Kjemikalier i kosmetikk

Kosmetikk inneholder ofte giftige kjemikalier.

Kosmetikk er kremer, sminke og annet man tar på hud og hår.

Ting man tar på huden går selvsagt også gjennom huden og inn i blodbanen. Slik mat man spiser gjør. Når næringsstoffer fra mat tas opp i blodet (portalvenen) går dette blodet rett til leveren for å renses. Dette er kroppens sikkerhetsmekanisme mot at vi spiste noe giftig. Når en krem tas på huden skjer ikke det samme. Kjemikalier fra kremen kan gå i blodet og rett til organer uten å først gå via leveren. Dette betyr at man skal være ekstra oppmerksom på å ikke ta giftige kjemikalier på huden.

Hårfarging er en versting. Når kvinner får kreft er dette det første de kutter ut. Skal man farge håret så vær ekstra nøye på at hårfargen bare inneholder naturlige, økologisk ingredienser.

Kosmetikk lovgivningen i USA er forskjellig fra Europa.

Kvinner og sminke

Overraskende mange er nesten avhengige av dette for å komme seg ut. Selv synes jeg de fleste kvinner er penere uten sminke. Naturens skapelse er i 90% av tilfellene det vakreste. Mange tror også at jo mer smike jo penere blir de. Definitivt ikke tilfelle. I noen tilfeller er litt ok. Mye er ikke fint. Kvinner bør være meget nøye med å kun bruke naturlige, og økologiske, produkter.

Food, Drug, Cosmetics Act of 1938

EWG – Environmental Working Group. 80 Years Later, Cosmetics Chemicals Still Unregulated. A lot has changed since June 25, 1938 – the day Congress passed the Food, Drug and Cosmetics Act of 1938. These days cosmetics are a $60 billion-a-year business, and the average woman uses 12 products with 168 different ingredients every day. The 1938 law only prohibited the sale of cosmetics with any “poisonous or deleterious substance,” or any “filthy, putrid, or decomposed substance,” so the Food and Drug Administration has so far only banned nine cosmetics ingredients for safety reasons. Members of Congress made other efforts to modernize cosmetics law, starting in the 1950s, but all of these attempts were defeated by the cosmetics industry.

11 vs 1300 forbudte kjemikalier

Guardian 22. mai 2019. The disparity in standards between the EU and US has grown to the extent it touches almost every element of most Americans’ lives. In cosmetics alone, the EU has banned or restricted more than 1,300 chemicals while the US has outlawed or curbed just 11. This means that certain dyes used in cheese, chocolates and juice are restricted in some European countries such as the UK, where a 2007 study found some artificial colors and preservatives are linked to increased hyperactivity in children, but not the US.

Regask er et firma som gir kunder om forventet ny lovgivning. Posted June 13-2022. EU Cosmetic Ingredients Ban. Implications for US Companies. Which cosmetic ingredients are banned in the EU but not in the US?

From cancer or heart disease to inflammatory bowel disease and asthma, many cases are being traced back to the cluster of conditions responsible for illnesses and deaths related to toxic chemicals. In the US, at least 64 people have died from acute exposure to methylene chloride since 1980, the ingredient has been used in aerosol cosmetic products (principally hair sprays).

Both the US and the EU have their own regulatory system in place to govern the world of cosmetics. Although both systems impose restrictions, there are some differences between them. In this section, we try to shed light on the differences between the two regulatory systems, by diving into the list of cosmetic ingredients banned in the two regions.

The Regulation (EC) No 1223/2009 has banned over 1,600 ingredients for use in cosmetics, even though 80% of them have not been used and never would be used as cosmetic ingredients. There are nine commonly used ingredients that are already banned in the EU due to high health risks but still allowed in the US:

  1. Formaldehyde
  2. Hydroquinone
  3. Triclosan
  4. Lead
  5. Parabens
  6. Petroleum Distillates
  7. Phthalates
  8. Selenium Sulfide
  9. Quaternium-15

US FDA, however, only prohibits or restricts 11 ingredients that are harmful to human health:

  1. Bithionol
  2. Chlorofluorocarbon propellants
  3. Chloroform
  4. Halogenated salicylanilides (di-, tri-, metabromsalan and tetrachlorosalicylanilide)
  5. Hexachlorophene
  6. Mercury compounds
  7. Methylene chloride
  8. Prohibited cattle materials
  9. Sunscreens in cosmetics (subject to product’s labeling)
  10. Vinyl chloride
  11. Zirconium-containing complexes

Interessant å merke seg at kvikksølv (mercury) er forbudt i kosmetikk. Men lov i amalgam i tannfyllinger. Også materialer med Zirconium er forbudt innen kosmetikk men lov i tannfyllinger (zirconia, zirconium dioxide). Oppdatering 20. mars 2023. Viser seg å være forbudt i aerosoler, se nedenfor.

Mer fra FDA

Oppdatering 20. mars 2023. What ingredients are prohibited or restricted by FDA regulations?

Although it’s against the law to use any ingredient that makes a cosmetic harmful when used as intended, FDA has regulations that specifically prohibit or restrict the use of the following ingredients in cosmetics:

  1. Bithionol. The use of bithionol is prohibited because it may cause photocontact sensitization (21 CFR 700.11).
  2. Chlorofluorocarbon propellants. The use of chlorofluorocarbon propellants in cosmetic aerosol products intended for domestic consumption is prohibited (21 CFR 700.23).
  3. Chloroform. The use of chloroform in cosmetic products is prohibited because it causes cancer in animals and is likely to be harmful to human health, too. The regulation makes an exception for residual amounts from its use as a processing solvent during manufacture, or as a byproduct from the synthesis of an ingredient (21 CFR 700.18). NB Risikabelt unntak.
  4. Halogenated salicylanilides (di-, tri-, metabromsalan and tetrachlorosalicylanilide). These are prohibited in cosmetic products because they may cause serious skin disorders (21 CFR 700.15).
  5. Hexachlorophene. Because of its toxic effect and ability to penetrate human skin, hexachlorophene (HCP) may be used only when no other preservative has been shown to be as effective. The HCP concentration in a cosmetic may not exceed 0.1 percent, and it may not be used in cosmetics that are applied to mucous membranes, such as the lips (21 CFR 250.250).
  6. Mercury compounds. Mercury compounds are readily absorbed through the skin on topical application and tend to accumulate in the body. They may cause allergic reactions, skin irritation, or neurotoxic problems. The use of mercury compounds in cosmetics is limited to eye area products at no more than 65 parts per million (0.0065 percent) of mercury calculated as the metal and is permitted only if no other effective and safe preservative is available. All other cosmetics containing mercury are adulterated and subject to regulatory action unless it occurs in a trace amount of less than 1 part per million (0.0001 percent) calculated as the metal and its presence is unavoidable under conditions of good manufacturing practice (21 CFR 700.13).
  7. Methylene chloride. It causes cancer in animals and is likely to be harmful to human health, too (21 CFR 700.19).
  8. Prohibited cattle materials. To protect against bovine spongiform encephalopathy (BSE), also known as “mad cow disease,” cosmetics may not be manufactured from, processed with, or otherwise contain, prohibited cattle materials. These materials include specified risk materials, material from nonambulatory cattle, material from cattle not inspected and passed, or mechanically separated beef. Prohibited cattle materials do not include tallow that contains no more than 0.15 percent insoluble impurities, tallow derivatives, and hides and hide-derived products, and milk and milk products* (21 CFR 700.27).
  9. Sunscreens in cosmetics. Use of the term “sunscreen” or similar sun protection wording in a product’s labeling generally causes the product to be subject to regulation as a drug or a drug/cosmetic, depending on the claims. However, sunscreen ingredients may also be used in some cosmetic products to protect the products’ color. The labelling must also state why the sunscreen ingredient is used, for example, “Contains a sunscreen to protect product color.” If this explanation isn’t present, the product may be subject to regulation as a drug (21 CFR 700.35). For more information on sunscreens, refer to Tanning Products.
  10. Vinyl chloride. The use of vinyl chloride is prohibited as an ingredient of aerosol products, because it causes cancer and other health problems (21 CFR 700.14).
  11. Zirconium-containing complexes. The use of zirconium-containing complexes in aerosol cosmetic products is prohibited because of their toxic effect on lungs of animals, as well as the formation of granulomas in human skin (21 CFR 700.16).

What about color additives?

Color additives are permitted in cosmetics only if FDA has approved them for the intended use. In addition, some may be used only if they are from batches that FDA has tested and certified. To learn more, see Color Additives and Cosmetics.

I mat er fargestoffer et rødt flagg. Derfor sikkert slik også i kosmetikk.

Fargestoffet Red no 3

NYTimes 13. april 2023. Two States Have Proposed Bans on Common Food Additives Linked to Health Concerns. Here’s what to know about the five chemicals, which most often show up in baked goods, candy and soda.

Red dye No. 3 is used in nearly 3,000 food products, including icings, nutritional shakes, maraschino cherries and peppermint-, berry- and cherry-flavored candies. It has been shown to cause cancer in animals, which prompted the U.S. Food and Drug Administration to ban its use in cosmetics in 1990. At the time, the agency said it would work to extend the ban to food, but the chemical remains in use today. There are also concerns that it and other synthetic food dyes may contribute to behavioral problems, such as hyperactivity, in children.

Titanium dioxide acts as a whitener, color enhancer and anti-caking agent in thousands of food items. Brominated vegetable oil serves as an emulsifier in fruit drinks and sodas. Potassium bromate is primarily found in baked goods, including breads, cookies and tortillas, where it acts as a leavening agent and improves texture. Propylparaben is a preservative used in packaged baked goods, particularly pastries and tortillas.

Klorpyrifos (chlorpyriphos) sprøytemiddel forbudt i EU

Klorpyrifos er et organofosfat middel mot skadedyr. Det brukes i landbruket, i bygninger og andre steder. Det dreper blant annet insekter og ormer. Det virker på insekters nervesystem ved å påvirke acetykolinesterase enzymet. Klorpyrifos var patentert i 1966 av Dow Chemical. (Wikipedia)

Søndag 17/11-2019. Denne teksten er på bakgrunn av en artikkel i Dagbladet, Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa. Der avsløres det at selv om insektmiddelet klorpyrifos er forbudt å bruke i Norge, så er det på maten vår allikevel fordi vi importerer mat fra land som bruker det. Klorpyrifos er per idag tillatt i EU, men er i disse dager oppe til ny vurdering.

Fra min facebook november 2019: Et insektmiddel om skader nervesystemet, altså hjernen, selv i meget små doser. Spesielt barn, men også voksne. Godkjent i EU på grunnlag av en enkelt forskningsrapport, utarbeidet av produsenten selv (!). Det er ikke tillatt å bruke i Norge, men vi får det allikevel i oss fordi vi importerer mye mat fra land som bruker det, eksempelvis Spania. Produsentene forsvarer bruken med alle midler (bokstavelig talt) fordi her er det store økonomiske interesser. Og de går gjerne over lik. Også her bruker man forfalsket forskning: “Da artikkelen ble levert og trykket i mars i år, opplyste forskerne som forsvarte klorpyrifos ingen konkurrerende interesser. Men i en rettelse publisert to måneder senere, kom det for dagen at to av dem faktisk var ansatt hos Dow Chemical på tidspunktet for innlevering av artikkelen.” Det kan legges til at Norge ikke er noe bedre, de samme metodene brukes for å forsvare lakseindustrien og kjemikaliet ethoxyquin – Morgenbladet: det vi ikke vet om laksen, dessverre nå bak betalingsmur. Moralen er at man må ta ansvar for egen helse. Og spise økologisk, så unngår man som best man kan å få i seg sprøytemidler og andre kjemikalier.

Jeg har tidligere skrevet om methamidophos. Også et nervetoksisk organofosfat.

Oppdatering 3/12-2019: Klorpyrifos er forbudt på Hawaii.

Oppdatering 8/12-2019: Denne fredagen besluttet EU å forby klorpyrifos. Det er en 3 måneders overgangsperiode slik at alle medlemsstatene kan destruere/bruke de lagrene som allerede finnes. Klorpyrifos brukes blant annet på sitrusfrukter.

Oppdatering 21/12-2019: Her skriver New York Times om situasjonen i USA, der klorpyrifos fortsatt er i bruk. How Has This Pesticide Not Been Banned? Government scientists say chlorpyrifos is unsafe. And yet it’s still in use.

Oppdatering 1/11-2020. Nedbrenning av sukkerrørsåker letter innhøstingen men gjør at kjemikalier fra sprøytemidler frigjøres til luften og gir fare for lungekreft og andre sykdommer. VG fra Florida, Belle Glade. Cancer, asthma risks increased by compounds found in Glades sugar cane burning, studies say. Det er uklart akkurat hvilke sprøytemidler som benyttes.

Skitten nitten fra Ren Mat

Oppdatering 2. november 2021. Ren Mat har laget Skitten Nitten. Norgers svar på EWGs Dirty Dozen. Altså de 19 frukt og grønt i norske butikker som det er mest sprøytemiddelrester i. Det er egen liste for frukt og for grønnsaker. Agurk kom øverst blant grønnsakene. Jeg spiser mye agurk, men alltid økologisk. Jordbær kom øverst blant frukt og bær. Ikke overraskende. De sortene som kommer høyt på listen er det ekstra lurt å kjøpe økologisk. Listen kan derfor brukes til å prioritere hva man vil kjøpe økologisk, og hva det ikke er så nøye med. For egen del kjøper jeg stort sett alt økologisk, så sant det finnes. Papaya er en frukt jeg ofte kjøper ikkeøkologisk fordi frøene i den virker mot parasitter så den har gode egenskaper. Ofte vanskelig å finne økologisk. Den er heller ikke versting når det gjelder sprøytemidler. Selv om den havner opp på listen til Ren Mat. Den er ikke på Dirty Dozen. EWG har også Clean Fifteen listen.

Kornsprøyting nær innhøsting

Oppdatering 16. oktober 2022. Email til Mattilsynet. Er det lov å sprøyte korn nå så nær innhøsting? Hvilke regler gjelder ved sprøyting med glyfosat i modent bygg? Byggåkeren skal være gulmoden. Glyfosatpreparater bør kun brukes i moden byggåker i de tilfeller sprøyting etter høsting blir for seint til å få tilfredsstillende virkning mot ugraset. Hvorfor er det tillatt å sprøyte bygg nær innhøsting men ikke andre kornsorter? Det at glyfosat ble kun godkjent i bygg i sin tid var for å bekjempe kveke i områder hvor det er sen modning av bygg, spesielt i nordlige deler av landet (Trøndelag). For andre kornsorter ble det vurdert at kornet kan høstes før kveken bekjempes. For å finne opplysninger om plantevernmidler som kan brukes i ulike kulturer og tidspunkt for sprøyting kan du bruke nettsiden www.plantevernguiden.no . Der kan du også laste ned PDF-versjon av de ulike preparatenes etikett. Etiketten gir detaljer om godkjent bruk for preparatene, inkludert behandlingsfristen ved sprøyting (antall dager fra sprøyting til høsting). Når det gjelder bruk av Roundup (glyfosat) i moden kornåker, er dette kun tillatt i byggåker.

Atrazine

Oppdatering 11. mars 2023. The Guardian 22. mai 2019. Atrazine is the most widely used herbicide in the US but has been banned in Europe since 2003 due to concerns it pollutes water. Lead-based paints were banned in much of Europe before the second world war but it took the US until 1978 to follow suit.

Vin og vindruer

Oppdatering 5. juli 2023. Stavanger Aftenblad Tatt av vinen. Selv om vindruer bare legger beslag på tre prosent av jordbruksarealet i Frankrike, bruker franske vinbønder 20 prosent av alle landets sprøytemidler. Det samme mønsteret ser man i andre europeiske land. Druer er derfor den frukten man oftest finner rester av ti eller flere sprøytemidler i. Myndigheter og produsenter beroliger ofte forbrukerne ved å fastslå at giftfunnene befinner seg «trygt innenfor de fastsatte grenseverdier». Folk informeres sjelden om at grenseverdiene er fastsatt på basis av forskning finansiert av sprøytemiddelprodusentene, og at det nesten ikke finnes forskning internasjonalt når det gjelder såkalte kombinasjonseffekter. Man informerer heller ikke folk om at grenseverdiene er fastsatt for druer og ikke for vin. Ettersom det på verdensbasis konsumeres ti ganger mer vin enn borddruer, opplever mange dette som uheldig. En av dem er den svenske forskeren Jenny Kreuger.

En giftig pesticidblanding, som bruges på de danske hvedemarker, bliver forstærket seks gange, når den ryger ud i de danske vandløb. Insektgiften alpha-cypermethrin er en nervegift, som bruges til bekæmpelse af bladlus. Den er tilladt i henhold til lovgivningen i Danmark. Men når den bliver blandet med svampemidlet, epoxiconazole, bliver den seks gange giftigere for dafnier, viser nyt speciale. Dafnier, daphnia, muligens plankton på norsk.

NYtimes. No, wine isn’t just fermented grape juice. The European Union permits 59 things to be added to it, some of them seemingly innocuous (water), others icky (“lactic bacteria,” “edible gelatine”), still others downright scary-sounding (“ferrous sulfate,” “polyvinylpolypyrrolidone”). The United States permits many of these things, plus a few dozen more. USA tillater alltid mer også når det gjelder kosmetikk se blogginnlegg.

Oppdatering 20. sept 2023. Publisert 27. nov. 2017 Om glyphosat. EU-kommisjonen har i ettermiddag bestemt at det omstridte ugressmiddelet får fornyet lisensen med fem år. Kompromisset er kontroversielt fordi flere aktører hevder Roundup kan være kreftfremkallende. Publisert 24. aug 2023. Mattilsynet har innvilget dispensasjon for bruk av glyfosatpreparater til nedvisning/tvangsmodning av korn til fôr. Dispensasjonen gjelder i hele landet fra torsdag 24. august til 22. desember 2023. Etterrenning til besvær.