Røde blodceller mikroskopi

Jeg sjekket størrelsen på mine egne røde blodlegemer i mikroskopet.

Med et mikroskop til under 2000 kroner har man utstyr til å se, anslå størrelsen samt ta bilde av sine egne røde blodlegemer (erytrocytter, erythrocytes).

De røde blodcellene frakter oksygen i kroppen. Hver celle har rundt 270 millioner hemoglobin molekyler. Hver av disse har jern i midten, som binder til oksygen. Jern farger blodet rødt.

Staining teknikker

Ved mikroskopi vil man ofte bruke staining teknikker. Det vil si tilsette analysematerialet kjemikalier som gjør at strukturene blir farget og mer definerte. Man ønsker å få et klarere bilde av analysematerialet. I min mikroskopi analyse i denne posten har jeg ikke brukt noe staining. En fordel med dette er at det blir ingen kunstige strukturer forårsaket av kjemikaliene. Det er ikke sikkert staining alltid gir best resultat.

Størrelsen og form på erytrocyttene

rode-blodceller-mikroskopi-bilde02-blodceller-storrelse-20230110_094900
rode-blodceller-mikroskopi-bilde02-blodceller-storrelse-20230110_094900

Mitt mikroskop har 3 forstørrende deler:

  • Okulæret (nærmest øyet) 10x
  • I midten en Barlow linse 2x
  • Objektivet (nærmest prøven) 4x, 10x eller 40x

For å kunne se de røde blodlegemene måtte objektivet være på 40x. Diameteren på det mikroskopierte området er kjent. Da er det enkelt å regne ut omtrentelig størrelse på de røde blodlegemen. Se bildet ovenfor.

Jeg beregnet mine til å være mellom 6.5 mikrometer og 8.5 mikrometer. Fra google virker det som en vanlig størrelse.

Mine blodlegemer ser riktige ut. Det er ikke feil fasong eller andre unormale forhold. Det er kjent at blodceller klynger når de utsettes for stråling (se nedenfor, Opitz). Det gjør ikke mine. Så er også småbruket jeg bor på omtrent strålefritt.

Man kan i mine bilder skimte at blodcellene har en innsenkning (skygge) i midten. Dette har røde fordi det gjør dem istand til å bøye seg og dermed komme rundt også i tynne tynne blodårer.

Immunceller og platelets

Blod inneholder mange typer celler. Det er mest erytrocytter. Men det er også immunceller. Og platelets. Platelets er en enkel type celle som bidrar til at blødninger stanser. I mine mikroskop bilder er det elementer som minner om platelets og også har riktig størrelse. Og også riktig antall. Se mitt bilde nedenfor, og “fasiten” fra Wikipedia under der igjen.

rode-blodceller-mikroskopi-bilde09-platelets-20230110_094900
rode-blodceller-mikroskopi-bilde09-platelets-20230110_094900
rode-blodceller-mikroskopi-bilde10-platelets-wikipedia
rode-blodceller-mikroskopi-bilde10-platelets-wikipedia

Blodlegemene i forskjellige forstørrelser

Mitt mikroskop har som nevnt ovenfor 3 innstillinger der det er mulig å få ok bilder med et mobilkamera. Jeg arbeider ofte slik at jeg begynner på 80x, går deretter til 200x og så til 800x.

rode-blodceller-mikroskopi-bilde03-80x-2p61mm-20230110_094604
rode-blodceller-mikroskopi-bilde03-80x-2p61mm-20230110_094604
rode-blodceller-mikroskopi-bilde04-200x-1p04mm-20230110_094631
rode-blodceller-mikroskopi-bilde04-200x-1p04mm-20230110_094631
rode-blodceller-mikroskopi-bilde05-800x-0p26mm-20230110_094656
rode-blodceller-mikroskopi-bilde05-800x-0p26mm-20230110_094656

Rødt blod

For å kunne se blodlegemene må det kun være et meget tynt lag med blod på mikroskop platen. Tar man mer blod på ser man det røde i blodet men mister de enkelte cellene.

rode-blodceller-mikroskopi-bilde06-80x-2p61mm-rodt-blod-20230110_094202
rode-blodceller-mikroskopi-bilde06-80x-2p61mm-rodt-blod-20230110_094202
rode-blodceller-mikroskopi-bilde07-200x-1p04mm-rodt-blod-20230110_094229
rode-blodceller-mikroskopi-bilde07-200x-1p04mm-rodt-blod-20230110_094229
rode-blodceller-mikroskopi-bilde08-800x-0p26mm-rodt-blod-20230110_094327
rode-blodceller-mikroskopi-bilde08-800x-0p26mm-rodt-blod-20230110_094327

Blodkilde

rode-blodceller-mikroskopi-bilde11-blodkilde-neseblod-20230110_100226
rode-blodceller-mikroskopi-bilde11-blodkilde-neseblod-20230110_100226

Detaljer

rode-blodceller-mikroskopi-bilde12-detalje-20230110_094900
rode-blodceller-mikroskopi-bilde12-detalje-20230110_094900
rode-blodceller-mikroskopi-bilde13-detalje-20230110_094327
rode-blodceller-mikroskopi-bilde13-detalje-20230110_094327

Røde blodceller og stråling

Jeg har hørt flere steder at når vi utsettes for stråling fra mobiltelefon, wifi ruter og andre kilder påvirkes blant annet de røde blodcellene. De klumper seg. Jeg hørte dette blant annet på Medumio Parasitenkongress 2021 dag6 foredrag med naturlegen Christian Dittrich Opitz (https://christian-dittrich-opitz.de/).

rode-blodceller-mikroskopi-bilde14-ingen-straaling-de-rode-blodcellene-ser-riktige-ut-20210416-parasitenkongress-day06-optiz
Røde blodceller. Ingen stråling. Cellene ser riktige ut.
rode-blodceller-mikroskopi-bilde15-mobilstraaling-de-rode-blodcellene-klumper-seg-20210416-parasitenkongress-day06-optiz
Røde blodceller utsatt for stråling fra mobiltelefon. Cellene klumper seg.
rode-blodceller-mikroskopi-bilde16-magnetfelt-straaling-de-rode-blodlegemene-klumper-seg-mer-20210416-parasitenkongress-day06-optiz
Røde blodceller utsatt for stråling fra magnetfelt. Cellene klumper seg ekstremt mye.

Miljøinformasjonsloven 2004

Opplever privapersoner helse eller miljøskadelig adferd hos bedrifter eller det offentlige kan Miljøinformasjonsloven være en utvei.

Jeg opplevde å måtte selge leiligheten min på Majorstua i 2010 på grunn av en Telenor mobilmast. Leiligheten lå i Industrigata 65a i 5. etasje. Bare 60 meter unna er det en diger mobilmast. Jeg fikk søvnproblemer og andre helseproblemer på grunn av strålingen. Hendelsen satte spor. Jeg er idag interessert i hvordan lovverket kan brukes for å vinne frem innen spørsmål rundt helse og miljø. Eksempelvis skjerme vanlige mennesker fra myndigheters og bedrifters miljø og helseskadelige fremferd. Et nylig eksempel er corona vaksinene. Se også Åpenhetsloven 2022.

Krev din rett

Opplever man urett eller trakassering må man si ifra. Hvis man ikke er tøff nok til å si ifra vil man aldri få rettferdighet. Når man sier ifra er det fordelaktig å vite hvordan man skal fremsette sin klage. Man må sette seg litt inn i lovverket. En måte å trene på dette er å droppe å betale en regning eller to der man har et minimum årsak til å klage. Fremsett klagen juridisk riktig og forsøk å vinne saken. Fallhøyden er liten og læreingen stor. Jeg gjør dette selv innimellom. Etterhvert blir man god til det. Man forstår hvordan systemet fungerer og hvordan aktørene tenker og agerer.

Filmen Erin Brokovic med Julia Roberts lærte oss at det går an for enkeltpersoner å vinne frem overfor store megakriminelle bedrifter. Miljøinformasjonsloven kan brukes.

Kort om Miljøinformasjonsloven

En lov til vår disposisjon er Miljøinformasjonsloven fra 2004. Jeg var ikke klar over denne før jeg leste flere artikler i FELO magasinet Strålevett nr1 2022. FELO er Forening for ELOverfølsomme. Jeg er med her. De gjør mye bra arbeid både med magasinet, super interessante webinarer, sosiale arrangementer med foredrag, kunnskapsinnhenting, etc. Jeg får mye igjen for de 300 kronene det koster å være medlem i året. Meld deg inn!

Loven gir rett for privatpersoner til å få utlevert helse og miljø relevant informasjon fra det offentlige og fra bedrifter. Hvis etterspurt informasjon ikke kommer, eller er mangelfull, er det en egen klagenemd, Klagenemda for miljøinformasjon. Avgjørelser her kan brukes som tvangsgrunnlag i Tingretten. Det betyr at får man medhold i nemda men fortsatt ikke informasjonen utlevert kan man be Tingretten sette makt bak kravet. Det betyr i siste instans at myndighetspersoner fra det offentlige møter opp fysisk og tar med seg informasjonen med makt.

Den første artikkelen var om hvordan loven ble benyttet til å få teknisk informasjon fra produsentene av de nye automatiske strømmålerne. Disse målerne er kjent for å generere høyfrekvent stråling. I dette tilfellet var det informasjon rundt noe annet, skittenstrømgenerering, man var ute etter. Via klagenemd og trussel om tvangsfullbyrdelse lyktes man.

I den andre artikkelen ble loven brukt til å få informasjon fra Telia om en planlagt ny mobilmast. Det gikk på stråling, og også fare for lynnedslag. Resultatet var at mobilmasten ble besluttet ikke bygget.

Lovdata. Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Ikrafttredelse 01.01.2004. Rettet 25.08.2021 (faglige fotnoter fjernet).

Veileder til Miljøinformasjonsloven. Her last ned veilederen.

miljoinformasjonsloven-bilde01-paragraf10-miljoinformasjon-offentlig-organ
miljoinformasjonsloven-bilde02-paragraf16-miljoinformasjon-virksomhet

Skittenstrøm fra smartmålere

miljoinformasjonsloven-bilde03-side22-01
miljoinformasjonsloven-bilde04-side22-02
miljoinformasjonsloven-bilde05-side23-01
miljoinformasjonsloven-bilde06-side23-02

Bygging av ny mobilmast

miljoinformasjonsloven-bilde06-side24-01
miljoinformasjonsloven-bilde07-side24-02
miljoinformasjonsloven-bilde08-side25-01
miljoinformasjonsloven-bilde09-side25-02
miljoinformasjonsloven-bilde10-side26-01
miljoinformasjonsloven-bilde11-side26-02

Info

miljoinformasjonsloven-bilde12-side27-01
miljoinformasjonsloven-bilde13-side27-02

Bildet nedenfor viser en mobilmast. Mobiltelefoner fungerer ved å kommunisere trådløst med slike. Det genereres helseskadelig stråling både fra mobilen og fra masten. Mobilen kan du slå av om natten. Men ikke masten. Og heller ikke mobiltelefonen hos naboen. Er det planer om å bygge en slik nær der du bor bør du klage. Miljøinformasjonsloven er en av flere bestemmelser som kan benyttes.

miljoinformasjonsloven-bilde14-side20

Oppdatering 16. juli 2022. En nylig tysk dom gjør det klart at kommuner, menigheter, gårdeiere og andre som leier ut grunn eller plass til plassering av mobilmaster og basestasjoner, påtar seg fullt erstatningsansvar for de helsemessige følgene. Mer hos Einar Flydal.

Søvnregistrering med Emfit

Søvnregistrering med Emfit fra Finnland.

For tiden er det i vinden med teknologi som måler kroppsparametre som antall skritt man går iløpet av dagen, nøyaktig hvilken rute man gikk på tur i fjellet eller joggetur på Bygdøy, realtime blodsukker. Jeg synes slik teknologi er spennende, men at mye foreløpig er middels nyttig og ikke alltid nøyaktig. Ofte er det også usunt fordi det er trådløst.

Ikke minst er mange interessert i søvnregistrering. Hver morgen får man et tall på hvor godt man sov. Reklamen sier at man kan så innrette dagen sin etter det. Hvis søvnen var dårlig så utsettes intervalltreningen og man tar en rolig økt istedenfor.

  • Vanligvis er jeg istand til å om morgenen si hvor god natten var bare ved å kjenne på hvordan jeg føler meg. Så jeg behøver ikke dyrt teknisk utstyr for å få svar på dette.
  • Mange av søvntrackerne er trådløse. De sender wifi signaler hele natten til en ruter. Slik stråling kan påvirke søvnen.
  • Noen trackere er klumsete å ha på seg og kan forstyrre søvnen på den måten. Jeg gjorde en “profesjonell” søvnmåling på Elverum sykehus 30. juni 2011 og det utstyret var meget klumsete. Jeg lå våken stort sett hele natten. På konsultasjonen morgenen etter sa legen at jeg hadde sovet godt.

Når dette skrives i 2021 er den meste kjente teknologien Ouraring fra Finnland. Det er en ring man har på fingeren. Den kan settes på offline modus så den behøver ikke være trådløse. Den fungerer med en mobilapp. Den måler HRV – Heart Rate Variability.

For et par år siden kjøpte jeg konkurrentproduktet Emfit. Også fra Finnland. Det er et tynt plastbånd, likner litt på et belte. Man legger det under overmadrassen der brystkassen er når man sover. Beltet kan registrere hjerteslag. Det har en wifi sender som natten igjennom kommuniserer med en trådløsruter.

Ballistocardiography

Emfit teknologien er basert på ballistocardiography. Se Emfit hjemmeside og wikipedia. An Overview of Heart Rate Variability Metrics and Norms. r-r intervals, er det respiratory rate?

Lørdag 17. juli 2021

På kvelden koplet jeg opp Emfit. Det er ganske enkelt men tar litt tid. Jeg kom i seng litt senere enn vanlig. Vanligvis sovner jeg raskt etter at jeg legger meg. Men denne bestemte natten lå jeg våken i flere timer. Jeg sov ingenting, eller nesten ingenting, denne natten. Emfit registrerte allikevel at jeg sov i 6t 21 min. Dette stemmer helt sikkert ikke. Så da blir jeg litt tvilende til hvor nøyaktig den er.

sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-01-sleep-score-n-sleep-time
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-01-sleep-score-n-sleep-time
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-02-sleep-classes-n-hrv-evening-morning-n-hrv-whole-night-n-total-recovery
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-02-sleep-classes-n-hrv-evening-morning-n-hrv-whole-night-n-total-recovery
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-03-integrated-recovery-n-ans-balance-n-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-03-integrated-recovery-n-ans-balance-n-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-04-movements
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-04-movements
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-05-sovnfaser-sleepcycles-awake-rem-light-deep
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-05-sovnfaser-sleepcycles-awake-rem-light-deep
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-06-heart-rate-n-linear-fit-of-rmssd-n-rmssd
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-06-heart-rate-n-linear-fit-of-rmssd-n-rmssd
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-07-autonomic-nervous-system-balance
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-07-autonomic-nervous-system-balance
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-08-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-08-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-09-toss-and-turn-n-activity
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-09-toss-and-turn-n-activity

Norsk korrupsjon

Jeg skriver om norsk korrupsjon fordi det er eksempler på usunne holdninger og tendenser. Ikke forenlig med god folkehelse. Både på grunn av økonomi og vår kollektive mentaltilstand.

Korrupsjon er når betrodde enkeltpersoner eller grupper beriker seg i kraft av sin posisjon på fellesskapets midler.

Sindre Finnes og Erna Solberg innsidehandel

Oppdatering 18. september 2023. De siste dagene har det kommet nok en innsidehandelssak fra våre folkevalgte. Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, har i årevis kjøpt og solgt aksjer stort sett hver dag. Mange av handlene bærer tydelig preg av innsideinformasjon fra sin kone. Satset på børsnedgang før corona restriksjoner.

Finnes jobber som “tallknuser” i Norsk Industri, en del av NHO. NHO er Næringslivets HovedOrganisasjon og en forening for arbeidsgivere. Kort tid etter Solberg pressekonferanse fredag 15. september skrev DN at Finnes i 2020 handlet oljeaksjer samtidig som statsminister Solberg forhandlet frem en krisepakke til oljeselskapene. Samme kveld skrev avisen Firda at Finnes kjøpte 70000 aksjer i selskapet Nordic Mining kort tid før Solberg-regjeringen i 2013 kunngjorde at de åpnet for sjødeponi for mineralnæringen.

Økokrim etterforsker Ola Borten Moe men ikke Anniken Huitfeldt. De sier sakene er ulike fordi Borten Moe fikk innsideinformasjonen selv, mens Annikens mann Ola Flem fikk den fra Anniken. Jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen her. Uansett blir det interessant om Økokrim kommer til å etterforske Finnes og Solberg saken. Det må de vel nesten i og med at hun var Statsminister og innsidehandlene er ganske åpenbare. Og da må de vel nesten også etterforske Anniken saken. Nå kan de ikke lene seg på den omtalte “forskjellen” i sakene. Sannsynligvis ble ikke Anniken etterforsket fordi hun har Ap partiboken i orden.

Anniken Huitfeldt innsidehandel

Mannen til Anniken knakk på vei hjem fra ferie. Og Anniken forsto tilslutt hva han drev med når hun ikke var hjemme.

-På vei hjem fra ferie, spør jeg min mann om hvordan det er med hans investeringer. Han sier at jeg har ingenting å bekymre meg for. Men jeg skjønner ut fra samtalen at aksjehandelen har hatt et mye større omfang enn det jeg tidligere har vært klar over. Han har ikke villet informere meg om hva han har handlet, for å unngå innsideproblematikk.

-Han var opptatt av at det skulle være vanntette skott mellom hans investeringer og meg. Han ville unngå enhver innsideproblematikk. Så han sier ingenting om disse aksjene. Dermed kan jeg ikke vurdere min habilitet, sier Huitfeldt.

Kommentar: Ola Petter Flem, mannen til Anniken gjorde titalls aksjetransaksjoner i 50 000 kroners klassen hver måned (se liste nederst i VG artikkelen). Og tok ut utbytter fra firmaet sitt i millionklassen. Anniken visste ingenting om dette. Enten visste hun og lyver og er dermed ikke kvalifisert til å være utenriksminister. Eller så stemmer det hun sier og hun er dermed for dum til å være utenriksminister.

Det sannsynlige er at mannen selvsagt visste deler av Annikens gjøren og laden i regjeringen og til tider handlet på denne innsideinformasjonen.

Oppdatering 10. sept 2023. Økokrim kommer ikke til å etterforske Huitfeldt. De velger åpenbart å tro at det var “vanntette skott” mellom Anniken og ektemannen. Fra min fb idag: Hvem er Økokrims toppsjef? Tidligere statssekretær i AP. Da han erklærte seg inhabil ga han ansvaret til den han selv hadde forfremmet til sin nestsjef, Inge Grotli. Hvem er Økokrims overordnede og eneste som kan instruere Økokrim? Jo hr. Jørn Maurud, Riksadvokat. Hvem er Riksadvokatens samboer? Tidligere statsråd for AP, Hanne Bjurstrøm. Skal du påklage noe i norsk rettsforvaltning må man henvende seg til Sivilombudet, og der sitter Hanne Harlem som også er tidligere statsråd i AP regjeringen.
Dette er en fin rettsstat. Borten Moe hadde 4 investeringer som var meldt Stortinget. Huitfeldts mann gjorde over 100 hvor ingen er meldt. Borten Moe burde vært medlem av AP. Da ville han ikke vært etterforsket.

Ola Borten Moe innsidehandel

Oppdatering 23. juli 2023. Det tok ganske nøyaktig en måned før en ny minister i Støre regjeringen ble avslørt for korrupsjon. Denne gangen Senterpartiets Ola Borten Moe, minister for Forskning og Høyere utdanning.

Hvordan saken ble oppdaget. Internettavisen E24 dot no dersøkte ministrenes, og muligens de stortingsvalgtes, aksjeeierskap og aksjekjøp. Kjøpte våpenaksjer Jeg har brutt habilitetsregelverket. Når man sitter på Stortinget eller i Regjeringen må man registrere hva man eier av aksjer, samt registrere når man gjør aksjekjøp eller aksjesalg. Virker som E24 gjorde en gjennomgang av dette registeret.

Hva Borten Moe har gjort. Ukene som felte Borten Moe. E24 fant i sin gjennomgang at Borten Moe hadde gjort flere store aksjekjøp i ammunisjonsselskapet Nammo og en av deres eiere Kongsberg Våpenfabrikk, rett før Staten inngikk store kontrakter med dem. Blant annet for å skaffe Ukraina ammunisjon. Saken er helt fersk og ikke ferdig etterforsket men han har sannsynligvis handlet på innsideinformasjon. Han deltok blant annet i møter som omhandlet dette. Det kan straffes med fengsel (muligens ifølge Verdipapirloven og Straffeloven). I det minste har han brutt “Regjeringens Habilitetsregelverk” og også “Regjeringens rettningslinjer for aksjekjøp”. Muligens også Forvaltningsloven. Typisk for slike saker er at han når han avsløres innrømmer å ha brutt noen retningslinjer men ikke det mer alvorlige å handle på innsideinformasjon.

Statsrådene må melde fra om hvilke aksjer de eier til Stortingets register for politikernes økonomiske interesser. Borten Moe har rapportert om aksjekjøpene til registeret i tråd med regelverket. Han sier til E24 at han ikke diskuterte aksjekjøpene med Statsministerens kontor eller statsminister Jonas Gahr Støre, og heller ikke informerte dem direkte.

Det er ikke forbudt for statsråder å eie, kjøpe eller selge aksjer, men ifølge regjeringens egen håndbok skal de vise «stor aktsomhet». De skal ikke «handle eller eie finansielle instrumenter dersom handelen eller eierskapet kan være egnet til å svekke tilliten til den ansatte selv eller til regjeringen, Statsministerens kontor eller departementene». Borten Moe innrømmer også at han brøt regjeringens retningslinjer da han denne uken solgte aksjene han kjøpte i Kongsberg Gruppen i juli. Grunnen til det er at statsrådene ikke skal selge aksjer de har kjøpt, før det har gått minst tre måneder. Kommentar: Han solgte rett etter han ble avslørt i et forsøk på å “rette opp sine feil”. Istedet begikk han altså en ny feil. VG Kan han virkelig bli sittende.

Borten Moe var tidligere Olje og Energiminister. Altså en person med god kjennskap til næringslivets regler. Denne gangen var han “Forsknings og Høyere utdanningsminister”. Apropos. Nedenfor skriver jeg kort om Tonje Brenna som Kunnskapsminister og departementsinflasjonen. Dette illustreres godt av at Moes departement fint kunne tatt Brennas jobb eller omvendt.

I Norge er veldig ofte Staten deleier i landets store selskaper. Dette gjelder DnB (34%), Statoil/Ekvinor, Telenor, Yara, Kongsberg Våpenfabrikk, Norsk Hydro osv osv. Man kan lure på hvorfor det er slik. Men det betyr at norske politikere stort sett ikke kan eie eller handle i aksjer fordi de så lett overtrer habilitetsreglene. Det er et problem fordi det da er vanskelig å rekruttere politikere fra næringslivet. Man blir sittende med Ap og SV politikere og andre som aldri har hatt en virkelig jobb i sitt liv og har null forståelse for viktigheten av et privat næringsliv og hvordan det fungerer. Det mest åpenbare er Ap sin terping på at rikinger skal flås. De forstår åpenbart ikke hvem som skaper arbeidsplasser. Dagens Ap forbyr staten å kjøpe velferdstjenester fra private. De setter opp et skille i befolkningen der det hele tiden er om å gjøre å overføre fra det private til seg selv, altså staten. En farlig ferd for landet. For noen måneder siden ble den nye SV lederen Kirsti Bergstø kjent da hun ba Røkke ryke og reise etter at han meldte flytting til Sveits. Hun mente han hadde ranet kysten og tok med seg byttet. Hun har et poeng fordi Røkke er en industribygger på fellesskapets verdier nemlig olje og gass. Og i alle år vært kjent som en trofast Ap tilhenger og bidragsyter. Mange av de andre rikingene som nå rømmer landet er ikke like knyttet til staten og fortjener ikke hets, tvert imot. Man burde laget et regelverk som gjorde at våre beste holder seg i Norge.

Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen

Oppdatering 23. juli 2023. To ministre i Støre regjeringen ble tatt i å utnevne venner til posisjoner. Begge gjorde åpenbare brudd på habilitetsregelverket. Tonje Brenna var (og er fortsatt) Kunnskapsminister. Anette Trettebergstuen var Kultur og Likestillingsminister. Forskjellen på de to sakene var omfang, graden av innsikt i at det var ulovlig da det ble gjort, samt hvordan de håndterte det da de ble avslørt. Mer om dette i bloggposten om offentlighetsloven. Her ser vi blant annet på hvordan Arbeiderpartiet nå arbeider for at Offentlighetsloven skal innskrenkes så det blir mindre mulighet for å avsløre korrupsjon. Trettebergstuen annonserte sin avgang for en måned siden, 23. juni. Heldigvis for landet var begge disse damene ledere for tulledepartementer som bare er utgiftsposter og ikke spiller noen rolle for landets ve og vel. Begge departementene eksisterer bare for at Ap og Sv kan påskjønne noen flere av sine politikere til ministerposter. At politikerne skalter og valter med skattebetalernes penger på denne måten er meget tvilsomt. Men det er ingen nyhet. Under Solberg regjeringen da det var 3 og 4 partier i regjering (H, FrP, KrF, V) sa de stort sett rett ut at de opprettet nye departementer for at det skulle gå opp med antall ministre til de tre regjeringspartiene.

Staten driter i høyesterettsdommer

Oppdatering 3. mars 2023. På Fosen i Trøndelag ble det bygget en massiv vindmøllepark i et beiteområde for reindriftssamene. Til tross for samenes protester. For 500 dager siden fant Høyesterett ut at utbyggingen var ulovlig. Ingenting har skjedd siden den gang. Den siste uken dro samene til byen for å protestere. Dette har preget nyhetsbildet. Artist og aksjonist Ella Marie Hætta Isaksen sier hun har mistet all tillit til olje- og energiminister Terje Aasland.

Norge tror vi er verdensmestere i miljøvern samtidig som vi pumper opp oljen i rekordtempo og gjerne lager plast av den som selvsagt ender i naturen tilslutt der det tar 1000 år å brytes ned, dyr spiser det og dør osv. Vi er også verdensmestere i menneskerettigheter samtidig som vi pisser på våre egne urfolk. Og vi har verdens beste rettssystem og demokrati, der politikerne bare driter i høyeterettsdommer når de finner det for godt. På tide å våkne opp.

Bloggen Globalt Perspektiv ved Grete Gaulin. Ved å ignorere Fosen-dommen har den norske staten videreført en lang praksis med overgrep mot samene. Dessverre ga det også dødsstøtet til den norske rettsstaten.

Statkraft ville droppe de omstridte vindturbinene på Fosen. De snudde etter massivt press fra Stortinget.

Oppdatering 12. juli 2023. Fra min fb.

Det er spesielle tider i rettsstaten Norge. Saken er Fosen samene og deres rettigheter til å drive reindrift på et areale Olje og Energi Departementet (OED) ønsker å bruke til vindmøllepark. Høyesterett ga for rundt 600 dager siden samene et medhold som er så nær utvetydig man kan komme.

De involverte er på den ene siden to reindriftslag, og på den andre siden OED, Statnett og diverse vindkraftselskaper som ofte har helt eller delvis statlige eiere.

I Lagmannsretten ble det dømt delvis i favør av Staten. Vindparkene kunne opprettholdes mot at det ble gjort avbøtende tiltak i form av at samene fikk en erstatning for å ha reinen på vinterfôring (altså i en innhegning der de ble fôret). Staten syntes det ble for dyrt, de ble grådige og anket erstatningsutmålingen til Høyesterett. De ønsket også at samene i større grad skulle tilpasse seg (ekspropriantens tilpasningsplikt).

Høyesterett i plenum dømte 100% i samenes favør 11. oktober 2021. Staten fikk ikke redusert erstatningsplikt eller medhold i at samene måtte tilpasse seg. Tvert imot ble det avgjort at vinterforing var ikke et avbøtende tiltak. Plutselig var ikke denne nødutgangen for Staten og vindselskapene åpen lenger.

Hvorfor har ikke OED føyd seg etter dommen og i det minste stanset vindmøllene? De fremstiller det som at man nå er i en forhandlingssituasjon der det bare er snakk om å finne nye avbøtende tiltak. Men Høyesteretts dom gir ingen indikasjoner på en slik tolkning. Man er derfor i en situasjon der Staten ser det som legitimt å se bort fra domstolsavgjørelser. Maktfordelingsprinsippet mellom Storting, Regjering og Domstolene har kollapset (btw den fjerde statsmakt Pressen droppet ut for lenge siden). Regjeringen velger å se bort fra domstolenes avgjørelser, til overmål Høyesterett. Og man benytter politiet til å håndheve dette med makt, se nedenfor fra Fosen halvøya. Dette er et problem ikke bare for samene. Fordi neste gang er det kanskje ikke samene det eksproprieres mot men en eiendom der du har interesser.

Lagmannsretten fastsatte i sin avgjørelse en betydelig erstatning for vinterfôring av reinen i innhengning og mente at retten til kulturutøvelse med dette ikke var krenket. Etter Høyesteretts syn knytter det seg så store usikkerheter til en slik løsning at den på det nåværende tidspunktet ikke kan få betydning i en vurdering av om SP artikkel 27 er brutt. Videre fremhevet Høyesterett at domstolene uansett ikke kan bygge på et slikt tiltak som ledd i ekspropriatens tilpasningsplikt. https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s/

SP, Menneskerettsloven, er FN lovgivning tatt inn i norsk lov angående Sivilie og Politiske rettigheter. Fra selve dommen: “Etter dette knytter det seg så store usikkerheter til lagmannsrettens opplegg med erstatning for vinterfôring at det ikke kan få betydning for om SP artikkel 27 er brutt, selv om det skulle være slik at en tilpasningsplikt er relevant også etter SP artikkel 27. Min konklusjon blir derfor at konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen.”

Helse Midt-Norge nytt journalsystem Epic

Oppdatering 27. april 2023. Da Helse Midt-Norge skulle innføre nytt journalsystem, valgte de en strategi der de skulle kjøpe inn ett stort system fremfor å bygge noe ut stegvis. Dette ble vurdert å ha «svært høy risiko». Valget falt på en løsning fra den amerikanske teknologigiganten Epic. De fikk kontrakten i 2019. Selskapet Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019 og eies av Helse Midt-Norge (60 prosent) og flere kommuner, med Trondheim som den største. Innebærer blant annet at man går bort fra å føre journaler som fritekst og heller bruker standardiserte diagnosekoder. Ble innført av Trondheim kommune i alle tjenesteområder innen helse og velferd, inkludert ett fastlegekontor, i mai 2022. Ble innført av St. Olavs hospital 12. november 2022. I bruk i ni kommuner. 16 kommuner har signert en økonomisk forpliktende tjenesteavtale (se kart i saken). Det har hittil kostet 3,8 milliarder kroner og tatt tre år å få systemet inn i Midt-Norge. Det var godt dokumentert at innføring av Epics løsninger hadde vært preget av store problemer i andre land. På dette tidspunktet brukte de fleste norske sykehus det norske journalsystemet Dips. Men selskapet fikk ikke bli med i konkurransen om å levere Helseplattformen. Det oppfylte ikke Helse Midt-Norges krav til økonomi. Likevel ble Epic aldri testet før det ble valgt, ifølge Dag Svanæs. Han er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU. Jeg var involvert i arbeidet med utgangspunkt i arbeidet som professor i brukervennlighet allerede i 2014, og foreslo at man burde gjøre brukertesting av aktuelle systemer. Men det kokte bort i kålen. Svanæs’ forslag i 2014 var at helsepersonell skulle teste brukervennlighet og pasientsikkerhet for ulike aktuelle løsninger. Det var anslått å koste 620.000 kroner. Han sier at han ikke fikk noe klart svar på hvorfor det ikke ble gjort. Innføringen har vært preget av kaos, misnøye, store mengder feil og enorme ekstrakostnader. Helsetilsynet har slått fast at systemet er en fare for pasientenes sikkerhet. 500 leger har sendt bekymringsmelding. Nå er det klart at hele prosjektet skal granskes av Riksrevisjonen. En gjennomgående del av kritikken er at løsningen er tungvint og vanskelig å bruke. Det gjør at helsepersonell får mindre tid til pasientene. Å skrive ut smertestillende krever for eksempel 36 museklikk, ifølge lege Nils Ivar Leerand. Helsetilsynet beskriver at det tar fire ganger så lang tid som før å sende ut brev. Brukermanualen for å skrive ut en prøveetikett er på ni sider. Da 16.000 elektroniske brev ble borte i systemet, skyldte ledelsen i Helseplattformen først på brukerfeil.

Statsansatte betaler ikke formueskatt på oppspart pensjon

Oppdatering 24. april 2023. inyheter.no. Øystein Stray Spetalen sier at politikere og LO-topper betaler ikke formueskatt av de betydelige pensjonsverdiene de har opptjent. Han viser til at man i privat sektor må sørge for sparing til alderdommen i bank, aksjer, andre verdipapirer eller eiendom. «Der har man full formuesskatt hele tiden. Politikernes pensjoner, og embetsverket likeså, har ingen formuesskatt,» sier han til Finansavisen.

Det er interessant at Staten tar oljeformuen selv og så i tillegg ikke skal betale formueskatt av byttet.

Politikerne betaler ikke. De slipper unna. Politikernes pensjoner må med som grunnlag for formuesskatt på lik linje med alt annet. De har laget et system der de selv slipper unna formuesskatt, sier Spetalen.

Et eksempel: Peggy Hessen Følsvik fikk satt av 290.000 kroner til sin pensjon i fjor. Vi andre kan spare maksimalt 15.000 kroner i året. Beløpet ble satt ned fra 40.000. De har laget et system for seg selv, der de slipper beskatning, sier Spetalen. I dag slipper embetsverket og politikerne formuesskatt til tross at de reelt sitter på en kjempeformue i form av pensjon og boliger som verdsettes nær null.

Spetalen har anslått at Erna Solbergs pensjon kunne utgjøre så mye som 20-30 millioner kroner i verdi. Men hun betaler null i formuesskatt. Finansavisen skriver at en annen person som vil spare 20 millioner til sin pensjon må spare i aksjer eller eiendom som gir formuesskatt på 200.000 til 220.000 avhengig av hva man sparer i. For fire år siden ble Jonas Gahr Støre pensjonsverdi anslått til 7,4 millioner. Siden har den økt betydelig, skriver Finansavisen.

Telenor konsernsjef Sigve Brekke CV juks

Fra Kapital nr. 20-2015. I mai ble Sigve Brekke hyllet som rockestjerne utenfor Telenor da han ble annonsert som ny konsernsjef for Norges nest største selskap. Han fikk en lønn på 5,9 millioner kroner, en gullkantet pensjonsavtale til flere millioner i året og kunne kjøpe seg leilighet til 20 millioner kroner på Tjuvholmen. Nå viser det seg at CVen som han har bygget karrieren sin på, inneholder ren bløff.I ti år mens han hadde sjefsjobber for Telenor i Asia, i perioden 2004–2014, gav Sigve Brekke omverdenen inntrykk av at han hadde en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Telemark. Og da han som statssekretær i 1996 søkte et forskningsopphold på Harvard, hevdet han å være høyskolekandidat. Men ifølge Høgskolen i Telemark har de ikke tildelt Brekke noen som helst grad.

Kapital var de første som skrev om dette. Etterhvert finnes det mange andre kilder på internett også, bare sjekk i google. TV2: CV-krangel endte med beklagelse fra Telenor-toppen. Telenor er et selskap delvis eid av Staten. Sigve Brekke er tidligere generalsekretær i AUF.

Telenor tar ned kobbernettet

I disse dager (august 2021) er Telenor iferd med å ta ned kobbernettet. Dette er telefonkablene som går på telefonstolpene (strømstolpene) eller i bakken. Disse kablene ble bygget for fasttelefon. Etter at internett kom har også internettsignaler blitt transportert her. Telenor ønsker å ta ned kobbernettet og ha kundene over på “Fast Mobilt Bredbånd”. Husstander koples permanent opp mot internett via basestasjon signaler til en antenne ofte montert på husveggen. Dette er vissnok billigere for Telenor fordi de slipper å vedlikeholde kobbernettet. De vil maksimere profitten. Denne teknologien medfører permanent bestråling og sannsynligvis helseskader for kundene og annen befolkning. Kobbernettet er finansiert over telefonregningen til kundene. Det er spørsmål om det juridisk er lov å ta ned. En bedre løsning ville vært å påby utbygging av fiber før kobbernettet til en husstand kan tas ned. Dette vil ikke Telenor. Nkom burde påbudt det.

Korrupsjon og kynisme.

Mye snakk om miljøvern og energi for tiden. Hele tiden nye avgifter. Samtidig som de tar ned kobbernettet og erstatter det med trådløs antenner. Som krever massivt med energi for å operere. I motsetning til kobbernettet som var passive ledninger. Ikke konsistent politikk.

Norsk oppdrettslaks og ethoxyquine

Norge tillater ethoxyquine i laksefor selv om man vet det gir helseskader hos konsumentene. Forskere som setter søkelys på dette mister jobben og tvinges til taushet, jmf Victoria Bohne. EU har strengere regelverk. Norge forsøker å omgå dette ved å presentere forfalsket forskning.

Morgenbladet hadde en artikkelserie om dette: Det du ikke vet om laksen. Den er nå bak betalingsmur. Men det er ikke dyrt å lese den.

Oppdatering 16. nov 2021. Boken Den nye fisken. Harvest redaktør Kjetil Østli og forfatter Simen Sætre utgir bok om oppdrettslaksens historie. Temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte.

Oppdatering 6. juli 2023. Ohio, 2023. Largest genetically engineered salmon farm set to resume construction in august. Lets hope it does not. The construction of AquaBounty’s largest GE (genetically engineered) salmon farm has been paused. Located in Pioneer, Ohio, the commercial salmon farm is slated to have an annual production capacity of 10,000 metric tons, and the company plans to invest up to $395 million in the project.

Iransk stortingspresident

Er det en sikkerhetslov for Arbeiderpartipolitikere og en annen lov for andre borgere?

Audun Lysbakken SV bevilget til sine egne

Sist gang Lysbakken var minister (barne og likestillingsdep, fra og med oktober 2009) måtte han fratrå pga korrupsjon etter å ha tildelt statlige midler til en organisasjon fra sitt eget parti. Lysbakken er tidligere leder i SU (ungdomsorganisasjonen til SV). Da han ble minister ble det diskusjon mellom Lysbakken og SU om hvordan han kunne gi dem penger. Å gi dem penger direkte var ulovlig. Men dersom de opprettet en underorganisasjon kunne det la seg gjøre. Så de opprettet en “Jenter for selforsvar” gruppe. Lysbakken avsatte midler til et passende formål og tildelte deler av disse direkte til denne gruppen, uten at andre aktuelle søkere fikk kjennskap til de avsatte midlene.

NRK. SU fikk nei, Jenteforsvaret fikk ja. Bare seks dager etter at SU hadde stiftet en egen organisasjon, bestemte deres tidligere leder at de skulle få penger tross sterke advarsler fra byråkratene i regjeringa.

Dagbladet. Ga voldtektspenger til sine egne. SV-statsråd Audun Lysbakken bevilget en halv million kroner til selvforsvar for jenter. 154 000 kroner gikk til hans eget ungdomsparti.

Politikernes pendlerleiligheter

Politikerne utnytter boligprivilegier. Kjell Ingolf Ropstad KrF, Torgeir Knag Fylkesnes SV, Tellef Inge Mørland Ap, Eva Kristin Hansen Ap.

Stortingspolitikere kommer fra hele landet men må naturlig nok bo i Oslo når de sitter på Tinget. Derfor er det en ordning med pendlerbolig finansiert av skattebetalerne. Det viser seg at flere politikere har hatt egne boliger i Oslo, og på hjemstedet, samtidig som de har bodd gratis i pendlerboliger. Egne boliger har gjerne blitt leid ut. De har utnyttet en særordning for alt den er verdt, for egen vinnings skyld. I realiteten en overføring av folkets skattepenger til politikerne. De har muligens ikke brutt loven, bare kastet alt som heter moral og etikk på båten.

SVs egen Torgeir Knag Fylkesnes har stadig gått ut mot “rikinger” som tjener penger i eiendom. Samtidig som han selv har spekulert i å tjene noen kroner ekstra i akkurat samme bransje, bare helt på kanten av loven. Han leide ut for 16 000 i måneden og når han blir tatt sier han at han ikke tjente penger på utleien. Så han lyver i tillegg.

Kanskje er ikke hovedproblemet enkeltpolitikeres manglende moralske kompass. Men en kultur på Stortinget, og i Stortingets administrasjon, der det er greit å gi ekstra fordeler til de folkevalgte. Isåfall en meget stygg sak. Aftenposten: Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003. Helsetypen: selv jeg som er så lite interessert i skatt vet at goder man får gratis av arbeidsgiver må gis en tallverdi som kommer i tillegg til inntekten på selvangivelsen. Man må altså betale skatt av denne verdien. Denne regelen gjelder for alle arbeidstakere i Norge og alle arbeidsgivere har plikt til å innrapportere. Unntatt Stortinget, virker det som. Det er litt spesielt.

Eksempel: Ropstad fikk gratis Frognerleilighet da han ble minister. Hadde den blitt leid ut ville den brakt inn 40 000 kroner pr måned (kan ikke ha vært den verste leiligheten). Hvert år får altså Ropstad en ekstralønn på 12 * 40 000 = 480 000 kroner. Han slipper å betale denne husleien – leiligheten er gratis. Men denne gratis husleien blir å regne som en del av inntekten hans. Og han må da betale skatt på summen. Anta han betaler 50% skatt. Da må han betale 50% * 480 000 kroner = 240 000 kroner i året. Det gjorde han ikke. (Vi ser at gratis leilighet fra arbeidsgiver er i praksis ikke gratis – i dette eksempelet bare halv pris – ikke alltid det lønner seg å jobbe hardt og bruke mye tid for å betale så lite skatt som mulig).

Jeg har alltid vært en miljøverner. Etter avsluttede studier på NTH i 1998, Marinteknisk Fakultet, jobbet jeg et halvt år i oljebransjen. I seismikkselskapet Geco-Prakla i Asker. Jeg ønsket ikke å aktivt jobbe i en bransje som forurenser kloden. Så jeg sluttet. Og begynte i IT bransjen, i Andersen Consulting (nå Accenture). Det var mitt naturlige verdivalg.

Utrolig at Stortingsadministrasjonen hindrer granskning av egen virksomhet. I realiteten betyr det at de vet de driver ulovlig.

Kontrolløren som kontrollerer seg selv. Det er opp til politikerne selv om det skal gis innsyn i dokumenter som angår deres egen eller partifellers privatøkonomi. Slik kan det ikke lenger være, mener fremtredende jusprofessorer.

Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken. Det kan vi takke Stortingets presidentskap for.

Mørland får beholde pendlerboligen. Stortinget tar selvkritikk.

Oppdatering 16. november 2021. Siste nytt er at Aps stortingspresident Eva Kristin Hansen også har misbrukt ordningen der stortingsrepresentanter kan få gratis pendlerbolig. Hun etablerte seg på Ski 29 kilometer sør for Oslo i 2014. Og behold pendlerboligen til 2017. Det er foreløpig uklart om den ble leid bort eller hva den ble brukt til i disse 3 årene. Hun sier hun har “misforstått reglene” men det er åpenbart at hun har misbrukt reglene.

Oppdatering 25. nov 2021. Eva Kristin Hansen ga mangelfulle opplysninger i email. Hun har fint fornavn men dårlig moral.

norsk-korrupsjon-20210815-eva-kristin-hansen-pendlerbolig-ski-opplysningsunnlatelse-stortingsemailadresse-2
Opplysningsunnlatelse fra Eva Kristin Hansen. Og oppbygning av email adressen til stortingspolitikere. Så kan man sende våre folkevalgtee en melding direkte. Aftenposten 25nov2021.

Oppdatering 27. november 2022. VG. Nestleder i SV Torgeir Knag Fylkesnes fikk nylig en skattesmell på 477.330 kroner, etter at Skatteetaten la på 1.026.644 kroner i økt inntekt for fordelen av fri pendlerbolig for årene 2017–2020. I fjor ble det kjent at Fylkesnes både leide ut en leiligheten i Oslo og deler av hjemmet sitt i Troms, mens han bodde gratis i pendlerbolig i Oslo på skattebetalernes regning. Totalt 38 tidligere og nåværende toppolitikere fikk skattekrav i høst, for bruk av gratis pendlerbolig fra Stortinget og Statsministerens kontor i årene 2017 til 2020. Bare åtte politikere har så langt valgt å være åpne om både kravets størrelse og årsaken. Mange VG har kontaktet med spørsmål om pendlerboligsaken har latt være å svare.

Emilie Enger Mehl justisminister

Oppdatering 26. desember 2021. Nå er det klart at også vår justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet jukset på skatten da hun fikk pendlerbolig. Hun er åpenbart ikke skikket til å være justisminister. Et minimum av innsikt i grunnleggende skattejuss burde være en forutsetning. Aftenposten: Justisministeren får baksmell. “I studietiden bodde Emilie Enger Mehl i et kollektiv på St. Hanshaugen i Oslo. Da hun søkte Stortinget om pendlerbolig, bodde hun på farens gård på Åsnes Finnskog i Innlandet. Hun oppga adressen hun var folkeregistrert på: pikerommet hjemme. Hun opplyser til Aftenposten at hun ikke hadde boutgifter der. Men politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerboligen, har Skatteetaten slått fast. Det gjorde ikke justisministeren.”

Oppdatering 11. april 2022. Fra min fb. Hvis hun ikke kjente til reglene, som er helt grunnleggende skatteregler vi i det private kjenner godt til, må hun gå av pga inkompetanse (hun har altså studert juss og er justisminister). Hvis hun kunne reglene men allikevel tok alt skattefritt må hun gå av pga kriminalitet.

Systemfeil på Stortinget

Det mest alvorlige i denne saken er at det er en systemfeil. “Stortinget mente det ikke utløste skatteplikt. Stortinget trodde ikke politikere som bodde gratis hjemme, måtte skatte av pendlerboligen, ifølge stortingsdirektør Marianne Andreassen. Da Emilie Enger Mehl søkte om pendlerbolig i 2017, forsto Stortinget det slik at det å pendle fra en bolig man disponerer hjemme hos foreldrene, ikke utløser skatteplikt.” Skatteetaten sier “Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt for fordelen av pendlerboligen, slo Skatteetaten fast tidligere i høst.”

Boligsaken og Martin Henriksen (Ap)

Den 25. oktober 2013 signerte Martin Henriksen (Ap) en avtale. «Leiligheten […] skal dekke ditt behov for bolig som utenbys stortingsrepresentant», sto det i avtalen. I fire år skulle Henriksen representere Troms på Stortinget. Ifølge regelverket har de som er folkeregistrert eller faktisk er bosatt mer enn 40 kilometer i kjøreavstand fra Stortinget, krav på pendlerbolig. Da Henriksen ble valgt inn, hadde han allerede levd og jobbet i Oslo i elleve år – siden 2002. I 2008 kjøpte han også en leilighet ved Vår frelsers gravlund, knappe femten minutters spasertur fra Stortinget. Han fortsatte samtidig å være folkeregistrert hos foreldrene i Harstad. Men selv om Henriksen hadde bodd fem år i egen leilighet i Oslo, fikk han ny bolig av Stortinget i 2013. Etter valget kontaktet stortingsadministrasjonen ham og spurte om han hadde behov for pendlerleilighet. Henriksen opplyste da Stortinget om at han hadde egen bolig i Oslo, oppgir han til VG. Han fikk beskjed om at det ikke hadde noen betydning for tildeling av pendlerbolig, forteller han i dag. Måneden etter mottok han nøklene til en møblert tre-roms på 67 kvadratmeter ved Grünerløkka. Med leiligheten fulgte møbler, gratis TV, internett og strøm. Pendlerboligen han flyttet inn i, lå lenger unna arbeidsplassen på Stortinget enn hans egen leilighet ved Vår frelsers gravlund. Samme høst solgte Henriksen sin egen leilighet i Oslo. Prisen ble en halv million mer enn han kjøpte den for i 2008. – Jeg mener jeg har forholdt meg til regelverket og informasjonen vi har fått av Stortinget. Jeg har alltid handlet i god tro, sier han. Henriksen hadde pendlerbolig frem til han gikk ut av Stortinget i 2021. – Er det riktig at Stortinget skal gi pendlerbolig til folk som bor i og eier en leilighet i Oslo fra før? – Hva som er riktig, får andre vurdere. Dette har ikke vært et krav for tildeling. Nå har Stortinget satt i gang en gjennomgang av alle ordningene, og det mener jeg er bra. For min egen del kjøpte jeg leilighet i Oslo siden det er bedre å betale til seg selv enn å leie. Henriksen antar at han ville ha solgt leiligheten i Oslo selv om han ikke hadde kommet inn på Stortinget, sier han til VG.

Denne typen Martin Henriksen med lang AUF fartstid har levd på skattebetalernes penger hele sitt voksne liv og vel så det. Han bor i Oslo i årevis i egen bolig men er folkeregistrert i Harstad. Dette er ikke lovlig. Man skal være folkeregistrert der man faktisk bor. Og når han velges inn på Stortinget og ser muligheten til gratis bolig på skattebetalernes regning gjør han det han må gjøre, selger egen leilighet, og bor heller gratis på skattebetalernes regning. Flott fyr.

Boligsaken og Vetle Wang Soleim (H)

Også Høyre-politiker Vetle Wang Soleim solgte Oslo-leiligheten sin etter at han kom inn på Stortinget. Før stortingsvalget i 2017 hadde nordmøringen studert og arbeidet i Oslo i flere år. Året før valget hadde han og kjæresten kjøpt en leilighet på Vollebekk i Oslo, ni kilometer fra Stortinget. På tross av at han bodde bare 20 minutters T-banetur fra Løvebakken, sendte Soleim en e-post til Høyres personalsjef på Stortinget etter at han ble valgt inn. Der spurte han om informasjon om pendlerbolig i Oslo. VG har sett denne e-posten. Kort tid etter fikk han et velkomstbrev fra Stortingets administrasjon. Der sto følgende: «For at du skal finne deg raskt til rette, er det en fordel om du allerede nå fyller ut […] Søknad om pendlerbolig (dersom du bor mer enn 40 km fra Stortinget og trenger pendlerbolig i Oslo)». I søknaden skrev Soleim at han allerede bodde i Oslo, men han opplyste ikke om at han selv eide leiligheten han bodde i. Stortingets administrasjon tildelte ham en 65 kvadratmeter stor leilighet på Frogner med garasjeplass i oktober. Måneden etter kjøpte han en bolig i Kristiansund og deretter flyttet han inn i pendlerboligen. På nyåret begynte prosessen med å selge den gamle Oslo-leiligheten, forklarer Høyre-politikeren. Den nye eieren tok over i juni 2018. VGs kartlegging viser at Soleim både hadde egen bolig og pendlerbolig i Oslo i åtte måneder etter at han ble valgt inn. – Er det fornuftig bruk av skattebetalernes penger å be om gratis bolig når man allerede eier og bor i en god bolig i byen? – Jeg har ikke fått noe gratis. Jeg har alltid hatt boligutgifter når jeg har bodd i pendlerboligen, til og med doble boligutgifter hadde jeg i starten, i tillegg til at jeg har tapt millionbeløp på verdiøkningen etter salget av leilighet i Oslo, skriver Soleim i en e-post til VG. Soleim var medlem av Finanskomiteen på Stortinget fram til i fjor høst. Høyre-politikeren solgte leiligheten i Oslo og kjøpte i Kristiansund fordi det var viktig for ham å ha en sterk tilknytning til hjemfylket som han var valgt inn fra, oppgir han. I søknaden fra Soleim om stortingsleilighet står det at han og samboeren skulle flytte fra Oslo til Møre og Romsdal og at de «vil flytte inn i pendlerleiligheten så snart dette er kommet på plass». – Ut fra de opplysninger vi fikk, antok vi at dette ble ordnet per 1. oktober og at han da hadde behov for pendlerbolig, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen til VG om tildelingen. – Dersom Stortinget var kjent med at Soleim selv eide og bodde i sin egen leilighet, ville han da fått pendlerbolig? – På generelt grunnlag kan vi opplyse at representanter som disponerer annen bolig innenfor 40 km fra Stortinget, ikke oppfyller kriteriene for å få tildelt pendlerbolig, svarer Andreassen. Soleim mener han ikke har gjort noe galt og har fulgt regelverket. Da søknaden ble innvilget, tok han det «som en bekreftelse på at alt var i orden», forteller han. – Alle mine handlinger gjennom disse fire årene på Stortinget har pekt mot det tydelige målet om å etablere meg i hjemfylket mitt. Da jeg ble innvalgt, og ikke lenger var student, sto det mellom å flytte fullt og helt til Oslo eller kjøpe meg bolig i hjemfylket og fortsette å være folkeregistrert og skatte dit, sier Soleim. Soleim fikk ikke fast plass på Stortinget i fjor høst. Han flyttet ikke hjem til Nordmøre. I stedet kjøpte han, flyttet inn og folkeregistrerte seg i en ny leilighet til 5,5 millioner kroner på Lørenskog rett utenfor Oslo. Både han og samboeren studerer nå i Oslo, men Soleim sier han ønsker å flytte til Nordmøre på sikt. Han er uenig i kritikken fra jusprofessor Skaar om illojal tilpasning. – Det Skaar kaller illojalt, mener jeg er lojalt overfor de som har stemt på meg i Møre og Romsdal. – At dette er en «tilpasning» gjort kun for å få pendlerbolig, faller på sin egen urimelighet når jeg har tapt millionbeløp i verdiøkning, når leiligheten jeg hadde var bedre og når jeg har avtalt kjøp av boligtomt i min hjemkommune, sier Soleim.

Kommentar: denne politker typen her var åpenbart ikke folkeregistrert hos foreldrene sine. Til en forandring. Når han velges inn på Stortinget selger han leiligheten i Oslo og kjøper i hjemkommunen slik at han kommer over 40km utenfor sentrum. Og dermed får gratis bolig på skattebetalernes regning. Han tilpasser seg regelverket etter å ha blitt valgt inn på Stortinget slik at han får ut maksimalt med gratis ytelser til seg selv. På skattebetalernes regning.

Hadia Tajik (Ap)

VG idag 21. februar 2022 om Hadia Tajik. Fikk skattefri pendlerbolig med kontrakt hun aldri brukte. Ser uryddig ut. Hun er fra Rogaland. Studerte jus i Oslo da hun fikk jobb som politisk rådgiver i Ap i 2006. Hun var da registrert i folkeregisteret som bosatt hos foreldrene sine i Rogaland. Stillingen utløste mulighet til pendlerbolig. Hun søkte og oppga at hun ikke hadde noen utgifter til bolig i Rogaland. Hun fikk tildelt pendlerbolig men måtte skatte av fordelen. De neste dagene produserte hun en kontrakt som sa at hun leide og altså betalte for bolig i Rogaland. Utleier var en tidligere nabo. Denne dokumentasjonen sendte hun inn med en ny søknad. Når hun hadde utgifter til bolig i Rogaland ble pendlerleiligheten skattefri.

Dama har altså rett og slett begått kontraktsforfalskning for å slippe å betale skatt. Dama har i tillegg studert jus. Denne dama er åpenbart så uærlig at hun kan ikke representere folket på Stortinget. Aftenposten med min kommentar i kommentarfeltet.

Oppdatering 5. mars 2022. Nå har det også blitt oppdaget at dama kjøpte to utleieleiligheter mens hun var folkeregistrert hjemme hos foreldrene. Den ene av disse kjøpte hun sammen med broren som er Høyre politikeren Athar Ali Tajik, 2. vararepresentant for Rogaland til Stortinget. Denne boligen ble solgt etter noen år med gevinst. Det er uklart om de betalte skatt av gevinsten eller om de snøt på dette også. De har fått spørsmål om det men enda ikke svart. Hadia Tajik er NAV minister for Arbeiderpartiet. Altså overordnet ansvarlig for NAV ofrene som feilaktig ble kastet i fengsel fordi de hadde vært utenlands mens de gikk på NAV. Hun har stått opp for at de som satt feilaktig i fengsel ikke skal kompenseres. Fattige nordmenn skal ikke kompenseres samtidig som hun selv utnytter og snyter så godt hun kan for mere overføringer fra skattebetalerne til seg selv. Denne dama bør aldri mer ha noe verv i norsk politkk eller norsk offentlighet. Hun bør også returneres til sitt hjemland med en enveisbillett uten mulighet for å komme tilbake.

De fleste vet at omtrent alle pakistanerne i Norge er kriminelle og utnytter våre velferdsordninger. Det ble avdekket med Taxi saken der stort sett alle pakistanske familier i Oslo var involvert. Wikipedia Drosjesvindelsaken. Så hovedproblemet er naive og dumme nordmenn som har mistet all evne til å sette ned foten overfor urett. Vi har egentlig ingen andre å skylde på enn oss selv. Norge er et kjørt land fordi nå er det så mange innvandrere her. Og flere blir det hvert år primært fra familiegjenforeninger der onkler og fettere hentes fra Pakistan. De får også mange flere barn enn oss. Kun et tidsspørsmål før Norge går nedenom.

Dagbladet lørdag 05. februar 2022. Torsdag skrev Dagbladet om ett av de totalt 6398 ofrene for Nav-skandalen som så langt er oppdaget: 57 år gamle Marianne Evensen. Hun ble i 2017 feilaktig dømt for trygdesvindel og måtte sone fengselsstraff mens familien feiret jul. Nå er hun en av dem som fronter kampen for å få oppreisning for den feilen Nav har utsatt henne og tusenvis av andre nordmenn for. Dagbladet mandag 14. februar 2022. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier hun har sympati for den vanskelige situasjonen ofrene for Nav-skandalen har havnet i. Hun vil likevel ikke love nye grep for å bistå ofrene.

Dagbladet onsdag 02. mars 2022. Hadia Tajik solgte sin andel av leiligheten til broren Athar Ali uten noen verdistigning. 15 måneder seinere solgte han hele leiligheten. Nå hadde den steget 46 prosent i verdi. Tajik avviser at hun har drevet boligspekulasjon. – Illojal skattetilpasning, sier skattejurist. Den ene boligen kjøpte Tajik sammen med sin bror, Athar Ali Tajik, i januar 2008 for 985 000 kroner. Han er i dag vordende sentralstyremedlem i Høyre.

Oppdatering 29. juni 2022. Jeg følger Hadia på fb. Omtrent alle de andre som gjør det er Hadia fans. De siste dagene hadde jeg en interessant diskusjon med en voksen dame. Jeg visste ikke hvem det var før godt uti diskusjonen da hun selv avslørte at hun hadde sittet 12 år på Stortinget for Ap. Damen forsvarte Hadia i tykt og tynt.

norsk-korrupsjon-20210815-hadia01
norsk-korrupsjon-20210815-hadia02
norsk-korrupsjon-20210815-hadia03

Email: Vi viser til din e-post 26. juni 2022 hvor du spør om det finnes «et regelverk for gratis bolig til SMK ansatte? Kunne dere sendt meg regelverket?». Et regelverk for gratis bolig til alle ansatte ved SMK finnes ikke. Medlem av politisk ledelse kan på nærmere vilkår imidlertid søke om pendlerbolig i Oslo. Nærmere bestemt kan medlem av politisk ledelse som har sitt skattemessige bosted mer enn 40 km fra arbeidsstedet, for perioden de innehar stilling i politisk ledelse, søke om pendlerbolig i Oslo, se reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 7 og Håndbok for politisk ledelse punkt 7.3. Som det fremgår av omtalen i håndboken er tildelt pendlerbolig kostnadsfri for den enkelte. Om pendlerbolig utgjør en skattepliktig fordel, avhenger av de til enhver tid gjeldende skattereglene for pendlere. Med hilsen Statsministerens kontor, postmottak.

Diskusjonen brakte klarhet i Hadia saken. I 2006 var Hadia 23 år og studerte juss i Oslo (nesten samtidig med meg). Hun bodde på en hybel sammen med noen andre studenter. Hun avbrøt studiene da hun ble ansatt som rådgiver til statsråd Bjarne Håkon Hansen i Arbeidsdepartementet. Hun hadde sannsynligvis rett til gratis pendlerbolig. Selv om hun allerede bodde i Oslo. Det er skatteadresse som er avgjørende. Vanligvis er denne der du faktisk bor og hviler. Men studenter har unntak og kan bruke folkeregistrert adresse. Så dermed tilfredsstilte hun 40km regelen. Men hun hadde ikke krav på at pendlerboligen skulle være skattefri. Hun produserte en falsk leiekontrakt hos naboen, snøt på skatten, osv.

Skattekrav mot regjering, Storting, SMK

Oppdatering 20. juni 2022. Skatteetaten sender skattekrav mot politikere, Stortinget og SMK. Skatteetaten kom mandag med en gjennomgang av bruken av pendlerbolig på Stortinget. Rapporten er på 125 sider, men Stortinget har sladdet store deler av den. Etaten bekrefter samtidig at de nå har sendt varsel om skattekrav til 28 nåværende og tidligere stortingsrepresentanter og 17 tidligere regjeringsmedlemmer. I rapporten kommer det frem at Skatteetaten mener Stortinget må betale drøyt 1,3 millioner kroner mer i arbeidsgiveravgift. For Statsministerens kontor (SMK) er beløpet drøyt 350.000 kroner. Begge kan bestride kravet.

Norsk forskning

Norsk “forskning” preges av fagfelt som kjønnsforskning, integreringsforskning, om menn kan gå på damedo osv. Hele systemet er politisert og gjennomkorrupt. Stort sett hver gang jeg leser norsk forskning tenker jeg enten dette er politikk, eller dette er synsing over et latterlig tema.

Et godt eksempel er når Staten og andre interessenter bestiller “forskning” som viser at norsk oppdrettslaks er sunn og miljøvennlig. EU og resten av verden vet godt at sannheten er totalt motsatt. Morgenbladet det vi ikke vet om laksen. Ethoxyquine er ett av mange stikkord. Norske forskere som faktisk ønsket å forske på dette mister jobben og støtes ut.

Oppdatering 18. mai 2022. Herregud idag måtte jeg bare le: I flere år har fem universiteter hatt en helt spesiell avtale med Statoil aka Equinor. Universitetene skal «arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet» når det dukker opp medieomtale. Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt Norges Handelshøyskole (NHH), bekrefter at de har lignende avtaler med Equinor, ifølge nettavisa Khrono. NTNU fikk kravet om postiv omtale strøket fra avtalen med Equinor, mens Norges Handelshøyskole ser kravet som uproblematisk. Kommentar: dette dokumenterer usedvanlig tydelig at norsk universitetsforskning ikke er ærlig og uavhengig. De sier og skriver hva som helst for penger. Et korrupt system der man ikke lengre kan stole på deres “forskning”.

Stortingsrepresentanters falske reiseregninger

Slik har vi jobbet. Siden september 2018 har Aftenposten jobbet med å sammenstille og undersøke informasjon om stortingsrepresentantenes reisevirksomhet fra årsskiftet 2016/2017 til høsten 2018. Totalt har vi bygget opp et datasett med 800.000 celler med detaljert informasjon, basert på materiale vi har fått innsyn ifra Stortingets administrasjon. Ved å se etter mønstre og avvik, har Aftenposten identifisert en rekke reiser fra Liadal som skiller seg ut. Vi har da bedt om innsyn i disse reiseregningene og sammenlignet informasjonen her med data fra andre kilder, som avisarkiver og personer knyttet til virksomheter det er oppgitt møter med. Vi har også kartlagt bilder i sosiale medier og brukt ulike teknikker for å verifisere tidspunktene disse er tatt. I noen tilfeller dreier dette seg om å kartlegge andre bilder tatt samme sted andre i samme tidsrom, eller analyser av skygger/solens plassering. Tidligere har vi også avdekket hvordan Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari leverte fiktive reiseregninger til Stortinget. Keshvari er nå siktet for grovt bedrageri og etterforskes av Oslo politidistrikt.

Fremgangsmåte

Typiske trekk ved reiseregningene. Begge stortingsrepresentanter oppgir å ha kjørt til dels svært lange strekninger med egen bil. Dette utløser store summer i kjøregodtgjørelse, men krever ikke noen form for dokumentasjon. De opplyser å ha overnattet «privat», uten at dette er omtalt nærmere. Dette gir penger til refusjon, men det krever ingen dokumentasjon. Det er ikke levert kvitteringer for bompenger, fergeutgifter eller andre utlegg på disse reisene. Ved privat overnatting utløses også en diettgodtgjørelse. Og nattillegg?

I reiseregninger for over 60.000 kroner har Aftenposten funnet at Liadal har vært et annet sted enn det hun har oppgitt, eller at hun har fått penger for å ha vært hjemme, på hytta eller på private reiser. Det som kjennetegner mange av reiseregningene Liadal har levert, er at de utelukkende består av refusjonskrav for diett- og kjøregodtgjørelse. Dermed er det i liten grad dokumentasjon i form av kvitteringer.

Krevde kjøregodtgjørelse, fergepenger, diett og nattillegg for reise som ikke fant sted. Hun skriver i reiseregningen at hun overnatter «privat», noe som gjør at hun kan kreve nattillegg på 430 kroner uten å legge ved dokumentasjon. Hun får totalt utbetalt 3167 kroner i kostgodtgjørelse, kjøregodtgjørelse, bompenger og ferge. Det blir ikke levert noen kvitteringer. Hun har også skrevet at hun har overnattet privat, og på denne måten fått et nattillegg på 430 kroner i tillegg til 733 kroner i diett.

Når stortingsrepresentantene er i sine pendlerleiligheter i Oslo, får de 88 kroner pr. døgn til å dekke ekstrautgiftene med å ha to husholdninger. Liadal har krevd penger for dette, i tillegg til 3657 kroner i kjøregodtgjørelse for å ha kjørt egen bil fra Haugesund til Oslo og tilbake igjen. Aftenposten har bedt Liadal forklare hvorfor hun har vært i København (la ut bilder fra Beyonce konsert) samtidig som hun har skrevet i reiseregningen at hun var i Oslo, og hvordan hun kunne være i Oslo dagen etter at hun hadde fått kjøregodtgjørelse for å kjøre tilbake til Haugesund.

Mazyar Keshvari, Frp

Aftenposten 17. oktober 2018. Fredag 8. desember 2017 duket for Nobel-strid i Stortinget. Skal Carl I. Hagen få sitte i Nobelkomiteen? Hagen selv har satt seg i diplomatlosjen for å følge dramaet på nært hold. Salen er stappfull. Men én fremtredende kollega av Hagen, Mazyar Keshvari, skal ha forlatt hovedstaden i bil og er allerede halvveis til Sørlandet, ifølge en reiseregning. Men Stortingets videokameraer og avstemningsteknologi avslører reiseregningsbløffen: klokken 11.19 reiser han seg for å støtte Carl I. Hagens Nobel-drøm. Tre minutter senere rusler han ned til urnen med stemmeseddelen og avleverer skriftlig stemme. For den angivelige sørlandsturen fikk Keshvari utbetalt 5527 kroner og 85 øre for å dekke kost, losji og kjøregodtgjørelse. Totalt er det levert reiseregninger for 290.000 kroner der det ikke er levert dokumentasjon på at reisene faktisk har funnet sted. Aftenposten kan imidlertid ikke på nåværende tidspunkt dokumentere at hele denne summen gjelder fiktive reiser.

Aftenposten 12. september 2019. Frp-profil erkjenner at han har levert fiktive reiseregninger til Stortinget for 450.000 kroner. Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari, som er siktet for grovt bedrageri, har sagt seg villig til å la straffesaken behandles som en tilståelsesdom. Samtidig mottar den fraværende Frp-politikeren fremdeles full stortingslønn. -Siktelsen bygger på hans forklaring, opplyser forsvarer John Christian Elden, som bekrefter at hans klient erkjenner å ha ført fiktive reiseregninger for cirka 450.000 kroner i perioden 2014 til 2018.

Keshvari har stort sett vært sykmeldt fra vervet som stortingsrepresentant siden Aftenpostens avsløring i fjor, og Carl I. Hagen har møtt som vararepresentant. Stortingets presidentskap har bestemt at Keshvari skal få full godtgjørelse så lenge han har sykdomsfravær. Det samme gjelder Hagen. Kommentar: politikere som tas har gode kår.

Aftenposten 25. oktober 2019. Mazyar Keshvari er dømt til syv måneders fengsel. Stortinget vil ikke gi ham godtgjørelse mens han soner. Wow!

Aftenposten 29. mai 2020. Keshvari ble i oktober 2019 dømt til syv måneders ubetinget fengsel for grovt bedrageri etter at Aftenposten avslørte hvordan han hadde levert falske reiseregninger til Stortinget gjennom flere år. Statsadvokaten mente midlertidig at dette var en for mild straff. Påstanden fra påtalemyndigheten var at Keshvari skulle dømmes til halvannet års ubetinget fengsel for å ha levert 73 fiktive reiseregninger for totalt 450.000 kroner. -Vi mener tingretten har lagt for liten vekt på at dette er begått av en stortingsrepresentant, sa statsadvokat Monica Krag Pettersen til Aftenposten i november. Lagmannsretten sier seg imidlertid enig med tingretten i straffeutmålingen.

Hege Haukeland Liadal Ap

Fra januar 2017 til oktober 2018 har Hege Haukeland Liadal (Ap) levert reiseregninger for en halv million kroner til Stortinget. I reiseregninger for over 60.000 kroner har Aftenposten funnet at Liadal har vært et annet sted enn det hun har oppgitt, eller at hun har fått penger for å ha vært hjemme, på hytta eller på private reiser. I perioden Aftenposten har undersøkt, fikk Liadal totalt utbetalt 226.245 kroner i kostgodtgjølse. Det er med stor margin den høyeste summen blant stortingspolitikerne. I tillegg har hun fått utbetalt 123.000 kroner i kjøregodtgjørelse for å ha kjørt 35.392 kilometer. Det som kjennetegner mange av reiseregningene Liadal har levert, er at de utelukkende består av refusjonskrav for diett- og kjøregodtgjørelse. Dermed er det i liten grad dokumentasjon i form av kvitteringer.

Et av Aftenpostens funn tar oss til Odda i Hordaland. Den 29. juli 2018 har Stortinget tatt sommerferie, men Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal er på farten som folkevalgt. I alle fall ifølge reiseregningen hun har levert til Stortinget. Klokken 15 denne søndagen oppgir Ap-politikeren at hun setter seg i bilen for å kjøre 130 kilometer fra hjembyen Haugesund til den lille industribyen og nabobygda Tyssedal i Hordaland. Der oppgir hun å tilbringe to netter, før hun er tilbake i Haugesund ut på kvelden 31. juli. Formålet er å «besøke Odda og Tyssedal – kraftindustrien», oppgir hun i reiseregningen. For reisen får hun utbetalt 3111 kroner refundert av Stortinget for kjøregodtgjørelse og diett. Aktiviteten på Liadals offentlige Facebook-profil forteller en helt annen historie om hva som skjedde disse dagene. Klokken 22.20 29. juli, altså over syv timer etter at hun skal ha satt kursen mot Odda, legger hun ut et bilde av utsikten fra hjemmet i Haugesund, under teksten «Borte bra, men hjemme på Haugå alltid best». Dagen etter, da hun ifølge reiseregningen tilbringer dagen i Odda og Tyssedal, legger hun ut en melding der hun lurer på om noen i Haugesund har en lader til en Fitbit-klokke til låns «en time». Hun legger også ut et bilde fra parken Haraldsvang i Haugesund.

Oppdatering 28. januar 2022. Aftenposten 28. januar 2022. Liadal dømt for bevisst å ha levert falske reiseregninger. Retten finner tidligere stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) skyldig i grovt bedrageri. Stortinget får kritikk for manglende kontroll. Hun dømmes til sju måneders ubetinget fengsel. Hun dømmes til å betale tilbake 99.872 kroner til Stortinget. Hun må betale ca. 30.000 kroner i saksomkostninger.

Tiltalen mot Liadal besto av 52 underposter. Retten mener det er bevist at hun bevisst har oppgitt feilaktige reiseregninger for 47 av de 52 tiltalepostene. Retten mener det er bevist at Liadal har oppgitt reiser til steder hun ikke har vært på. Retten finner det bevist at hun har fått nattillegg uten overnatting og tillegg for bil uten å selv kjøre bil.

I sin prosedyre omtalte politiadvokaten Stortingets ordning for reiseregninger for en utømmelig kilde med fri tilgang til offentlige midler. Rettens administrator Steinar Backe kritiserte også Stortingets system med kontroll på reiseregninger. Under opplesningen sa Backe at Stortinget manglet kontroll. Han sa systemet var fullstendig basert på tillit. Han la til at de ansatte i Stortingets administrasjon ikke hadde fått de verktøy som skulle til for å ha kontroll.

Hun dropper anke. Saken gikk for Oslo tingrett før jul 2021. Påtalemyndigheten ba om ni måneders fengsel for Liadal. De mente også at hun burde betale tilbake 107.000 kroner til Stortinget, samt 300.000 kroner i saksomkostninger.

Expolitikere beholder adgangskort til Stortinget

Tidligere politikere har fri adgang til Stortinget. Det er ikke tilfeldig at Karita Bekkemellom ble ansatt som administrerende direktør for Legemiddelindustrien. På den måten skaffer industrien seg lett adgang til å påvirke stortingsrepresentantene og baner vei for korrupsjon. De trenger heller ikke å oppgi hva de mottar av gaver etc. Argumentet for at ex politikere skal beholde adgangskortet er noe slik som at det er viktig med kompetanseoverføring fra gamle politikere til nye. Det går an å få til dette uten at de skal ha eget adgangskort! Hvorfor kan de ikke lage en avtale med den de vil treffe og så bli sluppet inn slik det er alle andre steder. Det er åpenbart at dette er en ordning politikerne har laget til seg selv fordi de vet privilegiet gjør dem attraktive etter endte Stortingstjeneste.

Mobilstråling påvirker helsen, men ikke ved oppvarming

Refusert Aftenposten innlegg, svar til Torbjørn Skauli.

Dette innlegget ble sendt Aftenposten 11/1-2021 med ønske om publisering. Det ble dessverre refusert. Innlegg av Nina Witoszek og Torbjørn Skauli er bakgrunnen.

Takk til Torbjørn Skauli for interessante innspill i stråledebatten. Jeg leser hans innlegg som at
han mener den eneste måten mobilstråling og wifi kan påvirke menneskers helse er ved
oppvarming. Alt annet er «nocebo».

Jeg fikk min første mobil høsten 1998, samme år jeg ble ferdig siv.ing. på NTNU. Og merket med
en gang at jeg fikk vondt i hodet av å bruke den. Også for korte samtaler. Det var ikke fordi
telefonen ble varm.

Jeg jobbet i IT bransjen i Oslo og bodde i 5. etasje på Majorstua. Jeg har alltid levd sunt, vært
opptatt av kosthold, drevet med idrett og aldri vært kronisk syk. De første årene på 2000 tallet
opplevde jeg sakte nedadgående helse. Med symptomer som diffuse smerter i kroppen og
fordøyelsesproblemer. Og søvnproblemer. Jeg sovnet når jeg la meg og sov et normalt antall
timer, men var allikevel ikke uthvilt neste dag. Følte meg utbrent, «batteriene er tomme». Ved
en tilfeldighet kom min samboer på tanken at det kunne ha med stråling å gjøre. Det viste seg å være en stor Telenor mobilmast 60 meter fra leiligheten. Jeg målte stråling og begynte å eksperimentere med å sove andre steder. Det var en åpenbar sammenheng mellom stråling og søvn. Også fra wifi og andre strålekilder. Jeg endte med å selge leiligheten.

Påvirkning fra slike kilder har selvsagt ingenting med oppvarmingseffekter å gjøre. Det er ikke slik at en mobilmast i gaten, eller wifi, varmer opp leiligheten eller de som bor der i nevneverdig grad. Det vet de fleste av egenerfaring.

Allikevel er Statens grenseverdier for stråling satt med utgangspunkt i at stråling bare kan påvirke vår helse gjennom oppvarming. Man ender med grenseverdier som er størrelsesorden 10 000 ganger (eller mer) så høye som det man måler i vanlige hjem. Også i boliger rett ved mobilmaster. Disse grenseverdiene er satt altfor høyt.

En kjent alternativ hypotese er at cellenes metabolisme endres når vi utsettes for stråling. Effekten kalles “Voltagegated Calcium Channels” og fører til at kalsiumkonsentrasjonen i cellene blir høyere enn normalt. Symptomene kan være mange og varierte. Problemer med søvn og andre nevrologiske tilstander er gjengangere. Mekanismen ble koplet til stråling av Martin Pall i 2013 artikkelen “Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects”.

Det ville være redelig om Torbjørn Skauli kunne se på andre mekanismer istedenfor å insistere på at mobilstråling, wifistråling og annen ikkeioniserende stråling bare kan påvirke oss gjennom oppvarming. En mekanisme vi er enige om ikke er særlig relevant.

skauli-aftenposten-straaling-04-portrett-20200218_151440

Oppdatering 16/1-2021. Kongens vaktmester Erik Dalgaard ble strålesyk. NRK: Kongens vaktmester til rettssak.

Oppdatering 17/1-2021. Robert F. Kennedy Jr childrenshealthdefense: Radiation From Wireless Devices May Cause Breast Cancer, New Study Shows.

Oppdatering 17/1-2021. Om Elon Musks Starlink prosjekt, phys.org: The costly collateral damage from Elon Musk’s Starlink satellite fleet.

Oppdatering 11. mars 2021: Electrohypersensitivity as a Newly Identified and Characterized Neurologic Pathological Disorder: How to Diagnose, Treat, and Prevent It. Dominique Belpomme and Philippe Irigaray, International Journal of Molecular Sciences 2020 Mar. Published online 2020 Mar 11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7139347/

Eileen O’Connor intervju kreftkluster

Eileen O’Connor intervju om EMF av dr. Sam Bailey. Eileen har arbeidet med EMF i over 20 år og intervjuet inneholder mye interessant historikk.

Cancer, cell towers and 5g: Eileen O’Connor of Radiation Research Trust. In 2001, a cell tower went up near Eileen O’Connor’s home in Wishaw, West Midlands UK. Soon afterward, 38-year-old Eileen developed breast cancer. She quickly learned that not only she but many of her neighbors were in treatment for cancers. Five women with breast cancer plus three with pre-cancer cervical cells. Three other neighbors were struggling with various other cancers, not to mention the rashes, lumps, electrosensitivity, sleep problems, headaches, dizziness, and low immune system problems reported by other villagers in her community.

Flere stikkord: Russland, russer, Yuri Grigoriev forfatter av Frequencies in telecommunications an integrated radiobiological assessment (om blant annet 5g frekvensene, kan lastes ned https://www.orsaa.org/), Alasdair Philips oppfinner Acoustimeter, Olle Johansson, Lennart Hardell, Barry Trowers, ICNIRP, Michael Repachouli. ORSAA is a not-for-profit organisation composed of scientists and professionals from various academic disciplines who are investigating the scientific research that relates to the effects of artificial electromagnetic radiation (EMR) on humans, animals and the environment.

Telenor vil erstatte kobbernettet med trådløsteknologi og ikke fiber

I disse dager er Norge og Telenor igang med å endre hvordan vi kopler oss på internett hjemmefra. Dagens telefonnett (kobbernettet – altså telefonkablene som ofte er trukket på samme stolper som strømkablene) skal bort og erstattes med enten fiberkabler eller trådløst mobilinternett (4g og 5g og etterhvert sikkert 6g osv).

Man skal altså velge mellom to teknologier: fiberkabel eller ren trådløsteknologi. Dette er et viktig valg fordi trådløsteknologi betyr en massiv bestråling av landet, menneskene og dyrene. Biene er ofte nevnt, men også andre organismer påvirkes – også mennesker. Helsekonsekvensene er ikke undersøkt på forhånd – det gjøres når det rulles ut med oss som forsøksobjekter.

Når beslutingen er tatt vil det føre til massive investeringer og derfor vanskelig å omgjøre. Telenor ønsker det billigste – trådløsteknologi. De tenker profitt og ikke befolkningens helse. Dersom dette realiseres vil det bli svært vanskelig for den som ikke ønsker bestråling 24 timer i døgnet fordi 99% av landarealet bestråles. Fiber har ikke negative helsekonsekvenser, og er også raskere, sikrere (datasikkerhet) og mer stabilt.

Nkom er nasjonal myndighet for regulering av internettilkopling. Skriv en email til einar.melingABCnkom.no (erstatt ABC med @ tegnet) og si ifra at du ønsker fiber og ikke trådløsteknologi. Gjør det idag fordi dette skjer nå. (Email adressen må “kodes” fordi hvis den skrives rett ut så vil den leses av hackere og det vil bli sendt spam email til Einar).

Einar Flydal skriver mye om trådløsteknologi. 5G: Fiber eller trådløst når kobbernettet forsvinner?Nå kan du si din mening!

Dette teknologiske valget har mange likheter med overgangen til smartmålere for strøm. Et dyrt og for forbrukerne påtvunget skifte som har ført til en massiv økning i stråling i 99% av norske husstander. Langvarig kontinuerlig eksponering for høye stråleverdier kan føre til elsensitivitet.

Email eksempel

Innspill til Telenors avviklingsplan for kobbernettet. Til einar.melingABCnkom.no den 2020-11-30 (erstatt ABC med @ tegnet)

Hei,

jeg er en 48 år gammel mann fra Oslo området, nå bosatt på Aurskog. Jeg er utdannet ingeniør fra NTH/NTNU og jobber innen IT. Jeg ønsker med denne emailen å gi mitt innspill mhp at Telenor er igang med å legge ned kobbernettet og skal gå over til ny teknologi – enten fiber eller et trådløst 5g/4g nettverk.

Jeg ønsker kablet teknologi – altså fiber eller kobber. Jeg ønsker ikke trådløsteknologi. Begrunnelse:

  1. Jeg er selv elektrosensitiv. Dette ble jeg da jeg i årene 1998-2010 bodde i en leilighet på Majorstua (Industrigt 65a, 5. etg) som var rett ved en av Telenors mobilmaster. Et viktig symptom var søvnproblemer. Det var også mange andre symptomer, som kom gradvis. Det er vanskelig å kople søvproblemer (og andre symptomer) til stråling – fordi stråling er usynlig, merkes ofte ikke, lukter ikke osv. Det er sikkert mange idag som har det på tilsvarende måte uten at de vet årsaken. Jeg måtte på grunn av dette selge leiligheten min og flytte til Aurskog, hvor jeg idag bor i et område uten stråling. Dette er en helt kort versjon av en lang historie. Det er kjent at stråling gir endret cellemetabolisme, jmf voltage-gated calsium channels og Martin Pall.
  2. Det er mistanke rundt at trådløsteknologi fører til biedød og andre negative naturfenomener. Det er mistanke om at stråling samvirker med andre miljøgifter og gir en coctaileffekt som er sterkere enn summen av enkeltgiftene.
  3. Kablet nettverk er raskere, sikrere (mhp it-sikkerhet) og mer stabilt. Og altså mindre helseskadelig. Når man først går over til en ny teknologi bør man velge den beste teknologien på lang sikt, og ikke det som er billigst på kort sikt.
  4. Norge er et rikt land og bør gå foran når det gjelder helse, miljø og it-sikkerhet

Mvh

Innspillmøte

På torsdag 3. desember 2020 arrangerte Nkom et virtuelt møte (over Zoom) rundt endringen som nå skjer der kobbernettet skal tas ned og ny teknologi for internett tilkopling hjemmefra skal innføres.

Nkom vedtak fra 2. september 2020 (“kobbervedtaket”) pålegger Telenor å opprettholde kobbernettet til bruk for leveranse av bredbånd i 5 år fra vedtaksdato med mindre en migreringsplan for grossistmarkedet er etablert. Migreringsplanen skal godkjennes av Nkom. Plikten gjelder for kobberbaserte LLUB, SLU og Bredbåndaksesstilgang. Godkjent migreringsplan forutsetter tilbud av relevante erstatningsprodukter for de nevnte grossistproduktene. Telenor vil kunne legge ned aksesser tidligere ved tilbud om erstatningsprodut i tråd med godkjent migrasjonsplan. Det er plikt til å forhåndsinformere Nkom om nye erstatningsprodukter. Nedlegging kan skje lokalt utfra erstatningsprodukttilbud.

Einar Meling deltok på møtet men det var en annen Nkom person som var møteleder. Vedtaket nevnt ovenfor er en viktig bakgrunn for møtet. Alle interesserte kunne delta. Jeg deltok og stilte flere spørsmål rundt elsensitivitet. Det var rundt 170 påmeldte og rundt 80 som møtte opp.

  • Nkom presenterte først.
  • Telenor holdt en lang presentasjon. Deres posisjon: de vil ta ned kobbernettet så fort som overhodet mulig. De vil ha godkjennelse fra Nkom for å ta ned alt innen 31/12-2022. De argumenterer med at vedlikehold av kobbernettverket er dyrt. De nevner “konkurranse på likeverdige vilkår”. De vil ha “høyt tempo”. Telenor er lite interessert i å bygge ut fibernettverk i Norge. De vil erstatte kobber med FTB – “Fast Trådløst Bredbånd”, og satellitt forbindelse der FTB ikke gir dekning. FTB er altså det vi idag kaller mobilt bredbånd. Ny innpakning fra Telenor!

5min innspillspresentasjoner:

  • GlobalConnect. En konkurrent av Telenor i levering av bredbånd.
  • Motorola ved deres norske advokater. Opptatt av nødnettet.
  • NextGenTel. Konkurrent av Telenor.
  • RiksTV.
  • Forbrukerrådet ved Finn Myrstad. De er opptatt av pris. De sier at FMB blir dyrere for sluttkunden. De er også opptatt av nettverkshastighet og sier denne vil bli dårligere med FTB.
  • Fiber Uti Neset. De har mye erfaring med folk som ikke er fornøyd med internett levert trådløst. Det går på hastighet og stabilitet og dekning (mulighet til tilkopling).
  • Foreningen for EMF-reform ved Einar Flydal. Opptatt av stråling og temaer som “colony collaps” der man ser massiv død av bier og andre insekter.
  • NEK. Standardiseringsorgan.

Presentasjoner og annen info fra møtet skal legges ut på Nkom sin hjemmeside.

Min egen personlige oppsummering fra møtet:

  • Telenor er kun drevet av profitt. De nekter å bygge ut fiber selv fordi utbygging er dyrt. De overlater dette til andre aktører. De vil sette opp egen trådløs infrastruktur så billig som mulig og forsøke å få folk på Telenor abonnement ved massiv følelsesmanipulerende reklame. De bestråler gjerne kvinner og barn dersom de kan tjene noen ekstra raske kroner. Et kynisk firma.
  • Kobbernettet er betalt av brukerne over telefonavgifter og internettavgifter. Har Telenor i det hele tatt lov å ta det ned?
  • Telenors posisjon kan sammenliknes med det som skjedde med strømmålerne, og som fortsatt skjer: kablet teknologi erstattes med trådløsteknologi. Med massiv økning av stråling som resultat, uten uttesting på forhånd. Resultatet for forbrukerne har blitt dyrere strøm og potensielle helsekonsekvenser.
  • På møtet nevnte Nkom at i Storbritannia er det vedtatt at kobber skal kun tas ned der det er bygget ut fiber. Det kan være en god løsning.
  • Det ble snakket noe rundt muligheten for at andre kan overta kobbernettet. Spesifikt ble det nevnt at dersom man ønsker lokalt kobbernettverk er det en mulighet for at slike lokalnett kan overdras til andre og driftes av disse. For meg som bor litt avsides her på Aurskog er dette aktuelt. Det kan sikkert også være aktuelt for andre. Jeg har ingeniør og har IT kompetanse og vil være istand til å drifte et kobbernettverk og sentral selv. Jeg har tilogmed nevnt dette for Telenor selv i telefonsamtale for et par år siden – første gang jeg fikk varsel om at kobbernettet her skulle tas ned. Da ble jeg stort sett bare ledd av. Kanskje Nkom kan få de på litt andre tanker.
  • Forbrukerrådet er en viktig aktør på forbrukernes side.
  • Jeg stilte noen spørsmål i chatten rundt elsensitivitet. Spørsmålene ble lest opp av Nkom men ikke besvart i særlig grad. Nkom sa at de hadde mottatt 100 henvendelser rundt elsensitivitet på email på forhånd og ønsket å opprette et eget fora for diskusjon rundt dette. På slutten av møtet stilte jeg spørsmålet “Hvofor vil ikke Telenor bygge ut fiber?”. Nkom ba Telenor svare og de sa omtrent: “vi har ikke noe imot fiber men ser det ofte mer formålstjenelig med andre løsninger.” Mao – de mener at andre løsninger maksimerer profitten. Kanskje de skulle tenke litt mer på hva som er “formålstjenelig” for kundene og ikke bare for dem selv?
  • Møtet var godt arrangert. Jeg følte at jeg kom til ordet på møtet. Bra, Nkom.
  • Det er ganske rart at midt i korona epidemien skal kobbernettet legges ned og erstattes av potensielt helsefarlig trådløsteknologi.
  • Jeg angrer litt på at jeg ikke forberedte meg bedre før møtet og holdt en egen 5min presentasjon. Min (dårlige) unnskyldning er at jeg står midt i en flytteprosess der ting fortsatt er i kasser (blant annet webkameraet, så jeg deltok på Zoom møtet uten kamera, bare fullt navn) og at jeg har et begynnende datakrasj på gang og er iferd med å bygge en ny maskin. Og tiden såklart.

Møtet ga mersmak.

Einar Flydal sin oppsummering av innspillmøtet. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) med mulige pålegg for utredning av helsekonsekvenser.

kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-02-hoyspent-i-veien
Strømkabler og telefonkabel langs hovedveien. Det er 3 strømkabler, en for hver fase fra kraftverket. Det er 1 tlefonkabel, som ligger i god avstand til strømkablene for å hindre elektrisk støy. Ofte vil kun 1 strømfase trekkes inn til bolighus. Denne vil gå gjennom en transformator som nedjusterer spenningen til 230 volt, som er det forbrukermaskiner går på. På bildet er det en transformator ved bunnen av den synlige stolpen. En fase går via denne og 90 grader på hovedlinjen til et bolighus.
kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-03-230volt-til-huset
En stolpe der det kommer inn en strømkabel og går ut to. Det kommer også inn en telefonkabel og går ut to. Strømkabler og telefonkabler er ofte trukket på samme stolper, men ikke alltid. Der jeg bor er det faktisk slik at de er trukket på forskjellige stolper og kommer inn til huset fra to forskjellige retninger.
kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-04-kobberror
Kobber – et metall som leder elektrisitet godt og som er formbart. Brukes av både elektriker og rørlegger – til kabler og til vannrør.

Oppdatering 18. september 2021. Kobbernettet til Telenor. 500 000 telestolper fra det gamle kobbernettet kjøres rett på dynga. De kan rett og slett ikke gjenbrukes. Store skogsmaskiner er inne i skogen og henter ut de gamle telefonstolpene. insidetelecom dot no 16. sep. 2021 – 07:55.

Mulig å utsette overgangen til 2025

Oppdatering 6. august 2022. Fra min fb.

Telenor er iferd med å fjerne kobbernettet. Det er muligens eid av Telenor, men finansiert av våre telefonabonnementer og internettabonnementer, det er en sak for seg. Endel får internett via fiber, en meget bra teknologi. For de av oss som bor litt usentralt er fiber ofte ikke bygget ut. Man får beskjed om overgang til “Fast trådløst internett”. Det vil si en firkantet 4g eller 5g antenne på husveggen. Det vil si nok en kilde til potensielt helseskadelig stråling. Telenor påstår kobbernettet skal ned innen utgangen av 2022 og at alle skal over på andre teknologier innen den tid.

Det er mulig å utsette dette i 3 år. Ved å bytte internettleverandør fra Telenor til noen andre. Eksempelvis NextGenTel, som også er en landsdekkende leverandør. Det finnes også endel lokale leverandører. Telenor kan lovlig kaste ut egne kunder fra kobbernettet når de vil. Men ikke andre internett tilbydere. Andre internett tilbydere leier kobbernettet fra Telenor, og Telenor kan av konkurransehensyn ikke kaste ut de før utgangen av 2025. Dette følger av Nkoms kobbervedtak.

Jeg fikk brev fra Telenor at jeg måtte gå over til 4g/5g antenne på hsuveggen. Jeg ringte NextGenTel og sa jeg ønsket å bytte til dem dersom jeg kan beholde kobbernettet. De sa ja. Idag morges gikk abonnementet over fra Telenor til NextGenTel. Selve overgangen tar 20 minutter og i denne periode er internett nede. Jeg behøvde ikke noe ekstra hardware utstyr, kunne bare beholde Telenor rutermodemet. Behøvde heller ikke rekonfigurere. Kanskje er det fiber her jeg bor om 3 år.

Telenor legger ned kobbernettet. Hvilke rettigheter har du som forbruker? Andre dokumenter på Nkom sin side om kobbernettet.

Magnetfelt i biler og avmagnetisering

Høyspentledninger genererer helseskadelige magnetiske felt. Det er regler for hvor nærme man kan bo slike kabler. Det er mindre kjent at magnetfelt også genereres i biler. Man kan reduseres disse feltene ved å avmagnetisere dekkene.

Strømførende kabler danner magnetfelt. Dersom man bor i nærheten av høyspentledninger risikerer man å tilbringe store deler av sin tid i et slikt magnetfelt. Dette kan ha helsekonsekvenser.

Magnetfelt styrken måles i Tesla. 1 Tesla er lik 1 000 000 000 nanoTesla (nT). Feltet øker med strømmen gjennom ledningen, og reduseres med avstanden. I Norge idag skal det ikke bygges hus nærmere høyspentledninger enn en avstand tilsvarende 400 nT i huset. Denne grensen er satt ut fra risikoen for leukemi hos barn.

Det som er mindre kjent er at også biler genererer magnetiske felt. Noe av dette feltet kommer fra motoren. Men den viktigste kilden er ofte roterende felger og dekk.

Opphavet til magnetfelt

Elektroner i bevegelse genererer magnetfelt. Dette er en realitet på samme måte som at masse genererer tyngdefelt. Det er noe som er veldig grunnleggende i vår eksistens og ikke så enkelt å forklare.

Strøm er per definisjon elektroner i bevegelse. Man kan oppnå en netto bevegelse av elektroner i et metall uten at det er en ekstern spenningskilde som driver strømmen. I et metall beveger elektronene seg hele tiden, men de beveger seg tilfeldig slik at netto magnetfelt kanselleres ut. Jern, og noen andre metaller, har frie elektroner i ytterste skall. Hvis materialstrukturen er slik at disse elektronenes bevegelser synkroniseres (går i samme retning), vil det oppstå en netto strøm i materialet. Da dannes det et permanent magnetfelt. Dette er bakgrunnen for permanente magneter. Det er også bakgrunnen for at at et rotenrede hjul laget (delvis) av jern kan gi opphav til et magnetfelt.

Kjernen i et hjul er felgen. Denne er laget av stål eller aluminium. Stålfelger gir opphav til magnetfelt. Dekket er laget av gummi forsterket med tråder av karbonstål. Stålet (jernet) i dekket gir opphav til magnetfelt.

Det er noe uklart hvorfor hjulene må rotere for at magnetfeltet fra dem skal oppstå. I tillegg til bestemte materialegenskaper må de altså også rotere. Jeg tror rotasjonen skaper et ekstra magnetfelt.

Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.
Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.

Magnetfelt i biler

I en bil oppstår det et magnetfelt når strømmen skrus på. Det øker ytterligere når motoren starter. Når bilen begynner å kjøre øker magnetfeltet igjen. Derfra varierer feltet lite med hastigheten.

Det kan være stor forskjell på magnetfelt styrken mellom biler. Mange biler har magnetfelt på over 1000 nT. Dette er altså godt over det som er lovlig for boliger i Norge.

Noen tips for å redusere magnetfelt i en bil:

  • Bruk aluminiumsfelger. Da får du ikke magnetfelt fra felgene. Alle dekk er forsterket med stål så det er ikke mulig å bytte ut dette.
  • Bensinbiler har ofte lavere magnetfelt enn dieselbiler. Dette har å gjøre med at motorkonstruksjonen er forskjellig.
  • Avmagnetiser dekkene (se nedenfor).
  • Kraftig motor generelt gir større felt enn en mindre motor.
  • En stor bil kan muligens gi lavere felt enn en liten bil fordi det er større avstand fra føreren til kilden.
  • Eldre bensinbiler er ofte gunstige.

For mange typer stråling er det mulig å redusere feltene med skjermende metallfolie, stoff, maling. For magnetfelt er dette veldig vanskelig å få til. Magnetfelt svekkes ikke av metallfolie eller armert betong vegg.

Jeg har målt magnetfelt i mange biler og i mange forskjellige testsituasjoner. Jeg har flere forskjellige måleintrumenter. Ett jeg bruker mye er Gigahertz-Solutions ME3840. Jeg pleier å måle ved å legge instrumentet mellom beina når jeg sitter i førersetet. Da er det enkelt å ta en titt ned og se verdien når jeg kjører. Denne verdien kan brukes til å sammenlikne biler. Vi ønsker en bil med lave verdier.

Hvis man måler nede ved pedalene, altså nærmere hjulene, får man mye høyere verdier. Men kanskje er mellom beina et minst like bra referansepunkt.

De siste 10 årene har jeg kjørt flere eldre Volkswagen Golf stasjonsvogner med sylindervolum på 1.6 liter og 105 hestekrefter (altså ikke så kraftig motor). De har hatt årgang mellom 2000 og 2003. Disse har hatt lave magnetfelt.

  • Den første var en 2000 årgang jeg kjøpte i Fevik i 2010. Den varte til 2013 da den ene sylinderen sluttet å fungere. Jeg solgte den til en bilmekaniker.
  • Den neste var fra 2003. Jeg kjøpte den på Siggerud for 32 000 kroner. Den var veldig fin og gikk helt til den falt fra hverandre i 2018 og endte hos huggeren. Den hadde felt på 34o nT, med stålfelger. Bilde nedenfor.
  • Så hadde jeg en 2001 modell, kjøpt på Bekkestua. Den hadde veldig lave felt, bare 80 nT, med aluminiumsfelger. Veldig bra. Dessverre var den i dårlig forfatning ellers og endte hos huggeren etter under ett år.

Dessverre må gamle Golfer ofte repareres mye for å komme igjennom EU. Det siste året har jeg kjørt en Toyota Corolla fra 2003. Den er også meget bra. Den hadde et magnetfelt på 300 nanoTesla da jeg kjøpte den. Så byttet jeg til aluminiumsfelger og avmagnetiserte dekkene. Nå er den på 150 nT.

Når man kjøper så gamle biler er det viktig at de nylig har vært EU godkjent. Ellers risikerer man kort etter kjøpet å stå med valget mellom en stor regning for å få den gjennom EU, eller å skrape den. Jeg brant meg selv på dette med golfen fra 2001. Og viktig med lite rust.

En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer.
En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer. Det stoppet tilslutt i EU kontrollen. Merk stålfelger – ikke optimalt. Denne bilen var på rundt 340 nanoTesla, med stålfelger. Dette var før jeg forsto at aluminiumsfelger var veien å gå.

Artikkel i A-magasinet 2018-12-14.

Avmagnetisering av bildekk

Det er mulig å endre molekylstrukturen i bildekk slik at magnetfeltene fra dem reduseres. Dette gjøres ved å påvirke dekkene med en permanent magnet. Organisasjonen FELO, Forening for ElOverfølsomme, har utstyr for å gjøre dette. Utstyret står gjerne utplassert på et bilverksted der interesserte kan få dekkene avmagnetisert. Dette koster rundt 1000 kroner. FELO har utstyrssett i flere norske byer. Når dette skrives (mai 2020) er Oslo-utstyret hos BilExtra på Skøyen.

Utstyret er laget i Sveits og selges av firmaet Mench und Technik. Einar Flydal skriver også om avmagnetisering av bildekk. Forskning fra Sveits, finansiert av helsedepartementet: Low frequency magnetic fields in cars, induced by tire magnetisation. Av Karl Meier-Engel, Stefan Stankowski, Berne University of Applied Sciences. Måling av magnetfelt i flere biler.

På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul. Instrumentet viser et rødt lys dersom det er et magnetfelt og dekket bør avmagnetiseres. Etter en vellykket avmagnetisering skal det lyse grønt.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue. Halvbuen føres i nærheten av et roterende hjul, i varierende avstand fra hjulet. Det tar bare noen få minutter å avmagnetisere hvert hjul. Man må være to personer – en til å snurre hjulet rundt og en til å bruke avmagnetiseringsutstyret.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul. Når lampen ved pilen lyser rødt så er det magnetfelt. Etter en vellykket avmagnetisering skal lampen lyse grønt. Man kan avmagnetisere et dekk i et par minutter og så måle. Er det fortsatt rødt lys vil man avmagnetisere litt til. Inntil lyset blir grønt.
Oscilloskop
Oscilloskop
Retningen på det magnetiske feltet fra hvert jernmolekyl
Dersom retningen på det magnetiske feltet fra hvert enkelt fritt elektron er den samme i hele metallet, vil metallet være en permanent magnet. Avmagnetisering av dekkene fjerner denne synkroniseringen slik at totalfeltet kanselleres ut.

Elektrosensitivitet overfor magnetfelt

Jeg er sensitiv for magnetfelt og jeg kan ofte merke at en ny bil har et høyt magnetfelt. De som er sensitive for dette reagerer forskjellig. For meg er det et mindre men godt merkbart ubehag. Det kan variere gjennom kjøreturen. Det kan ofte være værst i starten av en kjøretur og så avta. Jeg har ikke noe stort problem med å kjøre en slik bil i noen dager. Men jeg ville aldri ha kjøpt den og brukt den i det daglige. Det er også slik at jo mer man eksponerer seg for slike felt, jo større er sjansen for at man en dag utvikler merkbar sensitivitet. Eller får økt sensitivitet.

Jeg sover også dårlig dersom jeg sover i et menneskeskapt magnetfelt. Dette kan oppstå ved høyspentledninger. Det kan også oppstå dersom det er enpolete varmekabler i gulvet på soverommet. Det er det ofte i hybelleiligheter i kjelleren. Ved topolet kabel er det to kabler ved siden av hverandre der strømmen går i motsatt retning i de to. Dermed kanselleres det magnetiske feltet ut. Ved enpolet kabel er det kun en kabel og det dannes da et magnetisk felt over gulvet. Når man legger varmekabel bør man tenke på dette og legge topolet kabel. Eller droppe varmekabel. Høsten 2019 sov jeg i Drengsrudveien i Asker. Der var det varmekabler i gulvet og 300 nT i sengen. Dette påvirket søvnen min. Dersom jeg skrudde av sikringskursen varmekabelen var på forsvant feltet. Da sov jeg bedre. Det skal være tilstrekkelig å bare slå av varmekabelen, behøver ikke ta sikringen.

Nattbordlamper, vekkerklokker med strøm fra ledningsnettet og strømkurser med ledninger rett ved sengen er også med på å skape magnetiske felt på soverommet. Man kan redusere dette ved å montere en topolet bryter på soveromskursen slik at man enkelt kan slå av all strøm på denne kursen før man legger seg.

Bildet i banneret øverst i denne posten, Lincoln Continental Mark iii, er lovlig lånt fra Wikipedia.

Eloverfølsomhet og databruk

Tips til hvordan beskytte seg mot stråling når man bruker datamaskin. Dette er av interesse for eloverfølsomme, men også for andre som vil forebygge helseproblemer.

Jeg er eloverfølsom. Det vil si at jeg får fysisk ubehag dersom jeg oppholder meg i menneskeskapte elektromagnetiske felt. Et annet ord for slike felt er stråling.

På facebook var det en som lurte på hvordan elektrosensitive personer kunne være på facebook. Fordi da må man jo bruke en datamaskin eller mobil. Begge deler kan generere elektromagnetiske felt. Her følger mitt svar.

Eloverfølsomhet varierer fra person til person. Man deler inn strålingen i lavfrekvent elektromagnetisk (strøm i hus), høyfrekvent (mobil, wifi, dect telefon, smartmåler etc) og magnetiske felt (høyspent, trafostasjoner, biler etc). Jeg er følsom for høyfrekvent elektromagnetisk stråling og magnetfelt. Ikke så mye for lavfrekvent. Men jeg forsøker å unngå alle de 3 formene fordi eksponering kan føre til ytterligere følsomhet.

En datamaskin med wifi genererer høyfrekvent stråling. Uten wifi (det vil si en maskin uten trådløskort eller med trådløskortet avslått) genererer ikke wifi. (Har man trådløs ruter genererer denne wifi så wifi her må selvsagt også slås av). Mus og tastatur er selvsagt kablet, ikke noe bluetooth. Så det er enkelt å fjerne høyfrekvent stråling fra en datamaskin.

En datamaskin går på strøm. Den tar inn 50Hz 230V vekselstrøm fra strømnettet. En spenningsomformer omgjør dette til 12V likestrøm. Fra omformeren er det ledninger med 12V likestrøm, 5V likestrøm og 3V likestrøm som koples til forskjellige komponenter i maskinen. Komponenter i maskinen, eksempelvis selve omformeren og prosessoren, genererer lavfrekvent elektrisk felt og magnetiske felt. Begge feltene avtar raskt med avstanden.

En LED skjerm lager også lavfrekvent elektrisk felt og magnetisk felt. En annen ting å tenke på når det gjelder skjerm er at den genererer lys. Dette er høyfrekvent stråling i det synlige området. Forskjellige lysspektre kan være mer eller mindre sunne. Nok et moment er avgassing av kjemikalier fra en skjerm. Og i hvilken grad det er brukt giftige materialer. Jeg har hatt skjermer som har avgasset så mye at jeg ikke kunne bruke de.

Jeg jobber mye på datamaskin og det går stort sett ok. Jeg bruker en stasjonær maskin. Uten wifi, den er selvsagt kablet, samme med mus og tastatur. Selve maskinen (selvbygget) er plassert 2 meter fra meg. Avstand er din venn – lang avstand betyr mindre stråling. Tett inntil maskinen kan man måle høye lavfrekvente elektriske felt og magnetiske felt, spesielt ved strømomformeren og prosessoren. På 1 meters avstand er disse feltene null.

Min LED skjermen (Dell P2312H) er plassert rundt 80cm meter fra meg. Den er laget i miljøvennlige materialer og har ikke gitt plagsom avgassing. Tett inntil skjermen kan man måle høye lavfrekvente elektriske felt og magnetiske felt. På 1 meters avstand er disse feltene null. I 80cm avstand er feltene tilnærmet null.

Jeg har en mobiltelefon, Og fasttelefon. Jeg har mobilen på bare på hverdager i arbeidstiden. Og kun på GSM (tale og sms), ikke data og ikke wifi, ikke bluetooth etc. Den ligger den på en hylle 5 meter fra meg. Jeg bruker mobilen bare til sms og korte samtaler. For lange samtaler bruker jeg fasttf. Om natten er mobilen i flymodus og den ligger også i en stråletett metallboks.

Når jeg bruker mobil til samtale er det alltid med handsfree. Dersom jeg ikke har handsfree tilgjengelig tar jeg ikke innkommende anrop. Samtale uten handsfree er helt uaktuelt. Jeg holder også mobilen på strak arm borte fra kroppen når jeg snakker. Min handsfree har en air tube på siste delen som går inn i ørene, noe som reduserer stråling. I Apple sin produkt manual står det at mobilen skal oppbevares minst 1 inch (2,5cm) fra kroppen. Noe veldig få gjør – de fleste har den jo i lomma og holder den mot øret når de snakker. Så Apple sikrer seg fordi de vet at søksmål kan komme. Stevie Jobs, og mange andre av dagens ledere i Silicon Valley er meget restriktive overfor egne barn mhp teknologibruk. Lederne i Telenor er nøye med å slå av wifi om natten hjemme hos seg selv (jeg har snakket med en av dem) men ikke så nøye med å informere kundene sine.

Det er mange eksempler på uvettige teknologier – asbest (mesothelia lungekreft), thalidomid (fødselsskader), røyking (lungekreft), bly i bensin (fødselsskader, nedsatt iq), amalgam, ta røntgen i skobutikken av føttene for å bestemme skostørrelse, DDT osv. Og nå en eksponensiell økning i strålebelastning. Og overvåkning.

Når jeg jobber på datamaskinen bruker jeg tidvis også en “hoodie”, en type finnlandshette som bare dekker halsen. Denne har metalltråder vevd inn. Poenget med dette er at den beskytter skjoldbruskkjertelen (thyroid) mot stråling fra dataskjermen. “Low thyroid” fører til nedsatt energi og er en av dagens folkesykdommer. Mange har det selv om de ikke er klar over det (som meg, i mange år). Og blodprøvene for å detektere dette er ikke pålitelige (thyroxin, triiodothyronin, thyroid stimulating hormone etc). De kan være innenfor refereanseområdene selv om du har symptomer.

Tidligere, da jeg jobbet i Accenture rundt år 2000, hadde vi CRT skjermer (Cathode Ray Tube). Jeg var begynnende eloverfølsom på dette tidspunktet og følte at skjermen ga meg symptomer. Da brukte jeg en type gjennomsiktig filterplate som ble plasser over skjermen. Denne reduserte strålingen.

Jeg reagerte på stråling første gang i 1998 da jeg fikk min første mobil. Jeg merket med en gang at jeg fikk vond i hodet når jeg brukte mobilen. Med handsfree gikk det greit. Idag vet jeg at stråling påvirker søvn. Jeg er 99% sikker på at med stråling i rommet har jeg inneffektiv søvn. Jeg sovner, men føler meg ikke uthvilt neste morgen,heller utbrent. Jeg kan merke dagen derpå om det var stråling eller ikke i rommet og er villig til å stille opp i en veldesignet test for dette.

Elektrosensitivitet og Nina Kristiansen i Aftenposten

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.

Oppdatering 21/12-2020. Nina Witoszek i Aftenposten. Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som pseudovitenskap i Norge? Jeg skrev i kommentarfeltet her også, ett svar på den første kommentaren som ble lagt inn.

Det er rart med norske forskere som ikke våger sette spørsmålstegn ved den gigantiske økningen i elektromagnetisk stråling vi har opplevd de siste 25 årene, siden mobiltelefonen kom. Det er kjent at mennesket er kjemisk (biokjemi) og også fysisk (EEG måler strøm i hjernen, ECG måler strøm i hjertet osv). Det er kjent fra fysikken at ledere plukker opp stråling fra omgivelsene og strøm oppstår. Det er ikke urimelig å anta at omgivelsesstråling gir forstyrrede strømsignaler i kroppen.

Jeg er siv-ing fra NTH, 1998. Og elektrosensitiv. Noe jeg ble rundt 2010. Et hovedsymptom er forstyrret søvn. Jeg stiller gjerne på en blindstudie.

Man kan kreve avanserte studier for å tro på dette. Problemet er at det er ingen øknomisk vinning i å sette spørsmålstegn ved stråling og helse. Så slike studier finansieres ikke og gjennomføres ikke. (Eks er helseeffekter av 5g ikke studert – før det gjøres nå i fullskale med oss som prøveobjeter.) Og kreves ikke av politikerne. Industrien og politikerne lever av hverandre. På bekostning av folkets helse. Som med sigarettindustrien osv.

Her er argumenter både for skadevirkninger (Pall) og imot (Foster). Legg merke til at de som argumenterer imot kun er interessert i å vurdere termiske effekter av ikkeioniserende stråling. Det i seg selv blir for dumt.
Martin Pall: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects
Kenneth R. Foster and John E. Moulder: WI-FI AND HEALTH: REVIEW OF CURRENT STATUS OF RESEARCH
Martin Pall: Wi-Fi is an important threat to human health
Kenneth R. Foster, John E. Moulder: Response to Pall, Wi-Fi is an important threat to human health

Oppdatering 4/1-2021. Torbjørn Skaugli i Aftenposten. Ikke la deg skremme av mobilstråling – du kan bli syk av det. Svar til Nina Witoszek. Med meg i kommentarfeltet.