Kreftbehandling og bivirkninger

Konvensjonell kreftterapi gir ofte store bivirkninger.

Det er godt kjent men lite snakket om at konvensjonell kreftbehandling, med operasjon, stråling og cellegift, gir store bivirkninger. Mange av behandlingene er i seg selv kreftfremkallende.

Operasjon, stråling og lymfødem

VG 2025-11-15. Vant over kreften. Så kom sjokket. Behandlingen var starten på et 10 år langt sykdomsmareritt. Hilde Liane (idag 53) fra Kragerø. I brevet i 2013 står det at de har funnet kreft. Livmorhalskreft med spredning til lymfene. Hilde er i sjokk, men prøver å holde seg sammen for de to døtrene. Hilde blir operert på Radiumhospitalet og får fjernet 25 lymfer i lysken og magen. Deretter fulgte 25 strålebehandlinger. Så kommer bivirkningene. Plutselig en dag våkner hun opp til at høyre bein er veldig hovent. Det er første gang hun hører om lymfødem. Lymfødem er en kronisk hevelse i underhuden, som oppstår når lymfesystemet ikke klarer å transportere vekk væske som normalt. Tilstanden kan være medfødt, men oftere får man det som følge av kirurgisk fjerning av en kreftsvulst, ofte etterfulgt av strålebehandling. Det mest fremtredende symptomet på lymfødem er vedvarende hevelse i området som er rammet. Det kan være et bein, en arm, mage, hals eller underliv.

kreftbehandling-og-bivirkninger-bilde01-20251120-operasjon-straaling-og-lymfodem

Hilde går med kompresjonsstrømper hele dagen og sover med det om natten, men beina bare fortsetter å vokse. Det er vondt å gå, og hun sliter både med å sitte og stå på jobb. På det verste klarer hun ikke å gå ned trappen, og ingen av klærne passer. Hilde blir liggende mye inne med store smerter, og får beskjed om å ligge mesteparten av dagen med beina over hjertet. Hilde opplever at det er flere som ikke har så mye kunnskap om lymfødem. I 2020 må hun operere bort enda en lymfekjertel. Da hovner også det andre beinet opp.

kreftbehandling-og-bivirkninger-bilde02-20251120-operasjon-straaling-og-lymfodem
kreftbehandling-og-bivirkninger-bilde03-20251120-operasjon-straaling-og-lymfodem

Hun er desperat etter en løsning, og midt oppi mørket kommer den plutselig. En lege på Rikshospitalet forteller om en lege i Sverige som kanskje kan hjelpe. Hilde plukker opp telefonen og ringer med en gang. Til plastikkirurg Håkan Brorson. Professor Brorson har forsket på lymfødem i over 30 år og har gjennom sin forskning vist at lymfødem fører til nydannelse av fettvev. Funnene forklarer hvorfor fettomdannede lymfødemer ikke responderer på konvensjonell behandling. Når lymfeknuter fjernes brytes transporten av væske og lymfe samler seg opp i arm eller ben. Denne lymfen fører til en lokal betennelse, som stimulerer stamceller til å omdannes til fettceller, sier Brorson. Brorson forklarer at den oppsamlede lymfen kan fjernes med bandasjering, etterfulgt av kompresjon med kompresjonsstrømper. Det nydannede fettet må fjernes med fettsuging for at det skal normalisere seg. Hilde søkte det norske helsevesenet om å få dekket behandlingen i Sverige og søknaden ble innvilget. Hilde drar til Sverige for fettsuging. 8,9 kilo lettere reiser Hilde tilbake til Kragerø. Bare noen måneder senere opererer hun også det andre beinet. Til sammen har hun fått fjernet rett under 20 kilo fra beina, forteller Brorson.

kreftbehandling-og-bivirkninger-bilde04-20251120-operasjon-straaling-og-lymfodem

Og hun kommer seg fort. «Du kan gå til Mount Everest, du Hilde. Ingenting stopper deg nå, forutsatt at du bruker kompresjonsstrømper», svarer kirurgen.

kreftbehandling-og-bivirkninger-bilde05-20251120-operasjon-straaling-og-lymfodem

Fettsuging (lipektomi) ble besluttet innført som behandling for fettansamling forårsaket av kronisk lymfødem og de som ikke har respondert tilstrekkelig på konvensjonell behandling, i Norge i 2021. Men dette tilbys svært få steder i det offentlige helsevesenet Norge i dag. Hun skal kanskje ikke bestige noen fjell i Himalaya, men hun har kommet seg ut i jobb igjen, og passer barnebarnet flere ganger i uken. Nå er hun fast bestemt på å være en like god bestemor for henne som hennes mor var for døtrene.

Svensk studie glioma hjernekreft

Oppdatering 8. des-2025. IDH-mutant glioma is a type of brain tumor that happens when a gene called IDH (isocitrate dehydrogenase) changes in a way that affects how brain cells grow. Detecting an IDH mutation in the tumor cells from your biopsy or surgery leads to the diagnosis of IDH-mutant astrocytoma or oligodendroglioma. (Astrocytes og oligodendrocytes er celler i hjernen med andre oppgaver enn de ofte omtalte nevronene. Astrocytter styrer blood-brain barrier, oligodendrocytter myelinerer nevronene. Etc.)

Isocitrate dehydrogenase (IDH) is the most mutated metabolic gene in human cancer. Mutations in this gene have been identified in a high percentage of gliomas, in acute myeloid leukemia (AML) and in many other malignancies. Mutant IDH causes tumour initiation, possibly through accumulation of the oncometabolite D2-hydroxyglutarate, a product of normal metabolism with limited known function in mammals.

Sahlgrenska University Hospital, Gothenburg, Sweden og Uppsala University, Uppsala, Sweden. Reliable cognitive changes the first year following guideline-based treatment of IDH mutated gliomas: a longitudinal multicenter study.

Patients with a first-time diagnosis of IDH mutated glioma were neuropsychologically assessed before and one year after surgery. Results were compared to published norms, and impairment defined as z <-1.645. Matched controls were assessed at corresponding times, and reliable change indices (RCIs) were calculated to account for practice effects. Logistic regression models investigated predictors for cognitive declines. Tumor locations for declined versus non-declined patients were visualized using heatmaps.

Of the 127 included patients, 104 underwent multi-modal treatment. Pre-operative impairments ranged from 3% to 24 %, depending on the specific test. Cognitive declines according to RCI domains were largest in tests of executive functioning (24%), learning/memory (23%) and language (21%). Tests of inhibition/flexibility (32%), naming speed (29%), verbal memory (28%), object naming (28%) and verbal fluency (22%) showed the largest proportions of declines. Regression models revealed that older age and chemoradiotherapy predicted declines in specific domains as well as in individual tests (P<0.05).

Jeg fant denne studien først på Jonathan Landsmans side NaturalHealth365 Brain tumor patients reveal surprising changes after standard care. Brain tumor patients with so-called “slow-growing” IDH-mutated gliomas face a hidden crisis that oncologists rarely discuss upfront. While these tumors have relatively favorable survival rates, a new study published in Neuro-Oncology reveals that guideline-based treatment protocols leave many patients with measurable cognitive devastation within just one year. The findings challenge the pharmaceutical-driven assumption that aggressive multimodal treatment automatically serves patients’ best interests – especially when those treatments permanently damage the very organ they’re meant to save. Researchers from Sahlgrenska University Hospital and Uppsala University Hospital followed 127 patients with IDH-mutated gliomas through surgery and standard treatment. Of those patients, 104 received multimodal treatment including radiotherapy and chemotherapy according to current international guidelines.

Two factors dramatically increased the risk of cognitive decline: age and chemoradiotherapy. Older patients who received the standard combination of radiation and chemotherapy after surgery faced a significantly higher risk of mental deterioration across multiple cognitive domains.

Natural solutions support brain health and cancer prevention. Conventional oncology’s toxic approach to brain tumors highlights why prevention and targeted nutritional support matter so profoundly.

VG 2025-09-06 En stor svulst i lillehjernen. Legene sier at de ikke finner rester av svulst i hjernen etter operasjonen. På sykehuset kunne de ikke tisse på samme toalett under cellegiftbehandlingen, på grunn av risiko for radioaktiv stråling til babyen i magen. Rullestolen, koordinasjonsvanskene, balanseproblemene. Alt kunne vært unngått. VG 2025-12-15 Bastian Walaker Sundling gjennomgikk en unødvendig hjerneoperasjon. Nå har han fått avslag på erstatning. 34-åringen sliter med fatigue og flere nevrologiske senskader etter operasjonen og kreftbehandlingen – styringsvansker, nedsatt styrke, finmotorikk og talevansker.

Regenerativ medisin

Regenererende terapi stimulerer kroppen til å reparere seg selv.

Et eksempel på regenerasjon er salamandere som, når de får halen kappet av, kan gro den tilbake slik den var. Mennesker har også noen av disse egenskapene. Blant annet kan en skadet lever tildels vokse tilbake til opprinnelig størrelse. Boken Body Electric av Robert Becker er et bra utgangspunkt for å sette seg inn i dette medisinske området. Jeg er interessert i dette medisinske området fordi naturlig helning gir bedre resultat og med færre, om noen, bivirkninger. Noe av det siste innen regenerativ medisin er stamceller.

Finger avkuttet før første ledd

En statistisk ganske vanlig skade er at man får kuttet av en del av en finger. Hos barn for eksempel ved å klemme fingeren i døren. Hos voksne i en arbeidsulykke eller i hjemmet. Det som typisk skjer er at man tar med biten av fingeren til kirurgen og kirurgen forsøker så godt han kan å sy den på. Dette kan lykkes og den påsydde biten blir igjen en del av kroppen. Men fingeren blir aldri like god som den var, den er kanskje litt skjev og kanskje litt stiv og kan ikke brukes like godt som før. Hvis fingeren kuttes av før det ytterste leddet, altså bare en liten ytre del, og hos et barn under en viss alder, rundt 10 år, er det kjent at uten kirurgi vil fingeren gro ut som ny. Noen sykehus i USA er kjent med dette og praktiserer det. Når et barn kommer inn med avkuttet ytterste del av finger vil ikke sykehuset sende ungen til kirurgen. De vil istedet la fingeren gro ut av seg selv. Og med et mye bedre resultat, og mindre kostnader, enn med kirurgi. Dette er omtalt i Body Electric boken.

regenerativ-medisin-bilde02-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer
regenerativ-medisin-bilde03-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer
regenerativ-medisin-bilde04-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer

Regenerative Therapy journal

Regenerative Therapy is the official peer-reviewed online journal of the Japanese Society for Regenerative Medicine. Regenerative Therapy is a multidisciplinary journal that publishes original articles and reviews of basic research, clinical translation, industrial development, and regulatory issues focusing on stem cell biology, tissue engineering, and regenerative medicine. ACL injuries in female athletes. Advances in tooth agenesis and tooth regeneration.

Dr. Takahashi stated that his previous research shows that humans have the start of a third set of teeth already embedded in their mouths. This is most visibly exhibited by the 1 percent of humans with hyperdontia, the growing of more than a full set of teeth. He believes that activating that third set of buds with the right gene manipulation could promote tooth regrowth.

Tagliacozzi og neserekonstruksjon

fb, gruppen History World History, 2025-09-15. In the late 16th century, Italian physician Gaspar Tagliacozzi (1546–1599) advanced one of the most remarkable medical techniques of his time: the “forearm hanging” method of nasal reconstruction. Building on earlier work by the Branca family of Sicily, Tagliacozzi perfected what became known as the Italian method, or Tagliacozzi technique. It involved grafting a flap of skin from the patient’s forearm to the mutilated nose, keeping the arm fixed in place with a custom-made harness crafted by a tailor to ensure immobility. After two to three weeks, once the graft had adhered, surgeons would sever the connecting tissue and begin shaping the new nose. Using strings, rings, and mechanical conformers, Tagliacozzi carefully molded the nasal bridge and wings, a process that could last three to five months, with patients advised to keep nasal supports for up to two years. His groundbreaking treatise, De Curtorum Chirurgia per Insitionem (Venice, 1597), provided detailed documentation of the method and is now considered the foundation of modern plastic surgery, reflecting medical ingenuity and also the Renaissance drive to restore both form and dignity to the human body.

Kanskje kan denne metoden også brukes for andre kroppsdeler?

regenerativ-medisin-bilde05-20250915-gaspar-tagliacozzi-italiensk-lege-neserekonstruksjon-nese-rekonstruksjon
Illustration, plate 8, from De curtorum chirurgia per insitionem, 1597, by Gasparo Tagliacozzi (1545-1599). Wikipedia, original source Typ 525.97.820, Houghton Library, Harvard University.

Wikipedia. Brief history of the Italian method. This operation for nasal reconstruction (rhinoplasty) was developed in Italy due to the popularity of duelling with rapier (type of sword originally used in Spain and Italy) in the fifteenth, sixteenth and seventeenth centuries. The inventors of the method are believed to be surgeons Gustavo Branca and his son Antonio, who lived c. 1400 in Catania. Branca de Branca (the senior) used a skin flap from the cheek and years later, his son Antonio Branca used a flap raised from the arm. It has been suggested that reconstructive surgical methods described in the Sushruta Samhita, which was translated into Arabic in the 8th century, traveled further to Italy and was incorporated into the methods described by Branca. The technique was then taken up in Calabria during the sixteenth century by two brothers, surgeons Peter and Paul Boiano (also called Vianeo). This process was described by the great anatomist Andreas Vesalius (1514–1564) but, he wrongly advised using the muscle and the skin of the arm to reconstruct the nose. The Italian method was criticized by Gabriele Fallopio (1523–1562) as such a procedure could force the patient to remain with the arm immobilized for many months, and the result was not guaranteed as the skin would often detach. Tagliacozzi probably knew the method of Boiano through the description of Leonardo Fioravanti. Tagliacozzi’s method was practiced by Fortunio Liceti, who mentions it in his De monstruorum nature causis et differentiis of 1616; by Henricus Moinichen in Observationes Medical chirurgicae of 1691; and by Thomas Feyens, surgeon to the University of Louvain, who had studied in Bologna with Tagliacozzi, in his work De praecipuis Artis Chirurgicae controversiis which was published posthumously in 1669. Use of this surgical innovation declined during the seventeenth century throughout Europe and the method of Tagliacozzi was actually forgotten, until it was rediscovered and applied in 1800 by the German surgeon Karl Ferdinand von Graefe, whereupon it was used right up to the early twentieth century.

Planarians

wikipedia Planarians (triclads) are free-living flatworms of the class Turbellaria, order Tricladida, which includes hundreds of species, found in freshwater, marine, and terrestrial habitats. Planarians are characterized by a three-branched intestine, including a single anterior and two posterior branches. Their body is populated by adult stem cells called neoblasts, which planarians use for regenerating missing body parts. Many species are able to regenerate any missing organ, which has made planarians a popular model in research of regeneration and stem cell biology. The genome sequences of several species are available, as are tools for molecular biology analysis.