Underbevissthet og arketyper ifølge Carl Gustav Jung

Menneskehjernen har vært i utvikling over hundretusener av år. Arketyper er informasjon lagret i det underbevisste om livets grunnleggende konsepter siden evolusjons begynnelse. De er et fenomen forskjellig fra traumer men med likhetstrekk.

De siste årene er arketype begrepet blitt moderne og nevnes til tider i media. I pressen benyttes det “fast and loose” for å karakterisere en typisk riking, en typisk husmor, en typisk skurk eller en annen typisk representant for en gruppe. Denne bruken er forskjellig fra slik begrepets opphavsmann CG Jung så for seg arketyper.

Våren 2023 leste jeg boken The Archetypes and the collective unconscious av Carl Gustav Jung. Den inneholder et utvalg av hans orginaltekster, oversatt fra tysk til engelsk. Dette innlegget bygger primært på denne boken. Boken er komplisert. Formålet var å forstå essensen i Jungs begreper.

Vår psyke

Den sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung (svenskklingende fornavn), 1875-1961, var opptatt av vår psyke. Altså det som foregår i hjernen. Vår mentale tilstand. Våre tanker. Inkludert drømmer og andre tilstander der vi ikke er bevisst vår mentale aktivitet, ofte kalt det underbevisste. Jung mener dette siste er vel så viktig for våre livsløp og våre veivalg som den til enhver tid bevisste delen av vår mentale aktivitet.

Freud

Jung var elev av Sigmund Freud (1856-1939) og inspirert av han. Freud var en av de første som forsto at det finnes en underbevissthet i vår psyke og at den er av betydning for vår bevissthet og dermed for våre levde liv. Han delte altså psyken i to. Den bevisste delen og den underbevisste. Jung bygget på dette med endringer og utvidelser. Jung delte igjen det underbevisste i to: det personlig underbevisste og det kollektivt underbevisste.

Bevissthet

For å forstå arketyper må man først forstå bevissthet. Bevissthet er kort sagt vår mentale aktivitet i våken tilstand. Ting lagret i hukommelsen er del av vår bevissthet. Resonnering er bevissthet. Forståelse av årsak-virkning er bevissthet. Forståelse av tid er bevissthet.

Bevissthet er sannsynligvis ikke enten-eller. Bevissthet er et spekter der noen har større grad av bevissthet enn andre. Bevissthet er knyttet til intelligens og kanskje også sanseevne (lukt, smak osv). Mer av dette betyr mer bevissthet. Et barn har mindre grad av bevissthet enn en voksen. Hunder har mindre bevissthet enn mennesker.

Hva med følelser? Noen har et mer omfattende følelsesspekter enn andre. Noen har sterkere følelser enn andre. For egen del tenker jeg at følelser er knyttet til det underbevisste og ikke det bevisste.

Hva så med mennesker i et tidsperspektiv? For rundt 100 000 år siden vandret de første homo sapiens fra Afrika, via landveien gjennom dagens Egypt og Israel, og spredde seg til Asia og Europa. Hadde vi den samme grad av bevissthet da som nå? Hva med for 200 000 år siden? Vår hjerne er i kontinuerlig utvikling og i prehistorisk tid fungerte den ikke slik som idag. Vi hadde mindre grad av bevissthet. Vi var ikke istand til å resonnere slik vi er idag.

Det underbevisste

Det underbevisste er delene av vår psyke vi ikke er kjent med i våken tilstand. Men som allikevel påvirker vår personlighet, våre valg, våre reaksjonsmønstre. Og dermed veldig mye av vårt liv. Jung deler den underbevisste delen av vår psyke i den personlige delen, og den kollektive delen. Begge er drivere i vår personlighet. Men på forskjellige måter. De har også forskjellig opphav.

Det personlig underbevisste

Den personlige delen varierer fra person til person. Den formes fra arv og miljø. Eksempelvis sansestimuli, opplevelser og andre inntrykk man gjør seg underveis i livet. Mye av dette legges ned tidlig i livet. Mye i det personlig underbevisste har på et tidspunkt vært i vår bevissthet men så har vi glemt eller fortrengt det og det eksisterer nå bare i vår underbevissthet.

Traumatiske hendelser er et eksempel.

Det er kjent at det er umulig å huske ting som har skjedd før man er rundt 4 år (dersom man ikke minnes på det av andre underveis). Fordi hjernen utvikler seg i disse årene på en slik måte at de første minnene slettes. Men kanskje ligger de lagret i vår underbevissthet. Med potensiale for å komme til overflaten og påvirke våre liv.

Jeg vokste opp hos mine besteforeldre. De var i 20-årene under 2. verdenskrig. I de årene var det lite mat i Norge. Det var ikke slik som nå med supermarkeder fulle av nybakt brød, grønnsaker fra Spania og eksotisk frukt året rundt. Det var matmangel. Og rasjonering. Det vil si man fikk utdelt (eller kjøpt) en matpose fra myndighetene hver uke og mer enn det fikk man ikke. Det var en mulighet for å bytte. Og å kjøpe fra gårder for de som hadde penger. Min bestemor lærte i disse årene at mat det kaster man ikke. Det satt i henne resten av livet og hun kastet aldri mat da jeg var liten. Om det var litt mugg på brødet så var ikke det så farlig. Dette ble en del av min underbevissthet og også nå i voksen alder kaster jeg aldri mat. Det strider mot min natur. Jeg tror denne tidlige erfaringen ble en del av min underbevissthet og en driver i min personlighet. Erfaringen er jo nå også del av min bevissthet i og med at jeg er istand til å reflektere rundt det. Men ikke alle drivere i ens personlighet er det.

Noen er veldig sosiale kanskje fordi de erfarte tidlig at det brakte trygghet, glede og andre positive erfaringer. Det ble en del av deres personlighet også i voksen alder. Mens andre er ikke sosiale, kanskje fordi de hadde negative sosiale opplevelser tidlig i livet.

Barn som opplever omsorgssvikt kan få sin underbevissthet formet.

Soldater som kommer hjem etter traumatiske krigserfaringer utvikler PTSD. Som blir en del av underbevisstheten. Traumer endrer det autonome nervesystemet (fysisk, elektrisk eller på annen måte) og blir en del av det underbevisste.

Sykling og svømming er del av det underbevisste. Har man lært det en gang kan man det for alltid. Uten å tenke over det.

Det kollektive underbevisste og arketyper

Nå til hovedpoenget. Jung mener at det også eksisterer en kollektiv form for underbevissthet. Som er medfødt. Den formes ikke av miljøet. Den er et resultat av arv. Men en form for arv som er stort sett identisk for alle mennesker uavhengig av foreldrenes gener og egenskaper. En form for arv man mottar fordi man er del av homo sapiens. I denne delen av underbevisstheten ligger medfødt kunnskap og innsikt. Denne medfødte kunnskapen kalles arketyper.

Instinktene er del av det kollektive underbevisste. En nyfødt baby vet nøyaktig hva han/hun skal gjøre når han/hun legges ved mors bryst. I dyreverden er dette enda tydligere. En nyfødt kukalv, eller hesteføll, klarer selv å komme seg på beina etter bare kort tid og finne veien til mors spener. Nyfødte skilpadder vet nøyaktig hvor de skal gå for å komme til havet. Tilsvarende med mange andre dyr.

I tillegg til instinktene finnes mindre synlig medfødt kunnskap. Det er disse arketypene Jung primært skriver om. Dette er en medfødt forståelse av egenskaper knyttet til kjente størrelser som Mor, Far, Barn, Helt (Hero), Mørke (Darkness).

Eksempelvis “Mother archetype”, på norsk Morsarketypen. Jung mener at det i vårt underbevisste finnes medfødte innsikt og forståelse av begreper som trygghet, reproduksjon, en form for total innsikt, skjønnhet. Disse begrepene kan assosieres med moren. Og sannsynligvis oppsto de også som resultat av mors tilstedeværelse for mennesket og menneskeapen gjennom årtusener. Det er ikke nødvendigvis en eksakt kunnskap om hva en mor er men en kunnskap om begreper assosiert med mor.

Arketypene er en form for fragmentert lagret innsikt som oppsto i våre hjerner for lenge, lenge siden før vi ble de bevisste menneskene vi er idag. En form for innsikt som i prehistorisk tid var avgjørende for videreføring av kunnskap fra generasjon til generasjon og derfor avgjørende for artens overlevelse. Arketypene oppstår gjennom erfaring hjernen eksponeres for over lang tid og mange mange generasjoner.

Bokteksten nedenfor illustrerer at Jung så arketypebegrepet knyttet til grunnleggende størrelser som tid, rom, eksistens.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde06-jung-athi-plains-primeval-world-20240224_222653
underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde07-jung-athi-plains-primeval-world-20240224_222816

Arketypene er en form for innsikt som idag ofte overstyres av vår bevissthet og analytiske evner. Men som til tider kommer til overflaten enten vi vil eller ikke. Blant annet aktivert av livssituasjoner som avviker fra det naturlige (jmf morskompleks nedenfor). Når vi med vår rasjonelle hjerne tar livsvalg på tvers av arketypene kan dette trigge arketypene og gjøre at de kommer til overflaten i uheldige manifestasjoner og sette våre livsløp på feil kurs.

Manifestasjon

En arketype er et blueprint, altså en oppskrift eller tegning, inkludert i hjernens “software” (eller hardware). En manifestasjon av arketypen er når denne kunnskapen kommer til overflaten og påvirker våre valg og handlinger. Arketyper ligger latent i underbevisstheten og manifesterer som resultat av hendelser i omgivelsene, bevisste men også ubevisste. For instinktenes del vet vi at rett etter fødsel manifesterer kunnskap om å skaffe mat. For andre arketyper er det ikke nødvendigvis et 1:1 forhold mellom blueprint og manifestasjon. En arketype kan manifestere på flere forskjellige måter. Arketypene manifesterer ofte forskjellig i kvinner og menn.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde05-jung-realization-of-the-unconscious-20240224_222345

Ordet arketype

På tysk: Archetyp. På engelsk: archtype. På norsk: arketype. Jung skrev på tysk men jeg har bare lest engelske oversettelser av hans tekster. Hva betyr den første stavelsen Arche? Det engelske archtype har samme forstavelse som archenemy. Arch her betyr den opprinnelige, den første i en rekke. Men det kan også være en referanse til Noahs Arch, Noas Ark på norsk. Båten som reddet artenes eksistens da Gud i sin vrede oversvømmet landet med Syndfloden. Noahs Arch er på tysk Arche Noah. Archenemy er på tysk Erzfeind (google translate), og inneholder altså ikke stavelsen arch. Så kanskje er det Noahs Ark Jung tenkte på. Type, fra det greske typos, betyr form. Hvis ordet henspiller på archenemy burde det hete erketype på norsk og ikke arketype.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde21-chatgpt4-dalle-realistic-picture-of-psychologist-carl-gustav-jung-hands-visible
chatgpt4: could you draw a realistic picture of the psychologist Carl Gustav Jung? It should have a width of 840 pixels and show his hands.

Symbolske navn

Arketypene har navn som Mother, Father, Hero, Child og andre enda mer fargerike. Jung gjør et poeng av at navnene er ikke ment bokstavelig men symbolsk. Eksempelvis “Mother archetype” er ikke eksakt kunnskap om hva mor er men heller kunnskap om egenskaper og begreper som kan assosieres med morsbegrepet. Det er på dette punktet VG og andre medier feiler i sin omgang med arketype begrepet.

Arketypene har navn som gjør at man lett kan tro de spesifikt beskriver Mor, Far osv. Jungs arketyper er ikke spesifikk men generelle og må ofte tolkes. Arketypene er gitt navn som i vid forstand kan assosieres med arketypens innhold. Men opprinnelsen er sannsynligvis ofte tilsvarende navnet. Mors arketypen kom til som et resultat av mors tilstedeværelse gjennom årtusener. Kanskje var mor tilstede også i form av hulemaleri, naturreligion e.l. Child arketypen og Tom Thumb (wikipedia).

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde21-chatgpt4-dalle-realistic-picture-of-psychologist-carl-gustav-jung-hands-visible
chatgpt4: could you draw a realistic picture of the psychologist Carl Gustav Jung? It should have a width of 840 pixels and show his hands.

Teste Jungs hypotese

En av Jungs hypoteser er at man fra fødselen av har en forståelse av et utvalg grunnleggende begreper, som trygghet, skjønnhet etc. Ettersom man blir noen år gammel lærer man også dette blant annet ved observasjon. Går det an å kontrollere at Jungs arketyper er reelle? At vi har dette preprogrammerte området i hjernen og at det ikke er tillært kunnskap? Jung så på seg selv om en empiriker (lager hypoteser ved observasjon av den virkelige verden) og ikke en filosof (lager hypoteser fra logisk tenkning) og var opptatt av å teste hypoteser. Han så ihvertfall to bevis for arketypenes eksistens. For det første at manifestasjoner finnes i alle kulturer, til alle tider. Bevisene er i maleri, religion, litteratur, fortellinger. En fellesbetegnelse på dette er Myths (som ikke er helt det samme som det norske myter). For det andre på psykologens kontor der det viser seg at det finnes et begrenset sett med personlighetsavvik som alle har årsak i samme oppvekst avvik. Vi skal nedenfor se på morskomplekset som illustrere dette.

Hulemalerier og andre etterlatenskaper fra gamle tider bekrefter eksistens av primitive mennesker. Kanskje kan man sammenlikne utgravninger og se om det finnes fellestrekk mellom sivilisasjoner som eksisterte på samme tid men på adskilte deler av kloden slik at de ikke kan ha hatt kontakt og påvirket hverandre. Kanskje kan dette styrke (eller svekke) hypotesen om arketyper.

Det er et utall skildringer gjennom historien av helten som utfører dåder. Små barn har gjerne et fint sett med helter. Jeg husker det godt selv. Indianeren Hjortefot var en av mine første. Han kunne løpe med vindens hastighet uten å lage en lyd. Helteforestillingen oppstår hos småbarn muligens før de kan ha hatt mulighet til å lære begrepet. En annen tidlig var Torkel Ravndal, verdens sterkeste mann. En av mine første fotballhelter var Tom Lund.

Jung skriver at en manifestasjon av Mors arketypen er tanken om 2 mødre. Leonardo da Vinci har malt Jesus, hans mor Maria, og hennes mor Anna. Når et barn døpes får hun ofte en gudmor og en gudfar. Jung mener at denne ideen om 2 mødre (en backup?) kan finnes igjen over tid og kulturer.

I 1940, da andre verdenskrig startet, var Jung 55 år. Han opplevde 30-årene på nært hold der tyskerne demokratisk valgte Hitler til sin leder. Etter krigen (og også i våre dager) var det mange som lurte på hvordan vanlige tyskere kunne akseptere de mer utagerende delene av den nazistiske ideologien. Eksempelvis at jødene har skylden for det aller meste her på jord og bør straffes og etterhvert utryddes. Og at det er greit med sensur og å brenne bøker med innhold man ikke liker. Jung mener at omstendighetene i Tyskland på denne tiden vekket en arketype i folkets underbevissthet til live og gjorde at de kunne akseptere noe de ellers ikke ville akseptert.

Arketyper kan være knyttet til ikkekonkrete, universale begreper. Eksempelvis dualisme. En forståelse av betydningen av to istedenfor bare 1. Arketypen manifesterer i mann-kvinne, yin-yang, vi har 2 stk av de fleste organer, leder og nestleder, en plan og en backup plan, snill vs slem, god vs ond, stor vs liten, sterk vs svak, sort vs hvitt, mor og backupmor.

Kanskje kan manifestasjon av arketyper enklere observeres i barn enn i voksne. Fordi barn har mindre bevissthet og det underbevisste spiller ut i større grad. Tradisjonelt leker gutter med biler og jenter med dukker. Mange mener at dette er et resultat av miljøet og at jenter gjerne vil leke med biler dersom man gir dem lekebiler istedenfor dukker. Det viser seg at slik er det ikke. Når helt små jentebarn får både en bil og en dukke er det dukken som får oppmerksomheten og ikke bilen. Omvendt med gutter. Dette er åpenbart medfødt.

Body Mind Spirit

Innen religion og annen spiritualitet er det mange modeller for hvordan vår fysiske og psykiske tilstedeværelse bør beskrives. En velkjent er body, mind, spirit. Body er vår fysiske kropp. Mind og spirit er begge deler av vår bevissthet. Modellen har derfor ikke så mye med Jungs arketype teori å gjøre.

Gener

Både arv og miljø påvirker våre egenskaper og vår personlighet. Men den kollektive delen av vår underbevissthet, der arketypene er lagret, er medfødt og ikke påvirket av miljøet. På Jungs tid visste man selvsagt at arv påvirker avkommet. Man kjente også til gener. Men dette er ikke så relevant for arketypene da de overføres gjennom generasjonene uavhengig av mors og fars gener. Eller eventuelt via gener som er konstante og stort sett ikke endres fra generasjon til generasjon (kanskje fordi de koder for universelle, stort sett konstante begreper).

Drømmer og intuisjon

En måte det underbevisste kan bringes til overflaten er ifg Jung via drømmer. En nattlig drøm kan gi oss et glimt av hva som er der. Drømmer må ofte tolkes. Du som leser dette, drømte du noe inatt, noe du husker? Skriv det i kommentarfeltet! Jeg har innimellom drømmer jeg husker etter at jeg har stått opp. Men ikke så ofte.

Intuisjon er en annen måte underbevisstheten kan komme til overflaten og manifestere. Magefølelse. Man bare vet uten helt å kunne forklare hvorfor.

Illustrasjon

Mandala is a graphical representation of the center (the Self at Jung). It can appear in dreams and visions or it can be created spontaneously as by drawing.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde15-jung-fig16-fig17-slangetegninger-20240225_225304
underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde12-jung-kvinne-tekst-fig16-slangetegning-20240225_225142
underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde13-jung-kvinne-tekst-fig17-slangetegning-20240225_225142
underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde14-jung-kvinne-tekst-fig17-slangetegning-20240225_225201

Make your own Mandala. When you create your own mandala, think of it as an echo of your soul. Drawing and colouring a mandala can be a highly enriching personal experience in which you look inside yourself and find the shapes, colours and patterns to represent anything from your current state of mind to your most deeply-desired wish for yourself, for a loved one or for humanity. You can design a mandala to symbolize a state of mind that you would like to achieve. Mandalas are great tools for meditation and increasing self-awareness. Many different cultures around the world use mandalas in their spiritual practices.

Morarketypen og morskompleks

Alle barn har en mor og en far. Det beste er at begge er tilstede. Mor er den trygge havnen som avkommet alltid kan komme tilbake til for omsorg og trygghet. Far tar etter noen år barnet med utenfor morssfæren og introduserer avkommet til verden utenfor hjemmet. Når det er betydelige uregelmessigheter i dette mønsteret mener Jung at det kan føre til nevroser (personlighetsavvik) hos avkommet, også i voksen alder. Det kalles morskompleks. Disse personlighetsavvikene finnes i noen få varianter og manifesterer nesten identisk i forskjellige personer, på tvers av tid og rom. La oss anta en overbeskyttende mor som ikke vil gi slipp på ungen selv om det er tid for å se litt av den virkelige verden. Hos gutter kan dette føre til a) homofili (seksualitet rettet mot mor og ikke mot andre kvinner), eller til b) “Don Juanisme” (han ser sin mor i alle kvinner). Hos jenter kan det føre til enten overfemininisering, eller en utslukning av det feminine: a) Hennes eneste mål er prokreasjon, altså få barn, eller b) Seksuelt promiskuøs homebreaker eller c) Avhengighetsforhold til mor gjennom hele livet med manglende evne til feminin selvrealisering.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde16-leonardo-da-vinci-anne-maria-jesus
The Virgin and Child with St. Anne. Leonardo da Vinci. https://en.wikipedia.org/wiki/The_Virgin_and_Child_with_Saint_Anne_(Leonardo)

Naturlig livsstil

Arketypenes innhold er en form for eldgammel livsvisdom. Lever man på tvers av disse kan arketypen manifestere og føre til at livet ikke helt fungerer som det skal (jmf morskomplekset). En naturlig livsstil, en helhetlig livsstil (wholeness), der det er samsvar mellom arketypene i det underbevisste og valgene vi tar i den bevisste delen av vår personlighet, er det som fungerer best. Tradisjon og religion er måter å være i kontakt med arketypene. religio = linking back. Jung skriver om spesialisering vs generell kunnskap. Han mener at dagens spesialisering i yrker der man lærer en bestemt ting godt men ikke har mye generell kunnskap bryter med arketypenes innhold (wholeness). Jeg tror han har et poeng fordi det er lett å føle “at man går på kompromiss med seg selv”, at man “mister seg selv” i dagens typiske livsstil.

Traumer vs arketyper

Jung skriver at arketypene styrer de autonome delene av nervesystemet. Eksempelvis blodtrykk, puls, hormoner, til dels pusten osv. Det gjør også traumer. Noen traumer oppstår som resultat av miljø. Mens noen overføres i arv, eksempelvis generasjonstraumer. Traumer hos enkeltindivider kan også overføres i arv. Dette er blant annet demonstrert i et kjent eksperiment med rotter som fikk elektrisk støt hver gang det luktet kirsebærblomst. Etterhvert gjorde bare lukten at de utviklet stresshormoner (jmf også Pavlov) og dette fenomenet ble overført i arv i flere generasjoner. Også kjent fra Dutch Famine vinteren i Nederland under 2. verdenskrig. Kanskje er det arketyper som bestemmer ens reaksjonsmønster under potensielt traumatiske opplevelser.

Traumer former våre livsløp på helt grunnleggende måter, ofte uten at vi er klar over det. Kanskje er det også slik med arketypene.

Hvor er arketypene lagret?

Menneskehjernen kan anatomisk sies å være tredelt (ref boken Body keeps the score av Bessel van der Kolk). Reptilhjernen er noen små områder der ryggmargen (spinal cord) går inn i hjernen. Denne delen av hjernen kontrollerer det mest grunnleggende som sult, temperatur, forplantning, muligens redsel/trygghet. Slanger har kun denne hjernen. Som et påbygg over dette er det limbiske systemet. Her kontrolleres mer avanserte funksjoner som evnen til å føle glede, muligens en mer avansert metabolisme. Hunder har både reptilhjernen og denne. Som et påbygg over det limbiske system er hjernebarken (cerebral cortex). Vi mennesker har alle tre. Som gir innehaveren mulighet til avansert resonneringsevne, forståelse av tid etc. Kanskje er bevissthet knyttet til denne delen av hjernen. Er en slange bevisst?

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde18-limbiske-system-hippocampus-cingulate-gyrus
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7a/1511_The_Limbic_Lobe.jpg

Platon og Kant

Jung bygget på Freud. Han var også inspirert av Platon (det fysiske er manifestasjon av en Ide) og Kant (Vi eksisterer i tid og rom.) Kant er født i 1724, 151 år før Jung.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde17-limbiske-system
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Limbisches_System.jpg

Jungs skrivestil

Jung har usedvanlig mye kunnskap om historie, religion, mytologi. Teksten er stedvis pepret med referanser til mytologiske og religiøse personer og hendelser fra langt tilbake i tid. For en som ikke er like belest er det til tider vanskelig å henge med. Men endel er forståelig.

Tid

Arketypene er knyttet til tidsbegrepet. De er levninger fra en svunnen tid, kanskje før vi ble homo sapiens. Kanskje er det arktypene som gjør at vi har bevissthet om begrepet tid?

Mange mener at vitenskapen har funnet ut mye. Men hva er egentlig tid? Den eneste som så langt har sagt noe ikkeintuitivt om tid er egentlig Einstein. Han gjorde tankeeksperimenter (i sitt Gedanken Labor) og forsto at når hastigheten øker så går tiden saktere. Inntil tiden stopper ved lysets hastighet. Dette er senere bekreftet i eksperimenter. På youtube er det flere kanaler med bra fysikkforelesninger. Blant annet Sean Carroll. Men de gjør ikke så mye annet enn å repetere Einstein. De evner ikke å selv å si noe nytt om hva tid er.

Corona

La oss forsøke å se Corona epidemien i tilbakeblikk. SARS-Cov2 viruset er meget smittsomt men ufarlig for de fleste. De med et belastet eller ubalansert immunsystem fikk problemer. Primært eldre mennesker og de som allerede hadde kroniske sykdommer, inkludert overvekt. Da epidemien begynte senhøsten 2019 fantes ingen vaksine selv om man hadde arbeidet med dette siden den forrige corona epidemien, SARS-Cov1 i 2003. På 16 år hadde man ikke kommet noen vei. Men nå med corona i omløp og den vestlige verden stort sett i lockdown tok det allikevel bare 1 år å ferdigstille. Ved juletider 2020 ble befolkningen presentert for en lite uttestet, eksperimentell vaksine basert på ny mRNA teknologi, fra et firma Pfizer med dårlig rykte, utviklet på 1 år. Det var kun 10 år siden den forrige vaksineskandalen i Norge, svineinfluensaen og Pandemrix, men ikke noe ønske om å lære av den hendelsen. Det var ingen informasjon om viktigheten av sterkt naturlig immunforsvar. Massiv propaganda i mediene om å ta vaksinen førte til at de fleste nordmenn stilte seg i kø og tok flere doser. De som valgte å ikke ta vaksinen (inkludert meg) ble beskyldt for å overbelaste helsevesenet, spre smitte, hindre flokkimmunitet, være konspirasjonsteoretikere og mye annet. Vaksinekritisk informasjon ble sensurert bort fra google, facebook, amazon og fra norske medier. Vi ser det er åpenbare likheter med Tyskland på 30-tallet mest påtakelig i den plutselige aksepten av sensur. Jeg syntes, og synes, det er merkelig at folk så lett lot seg overtale til å ta en risikabel vaksine mot en relativt ufarlig sykdom. Og ikke minst syntes jeg det var merkelig at mange plutselig mente at sensur nå var helt greit. (Dette har forøvrig holdt seg da eksempelvis forsøk på å se Ukraina-Russland konflikten fra Russlands side stort sett sensureres bort i norske medier ved at de ikke skriver om det.) Mediene appelerte hensynsløst til fryktsentrene i hjernen der folk ble fortalt dag ut og dag inn, på forsidene, også i grafiske bilder, at de ville lide en smertefull død om de ikke tok vaksinen. Det er kjent at dette er virkningsfullt. Frykt er en sterk driver og overstyrer for mange den resonerende tanke. Eller var det en arketype som kom til overflaten? Jung funderte over om dette var tilfellet i Hitlers Tyskland.

Etterhvert er det klart at de som tok vaksinen lettere smittes av corona enn de som avsto. Dette er dokumentert i flere studer. Blant annet denne fra Nature Magnitude of venous or capillary blood-derived SARS-CoV-2-specific T cell response determines COVID-19 immunity. Jeg mailet en av studiens forfattere.

Q: I think the Nature paper was very interesting. As far as I understand it, Spike IgG does not protect against infection. However N-IgG (Nucleocapsid) does and also T-cell immunity. However the vaccines are directed against Spike. So they must be erroneously designed? And not only that. Because a vaccinated individual who gets infected, gets a lower N-IgG and lower T-cell response, than an unvaccinated individual who gets infected. So to conclude, the vaccine give some timelimited protection against serious Covid19 disease, but makes people more susceptible to get infected. Is this correctly understood?

A: Your thoughts on vaccine design are mirrored by vaccine manufacturers, with many second generation vaccines now incorporating more antigens beyond spike, including nucleocapsid. And yes, it did appear in our cohort that vaccinated individuals were more at risk of re-infection, but this must be tempered against the fact that vaccination demonstrably reduces hospitalisation and more severe outcome from COVID-19, which we did not have the power to measure in our prior study.

Corona COVID-19 immunrespons spike protein vs nucleocapsid.

Tilslutt. Oppsto corona epidemien fra en arketype som resultat av moderne menneskers livsførsel i konflikt med det naturlige? Jeg vet ikke.

Historien gjentar seg

History repeating itself. Ordtaket er sant i den forstand at historie ofte gjentas, ikke identisk men med tydelige fellestrekk. Kanskje er årsaken varianter av manifestering av arketypene vi alle besitter i våre hjerner?

Hvor mange arketyper er det?

I boken opererer Jung med et ensifret antall arketyper. Disse diskuteres i detalj. Idag er det psykologer som mener at stort sett alle begreper er arketyper. Skal man forstå et begrep er det viktig å også forstå hva begrepet -ikke- er.

Arketyper i terapi

Arketype teorien benyttes idag av psykologer i traumebehandling og annen behandling. Arketyper benyttes av noen psykologer for å maksimere klientens potensiale. Pernetti Steinbrecher boken tar opp temaer herfra.

Hjemmesiden til Zachary Feder som opprinnelig gjorde meg interessert i arketypene.

cgjung.de.

Pernetti and Steinbrecher: The treasure within. An archetypal unfolding to your infinite potential. Jeg kjøpte denne boken før Jung. Og forsto fint lite. Så leste jeg Jung og gikk tilbake til Pernetti. Nå var det mer forståelig.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde08-pernetti-steinbrecher-treasure-within-20240224_224231

Jung personlighetstest

Oppdatering 12. april 2024. Jung personlighetstest.

Jeg tok denne og fikk flg resultat. Your Type: INTJ. Introvert(3%), iNtuitive(38%), Thinking(9%), Judging(28%). You have marginal or no preference of Introversion over Extraversion (3%). You have moderate preference of Intuition over Sensing (38%). You have slight preference of Thinking over Feeling (9%). You have moderate preference of Judging over Perceiving (28%).

INTJ personlighetstypen.

INTJ Career Choices. Generally, INTJs have successful careers in areas requiring intense intellectual effort, those that present intellectual challenges, and require a creative approach. Due to the characteristics mentioned above, successful INTJs are found in technological companies, particularly in research and development, and among corporate lawyers, high- and mid-rank managers in technology companies and financial institutions.

På karrierevalg treffer den bra.

INTJ Communication Skills. INTJs try to figure out how the world around them is structured and what can be changed in it. They feel the best when they have figured something out and know how to improve it. INTJs are comfortable carrying out a conversation. They are neither arrogant nor are they formal, but might refrain from becoming quick acquaintances. They can come up against difficulties in situations requiring finer soft skills when communicating, such as being very tactful or particularly patient. On the whole, INTJs respect the established rules of communications although at times they may see them as a formality or a relic of tradition. INTJs may find it difficult to express themselves about the finer feelings of the soul: the topics of love or lyric poetry can fail to elicit a strong emotional response in them.

Her treffer den faktisk veldig bra.

chatgtp 3.5

Q: What is jungian archetypes?

Jungian archetypes are fundamental, universal symbols or themes that Carl Jung, a Swiss psychiatrist and psychoanalyst, proposed as part of his theory of the collective unconscious. Jung believed that the collective unconscious is a reservoir of shared human experiences and symbolic imagery that is inherited and common to all human beings, transcending cultural and historical boundaries.

Archetypes represent recurring patterns of human behavior, themes, or motifs that are deeply rooted in the human psyche. They emerge in myths, fairy tales, dreams, and religious symbols, as well as in literature, art, and culture. Jung suggested that these archetypes influence our thoughts, feelings, and actions, often on an unconscious level, shaping our perceptions of ourselves, others, and the world around us.

Some commonly recognized archetypes include the Hero, the Wise Old Man/Woman, the Shadow, the Trickster, the Mother, the Father, the Child, and the Anima/Animus. These archetypes are not fixed personalities or characters but rather symbolic representations of fundamental human experiences and motivations.

Jungian therapy often involves exploring and integrating these archetypal elements into an individual’s self-awareness and personal development, aiming to achieve greater wholeness and individuation.

Q: can you make a picture of wildlife on the athi plains of africa?

As an AI language model, I’m unable to directly create images. However, I can provide a vivid description of what wildlife on the Athi Plains of Africa might look like: Imagine a vast expanse of golden (etc).

Q: could you give 10 examples of manifestations of the mother archetype?

Certainly! Here are 10 examples of manifestations of the mother archetype:

Biological Mother: This is the most obvious manifestation of the mother archetype, representing the individual’s own biological mother who provides physical care, nurturing, and emotional support.

Nurturing Caregiver: This can include individuals such as grandmothers, aunts, or other relatives who take on a caregiving role and provide maternal love, support, and guidance.

Foster Mother or Adoptive Mother: Women who take on the role of motherhood through fostering or adoption embody the mother archetype by providing love, care, and a nurturing environment for children who may not be biologically theirs.

Mother Goddess Figures: Mythological or religious figures such as Isis in Egyptian mythology, Demeter in Greek mythology, or Mary in Christian tradition represent divine mother figures who embody qualities of nurturing, protection, and fertility.

Mother Earth: The concept of Mother Earth personifies the earth as a nurturing and life-giving force, symbolizing fertility, abundance, and interconnectedness with all living beings.

Mentor or Teacher: In a broader sense, individuals such as teachers, mentors, or spiritual guides can embody the mother archetype by providing nurturing guidance, wisdom, and support in the pursuit of personal growth and development.

Community or Cultural Mother Figures: Within communities or cultures, there may be symbolic mother figures who embody maternal qualities and provide support, guidance, and protection to members of the community.

Nurturing Friend: Close friends or confidants who offer emotional support, empathy, and encouragement can manifest aspects of the mother archetype by nurturing and caring for one another in times of need.

Healer or Healthcare Provider: Healthcare professionals, therapists, or counselors who offer nurturing care, empathy, and support to those in need can embody aspects of the mother archetype by fostering healing and emotional well-being.

Creative or Artistic Expression: The mother archetype can also be expressed symbolically through creative endeavors such as art, literature, or music, where themes of nurturing, creation, and fertility are explored and celebrated.

These are just a few examples of how the mother archetype can manifest in various forms and contexts, highlighting its universal and multifaceted nature as a symbol of nurturing, care, and maternal love.

chatgpt4

Q: what is jungian archetypes?

Jungian archetypes are a concept developed by Swiss psychiatrist Carl Jung, who is considered one of the founding figures of depth psychology, a field that emphasizes the importance of the unconscious mind in understanding conscious thoughts and behaviors. Jung introduced the idea of archetypes as universal, archaic symbols and images that derive from the collective unconscious. According to Jung, these archetypes are innate, universal predispositions that shape human behavior and experience.

The concept of archetypes is central to Jung’s analytical psychology, and he proposed several primary archetypes, including:

The Persona: The mask or image we present to the world, representing our public persona.

The Shadow: The darker, often repressed, aspects of our personality, including primitive instincts and desires.

The Anima and Animus: Representing the feminine aspects in men (anima) and the masculine aspects in women (animus), contributing to a deeper understanding of the opposite gender within oneself.

The Self: Symbolizing the unified unconscious and conscious aspects of an individual, representing the pursuit of wholeness and individuation.

Jung believed that these archetypes reside in the collective unconscious and manifest in individuals through dreams, fantasies, and behaviors. They also appear in cultural and religious symbols, myths, stories, and art across different cultures, indicating their universal nature.

Jungian archetypes have influenced not only psychology but also various fields such as literature, art, and film, providing a framework for understanding universal themes and patterns in human life and creativity.

Q: Could you draw a picture of wildlife on the Athi plains of Africa?

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde19-chatgpt4-dalle-wildlife-athi-plains-africa
chatgpt4: Can you make a picture of the Athi plains of Africa? The picture should have a width of 840 pixels.

Q: Could you draw a picture of wildlife on the Athi plains of Africe? The sky should have a neutral character.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde20-chatgpt4-dalle-wildlife-athi-plains-africa-neutral-sky
chatgpt4: Could you make a picture of wildlife on the Athi plains of Africa? The sky should have a neutral character. The picture should be 840 pixels wide.

Q: could you elaborate on the mother archetype?

The Mother archetype is one of the most significant and universally recognized archetypes in Carl Jung’s analytical psychology, embodying the concept of nurturing, care, birth, fertility, warmth, protection, and growth. This archetype is deeply ingrained in the human collective unconscious and manifests across various cultures and societies in the form of myths, legends, religious figures, and personal experiences. It represents not just the personal mother but also the universal concept of motherhood, including mother figures, mothering instincts, and the capacity to nurture and sustain life.

Key Characteristics of the Mother Archetype:

Nurturing and Care: The Mother archetype is primarily associated with the nurturing and caring aspect of human behavior. It represents the instinct to protect and care for others, especially children.

Creation and Birth: It also symbolizes creation, birth, fertility, and the origins of life. The archetype embodies the process of bringing new life into the world and the creative process in general.

Protection and Safety: The archetype provides a sense of safety and protection. It represents the protective instincts that arise in individuals, often motivating them to shield others from harm.

Unconditional Love: The Mother archetype is associated with unconditional love and acceptance, offering a model for loving others without expectation or condition.

Growth and Nurturance: Beyond physical nurturing, this archetype also represents the nurturing of the mind and spirit, facilitating personal growth and development.

Manifestations of the Mother Archetype:

Personal Mother: One’s own mother or maternal figures who embody nurturing, care, and protection in an individual’s life.

Mother Earth: Many cultures have myths and symbols representing the Earth as a mother, providing sustenance and life to all beings.

Deities and Figures: Various religious and mythological figures, such as the Virgin Mary in Christianity, Isis in Egyptian mythology, and Parvati in Hinduism, embody the Mother archetype.

Cultural and Artistic Representations: Literature, art, and films often depict mother figures or themes of motherhood, tapping into the universal qualities of this archetype.

Psychological Implications:

In Jungian psychology, the Mother archetype can influence an individual’s relationships and emotional development. A positive integration of this archetype can result in the ability to care, nurture, and form healthy relationships. However, an overidentification with or rejection of this archetype might lead to challenges, such as dependency issues, difficulties in forming secure relationships, or an inability to care for oneself or others.

The Mother archetype, with its capacity for nurturing and growth, plays a crucial role in psychological development and the understanding of human relationships and creativity. It highlights the universal and instinctual aspects of nurturing and protection that are vital to human experience across cultures and time.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde23-athi-slettene-idag-ville-dyr-og-husdyr-koeksisterer
Athi slettene i Kenya. Idag presset av utvikling. Ville dyr sameksisterer med bondens kyr.

Google Gemini tidligere Bard

Q: What is jungian archetypes?

Jungian archetypes are universal, inherited ideas, patterns of thought, or images that are present in the collective unconscious of all human beings. The concept was proposed by Carl Jung, a Swiss psychiatrist and psychoanalyst.

Jung believed that archetypes are innate, meaning they are not learned but are present from birth. They are also universal, meaning they are found in all cultures and societies. These archetypes are thought to be the basis of many of the common themes and symbols that appear in stories, myths, and dreams across different cultures.

Some examples of Jungian archetypes include:

The Hero: The hero archetype represents the journey of an individual who overcomes challenges and achieves something great. This archetype can be seen in stories such as the myth of Theseus and the Minotaur, the legend of King Arthur, and the Star Wars saga. conorneill.com

The Shadow: The shadow archetype represents the dark side of our personality, the parts of ourselves that we repress or deny. The shadow can be negative, but it can also be a source of strength and creativity.

The Anima/Animus: The anima/animus archetype represents the unconscious aspects of the opposite sex in the psyche. In men, the anima represents the feminine side of the personality, while in women, the animus represents the masculine side.

The Self: The self archetype represents the totality of the psyche, including both the conscious and unconscious mind. The self is the goal of individuation, the process of becoming a whole and integrated person.

Jung identified four major archetypes, but he also believed that there was no limit to the number that may exist. Other commonly identified archetypes include:

The Mother: The mother archetype represents nurturing, care, and protection.

The Child: The child archetype represents innocence, new beginnings, and potential.

The Trickster: The trickster archetype represents chaos, disruption, and creativity.

The Wise Old Man/Woman: The wise old man/woman archetype represents wisdom, guidance, and knowledge.

The concept of Jungian archetypes is a complex one, and there is still much debate about its validity and usefulness. However, it is a valuable tool for understanding the human experience and the stories that we tell ourselves and each other.

Jungs 4 viktigste arketyper

Jung identified four major archetypes but also believed that there was no limit to the number that may exist. The existence of these archetypes cannot be observed directly but can be inferred by looking at religion, dreams, art, and literature. Jung’s four major archetypes are: the persona, the shadow, the anima/animus, and the self.

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde04-pernetti-steinbrecher-blomst-20240224_222235

Noen sitater

underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde02-jung-definisjon-kollektive-underbevissthet-20240201_070710
underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde03-jung-definisjon-kollektive-underbevissthet-20240201_070710
underbevissthet-arketyper-carl-gustav-jung-bilde09-jung-archetypes-and-collective-unconscious-20240224_224544

Tørrgrana

Tørrgrana som en ressurs tjener både miljøet og menneskene.

Grantrær som er døde men ikke råtne og fortsatt står støtt kalles tørrgraner. Ofte er de digre høye trær, over 100 år gamle. Man ser de ved at stammen nederst har mistet barken eller er i ferd med å miste barken. Stammen under er hard og tørr. Oppover i treet er det grått og ikke grønt og barken også her er løs. Treet ga tapt for mange år siden. Det spirer ikke lengre om våren. Det går ikke lengre væske med næringsstoffer fra rot til stamme og grener.

En vinn-vinn ressurs

Den døde grana tørker på rot og blir ikke våt inni fra regn og snø. Kanskje har de en form for naturlig beskyttelse. Muligens kvae. Også en ressurs. De kan brukes som ved i ovnen direkte uten å først måtte tørke i vedstabler hos bonden. De er et naturlig vedlager. Kanskje kan de også brukes til andre ting eksempelvis materialer.

Kanskje døde tørrgrana av naturlige årsaker. Eller den ble angrepet av barkebiller eller en sykdom. Som kan spre seg til andre trær. Tørrgraner står ofte i klynger. For skogen er det derfor gunstig at tørrgraner tas ut. Skogeiere som ikke selv vil bruke tørrgrana burde selge den til interessenter som behøver ved. Nok en vinn.

torrgrana-bilde01-20230208_124508-forste-torrgran-nederste-seksjon
Tørrgrana på en vipp. Egenfrekvensen fikk den i bakken.

Skogen

Jeg bor for tiden på et lite småbruk med egen skog. Herfra skaffer jeg ved. Min skog er gammel med vakre store trær, irrgrønne mosetepper om sommeren, mange forskjellige ville dyr, bekker, lukter og lyder. Og ikke minst stillhet. Jeg tar sjelden ned levende trær men bruker helst nedblåste trær og tørrgraner.

Klatring

Mennesket stammer fra apene. Aper kan klatre. De kan kaste seg fra tre til tre. Det er sannsynlig at vi mennesker har rester av disse egenskapene i genene. Jeg er ikke så god i fjellklatring. Men treklatring går naturlig. Kanskje fra genene. Kanskje siden jeg klatret mye da jeg var liten. Eller begge deler.

torrgrana-bilde13-20231026_153408-andre-torrgran-overste-seksjon
Den andre tørrgrana, øverste seksjon.

Dagens “moderne” skogbruk med store maskiner er ofte en skitten affære der skogbunn og naturlige habitater ødelegges. Tas et stort tre ut river det gjerne med seg en liten skog rundt. Det er ikke slik jeg gjør det. Store tørrgraner bør felles i 2 eller 3 seksjoner slik at de ikke tar med seg og ødelegger trærne i nærheten når de deiser i bakken. Det er slik man feller trær i byen der det er nærliggende bygninger.

Den første tørrgrana

Dette var våren 2023. To store trær tett-i-tett. Den største av de var dau og hadde blitt til en tørrgran. Dattera ved siden av var ilive.

Toppseksjon

I den første tørrgrana klatret jeg midtveis opp og kappet med håndsaga. Man må beregne så den faller i forventet retning. Tørrgrana er sterk og man må nesten helt igjennom stammen før den går. Tilslutt deiset en stor tung seksjon rundt 20m over bakken. Det braket og ristet i nesten et halvt minutt da den falt igjennom grenene under. Et kick. Med motorsag og øks ble det ved av det hele. En solid jobb som bør gjøres så fort som mulig før det blir regnvær.

Uvant å klatre etter så mange år. Det hjalp at det var to trær tett-i-tett fordi da var det flere grenvalg. Oppover i strukturen svaiet det når vinden blåste. Skummelt til å begynne med men så ble man vant til det. Disse trærne er kraftige og faller ikke ned. Jeg felte toppseksjonen med håndsag. Det dundret og braste i nesten et halvt minutt da det hele gikk i bakken. Å klatre er sykt bra trening. Fikk pump i alt som er av muskler. Etter denne oppvarmingen gikk videre klatring som en lek.

Egenfrekvens halvkappet bunnseksjon

Den nederste seksjonen var vanskelig å kappe rett og slett fordi stammen nederst hadde en radius som var større enn sverdet på min Johnsered motorsag. Jeg fikk den nesten av men grana sto fortsatt støtt. Jeg måtte opp i grana igjen og binde et langt tau i toppen. Tanken var å fra bakken dra den ned for håndkraft. Det viste seg umulig. Men ved å sette grana i egenfrekvens svingninger løsnet det. Det ble større og større utslag og tilslutt deiset grana i bakken. Et perfekt eksempel på hva egenfrekvens egentlig er og hva det gjør. Egenperioden var rundt 2 sekunder, altså en egenfrekvens på 0.5 svingninger i sekunder. Synd jeg ikke fikk tatt video av det da det er en fin egenfrekvens demonstrasjon.

torrgrana-bilde02-20230208_124525-forste-torrgran-nederste-seksjon-paa-en-vipp-egenfrekvensen-feller-den
torrgrana-bilde03-20230208_132140-forste-torrgran-nederste-seksjon
torrgrana-bilde04-20230208_150740-forste-torrgran-nederste-seksjon
Tau i toppen for å sette i svingninger.
torrgrana-bilde05-20230208_150912-forste-torrgran-nederste-seksjon
Første tørrgran, nederste seksjon.
torrgrana-bilde06-20230208_151628-forste-torrgran-nederste-seksjon

Årringer

Hvert år danner et levende, voksende tre en ny årring. Vokser trærne innenfra og ut eller utenfra og inn? Eller med andre ord, er den eldste årringen i midten av stammen eller ytterst nærmest barken? Ved å telle årringer ser det ut til at den øverste seksjonen vokste i 34 år mens treet totalt vokste i rundt 60 år.

torrgrana-bilde07-20230208_151939-forste-torrgran-nederste-seksjon
torrgrana-bilde08-20230208_151950-forste-torrgran-nederste-seksjon-overste-seksjon-34-aar-voksetid
Årringene i første tørrgran, toppen av den nederste seksjonen. Så dette må være alderen på den øverste seksjonen.
torrgrana-bilde10-20230210_143958-forste-torrgran-nederste-seksjon-rundt-60-aar-voksetid
Årringene nederst i første tørrgrana, nederste seksjon. Så denne grana har vokst i rundt 60 år. Kanskje har den deretter tørket i 20 eller 40 år for alt jeg vet.

Store krefter

torrgrana-bilde09-20230208_152935-forste-torrgran-nederste-seksjon-store-krefter
Store krefter involvert. Andre trær meies ned når tørrgrana faller.
torrgrana-bilde11-20230210_144523-forste-torrgrana-nederste-seksjon
Tørrgrana og dattera.

Den andre tørrgrana

Dette var senhøsten 2023. Jeg tok den ned i 3 seksjoner. Det dundret og ristet begge gangene. En rå erfaring. Den andre tørrgrana hadde rundt 100 årringer nederst. Altså eldre enn den første som hadde rundt 60. Begge var helt tørre.

torrgrana-bilde12-20231015_103736-andre-torrgrana
Den andre tørrgrana.
torrgrana-bilde14-20231026_162359-andre-torrgran-overste-seksjon
Øverste seksjon gikk med håndsag.
torrgrana-bilde15-20231026_163801-andre-torrgran-overste-seksjon
torrgrana-bilde18-20231026_164655-andre-torrgran-overste-seksjon-rundt-39-aar-voksetid
Øverste seksjon vokste i 39 år.
torrgrana-bilde17-20231026_164016-andre-torrgran-overste-seksjon
Tørrgrana er grå og kvistete i toppen. Mose, lav, fuglerede, hakkespetthull etc.
torrgrana-bilde19-20231119_134815-andre-torrgran-midterste-seksjon
To seksjoner igjen.
torrgrana-bilde20-20231119_143911-andre-torrgran-midterste-seksjon
Midterste seksjon. Tjukk stamme og måtte bruke motorsag.
torrgrana-bilde21-20231119_145051-andre-torrgran-midterste-seksjon
torrgrana-bilde22-20231119_145309-andre-torrgran-nederste-seksjon
Nederste seksjon.
torrgrana-bilde23-20231201_155630-andre-torrgran-nederste-seksjon
Bra dimensjoner. Fysisk arbeid å kappe og kløyve.
torrgrana-bilde24-20231201_155720-andre-torrgran-nederste-seksjon-rundt-100-aaringer
Den andre tørrgrana hadde vokst i rundt 100 år før den daua og ble tørrgran. Altså betydelig lengre enn den første.

Veden varmer flere ganger

Man sier at veden varmer flere ganger. Dette stemmer fordi å gjøre om en stor tørrgran til ved er god fysisk jobb som holder kroppen i form. Ikke minst for de nederste delene av en stor tørrgran. Diameteren er stor og det er ofte tjukke grener. Dette gjør det til tungt arbeid å først kappe med motorsaga til kubbelengde seksjoner, og deretter kløve disse til kubber som går i ovnen.

torrgrana-bilde25-20231217_090211-andre-torrgran-nederste-seksjon-ved
torrgrana-bilde26-20240104_145811-lett-aa-kloyve-naar-det-er-kaldt-minus-24-grader
Minus 24. Det var mye enklere å kløyve når det var kaldt.

Jeg er ikke den første som har forstått at man kan fyre med tørrgran.

Statikk og dynamikk

Å felle trær innebærer også å bruke hodet. Man må hele tiden gjøre statikk og dynamikk beregninger i hodet. Kraft og moment, slik vi lærte på NTH/NTNU. Hvis jeg kapper her hvor faller de to stammene?

Greninnfesting

torrgrana-bilde27-20240106_112622-gren
torrgrana-bilde28-20240106_112418-grenavtrykk

Surferen

torrgrana-bilde30-20240122_070325-ari-behn-trist-som-faen-surferen-01
torrgrana-bilde31-20240122_070621-ari-behn-trist-som-faen-surferen-02
torrgrana-bilde32-20240122_070717-ari-behn-trist-som-faen-surferen-03
torrgrana-bilde33-20240122_070717-ari-behn-trist-som-faen-surferen-04
torrgrana-bilde34-20240122_070814-ari-behn-trist-som-faen-surferen-05
torrgrana-bilde35-20240122_070814-ari-behn-trist-som-faen-surferen-06
torrgrana-bilde36-20240122_070814-ari-behn-trist-som-faen-surferen-07

RIP Ari Behn.

Den neste tørrgrana

torrgrana-bilde37-20240120_152704-den-neste-torrgrana
Den neste tørrgrana.

Jeg skal faen steike helt i toppen på den jævelen her.

Tørrgraner og helse

Men helsetypen da hvorfor er du igang å skrive om tørrgraner når du egentlig skal skrive om helse på denna bloggen din??

Fordi helse er mer enn kosthold, urter og frisk luft. Det er også evnen til å håndtere belastninger av forskjellige slag for så å komme styrket ut av det.

Det åpenbare eksempelet er fysisk trening. En hard treningsøkt bryter ned kroppen og man blir egentlig svakere rett etterpå. Så hviler man og neste dag er kroppen sterkere enn den var før økten. Samme prinsipp viser seg også på mange andre medisinske områder. Materiale for en egen bloggpost, eller helst en bok. Tilbake til tørrgrana. Det var en fysisk utfordrende jobb både klatring, kapping, kløving, bæring. Å klatre høyt opp var en psykisk utfordring, spesielt første grana, og også en fysisk utfordring men det glemte man der og da fordi man hadde nok med å holde seg fast. Har ikke klatret i trær på 40 år, siden jeg var barn. Det var rett og slett spennende. Hjernen produserte en haug med bra stoffer på vei opp grana. Og musklene fikk kjørt seg. Klatring i høye trær er noe jeg nå mestrer og kan.

torrgrana-bilde38-20231026_162415-ps

Ikke det verste jeg har gjort men nok til at man lærte mye av utfordringen og kom ut som en sterkere person.

Resilience. På norsk overlevelsesevne. Evnen til å håndtere motgang og andre utfordringer for så å komme ut av det sterkere enn da man gikk inn.

torrgrana-bilde39-20240131_210756-ovn-ovnslys-fyre-med-ved
Vedfyring gir god sunn varme. Og et fint naturlig lys. Jeg sover bedre med dette lyset i rommet enn uten. Sikkert en genetisk overlevning fra eldgamle tider da menneskene sov rundt bålet hvis flammer holdt ville dyr unna.

Det startet kanskje ikke med meg

Traumer former vår personlighet, vår fysiske helse og og våre liv. Ofte uten at vi er klar over det.

De siste ukene har jeg lest boken It did not start with you av Mark Wolynn 2017. Forfatteren er traumepsykolog og arrangerer Family Constellation samlinger. Boken handler om helselidelser forårsaket av traumer fra tidlig barndom, svangerskap eller tilogmed tidligere generasjoner. Ubehandlede traumer kan sannsynligvis overføres fra en generasjon til den neste. Også i en ikke direkte nedadgående linje.

Wolynns historie

Opprinnelig drev Mark Wolynn et firma i eventbransjen. Han opplevde dårligere syn. Dette førte han ut på en langvarig søken etter hjelp. Først innen skolemedisinen, deretter i alternative retninger. Fra to meditasjonslærere ble han etterhvert oppfordret til å reparerer forholdet til sine egne foreldre. Noe han gjorde. Og synet kom etterhvert tilbake.

Etter dette utdannet han seg til psykolog. Han gjør idag Family Constellation terapi. Dette er en metode for å bearbeide transgenerasjons traumer. Altså traumer der den traumatiske hendelsen ikke skjedde i pasientens eget liv men et annet sted i familietreet.

Den tyske psykologen Bert Hellinger laget Family Constellation metoden. Jeg har selv deltatt på flere slike grupper i England hos Klinghardt.

Traumers årsak og virkning

Den viktigste traumeboken er 2014 Bessel van der Kolk Body keeps the score. Boken er flittig nevnt på denne bloggen. Den fikk meg til å forstå min egen situasjon på en nye måte. Wolynn bygger mye på den.

Traumer oppstår når mennesker utsette for situasjoner som oppleves som overveldende og man opplever hjelpeløshet. Situasjonen er ofte livstruende men ikke nødvendigvis. Et eksempel er krig. Et annet er overfallsvoldtekt. Et tredje er når små barn forlates av sin mor. Hjernen aktiverer en dorsal vagal respons. Dette er signaler i nedre del av vagusnerven. Signalene inaktiverer deler av kroppen og man fremstår som apatisk. Også kalt frys respons. Freeze på engelsk. Hensikten er å redde livet. Dessverre har responsen følgeskader i form av endringer i hjernen. Muligens fysiske, muligens elektriske, muligens kjemiske. Både hos små barn med uutviklet hjerne, og hos voksne, men muligens ikke samme endringer. Kanskje har moderne livsstil gjort at følgeskadene nå kommer bedre tilsyne.

Traumer kan være årsak til fysiske og psykiske lidelser. Dette ble godt kjent i ACE undersøkelsen (Adverse Childhood Events) 1997. Det ble dokumentert at de med en traumatisk barndom (foreldre i fengsel, alkohol, seksuelt misbruk, vold, lite mat osv) opplevde generelt dårligere helse som voksne (høyt blodtrykk, kreft osv). Flere traumer ga dårligere helse. Bessel van der Kolk viser at også mindre åpenbare traumer, eksempelvis fraværende mor, kan føre til tilsvarende helseproblemer i voksen alder.

Oppdatering 26. desember 2022. “I ulu no ka lala i ke kumu.” The branches grow because of the trunk. Without our ancestors, we would not be here. Olelo No’eau Hawaiian Proverbs & Poetical Sayings.

Virkning går i arv

Boktittelen It did not start with you viser til at lidelser kan være forårsaket av traumatiske hendelser pasienten ikke engang selv opplevde. Det begynner nemlig å bli kjent at slike lidelser kan gå i en form for arv. Kanskje på samme måte som andre egenskaper. Eller via andre mekanismer.

Et fysisk eller psykisk helseproblem kan ha sin årsak i en traumatisk hendelse som ikke skjedde i eget liv men hos mor eller far, onkel eller tante, besteforeldre, eller enda tidligere generasjoner. På denne måten kan familier oppleve tilsvarende problem igjen og igjen. Eksempelvis depresjon.

Holocaust er det beste eksemplet. Mange etterkommere etter Holocaust overlevere har typiske traume symptomer. Selv om de ikke selv opplevde en traumatisk hendelse. Jeg tror dødsangst, paranoia og klaustrofobi er symptomer Holocaust overleveres barn ofte opplever.

Språk som nøkkel til årsak

Sentralt i boken er metoder for hvordan språk kan brukes til å samle informasjon. Pasienten bes tenke godt igjennom sitt liv, pasienthistorikk, livene til nærstående. For så å formulere kjernen i egen sykdom. Det er metoder for hele tiden å trengen dypere ned i egen sykdomshistorie. Eksempelvis still gjerne spørsmålet “Hvorfor?” hver gang man kommer opp med et svar. Jeg synes denne metoden er meget spennende. Jeg har vært bevisst på viktigheten av dette i ganske mange år nå.

Anta en pasient med endel diffuse helseproblemer og ikkeåpenbar årsak. For eksempel en kvinne med trygg oppvekst, tilsynelatende vellykket voksenliv, men som allikevel er deprimert og lider av fibromyalgi. Hva er årsaken til helseproblemene?

Kanskje mistenker man på bakgrunn av symptomer (og lab tester?) at årsaken er i traumelandskapet. Wolynn mener at ved å stille pasienten granskende spørsmålene, samt ha kunnskap om pasientens historikk, er det mulig å knytte helseutfordringene til traumatiske hendelser hos pasienten selv eller i familietreet. Spørsmålsstillingen er gjerne mer og mer granskende. Og med avstikkere der relaterte temaer kan belyse kjernen i pasientens historie. Hva er din største redsel? Hvorfor?

Metode er kort fortalt:

  • Pasienten må kjenne sin egen historikk godt. Og også sin familiehistorie flere generasjoner tilbake. Er det dramatiske hendelser? Er det mønstre der lidelser eller andre fenomen oppstår gjentatte ganger?
  • Pasienten bes finne de 3 ord eller uttrykk som best karakteriserer egen situasjon. For Wolynn selv da han hadde dårlig syn var det: Alone, helpless, ruined. Dette er kjerneordene. Kan traumatiske hendelser i pasientens eget liv eller tidligere generasjoner assosieres med kjerneordene? Det er dette vi ser etter.
  • Kok kjerneordene ned til kun ett ord for å finne viktigste årsak.

Anta pasienten kommer frem til de tre kjerneordene alone, helpless, ruined. Dette er kjernen i pasientens opplevelse. Første sted å lete er i pasientens eget liv. Er det hendelser der som kan assosieres med kjerneordene? Anta moren iløpet av pasientens første leveår måtte ha en operasjon og lå på sykehus 1 måned. Moren var i denne måneden fraværende for babyen. Babyen opplever fravær av mor som utrygghet. Altså det ene kjerneordet Helpless. Babyen var åpenbart også Alone. Ruined betyr omtrent “ødelagt”. For barn under 2 år er mors omtrent alt her i livet. Så Ruined kan også assosieres med denne hendelsen. Denne hendelsen er derfor en god kandidat som årsak til pasientens depresjon idag.

Vi vil også lete etter kandidat hendelser i familiehistorikken. Hvis eksempelvis en bestefar gikk konkurs og etter det endte som ensom og hjelpeløs er dette en kandidat hendelse.

Kanskje er det flere hendelser som virker sammen.

Min vurdering av bok og metode

Bokens tema er meget interessant. Både dette med å bruke språk og få så mye ut av det som mulig, og dette med arv av traumelidelser. Den er bra men ikke i samme klasse som Body keeps the score.

Body keeps the score genialitet var at den presenterer interessante forskningseksperimenter med åpent sinn. Med resultater og begrenset detaljtolkning. Mye i dette landskapet er ikke så godt kjent. Noe boken ikke legger skjul på. Jeg opplever innimellom episoder i eget liv der jeg relaterer det til et av eksperimentene i Body keeps the score. Og forstår litt mer av hva det var jeg opplevde.

Wolynns bok presenterer også mye forskning. Og det er bra. Boken er litt mer overfladisk selvhjelp. Spesielt metoden for å reparere traumer ble litt for lettvint for meg. Men jeg tror også at ord og språk spiller en stor rolle. Spesielt når det gjelder diagnose. Og også behandling. Hellinger og Klinghardt kaller dette omtrent “Truth statements”. Og det gjorde noe.

Metoden for traumeidentifikasjon har mye for seg. Uten at jeg hadde lest boken i det hele tatt var jeg inne på en liknende metode i bloggposten personlighetsavvik og barndomstraumer. Den bloggposten ble skrevet 12. desember 2021. Wolynn boken bestilte jeg på ebay 28. januar 2022. Det kreves altså at pasienten gjør et dypdykk i sin egen historie. Og også i sin families historie. Begge deler uansett nyttig for å finne ut av egen helse. Jeg har selv de siste 5 årene gått opp mange gamle stier i eget liv for bedre å forstå min historie. Og er igang med å gjøre det samme med familien. Slike øvelser er også terapi i seg selv. Og en tidsreise.

Deretter skal pasienten beskrive sin egen situasjon på en så kortfattet og treffende måte som mulig. Gjerne finne de 3 ordene. Også denne øvelsen er nyttig på flere måter. Med diffuse lidelser er det ofte vanskelig å sette ord på situasjonen. Bare det å si hvilke 3 symptomer som er de viktigste kan være vanskelig. Jeg vet dette så godt selv. Når dette skrives, slutten av mai 2022, er jeg i jobb og ting fungerer stort sett. Men har fortsatt endel ting å jobbe med. Muligens er mageproblemer det viktigste. Jeg har endel mageubehag spesielt i forbindelse med måltider. Magesymptomer har jeg hatt siden studiene, 1995. Det var først for omtrent 5 år siden jeg forsto magen var sentral. Det var mange år jeg visste jeg var syk men klarte ikke å single ut de sentrale symptomene fra bisymptomer. At en erfaren terapeut setter pasienten ned og forsøker å komme frem til de 3 ordene som er mest grunnleggende kan helt klart være en reell hjelp som kan gi resultater.

Mitt språk og min årsak

Som dokumentert på denne bloggen opplever jeg endel helseproblemer i voksen alder. Rundt 2010 var jeg ikke så frisk i det hele tatt. “Batteriene var tomme”. Idag mai 2022 er jeg mye bedre men fortsatt ikke 100%. Da jeg var liten var det endel avvik første og andre leveår. Altså helt tidlig. Det var avvik også etter dette men de to første årene er de viktigste. Det mest sentrale avviket var at moren min flyttet til en annen by for jobb da jeg var 3 måneder gammel. Det året så jeg henne bare i helgene. For små barn oppleves dette som traumatisk. Det påvirker hvordan hjernen utvikles. Jeg har alltid kjent historikken men forsto konsekvensene først etter å ha lest Bessel van der Kolk boken sommeren 2019. Etter det har jeg brukt mye tid på å gå opp helt tidlige barneår, og tiden før, med familie og andre som var tilstede da.

Etter å ha lest Wolynn sin bok har ett nytt moment kommet til. Et moment som skjedde før min tid.

La meg benytte språkmetoden på meg selv. Hvilke 3 ord eller uttrykk er dekkende, karakteriserende, for min situasjon idag og de siste årene? Begrepet anxiety hører man ofte. Altså angst. Jeg har ikke angst og har aldri hatt det. Rundt 2003 hadde jeg ett år der jeg opplevde lett depresjon. Nok til at jeg forsto hva sykdommen er. Det løste seg da jeg byttet jobb. Etter det har jeg ikke opplevd depresjon.

Jeg opplever å slåss mot vindmøller. Jeg er smart og disiplinert, forsøker å sove og spise riktig, jobber så godt jeg kan hver eneste dag, etc etc. Men allikevel er det veldig vanskelig å få reelle gjennombrudd. Det oppleves som nesten umulig å tjene nok egne penger, ha et varig kjærlighetsforhold osv. Ting som andre får til uten for store anstrengelser. For noen kommer ting mer av seg selv. Det gjør det ikke for meg. Jeg opplever det som Håpløshet.

Våren 2012 gjorde jeg en Gerson detox hjemme i 3 måneder. På egenhånd. Gerson er egentlig en kreft protokoll. Men fungerer også for andre ting fordi den virker ved leverdetox. Sentralt i protokollen er ferskpresset økologisk gulrotjuice, 1 glass hver time gjennom hele dagen, med Norwalk juicer. Man gjør også kaffe enemaer hver dag. Metoden hadde en virkning. En dag da jeg hadde lagt meg hadde jeg en visjon der jeg så

  • En film av en dame på en buss. Det var flere på bussen. Damen underholdt de andre og fortalte hun visste hun snakket for mye men hadde blitt bedre av denne uvanen i det siste. Altså mens hun satt og snakket og gjorde akkurat det hun sa hun ikke gjorde mer. Jeg tolket dette som et uttrykk for håpløshet.
  • Et erotisk eksplisitt bilde.

Da jeg studerte var jeg nr 1 og klar for det meste. Så ender jeg mutters alene på et lite småbruk. Det var forresten tidligere eid av kommunen og ble benyttet som fattigbolig for trengende. Jeg liker meg egentlig her. Men jeg vil jo videre. Ender jeg her eller kommer jeg meg videre? Jeg tror jeg kommer meg videre. Men er ikke sikker.

Ord nummer 2 er at jeg opplever meg selv som en egen rase. Ikke som et vanlig menneske. Eksempelvis er jeg elektrosensitiv. Jeg er ikke av de verst rammede. Jeg kan fint ta meg en tur til byen. Jeg kan fint sove hvor som helst noen netter. Men jeg kan ikke bo og sove permanent i en vanlig leilighet slik vanlige folk kan. Jeg har annerledes økonomi både når det gjelder inn og ut. Jeg må bruke mye penger på kosttilskudd og annet for helse. Noen ganger tenker jeg på det som en ekstraskatt. Jeg har problemer med mat og søvn. Ting som er gode og bare er der for de fleste andre. Og det å ha en mor. Og far. Muligens resonnerer nervesystemet mitt på andre frekvenser enn hos de fleste andre? De gangene jeg har hatt kjæreste har jeg vært friskere. Dette er sannsynligvis en del av kuren for meg. Men vanskelig å få når man må bo ute i skogen. Catch22. Håpløshet igjen?

Jeg er veldig mye alene. Men plages ikke av det.

Mine ord:

  • håpløshet
  • utenforskap
  • ensomhet

Hvilket av de 3 ordene er viktigst? Kanskje det er nr 2. Utenforskap. Jeg har alltid gått mine egne veier. Endel av utenforskapen trives jeg med. Jeg er ikke istand til å endre det og ønsker heller ikke endre det. Kanskje er jeg litt som en Hamsun karakter. Håpløshet kunne jeg godt tenke meg å endre.

Ok. Så var det min historikk.

Moren min var på plussiden smart (noe jeg også er), populær, utadvent, morsom (noe jeg også er). På minussiden var hun sta (noe jeg også er), litt for mye likestilling, kanskje ikke så gode instinkter, muligens bortskjemt. Hun ble forlatt av sin mann da jeg var 1 dag gammel. Da jeg var 3 måneder gammel forlot hun meg for en jobb. Dette er helt uvanlig å gjøre og naturstridig. De fleste mødre sloss med nebb og klør for å være nær ungen sin. Kanskje skjedde dette som et resultat av hennes eget traume da hun ble forlatt selv. Hun fikk lungekreft da jeg var 7 og døde 8 måneder senere. Kanskje hadde det gått bedre dersom hun hadde blitt hjemme med meg det første året. Denne hendelsen kan enkelt settes i forbindelse med Utenforskap. Så sant det ikke er juridiske eller fysiske årsaker har alle en mor. Ikke jeg. Hendelsen kan også lett knyttes til Ensomhet. Jeg mistet moren min, den viktigste personen.

Faren min er dessverre helt på trynet. Han arvet en stor gård og tapte alt på dårlige beslutninger. Moren min var vakker og smart. Han kunne hatt alt, men endte med en stygg amerikansk dame samt venne og familieløs nå i en liten leilighet i en småby. Heldigvis er det er lite i hans historie som resonnerer hos meg så langt. Men jeg må passe meg. Ikke gjøre tilsvarende feil selv. Heldigvis har jeg lite av det i meg.

Tilslutt familiehistorikken.

Moren min har 2 søstre. Den ene 5 år eldre. Den andre 5 år yngre. Egentlig var de 4. Den eldste hadde en toegget tvilling. La oss kalle henne Bo. Jeg har alltid kjent til hennes eksistens men ikke så mye mer. Hun hadde en medfødt hjerneskade. Hun bodde hjemme i rundt 10 år. Deretter bodde hun på en institusjon. Hun døde da hun var 14, i 1955. Denne datteren er et åpenbart punkt i en traumeanalyse. En hjerneskadet person kan betraktes som en egen rase. Altså noe jeg har følt på. En hjerneskadet person vil aldri kunne fungere med ande, i jobb eller på andre måter. Personen vil være en byrde. Hallo, Håpløshet. Hun bodde på en institusjon og var altså Alene.

Den ukjente datteren er muligens en rotårsak til det jeg opplever idag. I det minste en medvirkende årsak. I tillegg til det med moren min.

Rotschalk test og meg

Oppdatering søndag 5. juni. I Body keeps the score presenteres resultatene fra flere Rotschalk tester. To grupper barn, den ene med vanlig barndom, den andre med en eller flere traumatiske opplevelser, forelegges et bilde av en ganske normal situasjon. Eksempelvis en far som ligger på et rullebrett halvveis under en bil i gang med å reparere mens hans to barn står og ser på. Den yngste rekker faren en skiftnøkkel. Alle smiler og situasjonen er idyllisk. Den første gruppen opplever situasjonen som akkurat dette. Den andre opplever situasjonen som at datteren kommer til å slå faren i hodet med skiftnøkkelen og forsøke å drepe han ved å sparke bort jekken. Jeg opplever selv innimellom at jeg tolker situasjoner annerledes enn gjennomsnittet. Opplevde det senest igår da en venninne la ut et bilde på fb av mannen sin i et feminint forkle foran ovnen i ferd med å steke kotelett middag. De fleste så tilsynelatende dette som starten på en hyggelig middag og kveld hos dem. Jeg så det som et litt latterlig forsøk på ekstrem likestilling. “Hos oss er det mannen som lager mat og han kler seg tilogmed i kvinneforkle!”. Jeg ser ofte ser det mørke eller kompliserende i situasjoner og i mindre grad gleden. Det kan være et problem.

Tidssymmetrier

Oppdatering 12. juni 2022. Ved generasjonstraumer ser man ofte etter tidssymmetrier for å forstå hvilket familietraume forårsaket hvilke helseproblemer. Eksempelvis ser man ofte at helseproblemene for dagens pasient begynte da han/hun var lik gammel som tidligere generasjons person var da den traumatiske hendelsen skjedde.

Fødsel

Bo hadde en medfødt hjerneskade. Det begynte altså ut av mors liv, eller iløpet av de foregående 9 månedene. For meg begynte det også helt, helt tidlig i livet:

  • Jeg ble født med navlestrengen rundt halsen. Dette kan være farlig fordi barnet kan bli kvalt. Grunnen til at jeg vet dette er fordi det står i papirer fra fødselen.
  • Faren min forlot moren min dagen etter min fødsel, mens hun lå på sykehuset.
  • Hvordan de foregående 9 månedene vært for dem (og dermed meg) begynner man fort å lure.
  • Da jeg var 3 måneder gammel ble jeg forlatt av min mor.

Her er det faktisk en tidssymmetri. Da ting begynte å bli vanskelig for meg var jeg omtrent like gammel som Bo da hennes traume oppsto.

Bortgang

Bo døde da hun var 14. Da jeg var 14 gikk jeg på Bjørnegård ungdomsskole og hadde jeg vært deltidsansatt på Bærum Squash Center i omtrent 1 år. Jeg hadde fortsatt en spiseforstyrrelse. Da jeg var 16 år og 10 måneder flyttet jeg for meg selv til en hybel på Rykkinn. Det var våren i 1. klasse på Dønski videregående. Dette var bra for meg. Jeg normaliserte forholdet til mat. Jeg byttet til Valler videregående fordi jeg villa ta naturfag. Det 2. året på videregående fikk jeg meget gode karakterer. (Det 3. året ikke så gode fordi jeg var skolelei. Noe som egentlig er litt rart fordi jeg liker å gå på skole.) Det er en viss symmetri i at Bo forlot familien da hun var 14 og jeg flyttet fra familien da jeg var 16. Aldersforskjellen er bare 2 år. Ikke så mye.

Shaman Durek om traumer

Oppdatering 3. juli 2022. De siste ukene har jeg lest boken til Marthas kjæreste, Shaman Durek aka Durek Verret. Den heter Spirit Hacking. Han har en god mix av gener, fra Afrika, Haiti, USA etc. En helt annen bakgrunn enn meg. Og selverklært sjaman. Han skriver mye om hvordan man preges av traumer fra tidligere generasjoner. Sjamanene vet åpenbart dette selv om de ikke har lest Body keeps the score eller ACE undersøkelsen. Kanskje de har erfart det så mange ganger at de forstår det er reelt?

På side 155 er det et avsnitt om “Trauma”. Han beskriver noe av det samme som meg øverst i denne posten. Traumer virker forsterkende. Han forklarer det ved at traumer manifesterer som negative energier i kroppen som tiltrekker seg “spirits”. Som forsterker traumene. En annen måte å forklare det på er med dopamin. Han skriver også om traumers tilknytning til tid.

det-startet-ikke-med-meg-bilde02-durek-trauma
det-startet-ikke-med-meg-bilde03-durek-trauma
det-startet-ikke-med-meg-bilde04-durek-quantum-entanglement

Slekten

Oppdatert 21. juli 2022. Link til Nasjonalbiblioteket og boken.

det-startet-ikke-med-meg-bilde05-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde06-slektens-stamfar-bilde01
det-startet-ikke-med-meg-bilde07-slektens-stamfar-bilde02
det-startet-ikke-med-meg-bilde08-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde09-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde10-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde11-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde12-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde13-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde14-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde15-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde16-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde17-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde18-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde19-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde20-slekten
det-startet-ikke-med-meg-bilde21-slekten

Barndomstraumer og dopamin

Barn utsatt for overgrep har større sannsynlighet for å foreta samme overgrep mot egne barn. Selv om de vet det er feil. Kanskje har det med en form for avhengighet å gjøre.

For et par uker siden var det førvisning av filmen Wisdom of Trauma. Den handler om psykologen Gabor Mate. Han er primært opptatt av to ting, traumer og avhengighet. Igår og idag hadde jeg en kort men interessant utveksling på facebook.

For meg, opp til nå, er avhengighet omtrent “noe jeg fortsetter å gjøre selv om jeg vet det ikke er bra for meg”. Eller kanskje “noe jeg ikke klarer å slutte med selv om jeg forsøker”. Jeg trodde avhengigheter var i stor grad bestemt av gener. Noen blir veldig lett avhengige, eksempelvis av narkotika eller sukker. En gangs bruk og de er hektet. De klarer ikke slutte og sprekker lett. Jeg har ikke dette problemet. Jeg har aldri vært avhengig av narkotika, alkohol eller sigaretter. Jeg har aldri hatt noen trang til å bruke det i særlig grad. Jeg kan slutte med det aller meste, relativt enkelt. Eksempelvis kan jeg relativt uproblematisk vannfaste i nærmere 40 dager.

Men kanskje er avhengighet mer enn som så. Hva med denne: “Kroppen og følelsene våre produserer kjemikalier. Som vi blir avhengige av. Så derfor gjenskaper vi ofte opplevelser som gjenskaper følelser fra oppveksten. Også.” Vi er med andre ord avhengige av dopamin, muligens serotonin.

I oppveksten utvikles hjernen. Det man opplever som liten setter store spor. Når man som voksen mimrer, føles det ofte bra: Husker da vi sparket foball bak huset alle somrene og tilslutt bygde egen fotballbane… Når man fremkaller slike minner aktiveres kretser i hjernen og det produseres dopamin og andre gode stoffer som føles bra.

Det er kjent at de som opplever seksuelle overgrep i barndommen har større sannsynlighet for å gjenta dette overfor egne barn. Selv om de vet det er galt. Kanskje er det fordi hjernen responderer med en kjent følelse, den som nå er hardwiret i hjernen etter det som skjedde i egen barndom. Jeg var på en traume workshop med IoPT. En av deltakerne, en dame på min alder, var tvilling med sin bror. Hennes foreldre ønsket egentlig bare ett barn på grunn av økonomi og annet, og helst en gutt. Konsekvensen var at hun ble hele livet behandlet som om hun ikke var god nok av sin egen mor, fra hun var helt liten. Hun var ikke flink nok, ikke pen nok osv. Hun fikk det fortalt, men fikk det i størst grad bekreftet av daglige blikk som hun godt visste hva betydde. Hun overlevde ved å gjøre alt det hun trodde foreldrene ville hun skulle gjøre. Hun var flink på skolen, gjorde husarbeid osv. Men klarte aldri å bli fri foreldrenes grep. Hun forble alltid morens datter som aldri var bra nok, også i voksen alder. Så fikk hun selv en datter. Og så gjør hun det hun vet er feil, det som har plaget henne selv hele livet. Hun behandler sin egen datter som om hun aldri er bra nok. Med det samme blikket som begge visste hva betydde. For meg var dette en sjokkerende fortelling. Hvorfor gjør man mot eget barn det man så inderlig vel vet er feil? Kanskje er det fordi hjernen gjenkjenner et mønster og produserer dopamin eller noe annet som føles godt, eller kjent og dermed godt, hver gang hun behandler sin egen datter som hun selv ble behandlet. Sporet ble lagt ned da hun selv ble traumatisert. Hjernen responderer med kjemikalier (dopamin?) når kretsen aktiveres og det gjør den når hun oppfører seg slik mot egen datter. På denne måten kan traumer gå i arv.

Min mor ble forlatt av sin mann på sykehuset dagen etter min fødsel. Han bare møtte opp og fortalte at han hadde funnet en annen kvinne og at han ville skilles. (Hva slags person gjør noe slikt?). Moren min og jeg dro fra sykehuset til gården i Bærum der hennes foreldre og yngste søster og hennes mann bodde. Vi bodde der den første tiden. Men etter 3 måneder dro moren min til Tønsberg for å arbeide som dommerfullmektig. Det neste året bodde hun i Tønsberg i ukedagene og kom hjem til meg i helgene. I ukedagene var jeg hos hennes eldste søster på Hosle på dagtid og hos hennes yngste søster på gården på kveld og natt. Dette er ikke bra for et lite barn. Man mister den primære omsorgspersonen. Har heller ikke en fast annen person. Man får heller ikke morsmelk. Dette setter sine spor, også i hjernen. Jeg har da også opplevd å bli uforklarlig syk i voksen alder, det er det denne bloggen handler om. Poenget her er: det moren min gjorde da hun forlot meg er egentlig helt naturstridig. Mødre flest nekter å forlate sine barn og vil slåss med nebb og klør for å være hos dem. Vi har alle sett naturfilmer der dette demonstreres igjen og igjen. Det er noe som er nedlagt i oss, et instinkt. Hvorfor gjorde moren min noe som er så naturstridig? Kanskje ble hun selv forlatt da hun var liten, et spor ble lagt ned i hjernen og hun ble på en måte avhengig av følelsen? Jeg har ikke sjekket denne historikken men det er noe jeg må gjøre. Eller holdt det med det hun selv beviselig opplevde, da hun ble forlatt på sykehuset 3 måneder før? Kanskje fikk hun sporet lagt ned iløpet av den hendelsen. Hun ble selv forlatt. Og så forlot hun meg.

Kanskje er det slik at hjernen produserer dopamin ikke nødvendigvis bare når noe føles bra. Kanskje holder det at noe føles kjent.

Og hva med meg? Kommer jeg til å forlate min kvinne eller mitt barn? Vi får se. Jeg tror ikke jeg har gjort det så langt. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Men hjernen er en kompleks maskin og ikke så godt forstått.

Oppdatering 25. juni 2021. Stockholmsyndromet. Kidnappingsofre ender etter noe tid med å sympatisere med sin overgriper. Moren min ble forlatt. Og 3 måneder etter var det hun som forlot.

Oppdatering 25. juni 2021. Kreftlegen Ryke Geerd Hammer. Han mener traumer fører til endringer i hjernen, som igjen kan føre til sykdom som kreft. Han opplevde å miste sin sønn i en bilulykke. Etterpå fikk han selv kreft. Han mener at det var en sammenheng mellom traumet han opplevde som følge av tapet, og sykdommen han selv ble rammet av under ett år senere. Han begynte å studere hendelsen og kom frem til at traumer kan sette spor i hjernen som kan sees på hjernescan. Hammer grunnla New German Medicine, var kontroversiell, levde siste del av sitt liv i Norge. Moren min ble forlatt dagen etter min fødsel. Og fikk lungekreft og døde 8 år senere.

barndomstraumer-og-dopamin-03-gran-aarringer-20210209_161705

Oppdatering 30. juni 2021. Idag hørte jeg på et foredrag med Nicole Avena på advancedantiaging summit. Hun forsker på avhengighet. Det ble nevnt at avhengighet er forskjellig fra person til person og bestemt blant annet av gener. Avhengighet er gjerne et resultat av at hjernen produserer dopamin ved bestemte stimuli. Det er 5 forskjellige dopamin reseptorer (D1-D5) og en av dem, DRD2 (Dopamin Receptor D2), tror man spiller en rolle for avhengighet. Bestemte variasjoner her (phenotypes) kan gjøre en person mer utsatt for avhengighet. Jeg ønsket å kunne si noe om min versjon av denne reseptoren. Et gen ANKK1 påvirker DRD2 reseptoren, og spesielt ved posisjonen rs1800497. Sjekket mine 23andme rådata. Jeg har:

  • rs1800497, 11, 113270828, GG. Altså G/G varianten.
barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp
Variasjoner i ANKK1 genet, spesielt ved rs1800497 posisjonen, påvirker dopamin reseptoren D2. Jeg har den “vanlige” varianten her, GG. Det er derfor ingenting her som tilsier at jeg er utsatt for avhengigheter. Det stemmer med virkeligheten – jeg har aldri hatt bestemte avhengigheter. barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp

To områder i hjernen, Substantia Nigra og Ventra Tegmental Area produserer dopamin. Substantia Nigra er i “brainstem” altså reptilhjernen som befinner seg rett på toppen av ryggraden, nederst i hjernen. Parkinson pasienter opplever at antall neuroner i substantia nigra reduseres.

barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans
barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans

Vi ser at Substantia Nigra er et område som forbinder reptilhjernen (sult, kulde) med hundehjernen (glede, sorg – og avhengighet?) ved at dopamin produseres i reptilhjernen og transporteres til områder i hundehjernen via kanaler. Kanskje går det dopamin til thalamus området?

Oppdatering 2. juli 2021. Dr. Aimie Apigian snakker mye om barndomstraumer og hvordan de påvirker en person i voksen alder. Mitt tilfelle, som var i tiden fra jeg ble født til jeg var 1 år, er et tilfelle av tidlig barndomstraume. Jeg husker jo ingenting fra denne tiden selv. Bare registrerer at jeg får fysisk, diffus sykdom i voksen alder. Som stemmer med det man vet barndomstraumer kan føre til.

Aimie Apigian: How cultural conditioning paves a pathway to the freeze response. Hun skriver om hvordan mødre i dyrerikt instinktivt vet hva de skal gjøre under fødsel og oppfostring av sine små. Og at vi mennesker også besitter disse instinktene men kompliserer det ved all støyen. Små barn påpeker og korrigere utrygghet og mangler ved gråt. Foreldrene setter barn opp for traumer dersom de ikke tar opp barnet når det gråter.

Aimie Apigian: How your attachment style affects the 3 states of your nervous system. Under svangerskapet er barnet knyttet fysisk til moren på så mange måter. Blant annet er barnet omsvøpt av morens nervesystem i magen. Vi vet at mennesker har 2 (eller flere) hjerner, inkludert i magen. Kanskje har denne hjernen som sentral oppgave å påvirke fosterets utvikling ved elektriske felt. Når barnet fødes er nervesystemet delvis lagt ned fysisk (hardware). De neste årene installeres nervesystemets software. Barnet så langt har kun hatt en påvirkning, moren. Så barnets nervesystem er innstilt på morens frekvenser og hormoner. Barnets beste overlevelsesmulighet er å bygge videre på forbindelsen til moren. Hennes tilstedeværelse og oppmerksomhet, “attachment”, er helt sentral. Vi vet at man deler bakterier og andre mikrober med de man bor sammen med. Kanskje deler man også elektriske felt fra hjerte, hjerne og andre organer.

Both external or internal stress will increase the amount of relational regulation needed to develop a secure attachment. Jeg er muligens å anse som adoptert. Early life experiences affect receptors, neurotransmitter levels, brain structure, epigenetics, the microbiome, immune system and homeostasis maintenance. (Opendak et al, 2016; Andersen & Teicher, 2008; Bale, 2015; Blakemore & Mills, 2014).

Oppdatering 23. juli 2021. De siste dagene har jeg hørt på biologyoftrauma summit med Aimie Apigian. Idag var det et intervju med Tricia Nelson om forholdet mellom mat og dopaminrespons: Addiction to dopamin hit with emotional eating. Så bra. Jeg er ikke så plaget av følelsesspising (emotional eating). Men mange er, spesielt kvinner. Det å ta utgangspunkt i et relativt enkelt forståelig fenomen belyser også andre mer komplekse dopamin fenomener.

Intervjuet begynner med at Tricia forteller at hun ble seksuelt misbrukt fra hun var rundt 5 år til rundt 10. Av et kvinnelig familiemedlem. Som også selv hadde vært seksuelt misbrukt som liten. (Så her presenteres en omfattende problemstilling bare det første innledningsminuttet). Dette førte til omfattende problemer med mat:

  • Hun var lei seg. Og spiste for å føle seg bedre. Mat, og gjerne usunn mat med mye karbohydrater, gir en dopamin respons.
  • Som barn opplevde hun seksuell oppmerksomhet. Hun spiste for å bli tykk og mindre attraktiv for å slippe dette.
  • Hvis hun mente hun fortjente belønning spiste hun.

Forløpet gjorde henne hyperseksuell. I tenårene brukte hun mye tid på å masturbere og spise. Hun visste det ikke var riktig men klarte ikke la vær.

Etterhvert snakkes det om morsmelk. Denne maten, samt samværet med moren, er dopaminstimulerende hos barnet. Det føles godt på alle måter. Denne perioden med morsmelk utvikler dopaminsystemet hos barnet. Hvis man ikke får morsmelk og mors nærhet utvikles dopaminsystemet ikke optimalt. Kanskje kan det arte seg som positive følelser på stimuli de fleste opplever som negativ. Og derfor unngår. Jeg tror dette er tilfelle for meg.

Mitt avvik: jeg opplever ofte en følelse av “overwhelm” og opplever det som en også positiv følelse. Jeg trives med å ha mye å gjøre, og jobbe hele dagen. Jeg opplever overwhelm når jeg rett og slett synes at det er for mye å gjøre og forstår at jeg ikke rekker alt. Responderer min hjerne med dopamin da? Isåfall forklarer det hvorfor jeg ofte gjør det.

Hvorfor kan overwhelm utløse dopamin? Et lite barn som ikke gis nok oppmerksomhet havner typisk i overwhelm ofte. Eksempelvis hvis barnet gråter og ingen tar det opp. Gråten er barnets eneste mulighet til å hjelpe seg selv. Når ingenting skjer er ungen hjelpeløs og opplever overwhelm. Når dette skjer ofte styrkes denne følelsen i hjernen. Og den vil lettere og lettere utløses. Ikke usannsynlig av dette var situasjonen for meg. Overwhelm er en vanlig følelse blant de med barndomstraumer.

Hvorfor opplever jeg lett overwhelm?

  • Jeg påtar meg mye. Spesielt trives jeg med å skulle gjøre alt selv. Jeg skal male huset, bygge bad, reparere bilen selv, lære meg Windows Server og kanskje også ett nytt dataspråk, lage min egen backup, drive eget firma, dyrke egen mat osv. Tilogmed opplever jeg en runde i jordskifteretten som positivt. Jeg opplever dette positivt fordi da har jeg muligheten til å lære nye ting. Og jeg opplever mestring. Også utenforstående påpeker at jeg har “masse å gjøre”.
  • Har jeg et feilfungerende dopaminsystem som gir belønning på feil stimuli? I min barndom hadde jeg ikke ett eller to år med morsmelk og ammetid. En periode som utvikler dopaminsystemet. Så det er sannsynlig at mitt dopaminsystem ikke er riktig utviklet. Jeg opplever behag der andre kanskje opplever ubehag. Eksempelvis av overwhelm. Andre unngår derfor å sette seg i slike situasjoner. Men ikke jeg.
  • Opplever jeg overwhelm ved mindre belastning enn andre? Jeg fikk sannsynligvis lite oppmerksomhet i mitt første leveår. Fordi jeg hadde ikke en primær omsorgsperson. Kanskje ble jeg ikke tatt opp av vognen når jeg gråt. Da blir overwhelm kretsene i hjernen styrket og man havner lettere i overwhelm.
  • Noen ganger dukker det opp ganske uforutsette hindringer på veien som bidrar til følelsen. Eksempelvis mus i huset som er vanskelig å få ut. Det forstyrrer søvnen, noe som igjen forplanter seg til arbeidsdagen. Er det noe ved meg som gjør at slike ting dukker opp? Noe med min “omgivelsesgenetikk” eller “aura”? Samtidig – kanskje skjer det egentlig for meg og ikke mot meg. Jeg vet ikke.

Mitt åpenbare traume var at far forlot min mor rett etter jeg ble født. Og min mor forlot meg da jeg var 3 måneder fordi hun skulle jobbe i en annen by. Dette første året av mitt liv fikk jeg ikke tilstrekkelig morsmelk eller nærhet til en primær omsorgsperson. Jeg mistenker at dette førte til et feilfungerende dopaminsystem, og gjentatte episoder med overwhelm.

Ett annet åpenbart karaktertrekk jeg har som voksen er at jeg trives godt alene. Jeg kan godt bo alene på et småbruk på landet uten å se folk på ukevis. Tiden går med jobb, lese bøker, jobbe fysisk utendørs etc. Jeg er litt ensom, men ikke så mye. Jeg tror mange andre hadde blitt ganske gale av en så ensom tilværelse. Hvorfor takler jeg dette bedre enn andre? Helt sikkert fordi jeg var ensom som helt liten. Det å være ensom føles bra for meg, det føles ikke kjipt. Jeg har et dopaminsystem som kanskje gjør at jeg føler meg bra når jeg er ensom.

Så hvordan kommer jeg ut av en situasjon der jeg har for mange oppgaver og løse tråder (overwhelm) og bor mutters alene på landet (ensom)? Mitt instinkt er å gjøre det på egenhånd, ved å ha gode arbeidsdager. Jobbe meg ut av situasjonen. Men kanskje er ikke dette riktig. Kanskje blir det feil å tro at jeg løser mangel på menneskelig kontakt alene. Kanskje er mer menneskelig kontakt en nødvendig del av løsningen.

ADVARSEL: DENNE FILMEN HAR ET SKREMMENDE OVERRASKELSESMOMENT: Hvordan traumer former barnehjernen. Dag Ø. Nordanger, rstsvest. Filmen har en overraskende sjokkeffekt etter 1min og 11 sek med bilde og høy skremmende lyd. Nordanger sier dette demonstrerer fight-flight. Feil, det demonstrerer freeze. Effektens natur, overraskelsesmomentet og den korte tiden gjør at kroppen ikke engang rekker å produsere adrenalin og kortisol. Dette er en video mange traumatiserte ser og det er uprofesjonelt å ha med sekvensen. Samtidig som den tolkes feil. Norske helsevesen er et usedvanlig dårlig sted å gå dersom man vil bli frisk.

barndomstraumer-og-dopamin-02-kubber-gran-spredt-20210209_161622

Oppdatering 23. juli 2021. Jeg snakket med KEAC laboratorium på telefonen for noen uker siden. De kan se på min oat test at moren min ikke hadde hatt et enkelt liv. Noe jeg også begynner å lure på.

Oppdatering 27. juli 2021. Jeg har alltid vært litt selvplager. Har alltid vært disiplinert når det gjelder trening og skole. Jeg spilte utallige fotballtimer alene for å bli god til å skyte osv. Og gjort endel andre ting som ikke mange oppfatter som lystbetont. En nær venn sa en gang i tyveårene “du er litt selvplager”. Men jeg trekkes automatisk mot slik aktivitet. Jeg var plaget i helt tidlig barndom da jeg ble forlatt. Og nå oppsøker jeg slike situasjoner fordi det gir meg en dopamin stimuli. Litt skummelt, egentlig. Konsekvensen på lang sikt er at man blir sliten. Kanskje havner man nervemessig i en kronisk “freeze” respons (dorsal vagal).

Oppdatering 25. august 2021. Thor gruppen på fb 23. juli 2021. Kan barndomstraumer føre til overvekt? Isåfall hva er mekanismen?
C-kvinne: Barndomstraumer fører til at man i voksen alder har blant annet kan få problemer med stressregulering, som i mitt tilfelle med diagnosen kompleks PTSD. Når jeg står i situasjoner med stress eller opplever angst, som trigger samme hormoner, blir jeg fort overveldet, og veksler mellom frys-fluktmodus, og utskillelse av stresshormoner fører igjen til svært svingende insulin fordi kroppen skal kompensere for en “farlig situasjon”, som i sin tur trigger sult eller søthunger. Slik har jeg forstått det værtfall, og jeg har selv vært i kategorien overspiser, mat for trøst, belønning, sorg, glede osv… mat ble flukt.
PS: Ja. Stress fører til at kroppen danner blodsukker (fra leveren) slik at man har energi til å løpe e.l. Også hormonet kortisol øker, det øker også energinivået. Økt blodsukker fører til økt insulin. Mye stress og man blir mer utsatt for diabetes, og også andre sykdommer der inflammasjon er en årsak. Yoga er bra. Og å lære seg helt enkle pusteteknikker man tar når stresset kommer. En god innpust, og så utpust som varer lengre enn innpusten, gjør at man kommer i parasympatetisk og ut av stress.
PS: I linken står det også at amming beskytter mot overvekt. Pga gir bedre tarmflora. I videoen jeg linket til under Anette sitt svar ovenfor snakker de om hvordan amming utvikler dopaminsystemet i hjernen. Så hvis man ikke ammer får man ikke riktig utviklet dopaminsystem. Konsekvensen er at man får “kick”, altså en dopamin sprut, av feil ting. Eksempelvis av usunn mat. Eller som i mitt vedkommende av “overwhelm” situasjoner. Der du har for mye å gjøre og mange løse tråder. De fleste opplever det som ubehagelig og unngår det.

Oppdatering 26. september 2021. Knivdrama på jobb. Roy Løseth har vært sykmeldt siden hendelsen. Han snakker om alle reaksjonene i kroppen som viljen hans ikke får gjort noe med. Jeg får ikke sove og tar tabletter mot kvalme. Jeg får senebetennelse, fordi jeg er så anspent. Det er en panikkfølelse, kroppen forteller at jeg er i fare.

Oppdatering 3. oktober 2021. Min venninne Siri Halle i VG 3. oktober 2021 om spiseforstyrrelse hos idrettsutøvere, jeg var aldri mett. Min spiseforstyrrelse begynte etter en uskyldig fotball leir ca 1983 i regi av Vi Menn, med besøk av Egil Drillo Olsen. Noen spillere fra mitt favorittlag Liverpool var trenere, jeg tror muligens Phil Neal og Roy Clemens. Jeg tror jeg var ekstra disponert pga traumer i tidlig barndom. Det skulle lite til å vippe meg i feil retning. Drillo hadde et foredrag om viktigheten av sunt kosthold. Det var nok. Traumer gjør at grunnleggende instinkter/ferdigheter svekkes. Eksempelvis sultfølelsen, tolkning av denne, forståelsen av at mat er viktig. Kanskje også behaget ved å spise. Mat er jo noe som smaker godt, gjør godt og gir styrke. Måltider er noe de fleste gleder seg til. Slik jeg husker det nå var grunnen til at jeg slanket meg primært ett ønske om å bli tynn. Jeg trodde jeg var litt tykk og så ikke hvor tynn jeg etterhvert ble. Det hele startet som sagt etter et foredrag fra fobildet Drillo. Motivasjonen var muligens også ett ønske om bedre idrettsprestasjoner. Jeg flyttet for meg selv et måneds tid før jeg fylte 17, til en hybel på Rykkinn. Etter det forsvant mine spiseproblemer.

Oppdatering 26. oktober 2021. Både VG, Dagbladet og Aftenposten har denne høsten artikkelserier om spiseforstyrrelser i idretten, spesielt langrenn. Etter Siri artikkelen i VG har det kommet mange flere. Spesielt Dagbladet går langt tilbake i tid og forsøker å forstå årsak. 1977 – året da spiseproblemene startet. En ny landslagsledelse innførte nye ideer, med økt fokus på kosthold og såkalt optimalisering av vekt. Målet var å skape profesjonelle langrennsløpere som var best på alle detaljer og ikke minst: best på helheten. I 1982, fem år seinere, jublet det norske folk for tre av fire gull for skijentene i ski-VM i Oslo, samt storeslem i verdenscupen sammenlagt. Ingrid Kristiansen: Slankepresset i norsk langrenn skjedde da alle disse gamle, som jeg, forsvant ut av langrennslandslaget mot slutten av 1970-tallet. Da kom det inn en ny landslagsledelse. I åra som fulgte var det mange som hadde spiseproblemer, sier hun til Dagbladet – og legger til: Dag Kaas kom inn som juniorlandslagstrener i 1977. Han innførte nye ideer og ble en trenerlegende gjennom de påfølgende åra, i kraft av å bli både elitelandslagstrener, sportssjef og landslagssjef i det som sportslig sett var en gullalder for norsk kvinnelangrenn. Dagbladet: Som 18-åring vant Sissel Bjerkenås gull i skisporet i junior NM på Voss i 1978. Etter dette var hun gjennom alvorlig og langvarig spiseforstyrrelser. Eli Irene Husum var et supertalent i langrenn da hun som norgesmester ble tatt ut på juniorlandslaget i 1982/83. Lene Grane (Pedersen) kom inn på juniorlandslaget 2 år etter Husum. Fikk hjelp av Trude Dybendahl Hartz. Ingrid Kristiansen. Dag Kaas. Dagbladet serien En syk skinasjon. VG: Marit Bjørgen bok Vinnerhjerte. Aftenposten, Øystein Pølsa Pettersen. Emilie Fleten, Pål Golberg. Kommentar: et miljø med en langvarig ukultur. Løpere ender med spiseforstyrrelser etter påvirkning fra medløpere, direkte og indirekte press fra ledelse og fra ønske om å gå fortere på ski. Noen tippet over, men ikke alle. En ting man kan lure på er om de med tidligere traumer var mer utsatt for å tippe over.

En senskade av spiseforstyrrelser kan være benskjørhet. Kan måles i DEXA helfigur røntgenapparat. Jeg tok panoramabilde røntgen av kjeven 3. august 2018, hos SpesDent i Oslo. Jeg var i England hos tannlegen Helene hos Elite Dental Clinic 5. oktober 2018. For å få hennes vurdering av en eventuell kavitasjonsoperasjon. Hun så røntgenbildet og kommenterte at benvevet så porøst ut. Hun sa noe om at det så ut som en kvinnes benvev, ikke en manns.

Oppdatering 5. oktober 2021. Frykt er en sterk driver for menneskelige beslutninger. Vi ser det både ved corona vaksineringen, og ved ikkevestlig innvandring. De to fenomenene har en slående likhet. La meg utdype.

I disse dager er de fleste i Norge vaksinert mot corona. Med dobbel dose. Helt etter boka. Vi vet alle at corona er farlig for de med nedsatt eller på andre måter feilfungerende immunsystem. Mens friske personer nesten ikke får symptomer i det hele tatt. Vi vet alle at vaksinen er hasteutviklet, eksperimentell, og med uventede bivirkninger på kort og sannsynligvis også på lang sikt. Allikevel sier nesten hele den norske befolkningen ja til vaksinen. Hvorfor? Fordi de er redde. Medier og Stat og andre autoriteter sprer frykt så godt de kan, så ofte de kan. Mediene viser bilder av folk som ikke får puste, i sykesengen med kroppen full av slanger. osv. Den primitive delen av hjernen vår, frykt senteret, overstyrer den rasjonelle delen.

Norge har i flere tiår opplevd en massiv ikkevestlig innvandring. Den viktigste mekanismen er familiegjenforening. Disse landene er gjerne muslimske og har en helt annen religion og kultur enn oss. Norge, og spesielt Oslo, er massivt forandret på kort tid. Jeg vet godt hvordan Norge var på sent 80 tall og 1990 og det var helt annerledes. I Oslo har det vanligste guttenavnet vært Muhammed i flere tiår. De fleste barneskolene har nå norske barn i minoritet. Muslimske kvinner undertrykkes eksempelvis ved egne klesregler som hijab som gjør det vanskelig for de å delta i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Hijab er i Oslo vanlig også på muslimske småjenter. Dette er tegn som er enkle å observere i bybildet. Ytringsfriheten settes stadig på prøve eks Muhammed tegningene (Lars Vilks døde akkurat i en bilulykke). Kriminalitet. Overfallsvoldtekter – jeg visste ikke hva begrepet betydde før rundt år 2000. I 2011 var det en epidemi av overfallsvoldtekter i Oslo. De vil bo her men hater livsstilen vår. Osv. Allikevel sier de fleste ja til innvandring. Hvorfor? Dette er, som med corona vaksinen, også på grunn av frykt. Frykt for hva? Rett og slett frykt for å bli kalt rasist. Denne frykten er så sterk at man velger å lukke øynene for innvandringens problemer og akseptere. Da vil man ikke kunne bli kalt rasist. Og den verste frykten slipper taket. Flest kvinner sier ja til innvandring så kanskje de er enda sterkere drevet av frykt enn menn. Den mannlige og kvinnelige hjernen er ikke identiske. Folk er så redde for å bli kalt rasist at de er villige til å utslette seg selv.

Frykt er en sterk driver for menneskelige beslutninger.

Oppdatering 7. oktober 2021. Den svenske provokatøren og kunstneren Lars Vilks døde i en bilulykke for noen få dager siden. Han provoserte verdens muslimer ved å tegne profeten. Rundt 2010 var det i Sverige en greie å plassere hundskulpturer i rundkjøringer. Vilks bidro ved å lage en tegning og hans hund hadde profetens hode. Det tok ikke lang tid før han ble truet på livet av verdens muslimer. Han ble forsøkt drept flere ganger og levde under politibeskyttelse. Nå når han er død er det liten vilje i norske medier til å trykke hans tegning. Selvsagt på grunn av frykt for represalier. Frykt trumfer åpenbart ytringsfrihet. Aftenposten er et hederlig unntak.

I terapi 3

Ved kronisk sykdom er det ofte mange rotårsaker. Ofte ender man med at de viktigste er på det psykologiske området. Jeg er igang med å se på hvilke slike faktorer som har påvirket mitt sykdomsforløp, og hva jeg kan gjøre for å behandle det.

Som det står mye om på denne bloggen opplevde jeg uventet helseproblemer i voksen alder. Noe er av åpenbart nevrologisk art – søvnproblemer og elektrosensitiv. Jeg har også hatt mye problemer med fordøyelse. Årsaken her kan også gjerne være nevrologisk. Det er kjent at autister, en kognitiv, nevrologisk lidelse, også har problemer i magen.

Jeg tror det er et sett av årsaker til at det hele utviklet seg for min del. Men en hovedårsak tror jeg ligger i et traumatisk første leveår. Barneårene er de viktigste formative årene og jo tidligere, jo viktigere. Mine far forlot min mor da hun var på sykhuset rett etter fødselen. (Hvem gjør noe slikt?) Man må kunne lure på om hvordan de foregående 9 månedene hadde vært for de, moren min, og meg spesielt. Faren min har brutt all kontakt med egen familie, og moren min døde da jeg var 8, så jeg har dessverre ikke god informasjon om denne tiden. Etter fødselen flyttet vi til familiegården i Bærum, der vi bodde hos mine besteforeldre og tantefamilie. Moren min er jurist og da jeg var 3 måneder begynte hun i ny jobb i Tønsberg, som dommerfulmektig. Hun ukependlet mellom Oslo og Tønsberg – var bare hjemme hos meg i helgene. I ukedagene var jeg hos hennes to søstre – hos den ene på dagtid og den andre på kveldstid. Dette varte i 1 år.

Jeg tror at dette fraværet av mor i første leveår er en viktig rotårsak til mine helseplager i voksen alder. Dette er noe jeg har blitt klar over de siste par årene, siden omtrent 2018. Nervesystemet utvikles på stimuli, litt på samme måte som en muskel. Bare at her er ikke stimulien vektløfting, men sensorisk (visuelt, lyd, berøring, lukt, smak etc). Når små barn ikke har en primær omsorgsperson å forholde seg til opplever de utrygghet. Dette gjør at nervesystemet utvikles på en ikkeoptimal måte.

Nervesystemet er helt sentralt for alle kroppslige funksjoner fordi dette er et styresystem for organer og annet. Informasjon og tilbakemeldinger går over nervesystemet. Hvis et organ ikke fungerer optimalt behøver det ikke være organet som er defekt. Istedet kan det være feil i nervene som kontrollerer organet. Hvis en bil ikke starter kan det være noe galt med startmotoren – eller det kan være startmotoren er ok men at den ikke får riktige strømsignaler. Ved lavt stoffskifte er man rask med å si at skjoldbruskkjertelen ikke fungerer. Kanskje er den ok men nervesignalene ikke gode. Feil i nervesystemet kan dermed føre til varierte plager. Jeg ble for alvor klar over dette etter å ha lest boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Det er også gjort en stor undersøkelse, ACE studien (Adverse Childhood Event) der det dokumenteres at man er mer utsatt for sykdom i voksen alder dersom man har opplevd traumer i barndommen. Mange mener det er en sammenheng mellom barndomstraumer og positiv kryptopyroluria (HPU – Hemopyrolaktam-uria) jeg har testet positivt på dette.

Jeg har skrevet mer om dette andre steder på bloggen. Når dette skrives, mars 2021, er jeg midt i en prosess der jeg hele tiden lærer mer om disse problemstillingene. En viktig faktor her er – hva gjør man for å bli bedre? Rett og slett få bedre helse og bedre funksjon. Terapilandskapet ser litt ut som – det er mange mulige terapier men ingen fasit på hva som vil fungere. Man må rett og slett prøve seg litt frem.

Et problem med å behandle traumer fra de første leveårene er at man ikke husker noe fra denne tiden. Man må eksempelvis høre med andre som var tilstede og eldre for å få klarhet i hendelsesforløp.

Når man har diffuse lidelser og går til legen ender det ofte med at legen ikke forstår så mye og anbefaller deg å ta kontakt med en psykolog. Denne beskjeden fikk jeg flere ganger da min helsereise begynte, i årene rundt 2010. Tilslutt tenkte jeg at ok la meg teste psykolog og se hvordan det fungerer. I 2012 gikk jeg til terapi hos to forskjellige psykologer: Anne Brit Sylvareik, som er noen år eldre enn meg. Og Per Frick Høydal som er enda noen år eldre. (Disse to løpene er terapi 1 og 2, mens dette blogginnlegget er altså om tredje terapiforsøk). Jeg likte begge to godt og jeg likte å gå til dem. Men ingen av dem var istand til å løse mine problemer. Det var hyggelige og interessante møter men heller ikke så mye mer.

Hos begge var mye basert på samtaleterapi. Sylvareik hadde også fysiske øvelser. Når man ikke bare prater men er over på det mer fysiske hos psykologen kalles det ofte somatisk behandling. Sentralt er mindfullness øvelser. Og i dette tilfellet også TRE – Trauma Release Exercise. Jeg liker alt dette. Men følte at det ikke løste mine problemer. Nå i etterkant, når dette skrives, tror jeg somatisk behandling har noe for seg for meg. Men det er en komplisert behandlingsform som må gjøres riktig for at det skal fungere. Det har lav risiko.

Jeg har også gått til kraniosakral terapi, hos Trine Hamnvik. Dette hadde en merkbar effekt etter hver behandling, men ikke permanente endringer.

Jeg vet jeg har et underskudd på kroppskontakt. Rett og slett hudkontakt. Jeg er ikke så flink til å ta eller bli tatt på, bortsett når jeg er i et kjærlighetsforhold. Da liker jeg blant annet hudkontakt hele natten igjennom når man sover. Jeg vet at jeg kan massere meg selv på punkter i hodet, spesielt pannen, og det føles bra. Så summasumarum lurer jeg på om en form for berøringskontakt er verdt å prøve. Jeg leste litt på nettet om “neuroaffektiv touch”. En terapiform utviklet av Aline LaPierre og Lawrence Edwards.

Rett før jul ringte jeg Sylvareik og fortalte om de nye tingene jeg hadde oppdaget rundt første leveår. Og spurte hva hun syntes om nevroaffektiv touch. Hun ba meg kontakte Cecilie Jørner. Hun hadde dessverre ikke tid og ba meg kontakte Therese Clemetsen. Som satte meg opp på en time. Therese jobber med neuroaffektiv touch og somatisk experiencing.

Den første timen gikk vi gjennom det viktigste i min helsehistorie. Deretter prøvde vi neuroaffektiv touch. Jeg lå på en benk og hun berørte hodet og deler av kroppen med hendene. Jeg merker med en gang at berøring i hoderegionen er veldig behagelig og muligens fundamentalt. Så dette var veldig spennende.

To uker senere hadde vi en ny time.

Dessverre var det brukt antibac i rommet av han som brukte rommet før oss. Jeg er sensitiv for kjemikalier og merket det med en gang. Tror ikke Therese har så mye erfaring med slike sensitiviteter så vi brukte litt tid på å snakke rundt det. Hun syntes det var bra jeg sa ifra fordi det har med grensesetting å gjøre.

Vi gjorde en enkel test av nervesystemet, der hun berørte mine håndflater med sine håndflater. Jeg merker at berøring i håndflater, sannsynligvis også under føttene, og i hoderegionen, har en sterk effekt på meg. Jeg har ofte en “dirrende”, “knitrende” følelse i håndflater og under føttene og disse flatene føles som flater for å gi og motta energi.

Deretter snakket vi litt rundt sinne. Jeg har opplevd tidligere, og opplever fortsatt, at bestemte situasjoner kan trigge sinne.

  • Før ble det trigget av både kjente og ukjente, uten noen annen grunn enn at vi var i en samtale.
  • Jeg følte jeg ble sviktet av et familiemedlem i forbindelse med et arveoppgjør i 2007. Nærvær av denne personen kan trigge sinne. Tanker rundt disse tingene kan også trigge sinne men det forsøker jeg å unngå. Jeg opplevde dette senest høsten 2020 på en familiemiddag og det kom ganske overraskende.

Dette med sinne er veldig konkret for meg og jeg tror muligens det har med tidlig barndom å gjøre. Så det er noe å ta tak i.

Tilslutt gjorde vi neuroaffektiv touch. Jeg synes det er veldig digg å bli berørt i hoderegionen. Men ikke like godt å bli berørt på andre steder av kroppen. Noe er ok, noe ikke. Hun forsøkte å holde meg under ryggen litt som en mor holder et barn og det føltes helt feil. Totalt en meget interessant og bra time.

Vi avtalte ny time. Noen dager før ny time fikk jeg email om at hun kansellerte timen og ikke ønsket å fortsette behandlingen. Det kom helt overraskende på meg. Hun er selvsagt fri til å velge sine klienter. Men når man først har begynt så forplikter det til en viss grad. Fordi som pasient forteller man om helt private ting. Og de som kommer som pasienter har altså ting de ønsker hjelp med og er ofte i en sårbar situasjon. Da er denne type avslutning av behandlingen ikke ok fordi det føles som et svik. Det kan tilogmed føre til retraumatisering. Jeg hadde gledet meg og sett frem til timen og ble lettere sjokkert da jeg fikk emailen. Så brukte jeg 3-4 dager på å føle litt på det hele, tenke litt på det hele, og legge det bak meg. Andre er kanskje ikke like bevisste. Det er terapi å skrive om det!

Det beste hadde vært å gått til Therese minst 5 eller 6 ganger fordi da får man ofte gjort et mer fullstendig arbeide. Men uansett var de 2 gangene nyttige og ga innsikt i hva slags terapi som kan fungere for meg.

Den siste uken har jeg sett Bodyelectricsummit2 med Christine Schaffner. Dag2 var det foredrag om Esogetics ved Peter Mandel og en terapeut Rosemary Bourne. De snakket om traumer, berøringspunkter i hodet og annen helbredende nervesystemstimuli. Kanskje dette blir neste skritt for meg. På hjemmesiden var det en video om en “veteran”, altså en tidligere soldat som hadde vært i krigssituasjoner og nå var tilbake i sivilit liv. Han led av PTSD hadde høy TSH hormonnivå. Akkurat samme som jeg har hatt mange ganger. Han opplevde også ukontrollert sinne – også som meg. De sa det var på grunn av ubalanse i hypothalamus-pituitary aksen. Med høy TSH sier leger at man har lavt stoffskifte og setter en gjerne på livslang hormonbehandling. Det begynner å bli klarere og klarere at det ikke er riktig for meg. Kanskje er det en ubalanse i hypothalamus eller noe annet i hjernen – ikke på grunn av krigstraumer men fra barndomstraumer. Rosemary Bourne ønsker et bilde av tungen som en begynnelse. Det er kjent at tungen kan brukes for diagnostisering av kroppen.

i-terapi-3-02-portrett-20210226_094131

Leste akkurat boken Disconnected Kids av Robert Melillo. Den er om autiske og andre kognitive lidelser hos barn (ADHD etc). Han skriver at de to hjernehalvdelene ikke utvikler seg samtidig men i etapper, hver for seg. Når man opplever traume, i form av vaksine, bortfall av omsorgsperson, dødsfall eller noe annet, fører det til at den utviklingen som er igang stopper opp. Og man får en ubalanse i hjernen. Høyre hjernehalvdel er “big picture” mens venstre er “detalj forståelse”. Hvis traumet inntreffer i en periode høyre hjernehalvdel vokser tror jeg man typisk får autist symptomer der man er opptatt av detaljer men ikke helt forstår mer overordnete sammehenger. Nå etter jeg har satt meg litt inn i disse tingene ser jeg på meg selv som 10% autist, pga det jeg opplevde. Jeg har alltid vært detaljfokusert. Flink på skolen men ikke så flink i livet.

Autister har ofte problemer med magen. Hvorfor? For meg virker det rimelig at det ikke er magen i seg selv som er problemet, men noe som har med nervesystemet å gjøre.

  • Det er kjent at det er nevroner (altså hjerneceller) også i magen. Kanskje utvikels disse også, i tillegg til de i hjernen, suboptimalt når traumer inntreffer? Og fører til mageproblemer.
  • Feil i sentralnervesystemet kan føre til feil signaler i det perifere nervesystemet og dermed til feilfunksjon i organer og andre steder. Feilen kan ligge i styresystemet og ikke i selve organet.

Det er også kjent at det er nevroner i hjertet. Så kanskje fører traumer til underutvikling i disse nevronene også.

Oppdatering 5. mars 2021. Childhood trauma perhaps leads to a nonoptimal development of the brain, or you can call it brain imbalance. Which in turn can lead to physical symptoms like hormone imbalances – some hormones too high and too low. And it can maybe also lead to nonoptimal nerve signaling for instance to the gut which shows up as IBS and other physical symptoms. Autistic children, a nevrologic condition, very often also have problems with their gut. For instance they are constipated. Or the opposite. Or both. There are neurons in the gut too so maybe those neurons also develop nonoptimally and that is the reason for gut problems, I do not konw.

En eks kjæreste opplevde seksuelle overgrep som barn. Faren var gjerningspersonen. Det startet da hun var 6 år og sluttet da hun var 12. Hun hadde Chrons sykdom i voksen alder. En tarmsykdom, som kan være alvorlig. Ingen vet helt årsak og mekanismene i Chrons. For meg virker det sannsynlig at barndomstraumene er årsaken.

Hun reddet forresten livet mitt. To ganger. Først fordi uten henne hadde jeg ikke forstått at jeg var elektrosensitiv og hadde sikkert blitt boende i leiligheten på Majorstua. Og ett par år senere da jeg hadde vondt i magen og hun på telefon fikk meg til å dra til legen. Et par timer senere sprakk blindtarmen.

Oppdatering 24. november 2021. De siste månedene har jeg blitt oppmerksom på at kroppen har overflater som er spesielt sensitive. Jeg har merket det i forbindelse med

  • hudkontakt med andre mennesker, spesielt kvinner. Som en type energi.
  • kaldvannsbading. Som kulde, og varme når jeg etterpå varmer meg hjemme.

Håndflatene er en slik flate. Jeg kan holde andre mennesker, spesielt kvinner, i hånden og føle at jeg lades opp på en god måte i hele kroppen. Når jeg bader i kaldt vanner håndflatene ett av de punktene som blir kalde. Man kan varme opp hele kroppen ved å varme opp håndflatene. Dette siste hørte jeg også på podcasten til Andrew Huberman.

Også undersiden av føttene er en slik flate. Og ansiktet. Og også andre deler av hodet. Min venninne Dr. Aimie Apigian er inne på hudkontakt og holding hands. Hennes fokus er litt annerledes enn mitt. Hun skriver om å bruke berøring for å få en person til å føle seg trygg og akseptert. Hun skriver også om berøring for å styrke en persons selvregulering. Eller containment.

Jeg har forsøkt meg litt på cuddlecomfort.

Oppdatering 17. februar 2022. How Kayaking Is Helping Heal Mental Illness. This shouldn’t come as a surprise. Symmetrical, repetitive activities like cross-country skiing and inline skating are widely recognized as particularly effective therapy for PTSD. Kayaking’s steady left-right-left-right tempo works in the same way, enabling both halves of the brain to work together to process traumatic memories.

Oppdatering 15. mars 2022. Harvard medical Martin Teicher psykolog. Selected Principles of Pankseppian Affective Neuroscience.

Oppdatering 25. november 2022. Idag leser jeg til eksamen i Anatomi. Samt leger en kneskade. Kom over The power of Proprioception. En nettside laget av Gretchen Goerlitz, gretchengoerlitz dot com. Her var det mye bra.

Human beings do not have a single organ for proprioception. Instead, the sense is processed by the entire nervous system as a whole. Inside every muscle and joint lie tiny meters called muscle spindles and Golgi tendons that constantly measure the amount of tension and degree of contraction. This information travels up a discreet highway in the spinal cord called the spinocerebellar tract, and makes its way to the cerebellum. The cerebellum accepts information from every muscle and joint in the body, and calculates where the limbs must be in space. The system is not perfect, but gives a rough estimate to allow for basic task completion. We can use our vision to confirm limb position for more technically demanding tasks. Since this is processed by our nervous system, when there is disruption to our nervous system through trauma, anxiety, stress, injury, shaming etc our proprioception is also affected. Such experiences affect the entire system. It changes the way a person perceives themselves in their environment. Proprioception is impaired by diseases or injuries affecting the musculoskeletal system, like an ankle sprain or diabetic neuropathy and strokes. Patients suffering from these types of conditions are predisposed to falls and repeat injuries.

I hold a post-graduate certification from the Trauma Center of the Justice Resource Institute founded by Bessel van der Kolk, MD, as a Trauma Center Trauma-Sensitive Yoga Facilitator (tctsy). gretchengoerlitz dot com/5packtctsy og traumasensitiveyoga dot com. Vi gutta kan klage over traumer men kvinner er mer utsatt. Sister, you are meant to be here, now gretchengoerlitz dot com/embodied-woman. Bok David Emerson Overcoming Trauma through Yoga Reclaiming Your Body, 2011.

To veier hjernen lagrer minner

Oppdatering 11. april 2023. Jeg faster for tiden og leser en bok om arketyper av den kjente psykologen Carl Gustav Jung. Han skriver om hvordan hjernen er delt i tre – en bevisst del, en personlig ubevisst og en kollektiv ubevisst del. Den kollektive delen husker arketyper. Arketyper er arvet og ikke tilegnet minne og består av kunnskap alle kjenner til uten å ha måttet lære det. For eksempel forskjellen på snill og ond. For eksempel at kvinner er omsorgspersoner som skaper nytt liv. Jung henter sine beviser fra historie og myter. Så leste jeg en artikkel på internett som muligens omhandler dette. På kjemisk nivå. Både Jung og artikkelen er forklarende i forhold til mine tidlige barndomstraumer.

August 18, 2015 | By Marla Paul How traumatic memories hide in the brain, and how to retrieve them. Special brain mechanism discovered to store stress-related, unconscious memories. Dr. Jelena Radulovic, the Dunbar Professor in Bipolar Disease at Northwestern University Feinberg School of Medicine.

In the experiment, scientists infused the hippocampus of mice with gaboxadol, a drug that stimulates extra-synaptic GABA receptors. “It’s like we got them a little inebriated, just enough to change their brain state,” Radulovic said. Then the mice were put in a box and given a brief, mild electric shock. When the mice were returned to the same box the next day, they moved about freely and weren’t afraid, indicating they didn’t recall the earlier shock in the space. However, when scientists put the mice back on the drug and returned them to the box, they froze, fearfully anticipating another shock. “This establishes when the mice were returned to the same brain state created by the drug, they remembered the stressful experience of the shock,” Radulovic said. The experiment showed when the extra-synaptic GABA receptors were activated with the drug, they changed the way the stressful event was encoded. In the drug-induced state, the brain used completely different molecular pathways and neuronal circuits to store the memory. “It’s an entirely different system even at the genetic and molecular level than the one that encodes normal memories,” said lead study author Vladimir Jovasevic, who worked on the study when he was a postdoctoral fellow in Radulovic’s lab. This different system is regulated by a small microRNA, miR-33, and may be the brain’s protective mechanism when an experience is overwhelmingly stressful. The findings imply that in response to traumatic stress, some individuals, instead of activating the glutamate system to store memories, activate the extra-synaptic GABA system and form inaccessible traumatic memories.

Bessels forløper Judith Herman

Oppdatert 27. april 2023. She Redefined Trauma. Then Trauma Redefined Her. Psykologen Judith Herman skrev boken Trauma and recovery i 1992. Hun studerte primært incest og andre overgrep innenfor husets 4 vegger. På denne tiden var oppfatningen at PTSD var noe som oppsto i ekstreme krigssituasjoner. Herman forsto at de samme mekanismene var virksomme for overgrep innenfor husets 4 vegger. Denne essensielle innsikten bygger Bessel van der Kolk videre på i sin bok Body keeps the score. Herman mener og mente at problemet var primært politisk der menn har makt og privilegier overfor kvinner. Mens Bessel skriver om hvordan overgrepene manifisterer i kropp og hode og om hva slags terapier som kan hjelpe den enkelte.

Rett etter bokutgivelsen opplevde Judith Herman et fall der hun skadet kneet. Dette førte til store nervesmerter og mange problemer. Hun kunne ikke jobbe mer og var borte fra nyhetsbildet i 30 år (!) I 2019 fikk hun kjennskap til en nyutviklet operasjon. Denne reddet henne. Hun er nå tilbake med en ny bok, Truth and repair.

For å forstå samtiden er det *så viktig* å kjenne fortid og historie.

i-terapi-3-03-jh
i-terapi-3-04-jh
i-terapi-3-05-jh
i-terapi-3-06-jh
i-terapi-3-07-jh
i-terapi-3-08-jh

Traumatiske opplevelser kan videreføres til avkommet. The Guardian Fri 21 Aug 2015. Genetic changes stemming from the trauma suffered by Holocaust survivors are capable of Scientific American being passed on to their children, the clearest sign yet that one person’s life experience can affect subsequent generations. The conclusion stems from a research team at New York’s Mount Sinai hospital led by Rachel Yehuda from the genetic study of 32 Jewish men and women who had either been interned in a Nazi concentration camp, witnessed or experienced torture or who had had to hide during the second world war. Guardian Why I’m sceptical about the idea of genetically inherited trauma.

Terapimetoder

Stephen Porges har et audiobasert program Safe and Sound Protocol.

James Pennebaker fant ut at skriving virker terapeutisk. (Det samme har jeg funnet ut). Hans metode kalles Expressive Writing.

Hva er dissociation

Oppdatering 17. oktober 2023. Innen traumeområdet er “dissociation”, på norsk “dissosiere”, et ord som ofte slenges rundt endel uten at man helt vet hva det betyr. Min forståelse av ordet er en slags trance. En mentaltilstand der man er bevisst (og altså ikke bevisstløse eller i søvn) men ikke i kontakt med omgivelsene på vanlig måte. Denne tilstanden kan oppstå når man står overfor en uovervinnelig fare, gjerne livsfare. Et annet ord for dette er freeze. Tilstanden kan måles i form av endret hjerneaktivitet. I boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk er tilstanden illustrert med et meget godt eksempel. Et kandadisk par kjørte på motorveien på vei hjem. Det var tåke. Plutselig ble tåken fullstendig tett og det var umulig å se noe som helst. De hørte kollisjoner mellom andre biler og forsto at de befant seg i en meget farlig situasjon. Plutselig ble de påkjørt av en trailer. Bilen deres ble totalvrak, begge ble fysisk sittende fast i bilen, og en brann oppsto. En livsfarlig situasjon. De to reagerte forskjellig. Kvinnen dissosierte. Hun ble sittende uten å røre seg. En freeze respons. Mannen slo over i fight-flight. Han forsøkte å åpne bilvraket og komme seg ut før de brant ihjel. Han lyktes med å også få ut sin kjæreste. Begge overlevde. I ettertid opplevde de forskjellige ettervirkninger. På et tidspunkt ble de involvert i en studie. Hjerneaktiviteten deres ble målt mens lyder, lukt, bilder fra bilulykken ble forsøkt gjenskapt i et forsøksrom. Det er kjent at hjernen ofte reagerer likt på slik gjenskapning som på den virkelige hendelsen. Rekreasjonen endret hjerneaktiviteten til de to forsøkspersonene men på forskjellig vis. Kvinnen gikk muligens inn i en freeze respons også i forsøksrommet. Mens mannen opplevde et adrenalin og kortisol rush.

Artikkel fra NYTimes 2023. What Does It Really Mean to Dissociate? En noe feilaktig og rotete forståelse av begrepet. Men kanskje med noen poenger allikevel. Have you ever zoned out? Maybe you have experienced highway hypnosis, with no recollection of having driven from Point A to Point B. Or maybe you have zero memory of something you just read. These are mild forms of dissociation, which is the ability to disconnect from our thoughts, feelings, environment or actions. Dissociation can even help athletes do their jobs, for instance, because it “allows people to focus on the most salient or life-preserving aspects of a situation” without mental interference, said Janina Fisher, a psychologist who has been treating dissociative disorders for decades. But sometimes people experience a major form of dissociation, often in the aftermath of overwhelming trauma. In this case, the dissociative symptoms become more extreme and frequent. Rather than fight or flee in a stressful or threatening situation, some people “freeze,” said Dr. Frank W. Putnam, a professor of clinical psychiatry at the University of North Carolina School of Medicine and an expert on dissociative disorders. “That’s the dissociative state where you shut down and you kind of go away.” Although dissociation can help a person mentally escape during a threat, it can interfere with daily life when people continue to dissociate during benign situations. Some people might find themselves in a new location without knowing how they got there, for example. Frequent experiences like that make dissociation pathological, Dr. Putnam said. It becomes a disorder when you space out and “lose time” long enough that it interferes with your life in a significant way, he added. The three most common and well-known dissociative disorders are: dissociative identity disorder, depersonalization/derealization disorder and dissociative amnesia.

Hudkontakt

Oppdatering 12. april 2024. New York Times. Large Scientific Review Confirms the Benefits of Physical Touch. “One very intriguing finding that needs further support is that newborn babies benefit more from their parents’ touch than from a stranger’s touch,” said Ville Harjunen, a researcher at the University of Helsinki in Finland, who also reviewed the study for the journal. Babies’ preference for their parents could be related to smell, he speculated, or to the differences in the way parents hold them.

In 2023, Jeeva Sankar, a pediatrics researcher at All India Institute of Medical Sciences, and a colleague published a rigorous review of skin-to-skin care for newborns. The analysis concluded that touch therapy for preterm or low-birth-weight infants should start as soon as possible and last eight hours or more, a recommendation that the World Health Organization adopted. Dr. Sankar said the new review was important because touch is often neglected in modern medical care, but it was too broad. He would have liked it to focus more on how various forms of touch could be integrated in medical care.