedy Jr childrenshealthdefense: Radiation From Wireless Devices May Cause Breast Cancer, New Study Shows.

Oppdatering 17/1-2021. Om Elon Musks Starlink prosjekt, phys.org: The costly collateral damage from Elon Musk’s Starlink satellite fleet.

Oppdatering 11. mars 2021: Electrohypersensitivity as a Newly Identified and Characterized Neurologic Pathological Disorder: How to Diagnose, Treat, and Prevent It. Dominique Belpomme and Philippe Irigaray, International Journal of Molecular Sciences 2020 Mar. Published online 2020 Mar 11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7139347/

Eileen O’Connor intervju kreftkluster

Eileen O’Connor intervju om EMF av dr. Sam Bailey. Eileen har arbeidet med EMF i over 20 år og intervjuet inneholder mye interessant historikk.

Cancer, cell towers and 5g: Eileen O’Connor of Radiation Research Trust. In 2001, a cell tower went up near Eileen O’Connor’s home in Wishaw, West Midlands UK. Soon afterward, 38-year-old Eileen developed breast cancer. She quickly learned that not only she but many of her neighbors were in treatment for cancers. Five women with breast cancer plus three with pre-cancer cervical cells. Three other neighbors were struggling with various other cancers, not to mention the rashes, lumps, electrosensitivity, sleep problems, headaches, dizziness, and low immune system problems reported by other villagers in her community.

Flere stikkord: Russland, russer, Yuri Grigoriev forfatter av Frequencies in telecommunications an integrated radiobiological assessment (om blant annet 5g frekvensene, kan lastes ned https://www.orsaa.org/), Alasdair Philips oppfinner Acoustimeter, Olle Johansson, Lennart Hardell, Barry Trowers, ICNIRP, Michael Repachouli. ORSAA is a not-for-profit organisation composed of scientists and professionals from various academic disciplines who are investigating the scientific research that relates to the effects of artificial electromagnetic radiation (EMR) on humans, animals and the environment.

Profilbilder 2020-07-31

Bilder for å diagnostisere kjeve, TJM og holdning.

Bilder for å diagnostisere kjeve og holdning. Bildene viser blant annet at jeg har en tilbaketrukket underkjeve.

profil-peder-01-20200731_123839
profil-peder-01-20200731_123839
profil-peder-02-20200731_123818
profil-peder-02-20200731_123818
profil-peder-03-20200731_123822
profil-peder-03-20200731_123822
profil-peder-04-20200731_123827
profil-peder-04-20200731_123827
profil-peder-05-20200731_123856
profil-peder-05-20200731_123856
profil-peder-06-20200731_130031
profil-peder-06-20200731_130031
profil-peder-07-20200731_130041
profil-peder-07-20200731_130041
profil-peder-08-20200731_130649
profil-peder-08-20200731_130649
profil-peder-09-20201120
profil-peder-10-20201120
profil-peder-11-20201120