Magnetfelt i biler og avmagnetisering

Høyspentledninger genererer helseskadelige magnetiske felt. Det er regler for hvor nærme man kan bo slike kabler. Det er mindre kjent at magnetfelt også genereres i biler. Man kan reduseres disse feltene ved å avmagnetisere dekkene.

Strømførende kabler danner magnetfelt. Dersom man bor i nærheten av høyspentledninger risikerer man å tilbringe store deler av sin tid i et slikt magnetfelt. Dette kan ha helsekonsekvenser.

Magnetfelt styrken måles i Tesla. 1 Tesla er lik 1 000 000 000 nanoTesla (nT). Feltet øker med strømmen gjennom ledningen, og reduseres med avstanden. I Norge idag skal det ikke bygges hus nærmere høyspentledninger enn en avstand tilsvarende 400 nT i huset. Denne grensen er satt ut fra risikoen for leukemi hos barn.

Det som er mindre kjent er at også biler genererer magnetiske felt. Noe av dette feltet kommer fra motoren. Men den viktigste kilden er ofte roterende felger og dekk.

Opphavet til magnetfelt

Elektroner i bevegelse genererer magnetfelt. Dette er en realitet på samme måte som at masse genererer tyngdefelt. Det er noe som er veldig grunnleggende i vår eksistens og ikke så enkelt å forklare.

Strøm er per definisjon elektroner i bevegelse. Man kan oppnå en netto bevegelse av elektroner i et metall uten at det er en ekstern spenningskilde som driver strømmen. I et metall beveger elektronene seg hele tiden, men de beveger seg tilfeldig slik at netto magnetfelt kanselleres ut. Jern, og noen andre metaller, har frie elektroner i ytterste skall. Hvis materialstrukturen er slik at disse elektronenes bevegelser synkroniseres (går i samme retning), vil det oppstå en netto strøm i materialet. Da dannes det et permanent magnetfelt. Dette er bakgrunnen for permanente magneter. Det er også bakgrunnen for at at et rotenrede hjul laget (delvis) av jern kan gi opphav til et magnetfelt.

Kjernen i et hjul er felgen. Denne er laget av stål eller aluminium. Stålfelger gir opphav til magnetfelt. Dekket er laget av gummi forsterket med tråder av karbonstål. Stålet (jernet) i dekket gir opphav til magnetfelt.

Det er noe uklart hvorfor hjulene må rotere for at magnetfeltet fra dem skal oppstå. I tillegg til bestemte materialegenskaper må de altså også rotere. Jeg tror rotasjonen skaper et ekstra magnetfelt.

Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.
Bildekk har innvevd karbonstål for å bedre styrkeegenskapene.

Magnetfelt i biler

I en bil oppstår det et magnetfelt når strømmen skrus på. Det øker ytterligere når motoren starter. Når bilen begynner å kjøre øker magnetfeltet igjen. Derfra varierer feltet lite med hastigheten.

Det kan være stor forskjell på magnetfelt styrken mellom biler. Mange biler har magnetfelt på over 1000 nT. Dette er altså godt over det som er lovlig for boliger i Norge.

Noen tips for å redusere magnetfelt i en bil:

  • Bruk aluminiumsfelger. Da får du ikke magnetfelt fra felgene. Alle dekk er forsterket med stål så det er ikke mulig å bytte ut dette.
  • Bensinbiler har ofte lavere magnetfelt enn dieselbiler. Dette har å gjøre med at motorkonstruksjonen er forskjellig.
  • Avmagnetiser dekkene (se nedenfor).
  • Kraftig motor generelt gir større felt enn en mindre motor.
  • En stor bil kan muligens gi lavere felt enn en liten bil fordi det er større avstand fra føreren til kilden.
  • Eldre bensinbiler er ofte gunstige.

For mange typer stråling er det mulig å redusere feltene med skjermende metallfolie, stoff, maling. For magnetfelt er dette veldig vanskelig å få til. Magnetfelt svekkes ikke av metallfolie eller armert betong vegg.

Jeg har målt magnetfelt i mange biler og i mange forskjellige testsituasjoner. Jeg har flere forskjellige måleintrumenter. Ett jeg bruker mye er Gigahertz-Solutions ME3840. Jeg pleier å måle ved å legge instrumentet mellom beina når jeg sitter i førersetet. Da er det enkelt å ta en titt ned og se verdien når jeg kjører. Denne verdien kan brukes til å sammenlikne biler. Vi ønsker en bil med lave verdier.

Hvis man måler nede ved pedalene, altså nærmere hjulene, får man mye høyere verdier. Men kanskje er mellom beina et minst like bra referansepunkt.

De siste 10 årene har jeg kjørt flere eldre Volkswagen Golf stasjonsvogner med sylindervolum på 1.6 liter og 105 hestekrefter (altså ikke så kraftig motor). De har hatt årgang mellom 2000 og 2003. Disse har hatt lave magnetfelt.

  • Den første var en 2000 årgang jeg kjøpte i Fevik i 2010. Den varte til 2013 da den ene sylinderen sluttet å fungere. Jeg solgte den til en bilmekaniker.
  • Den neste var fra 2003. Jeg kjøpte den på Siggerud for 32 000 kroner. Den var veldig fin og gikk helt til den falt fra hverandre i 2018 og endte hos huggeren. Den hadde felt på 34o nT, med stålfelger. Bilde nedenfor.
  • Så hadde jeg en 2001 modell, kjøpt på Bekkestua. Den hadde veldig lave felt, bare 80 nT, med aluminiumsfelger. Veldig bra. Dessverre var den i dårlig forfatning ellers og endte hos huggeren etter under ett år.

Dessverre må gamle Golfer ofte repareres mye for å komme igjennom EU. Det siste året har jeg kjørt en Toyota Corolla fra 2003. Den er også meget bra. Den hadde et magnetfelt på 300 nanoTesla da jeg kjøpte den. Så byttet jeg til aluminiumsfelger og avmagnetiserte dekkene. Nå er den på 150 nT.

Når man kjøper så gamle biler er det viktig at de nylig har vært EU godkjent. Ellers risikerer man kort etter kjøpet å stå med valget mellom en stor regning for å få den gjennom EU, eller å skrape den. Jeg brant meg selv på dette med golfen fra 2001. Og viktig med lite rust.

En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer.
En golf jeg kjøpte for 32 000 kroner og hadde i 5 år uten problemer. Det stoppet tilslutt i EU kontrollen. Merk stålfelger – ikke optimalt. Denne bilen var på rundt 340 nanoTesla, med stålfelger. Dette var før jeg forsto at aluminiumsfelger var veien å gå.

Artikkel i A-magasinet 2018-12-14.

Avmagnetisering av bildekk

Det er mulig å endre molekylstrukturen i bildekk slik at magnetfeltene fra dem reduseres. Dette gjøres ved å påvirke dekkene med en permanent magnet. Organisasjonen FELO, Forening for ElOverfølsomme, har utstyr for å gjøre dette. Utstyret står gjerne utplassert på et bilverksted der interesserte kan få dekkene avmagnetisert. Dette koster rundt 1000 kroner. FELO har utstyrssett i flere norske byer. Når dette skrives (mai 2020) er Oslo-utstyret hos BilExtra på Skøyen.

Utstyret er laget i Sveits og selges av firmaet Mench und Technik. Einar Flydal skriver også om avmagnetisering av bildekk. Forskning fra Sveits, finansiert av helsedepartementet: Low frequency magnetic fields in cars, induced by tire magnetisation. Av Karl Meier-Engel, Stefan Stankowski, Berne University of Applied Sciences. Måling av magnetfelt i flere biler.

På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
På verkstedet heises bilen opp før avmagnetisering.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul.
Enkelt instrument for måling av magnetfeltet på et roterende hjul. Instrumentet viser et rødt lys dersom det er et magnetfelt og dekket bør avmagnetiseres. Etter en vellykket avmagnetisering skal det lyse grønt.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue.
Avmagnetiseringsutstyret er en en elektromagnet koplet inn i en halvbue. Halvbuen føres i nærheten av et roterende hjul, i varierende avstand fra hjulet. Det tar bare noen få minutter å avmagnetisere hvert hjul. Man må være to personer – en til å snurre hjulet rundt og en til å bruke avmagnetiseringsutstyret.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Avmagnetisering av bildekk.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul.
Enkel måling av magnetfeltet fra et roterende hjul. Når lampen ved pilen lyser rødt så er det magnetfelt. Etter en vellykket avmagnetisering skal lampen lyse grønt. Man kan avmagnetisere et dekk i et par minutter og så måle. Er det fortsatt rødt lys vil man avmagnetisere litt til. Inntil lyset blir grønt.
Oscilloskop
Oscilloskop
Retningen på det magnetiske feltet fra hvert jernmolekyl
Dersom retningen på det magnetiske feltet fra hvert enkelt fritt elektron er den samme i hele metallet, vil metallet være en permanent magnet. Avmagnetisering av dekkene fjerner denne synkroniseringen slik at totalfeltet kanselleres ut.

Elektrosensitivitet overfor magnetfelt

Jeg er sensitiv for magnetfelt og jeg kan ofte merke at en ny bil har et høyt magnetfelt. De som er sensitive for dette reagerer forskjellig. For meg er det et mindre men godt merkbart ubehag. Det kan variere gjennom kjøreturen. Det kan ofte være værst i starten av en kjøretur og så avta. Jeg har ikke noe stort problem med å kjøre en slik bil i noen dager. Men jeg ville aldri ha kjøpt den og brukt den i det daglige. Det er også slik at jo mer man eksponerer seg for slike felt, jo større er sjansen for at man en dag utvikler merkbar sensitivitet. Eller får økt sensitivitet.

Jeg sover også dårlig dersom jeg sover i et menneskeskapt magnetfelt. Dette kan oppstå ved høyspentledninger. Det kan også oppstå dersom det er enpolete varmekabler i gulvet på soverommet. Det er det ofte i hybelleiligheter i kjelleren. Ved topolet kabel er det to kabler ved siden av hverandre der strømmen går i motsatt retning i de to. Dermed kanselleres det magnetiske feltet ut. Ved enpolet kabel er det kun en kabel og det dannes da et magnetisk felt over gulvet. Når man legger varmekabel bør man tenke på dette og legge topolet kabel. Eller droppe varmekabel. Høsten 2019 sov jeg i Drengsrudveien i Asker. Der var det varmekabler i gulvet og 300 nT i sengen. Dette påvirket søvnen min. Dersom jeg skrudde av sikringskursen varmekabelen var på forsvant feltet. Da sov jeg bedre. Det skal være tilstrekkelig å bare slå av varmekabelen, behøver ikke ta sikringen.

Nattbordlamper, vekkerklokker med strøm fra ledningsnettet og strømkurser med ledninger rett ved sengen er også med på å skape magnetiske felt på soverommet. Man kan redusere dette ved å montere en topolet bryter på soveromskursen slik at man enkelt kan slå av all strøm på denne kursen før man legger seg.

Bildet i banneret øverst i denne posten, Lincoln Continental Mark iii, er lovlig lånt fra Wikipedia.

Eloverfølsomhet og databruk

Tips til hvordan beskytte seg mot stråling når man bruker datamaskin. Dette er av interesse for eloverfølsomme, men også for andre som vil forebygge helseproblemer.

Jeg er eloverfølsom. Det vil si at jeg får fysisk ubehag dersom jeg oppholder meg i menneskeskapte elektromagnetiske felt. Et annet ord for slike felt er stråling.

På facebook var det en som lurte på hvordan elektrosensitive personer kunne være på facebook. Fordi da må man jo bruke en datamaskin eller mobil. Begge deler kan generere elektromagnetiske felt. Her følger mitt svar.

Eloverfølsomhet varierer fra person til person. Man deler inn strålingen i lavfrekvent elektromagnetisk (strøm i hus), høyfrekvent (mobil, wifi, dect telefon, smartmåler etc) og magnetiske felt (høyspent, trafostasjoner, biler etc). Jeg er følsom for høyfrekvent elektromagnetisk stråling og magnetfelt. Ikke så mye for lavfrekvent. Men jeg forsøker å unngå alle de 3 formene fordi eksponering kan føre til ytterligere følsomhet.

En datamaskin med wifi genererer høyfrekvent stråling. Uten wifi (det vil si en maskin uten trådløskort eller med trådløskortet avslått) genererer ikke wifi. (Har man trådløs ruter genererer denne wifi så wifi her må selvsagt også slås av). Mus og tastatur er selvsagt kablet, ikke noe bluetooth. Så det er enkelt å fjerne høyfrekvent stråling fra en datamaskin.

En datamaskin går på strøm. Den tar inn 50Hz 230V vekselstrøm fra strømnettet. En spenningsomformer omgjør dette til 12V likestrøm. Fra omformeren er det ledninger med 12V likestrøm, 5V likestrøm og 3V likestrøm som koples til forskjellige komponenter i maskinen. Komponenter i maskinen, eksempelvis selve omformeren og prosessoren, genererer lavfrekvent elektrisk felt og magnetiske felt. Begge feltene avtar raskt med avstanden.

En LED skjerm lager også lavfrekvent elektrisk felt og magnetisk felt. En annen ting å tenke på når det gjelder skjerm er at den genererer lys. Dette er høyfrekvent stråling i det synlige området. Forskjellige lysspektre kan være mer eller mindre sunne. Nok et moment er avgassing av kjemikalier fra en skjerm. Og i hvilken grad det er brukt giftige materialer. Jeg har hatt skjermer som har avgasset så mye at jeg ikke kunne bruke de.

Jeg jobber mye på datamaskin og det går stort sett ok. Jeg bruker en stasjonær maskin. Uten wifi, den er selvsagt kablet, samme med mus og tastatur. Selve maskinen (selvbygget) er plassert 2 meter fra meg. Avstand er din venn – lang avstand betyr mindre stråling. Tett inntil maskinen kan man måle høye lavfrekvente elektriske felt og magnetiske felt, spesielt ved strømomformeren og prosessoren. På 1 meters avstand er disse feltene null.

Min LED skjermen (Dell P2312H) er plassert rundt 80cm meter fra meg. Den er laget i miljøvennlige materialer og har ikke gitt plagsom avgassing. Tett inntil skjermen kan man måle høye lavfrekvente elektriske felt og magnetiske felt. På 1 meters avstand er disse feltene null. I 80cm avstand er feltene tilnærmet null.

Jeg har en mobiltelefon, Og fasttelefon. Jeg har mobilen på bare på hverdager i arbeidstiden. Og kun på GSM (tale og sms), ikke data og ikke wifi, ikke bluetooth etc. Den ligger den på en hylle 5 meter fra meg. Jeg bruker mobilen bare til sms og korte samtaler. For lange samtaler bruker jeg fasttf. Om natten er mobilen i flymodus og den ligger også i en stråletett metallboks.

Når jeg bruker mobil til samtale er det alltid med handsfree. Dersom jeg ikke har handsfree tilgjengelig tar jeg ikke innkommende anrop. Samtale uten handsfree er helt uaktuelt. Jeg holder også mobilen på strak arm borte fra kroppen når jeg snakker. Min handsfree har en air tube på siste delen som går inn i ørene, noe som reduserer stråling. I Apple sin produkt manual står det at mobilen skal oppbevares minst 1 inch (2,5cm) fra kroppen. Noe veldig få gjør – de fleste har den jo i lomma og holder den mot øret når de snakker. Så Apple sikrer seg fordi de vet at søksmål kan komme. Stevie Jobs, og mange andre av dagens ledere i Silicon Valley er meget restriktive overfor egne barn mhp teknologibruk. Lederne i Telenor er nøye med å slå av wifi om natten hjemme hos seg selv (jeg har snakket med en av dem) men ikke så nøye med å informere kundene sine.

Det er mange eksempler på uvettige teknologier – asbest (mesothelia lungekreft), thalidomid (fødselsskader), røyking (lungekreft), bly i bensin (fødselsskader, nedsatt iq), amalgam, ta røntgen i skobutikken av føttene for å bestemme skostørrelse, DDT osv. Og nå en eksponensiell økning i strålebelastning. Og overvåkning.

Når jeg jobber på datamaskinen bruker jeg tidvis også en “hoodie”, en type finnlandshette som bare dekker halsen. Denne har metalltråder vevd inn. Poenget med dette er at den beskytter skjoldbruskkjertelen (thyroid) mot stråling fra dataskjermen. “Low thyroid” fører til nedsatt energi og er en av dagens folkesykdommer. Mange har det selv om de ikke er klar over det (som meg, i mange år). Og blodprøvene for å detektere dette er ikke pålitelige (thyroxin, triiodothyronin, thyroid stimulating hormone etc). De kan være innenfor refereanseområdene selv om du har symptomer.

Tidligere, da jeg jobbet i Accenture rundt år 2000, hadde vi CRT skjermer (Cathode Ray Tube). Jeg var begynnende eloverfølsom på dette tidspunktet og følte at skjermen ga meg symptomer. Da brukte jeg en type gjennomsiktig filterplate som ble plasser over skjermen. Denne reduserte strålingen.

Jeg reagerte på stråling første gang i 1998 da jeg fikk min første mobil. Jeg merket med en gang at jeg fikk vond i hodet når jeg brukte mobilen. Med handsfree gikk det greit. Idag vet jeg at stråling påvirker søvn. Jeg er 99% sikker på at med stråling i rommet har jeg inneffektiv søvn. Jeg sovner, men føler meg ikke uthvilt neste morgen,heller utbrent. Jeg kan merke dagen derpå om det var stråling eller ikke i rommet og er villig til å stille opp i en veldesignet test for dette.

Elektrosensitivitet og Nina Kristiansen i Aftenposten

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.