Halo
Eiketreet springer til liv i mai.
Tag: psbilde
Vannfaste 40 dager våren 2023
Jeg brøt vannfasten morgenen 23. mai 2023.
En halv time før avsluttet 40 dager vannfaste.
Jeg brøt fasten med 2 dager med 50/50 økologisk tomatjuice og varmt vann. Deretter lettfordøyelig mat med høyt vanninnhold de neste ukene.
Etter en ukes tid gikk jeg på en parasittkur. Det kom ut en haug med parasitter (eller hva det er). Virker som de svekkes av en lang vannfaste.
Rundt en uke etter at jeg brøt fasten opplevde jeg uventede problemer med væskeansamling i føtter og hender samt vannblemmer. Mer om dette senere.
pH i urin under en lang vannfaste samt pH i aged urine.
Ouroboros. Oppdatering 6. september 2023. Jeg leste Carl Jung under fasten.
LDL
Det siste året har jeg lurt på hvorfor LDL øker under en lang vannfaste. Man spiser jo ingenting og ihverfall ikke fet mat! Endelig fant jeg noen som kunne si noe rimelig om dette. Man “spiser” i realiteten fet mat – sitt eget fett!
golod.org Cyclic therapeutic fasting, or how to turn excess weight into a source of health, beauty and longevity. Program designed by Dr. Voroshilov.
Hi, I did a 40 day waterfast a year ago. I had blood drawn right before the beginning of the waterfast and at the last day of the waterfast. The cholesterol parameter LDL increased during the waterfast. Do we know why this happens? What other blood parameters change during a long waterfast? 2024-03-20 15:45:14
Hi. Blood composition changes during a food pause: hemoglobin increases by 10-20%, leukocyte count increases, eosinophil count may decrease significantly due to suppression of allergic reactions, and lymphocyte count increases. As a rule, liver tests get better. Cholesterol may increase because the body is on a “fat diet”, which is completely normal. The statement “the body is on a fat diet” means that under starvation conditions, the body is forced to use fat stores as the main energy source. By doing so, fats are mobilized and oxidized to provide energy to cells. This process can lead to changes in lipid metabolism, including a temporary increase in blood cholesterol levels. 2024-03-20 16:55:56
Oppdatering 21. mars 2024. Idag hadde jeg en 40min tlf samtale med Dr. Justin Wise fra TrueNorth vannfasteklinikken i USA, California. Han sa det samme som Golod.
Wikipedia Alexander Golod is a Ukrainian former defense contractor and current scientist and alternative healer, focusing on pyramid research. He has theorized that pyramid structures have energy forces that bring several benefits, for both man and the environment. He has constructed seventeen fiberglass pyramids throughout Russia, the tallest at a height of 132 feet.
Voroshilov
Voroshilov fasting program from golod.org. Modified Qigong Breathing Exercise for Reducing the Sense of Hunger on an Empty Stomach. Alexander P. Voroshilov MD, Alex A. Volinsky PhD, Zhixin Wang MS and Elena V. Marchenko PhD. The other two steps include bile drainage followed by bowel movement using 2 liter enema combined with an exercise.
Røde blodceller mikroskopi
Jeg sjekket størrelsen på mine egne røde blodlegemer i mikroskopet.
Med et mikroskop til under 2000 kroner har man utstyr til å se, anslå størrelsen samt ta bilde av sine egne røde blodlegemer (erytrocytter, erythrocytes).
De røde blodcellene frakter oksygen i kroppen. Hver celle har rundt 270 millioner hemoglobin molekyler. Hver av disse har jern i midten, som binder til oksygen. Jern farger blodet rødt.
Staining teknikker
Ved mikroskopi vil man ofte bruke staining teknikker. Det vil si tilsette analysematerialet kjemikalier som gjør at strukturene blir farget og mer definerte. Man ønsker å få et klarere bilde av analysematerialet. I min mikroskopi analyse i denne posten har jeg ikke brukt noe staining. En fordel med dette er at det blir ingen kunstige strukturer forårsaket av kjemikaliene. Det er ikke sikkert staining alltid gir best resultat.
Størrelsen og form på erytrocyttene
Mitt mikroskop har 3 forstørrende deler:
- Okulæret (nærmest øyet) 10x
- I midten en Barlow linse 2x
- Objektivet (nærmest prøven) 4x, 10x eller 40x
For å kunne se de røde blodlegemene måtte objektivet være på 40x. Diameteren på det mikroskopierte området er kjent. Da er det enkelt å regne ut omtrentelig størrelse på de røde blodlegemen. Se bildet ovenfor.
Jeg beregnet mine til å være mellom 6.5 mikrometer og 8.5 mikrometer. Fra google virker det som en vanlig størrelse.
Mine blodlegemer ser riktige ut. Det er ikke feil fasong eller andre unormale forhold. Det er kjent at blodceller klynger når de utsettes for stråling (se nedenfor, Opitz). Det gjør ikke mine. Så er også småbruket jeg bor på omtrent strålefritt.
Man kan i mine bilder skimte at blodcellene har en innsenkning (skygge) i midten. Dette har røde fordi det gjør dem istand til å bøye seg og dermed komme rundt også i tynne tynne blodårer.
Immunceller og platelets
Blod inneholder mange typer celler. Det er mest erytrocytter. Men det er også immunceller. Og platelets. Platelets er en enkel type celle som bidrar til at blødninger stanser. I mine mikroskop bilder er det elementer som minner om platelets og også har riktig størrelse. Og også riktig antall. Se mitt bilde nedenfor, og “fasiten” fra Wikipedia under der igjen.
Blodlegemene i forskjellige forstørrelser
Mitt mikroskop har som nevnt ovenfor 3 innstillinger der det er mulig å få ok bilder med et mobilkamera. Jeg arbeider ofte slik at jeg begynner på 80x, går deretter til 200x og så til 800x.
Rødt blod
For å kunne se blodlegemene må det kun være et meget tynt lag med blod på mikroskop platen. Tar man mer blod på ser man det røde i blodet men mister de enkelte cellene.
Blodkilde
Detaljer
Røde blodceller og stråling
Jeg har hørt flere steder at når vi utsettes for stråling fra mobiltelefon, wifi ruter og andre kilder påvirkes blant annet de røde blodcellene. De klumper seg. Jeg hørte dette blant annet på Medumio Parasitenkongress 2021 dag6 foredrag med naturlegen Christian Dittrich Opitz (https://christian-dittrich-opitz.de/).
Bioingeniør på OsloMet
Jeg har begynt på Bioingeniør studiet på OsloMet.
Siden jeg ble syk rundt 2008 har jeg brukt mye tid på å lese bøkene selv, eksperimentere med terapier og på andre måter finne min vei tilbake til helse. Det er en bra måte å lære på. Men det er også bra å gå på skole. August 2022 begynte jeg på Bioingeniør på OsloMet. Et studie innen helsefag. Man kan få jobb på sykehus og andre laboratorier. Det viktigste bioingeniører gjør er å ta blodprøver og andre prøver, og analysere disse på lab. Altså diagnostikk.
Min motivasjon
Fra før er jeg sivilingeniør fra NTH/NTNU innen Marinteknikk. Hvorfor mer studier? Primært for å lære mer som kan hjelpe egen helse. Kanskje kan det brukes til andre ting også. Veien blir litt til mens man går. Jeg er interessert i både blodprøvetaking, diagnostikk og mye annet. I tillegg synes jeg det er gøy å gå på skole. På NTH var jeg suveren nr 1 i mitt kull og fikk to stipender.
På bloggens forside skriver jeg at norsk helsevesen ikke fungerer. Hvorfor studere noe som ikke fungerer? Helsevesenet fungerer ikke fordi det lener seg for tungt på teknologi. Sannsynligvis i bunn og grunn av politiske og økonomiske årsaker. Teknologi anvendt riktig fungerer. Eksempelvis til akutthjelp. Men ikke så mye for kroniske sykdommmer. Alt til sitt bruk.
Et annet poeng er at Norge har gratis utdannelse. Eller egentlig, finansiert av skattebetalerne.
Oslomet historikk
I 2018 byttet Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) navn til OsloMet og ble et universitet. Skolen ligger rett nedenfor Bislett stadion midt i Oslo. Jeg bodde 12 år på Majorstua, få 100 meter fra skolen. Jeg har passert campus området i Pilestredet utallige ganger men aldri gått inn. Et litt ukjent område midt i byen. Jeg har alltid tenkt på det som et sted som utdanner sykepleiere. Det skulle vise seg å stemme.
På facebook ble jeg for noen år siden eksponert for den ivrige debattanten Lars Gule. Han ble på 70 tallet dømt for terrorforsøk mot Israel (ukebladet NÅ nr 20 21/5-77). Idag jobber han i en forskerstilling på OsloMet. På fb skriver han ofte relativt lange innlegg, primært om Palestina saken, men også om andre ting. Det er interessant å lese. Med et aktivt kommentarfelt. Vi ble fb venner. Jeg er uenig i 80% av det han skriver. Men alltid interessant å lese motargumentene. På miljøområdet finner vi hverandre. Vi er begge er miljøvernere.
Den første dagen
Området ligger i en bakke og består av omtrent 12 store bygninger som omkranser en bred alle som munner ut i et torg på toppen. Rundt 20 000 studenter går her.
Bygningene er rundt 90 år gamle i rød teglstein (murstein) med mange vakre detaljer. Runde vinduer, murstein lagt i dekorative mønstre, dører med buer, med mer. Solid og vakkert på samme tid. Midt i allen går Bislettbekken. Så fint og bra energi. Det er store vakre steiner, skulpturer, noen store trær.
De fleste utdannelsene på skolen er for tradisjonelle kvinneyrker som sykepleier, bioingeniør, lærer. Det er også mannsdominerte studier som byggingeniør. Det er anslagsvis 70% ikkeetniske studenter og 30% etnisk norske. Fordelingen jenter-gutter er også omtrent 70-30. På mitt studie er vi nærmere 90% jenter. De fleste er 19 år! Jeg er 50.
Et politisk korrekt sted
Universitetet har kastet seg på endel populærpolitiske bølger. Mest synlig er Pride. En bevegelse som arbeider for de homofiles sak. Torget er dekorert i Pride fargene. Det dukker opp Pridefarger og andre påminnelser stadig vekk.
Jeg har aldri hatt så mye imot homofile. En av de beste filmene jeg noen gang har sett er Brokeback Mountain. Med Keith Ledger og Jack Gyllenhaal. En homofilm. Eller egentlig, en film om outsidere.
Pride fikk jeg litt imot da parade arrangementet ble utvidet fra en helg til en hel måned. Det siste halve året fikk jeg mer imot da barn absolutt skulle med i togene. Definitivt ikke barnevennlig. Mye unormalt her. Jeg synes den stadige uttrykte støtten til de homofiles sak ofte blir malplassert. På kjøpesentre, universiteter osv. Med fare for at eksponeringen virker mot sin hensikt. Mange homofile ønsker sikkert helst å bare leve i fred istedenfor at legningen deres til enhver tid skal trykkes opp i ansiktet på resten av befolkningen. Mange opplever det som en provokasjon. Det er mange viktige saker der ute. Eksempelvis miljøvern og kvinners kår i islam. To saker som har relevans til universitetets formål der det er endel teknologifag og mange kvinnelige muslimske studenter. OsloMet har fått oppheng på homosaken.
Oppdatering 24. august 2023. Interessant A-magasinet artikkel 22. aug 2023 om den historiske koplingen mellom homobevegelsen i Norge og pedofile grupper. Da pedofile ble tatt inn i varmen. Stikkord: Det Norske forbundet av 1948, DNF, Kim Friele, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, LLH, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Artikkelen dokumenterer at DNF dannet en egen undergruppe for pedofile. Videre påstås det at idag ville homobevegelsen aldri, aldri støttet seksualisering av barn. Samtidig som de jobber hardt for at barn skal med i Pride. Ikke bra.
Da OsloMet byttet navn fikk de samtidig ny logo. Den er flittig brukt på campusen. Som en grafittitag. Den er lett gjenkjennbar. Den er litt for moderne for meg i forhold til de gamle vakre bygningene den plasseres på.
Alle bygningene fikk også nye navn og ble oppkalt etter foregangskvinner i norsk historie. I hver bygning er det en plakett med bilde av respektive person med kort forklaring om liv og virke. Veldig interessant å lese. Norsk historie har mange sterke kvinner som satte spor. Mange av de arbeidet med barn. Den viktigste jobben av alle. Mange var erklærte feminister.
OsloMet forsøker litt for hardt å være det mest politisk korrekte stedet i landet.
Fagene
Det første semesteret hadde vi to store fag (eller emner, som det nå kalles), Kjemi og Anatomi-Fysiologi. Begge hadde et omfattende og bra pensum, bra lærerer, bra forelesninger, omfattende eksamen og mye å lære for den interesserte student. Begge fagene hadde en teoridel og en praktisk del.
Vi hadde også to mindre fag. Ett om helsearbeider etikk. Meget nyttig. Blant annet om taushetsplikten. Og ett om hvordan medisinsk forskning omsettes til klinisk behandling (klinisk, altså noe som skjer på klinikken, sykehuset). Her var det endel rart både for og imot den frie tanke og tale.
Kjemilab
Et spennende kurs. Blant annet en elektrokjemi dag.
Den galvaniske cellen omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, og er oppkalt etter Luigi Galvani.
Sykehuspraksis
Iløpet av semesteret jobbet vi 2 dager på sykehus. Her tok vi blodprøver slik bioingeniører gjør. En veldig spennende erfaring.
Luktkonflikt
Som jeg skriver om på denne bloggen var jeg ganske syk rundt 2010. Jeg kunne ikke bo i byen fordi jeg ble følsom for elektromagnetisk stråling. Jeg måtte selv finne ut hvordan komme meg på beina og det medførte en røff livsstil. Jeg vil tro ganske forskjellig fra den gjennomsnittlige medstudent. Etter et par måneder varslet noen studieledelsen om at jeg luktet vondt. Dette utviklet seg til en konflikt som nå er pågående. Mer om dette i et annet blogginnlegg. Hele greia har så dårlig energi at det er best å separere ut i et eget innlegg for å hindre kontaminering.
Medstudentene
I klassen er det så mange pene, smarte, hardt arbeidende og bra jenter og damer. Kvinner har helbredende egenskaper bare i form av å være kvinne. Når vi har lab stiller vi alle i hvitt sykehustøy. Plutselig sitter man midt blant 50 sykepleiere. Helbredende i seg selv. Vi gutta er en liten gjeng som innimellom tar en fot i bakken og utveksler litt tanker og erfaringer. Vi passer på hverandre.
Bioingeniøren og helse
Vi lever i tider der man har utrolig mye ny, avansert helseteknologi. Mer og mer blir tilgjengelig også for den interesserte privatperson. Samtidig glemmer mange alle livsstilsreglene man har erfart gjennom 100 og 1000vis av år. Eksempelvis viktigheten av å oppholde seg utendørs og få det naturlige dagslyset som synkroniserer vår døgnrytme. Min måte er å ta det beste fra begge epoker. Ta gjerne avanserte helseundersøkelser (så lenge de ikke samtidig er helseskadelige). Men pass også på å være utendørs, jobbe fysisk, spise ren mat, osv. Bioingeniøren utdannes til å håndtere det nyeste av avansert helseteknologi. Det er nyttig.
Den egentlige legen
På sykehuset er bioingeniøren nederst på rangstigen, etter legen og sykepleieren. Men ofte er det bioingeniøren som er den “egentlige legen”. Norske leger har i stor grad redusert sin egen rolle i det at de ofte dropper å ta en seriøs sykehistorie, og stort sett alltid dropper en manuell undersøkelse av pasienten. De vil bare basere seg på labresultater, vanligvis blodprøve. Det betyr at labresultatene bestemmer diagnosen, og dermed også “behandlingen” (leger vil bare skriver ut symptomdempende resepter og aldri forsøker å gjøre noe med årsaken til lidelser). Det er bioingeniøren som står for labarbeidet. Dermed er det ofte bioingeniøren som er den egentlige legen.
På bioingeniør studiet har vi endel av de samme fagene som på legestudiet. Eksempelvis kjemi og fysiologi-anatomi. Å komme inn på legestudiet i Norge krever ekstremt gode karakterer. Men når man først er inne har studiet flere steder i landet ikke karakterer, alt er bestått-ikkebestått. Merkelig system. På OsloMet bioingeniøren har vi karakter i de fleste fag. Og det er bra, jeg hadde ikke giddet gå der om det ikke var karakterer. Det er åpenbart motiverende for studentene, og det kan brukes til å skille gode fra de som ikke er så motiverte og seriøse. Muligens lærer bioingeniører endel legefag bedre enn legene selv.
Anna Sethne
En viktig foregangskvinnene i norsk historie er Anna Sethne (1871-1961). Anna Sethnes hus på OsloMet. Hun var en banebryter for nye pedagogiske metoder i folkeskolen. Hun ønsket å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser, og hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Hun mente “learning by doing” var viktig (her er jeg helt enig). Hun var inspirert av Maria Montessori (1870-1950) og introduserte heimstadlære (hjemstedslære, heimbygdskunnskap, tysk Heimatkunde) som et sentralt fag i norsk skole i samsvar med pedagogiske ideer fra den italienske Montessoriskolen. Hun var motstander av fellesklasser for gutter og jenter. Rudolf Steiner (1861-1925) levde også på denne tiden og mange av disse ideene er å finne i Steinerskolen idag.
Jeg bor for tiden på et småbruk på Aurskog. Før meg bodde her 4 kvinner i flere generasjoner. Alle het Anna! Anna er den latinske varianten av greske Avva og jødiske Hannah. Navnet betyr vakker. Som mange andre navn har Anna en kristen tilknytning. Moren til Jomfru Maria heter Sankt Anne. (Wikipedia Anna_(name) og Saint_Anne).
Flere foregangskvinner
Et IT drevet universitet
Oppdatering 4. mars 2023. I Norge har vi vært raske med å innføre omfattende IT systemer i skolen. Uten at noen helt vet om dette gagner læring eller ikke. Oslomet har også kastet seg på denne bølgen.
Mer IT er ikke nødvendigvis bedre
Da jeg studerte på ordentlig, 1993-1998 siving på Marintek NTH/NTNU og MIT, var det ingen som hadde mobiltelefon fordi små mobiler var enda ikke funnet opp. Det fantes tekstbasert email men det var lite brukt. Det var akkurat begynt å komme grafiske (tekst, bilde) html internettsider. Netscape var den eneste browseren. Bill Gates trodde internett ikke kom til å slå an (skiftet mening etter ett år eller så og lagde Internet Explorer). Vi programmerte i Pascal og Fortran. Vi hadde Latex. Java var ikke oppfunnet. Det var omtrent 8 år før Google og Amazon. Alta Vista var den eneste søkemotoren. Det var rett før internettforretningenes boom/bust rundt år 2001. Vi lærte ved å gå på forelesninger, lese læreboken, gjøre oppgaver. Jeg syntes det var utrolig spennede å lære der og utdannelsen derfra sitter i ryggmargen min 25 år etter og vil gjøre det for resten av mitt liv. Høsten 1998 begynte jeg i IT selskapet Andersen Consulting (Accenture) og har siden jobbet innen IT. Jeg kjenner mye IT historikk fordi det er selvopplevd. I tillegg har jeg lest IT bøker fra før min tid.
Mye har endret seg på disse 25 årene. På Oslomet er det et sykt omfattende datasystem. Det er omtrent obligatorisk at alle studenter til enhver tid skal være koplet opp med mobiltelefonen for å få email og andre typer henvendelser om smått og stort. Underveis legges det ut videoer man må se og annet faglig stoff. Det er ingen fast timeplan der man har forelesning i fag X hver mandag mellom 8 og 10 på rom Y. Alle uker er forskjellige og IT systemet holder deg oppdatert om dette. Det er egentlig et helt sjanseløst system fordi man bruker så mye tid på å lete i datasystemet etter youtube videolinker og annet og om hvor man til enhver tid skal møte opp. Man kunne hatt et helt enkelt datasystem for opplasting av faglig stoff. I tillegg til en god gammeldags lærebok. Og faste dager/tider/forelesningssaler hver eneste uke. Et mye mer effektivt system og bedre for læring og mindre stress.
Den norske staten skal være verdensmester på data og tror at dette er måten å gjøre det på. Endel datateknologi er bra. Men ikke alt.
Miljøvernaspekt
På Oslomet møter alle opp med mer eller mindre ny mobil og laptop. Det er åpenbart mer forurensende å ha så mye utstyr istedenfor bare kladdebok og penn. Jeg har en Lenovo ThinkPad laptop (Win10) omtrent 10 år gammel kjøpt på finn.no og en Samsung Galaxy S3 mobiltelefon (Android 4.1) som også er 10 år. Begge deler fungerer fortsatt utmerket. Bortsett fra noen applikasjoner som ikke lengre kan installeres, blant annet DnB Vipps. Jeg lurte på om dette ville fungere på OsloMet eller om jeg måtte kjøpe ny mobil for i det hele tatt å kunne gå der. Det gikk akkurat. Man må ha en 2 faktor autentisering mobilapp Microsoft Authenticator. Siste versjon støttet ikke min mobil. Jeg installerte manuelt en gammel versjon. Det fungerer.
Googlebasert “læring”
Hos endel av medstudentene er det en tendens til å tro at å kunne søke på noe på google og så lese fra den øverste siden er det samme som å lære noe. På Oslomet får vi innprentet gruppearbeidets herligheter. Jeg synes det er superspennende å diskutere i en gruppe. Men det er ikke spennende å slenge ut noen tanker og så er det en som søker på google og leser opp “fasiten” og så var vi ferdig med den diskusjonen. Det er ikke det samme som å lære. Og det er ikke kritisk tenkning. Man lurer seg selv fordi på eksamen kan du ikke sitte med mobilen. Og ikke minst, det hindrer forståelse. Vi går på universitetet nettopp for å unngå denne type fragmentert usammenhengende informasjon men heller sammenstille informasjon (forstå hvordan ting henger sammen) og få forståelse. Og evne til å resonnere.
Eksamen på data
Også eksamen gjennomføres på en data. Det er multiple choice og skriveoppgaver. Det er også en mulighet for å lage tegninger. Dette skjer for hånd på et kladdeark. For å kunne levere inn en tegning med besvarelsen må denne vissnok scannes inn. Det siste kvarteret på eksamen har man ofte dårlig tid og ikke tid til å scanne. Så i realiteten faller muligheten til å tegne figurer bort. Det er synd og ikke bra for læring.
På vår første eksamen, i Kjemi desember 2022, krasjet eksamens programvaren. Vi måtte sitte igjen i eksamenslokalet i over en time mens besvarelsesfilene ble samlet inn manuelt (til en usb stick) fra hver datamaskin. Alle fikk tilbud om å ta eksamen på nytt.
På neste eksamen, Anatomi-Fysiologi desember 2022, møtte jeg opp i eksamenslokalet. Men fikk ikke logget inn på eksamensprogramvaren. OsloMet hadde bestemt at jeg ikke fikk ta eksamen pga nevnte luktproblem. Uten å innformere meg om dette på forhånd. Jeg måtte høre med en eksamensvakt, som ringte OsloMet fakultets “ledelsen”. Jeg måtte rett og slett forlate eksamenslokalene uten å få avlegge eksamen. En dag eller to etterpå fikk jeg et vedtaksbrev i posten fra OsloMet om at jeg ikke fikk avlegge eksamen. Det var til lite hjelp da.
Neste eksamen var i Mikrobiologi, februar 2023. Programvareselskapet hadde innført en sinnssyk teksteditor der det hele tiden var autocompleter man ikke ønsket. Så man måtte sitte å bale med dette. Håpløst. Hva er så galt med å skrive for hånd på papirark?
Oppdatering 23. mai 2023. VG 22. mai 2023. Malin frykter eksamenstrøbbel koster henne drømmestudiet. Først fikk Malin Utne (31) beskjed om utvidet eksamenstid, så kom kontrabeskjeden. 31-åringen går på Sonans, og tar opp flere fag for å komme inn på sykepleierstudiet i Oslo. Hun forteller at svært mange av elevene som skulle ta norsk eksamen skriftlig på Vallhall Arena i Oslo ikke fikk logget inn, og heller ikke fikk klar beskjed om hva som var galt.
VG 23. mai 2023. Det var under vårens største eksamensdag at systemene krasjet mandag. Totalt var det over 70.000 kandidater på ungdomsskolen og videregående som skulle ta den avgjørende prøven da. Av 48.000 videregående elever, fikk 16.000 logget seg inn ved oppstart.
Blodprøvetaking
Oppdatering 16. mars 2023. Hudkontakt og berøring er så viktig. Både for liten og stor. Jeg er super sensitiv for dette og merker det når jeg tar blodprøver. Mange som jobber i helsevesenet får sikkert en egen helsegevinst av dette siden de hele tiden kommer i hudkontakt med andre.
Oppsummering
Jeg har alltid likt å gå på skole. Synes det er spennende å lære nye ting. Å gå Bioingeniør på OsloMet er intet unntak. Det er et privilegie å kunne møte opp der, treffe medstudentene, treffe en dyktig lærer og høre han/henne foredra om et emne vedkommende kan godt, og forsøke å forstå så mye som mulig der og da. Hele opplevelsen er et kick. Samme med eksamen. Det er ordentlige fag og vi lærer mye her. Det tar kun 3 år å bli bachelor i Bioingeniør. Etter det kan man søke på mange spennende jobber.
August 2022
o
o
o
o
o
o
Parasitter i avføring vinter 2022
Det er 8 måneder siden sist antiparasittkur. Nå er jeg igang igjen. Parasittene som kommer ut.
Denne vinteren går jeg på en antiparasitt urtekur. Det kommer ut ting som likner på parasitter jevnt og trutt. Jeg tror det er en blanding av parasitter og biofilm. Jeg driter i en campingdo og tømmer innholdet i en kompostbinge i hagen. Dette opplegget gir god mulighet til å visuelt oppdage parasitter når de kommer. Med et vannlig vanntoalett er det vanskeligere.
Oppdatering 19. september 2022. Jeg har rope worm.
Innledning
Hester og hunder settes jevnlig på antiparasitt kurer. Kanskje bør de fleste mennesker gjøre det. Også i Norge. Jeg har ganske sikkert et parasitt problem og har vært gjennom flere antiparasitt kurer. Sist sommeren 2021. Og er nå igang igjen. Jeg begynte rundt 10. februar 2022. Det var første dagen med antiparasitt urter kosttilskudd.
Jeg gjør urinterapi samtidig. Kanskje fungerer det mot parasitter?
Jeg er ganske sikker på at det synlige som kommer ut av meg har med parasitter å gjøre. Og med biofilm. Jeg tror det er en blanding. Parasitter og andre mikroorganismer lever ofte inni biofilm. For enkelhets skyld, og fordi jeg ikke vet 100%, kaller jeg det i disse bloggpostene ofte bare parasitter.
Kuren er ikke planlagt i detalj. Jeg hadde igjen endel antiparasitt kosttilskudd i skapet som jeg begynte med. Så kjøper jeg mer underveis og tar det hele litt fra uke til uke.
Etter ganske nøyaktig 1 måned, kvelden 9. mars 2022, fikk jeg ut en parasitt i avføringen. Jeg la den i vann i et glass i kjøleskapet. To dager etter, morgenen 11. mars 2022, gjorde jeg en kaffe enema. Det kom ikke parasitter. Senere samme dag tok jeg glasset med parasitten, dro til Fürst laboratoriet på Furuset og leverte for å få den analysert. Jeg har gjort dette flere ganger før uten at analysen har vært vellykket.
Helgen 18. mars gjorde jeg en liver-gallbladder flush. Det kom noen få grønne gallestein. Ingen parasitter.
Jeg forsøker hele tiden å finne måter å bli kvitt parasittene. Parasitter liker melk. De liker ikke antiparasitt mat og antiparasitt urter. Man kan lage strategier der man bruker melk til å få de frem og så “overfalle” de med antiparasitt urter for å ta knekken på de.
For en ett år eller to siden hørte jeg fra Klinghardt om “Sputnik” kapselen fra Russland. Det er en pillestor metallsak som avgir elektriske pulser. Man svelger den og lar den gå gjennom systemet til den naturlig dukker opp i avføringen. De elektriske pulsene skal ta knekken på parasittene. Jeg kjøpte en slik på ebay den 26. juni 2021. Den kom med en liten lyspære som kunne koples til kapselen og pæren blinker. Det bekreftet at kapselen var iorden og ikke utladet. Jeg svelget kapselen klokken 13:00 formiddagen 24. mars 2022. Det kom ut igjen 28. mars 2022 klokken 16:45.
Etter den første parasitten 9. mars har det kommet parasitter i avføringen jevnt og trutt. Den 1. april vasket jeg en parasitt som kom ut om morgenen og la en bit under mitt eget mikroskop.
Onsdag 6. april skal jeg på en gastroskopi undersøkelse.
Parasitt 9. mars 2022
Jeg startet antiparasittkuren rundt 10 februar 2022. Omtrent en måned senere fikk jeg ut den første parasitten i avføringen. Man får ofte et forvarsel om at noe er på gang ved at man føler seg rar, dårlig, spacey, tidligere på dagen. Så må man på do og da kommer det ut. Jeg er ganske sikker på at antiparasitturtene spiller en rolle fordi de kommer ikke ut når jeg ikke er på noen kur. Muligens tar urtene livet av dem og før de dauer produserer de giftstoffer som gjør at jeg føler meg dårlig. Så dauer de og kommer ut i møkka. Den første som kom ut denne gangen var på kvelden 9. mars 2022. Jeg har en rekvisisjon fra fastlegen på parasittanalyse hos Fürst laboratorium. Jeg la parasitten i et glass med vann i kjøleskapet. To dager senere tok jeg med glasset og dro til Fürst på Furuset.
Furst laboratorium parasitt prøvetaking
To dager etter at parasitten kom ut tok jeg med glasset fra kjøleskapet med parasitten og dro til Fürst Furuset for å levere den til parasittanalyse. Rekvisisjonen fikk jeg av fastlegen. Jeg tror ikke de kommer til å finne ut noe fordi rekvisisjonen er ikke riktig skrevet og uansett så har ikke norske laboratorier peiling på parasitter og ihvertfall ikke på det jeg kommer med. På bildene her har parasitten altså ligget i vann i kjøleskapet omtrent ett og et halvt døgn.
Mudjeans skjorte med blyknapper
Jeg kjøpte en skjorte i økologisk bomull av merket Mud Jeans. Knappene var av metall og jeg lurte på om det var bly. Et giftig metall som kan forurense klærne når de vaskes.
Mine klær brukes til de ikke henger sammen mer. Det er bra både for miljø, helse og økonomi:
- Miljø: klesproduksjon krever ressurser og landareal. Konvensjonell bomull er nytteveksten som krever mest sprøytemidler. I selve klesproduksjonen brukes det også mange andre kjemikaler – for å få riktig vask, etc. Kjemikaler er giftige for jorda, og mennesker og dyr.
- Helse: klesplagg er i nær kontakt med hud og andre slimhinner. Spesielt undertøy. Er det kjemikalier i tekstilene vil det smitte over på huden og gå inn i kroppen. Det er altså ikke bare sprøytemiddelrester i mat vi får i oss, men også fra klær. En forskjelle er at sprøytemiddelrester fra mat tas opp i blodet i tarmen. Derfra går blodet først til leveren for rensing. Slik er det ikke når toksiner går inn via huden. Her går blodet ofte urenset rett til organer.
- Helse: klær (og andre tekstiler) med kjemikalier vil også avgasse. Vi puster det i oss og kjemikalier kommer inn i blodet via slimhinner i lungene. Også dette blodet går ofte rett til organer og ikke via leveren. Den svenske filmen Underkastelsen av Stefan Jarl fra 2012 dokumenterer hvordan kjemikaler i tekstiler havner i blodet.
Av disse årsakene kjøper jeg stort sett aldri nye plagg i “vanlige” butikker. Enten går jeg på Fretex. Tøyet der er brukt og vasket i mange omganger så sprøytemiddelrester og andre kjemikaler er redusert. Eller så kjøper jeg noe nytt i økologiske materialer. Gjerne bomull eller ull. Jeg har gjort det slik siden rundt 2014. Jeg vasker klær før jeg bruker de, med vaskenøtter (organic soap nuts, se ebay). Mange vanlige vaskemidler er også å regne som kjemikalier.
Mud Jeans
Ett av de første økologiske merkene for herre jeg fant var Mud Jeans fra Nederland. Nettsiden ga inntrykk av at det var 100% økologisk bomull (og jeg leser nøye). Jeg kjøpte en jeans sommeren 2015. Den var super – så bra ut og behagelig å ha på. Jeg kjøpte to jeans og en skjorte oktober 2015.
Det viste seg dessverre at det var ikke 100% økologisk bomull allikevel. 2016 email: “Ca 31 % i vår totale produksjon er GOTS bomull. Resten er Better Cotton Initiative.” GOTS: A textile product carrying the GOTS label must contain a minimum of 70% certified organic fibres. Altså ikke 100% og da blir GOTS standarden utvannet og ganske irrelevant for meg. BCI har å gjøre med lønninger og arbeidsforhold, ikke økologi.
Skjorten kostet 399 kroner. Made in India. I et tynt materiale. “Mens roll-up shirt”. Ermene kan rulles opp og festes. Laget i økologisk bomull.
På bildene nedenfor er nesten alle knappene sprettet av. Jeg fjernet de før jeg vasket skjorten sist. Men glemte de to på ermene. De er synlige på noen av bildene. Knappene foran derimot er sprettet av.
Blyknapper og helse
Skjorten hadde metallknapper som var tunge. Lurte på om de kanskje kunne ødelegge vaskemaskinen. De hadde ikke typisk aluminium eller stål overflate. Bly? Jeg vet godt at bly er et giftig materiale. Bly ble før brukt i bensin. Det førte til lavere IQ hos barn. Bly ble også brukt i maling.
For noen måneder siden leste jeg artikkelen Blybekkene på nrk dot not, referert her. Det er om hvordan blyammunisjon i jordsmonnet rundt skytebaner (og i jaktterreng) går inn i vannet og gjør det giftig.
At bly lett går over i vann gjør at klesvask av skjorten kan få usunne konsekvenser. Bly kan komme over i vaskevannet og derfra over på det andre tøyet i maskinen. Så har man ikke bly bare i knapper, men også i tøyet. Kanskje også undertøy man har rett på huden. Ikke sunt.
XRF metallanalyse
Jeg ønsket å bestemme om knappene faktisk var av bly. Jeg kontaktet firmaet Holger Hartmann som har utstyr til materialanalyse, mikroskopi etc.
Vi brukte et håndholdt XRF røntgenapparat som ser ut som en pistol. Man «skyter» på prøven, og røntgenstrålingen gjør at grunnstoffene i prøven vil utstråle en karakteristisk energi, som en signatur som instrumentet tolker og kvantifiserer. Når man måler på metall kan instrumentet også detektere hvilken legering det er snakk om, så sant den er programmert inn i biblioteket.
XRF er en overflateteknikk, så det er bare elementene i de ytterste 10-talls mikrometerne i prøven vi kan få «svar» fra. Dersom det er en annen legering lenger inn i prøven, kan vi ikke detektere denne.
Vi brukte NITON XL2 Plus XRF. Wikipedia X-Ray Fluoresence. Vi gjorde selve analysen på kontoret. Det tok bare sekunder. Apparatet laget en rapport som ble overført til datamaskin.
Oppdatering 20. februar 2022. Alternativ forklaring. Når metallprøven bestråles slås elektroner i metallatomenes innerste bane løs. Andre elektroner vil ta deres plass. Samtidig frigjøres energi i form av fotoner. Et bestemt metall vil sende ut 4 fotoner med bestemte energier karakteristisk for metallet. Altså en signatur. Røntgenapparatet fanger opp fotonene og kan dermed si hva slags metall det er. Apparatet kan også si andelen av hvert metall i en legering. Ett minus er at apparatet penetrerer bare 10 mikrometer inn i metallet. Så dersom knappene (eller en gullbarre) har en annen legering i kjernen vil ikke dette fanges opp.
Resultatrapport analyse knapper
XRF apparatet bekreftet min mistanke om bly. Nesten 95 vektprosent. Noen andre metaller er også representert. Apparatet ga ikke “legeringsmatch”. Det vil si utslag på en bestemt legering lagret i apparatet. Så kanskje er knappene laget av skrapmetall som var tilovers. Skjorten er merket Made in India. I februar 2020 skrev jeg en bloggpost om et IKEA krus som ble tilbakekalt fordi det inneholdt BPA. Et giftig stoff. Det var også laget i India.
Knappene inneholder nesten 95 vektprosent bly. I tillegg er det i underkant av 2% Sb (Antimon) og 1.5% Sn (Tin). Apparatet fant også mindre mengder av andre metaller. LOD betyr Level Of Detection. <LOD er ikke detekterbart.
Kaldtvannsbading høst 2021
Når dette skrives er det kaldt men ikke is. Jeg blir god og kald etter det ganske lange badet og behøver en times tid og vel så det hjemme på å få varmen i kroppen. Jeg leser for tiden bøker av og om Wim Hof. Han er pioneer på området. En ting jeg la merke til var at selve badet er ikke så kaldt. Det er mest smertefullt. Det er etter badet, når jeg har kommet hjem i min gode varme stue med fyr på ovnen, at jeg blir ubehagelig kald. Det var rart. I boken What doesn’t kill us av Wim Hof eleven Scott Carney er det forklart. Under et kaldt bad er en av kroppens overlevelsesmekanismer å prioritere temperaturen i sentrale organer. Blodårer til ekstremiteter (armer, bein) snevres inn slik at blodomløpet hit minimeres. Dermed kommer det ikke mye avkjølt blod fra ekstremiteter inn i senter. Noe som ville avkjølt sentrale organer. Vev og skjelett i armer og bein avkjøles under badet. Når jeg etter badet er hjem igjen i egen varm stue blir huden varmere og dette signaliserer til kroppen av faren er over. Blodårene til ekstremiteter går tilbake til normal. Blodomløpet øker. Men siden vevet fortsatt er kaldt vil blodet avkjøles når det sirkulerer i ekstremitetene. Så nå havner vi i den situasjonen kroppen ville unngå i innsjøen. Kaldt blod går fra ekstremiteter inn i senter. Det oppleves som at man blir kald. Jeg merker selv at jeg begynner å hakke tenner når jeg er vel hjemme i min varme stue. Noe jeg ikke gjør når jeg er i vannet, på bredden for å kle av eller på meg, eller på vei hjem på sykkel eller til fots. Carney skriver at effekten i verste fall kan være farlig og at man i et ekstremt tilfelle kan dø av det. Greit å vite så man er forsiktig og unngår å havne i en slik situasjon.
Å bade slik jeg gjør kan være farlig. Men ikke hvis man bader hver dag siden sommeren. Fordi da blir kroppen vant til det kalde. Jeg har kjent noe på frykt siden det begynte å bli kaldt. Men ikke alvorlig. Og ikke under selve badet. Jeg har til tider opplevd den psykiske påkjenningen som større enn den fysiske. Nå de siste ukene er frykten stort sett borte. Det er bra. Jeg er iferd med å lære hvordan dette gjøres.
Jeg har i ganske mange år hatt ME symptomer. Det har artet seg som at jeg etter en løpetur har vært unormalt sliten i flere dager etterpå, kanskje en uke. Kaldsvannsbadingen har endret dette. Den siste måneden har jeg ikke hatt dette symptomet.
Oppdatering 15. november 2021. Forrige uke badet jeg nesten hver morgen. De siste dagene har jeg hatt en pause. Så badet jeg igår (søndag) rundt klokken 14. Det er ganske kaldt i vannet. Og når jeg kommer hjem blir det ekstra kaldt, som beskrevet ovenfor. Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg kommer til å fortsette. Det er ikke noe problem å komme seg uti, ta noen tak og en kort dukkert. Det er litt verre å svømme over hele vannet til bjerka på den andre siden og tilbake. Er jo det som er rutinen. Jeg har ikke hatt antydning til krampe. Og ikke hatt andre åpenbare problemer.
- ME symptomer muligens redusert. De siste årene har jeg tatt jevnlige løpeturer men etterpå vært sliten i flere dager og innpå en uke etterpå. Ofte sovet dårlig. Kaldbadingen har redusert dette.
- Skkjoldbruskkjertel (thyroid). I vannet blir jeg ikke så veldig kald totalt. Jeg blir kald på hender og føtter. Og også på halsen. Skjoldbruskkjertelen er i halsen. Jeg tror den blir kald fordi det føles sånn i begynnelsen av badet. Jeg er sannsynligvis delvis hypothyroid. Kalles også underaktiv skjoldbruskkjertel og lavt stoffskifte. Jeg brøt en lang vannfaste i 2020 på grunn av dette. Nå med kaldtvannsbadingen føler jeg at situasjonen er litt som på slutten av den fasten. Det er noe som ikke helt stemmer. Jeg hadde 3 eller 4 dager opphold og så badet jeg igår igjen. Det gikk relativt greit. Vi får se det litt an.
- Jeg sover fortsatt utendørs i soveskuret. Det har også sine kuldeproblemer. Jeg er vanligvis varm når jeg sovner. Men kan våkne kald ganske tidlig. En psykologisk effekt av dette er at man legger seg litt senere enn vanlig. Fordi det blir så viktig å sovne med en gang så man ikke blir liggende våken på kvelden og fryse. Når konsekvensen fort blir å ligge å fryse dersom man ikke får sove med en gang, øker risikoen. Kanskje kan mindre energi tilskrives dette og ikke badingen. Jeg tror det er badingen, men er ikke helt sikker. Kanskje er det begge deler.
Oppdatering 19. november. Jeg tok blodprøver 11. november og 16. november. Kanskje resultatene her er påvirket av badingen. Kanskje ogå påvirket av at jeg har sovet utendørs de siste månedene.
Oppdatering 22. nov 2021. Legens vurdering av blodprøven ovenfor. sms: Hei! Blodprøver tatt den 11.11 er stort sett fine, du har lagringsjern på 24 (20-300), og kan med fordel ta jerntilskudd, eg.niferex tablett 100mg, 1 daglig sammen med vitamin C. Denne kjøpes reseptfritt på apoteket. Dersom mavebesvær av jerntilskudd, kan du ta tabletten hver andre dag. Du kan ta ny kontrollprøve om ca 6 mnd. Mvh A.Reinert (Vikar for A.Bender)
- Lavt på alt med jern
- TSH på vei oppover
- Høy IgE. Parasitter
- Noe høy LDL
- Homocystein lavere og bedre enn før. Kanskje fordi jeg har eksperimentert med b-vitaminer de siste månedene. b1, b2 og b3.
- Hvite blodlegemer har ikke typisk parasitt mønster. Slik de har hatt før.
Oppdatering 19. november 2021. De siste dagene har jeg ikke badet. Men idag tok jeg turen. Litt før klokken 10. Nå var det tynn is på vannet. Over det hele, med noen åpne partier. Jeg tok bilder. Måtte bryte opp isen for å komme meg utti. Det var litt kaldere enn sist. Jeg måtte bryte opp isen foran meg mens jeg svømte. Det føltes risikabelt fordi det tok lang tid og isen var skarp. Det var ikke mulig å svømme over til bjerka. Jeg laget en liten råk utover og oppholdt meg i vannet i omtrent 10 minutter.
Oppdatering 22. nov 2021. Løp forbi vannet og nå er det is over det hele. Jeg kunne fortsatt å bade. Men da må jeg slå meg gjennom isen. Jeg dropper det iår av to årsaker:
- Jeg har rett og slett ikke tid. Fordi jeg må jobbe også.
- Nå på slutten har jeg mistanke om at badingen gjør meg sliten. At den muligens reduserer energien min. Og da er det ok å si stopp nå. Jeg gidder ikke gjøre ting som ikke er bra for meg. Jeg tror kaldtvannsbadingen er ok men kanskje ikke optimalt.
Apetor
Oppdatering 17. februar 2022. Hørte idag for første gang om youtube fenomenet Apetor, aka Tor Eckhoff. Apetor på wikipedia. Han gjorde diverse utendørsstunt ofte med kaldtvannsbading involvert. Han døde vinteren 2021. Eckhoff ice skating on a frozen lake, propelling himself forward using a chainsaw.
2022
Oppdatering 3. mai 2022. Idag 3. mai 2022 tok jeg årets andre løpetur. Og årets første bad. Jeg svømte ikke frem og tilbake over innsjøen. Jeg dukket under og tok noen tak utover og svømte tilbake. Det var greit å komme seg uti. Det var kaldt på hender til et punkt der det gjorde vondt. Det var litt annerledes enn siste badet ihøst.
Oppdatering 1. juni 2022. Første svømmetur over innsjøen 1. juni 2022. På veien hjem fra løpetur.
Oppdatering 29. oktober 2022. I hele sommer og høst badet og svømte jeg nesten hver dag. Planen var å gjøre det samme som ifjor. Bade til isen kom. Så ble jeg smittet med corona rundt 10. oktober 2022, sannsynligvis noen dager før. Symptomene varte rundt 10 dager. Det var som “fetteren til en mild forkjølelse”. Altså milde symptomer som ikke hindret meg i å jobbe, men litt annerledes symptomer enn en forkjølelse. Da jeg forsto jeg hadde corona, og testet positivt på en hjemmetest, begynte jeg et hjemmelaget coronaprogram med kosttilskudd etc. Og jeg velger mindre fysisk aktivitet. Jeg vet at mange har en enkel corona, tror de er blitt bra, og begynner å trene igjen. Og ender med å få sykdommen tilbake og deretter long-covid i månedsvis eller mer. Det lureste er å vente en måned eller to med å trene igjen. Selv om man føler seg frisk. Isbading er ikke det samme som løpetur. Men jeg velger å også avbryte dette nå fordi jeg betaler heller en liten pris med det enn å risikere å måtte betale en høy pris med long-covid. Hva gjør man hvis man får corona nå? Det er nå ingen test, karantene eller isolasjonsanbefallinger fra helsemyndighetene. Man anbefalles å holde seg hjemme for egen helses skyld dersom man får luftveissymptomer. Og man anbefalles å holde seg unna grupper som potensielt kan få trøbbel med corona. Jeg hadde ikke luftveissymptomer. Og holdt meg unna utsatte grupper. Mine symptomer var så milde at jeg var usikker på om jeg faktisk hadde corona før jeg testet meg og da var jeg nesten over det. Testen var positiv men bare såvidt. Teststreken var såvidt der.
Når helsevesenet svikter – helsetypen på Elefanten i rommet podcast
Helsetypen intervjues av Håkon på Elefanten i rommet podcast.
Her på bloggen ble jeg kontaktet av Håkon Svendsen fra Elefanten i rommet podcast. Han spurte om jeg ville stille på en episode. En ny utfordring for meg og noe jeg selvsagt sa ja til. Vi hadde vår podcast samtale onsdag 6. oktober. Vi begynte kort med min historie. Jeg fikk stort sett null hjelp i det norske helsevesenet og begynte å reparere egen helse rundt 2010. Siden den tid har jeg hatt noen store gjennombrudd. Og mange mindre ting som har gitt liten men viktig fremgang. Det meste av tiden gikk til å snakke om de store gjennombruddene: magnesiumtilskudd, kvikksølvforgiftning, stråling, candida, parasitter. På slutten snakket vi om corona.
Podcasten er episode 10 på elefantenirommetpodcast dot no. Direktelink til egen side med intervjuet. Episoden heter “Når helsevesenet svikter”.
Jeg er ganske vant til å snakke om min helsehistorie. Har gjort det med venner, familie, leger nesten utallige ganger etterhvert. Det var allikevel uvant å gjøre det foran en mikrofon. Jeg merket det da vi var inne på stråling. Jeg ble syk av det i leiligheten min på Majorstua på grunn av en Telenor mobilmast i gaten rett utenfor. Jeg solgte fordi jeg trodde jeg ville bli alvorlig syk dersom jeg ble boende. Noe jeg fortsatt tror. Stemmen brast litt. Det skjedde en eller to ganger til iløpet av samtalen. Da vi var ferdige kjørte jeg til Ryen og spiste lunch i bilen. Var rart, i bilen fikk jeg innimellom hulkeanfall, også senere på dagen. Ikke alltid så godt å si hvordan man reagerer på ting. Nettene før podcasten sov jeg veldig godt. Etterpå har jeg sovet dårlig. Kanskje var det en form for utladning. En form for terapi.
Jeg synes intervjuet gikk bra. Vi snakket om ganske konkrete enkelttema. Jeg klarte til en viss grad å forklare bakgrunn og mekanismer. Jeg har hørt mange helse podcaster og intervjuer. Det er del av utdannelsen min. En fare er at man antar tilhøreren allerede mener det samme som en selv. Det fungerer dårlig for meg. Påstander må forklares og sansynliggjøres. Grunnleggende begreper må ofte forklares. Slike grunnleggende ting var et mål for meg i dette. Jeg har hørt igjennom podcasten et par ganger i etterkant og syntes jeg lyktes ok her. Ellers er det mye som kan bli bedre. Litt uti blir det litt for mye repetisjon av ting som ble sagt før i intervjuet. Med mer.
Tilslutt snakker vi kort om corona. Vaksinere eller ikke? Det blir klarere og klarere at jeg ikke skal vaksinere meg. Mye lurere å styrke eget immunsystem, deretter ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet. Naturlig immunitet danner antistoffer mot flere deler av viruset, ikke bare spike proteinet. Det er en av flere grunner til at det er langt å foretrekke.
Jeg husket ikke navnet på den første parasitt urtekuren jeg tok. Den heter Humaworm, humaworm dot com. Jeg kjøpte en stor eske med en kur som skulle vare ett år. Den het “The everything package”. Tror ikke de selger akkurat den mer. Man skulle ta to kapsler morgen, to midt på dagen og to om kvelden. Dette var alt for lite for meg. Jeg tok etterhvert 16 kapsler både morgen, formiddag og kveld. Da begynte ting å skje. Etterhvert kom det parasitter i avføringen. Jeg trodde pakken kom til å bli stoppet i tollen men den gikk altså igjennom. Jeg tror det bare var flaks.
Håkon spurte hvor jeg trodde parasittene oppholder seg i kroppen. Etter litt om og men kom vi til tarm og hjerte. Når det gjelder tarm tror jeg de holder til i tynntarmen. Dette stemmer med at symptomer ofte kommer raskt etter at jeg spiser noe – før maten eksempelvis kommer helt til tykktarmen. Det stemmer også med at jeg lenge har hatt lave nivåer på næringsstoffer på hårprøver. Parasittene stjeler næringen og hindrer opptaket i tynntarmen. Jeg har lav jern på blodprøver. Kanskje er parasittene i den delen av tynntarmen der jern tas opp.
Jeg synes “Elefanten i rommet” er et bra navn. Uttrykket henviser til noe viktig alle egentlig kjenner til men ingen vil snakke om. Slike ting er det mye av innen helsevesenet. Og ellers i samfunnet også.
Håkon var flink til å intervjue. Han avbryt meg aldri. Og han stilte bra spørsmål. Når jeg selv hører på et intervju er det fint at det stilles oppfølgingsspørsmål. Intervjueren bekrefter med det at han hører etter. Intervjuobjekter slenger ofte ut påstander det kan settes spørsmålstegn ved. For en tilhører er det interessant å få dette og annet utdypet. For egen del synes jeg også det er bare bra å få kritiske spørsmål. Håkon stilte noen bra oppfølgingsspørsmål.
Tett nese og skylling i innsjø
Skylling av nese og bihuler i innsjø hjalp mot tett nese.
Siden høsten 2020 har jeg vært plaget med tett nese.
- Det er i nesen, ikke i bihulene
- Det er i begge nesebor.
- Det samler seg størknet snørr, verk og blod i neseborene. Dette tetter de to luftgangene og gjør det vanskelig å puste med nesen.
- Jeg må “grave” ut den størknede massen med en finger. Da åpnes luftgangen. Ofte en gang om dagen, eller to eller tre.
- I høyre nesebor er det mer blod, og gjør mer vondt når jeg graver ut, enn i venstre. Det kommer ut størst biter i høyre nesebor.
Jeg har lurt på årsaken. Uten å komme til bunns i det.
Høsten 2020 bodde jeg på Vinterbro. Senere på høsten flyttet jeg til Aurskog. Nesen forandret seg ikke under flyttingen. Så da tror jeg årsaken ikke ligger i inneklima. Jeg kan få tett nese også når jeg er utendørs. Det taler også for at inneklima ikke er årsaken.
På Aurskog oppbevarte jeg rå ved innendørs noen måneder rundt juletider. Det kom mugg på veden. Veden var lagret rett ved arbeidsplassen min. Jeg tror dette gjorde neseproblemet verre. Men det var ikke årsaken.
I denne perioden dusjet jeg på et kontor i Oslo. Jeg skylte nese og bihuler i det kommunale vannet. I timene etter dusjen var luftveiene åpne. Men det tettet seg raskt igjen. Vannet åpnet luftveiene mekanisk men gjorde ingenting med årsaken.
Nærmere sommeren 2021 begynte jeg å bade i Svensjøen. En innsjø nær her jeg bor. Jeg svømte og trakk vann inn i nesen, gjennom bihulene og ned i svelget. Med andre ord – skylte godt ut nese og bihuler. Etter to slike bad merket jeg at nesen ble bedre. Jeg lurte med en gang på om det var bakterier eller noe annet i innsjøen som var gunstig. Jeg fortsatte med badene. Og forsøkte også det samme i vannet Øyungen i Maridalen. Også det vannet fungerte.
Nesen er ikke permanent bra. Jeg har fortsatt tilløp til tett nese. Men den er mye bedre. Så det er noe med vannet i innsjøer som er gunstig for tett nese. Som ikke finnes i kommunalt vann.
Og billigere og sunnere enn nesespray. Som er det folk gjerne bruker. Jeg bruker aldri slikt.
Vi har godt fokus på å puste ren luft. Vi vet at luftforurensning tar liv. Kanskje kan dette overføres også til vannet vi bader i. Kommunalt vann er ikke naturlig. Det er filtrert. Det er tilsatt klor som dreper bakterier. Det er ofte også tilsatt aluminiumsulfat for å fjerne organisk materiale så vannet skal ha “riktig” farge. Når vi under dusj og bad dynkes i slike kjemikaler, og frarøves de naturlige gode tingene i vannet, er det ikke utenkelig at det kan påvirke helsen. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om kommunalt vann.
Når jeg bader i innsjøer passer jeg på å drikke endel vann også. For å få bakteriene også ned i magen.
Neti pot er en muggeliknende beholder som brukes til å skylle ut nese og bihuler. Heter muligens nesehorn på norsk.