USA er for tiden i startgropa for en mengde søksmål mot store legemiddelprodusenter, grossister, apotekkjeder og andre aktører (leger?) innen helsebransjen. Legemiddelselskapene har produsert smertestillende medisiner basert på opioider. Som de fortsatte å produsere, selge og markedsføre etter at det viste seg at medisinene var sterkt avhengighetsskapende. Og legene fortsatte å skrive resepter. Smertestillende ble skrevet ut i tide og utide. Pasientene ble avhengige og fortsatte ofte med gatedop som heroin og fentanyl (en syntetisk form for heroin). Det er estimert at firehundretusen (!) mennesker er døde av overdoser. Rettssakene er erstatningssøksmål der ofte stater, kommuner og byer saksøker legemiddelselskaper og andre ansvarlige. Her er det mange skyldige. Ikke minst legene, som har skrevet reseptene. På “medisiner” de må ha visst, eller burde ha visst, er vandedannende. Typisk med insentiver fra legemiddelselskapene, der legene mottar ytelser når de velger disse midlene. Det er påvist at de som lager retningslinjer for legene har mottatt utbetalinger fra legemiddelfirmaene.
Denne artikkelen i The Economist gir endel bakgrunnsinformasjon.
To kommuner i Ohio, Cuyahoga og Summit (inkludert storbyene Cleveland og Akron) har vært meget hardt rammet av opium epidemien. De går foran i rettsoppgjøret i det at de ofte er først ut i retten. Det viktigste som har skjedd så langt:
- Slutten av August 2019: Oklahoma var første stat som saksøkte et legemiddelfirma, Johnson&Johnson, og vant. De krevde opprinnelig 17 milliarder dollar i erstating, og ble tildelt 572 millioner dollar. Dommen er anket av Johnson&Johnson.
- Den 8. september 2019: Cuyahoga og Summit avtaler et forlik med Mallinckrodt (produsent av generiske opioider) på 30 millioner dollar.
- Begynnelsen av oktober 2019: Cuyahoga og Summit har blitt enige med Johnson&Johnson om et forlig på 20.4 millioner dollar.
- Den 21 oktober 2019 skal en “federal” rettssak igang rundt opioid krisen. Slike saker kan få store konsekvenser. Rett før retten settes blir det avtalt enighet mellom to kommuner i Ohio, Cuyahoga og Summit, og fire saksøkte parter – medisingrossistene McKesson, Cardinal Health og AmerisourceBergen, og medisinprodusenten Teva (fra Israel). Forliket er på 260 millioner dollar.
- Selskapet Purdue Pharma, produsent og markedsfører av OxyContin jobber i kulissene med å lage en avtale med alle saksøkerne. Slik at det hele kan avsluttes for deres del. Selskapet styres av familien Sackler. Selskapet er i ferd med å slås konkurs som en del av forliksavtalen. Mange mener at Sacklers har gjemt unna mange penger og at de nå prøver å redde stumpene.
- Her er en lege Joel Smithers som har blitt dømt til 40 års fengsel for å skrive ut for mange opioid resepter. Med høy inntjening.
- Det er snakk om å forsøke å få istand et totaloppgjør mellom alle saksøkerne og alle de saksøkte. Det verserer et tall på rundt 50 milliarder dollar. Alt dette er foreløpig veldig uvisst.
Hele sakskomplekset er preget av mange ofre og mange skyldige. Det er sikkert mange vurderinger rundt hvem som er ofre, og hvem som kan saksøkes. Er det kun den narkomanes egen skyld når han setter en overdose? Er et legemiddelselskap skyldig når de produserer FDA godkjente legemidler? Er det greit å markedsføre og selge et legemiddel søm fører til avhengighet? Har man visst om problemer med disse legemidlene som ikke har blitt kommunisert? Har markedsføringen vært løgnaktig?
Helt kort om denne saken: det har vært drevet tvilsom virksomhet på mange plan i helsevesenet fordi det har vært store penger involvert for aktørene. Mange har vist få skrupler mot å la folks helse gå på bekostning av egen økonomisk vinning. Denne saken bringer tankene hen til rettsoppgjøret mot tobakksindustrien i 1998. Det endte med utbetalinger på minst 206 milliarder dollar over en 25 års periode. Mange har en forestilling om at helsevesenet har opphøyd moral og arbeider ut fra pasientenes interesser, ikke egeninteresser. Kanskje fordi de håndterer de viktigste sakene i folks liv. Det blir interessant å se om denne saken kan rokke ved den forestillingen.
Når dette kan skje i helsevesenet, kan det selvsagt også skje i mange andre bransjer. To aktuelle eksempler, også med helsekonsekvenser:
- Telebransjen der mobilnettet kontinuerlig bygges ut i rekordtempo (nå sist 5G) uten at det informeres om farene med stråling. De som gjør utbyggingen kjenner farene og er nøye med å beskytte seg selv.
- Strømbransjen der “smartmålere” på rekordtid ble installert i hvert eneste hjem landet over. Et instrument som er helseskadelig pga stråling og enkelt kan brukes til overvåkning.
Det er også interessant å se at VG hadde denne legemiddelsaken på forsiden idag morges, men nå er den slettet. Aftenposten har lagt den bak betalingsmur. Man kan lure på om det er konflikt med eiere, annonsører e.l. Den frie presse?
Et annet poeng angående pressedekingen: norsk presse, spesielt VG, har med jevn mellomrom tirader mot alternative helseutøvere. På førstesiden, i ukevis. Nå sist – sjamanen Durek. Det kan være noe så ukontroversielt, hvis det hadde skjedd på et vanlig sykehus, at en pasient betalte penger til en alternativutøver og opplevde å ikke bli kurert. Når det viser seg at hundretusener (!) er døde i USA som et resultat av korrupsjon, grådighet og hensynsløshet i det skolemedisinske systemet, så er avisene svært forsiktige med omtalen. Det lukter det råttent av.
Ett av de store spørsmålene i denne saken er legenes rolle. Foreløpig er ikke så mye kommet frem om det.
Vi vet fra Norge at her er det stort sett fritt frem for korrupsjon for leger. Tjenestemannsloven gjelder for offentlig ansatte. Her står det at offentlig ansatte ikke kan motta gaver som er ment å skulle påvirke beslutninger. Offentlig ansatte leger, altså fastleger og de som jobber på sykehus, er unntatt fra dette. Loven gir åpning for at de selv kan vurdere om en gave er egnet til å påvirke deres beslutninger. En slik selvjustis er ikke egnet til å inngi tillit. På legekontorer er det vanlig at legene inviteres på kurs av legemiddelprodusenter, og får godt betalt for å delta. “Kursene” er i stor grad markedsføring av egne medikamenter. Dette ble godt belyst i en Brennpunkt episode på NRK fra 2003. Hvofor gir loven offentlig ansatte leger tilgang til å motta penger fra pilleprodusentene? Hva er bakgrunnen for dette? Det er også merkelig at ikke legene selv ønsker å gå bort ifra dette fordi det svekker deres autoritet. Legene får et sterkt insentiv til å sette pasientens helse på spill ved å skrive ut medikamentet fra sin “sponsor”, ikke det medikamentet som er best for pasienten. I dokumentaren nevnes forskning som viser at leger endrer atferd når de påvirkes av legemiddelindustrien.
Oppdatering 13. mai 2020: Her er en liste med de største erstatningssakene i USA mot medisin produsenter 1991-2012.
Oppdatering 13. mai 2020: Pfizer i Nigeria – Abdullahi v. Pfizer, Inc and Trovafloxacin (Trovan) Controversy.
Oppdatering 7. september 2020. Rolling Stone artikkel om profitt i legemiddelbransjen. Big Pharmas Covid19 Profiteers. Shark of an executive named Martin Shkreli.
Oppdatering 7. oktober 2020. Fra bloggen til Robert F. Kennedy Jr. Sackler Family of Purdue Pharma Keeps Their Billions Amid Opioid Crisis.
Oppdatering 22. oktober 2020. Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA. Purdue Pharma, OxyContin opioid (opium). Det er interessant at mange av de samme firmaene som nå dømmes i opioid rettssaker i USA nå skal redde oss fra corona med vaksinene sine. Eksempelvis Johnson&Johnson.
Oppdatering 6. mars 2021. Hørte for første gang begrepet “floxed” fra en kvinne på facebook, fra Georgia, Tbilis. Dette er personer som har tatt en type antibiotika og blitt alvorlig skadet av det. When antibiotics turn toxic. Commonly prescribed drugs called fluoroquinolones cause rare, disabling side effects. Researchers are struggling to work out why. She is not alone. Levofloxacin is one of a class of drugs called fluoroquinolones, some of the world’s most commonly prescribed antibiotics. In the United States in 2015, doctors doled out 32 million prescriptions for the drugs, making them the countrys fourth most popular class of antibiotic. But for a small percentage of people, fluoroquinolones have developed a bad reputation. On websites and Facebook groups with names such as Floxie Hope and My Quin Story, thousands of people who have fallen ill after fluoroquinolone treatment gather to share experiences. Many of them describe a devastating and progressive condition, encompassing symptoms ranging from psychiatric and sensory disturbances to problems with muscles, tendons and nerves that continue after people have stopped taking the drugs. They call it being “floxed”.
Oppdatering 27. oktober 2021. Childrenshealthdefense. Sackler family wins immunity in opioid lawsuit — court should unseal company documents to prevent future crises. Frustration and disappointment have been evident in the settlement reached on Sept. 1, that ended thousands of the lawsuits filed by states, cities, counties and native tribes against Purdue Pharma. Even as Robert Drain, a federal bankruptcy judge in White Plains, New York, approved the deal he observed that it would fail to fully hold Purdue’s owners, the Sackler family, accountable for their role in the opioid crisis. If the deal holds up, it will cap 20 years of litigation against Purdue Pharma, a privately held drugmaker. The company pleaded guilty twice to federal criminal charges in connection with its marketing of OxyContin. No lawsuit against Purdue ever advanced to trial. Cases were settled out of court and records were sealed. The company continued to promote OxyContin to doctors through 2018. By that time, the Sacklers had reaped an estimated U.S. $10.7 billion from sales of Purdue’s signature product. But the family denies that it bears any responsibility for the devastation wrought by the opioid crisis and has sought protection from lawsuits. Under the terms of the settlement, the Sacklers will hand over a total of $4.5 billion over nine years provided they can be released of any liability for their role in the opioid crisis. This immunity would extend to members of the family as well as to hundreds of foundations, trusts, business associates, attorneys, lobbyists, Purdue subsidiaries and other entities. Public access to industry documents altered the course of the litigation against Big Tobacco. For decades, cigarette makers beat back lawsuits with claims that the science about the risks of smoking remained unsettled and that the companies were sincerely trying to mitigate known harms. Given the broad immunity granted to the Sacklers, the disclosure of Purdue’s opioid litigation documents may not lead to new lawsuits against them. But it might strengthen future litigation against other defendants in opioid cases.
Oppdatering 1. januar-2025. Det psydeliske naturmiddelet iboga kan kurere opium avhengighet og andre avhengigheter.
Babymat classaction underveis
Oppdatering 24. februar 2023.
Gerber Baby Food Lawsuits by Ronald V. Miller, Jr. October 14, 2022. Current research and testing have shown that Gerber and other major brands of baby food contain dangerously high levels of toxic heavy metals such as lead, arsenic, and mercury. These harmful metals are well known to cause health complications and neurologic damage in developing children. The development of conditions such as ADHD and autism may be linked to the consumption of these toxic baby foods. The product liability lawyers at Miller & Zois are currently seeking cases from children (and their parents) who consumed contaminated Gerber baby foods and were later diagnosed with neurologic health conditions such as autism.
De som gjorde den opprinnelige studien var Healthy babies, bright futures. Our new study finds 95 percent of tested baby foods contain toxic chemicals that lower babies’ IQ, including arsenic and lead. What it means for babies’ health: The chemicals found in baby food – arsenic, lead, cadmium, and mercury – are neurotoxins that can permanently alter the developing brain, erode IQ, and affect behavior.
USAtoday april 2021. Arsenic, toxic metals found in baby food including Walmart, Gerber, Beech-Nut brands. A congressional investigation has found levels of arsenic, lead and other toxic metals that can harm brain development in many popular baby foods, including organic brands. In a report released Thursday, a U.S. House Subcommittee said it requested internal data from seven companies, including Walmart, in 2019 after a nonprofit called Healthy Babies Bright Futures published results of testing it did on baby foods. Four of the companies, Gerber, Beech-Nut, Earth’s Best Organics maker Hain Celestial and Happy Family Organics maker Nurture Inc., shared documents. The subcommittee said Walmart, Sprout Foods and Campbell Soup Co., which makes Plum Organics baby food, didn’t cooperate. Arsenic, lead, cadmium and mercury – metals that the U.S. Food and Drug Administration considers harmful to human health – can remain in the environment for decades from past pesticide and herbicide use, according to Michael Hansen, a senior staff scientist with Consumer Reports.
Risikabel og unødvendig plakkprosedyre i blodårene insentiveres
Oppdatering 17. juli 2023. Hjerte-kar sykdommer er en av de vanligste dødsårsakene i vesten. Et vanlig problem er plakkansamlinger i blodårene. På tennene er plakk en form for forkalket bakteriebelegg (forkalket biofilm). I blodårene er det noe liknede. Det er farlig av to grunner. For det første kan aktuelle blodåre gå helt tett. For det andre, og muligens farligere, er dersom plakk proppen går i mindre biter og inn i blodomløpet. Det som da kan skje er at de små bitene setter seg fast når de når kapillærer og andre små blodårer. Hvis dette er i hjernen kan blodomløpet stoppe opp og man kan få et hjerneslag når hjernen ikke får oksygen. Dette er potensielt invalidiserende og dødelig.
Den grunnleggende årsaken til at noen får plakk i blodårene vet man etterhvert er inflammasjon i blodåreveggene. Vestlig livsstil utsetter oss for mengder av kjemikalier og andre belastninger som kan skade kroppen. Enten via immunsystem aktivitet eller via andre veier. Eksempeler på forurensning er glyphosat og andre sprøytemiddelrester fra maten vi spiser, kvikksølv fra amalgamfyllinger, luftforurensning osv osv. Når arterieveggen skades danner kroppen plakk som en reparasjonsmekanisme. Det er bedre med plakk enn en potensiellt dødelig arterielekkasje. Men etterhvert representerer altså reparasjonen et problem. Kolesterol spiller muligens også en rolle i denne problemstillingen. Skolemedisinen setter all skyld på kolesterol. Sannheten er sannsynligvis mer nyansert. Stikkord her er kolesterol partikkelstørrelse.
Måten å løse dette problemet på er å redusere inflammasjon. Som gjøres gjennom kosthold og andre livsstiltilstak.
En risikabel teknikk er utviklet innen helsevesenet der man kan stikke plaststaver lang inn i blodårene for å stake de opp. Jeg hørte om dette første gang for rundt 5 år siden. En bekjent hadde fått det gjort. De hadde gått inn i armen og staket opp åren helt inn til hjertet. Hvis dette gjøres for å fjerne plakk er det risikablelt. Fordi man risikerer, som nevnt ovenfor, å løsne plakk slik at små plakkbiter kan gå i blodet og sette seg fast i blodårer til hjerne og andre steder. I USA er det nå økonomiske insentiver for legene for denne prosedyren. Både fra myndighetene og fra produsenter av medisinsk utstyr. Resultatet er at leger gjør prosedyren på pasienter selv om det ikke er nødvendig. Legen får økonomisk gevinst mens pasientene ofte ender med alvorlige skader som amputasjon.
New York Times 15. juli 2023. Kelly Hanna’s leg was amputated in 2020, after a Michigan doctor Jihad Mustapha, who called himself the “leg saver”, had damaged her arteries by snaking metal wires through them to clear away plaque. It started with a festering wound on her left foot. Her podiatrist referred Hanna to Dr. Mustapha. Over 18 months, he performed at least that many artery-opening procedures on Hanna’s legs, telling her they would improve blood flow and prevent amputations.
With the financial backing of medical device manufacturers, he has become a leader of a booming cottage industry that peddles risky procedures to millions of Americans. Enriching doctors and device companies and sometimes costing patients their limbs.
The industry targets the roughly 12 million Americans with peripheral artery disease, in which plaque, a sticky slurry of fat, calcium and other materials, accumulates in the arteries of the legs. For a tiny portion of patients, the plaque can choke off blood flow, leading to amputations or death.
But more than a decade of medical research has shown that the vast majority of people with peripheral artery disease have mild or no symptoms and don’t require treatment, aside from getting more exercise and taking medication. Experts said even those who do have severe symptoms, like Hanna, shouldn’t undergo repeated procedures in a short period of time.
Some doctors insert metal stents or nylon balloons to push plaque to the sides of arteries. Others perform atherectomies, in which a wire armed with a tiny blade or laser is deployed inside arteries to blast away plaque. Rigorous medical research has found that atherectomies are especially risky: Patients with peripheral artery disease who undergo the procedures are more likely to have amputations than those who do not.
The volume of these vascular procedures has been surging. The use of atherectomies, in particular, has soared. By one measure, more than doubling in the past decade, according to a Times analysis of Medicare payment data.
There are two reasons. First, the government changed how it pays doctors for these procedures. In 2008, Medicare created incentives for doctors to perform all sorts of procedures outside hospitals, part of an effort to curb medical costs. A few years later, it began paying doctors for outpatient atherectomies, transforming the procedure into a surefire moneymaker. Doctors rushed to capitalize on the opportunity by opening their own outpatient clinics, where by 2021, they were billing $10,000 or more per atherectomy.
The second reason: Companies that make equipment for vascular procedures pumped resources into a fledgling field of medicine to build a lucrative market.
When doctors open their own vascular clinics, major players like Abbott Laboratories and Boston Scientific are there to help with training and billing tips. Electronics giant Philips works with a finance company to offer loans for equipment and dangles discounts to clinics that do more procedures.
Theresa Leipzig, of Burlington, with her daughter, Alesia Porter. Leipzig underwent an unproven and risky procedure to treat her multiple sclerosis in 2012. Following the procedure, which involved placing a stent in a kidney vein, the stent dislodged and migrated to her heart, which required emergency heart surgery.
