Innflammasjon og hydrogenvann

Ofte hører man begrep som inflammasjon, oksidasjon og frie radikaler. Og ofte er det litt uklart hva dette egentlig betyr. I dette innlegget vil jeg forsøke å si noen ord rundt dette, fra eget hode.

Den siste uken har jeg hørt på Bodyelectricsummit, arrangert av Dietrich Klinghardt og Christine Schaffner. Her var det et foredrag med Kelly Halderman, om “Molecular Hydrogen Water” (hydrogenvann). Det snakkes mye om inflammasjon, oksidasjon, frie radikaler. Jeg diskuterte foredraget med en venn på facebook. Dette innlegget er tatt fra den diskusjonen.

Nå har jeg hørt det foredraget et par ganger. Det var egentlig veldig bra. Hvis jeg skal prøve å oppsummere. Hydrogenvann er vann med ekstra hygrogengass (H2). Poenget her er hydrogenet og ikke vannet. Vannet er bare en måte å levere H2 til kroppen. Man kan eksempelvis bruke en nesespray med H2 og få det på den måten. Men den beste måten å gjøre det på er å tilsette H2 til vann og så drikke vannet. Man kan tilsette H2 til vann på flere måter. 1) kjøpe tabletter som oppløses i vannet. 2) kjøpe en maskin som behandler vannet og tilsetter H2. Noen maskiner kan samtidig rense vannet (for klor, glyphosphate etc) etc så muligens sånne maskiner er ekstra bra. H2 har den egenskapen at det er et veldig lite molekyl (stemmer, ifølge sånn jeg også ser kjemi) og det kan derfor enkelt komme rundt i hele kroppen, også hjernen. H2 har den egenskapen at det reduserer innflammasjon. Kronisk innflammasjon forårsakes ofte av stoffer som kalles “free radicals”. Free radicals er stoffer kroppen selv produserer, og er en del av immunsystemet.

Kronisk innflammasjon er ofte årsak og pådriver for kroniske sykdommer. Inflammasjon det samme som det vi kaller betennelse på norsk. Dette kan vi observere når vi får et myggestikk – da oppstår det en betennelsesreaksjon ved huden der immunsystemet forsøker å fjerne fremmedstoffer i myggestikket. Dette gjøres ofte ved at immunsystemet genererer “free radicals”. Dette er stoffer som kan ta livet av patogene bakterier, ofte ved å oksidere dem (se nedenfor). Et eksempel på en mekanisme er at ved oksidering så ødelegges bakteriens ytre barriere (bakteriens hud) slik at den dør. Inflammasjon/betennelse kan også forekomme inni kroppen. Et eksempel er en betent akillessene. Denne merker vi at gjør vondt. Tarmen kan ha inflammasjon. Her er det flere typer, blant annet Crons sykdom. I utgangspunktet er betennelse bra – det er kroppens egen måte å fjerne fremmedstoffer og patogene bakterier. Men hvis man har kronisk betennelse i kroppen er det ikke bra. Jeg tror årsaken til dette er at en betennelsesreasjon er ikke 100% spesifikk. Det vil si, den fjerner ikke bare patogene bakterier. Samtidig ødelegges også vev etc (“kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg”). I en kortvarig betennelsesreaksjon spiller ikke dette så stor rolle – man blir kvitt bakteriene, og så repareres vevet. Men i en kronisk betennelsesreaksjon er dette ikke bra, fordi da får man vevsendringer hele tiden. Jeg tror vanlige årsaker til kronisk betennelse er tungmetaller og annen forgiftning, og infeksjoner.

“Oxidative stress” er et begrep man ofte hører. Slik jeg forstår det så er dette det samme som inflammasjon, eller det er en undergruppe av inflammasjon. Det vil si, oxidative stress er inflammasjon, og det finnes også andre typer inflammasjon. Jeg tror uttrykket “oxidative stress” henspiller på at betennelsesreaksjoner i kroppen ofte er oksidasjons reaksjoner. I en oksidasjons reaksjon er det et stoff som oksideres (elektroner mistes og oksidasjonstallet øker) mens ett stoff reduseres (elektroner mottas og oksidasjonstallet minker). Dette er reaksjoner der “free radicals” (altså stoffer generert fra immunsystemet) fjerner elektroner fra patogene bakterier, og også altså vev. Når dette skjer sier man at vevet “oksideres”. Dette har ikke nødvendigvis noe med oksygen å gjøre (selv om det ofte har det). Årsaken til begrepet er historisk. Det har å gjøre med at stoffet oksygen, som er nr 16 i det periodiske system, mangler to elektroner i ytterste skall. Dette stoffet har derfor en sterk driver til å motta elektroner, slik at ytterste skall blir fullt. Oksygen har lett for å selv reduseres, og dermed et sterkt oksiderende stoff (sterke evne til å oksidere andre stoffer). Man kaller derfor slike reaksjoner, der elektroner overføres, for redoks reaksjoner – reduksjons-oksidasjons reaksjoner. Også i reaksjoner der det oppstår kovalente bindinger, og elektroner altså ikke overføres fullstendig, snakker man om redoks reaksjon.

Et annet relatert begrep er oksidasjonstallet til et stoff eller et molekyl. For et molekyl kommer man frem til dette ved å anta at all deling av elektroner i molekylet er ionisk (og altså fullstendig overførte). Da er oksidasjonstallet lik ladningen til hvert enkelt stoff/delmolekyl (dette var litt for kort, fordi det er ytterligere regler for hvordan oksidasjonstallet bestemmes.) Blant annet har ett enkelt atom oksidasjonstall 0 når det ikke har ladning. I O2 har hvert molekyl oksidasjonstall 0. “Free radicals” molekyler inneholder ofte oksygen (eksempelvis OH hydroxyradical og O2H2 hydrogenperokside), men ikke nødvendigvis. Man snakker om oksidasjon allikevel.

En viktig “free radical” i kroppen er OH molekylet (og altså ikke OH- ionet hydrogenoksid). H2 kan reagere med OH slik at dette ikke lenger forårsaker kronisk betennelse. Dermed går betennelse/inflammasjon i kroppen ned. Dette er et viktig poeng med hydrogenvann.

Graden av inflammasjon i kroppen kan man vissnok måle med en blodprøve, CRP, C-Reactive-Protein. Jeg er usikker på hvor bra dette målet er. Jeg har hatt både tungmetall forgiftning og infeksjoner, men CRP kommer alltid tilbake ok. Enten stemmer ikke denne testen så bra (i likhet med mange andre blodprøver) eller så er det en annen forklaring.

Skogbilde tatt fra fly
Skogbilde tatt fra fly. “Overflaten” på en skog minner litt om overflaten på tynntarmen, der det er folds, villi og microvilli for å ta opp næringsstoffer.

Mat, søvn og parasitter Del2

Mine viktigste symptomer har kretset rundt mat og søvn. Dette har jeg beskrevet i detalj i et tidligere innlegg med samme tittel som dette (del1). I dette innlegget vil jeg skrive litt om sekundære symptomer, altså de som ikke har vært viktigst, men som kanskje kan kaste lys over grunnleggende årsaker.

Del1 kan leses her.

Jeg har hatt symptomer som:

  • Vond i tarmen rett før jeg må på toalettet. Føltes som at det gjorde vondt når avføring beveget seg i tarmen rett før jeg måtte på toalettet. Dette symptomet har jeg innimellom nå (2019) men mye mindre enn før. Jeg hadde det mest omtrent 2013-2015. Dette var da jeg var på candida kur. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng.
  • Hvis jeg står på kjøkkenet og drikker vann må jeg vente før jeg kan sette meg. Ellers føler jeg meg dårlig. Må vente til vannet har “sunket” i tarmen, tar 5-10 minutter.
  • Hvis jeg drikker mer enn 3 slurker vann midt på natten må jeg vente før jeg legger meg igjen fordi det er ubehagelig å legge seg i vannrett stilling. Må vente til vannet har “sunket” i kroppen.

Jeg lurer på om disse symptomene kan forklares ved at jeg har parasitter som har dannet en fysisk blokkering i tarmen.

Etter Klinghard Summer Retreat denne sommeren (2019) har mengden parasitter som kommer ut når jeg tar kaffe enema økt. Jeg lurer på om det er en sammenheng mellom den “behandlingen” jeg fikk der og at det nå slipper litt taket. Behandlingen der gikk mye på det psykiske, på traumebehandling. For min del gikk det mye på relasjonen med mor og far i barndommen. Jeg hadde blant annet en veldig bra sesjon med en profesjonell teraput, Michaela Jezzard.

Mat, søvn og parasitter Del1

MINE to viktigste symptomer har sentrert rundt mat og søvn. I denne posten vil jeg forsøke å beskrive disse symptomene i detalj. Både slik de var rundt 2008, da jeg var som sykest, og status idag (2019). Parasitter har vist seg å være en viktig underliggende faktor.

Som jeg har skrevet om under Min historie på denne bloggen/hjemmesiden var jeg utbrent rundt 2008. Hovedsymptomene hadde å gjøre med mat og søvn. Både problemene med mat og søvn kom sakte men sikkert og utviklet seg over en lang periode (anslagsvis 20 år). Idag 10 år (2019) senere er jeg mye, mye friskere. Men fortsatt ikke 100%.

Del2 av denne artikkelen kan leses her.

I årene rundt 2008: jeg følte meg ofte dårlig etter å ha spist. Hadde ikke vondt i magen, men følte meg dårlig i hele kroppen, spesielt i ledd og organer. Jeg tenkte ofte på det engelske ordet “bloated” når jeg skulle beskrive følelsen. I ordboken er “bloated” oversatt som at magen er utvidet, at man er litt oppblåst. Men jeg var ikke oppblåst og det var egentlig ikke sånn det føltes. Kanskje var det mer som at det føltes som at jeg plutselig fikk i meg en type gift som spredte seg og gjorde at hele kroppen føltes dårlig.

Denne følelsen var ikke avhengig av hva jeg spiste. Det var ikke bestemte matvarer jeg reagerte på. Men det var veldig avhengig av hvor mye jeg spiste. Jeg trodde lenge at jeg overspiste, altså spiste mer enn jeg burde, og at dette var grunnen til at jeg følte meg dårlig. Men jeg spiste ikke spesielt store måltider.

Hvert måltid var “enten-eller”. Enten gikk det bra og jeg følte meg ikke dårlig etterpå. Eller så gikk det galt, jeg følte meg skikkelig dårlig, og det varte resten av dagen, medførte en dårlig natts søvn, deretter en ny dårlig dag, og så endelig en god natts søvn og en så endelig en god dag. Det var ingen mellomting – eksempelvis at jeg følte meg litt dårlig og så gikk det over etter et par timer. Forskjellen mellom de to tilstandene var hvor mye jeg spiste. Og det var veldig små marginer. Det var som å balansere på en knivsegg. Bare en eller to ekstra biter med mat kunne gjøre at jeg falt ned på feil side, og følte meg skikkelig dårlig etterpå. Og med konsekvenser – fordi natten ble altså dårlig, så en dårlig dag, og så endelig en god natt. Istedenfor at jeg greide meg og havnet på riktig side, og følte meg fin etter måltidet. Rundt 2010 skjedde dette veldig often. Typisk flere ganger i uken. Det var ikke gøy.

Nå, 10 år senere, tror jeg følgende:

  • Årsaken til at jeg følte meg så dårlig var infeksjon med patogener som candia og parasitter. Sannsynligvis primært parasitter. Og avfallsstoffene som de produserer. Dette er stoffer som er giftige (toksiske) for kroppen. De kalles endotoxins, fordi kilden befinner seg inne i kroppen. I motsetning til exotoxins, som er gift som kommer utenfra (luftforurensning, sprøytemiddelrester osv).
  • Jeg tror årsaken til at jeg har parasitter og candida er kvikksølvforgiftning. Fra amalgamfyllinger. Og fra at jeg spiste mye tunfisk i tenårene og tyveårene. Tunfisk er forurenset med kvikksølv. Kanskje også fra vaksiner og fra mor ved fødsel.
  • Kanskje er det også andre årsaksforklaringer. Eksempelvis tror jeg traumer fra barndommen gjør at man er mer utsatt for problemer med kvikksølv og parasitter. Kansje er det genetiske forklaringer? Jeg tror sprøytemiddelrester på mat har spilt en rolle. Jeg tror ikke det nødvendigvis er en enkelt forklaring, men heller en “perfect storm”, dvs mange ugunstige faktorer som trekker i samme retning og gjør at man blir syk. Samt ugunstige faktorer som forsterker hverandre. Man havner i en dårlig spiral. Men noen faktorer er sikkert viktigere og mer grunnleggende enn andre.

I kjølvannet av matproblemer har jeg hatt problemer med søvn. Problemene med mat kom først. Problemer med søvn har kommet etterpå. På den positive siden:

  1. Jeg har alltid hatt lett for å sovne når jeg legger meg. Også når jeg legger meg tidlig. Jeg sovner typisk iløpet av 20 minutter.
  2. Hvis alle forutsetninger er tilstede kan jeg ha en ok natt. Hvis jeg legger meg tidlig, ikke har stråling i soverommet, ikke har spist for sent og ikke vekkes opp kunstig iløpet av natten, får jeg tilstrekkelig hvile fra en natt på rundt 9 timer. Selv om jeg våkner naturlig etter 4 timer, og enten sovner etterpå eller bare ligger våken og slapper av. Men det er veldig lett at man ikke lykkes med en av disse forutsetningene.

På den negative siden:

  1. Jeg har problemer med å sove natten igjennom. I over 10 år har jeg i 99,5% av alle netter våknet etter omkring 4 timers søvn. Jeg tror årsaken til dette er parasitter. Kanskje har de en type syklus der de aktiveres 4 timer etter at verten har sovnet? Kanskje har det også sammenheng med leverfunksjon.
  2. Jeg har problemer med ineffektiv søvn. Dette er knyttet til mat, som forklart. Muligens er det slik at parasittene produserer mer toksiner om natten når de akkurat har fått mat. Og det blir for mye for kroppen å ta unna. Det er også knyttet til stråling (fra mobiltelefon, mobilmast, trådløs ruter, etc). Muligens er det slik at stråling aktiverer parasitter og andre patogener. Klinghardt sier at de produserer 6 ganger så mye toksiner når de er utsatt for stråling. Følelsen jeg har i kroppen neste dag er omtrent den samme når jeg går på en mat-smell eller strålings-smell. Det er et argument for at årsaken er den samme.
  3. Jeg føler meg utbrent og sliten neste dag dersom jeg vekkes kunstig iløpet av natten. Altså at jeg blir vekket av støy eller noe annet og ikke våkner naturlig. Jeg tror også dette har sammenheng med parasitter. Parasittene er mest aktive om natten. Da produserer de toksiner, som kroppen klarer å rydde unna når vi sover. Dersom jeg vekkes kunstig er det fortsatt toksiner igjen i systemet (kroppen), som blir værende. Og kroppen får det ikke unna fordi nå er jeg våken og søvnens detox prosesser er avbrutt.
  4. Dårlig døgnrytme. Jeg har i over 10 år hatt problemer med å legge meg tidlig. Dette ble bedre etter kavitasjonsoperasjon på Swiss-Biohealth og etter kaffe enema parasittkur. Så da tror jeg dette er knyttet til infeksjoner, både parasitter og andre.

Problemene med søvn har altså på hver sin måte sammenheng med følgende ytre faktorer:

  1. Mat. Som forklart i detalj ovenfor.
  2. Stråling (fra mobiltelefon, mobilmast, trådløs ruter, etc).
  3. Kunstig kunstig oppvåkning (altså at jeg blir vekket av støy eller noe annet og ikke våkner naturlig).

Kanskje kan alle disse 3 punktene kan knyttes til en bakenforliggende årsak: parasitter. Og andre infeksjoner som candida. Som igjen kan knyttes til kvikksølv (exotoxin) og ev. andre rotårsaker.

Idag, 2019, har jeg ikke det samme problemet. Spesielt vet jeg at problemene rundt mat er redusert. En candida kur (basert på urter) og en parasitt kur (også basert på urter) har hjulpet meget. Men jeg har fortsatt en mildere variant.

Problemet nå er at jeg kan ikke spise mat sent på dagen. Hvis jeg gjør det ender jeg med å få dårlig søvn. Og da blir neste dag dårligere. “Sent” i denne sammenhengen kan være klokken 16:00. Spiser jeg et lett måltid klokken 16:00 kan det gå dårlig til natten. Dersom jeg spiser sent: jo mindre sulten jeg er, jo senere jeg spiser og jo mer jeg spiser – jo større er sjansen for at det går dårlig til natten. Det er også bedre (mindre sjanse for dårlig søvn) å spise vegetar enn kjøtt eller andre animalske proteiner til sene måltider. Sannsynligvis fordi det er lettere fordøyelig og dermed beveger seg raskere gjennom tarmen.

Før følte meg meg ofte dårlig etter et måltid. Sånn er det ikke nå, hverken for dagens tidlige eller “sene” måltider. Spiser jeg for sent kan jeg ofte følte meg ok etterpå, men allikevel ende med dårlig søvn. Det er fortsatt et enten-eller spill: enten er natten god, eller veldig dårlig i den forstand at neste dag blir dårlig. Men ikke så dårlig som før. Ikke noen mellomting. Før hadde jeg veldig problemer med å ikke spise for mye. Sånn er det ikke nå mer. Kroppen sier ifra når jeg bør slutte å spise (som hos vanlige mennesker). Da avslutter jeg måltidet og ender opp med å føle meg ok.

Jeg har hatt massive mengder med parasitter. Det har jeg sett ved selvsyn og jeg har dokumentert det med bilder flere steder på denne bloggen, blant annet her. Jeg ble mye bedre av mat/søvn problemene da jeg begynte på en parasittkur. Så jeg tror parasitter spiller en hovedrolle i dette. Når jeg har dårlige netter så sovner jeg som jeg skal når jeg legger meg. På samme måte som når jeg har en god natt. Og jeg sover stort sett like lenge som når jeg har en god natt. Men jeg føler meg allikevel dårlig neste dag. Ikke trøtt, mer utbrent. Jeg tolker det som at søvnen har vært mindre effektiv. Og at avgiftningen som skjer under søvn har vært mindre effektiv. Eventuelt at det har vært mer å avgifte, fordi parasittene har vært mer aktive (fordi de har fått mat) og produsert mer avfallsstoffer. Slik at det er avfallsstoffer igjen i systemet som kroppen ikke har klart å kvitte seg med fordi det ble for mye å ta unna.

Hvorfor er det så “enten-eller”? Enten har jeg en god natt, eller så går jeg helt på trynet.

Det er kjent at parasitter er mest aktive om natten. Jeg har også erfart dette selv. Her er noen observasjoner:

  • Det er mest effektivt å ta anti parasitt tilskudd om kvelden før man legger seg. Da er det oftere at det kommer ut parasitter i avføringen når man går på toalettet neste morgen. Jeg tolker dette som at mer av tilskuddene havner der de skal, i parasittene, når de tas om kvelden.
  • Innimellom føles det som at parasitter beveger seg inni meg. Jeg gjorde en koloskopi rundt 2014. Der får man en slange (med et kamera på) inn i tykktarmen. Det er omtrent samme følelsen. Jeg tror denne følelsen opptrer oftere om natten enn om dagen, uten at jeg har tall på det.
  • Som beskrevet ovenfor, jeg har våknet (naturlig) etter ganske nøyaktig 4 timer søvn 99,5% av alle netter i over 10 år. Jeg har lurt mye på hva årsaken er. Jeg har trodd at det har med leverfunksjon å gjøre. Men har ikke klart å rikke symptomene, selv om jeg har prøvd mye forskjellig. Før de siste månedene (høst 2019), der jeg har gjort en parasitt protokoll med kaffe enema og fått ut massive mengder parasitter. Jeg har skrevet flere blogposter om dette, med bilder. Plutselig opplever jeg å sove natten igjennom uten å våkne underveis. Oppdatering: De siste dagene, natt til 20., 21. og 22. september 2019, har jeg sovet tre netter på rad uten å våkne underveis: 21:00 til 04:30, 21:00-05:00 og 21:15-05:00. Så nå er jeg overbevist om at dette har med parasitter å gjøre.
  • Som beskrevet ovenfor har jeg også vært plaget med andre søvnfenomen: ineffektiv søvn pga mat eller stråling, ødelagt nattesøvn dersom jeg vekkes underveis (og ikke våkner naturlig av meg selv) og dårlig døgnrytme. Som forklart ovenfor, jeg setter alle i forbindelse med parasitter og giftstoffene de produserer. Igjen en sammenheng mellom parasitter og nattlige fenomen.

Det er altså om natten at parasittene spiser, og produserer avfallsstoffer. Kort sagt er mest aktive. På meg virker det som at en bestemt mengde mat, den mengden der jeg havner på feil side av knivseggen, aktiverer parasittene. Og at denne “aktiveringsmengden” avtar med hvor sent det er på kvelden. De har en syklus og kommer til live når det går mot natt. Mat gjør at de tidligere kommer i aktivitet og også at de blir mer aktive og produserer mer avfallsstoffer. At de spiser mer og produserer mer avfallsstoffer når de får mat er logisk. At jeg før lettere havnet på feil side av knivseggen kan forklares med at jeg hadde større mengder parasitter da og at de derfor lettere ble aktivert.

Kanskje er de i en form for dvale om dagen? Og våkner til live fordi tiden er inne ifølge døgnsyklusen, eller på grunn av en kombinasjon av syklus og mat.

Kanskje er det også slik at det finnes aktiveringsnivå for stråling. Stråling under et visst nivå aktiverer ikke parasittene. Men går man over dette nivået er de igang. Litt som med mat.

Hvorfor våkner jeg etter 4 timers søvn hver eneste natt? Dette har åpenbart med parasitter å gjøre fordi det ble brått bedre da jeg reduserte parasittbelastningen betraktelig med kaffe enema kuren. Parasittenes mål er å overleve og å reprodusere. Søvn styrker kroppen og immunforsvarte, og svekker derfor parasittene. Det er derfor i parasittenes egeninteresse å forstyrre søvnen. Dette er ingen forklaring på mekanismen, men kan være nyttig som en bakgrunn.

Bakgrunnen for dette innlegget er et hendelse jeg hadde inatt (nat til 6. september 2019). Jeg gikk på en smell. Igår sto jeg opp litt før 5, spiste frokost i 8-tiden. Deretter lunch i 13-tiden. Så endte jeg med å bli ukonsentrert og sulten rundt 16. Og jeg spiste et middels stort vegetarmåltid: restemat av mye kokte grønnsaker og kokte brune bønner. Jeg følte meg bra etterpå og hadde noen bra arbeidstimer. Jeg gikk til sengs klokken 21:20 uten å føle meg dårlig. Det lå an til en god natts søvn, jeg var tilogmed veldig trøtt fordi jeg hadde trent et par dager i forveien. Men – skaden var gjort og jeg fikk en velkjent dårlig natt. Jeg sovnet med en gang og hadde tilsynelatende en ok natt og sto opp i 6-tiden. Men merket at noe var gått galt, følte meg ikke bra. Jeg var ikke trøtt, mer utbrent og deppa. Jeg gjør som jeg alltid gjør på sånne dager:

  • Resonnerer at jeg gjorde en feil igår og dermed fikk en dårlig natt og det er grunnen til at jeg føler meg dårlig. Imorgen blir alt bedre.
  • Jeg har fokus på å gjennomføre denne dagen slik at neste natt blir bedre. Idag skal jeg ihvertfall ikke spise for mye/for sent.
  • Uover det har jeg fokus på å få unna så mye arbeid som mulig. Er det oppgaver jeg ikke føler meg istand til å gjøre idag, gjør jeg heller andre ting. Det er alltid mye på todo listen så ikke noe problem å finne noe som passer.

Noe som ofte skjer under slike netter:

  • Jeg får tette luftveier i nesen under natten. Spesielt er det tett i høyre nesebor. Og blir liggende å sove med åpen munn. Det er uklart for meg hvorfor jeg får tette luftveier under sånne netter.
  • Føler jeg meg oppblåst i magen. Dette er som i ordet “bloated”.
  • Jeg lurer på om jeg kan kjenne parasitter bevege seg i tarmen. Fra tid til annen har jeg kjent dette. Jeg lurer på om man kan si at dette forekommer hver gang jeg har en sånn natt.
  • Jeg lurer på om sånne netter er assosiert med luft i tarmen.

Oppdatering 23/9-2019. Natt til idag opplevde jeg igjen å gå på trynet. Igår jobbet jeg og ble sulten og ukonsentrert ved 16-tiden. Så jeg spiste et vegetarmåltid bestående av grønnsaker, kokte bønner og ekstra vegetar proteinpulver (fra solsikkekjerner). Følte meg bra etterpå. Gikk til sengs klokken 21:00. Sovnet, våknet 4 timer senere og forsto at jeg hadde gått på trynet. Jeg lå i sengen uten å få sove til rundt klokken 6. Sto opp, merket at dagen ville bli redusert. Slike dager er ikke de beste, men de er bedre enn denne type dager for noen år tilbake. Så noe er i ferd med å bevege seg.

Månesyklusen og parasitter. Rundt fullmåne, og spesielt 3 dager før fullmåne, føler jeg meg dårlig og har dårligere søvn. Parasitter er kjent for å være mer aktive rundt fullmåne.