Politikerne har stjålet strømmen

Politikerne har stjålet folkets billige strøm.

Politikerne har stjålet strømmen gjennom ACER

Oppdatering 26. desember 2021. I alle tidligere år har nordmenn hatt billig strøm. Vi er et land langt mot nord med kaldt klima. Vi må ha oppvarmede hjem for at det skal være beboelig her. Klimaet gjør at vi har mange ulemper. Eksempelvis en kort dyrkesesong for mat. Men vi har hatt en fordel: fjell og nedbør har gitt mulighet for vannkraft og dermed billig produksjon av strøm. Mange har basert seg på strømoppvarming av bolig. Den billige produksjonen har ført til billige priser for nordmenn. Strøm må vanligvis brukes med en gang det produseres. Vi har har hatt begrensede kabler inn i Sverige for å kunne eksportere overskudd inn til det svenske nettet.

Det nye nå er digre kabler til Tyskland, England og andre store europeiske land. Plutselig kan man nå enkelt eksportere strøm ut av landet. Uten store effekttap. Land der strømmen kan selges mye dyrere. Tyskland nedlegger atomkraft og ønsker å basere seg på “ren” norsk energi. Så etterspørselen øker. ACER avtalen med EU gjør at Norge og store europeiske land nå er ett og samme energimarked. Med i utgangspunktet samme pris for alle land per kilowatt-time. Norske vassdragseiere får plugselig mye mer betalt for strømmen. Og den norske stat drar inn mye mer penger på avgifter.

ACER avtalen fungerer for norske forbrukere omtrent som en 10% skatteøkning.

Nå rundt jul 2021 skrives det stadig i avisen om nordmenn som ikke har råd til å holde huset varmt. Politikerne bruker skattebetalernes penger på gratis utleieleiligheter til seg selv (se ovenfor) mens alenemødre fryser seg gjennom vinteren. Stygge saker, egentlig.

NordLink kabelen Tyskland

Fra Statnett dot no. NordLink. New subsea interconnector between Norway and Germany. Facts about the project. Length: Over 500 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location:Between Tonstad/Ertsmyra in Sirdal municipality in Norway and Wilster in Schleswig-Holstein in Germany. Completion: Energy exchange started in December 2020 with a capacity of up to 1400 MW. Trial operation was completed in March 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Wikipedia Nordlink.

North Sea Link kabelen England

Wikipedia. The cable runs from Kvilldal, Suldal, in Norway, to Cambois near Blyth in England. The converter station is located near to the cable landfall in East Sleekburn and is connected to the National Grid at the Blyth substation. The cable is 730 kilometres (390 nautical miles) long, and has a capacity of 1,400 MW. The estimated cost of the project was euro 2 billion, and it became operational in 2021, as planned. Statnett. North Sea Link. New subsea interconnector between Norway and England. Facts about the prosject. Length: Approx. 700 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location: The cable is planned between Kvilldal in Norway and Blyth in the UK. Expected completion: 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Statnett om vannkraften i Nationen.

Sverige kaber

Fra Statnett 4. januar 2022. Bør vi fjerne prisforskjeller mellom nord og sør i Norge? Høsten og vinteren har vært preget av store prisforskjeller mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge. Mange mener at kapasiteten burde være bedre, så overskudd i nord kan sendes sørover og gi lavere strømpriser her. Den store kraftflyten nord-sør i Norden har lenge gått gjennom Sverige, men i år har det vært kapasitetsbegrensninger både internt i Sverige og mellom Sverige og Norge. Det har gitt mindre flyt enn normalt. Gjennom Norge er det mer begrenset kapasitet, og denne typen nettutbygging er store og kostbare prosjekter som tar lang tid, og vi er alle med på å betale. De siste ti årene har kraftprisen vært noenlunde lik mellom sør og nord her i landet, og økt kapasitet tidligere ville ikke vært samfunnsmessig rasjonelt. Framover forventer vi at det fortsatt vil være lavere strømpriser i nord, og behovet for nettkapasitet øker. Derfor skal det også bygges flere nye linjer gjennom Trøndelag, til Vestlandet og inn mot Oslo. Det vil gi bedre overføringskapasitet gjennom Norge. Det er likevel ikke rasjonelt å bygge et nett som kan gi like priser over hele landet i enhver situasjon. Det vil bety flere inngrep i naturen og samfunnsmessig ulønnsomme investeringer. Til slutt kan vi ta med at dersom det hadde vært fri flyt av kraft mellom nord og sør akkurat nå ville ikke det betydd mye lavere priser i Sør-Norge. Det ville ført til at prisene i sør ville gå litt ned, mens prisene i nord ville gått mye opp. Det er også grunnen til at enkelte i nord mener Statnett IKKE skal bygge ut nettet mer. Kommentar: men å bygge til Tyskland og England er greit??

Sørnorge-Nordnorge kabler

Oppdatering 16. januar 2022. E24 Utenlandskablene er for små til å kunne påvirke prisene så mye som enkelte tror. Hvis det europeiske fornybarsamfunnet skal lykkes, må landene utveksle enda mer strøm. Det sier Statnett-sjefen. Hun mener også at såkalte hybridkabler må til dersom Norge vil satse stort på havvind. Midt i stormen står statlige Statnett som både har ansvaret for å drifte det sentrale strømnettet og å sikre strømforsyningen i Norge. Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper. Samtidig er prisforskjellene internt i Norge nå veldig store. Kapasiteten på kraftlinjene mellom Midt- og Sør-Norge er for lav til å unngå det.

Inntektene fra kablene

Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper.

Enron

Norske politikere har sannsynligvis hentet inspirasjon fra spillboken til Enron. Ingen husker 12 år tilbake til Pandemrik. Kanskje ikke å forvente at noen skal huske 22 år tilbake til rundt år 2000. Enron var et stort kraftfirma i USA med hovedsete i California. De eide gasskraftverk og andre typer kraftverk. De eide muligens også ledningsnett. De endte som et kynisk og kriminelt firma. I starten var de et mønsterfirma. De gjorde alt riktig og var en favoritt blant arbeidstakere og politikere. Så ble de vel kreative. De begynte med å spekulere i kraftprisen. De slo av kraftverk slik at det ble strømmangel. Blant annet sto sykehus plutselig uten strøm. Etterspørselen etter strøm økte med påfølgende økt pris. Da startet Enron opp kraftverket igjen. Enron er også kjent for å fikse regnskapene. De benyttet det verdensomspennende og vel ansette revisorfirmaet Andersen. Enrons regnskaper viste god inntjening og store verdier. Alt så bra ut for aksjonærene. Men revisorfirmaet hadde manipulert regnskapene. Det hele ble tilslutt avslørt. Enron ble slått konkurs. Flere i ledelsen fikk lange fengselsstraffer. Revisorfirmaet Andersen ble lagt ned. På denne tiden jobbet jeg i Andersen Consulting som IT konsulent. Et datterselskap av Andersen. I etterdønningene av denne skandalen byttet Andersen Consulting navn til Accenture. Det gamle navnet ble for belastende. Youtube Enron dokumentar, The smartest guys in the room.

Om strømmen

Oppdatering 26. des 2021. Her følger et fb innlegg fra Bård Ole Thorsen.

I verdenssammenheng produserer kun 6 land mer vannkraft enn Norge. Allikevel opplever vi at vi “mangler strøm” og dermed rekordhøy pris. Flere steder rapporteres det nå at prisen er 3 ganger så høy. Hvorfor er det slik? Velkommen til Bård Oles historietime.

Vannkraftproduksjon

Nedenfor har jeg hentet tall på vannkraftproduksjon fra wikipedia fra året 2014. Tallene er årsproduksjon på vannkraft fra 2014 vist i TWh (Terra watt timer), internasjonal måleenhet på mengde kraft, på folkemunne “strøm”.

  1. Kina: 1064
  2. Brazil: 393
  3. Canada: 392
  4. USA: 290
  5. Russland: 183
  6. India: 140
  7. Norge: 130
  8. Japan: 85
  9. Frankrike: 67
  10. Sverige: 66

Norge kommer på en meget fin 7. plass, kun forbigått av gigalandene i verden. Norge produserer mer strøm enn hele Afrika (som verdensdel) med sine 119 TWh. Hvis man har bygd ut potensialet på vannkraften her i landet, har Norge kunne produsert 206 TWh. Et ufattelig høyt tall som viser at vi ville ha forbigått Russland i vannkraftproduksjon.

Unikt for Norge er at vi produserer 98% av all strøm på vannkraft. Det vil si fornybar energi. Det er noen politikere som ønsker og endre at vannkraft ikke lenger er definert som fornybar energi. Men den saken lar vi nå ligge.

Tapping vannmagasin

Norge produserer ufattelig mye energi. Ren energi som sådan. Unik i verdenssammenheng. Vi har strøm mer enn nok. Vi lager så mye strøm at Norge, per dags dato, er det landet i Europa som eksporterer mest strøm. Vi HAR strøm til disse kalde vinterne, EGENTLIG. Men når vi selger strømmen på sommerstid (les tapper vannkildene som kan brukes på vinteren) til utlandet, så blir det underskudd her i Norge på vinterstid.

1900 Utbygging vannkraft og aluminium

Tidlig på 1900 tallet var den en voldsom utbygging av vannkraftverk rundt omkring i landet. Denne strømproduksjonen ble et knutepunkt i bygder og byer. Gjerne fordi industrien, eksempelvis aluminiumsproduksjonen, trengte mye strøm og det var naturlig å legge disse nært vannkraftverkene. Dette skapte mange arbeidsplasser. Befolkningen fikk både arbeidsplasser, men også billig strøm til sine hus for oppvarming etc. Sammenligner man seg med Sverige så er ikke de vant med å «fyre med strøm» som her i Norge. Dette fordi strøm var veldig dyrt i Sverige – kontra her i Norge hvor strøm var veldig billig.

Faktisk var det slik at strøm ble sett på som infrastruktur, på lik linje som vann, kloakk, renovasjon og veinett her i Norge. Strøm var noe alle måtte ha. Strøm var noe som folk måtte ha for at “hjulene” gikk rundt. Altså strøm var ikke noe noen skulle tjene penger på. Akkurat som at det nå er ingen som tjener på vannet som kommer i springen i våre hus. Det vi betaler knyttet til vann og kloakk er vedlikehold etc. Drikkevannet vårt er ikke på “anbud” eller solgt ut ifra etterspørsel.

Denne billige strømmen gjorde at, til tross for at lønningene i Norge var høye, var Norge som industriland konkurransedyktig allikevel, nettopp på grunn av den billige strømmen. Slik som når vi hentet ut for eksempel jernmalm i fjellene – så kunne vi foredle det her, for så å selge et produkt til våre kunder.

Slik var det frem til 1991. Strømmen som ble produsert, var «hele nasjonens eiendom».

1991 energilovene og Syse og Reiten

Utbyggingen hadde den norske befolkningen betalt dyrt for, gjennom skatteseddelen og gjennom kundeforhold (forbruk). Man kan si at strømproduksjonen i Norge ble bygd på dugnad for å skaffe et konkurransefortrinn.

I 1989 fikk vi en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med Jan Peder Syse (Høyre) i spissen. Da ble strømmen omgjort til en markedsvare gjennom at energilovene ble liberalisert. Eivind Reiten var olje- og energiminister (Senterpartiet) og betegnes som «far» til disse lovendringene.

Hva betydde denne lovendringen i praksis og hva har den å gjøre med dagens strømpriser?

Med lovendringen ble norsk kraftproduksjon «privatisert». Nå skulle strømmen som ble lagd selges etter best pris, slik som grandiosaen, snøskuffen eller de nye Nike joggeskoene. Prisen på strømmen skulle reguleres etter forespørsel. Det vil si, når man har høy etterspørsel, høy pris. Lav etterspørsel betyr lav pris, akkurat som snøskuffa. Den får man best pris på om vinteren og dårligst pris på om sommeren. Dette er logisk. Butikker ha lært seg dette og tilpasser sine varebeholdninger til etterspørsel, som for eksempel vinter/sommer etc.

Med denne lovendringen, fikk man også samme tankegang da det gjelder strømmen. Naturligvis. De som skal selge strøm vil tjene mest mulig penger, selvsagt. Men hva skjer for oss som forbrukere? Jo, vi må betale dyrt for strøm når vi trenger den mest, også er den billigst når vi trenger den minst. På denne måten ble «hele befolkningens vannkraft» frastjålet det norske folket. Strømmen ble dyr, industrien og arbeidsplassene ble flyttet til utlandet. Og med det begynte bygdene å dø ut.

1994 EØS

I 1994 ble Norge en del av EØS. Dermed ble EUs energidirektiv innlemmet i EØS-avtalen.

Etter at ulike direktiv er vedtatt i Stortinget, og innlemmet i EØS-avtalen er det ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som påser om Norge oppfyller direktivene 100% og EUs sine lover. Om Norge ikke gjør det EØS-avtalen befaler kan Norge bli dømt av EFTA-domstolen.

2018 ACER

EU har opprettet et eget energibyrå, Acer, som Norge ble medlem av i 2018. EUs mål er et felles europeisk strømmarked. Dermed startet en massiv planlegging og utbygging av strømkabler til EU – utgifter som belastes norske kunder gjennom økt nettleie. Utbyggingen av for eksempel vindmøller er ikke strøm som vi i Norge utgangspunktet trenger. I tillegg bygges det nå ekstra strømnett til vindmøllene for at denne strømmen skal gå til husstandene i Norge.

Altså, den rene fornybare energien fra vannkraften selges til utlandet, mens den skitne ustabile vindkraften selges her, i tillegg til at vi må importere strøm fra kontinentet, som vi som befolkning må betale dyrt for.

Strømnettet som blir bygget nå i dag, er det du og jeg som må betale. Vi må altså betale en gang til for noe som våre forfedre betalte for oss i fortiden og som vi skulle nyte godt av i fremtiden. Norsk vannkraft koster 5 – 8 øre å produsere 1 kwh. Som kunde betaler du gjennomsnittlig 100 – 250 øre per kwh pluss nettleie. Dvs det er på 100 øre per kwh, er det 95 øre eller 2000% påslag på varen til deg som kunde.

Kilder:

  • Bergensia, the sustainable Gazette. Lies, damned lies, and statistics. Electricity prices in Norway.
  • NVE Norges Vassdrags og Energidirektorat. 1991: Den nye energiloven. Fra forvaltning til forretning.
  • Nasjonalbiblioteket. Oddvar Svendsen: Et felles gode. Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998.
  • Wikipedia. Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet.

Øystein Stray Spetalen om strømmen

Nettavisen 10. september 2021. Spetalen i studio hos Stavrum. 10. september 2021. Intervju med investor Øystein Stray Spetalen i Nettavisen. Han snakker mye om strømmen. Og angir tall.

  • Norge produserer rundt 100 terra-watt-timer strøm fra vannkraft. Dette er omtrent det samme som vi bruker selv. (NB: tallet er omtrent det samme som Bård Ole oppgir ovenfor).
  • Norge produserer 10 ganger så mye fra olje og gass. Altså rundt 1000 terra-watt-timer. Dette eksporterer vi.

Jeg har sett disse tallene også andre steder. De er omtrent riktige.

Oppdatering 16. jan 2022. Magnus E. Marsdal, leder i Manifest Tankesmie. Nettavisen 7. jan 2022. Det importerte prissjokket på norsk vannkraft truer den industrielle ryggraden i norsk økonomi. Hvorfor snakker nesten ingen politikere om dét? Hva skal vi leve av etter olja? Konsulentvirksomhet?

Kinesisk kullkraftverk

Finansavisen. Publisert 29. des. 2021. Fyrer opp gigantisk kullkraftverk. Kina har fullført byggingen av et nytt gigantisk kullkraftverk ved Shanghaimiao-anlegget. Kraftverket er det første på 1.000 megawatt, og det største av sitt slag noen gang under konstruksjon i landet. Reuters.

Kommentar: hvor mye energi leverer dette kraftverket på ett år? Det står sikkert på 24 timer i døgnet. Ett år har 24 timer/dag * 365 dager =8640 timer. 1000 megawatt * 8640 timer = 8 640 000 megawatt-timer = 8.64 terrawatt-timer. Dette kullkraftverket produserer altså litt under 10% av Norges totale vannkraftenergi.

Finansavisen: En rapport av forskere fra China State Grid Corporation sa at sikkerhetsbekymringer knyttet til energi betyr at Kina sannsynligvis vil bygge så mye som 150 gigawatt (GW) ny kullkraftkapasitet i perioden 2021-2025, som bringer totalen til 1.230 GW.

Kommentar: Hvor mye er 1230 GW (gigaWatt)? 1230 gigawatt * 8640 timer = 10 627 200 gigawatt-timer = 10 627 terrawatt-timer. Altså 10 ganger så mye som Norges totale produksjon (både vannkraft og gass).

Hvis Kina skal bygge 150 gigawatt ny kullkraftkapasitet de neste 4 årene må de bygge 150 nye kullkraftverk av samme størrelse som det nevnt ovenfor. De må åpne et nytt slikt kullkraftverk omtrent hver 10. dag. Det hørtes veldig mye. Og det hørtes litt lite ut med 1000 megawatt på det nye kraftverket. Jeg ville trodd det var mer.

Debatten mars 2018

Mars 2018, Debatten på NRK. Acer og EU. Hvis jeg sier Acer og RME, sider du kanskje: OK, den debatten skal jeg i hvert fall ikke se! Men hva om jeg sier at Norge kan miste kontrollen over vannkraften, og at de skyhøye strømprisene vi har nå kan bli enda høyere? Da må du vel se Debatten? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

Nettselskapene skylder kundene penger

Tall Huseierne har hentet fra NVE viser at mange nettselskaper over flere år har krevd inn større inntekter fra forbrukerne enn hva de har hatt anledning til. Det betyr at nettselskapene skylder husholdningene til dels betydelige beløp. Beløpene kundene har til gode varierer. Landets største nettselskap, Elvia, skylder kundene sine i gjennomsnitt nærmere 1.300 kroner, mens enkelte selskaper har tatt inn 5.000 kroner for mye i nettleie over tid. – Det er totalt uakseptabelt at offentlig eide monopolvirksomheter år etter år har krevd inn mer i nettleie enn det de har anledning til, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne. Han peker også på at selskapene i liten grad har gjort opp for seg. – Enda verre er det at nettselskapene har unnlatt å gjøre opp med kundene sine og har latt være å betale tilbake det forbrukerne har betalt for mye, sier han.

NRK 17. januar 2022. En rekke norske nettselskap har i ti år eller mer skyldt strømkundene penger.

VG 27. januar 2022. Elvia øker nettleien i Oslo og Viken med rundt 15 prosent fra 1. april.

Nettavisen 8. april 2022. Elvia sender kundene milliardregning fordi deres eget strømnett lekker.

VG

Oppdatert 5. feb 2022. Den utskjelte kabelen. Den er blitt et symbol på de høye strømprisene. En nasjonal huggestabbe, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett. Helt nord i Rogaland viser han VG rundt på det enorme kabelanlegget i Kvilldal i Suldal. Et tilsvarende anlegg er bygget på britisk side, i Blyth utenfor Newcastle. Rundt 20 milliarder kroner har det kostet å legge den 722 kilometer lange kabelen over Nordsjøen – og bygge transformatoranlegg på begge sider. Overføringskapasiteten til North Sea Link er på 1400 megawatt. Det tilsvarer strømforbruket til en by på Oslos størrelse.

Anta Oslo er 1 mill innbyggere. 1400 megawatt / 1 mill = 1400 watt.

Nå er det full pinne over Nordsjøen, på grunn av de høye prisene på den andre siden, sier Glette. I fjellene rundt Kvilldal ligger fire store kraftstasjoner fra Ulla-Førre-utbyggingen på 70- og 80-tallet. Landets største damanlegg, Blåsjø, ligger også her. Ut fra bygda går kraftlinjene i alle retninger, til Rjukan i Tinn kommune, Holen i Bykle og til Saurdal i Suldal. Kvilldal er omtalt som et «lyskryss» i norsk energiforsyning – med sine rundt 80 innbyggere. For å få sendt strømmen gjennom den over 70 mil lange kabelen til England, kreves det flere og kompliserte prosesser. Strømmen som fraktes i det norske nettet, er vekselstrøm. For å få den transportert så langt i kabel må den omdannes til likestrøm. Det skjer her, sier Glette. Overføringskabelen består av to poler, en negativ og en positiv, som til sammen utgjør forbindelsen. Begge brukes i samme retning. Selve kobberkabelen, eller «lederen», er påfallende liten: Bare 46.3 millimeter i diameter, innpakket i et rør med bly og flere lag isolasjon og beskyttelse. Først går den 1,5 kilometer i grøft. Så på 210 meter dyp gjennom Suldalsvatnet. Den siste etappen mot sjøen går gjennom en 2,3 kilometer lang kabeltunnel i fjell. De to kablene til Tyskland og England som ble satt i drift i fjor, tok opp halve verdens kapasitet til kabelproduksjon i ett år, ifølge Glette. Kabelen er verdens lengste undersjøiske strømkabel og Statnetts største prosjekt noensinne. Dette er avansert høyteknologi på høyt nivå og verdensledende ingeniørkunst som vi er vanvittig stolte av. Fra kraftstasjonen inne i fjellet går strømmen ut på nettet. For å overføres til England, må den norske vekselstrømmen gjøres om til likestrøm for transporten over Nordsjøen. Strømmen føres gjennom tre tynne aluminiumsrør inn i et såkalt konverteranlegg. Der dannes den om til likestrøm og får riktig spenning, slik at overføringen blir effektiv og stabil. Det skjer ved hjelp av 5760 brytere. Alle henger i taket, for å hindre skader ved eventuelle jordskjelv: På utsiden føres strømmen inn i kabelen, som kun er synlig i noen få meters lengde i et slags glassbur. Derfra går den i bakken og videre mot den engelske østkysten. Glette har ikke problemer med å forstå at kabelen – og krafteksporten til utlandet – provoserer mange, sier han. Jeg skjønner at folk reagerer på strømprisen, for nå er vi i en helt ekstraordinær situasjon. Det er en situasjon ingen kunne ha forutsett. Kommunikasjonsdirektøren forklarer det slik: En hel verden skal få hjulene i gang igjen etter pandemien. Etterspørselen etter nær sagt alle varer og tjenester har steget. Prisen på råvarer som stål og aluminium har gått opp. Gassprisen, som i realiteten setter strømprisen, er femdoblet. Det har vært lite vind i Europa og lite vann i magasinene i Norge. Det er på en måte den perfekte stormen, der alt skjer samtidig, sier Glette. Han legger ikke skjul på at den nye kabelen har medvirket til at strømmen i Norge er blitt dyrere. På sikt er det forventet at de to nye kablene er forventet å gi en prisøkning på til sammen 4–6 øre per kilowattime i snitt, sier Glette. Den bidrar nok mer i den uvanlige situasjonen nå. Men kabelen er bare en liten del av det som driver prisene opp, mener han. Det skyldes at flere etterspør en vare som er knapp. I England er prisene vanvittig høye for øyeblikket, sier Glette. Kabelen er god butikk for Statnett, som er hundre prosent eid av den norske stat. Hver dag melder Statnett inn kapasitet på kablene, mens produsentene gir inn bud basert på en prognose på forbruk. Ingeniør Marcus Häger sjekker at alt fungerer som det skal i kontrollrommet. Det er differansen mellom det strømmen kjøpes for i Norge og det den selges for i England som er fortjenesten, forklarer Glette: Dette kalles flaskehalsinntekter. Her det deles likt mellom Statnett og den britiske eieren. Norge har utvekslet strøm med andre land siden 1960-tallet. I mai i fjor, et knapt halvår før Suldal-kabelen ble satt i prøvedrift, åpnet en strømkabel mellom Norge og Tyskland, Nordlink. Denne har like stor kapasitet som North Sea Link. I dag er det 16 ulike strømforbindelser, til syv ulike land, deriblant Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og England. Noen går som kabler under vann, andre som høyspentmaster over land. En av linjene har faktisk større overføringskapasitet enn den nye kabelen mellom Kvilldal og Blyth, påpeker han.

I 2021 ble det produsert 157,1 terawattimer strøm i Norge. Forbruket var på 139,7 terawatt, mens nettoeksport var på 17,3 terawatt. En terrawatttime er en milliard kilowattimer. I fjor eksporterte Norge strøm for 17 milliarder kroner. En av fire kroner havnet i Statnett-kassen.

I fjor tjente Statnett fire milliarder kroner på alle utenlandskablene. Dette er penger vi er pålagt å bruke til å dekke utgifter vi ellers måtte brukt nettleie til å dekke. Derfor reduserer de nettleien for norske forbrukere, sier Glette. Kabelen vil gi fordeler i begge land, sa prosjektdirektør Thor Anders Nummedal i Statnett før alt ble satt i drift. I en pressemelding forklarte han: Når det blåser i England og vindkraftproduksjonen er høy, kan vi i Norge kjøpe rimelig kraft fra britene og la vannet ligge i magasinene våre. Når det er lite vind og større behov for kraft i England, kan de så kjøpe vannkraft fra oss, uttalte han i en pressemelding. Men hittil har strømmen stort sett kun gått en vei – ut av Norge. Årsaken er at prisene akkurat nå er høyere i England, forklarer Glette: Fremover vil nok også denne kabelen snu oftere når det er overskudd av sol- og vindkraft, slik vi ser at kablene til Danmark og Tyskland gjør under mer normale forhold. Men for England er det litt lenger dit. Kritikken mot kablene har vært voldsom etter at strømprisene begynte å stige. Noen krever makspris på norsk strøm og vil begrense strømeksporten. Andre har krevd at kablene må kuttes. Foreløpig går kabelen over Nordsjøen bare på halv maskin. Prøveperioden er forlenget, grunnet tekniske utfordringer i England. I partiet Rødt er Sofie Marhaug krystallklar: Kabelen bør aldri settes i full drift. Marhaug er andre nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité. Og krever regulering av krafteksporten fra Norge: Den planlagte økningen i kapasiteten til North Sea Link bør stanses. Og den nye kabelen som er planlagt til Skottland, bør aldri bygges. Marhaug vil ikke være med på at de nye kablene er «utvekslingskabler»: Kabelen til England er en ren eksportkabel, som tydelig påvirker prisene i Norge negativt. Gjennom kabelen til Tyskland har 76 prosent av strømmen gått fra Norge. Rødt krever at konsesjonsavtalene reforhandles og at vilkårene endres. Kablene er begrunnet med at de skal tjene allmenne interesser og sikre forsyningssikkerhet. Men dette hensynet er ikke ivaretatt. Marhaug beskriver det som tragisk, både for privatpersoner og industrien: Det er beleilig å skylde på Putin. Men vi må ta ansvar for vår egen energipolitikk. Prisene i Norge stiger fordi vi importerer engelske og tyske priser, som jevnt over er langt høyere og mer ustabile, mener hun. Rødt er ikke imot strømutveksling, presiserer Marhaug. Det har pågått siden 1960-tallet, men til prisområder som er mer like det norske markedet: Problemet nå er at vi er påkoblet nye prisområder som er mye større enn det norske og mer bestemmende for prisutviklingen. Hva ville skje dersom utenlandskablene virkelig ble stengt? Hvis vi hadde koblet oss helt fra verden, er det klart at med et værbasert system, ville vi fått tørre år hvor vi fikk ekstremt høye priser og vanskelig tilgang, sier Glette. Så ville vi også fått våtere og mer normale år der vi hadde altfor mye kraft. Da ville det ikke blitt interessant å investere i den fornybare kraften som vi trenger for fremtiden. Glette har med seg fagtekniker Sindre Hardeland på omvisningen. Utveksling er en del av fremtiden, mener Glette. Han skjønner at det har effekter som folk sliter med å forstå: Men dette er en viktig del av overgangen til nullutslippssamfunnet og fornybarsamfunnet som vi trenger for å få bukt med klimaendringene. Akkurat nå trekker en rekke faktorer strømprisen opp i Europa: Lite vind, mangedobling av gassprisen, flerdobling av CO₂-prisene. Siden nettet vårt er sammenkoblet med flere land, vil prisene derfor påvirke oss, resonnerer Glette. Når vi i tillegg har lite vann i magasinene, gjør det at prisen blir unormal høy over veldig lang tid. Og det er krevende. Du har sagt at denne kabelen er en god investering for Statnett og for Norge. Hvorfor er det slik? På veien til fornybarsamfunnet i hele Europa vil vi være avhengige av mer væravhengige kraftsystemer. Det betyr at priser og tilgang vil komme til å variere mer, som det også gjør i Norge. Det betyr både at vi trenger tilgang på mer kraft fra andre steder for å kunne elektrifisere, mener Glette.
Når engelskmennene skal fase ut kull og få inn vindkraft, trenger de noe for å jevne ut topper og bunner med. Derfor er dette en god investering som også AS Norge tjener godt på. Både gjennom økt verdi av kraftproduksjonen og fordi vi har inntekter på kabelen. I partiet Rødt kjøper ikke Sofie Marhaug at kablene er et nødvendig bidrag til det grønne skiftet: Det er klart at man kan ha en idé om at Norge skal forsyne hele Europa med ren energi. Men det er ikke mulig, selv om vi bygger ned all norsk natur.
Den egentlige årsaken til at kablene er bygget, er at det er økonomisk lønnsomt for kraftbransjen og for staten, sier hun. I Sauda, to timers kjøring fra Suldal, har Remy Penev liten sans for markedstenkningen:
Vi må se på strøm som mer enn en vare, sier han. Penev er leder for Industriaksjonen som ble dannet da Stortinget sa ja til at Norge skulle slutte seg til EUs energibyrå Acer i 2018. Han er også klubbleder ved Aartun Transports avdeling ved smelteverket i Sauda. Politikerne må ta kontroll over kraftbransjen, mener aksjonslederen: Ingen er tjent med at vi tømmer vannmagasinene våre. Strømmen flyter dit prisen er høyest. Vi må sikre oss at det holdes igjen vann i magasinene når prisene er høye. Kablene til utlandet ikke ville blitt bygget om man hadde visst hva konsekvensene ville bli, argumenterer Penev: Vi må spørre oss hvorfor vi har de høye prisene. De kommer ikke med danskebåten. De kommer med kablene.

Hjemfall

Oppdatering 19. februar 2022. Wikipedia hjemfall. I europeisk sammenheng er det et særtrekk at norsk lov tillater privat eierskap av fallrettigheter. Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene, innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Hjemfallsrett ble innført i Norge i 1909 og skapte stor strid. I 1918 fastsatte Norges Høyesterett ved plenumsdom at hjemfallsretten ikke var grunnlovsstridig.

Kraft til å si Nei

Oppdatering 3. mai 2022 fb Eivind Salen, Motvind Norge. Verdens største gjødselsfabrikk befant seg en gang i Norge. Det er norsk industrieventyr, norsk historie. Smelteverket på Odda brukte verdens største ovn til produksjon av karbid, der svært høye temperaturer og store mengder kraft er nødvendig. Krafta fikk gjødselsfabrikken til 5 øre/KWh, og Odda, Norge og Norsk Hydro ble verdensledende.

Den gang, for hundre år siden, hadde våre politiske ledere kraft nok til å si nei, da tyskerne kom på døren og ville ha fallrettigheter hos oss. Vi trengte utenlandsk teknologi og ingeniørkunst, og vi trengte utenlandske investeringer, men vi trengte selvsagt ikke gi fra oss landet vårt, og heller ikke fellesressursene våre.

Norge var av de fattigste landene i Europa, den gang, vi var nettopp ute av unionen med Sverige, og hadde ingen penger til å reise rundt i verden å skinne, og ingen ønsker om det heller. Vi hadde demokratisk ryggrad, politikere for historiebøkene, og ikke for seminarer og reiser til New York og Brüssel.

Vi hadde kraft nok til å stå i mot. Da vi så at vi gav fra oss vel mye, fikk vi panikklovene (kjent også under det riktigere navnet: konsesjonslovene), og vi er landet som rett og slett ordnet med hjemfallsretten. Det er et politisk mesterverk, og noe å være stolt av.

Det gav hundre års utvikling og velstand.

Så kom giften inn i systemet, forkledd som markedsøkonomi og fri konkurranse. Energipolitikken ble overlatt – ikke markedet, men – markedsaktørene. Kraftbransjen fikk overta. Samfunnsoppdraget om trygg forsyning av rimelig kraft ble erstattet av forretningsinstruksen: tjen mest mulig penger.

I fri konkurranse er teorien slik at det skal bli balanse mellom tilbud og etterspørsel, men kraftproduksjon og kjøp er selvsagt ikke fri konkurranse. Det er politikk. For hundre år siden skjønte de det instinktivt, og sørget for en energipolitikk til landets og folkets beste. Nå overlater våre ledende politikere dette til bransjen selv, og fører en politikk som om de stod ansvarlige overfor kraftbransjen og Europa, og ikke landet og folket de er tillitsvalgte for.

Resultatet er brennende synlig. I fire måneder dette året har vi sør for Dovre og Sognefjorden konsekvent hatt kraftpriser mellom 1 og 2 kr/KWh, eller mer. Bildene nede til venstre viser kraftprisen og kraftflyten neste døgn, til å gråte over begge deler. Kraften strømmer hit og dit i en pengeøkonomisk runddans vi betaler for.

Kraftprodusentene tjener på høye priser. Nettoperatørene og kabeleierne tjener på store prisforskjeller og store overføringsstrømmer. Sånn er det økonomisk lukurativt – for dem – at det går store mengder strøm frem og tilbake mellom Norge og Tyskland, de tjener prisforskjellen*kraftoverføringen på dette. Vannmagasinene tappes ned mot null, og vi risikerer ikke bare høye priser, men å gå tomme for egen kraft og bli avhengige av import.

I vannkraftlandet Norge. Gudegitt med høye fjell og mye nedbør, beste landet i verden å produsere kraft i. Dette kunne vi bruke til å bygge velferd, styrke samhold, og vise kraften også i rettssamfunnet og demokratiet. Kraft til å velge gode ledere.

Bildet er da vi alle sammen står på hver vår ovn i det som ble kalt cyaniden, smelteverket i Odda, under Jernrosa-festivalen i år. Smelteverket er kjøpt opp, og nedlagt. Produksjonen er flyttet til Kina. Billig arbeidskraft uten rettigheter, energiproduksjon uten miljøkrav, statsstyre uten demokrati.

Vi har kraft nok til å si nei. Det hadde de for hundre år siden, og la med det grunnlaget for det beste velferdssamfunnet historien har sett. Det har vi fremdeles. Det er bare å gjøre det.

www.motvind.org motvind, www.energiognatur.no energiognatur.

politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde01
politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde02
politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde03

Se kartbildene ovenfor fra nordpoolgroup dot com. De har bygget strømkabler mellom sør-norge og tyskland. Men ikke mellom nord-norge og sør-norge. Konsekvensen er at sør-norge og nord-norge befinner seg i to helt forskjellige strømmarkeder. Nord har sitt eget lille marked. Sør deler marked med store nasjoner som Tyskland og England der energibehovet er enormt. Prisen per kWt i sør er ofte 10 eller 20 ganger så høy som i nord.

politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde04
Det flommer over av vannkraft i Norge. Dette er Vefoss på Hildal, på vei ned til Odda. Industri bygget på vannkraft, fagforeninger og demokrati skapte velferdssamfunnet. Nå er smelteverket lagt ned og produksjonen flyttet til Kina. Og norsk vannkraft blir eksportert til Tyskland og tysk industri, hvorfra vi får europeiske kraftpriser og tapt konkurransekraft tilbake.

Oppdatering 5. mai 2022. Norge er visst delt inn i 5 strømregioner. Som ikke følger fylkes eller kommunegrenser. Litt merkelig at strømmen er mellom 10 og 20 ganger så dyr i sør som i nord. Et åpenbart korrupt system der politikerne ikke har folkets beste som prioritet. De bygger strømkabler til England og Tyskland men ikke mellom nord og sør i Norge. Sørnorge er del av EU strømmarkedet men ikke nordnorge.

Oppdatering 12. mai 2022. Helt ok med måtehold i bruk av vann og strøm. Vi burde lært dette på barneskolen. Men ikke ok at strømmen eksoprteres til utlandet og nordmenn må betale for det. En konsekvens av dette er også at kraftkrevende industri nedlegges i Norge. Både dyr strøm og dyr arbeidskraft så ikke konkurransedyktig. Vi ender opp i et land der Staten er gigantisk og det er vanskelig med initiativ hos private.

Glommen Og Laagen brukseierforening syns det er greit å selge vannet i Mjøsa for eksport som strøm til utlandet. Nå er vi på 8 cm over NVE sitt minstemål. Følgen er at naturreseervatet Åkersvika er en død ørken, det som skulle være en lomme for vann og vadefugler. Slik er alle oppdemte vassdrag i år. Titusenvis av fugler vil ikke komme på vingene her i år på grunn av grådighet. Skulle vannet stige vil ikke et jævla reir berges. Naturreservatene i Norge blir mindre og mindre verdt. Snart kan vi bare glemme dem. På kysten tygger oppdrettene seg inntil og tilogmed inn. Vassdrag økologi kollapser i tunge nedtappinger. Fjellreservatene har 200 meter høy industribelysning helt inntil grensene. Og til vinteren når vi nordmenn behøver strøm til oppvarming er magasinene tomme. Når de ansvarlige konfronteres sier de nedtappingen skjer for “å hindre flom”. I tørreste våren på lenge. Grådighet hos de ansvarlige, samt frykt i befolkningen for flom og det meste annet noen kommer trekkende med, gjør dette mulig.