Personlighetsavvik og barndomstraumer

Spor fra barndommen kan finnes i ens personlighet.

Egne barndomstraumer er ofte vanskelig å utforske. De skjedde for så lenge siden. Det kan være vanskelig å kartlegge det faktiske hendelsesforløpet. De som var tilstede da det sjedde kan være utilgjengelige. Kanskje tilogmed døde. Selv var man så liten. Kanskje husker man lite av det. Eller ingenting. Som i mitt tilfelle.

En innfallsport kan være å arbeide i motsatt retning. Se litt på egen personlighet i voksen alder. Med ett ærlig sinn. Besvar følgende:

  • Hva er karakteristisk for min personlighet? Hvilke personlighetstrekk hos meg varierer mest fra normalen?
  • Er disse avvikene sterke drivere i personligheten? Eller er de ikke så fremtredende?

Avvikende trekk kan være et resultat av avvik i oppveksten. Eksempelvis fra barndomstraumer. Er trekkene dominerende i ens personlighet, og ikke sekundære, vil det tilsi at avvikene i oppveksten var betydelige.

Hva er “normalen”? Ikke nødvendigvis det samme som gjennomsnittet i Norge. I denne posten betraktes allikevel normalen som gjennomsnittet.

En måte å begynne på er å liste opp de 3 viktigste avvikene. På godt og vondt.

For meg:

  • Jeg er veldig godt til å være alene. Jeg kan enkelt bo på en øde øy mutters alene i lang tid. Eller som nå – på et småbruk utenfor allfarvei der det sjelden kommer mennesker forbi. Jeg har ikke noe imot menneskelig kontakt. Tvet imot, jeg liker det. Men har jeg det ikke så er det ikke et stort savn.
  • Jeg har en sterk vilje og gir aldri opp. Jeg tror alle problemer har en løsning. Man må bare finne den. Jeg kan jobbe fra morgen til kveld i lang tid med å løse et problem og mister ikke motet.
  • Jeg går mine egne veier. Jeg er helt nødt til det, noe annet fungerer overhodet ikke for meg. Jeg bryr meg lite om hva andre synes om meg. Mange er opptatt av hvordan man oppfattes av andre. Jeg er ikke det. Jeg forstår ikke engang hvordan man bør oppføre seg for at man skal bli likt eller beundret av andre. Jeg tror også at for egen del blir jeg best likt dersom jeg er ærlig og er meg selv. Jeg gjør relativt ofte sosiale blundere. Uten at det går så mye inn på meg. Jeg er ikke flink til å lese andre. Dette siste jobber jeg med.

Oppdatering:

  • Oppdatering 17. desember 2021. Jeg liker muligens overwhelm.
  • Oppdatering 17. desember 2021. Jeg er veldig følsom for hudkontakt. Jeg er dårlig til å gi det, også dårlig til å motta det, men har veldig stort behov for det.

Er så disse 3 avvikene fra gjennomsnittet noe som gjennomsyrer min personlighet? Eller er de sekundære og kommer som ubetydelige tillegg til en personlighet som ligger nærme normalen? Slik jeg vurderer det er disse 3 trekkene ganske grunnleggende for meg. De påvirker i stor grad hvordan jeg innretter livet mitt.

Jeg har også andre trekk. Men de er nærmere gjennomsnittet. De er mer normale. Og derfor ikke et resultat av avvik i oppvekst.

  • Jeg er en tomannsvenn. Og god på det.
  • Jeg er ikke misunnlig. Jeg ønsker at familie og venner skal lykkes. Om ikke annet så ser jeg på det som en fordel for meg selv.
  • I et forhold har jeg lav toleranse for utroskap. Men jeg er ikke kontrollerende. Jeg ønsker genuint at partneren skal ha det bra, være lykkelig, utvikle seg til å bli smartere og vakrere og sterkere.
  • Jeg er ikke så flink til å huske på bursdager. Og forsøker ikke så mye heller. Men stiller opp for andre den dagen det gjelder. Jeg er lojal. Jeg er snill men ikke dumsnill.
  • Jeg har god hukommelse. Jeg glemmer lite og husker nesten alt.
  • Jeg er ikke spesielt god til å få andre til å føle seg vel i mitt nærvær.
  • Jeg er ikke god til å ta på folk. Eksempelvis gi en klem.

Neste skritt blir å se litt på barndommen. Forsøke å si noe om hendelser der kan ha forårsaket avvikene i personligheten. Det blir en annen post.

Denne posten var inspirert av et foredrag med Niki Gratrix på Immunedefensesummit, desember 2021.

Noen barndomstraumer er mer vanlige enn andre. Eksempelvis seksuelle overgrep. Jeg har aldri opplevd det. Men relativt mange gjør det. De som opplever samme type overgrep utvikler ofte samme type personlighetsavvik.

Min far forlot min mor dagen etter min fødsel. Han møtte opp på sykehuset og sa han hadde funnet en annen. Selvsagt et traume for min mor. Tre måneder etter min fødsel forlot hun meg for en jobb. Hun ukependlet til en annen by. Jeg ble boende hos hennes familie. Hun kom hjem i helgene. En tenåring ville sannsynligvis taklet dette. Men hos en 3 måneder gammel baby er det annerledes. Fordi hjernen og nervesystemet er ikke ferdig utviklet. Og det skjer under nær påvirkning av spesielt mor. Referanse: Body keeps the score av Bessel van der Kolk.

personlighetsavvik-og-barndomstraumer-02-fundamentale-sporsmaal

Hudkontakt

Oppdatering 17. desember 2021. Jeg er dårlig til å gi folk en klem eller annen form for hudkontakt. Jeg er også ganske dårlig til å motta en klem. Samtidig har jeg underskudd på hudkontakt. Hvis jeg dater en jente digger jeg all form for hudkontakt. Holde i hånden, ta på armen. Sove sammen med i skje eller holde i hånden eller på låret. Jeg har veldig følsomme håndflater. Hvis jeg holder noen i hånden føles det godt i hele kroppen. Det føles som en energitilførsel, som om jeg lades opp. Jeg utforsker disse tingene.

personlighetsavvik-og-barndomstraumer-04-hudkontakt-og-neurotransmittere
Hudkontakt og neurotransmittere.

If the touch we received as a young child was not tender, not enought, or did not express support and acceptance, a constant yarning, a skin hunger persists. Confusion in our body arises from the desire to reach out for touch, and yet the bigger fear of rejection. Aimie Apigian.

How our early environment will influence our brain and neurotransmitters. Touch is something that promotes serotonin. Can promote gaba. Mostly associated with serotonin. [PS: Enig. Både serotonin og gaba. Hudkontakt er både godt og avslappende.] Touch, depending on how much touch and what type of touch, and if it felt like it was supportive and enough, that experience goes into the neurotransmitters. And if not then what sticks around is this skin hunger. What is skin hunger? Skin hunger is also brain chemicals. Because when you do that you are going to get that release of serotonin and dopamin. So it sets up this confusion in the body. Do i reach out? Do i not? If i reach out i might get rejected. So i am not going to reach out. So you see all of this playing out. Behind the scenes are these brain chemicals that have become part of this experience. And certainly having low serotonin and low dopamin is going to make this type of situation happen even more. Because those levels make it even more difficult for them. It makes them feel more anxious about reaching out. They make them more depressed by assuming they are going to be rejected. So it is so beautiful how it is connected together. And that we can do something about it. [PS: Eksempel på en dårlig spiral. Det er en Survival of the fittest mekanisme. Lite hudkontakt som barn fører til lav serotonin nivå. Som gjør en urolig og usikker. Som igjen gjør det vanskeligere å initiere (og motta) hudkontakt med en annen person. Som igjen fører til lavere serotonin.] [hudkontakt er serotonin, sex er dopamin].

Moren min

Moren min døde av lungekreft da jeg var 8 år og 3 måneder.

Hun var 26 da hun fikk meg i 1972. Hun døde av lungekreft med spredning. I 1980. Idag er 11. november 2021. Hun ville blitt 76. Vibeke Sverdrup.

moren-min-20211111-02-putte-ps-sorthvitt

Jeg husker mest enkeltepisoder. Vi fylte bensin, jeg fikk holde pumpen, og jeg sølte bensin på meg som sved. Vi ryddet i hagen på Abbediengen, jeg gikk inn i nyvasket gang med møkkete sko selv om jeg hadde fått beskjed om ikke å gjøre det, og hun ble irritert. Hun gjorde det modige og riktige og giftet seg på nytt. Jeg fikk min 5 år yngre lillebror. Jeg husker hun skulle på fest i turban og en kjole med en stor rød lapp i rumpa. Jeg husker jeg besøkte henne på sykehuset. Uten helt å forstå.

moren-min-20211111-05-putte-gronnhvit-tre

For en måned siden så jeg bilder og film av henne og søstrene og mine besteforeldre og oss barnebarna. Fra 70 tallet. De 3 var så pene. Det var rart å se henne i levende bilder. Bestefaren min er H.R. advokat Folke Sverdrup.

De siste årene har jeg gått opp endel gamle spor. Lest journal fra Ullevål sykehus der hun døde. Det begynte med smerter i korsryggen ved juletider året før. Undersøkelser fant at det var adenocarcinom i venstre lunge. Hun fikk strålebehandling. Det hele spredde seg til skjelett og hjerne. For noen år siden snakket jeg med en familievenn og han sa hun hadde klaget over ryggsmerter.

moren-min-20211111-03-putte-pasientjournal-s10-02

The day I met cancer.

Jeg husker en enkeltepisode fra året på Bestum barneskole. Det var en fontene i skolegården. En av de eldre guttene trakk jenter bort til fontenen for å kysse dem. Jeg ble skremt av det.

Jeg husker ett navn fra klassen. Tobias. Min første venn?

moren-min-20211111-06-stekte-epler
moren-min-20211111-07-eplekake

Oppdatering 12. desember 2021. Jeg hører på Klinghardts torsdagsoppdateringer hver eneste uke. De siste gangene har vært om kreft. 2. november snakket han om traumer og brystkreft. Han sa

  • Kreft i høyre bryst ofte stammet fra traumatiske opplevelser omtrent 3 år tilbake i tid. Altså ganske nylig.
  • Kreft i venstre bryst ofte stammet fra barndomstraumer. Eller fra transgenerasjons traumer (også traumatiske hendelser hos ens foreldregenerasjon eller tidligere kan påvirke en).

Min mor hadde kreft på venstre side. Jeg er ikke sikker på om det var lungekreft eller brystkreft. Har alltid hørt at det var lungekreft. Fra sykehuspapirene kan det se ut som en blanding.

Oppdatering 17. desember 2021. Idag ble jeg oppringt av en overlege (angående aluminium). De siste årene har jeg opplevd tittelen som noe komisk. Før og etter samtalen idag fikk jeg flashback til “overlege Flottendrei”. Muligens Flottenfei. Husker ikke hvor det kommer fra. Nesten så jeg tror det stammer fra moren min.

Oppdatering 17. desember 2021. Jeg ser ikke mye på TV. Jeg hadde Netflix en periode men brukte det nesten aldri. Bortsett fra en serie. Rundt 2016 så jeg Dexter for første gang. Det var flere år før denne bloggen. Psykologien der sugde meg umiddelbart inn. Jeg endte med å se alle 8 sesongene iløpet av et par måneders tid. Et år senere så jeg alle sesongene omigjen. Dexter og storebroren mistet moren til et brutalt og blodig drap de selv overvar. Dexter var rundt 3, broren rundt 8. Broren endte som kriminell. Dexter klarte seg. Han jobbet i politiet med teknisk analyse av åsted. En tildels blodig jobb der man analyserer biologiske spor på åstedet. Ofte blod. Kriminelle handlinger ble ofte rekonstruert. Han opplevde etterhvert flashbacks til morens død. Episoder der moren var involvert, først og fremst drapet men etterhvert også andre episoder, kom tilbake i kortvarige bilder. Slike flashbacks ble gjerne forårsaket av ting han opplevde som hadde likhetstrekk til flashback bildene. Kanskje en måte å aksessere materiale i hjernen som ellers ikke er tilgjengelig. Dexter levde også et dobbeltliv.

ART Health Clinic i Brighton

På ART Health Clinic i Brighton sør for London, desember 2019.

Jeg har gått ART kurs hos Klinghardt i Forrest Row i England. Det er i nærheten av East Grinstead, sør for London. I et usedvanlig vakkert område. I desember 2019 var jeg igjen på kurs. Etter kurset dro jeg til ART Health Clinic i Brighton for en profesjonell ART analyse med Michaela Jezzard og hennes samarbeidspartner Judy Rocher.

Hun mente at Para2 fra Cellcore Biosciences ville fungere for mine parasitter. Jeg testet i månedene etter konsultasjonen. Det fungerte ikke så bra. Det kom ingen parasitter. Andre midler har fungert bedre.

Fra Brighton ser man rett utover den engelske kanal mot Frankrike.

michaela-brighton-02-arthealthclinic-co-uk-20191212_164821
michaela-brighton-03-brighton-pier-20191216_145025
michaela-brighton-04-brighton-engelske-kanal-20191216_145356
michaela-brighton-05-brighton-20191216_151511
michaela-brighton-06-brighton-20191216_151306
michaela-brighton-11-personal-programme-20191222
michaela-brighton-08-brighton-engelske-kanal-vindmoller-20191216_145413
michaela-brighton-07-brighton-steinstrand-20191216_144431

Barndomstraumer og dopamin

Barn utsatt for overgrep har større sannsynlighet for å foreta samme overgrep mot egne barn. Selv om de vet det er feil. Kanskje har det med en form for avhengighet å gjøre.

For et par uker siden var det førvisning av filmen Wisdom of Trauma. Den handler om psykologen Gabor Mate. Han er primært opptatt av to ting, traumer og avhengighet. Igår og idag hadde jeg en kort men interessant utveksling på facebook.

For meg, opp til nå, er avhengighet omtrent “noe jeg fortsetter å gjøre selv om jeg vet det ikke er bra for meg”. Eller kanskje “noe jeg ikke klarer å slutte med selv om jeg forsøker”. Jeg trodde avhengigheter var i stor grad bestemt av gener. Noen blir veldig lett avhengige, eksempelvis av narkotika eller sukker. En gangs bruk og de er hektet. De klarer ikke slutte og sprekker lett. Jeg har ikke dette problemet. Jeg har aldri vært avhengig av narkotika, alkohol eller sigaretter. Jeg har aldri hatt noen trang til å bruke det i særlig grad. Jeg kan slutte med det aller meste, relativt enkelt. Eksempelvis kan jeg relativt uproblematisk vannfaste i nærmere 40 dager.

Men kanskje er avhengighet mer enn som så. Hva med denne: “Kroppen og følelsene våre produserer kjemikalier. Som vi blir avhengige av. Så derfor gjenskaper vi ofte opplevelser som gjenskaper følelser fra oppveksten. Også.” Vi er med andre ord avhengige av dopamin, muligens serotonin.

I oppveksten utvikles hjernen. Det man opplever som liten setter store spor. Når man som voksen mimrer, føles det ofte bra: Husker da vi sparket foball bak huset alle somrene og tilslutt bygde egen fotballbane… Når man fremkaller slike minner aktiveres kretser i hjernen og det produseres dopamin og andre gode stoffer som føles bra.

Det er kjent at de som opplever seksuelle overgrep i barndommen har større sannsynlighet for å gjenta dette overfor egne barn. Selv om de vet det er galt. Kanskje er det fordi hjernen responderer med en kjent følelse, den som nå er hardwiret i hjernen etter det som skjedde i egen barndom. Jeg var på en traume workshop med IoPT. En av deltakerne, en dame på min alder, var tvilling med sin bror. Hennes foreldre ønsket egentlig bare ett barn på grunn av økonomi og annet, og helst en gutt. Konsekvensen var at hun ble hele livet behandlet som om hun ikke var god nok av sin egen mor, fra hun var helt liten. Hun var ikke flink nok, ikke pen nok osv. Hun fikk det fortalt, men fikk det i størst grad bekreftet av daglige blikk som hun godt visste hva betydde. Hun overlevde ved å gjøre alt det hun trodde foreldrene ville hun skulle gjøre. Hun var flink på skolen, gjorde husarbeid osv. Men klarte aldri å bli fri foreldrenes grep. Hun forble alltid morens datter som aldri var bra nok, også i voksen alder. Så fikk hun selv en datter. Og så gjør hun det hun vet er feil, det som har plaget henne selv hele livet. Hun behandler sin egen datter som om hun aldri er bra nok. Med det samme blikket som begge visste hva betydde. For meg var dette en sjokkerende fortelling. Hvorfor gjør man mot eget barn det man så inderlig vel vet er feil? Kanskje er det fordi hjernen gjenkjenner et mønster og produserer dopamin eller noe annet som føles godt, eller kjent og dermed godt, hver gang hun behandler sin egen datter som hun selv ble behandlet. Sporet ble lagt ned da hun selv ble traumatisert. Hjernen responderer med kjemikalier (dopamin?) når kretsen aktiveres og det gjør den når hun oppfører seg slik mot egen datter. På denne måten kan traumer gå i arv.

Min mor ble forlatt av sin mann på sykehuset dagen etter min fødsel. Han bare møtte opp og fortalte at han hadde funnet en annen kvinne og at han ville skilles. (Hva slags person gjør noe slikt?). Moren min og jeg dro fra sykehuset til gården i Bærum der hennes foreldre og yngste søster og hennes mann bodde. Vi bodde der den første tiden. Men etter 3 måneder dro moren min til Tønsberg for å arbeide som dommerfullmektig. Det neste året bodde hun i Tønsberg i ukedagene og kom hjem til meg i helgene. I ukedagene var jeg hos hennes eldste søster på Hosle på dagtid og hos hennes yngste søster på gården på kveld og natt. Dette er ikke bra for et lite barn. Man mister den primære omsorgspersonen. Har heller ikke en fast annen person. Man får heller ikke morsmelk. Dette setter sine spor, også i hjernen. Jeg har da også opplevd å bli uforklarlig syk i voksen alder, det er det denne bloggen handler om. Poenget her er: det moren min gjorde da hun forlot meg er egentlig helt naturstridig. Mødre flest nekter å forlate sine barn og vil slåss med nebb og klør for å være hos dem. Vi har alle sett naturfilmer der dette demonstreres igjen og igjen. Det er noe som er nedlagt i oss, et instinkt. Hvorfor gjorde moren min noe som er så naturstridig? Kanskje ble hun selv forlatt da hun var liten, et spor ble lagt ned i hjernen og hun ble på en måte avhengig av følelsen? Jeg har ikke sjekket denne historikken men det er noe jeg må gjøre. Eller holdt det med det hun selv beviselig opplevde, da hun ble forlatt på sykehuset 3 måneder før? Kanskje fikk hun sporet lagt ned iløpet av den hendelsen. Hun ble selv forlatt. Og så forlot hun meg.

Kanskje er det slik at hjernen produserer dopamin ikke nødvendigvis bare når noe føles bra. Kanskje holder det at noe føles kjent.

Og hva med meg? Kommer jeg til å forlate min kvinne eller mitt barn? Vi får se. Jeg tror ikke jeg har gjort det så langt. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Men hjernen er en kompleks maskin og ikke så godt forstått.

Oppdatering 25. juni 2021. Stockholmsyndromet. Kidnappingsofre ender etter noe tid med å sympatisere med sin overgriper. Moren min ble forlatt. Og 3 måneder etter var det hun som forlot.

Oppdatering 25. juni 2021. Kreftlegen Ryke Geerd Hammer. Han mener traumer fører til endringer i hjernen, som igjen kan føre til sykdom som kreft. Han opplevde å miste sin sønn i en bilulykke. Etterpå fikk han selv kreft. Han mener at det var en sammenheng mellom traumet han opplevde som følge av tapet, og sykdommen han selv ble rammet av under ett år senere. Han begynte å studere hendelsen og kom frem til at traumer kan sette spor i hjernen som kan sees på hjernescan. Hammer grunnla New German Medicine, var kontroversiell, levde siste del av sitt liv i Norge. Moren min ble forlatt dagen etter min fødsel. Og fikk lungekreft og døde 8 år senere.

barndomstraumer-og-dopamin-03-gran-aarringer-20210209_161705

Oppdatering 30. juni 2021. Idag hørte jeg på et foredrag med Nicole Avena på advancedantiaging summit. Hun forsker på avhengighet. Det ble nevnt at avhengighet er forskjellig fra person til person og bestemt blant annet av gener. Avhengighet er gjerne et resultat av at hjernen produserer dopamin ved bestemte stimuli. Det er 5 forskjellige dopamin reseptorer (D1-D5) og en av dem, DRD2 (Dopamin Receptor D2), tror man spiller en rolle for avhengighet. Bestemte variasjoner her (phenotypes) kan gjøre en person mer utsatt for avhengighet. Jeg ønsket å kunne si noe om min versjon av denne reseptoren. Et gen ANKK1 påvirker DRD2 reseptoren, og spesielt ved posisjonen rs1800497. Sjekket mine 23andme rådata. Jeg har:

  • rs1800497, 11, 113270828, GG. Altså G/G varianten.
barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp
Variasjoner i ANKK1 genet, spesielt ved rs1800497 posisjonen, påvirker dopamin reseptoren D2. Jeg har den “vanlige” varianten her, GG. Det er derfor ingenting her som tilsier at jeg er utsatt for avhengigheter. Det stemmer med virkeligheten – jeg har aldri hatt bestemte avhengigheter. barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp

To områder i hjernen, Substantia Nigra og Ventra Tegmental Area produserer dopamin. Substantia Nigra er i “brainstem” altså reptilhjernen som befinner seg rett på toppen av ryggraden, nederst i hjernen. Parkinson pasienter opplever at antall neuroner i substantia nigra reduseres.

barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans
barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans

Vi ser at Substantia Nigra er et område som forbinder reptilhjernen (sult, kulde) med hundehjernen (glede, sorg – og avhengighet?) ved at dopamin produseres i reptilhjernen og transporteres til områder i hundehjernen via kanaler. Kanskje går det dopamin til thalamus området?

Oppdatering 2. juli 2021. Dr. Aimie Apigian snakker mye om barndomstraumer og hvordan de påvirker en person i voksen alder. Mitt tilfelle, som var i tiden fra jeg ble født til jeg var 1 år, er et tilfelle av tidlig barndomstraume. Jeg husker jo ingenting fra denne tiden selv. Bare registrerer at jeg får fysisk, diffus sykdom i voksen alder. Som stemmer med det man vet barndomstraumer kan føre til.

Aimie Apigian: How cultural conditioning paves a pathway to the freeze response. Hun skriver om hvordan mødre i dyrerikt instinktivt vet hva de skal gjøre under fødsel og oppfostring av sine små. Og at vi mennesker også besitter disse instinktene men kompliserer det ved all støyen. Små barn påpeker og korrigere utrygghet og mangler ved gråt. Foreldrene setter barn opp for traumer dersom de ikke tar opp barnet når det gråter.

Aimie Apigian: How your attachment style affects the 3 states of your nervous system. Under svangerskapet er barnet knyttet fysisk til moren på så mange måter. Blant annet er barnet omsvøpt av morens nervesystem i magen. Vi vet at mennesker har 2 (eller flere) hjerner, inkludert i magen. Kanskje har denne hjernen som sentral oppgave å påvirke fosterets utvikling ved elektriske felt. Når barnet fødes er nervesystemet delvis lagt ned fysisk (hardware). De neste årene installeres nervesystemets software. Barnet så langt har kun hatt en påvirkning, moren. Så barnets nervesystem er innstilt på morens frekvenser og hormoner. Barnets beste overlevelsesmulighet er å bygge videre på forbindelsen til moren. Hennes tilstedeværelse og oppmerksomhet, “attachment”, er helt sentral. Vi vet at man deler bakterier og andre mikrober med de man bor sammen med. Kanskje deler man også elektriske felt fra hjerte, hjerne og andre organer.

Both external or internal stress will increase the amount of relational regulation needed to develop a secure attachment. Jeg er muligens å anse som adoptert. Early life experiences affect receptors, neurotransmitter levels, brain structure, epigenetics, the microbiome, immune system and homeostasis maintenance. (Opendak et al, 2016; Andersen & Teicher, 2008; Bale, 2015; Blakemore & Mills, 2014).

Oppdatering 23. juli 2021. De siste dagene har jeg hørt på biologyoftrauma summit med Aimie Apigian. Idag var det et intervju med Tricia Nelson om forholdet mellom mat og dopaminrespons: Addiction to dopamin hit with emotional eating. Så bra. Jeg er ikke så plaget av følelsesspising (emotional eating). Men mange er, spesielt kvinner. Det å ta utgangspunkt i et relativt enkelt forståelig fenomen belyser også andre mer komplekse dopamin fenomener.

Intervjuet begynner med at Tricia forteller at hun ble seksuelt misbrukt fra hun var rundt 5 år til rundt 10. Av et kvinnelig familiemedlem. Som også selv hadde vært seksuelt misbrukt som liten. (Så her presenteres en omfattende problemstilling bare det første innledningsminuttet). Dette førte til omfattende problemer med mat:

  • Hun var lei seg. Og spiste for å føle seg bedre. Mat, og gjerne usunn mat med mye karbohydrater, gir en dopamin respons.
  • Som barn opplevde hun seksuell oppmerksomhet. Hun spiste for å bli tykk og mindre attraktiv for å slippe dette.
  • Hvis hun mente hun fortjente belønning spiste hun.

Forløpet gjorde henne hyperseksuell. I tenårene brukte hun mye tid på å masturbere og spise. Hun visste det ikke var riktig men klarte ikke la vær.

Etterhvert snakkes det om morsmelk. Denne maten, samt samværet med moren, er dopaminstimulerende hos barnet. Det føles godt på alle måter. Denne perioden med morsmelk utvikler dopaminsystemet hos barnet. Hvis man ikke får morsmelk og mors nærhet utvikles dopaminsystemet ikke optimalt. Kanskje kan det arte seg som positive følelser på stimuli de fleste opplever som negativ. Og derfor unngår. Jeg tror dette er tilfelle for meg.

Mitt avvik: jeg opplever ofte en følelse av “overwhelm” og opplever det som en også positiv følelse. Jeg trives med å ha mye å gjøre, og jobbe hele dagen. Jeg opplever overwhelm når jeg rett og slett synes at det er for mye å gjøre og forstår at jeg ikke rekker alt. Responderer min hjerne med dopamin da? Isåfall forklarer det hvorfor jeg ofte gjør det.

Hvorfor kan overwhelm utløse dopamin? Et lite barn som ikke gis nok oppmerksomhet havner typisk i overwhelm ofte. Eksempelvis hvis barnet gråter og ingen tar det opp. Gråten er barnets eneste mulighet til å hjelpe seg selv. Når ingenting skjer er ungen hjelpeløs og opplever overwhelm. Når dette skjer ofte styrkes denne følelsen i hjernen. Og den vil lettere og lettere utløses. Ikke usannsynlig av dette var situasjonen for meg. Overwhelm er en vanlig følelse blant de med barndomstraumer.

Hvorfor opplever jeg lett overwhelm?

  • Jeg påtar meg mye. Spesielt trives jeg med å skulle gjøre alt selv. Jeg skal male huset, bygge bad, reparere bilen selv, lære meg Windows Server og kanskje også ett nytt dataspråk, lage min egen backup, drive eget firma, dyrke egen mat osv. Tilogmed opplever jeg en runde i jordskifteretten som positivt. Jeg opplever dette positivt fordi da har jeg muligheten til å lære nye ting. Og jeg opplever mestring. Også utenforstående påpeker at jeg har “masse å gjøre”.
  • Har jeg et feilfungerende dopaminsystem som gir belønning på feil stimuli? I min barndom hadde jeg ikke ett eller to år med morsmelk og ammetid. En periode som utvikler dopaminsystemet. Så det er sannsynlig at mitt dopaminsystem ikke er riktig utviklet. Jeg opplever behag der andre kanskje opplever ubehag. Eksempelvis av overwhelm. Andre unngår derfor å sette seg i slike situasjoner. Men ikke jeg.
  • Opplever jeg overwhelm ved mindre belastning enn andre? Jeg fikk sannsynligvis lite oppmerksomhet i mitt første leveår. Fordi jeg hadde ikke en primær omsorgsperson. Kanskje ble jeg ikke tatt opp av vognen når jeg gråt. Da blir overwhelm kretsene i hjernen styrket og man havner lettere i overwhelm.
  • Noen ganger dukker det opp ganske uforutsette hindringer på veien som bidrar til følelsen. Eksempelvis mus i huset som er vanskelig å få ut. Det forstyrrer søvnen, noe som igjen forplanter seg til arbeidsdagen. Er det noe ved meg som gjør at slike ting dukker opp? Noe med min “omgivelsesgenetikk” eller “aura”? Samtidig – kanskje skjer det egentlig for meg og ikke mot meg. Jeg vet ikke.

Mitt åpenbare traume var at far forlot min mor rett etter jeg ble født. Og min mor forlot meg da jeg var 3 måneder fordi hun skulle jobbe i en annen by. Dette første året av mitt liv fikk jeg ikke tilstrekkelig morsmelk eller nærhet til en primær omsorgsperson. Jeg mistenker at dette førte til et feilfungerende dopaminsystem, og gjentatte episoder med overwhelm.

Ett annet åpenbart karaktertrekk jeg har som voksen er at jeg trives godt alene. Jeg kan godt bo alene på et småbruk på landet uten å se folk på ukevis. Tiden går med jobb, lese bøker, jobbe fysisk utendørs etc. Jeg er litt ensom, men ikke så mye. Jeg tror mange andre hadde blitt ganske gale av en så ensom tilværelse. Hvorfor takler jeg dette bedre enn andre? Helt sikkert fordi jeg var ensom som helt liten. Det å være ensom føles bra for meg, det føles ikke kjipt. Jeg har et dopaminsystem som kanskje gjør at jeg føler meg bra når jeg er ensom.

Så hvordan kommer jeg ut av en situasjon der jeg har for mange oppgaver og løse tråder (overwhelm) og bor mutters alene på landet (ensom)? Mitt instinkt er å gjøre det på egenhånd, ved å ha gode arbeidsdager. Jobbe meg ut av situasjonen. Men kanskje er ikke dette riktig. Kanskje blir det feil å tro at jeg løser mangel på menneskelig kontakt alene. Kanskje er mer menneskelig kontakt en nødvendig del av løsningen.

ADVARSEL: DENNE FILMEN HAR ET SKREMMENDE OVERRASKELSESMOMENT: Hvordan traumer former barnehjernen. Dag Ø. Nordanger, rstsvest. Filmen har en overraskende sjokkeffekt etter 1min og 11 sek med bilde og høy skremmende lyd. Nordanger sier dette demonstrerer fight-flight. Feil, det demonstrerer freeze. Effektens natur, overraskelsesmomentet og den korte tiden gjør at kroppen ikke engang rekker å produsere adrenalin og kortisol. Dette er en video mange traumatiserte ser og det er uprofesjonelt å ha med sekvensen. Samtidig som den tolkes feil. Norske helsevesen er et usedvanlig dårlig sted å gå dersom man vil bli frisk.

barndomstraumer-og-dopamin-02-kubber-gran-spredt-20210209_161622

Oppdatering 23. juli 2021. Jeg snakket med KEAC laboratorium på telefonen for noen uker siden. De kan se på min oat test at moren min ikke hadde hatt et enkelt liv. Noe jeg også begynner å lure på.

Oppdatering 27. juli 2021. Jeg har alltid vært litt selvplager. Har alltid vært disiplinert når det gjelder trening og skole. Jeg spilte utallige fotballtimer alene for å bli god til å skyte osv. Og gjort endel andre ting som ikke mange oppfatter som lystbetont. En nær venn sa en gang i tyveårene “du er litt selvplager”. Men jeg trekkes automatisk mot slik aktivitet. Jeg var plaget i helt tidlig barndom da jeg ble forlatt. Og nå oppsøker jeg slike situasjoner fordi det gir meg en dopamin stimuli. Litt skummelt, egentlig. Konsekvensen på lang sikt er at man blir sliten. Kanskje havner man nervemessig i en kronisk “freeze” respons (dorsal vagal).

Oppdatering 25. august 2021. Thor gruppen på fb 23. juli 2021. Kan barndomstraumer føre til overvekt? Isåfall hva er mekanismen?
C-kvinne: Barndomstraumer fører til at man i voksen alder har blant annet kan få problemer med stressregulering, som i mitt tilfelle med diagnosen kompleks PTSD. Når jeg står i situasjoner med stress eller opplever angst, som trigger samme hormoner, blir jeg fort overveldet, og veksler mellom frys-fluktmodus, og utskillelse av stresshormoner fører igjen til svært svingende insulin fordi kroppen skal kompensere for en “farlig situasjon”, som i sin tur trigger sult eller søthunger. Slik har jeg forstått det værtfall, og jeg har selv vært i kategorien overspiser, mat for trøst, belønning, sorg, glede osv… mat ble flukt.
PS: Ja. Stress fører til at kroppen danner blodsukker (fra leveren) slik at man har energi til å løpe e.l. Også hormonet kortisol øker, det øker også energinivået. Økt blodsukker fører til økt insulin. Mye stress og man blir mer utsatt for diabetes, og også andre sykdommer der inflammasjon er en årsak. Yoga er bra. Og å lære seg helt enkle pusteteknikker man tar når stresset kommer. En god innpust, og så utpust som varer lengre enn innpusten, gjør at man kommer i parasympatetisk og ut av stress.
PS: I linken står det også at amming beskytter mot overvekt. Pga gir bedre tarmflora. I videoen jeg linket til under Anette sitt svar ovenfor snakker de om hvordan amming utvikler dopaminsystemet i hjernen. Så hvis man ikke ammer får man ikke riktig utviklet dopaminsystem. Konsekvensen er at man får “kick”, altså en dopamin sprut, av feil ting. Eksempelvis av usunn mat. Eller som i mitt vedkommende av “overwhelm” situasjoner. Der du har for mye å gjøre og mange løse tråder. De fleste opplever det som ubehagelig og unngår det.

Oppdatering 26. september 2021. Knivdrama på jobb. Roy Løseth har vært sykmeldt siden hendelsen. Han snakker om alle reaksjonene i kroppen som viljen hans ikke får gjort noe med. Jeg får ikke sove og tar tabletter mot kvalme. Jeg får senebetennelse, fordi jeg er så anspent. Det er en panikkfølelse, kroppen forteller at jeg er i fare.

Oppdatering 3. oktober 2021. Min venninne Siri Halle i VG 3. oktober 2021 om spiseforstyrrelse hos idrettsutøvere, jeg var aldri mett. Min spiseforstyrrelse begynte etter en uskyldig fotball leir ca 1983 i regi av Vi Menn, med besøk av Egil Drillo Olsen. Noen spillere fra mitt favorittlag Liverpool var trenere, jeg tror muligens Phil Neal og Roy Clemens. Jeg tror jeg var ekstra disponert pga traumer i tidlig barndom. Det skulle lite til å vippe meg i feil retning. Drillo hadde et foredrag om viktigheten av sunt kosthold. Det var nok. Traumer gjør at grunnleggende instinkter/ferdigheter svekkes. Eksempelvis sultfølelsen, tolkning av denne, forståelsen av at mat er viktig. Kanskje også behaget ved å spise. Mat er jo noe som smaker godt, gjør godt og gir styrke. Måltider er noe de fleste gleder seg til. Slik jeg husker det nå var grunnen til at jeg slanket meg primært ett ønske om å bli tynn. Jeg trodde jeg var litt tykk og så ikke hvor tynn jeg etterhvert ble. Det hele startet som sagt etter et foredrag fra fobildet Drillo. Motivasjonen var muligens også ett ønske om bedre idrettsprestasjoner. Jeg flyttet for meg selv et måneds tid før jeg fylte 17, til en hybel på Rykkinn. Etter det forsvant mine spiseproblemer.

Oppdatering 26. oktober 2021. Både VG, Dagbladet og Aftenposten har denne høsten artikkelserier om spiseforstyrrelser i idretten, spesielt langrenn. Etter Siri artikkelen i VG har det kommet mange flere. Spesielt Dagbladet går langt tilbake i tid og forsøker å forstå årsak. 1977 – året da spiseproblemene startet. En ny landslagsledelse innførte nye ideer, med økt fokus på kosthold og såkalt optimalisering av vekt. Målet var å skape profesjonelle langrennsløpere som var best på alle detaljer og ikke minst: best på helheten. I 1982, fem år seinere, jublet det norske folk for tre av fire gull for skijentene i ski-VM i Oslo, samt storeslem i verdenscupen sammenlagt. Ingrid Kristiansen: Slankepresset i norsk langrenn skjedde da alle disse gamle, som jeg, forsvant ut av langrennslandslaget mot slutten av 1970-tallet. Da kom det inn en ny landslagsledelse. I åra som fulgte var det mange som hadde spiseproblemer, sier hun til Dagbladet – og legger til: Dag Kaas kom inn som juniorlandslagstrener i 1977. Han innførte nye ideer og ble en trenerlegende gjennom de påfølgende åra, i kraft av å bli både elitelandslagstrener, sportssjef og landslagssjef i det som sportslig sett var en gullalder for norsk kvinnelangrenn. Dagbladet: Som 18-åring vant Sissel Bjerkenås gull i skisporet i junior NM på Voss i 1978. Etter dette var hun gjennom alvorlig og langvarig spiseforstyrrelser. Eli Irene Husum var et supertalent i langrenn da hun som norgesmester ble tatt ut på juniorlandslaget i 1982/83. Lene Grane (Pedersen) kom inn på juniorlandslaget 2 år etter Husum. Fikk hjelp av Trude Dybendahl Hartz. Ingrid Kristiansen. Dag Kaas. Dagbladet serien En syk skinasjon. VG: Marit Bjørgen bok Vinnerhjerte. Aftenposten, Øystein Pølsa Pettersen. Emilie Fleten, Pål Golberg. Kommentar: et miljø med en langvarig ukultur. Løpere ender med spiseforstyrrelser etter påvirkning fra medløpere, direkte og indirekte press fra ledelse og fra ønske om å gå fortere på ski. Noen tippet over, men ikke alle. En ting man kan lure på er om de med tidligere traumer var mer utsatt for å tippe over.

En senskade av spiseforstyrrelser kan være benskjørhet. Kan måles i DEXA helfigur røntgenapparat. Jeg tok panoramabilde røntgen av kjeven 3. august 2018, hos SpesDent i Oslo. Jeg var i England hos tannlegen Helene hos Elite Dental Clinic 5. oktober 2018. For å få hennes vurdering av en eventuell kavitasjonsoperasjon. Hun så røntgenbildet og kommenterte at benvevet så porøst ut. Hun sa noe om at det så ut som en kvinnes benvev, ikke en manns.

Oppdatering 5. oktober 2021. Frykt er en sterk driver for menneskelige beslutninger. Vi ser det både ved corona vaksineringen, og ved ikkevestlig innvandring. De to fenomenene har en slående likhet. La meg utdype.

I disse dager er de fleste i Norge vaksinert mot corona. Med dobbel dose. Helt etter boka. Vi vet alle at corona er farlig for de med nedsatt eller på andre måter feilfungerende immunsystem. Mens friske personer nesten ikke får symptomer i det hele tatt. Vi vet alle at vaksinen er hasteutviklet, eksperimentell, og med uventede bivirkninger på kort og sannsynligvis også på lang sikt. Allikevel sier nesten hele den norske befolkningen ja til vaksinen. Hvorfor? Fordi de er redde. Medier og Stat og andre autoriteter sprer frykt så godt de kan, så ofte de kan. Mediene viser bilder av folk som ikke får puste, i sykesengen med kroppen full av slanger. osv. Den primitive delen av hjernen vår, frykt senteret, overstyrer den rasjonelle delen.

Norge har i flere tiår opplevd en massiv ikkevestlig innvandring. Den viktigste mekanismen er familiegjenforening. Disse landene er gjerne muslimske og har en helt annen religion og kultur enn oss. Norge, og spesielt Oslo, er massivt forandret på kort tid. Jeg vet godt hvordan Norge var på sent 80 tall og 1990 og det var helt annerledes. I Oslo har det vanligste guttenavnet vært Muhammed i flere tiår. De fleste barneskolene har nå norske barn i minoritet. Muslimske kvinner undertrykkes eksempelvis ved egne klesregler som hijab som gjør det vanskelig for de å delta i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Hijab er i Oslo vanlig også på muslimske småjenter. Dette er tegn som er enkle å observere i bybildet. Ytringsfriheten settes stadig på prøve eks Muhammed tegningene (Lars Vilks døde akkurat i en bilulykke). Kriminalitet. Overfallsvoldtekter – jeg visste ikke hva begrepet betydde før rundt år 2000. I 2011 var det en epidemi av overfallsvoldtekter i Oslo. De vil bo her men hater livsstilen vår. Osv. Allikevel sier de fleste ja til innvandring. Hvorfor? Dette er, som med corona vaksinen, også på grunn av frykt. Frykt for hva? Rett og slett frykt for å bli kalt rasist. Denne frykten er så sterk at man velger å lukke øynene for innvandringens problemer og akseptere. Da vil man ikke kunne bli kalt rasist. Og den verste frykten slipper taket. Flest kvinner sier ja til innvandring så kanskje de er enda sterkere drevet av frykt enn menn. Den mannlige og kvinnelige hjernen er ikke identiske. Folk er så redde for å bli kalt rasist at de er villige til å utslette seg selv.

Frykt er en sterk driver for menneskelige beslutninger.

Oppdatering 7. oktober 2021. Den svenske provokatøren og kunstneren Lars Vilks døde i en bilulykke for noen få dager siden. Han provoserte verdens muslimer ved å tegne profeten. Rundt 2010 var det i Sverige en greie å plassere hundskulpturer i rundkjøringer. Vilks bidro ved å lage en tegning og hans hund hadde profetens hode. Det tok ikke lang tid før han ble truet på livet av verdens muslimer. Han ble forsøkt drept flere ganger og levde under politibeskyttelse. Nå når han er død er det liten vilje i norske medier til å trykke hans tegning. Selvsagt på grunn av frykt for represalier. Frykt trumfer åpenbart ytringsfrihet. Aftenposten er et hederlig unntak.

The day I met cancer, by Jeff Hays

Jeff Hays er en amerikansk dokufilmskaper. Han mistet moren sin til kreft da han var 10. Jeg gjorde det samme da jeg var 8.

I was innocent, and then I was not.
I was normal, and then I was not.
I was special, and then I was not.
I was loved, and then I was not.
My mom left me.
She left.
It was all I could see.
Then, for fifty years she hovered over me.
Tethered by her love.
She never left.

Answer to Cancer dokuserie, episode 4, 43min.

Oppdatering 11. november 2021. Moren min.

Kvinnelig vokal

I magen og som små barn er mors stemme den vanligste lyden vi hører. Og noe vi forbinder med trygghet og mat.

Musikk er en måte å påvirke hormoner og andre gode stoffer i kroppen. En fin melodi som passer til situasjonen og plutselig føler man seg annerledes. Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal.

Jeg har alltid hørt på mye forskjellig musikk og ikke vært så opphengt i genre. Alt fra death metal (Satyricon – repined bastard nation) til Morten Harket. Jeg liker fine melodier og fin vokal. For eksempel Alanis Morrissette, Lykke Li, Nirvana, Alice in Chains “Jar of flies”, Slipknot “Iowa”, U2 Joshua Tree, guns-n-roses, Jesus and Mary Chain, Christine&Queens, Cranberries “Linger” og Dolores O’riordan, Tad “Jinx”, Elio Reve “Esa soy yo”. Jeg har aldri helt fått det til med klassisk musikk.

I en periode, ca 1998-2003, jobbet jeg som sykkeinstruktør på SATS Sjølyst. Da var Napster det store og jeg laget egen musikk til timene.

Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal. For noen dager siden så jeg et intervju med Stephen Porges på Traumasuperconference summiten: how to regulate the nervous system. Han snakket blant annet om hvordan vi påvirkes av lyd og spesielt en kvinnes stemme. Når man er helt liten er dette sikkert noe man forbinder med mat og trygghet. Og som setter sitt avtrykk i hjernen. Han sa det jeg har merket – at spesielt kvinnelig vokal har en effekt.

Et annet poeng her er hvordan vi mennesker automatisk forstår musikk – vi liker melodier og musikk selv uten opplæring.

Stephen Porges er opphavsmannen til The polyvagal theory. Polyvagal navnet spiller på Vagus nerven, som er en todelt nerve med varierende funksjoner. Vagus nerven er den 10. kranienerven, og er den eneste av de 12 kranienerveparene som går fra hjernen og nedover i kroppen – de 11 andre går ut i ansiktet. Vagus nerven kopler mange av organene direkte til hjernen. Hvert vagusnervepar er todelt. Den ene delen går til overkroppen over mellomgulvet og er myelinert slik at signalene overføres hurtigere. Den andre grenen går til nedre deler av overkroppen, blant annet tykktarmen.

Her vil jeg liste opp musikk jeg liker og som virker helbredende for meg. Listen er under arbeid. Kanskje blir det mest kvinnelige vokaler? Aller best å spille på platespiller, ikke CD eller mp3 pga mer komplett lydbilde.

  • Dolores O’Riordan, vokalisten fra Cranberries. Linger er en av mange fine melodier og tekster. Linger. When you are gone.
  • Alanis Morrisette. Singer-songwriter som gikk fra ukjent til amerikas største stjerne over natten med albumet Alanis. Thank you. Receive.
  • Sinead O’Connor. Irland har så mye bra musikk.
  • Mazzy Star
  • Suzanne Vega
  • Kylie Minogue
  • Goldfrapp og albumet Felt Mountain
  • Rihanna
  • Bangles. Manic monday. Susanna Hoffs.
  • Blondie
  • Gretchen Wilson, Redneck woman
  • Blondie og Debbie Harry.
  • Dido
  • Dixie Chicks
  • Sophie Ellis-Bextor
  • The Corrs – Breathless
  • Tanita Tikaram. Ble introdusert for henne i tenårene og stemmen hennes er en del av ryggmargen min / nervesystemet mitt.
  • Marit Larsen
  • Lene Marlin
  • Bertine Zetlitz. Girl like you. Moren til en nær venn av meg var lærerinnen hennes i jeg tror det var barneskolen, muligens barnehagen.
  • Bjork, Big time sensuality
kvinnelig-vokal-comet-neowise-c-2020-f3

Jeg liker disse også:

  • Pretenders og Chrissie Hynde
  • Alicia Keys
  • Taylor Swift
  • Lady Gaga
  • Katy Perry
  • Meghan Trainor
  • Michelle Shocked
  • Pink
  • Arianna Grande
  • Shania Twain
  • Sheryl Crow
  • Marion Ravn

Annen musikk jeg liker

  • Morten Harket, Wild Seeds
  • Alice in Chains, albumet Jar of flies
  • Mad Season, albumet Above
  • Woody Guthrie
  • U2
  • Bruce Springsteen
kvinnelig-vokal-dolores-oriordan-01
Dolores O’Riordan, vokalist i irske Cranberries. RIP.

Bildet av Comet Neowise er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Comet_C2020_F3_NEOWISE_Zhou1.jpg Kometen ble første gang oppdaget i mars 2020 og var synlig fra jorden 22. juli 2020.

Bildet av Dolores O’Riordan er lovlig lånt fra https://live.staticflickr.com/4630/24841154297_20b6c30d88_b.jpg

Oppdatering 22. oktober 2021. Kunne tenke meg å begynne å synge i kor. Bra for traumer.

Forbes Nov 30, 2019. Underwater Speakers Help Revive Dying Coral Reefs, Study Finds. Lyden av friske korallrev tiltrekker fisk som lever i friske korallrev. Fiskene reparerer korallrevet.

“Above” i eksamensperioden

Hjernen påvirkes og utvikles av sansestimuli. Feil stimuli, eller manglende stimuli, fører til manglende kognitive evner og kapasitet.

I årene 1993-1998 studerte jeg til sivilingeniør på NTH/NTNU. Dette var en intens og spennende tid. Jeg syntes det var veldig gøy å gå der, og å bruke hver eneste dag til å lære nye ting. Jeg leste veldig mye, og gjorde lite annet. Jeg satt nesten alltid på lesesal og hjemme på hybelen og studerte og forsøkte å forstå fagene. Det å lære nye ting og å få ny forståelse for hvordan verden fungerer er drivere for meg. Jeg gikk Marin Teknikk på NTNU. De 4 beste i siste årskull får mulighet til å dra til Massachusetts i USA og skrive Diplomoppgaven på MIT. Det var motiverende.

På NTH er det rundt 8 eksamener hvert halvår. Hver eksamensperiode, tiden fra undervisningen slutter til man kan ta sommerferie/juleferie, varer omtrent 5 uker. Man blir ganske god til å ta eksamen etterhvert. Ihvertfall ble jeg det. Eksamensperioden var en bra tid der jeg samlet løse tråder og forsøkte å få dypere forståelse. Det vi lærte på NTH/NTNU sitter fortsatt i ryggmargen min, over 20 år senere.

Å lære nye ting gjør at hjernen forandrer seg. Det kan lages nye nevroner. Og ikke minst dannes det nye forbindelser mellom eksisterende nevroner. Ny hardwiring skjer. Dette skjedde sikkert med meg i eksamensperiodene.

I denne perioden på midten av 90-tallet var grunge den store musikkretningen. Nirvana, Soundgarden, Alice in Chains, Screaming Trees, Pearl Jam, Tad, Melvins, Mudhoney var de største. Når jeg satt på hybelen og leste til eksamen hørte jeg nesten alltid på Mad Season (unntaksvis: Tanita Tikaram). Et superband der Layne Staley fra Alice in Chains skrev mange av låtene og var vokalist. De spilte “bluesey heavy metal”. Veldig fine melodier. Lavmælt. Tekster som var kryptiske men ikke uforståelige. De laget en plate, “Above”. Jeg hørte sikkert på den over 100 ganger i løpet av 4 eksamensperioder de to siste årene på NTNU.

De to årene bodde jeg i Kong Inges gate 30 på Tyholt i Trondheim. Jeg leide hos den polske kunstneren Anja Øverdahl og hennes kjæreste. De leide ut 3 hybler. Min var den minste av de. Det var en enkel seng med grønt teppe, et vindu ut mot Kong Inges gate. En enkel pult med skuffer. En bra kontorstol. Det siste året med en Windows NT stasjonær PC.

Etter NTNU dro jeg til Oslo og jobbet. Og hørte på annen musikk. Omtrent 10 år etter NTNU satte jeg på Above. Det var som et deja-vu. Plutselig var det som å igjen befinne seg på den hybelen, i eksamensperioden. Hele greia kom tilbake – hybelen, ensomheten, følelsen av å lære og mestre, følelsen av spenning med en forestående eksamen der man skal prestere. Følelsen av å være i en lang intens periode som man så enden på.

Poenget mitt er at jeg hørte på denne platen så mye, i en periode der jeg var ekstra mottakelig for hjerneforandringer, at den sannsynligvis endret hjernen min. Når jeg spiller denne platen nå aktiveres de samme koplingene i hjernen som ble lagt ned i eksamensperioden. Og jeg gjenopplever de samme følelsene.

Jeg har lest boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Den handler om traumer. Traumer er mangel på og nedsatt evne til vanlige kognitive funksjoner. Traumer kan oppstå på (minst) to måter:

  • Akutte dramatiske hendelser. Eksempelvis bilulykke.
  • Kronisk stress. Eksempelvis omsorgssvikt i barndommen.

Han forteller om et kanadisk par som var på vei i bil på motorveien. Det var tåkete. Plutselig ble tåken tett og de kunne ikke se noenting. De hørte kollisjonslyder bak seg og forsto at de var midt i en kjedekollisjon. De ble truffet av en trailer. Bilen deres ble totalvrak. De ble sittende fastklemt i bilen og det oppsto en brann. De trodde de skulle dø. Mannen klarte å komme seg ut av bilen og også redde kvinnen ut. Begge overlevde.

Begge opplevde i etterkant PTSD – Post Traumatic Stress Disorder. Hvis de ble introdusert for de samme lydene og luktene (og kanskje synet av tåke) fra den dagen, gjenopplevde de dødsangsten. Jeg tolker dette som at en opplevelse var så overveldende at den endret deler av hjernen. Hjernen lærte seg å skape de følelsene (biokjemien, den elektriske aktiviteten) som de to opplevde denne dagen. Å høre de samme lydene og lukte den samme lukten gjør at disse delene av hjernen igjen aktiveres.

Kanskje kan dette sammenliknes med hvordan immunsystemet fungerer. Får man infeksjon første gangen vil man bli syk. Under sykdomsforløpet lærer kroppen å reagere mot denne infeksjonen. Neste gang man får samme infeksjon reagerer immunsystemet raskere og kraftigere og man får et mildere sykdomsforløp. Ytre stimuli lærer opp immunsystemet.

Man kan behandle PTSD ved å la personen gjenoppleve det hele i en setting der vedkommende har mulighet til å fysisk rømme og redde seg selv. Istedenfor å være fastklemt i bilen har de nå mulighet til å løpe i sikkerhet.

Hjernen utvikler seg (lager koplinger mellom nevroner) ut fra den stimuli den utsettes for. Hvis man som liten opplever trygghet, vil hjernen lære å skape denne følelsen. Og personen blir tryggere. I stressende situasjoner senere i livet vil en trygg person klare seg godt, mens en som aldri opplevde trygghet i barndommen vil få problemer. Vedkommendes hjerne har ikke koplingene som skal til for å skape en følelse av trygghet. En trygg person som for eksempel mister jobben takler det godt – han lager en plan for hva som nå skjer. En annen person takler samme situasjon dårligere. Kanskje ender han permanent utenfor arbeidslivet.

Hendelser endrer hjernen. Det fører til endret psykisk (mental) tilstand. Kan endringer i hjernen også føre til endret fysisk tilstand, eksempelvis i form av kronisk fysisk sykdom? Personer som opplever omsorgssvikt i barndommen har større risiko for kronisk fysisk sykdom i voksen alder, Nadine Burk Harris. Kan for eksempel barndomstraumer føre til IBS i voksen alder? Det er materiale for et eget blogg innlegg.

Oppdatering 26/8-2020. Et eksperiement: anta en eksamenssituasjon der vi bruker en uke eller en måned på å lære oss noe nytt. Vi sitter hjemme og studerer hver dag. Anta vi samtidig hører på en bestemt type musikk. En bestemt plate. Hver dag, store deler av dagen. Så kommer eksamensdagen. Vi drar til eksamenslokalet og skal bevise at vi kan et pensum og et fag. Kanskje vil vi lettere huske pensumet dersom vi under eksamen får høre på den samme musikken som da vi studerte og leste bøkene.

University of California Irvine, Rauscher, Gordon, Ky: Listening to Mozart enhances spatial-temporal reasoning: towards a neurophysiological basis. Motivated by predictions of a structured neuronal model of the cortex, we performed a behavioral experiment which showed that listening to a Mozart piano sonata produced significant short-term enhancement of spatial-temporal reasoning in college students.

Sandra L. Bloom, School of Public Health, Drexel University, US. Bridging the Black Hole of Trauma: The Evolutionary Significance of the Arts. Del1 og Del2. Fra Del1: One of the most remarkable aspects of trauma is the loss of language, the sense of ‘speechless terror’ that so often accompanies overwhelming life events. Studies of the brain-in-action have demonstrated that when a traumatized person is remembering a traumatic event, the language areas of the brain literally shut down while the nonverbal visual and sensory-emotional areas of the brain remain quite active (Rauch et al., 1996). Memory functions shift, so that verbal memory – the memory we draw upon when we are thinking – is diminished or shut-down entirely, while an alternative visual and sensory-physical memory function is utilized, providing faster access to information that could be life saving (Van der Kolk, 1994). But the result is that we lose language – we lose the capacity to put the most terrifying aspects of an experience into words and therefore we cannot ‘remember’ those aspects of the events, meaning we cannot put them into words. If we cannot remember the events, then we cannot think about them, cannot talk about them, cannot share the experience with others. Se også: Bessel van der Kolk: The Body Keeps the Score – Memory and the Evolving Psychobiology of Posttraumatic Stress. January 1994 Harvard Review of Psychiatry.

Niki Gratrix bruker musikk og lyd terapi. Hun hadde en interessant presentasjon. Niki Gratirix, Video 3: Using Sound Therapy to Optimize Mood and Your Comprehensive Roadmap to Mind Body Health.

Dynamic Interactions Between Musical, Cardiovascular, and Cerebral Rhythms in Humans. Twenty-four young healthy subjects, 12 musicians (choristers) and 12 nonmusician control subjects, listened (in random order) to music with vocal (Puccini’s “Turandot”) or orchestral (Beethoven’s 9th Symphony adagio) progressive crescendos, more uniform emphasis (Bach cantata), 10-second period (ie, similar to Mayer waves) rhythmic phrases (Giuseppe Verdi’s arias “Va pensiero” and “Libiam nei lieti calici”), or silence while heart rate, respiration, blood pressures, middle cerebral artery flow velocity and skin vasomotion were recorded. Conclusions— Music emphasis and rhythmic phrases are tracked consistently by physiological variables. Autonomic responses are synchronized with music, which might therefore convey emotions through autonomic arousal during crescendos or rhythmic phrases.

Effectiveness of music therapy as an aid to neurorestoration of children with severe neurological disorders.

Mona Lisa Chanda and Daniel Levitin: The neurochemistry of music. McGill University.

David Muehsam og Carlo Ventura: Life Rhythm as a Symphony of Oscillatory Patterns: Electromagnetic Energy and Sound Vibration Modulates Gene Expression for Biological Signaling and Healing.

Bannerbildet øverst i posten, av Layne Staley, vokalist i Mad Season (og Alice in Chains) er lovlig lånt av Rex Aran Emrick, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3401523

Vann Maridalen sort-hvitt trekutt
Vann. Jeg studerte hydrodynamikk på NTH.

Family Constellation – traumehelning over generasjonene

Opplever man kronisk sykdom er det nærliggende å tenke igjennom hva som kan være årsaken. Den grunnleggende årsaken. Root cause.

En viktig kandidat er psykiske ting – ofte i form av traumer fra barndommen. Jeg hadde en barndom som ikke bare var enkel, og har lenge vært klar over at dette kan medføre at man er mer utsatt for sykdom i voksen alder. Se eksempelvis her. Jeg prøvde å gå til psykolog i et halvt års tid rundt 2012-2013. Dette var hyggelig, interessant osv, men det løste ingen av mine ting.

Family Constellation er en annen type traumearbeid. Her tror man at traumer i familien, altså ikke bare i pasientens eget liv, kan forårsake sykdom og andre problemer for pasienten. Hvis for eksempel pasientens mor mistet et søsken i ung alder kan dette være årsaken til pasientens problemer. Family Constellation arbeid tar sikte på å bearbeide slike familietraumer og korrigere dem. Family Constellation er utviklet av den tyske psykologen Bert Hellinger.

Det hele høres kanskje litt overnaturlig ut. Men at hendelser i nær fortid kan gi genetiske/epigenetiske endringer vet vi. Dette ble blant annet dokumentert under 2. verdenskrig da deler av Nederland opplevde hungersnød da de ble beleiret av nazistene – dutch famine. Gravide kvinner som opplevde hungersnøden under første trimester fødte barn som var mindre både som barn og voksne – som forventet. Disse barna igjen fikk også mindre barn. Hungersnøden førte altså til genetiske (epigenetiske) endringer hos de som ble født rett etter hungersnøden. Som igjen ble ført videre til deres barn. På bare en generasjon får man altså en epigenetisk forandring.

Forsøkt overført til Family Constellation: hvis for eksempel pasientens far opplevde seksuelle overgrep i barndommen kan dette føre til depresjon hos pasienten. Jeg vet ikke om Hellinger mener at det er epigenetiske forhold som ligger bak, så dette var noen tanker for egen regning.

Family Constellation er gruppeterapi, i form av et “intuitivt teater” der man gjenspiller dramatiske forhold i familien, for å å forsone seg med disse. Målet er at pasientens plager skal forsvinne.

Gruppen sitter i en sirkel. Man har valgt ut en pasient som skal få sin familie konstellasjon til behandling. Det hele ledes av en Family Constellation praktiker. Man identifiserer først pasientens problem. Deretter ser vi på familiehistorikken, og på hvilke traumer eller dramatiske hendelser i familien som kan være bakgrunnen for pasientens problemer. Familieforholdene illustreres på tavlen ved å tegne opp et genogram. De viktigste personene og hendelsene identifiseres i denne gjennomgangen. Man kan ta i bruk ART (Autonomic Response Testing) eller andre energetiske testemetoder (kinesiologi etc) for å hjelpe i dette arbeidet – eksempelvis for å identifisere de viktigste personene og hendelsene.

Så skal pasienten velge ut noen deltakere fra gruppen til å representere (ledet av energifeltet som oppstår i konstellasjonen) disse rollene. Pasienten plasserer disse personene i posisjoner og vinkler i forhold til hverandre i ringen, ut fra hva pasienten føler er riktig. Når dette er gjort vil pasienten trekke seg tilbake til ringen og det oppstår et energifelt mellom deltakerne. Deltakerne har nå mulighet til å flytte på seg ut ifra hvor de føler energifeltet trekker dem.

Lederen vil etterhvert gå inn i ringen og spørre deltakerne hva de føler og hva de tenker. Lederen vil kunne flytte på deltakerne slik at for eksempel personer som har vært i konflikt vil stå “ansikt til ansikt” etc. Deretter vil lederen instruere enkelte deltakere til å si såkalte “Truth Statements”. Dette er enkle setninger som har til hensikt å reparere tidligere konflikter. Eksempelvis vil et overgrepsoffer og gjerninspersonen bli stående ansikt-til-ansikt, og overgrepsofferet vil uttale: “Du forgrep deg på meg og jeg var bare 7 år. All skyld ligger på deg og jeg overlater skylden til deg.” Gjerningspersonen uttaler eksempelvis: “Jeg føler sorg og anger over det jeg gjorde. Jeg ønsker deg alt godt i livet.”

KlinghardtInstitute arrangerer jevnlig Family Constellation dager. Jeg var med på dette i East Grinstead, rett sør for London, den 8. juni 2019. Lederen av konstellasjonene var Dietrich Klinghardt. Han er en levende legende innenfor alternativ helse og en sann helbreder.

Jeg er ingeniør og skeptiker, men samtidig villig til å gi det meste en sjanse. Jeg ser på Family Constellation som noe mellom psykologi og energimedisin. Jeg har prøvd begge deler gjentatte ganger, men ingen av delene har fungert så bra for meg tidligere. Men på Family Constellation skjedde det noe.

I Family Constellation gruppen var det fleste jenter – omtrent 75% jenter og 25% gutter. Så guttene var utsatt for å bli valgt ut som deltakere.

Første konstellasjon var med en kvinne på min egen alder. Hun har 3 barn – to jenter og en gutt. Den ene jenta, K, var jevnlig deprimert. Så det var dette vi ønsket å behandle. Moren, M, var altså en stand-in for den egentlige pasienten. Da vi skisserte opp genogrammet kom det frem at alle de 3 barna hadde samme far (F), og at M var skilt fra faren. Faren hadde også barn med en annen kvinne. Vi fikk høre om M sine foreldre og F sine foreldre, og også generasjonen før det. Det fremkom at F hadde blitt seksuelt misbrukt av en katolsk prest da han var 7 år. Han hadde som 7-åring fortalt sine egne foreldre om denne hendelsen, uten å bli trodd. I voksen alder lider han av depresjon og alkoholmisbruk.

M valgte ut deltakere til å sette i scene konstellasjonen. Jeg ble valgt ut til å representere F. M plasserte oss rundt på gulvet slik hun mente var riktig. Deretter trakk hun seg tilbake. Jeg mener helt klart at det oppsto et form for energifelt og at jeg følte for å snu meg mot de som spilte M og “våre” barn – for å beskytte dem. Dette er et uttrykk for det F egentlig føler. Etter litt tid kom Klinghardt inn i ringen og flyttet litt på oss. Jeg ble etterhvert plassert mellom de som representerte mine foreldre og han som representerte presten. Jeg ble bedt om å beskrive det jeg følte. Og jeg følte et behov for å beskytte meg mot begge sider. Og instruert til å si omtrent til presten: “Du utnyttet meg da jeg bare var 7 år. Jeg overlater all skyld til deg”. Presten ble spurt om hva han følte, og uttalte et Truth Statement tilbake, der han ga uttrykk for at det hele var hans skyld og at han var lei seg.

genogram family constellation
Family Constellation genogram som illustrerer familien i flere generasjoner.

Etter konstellasjonen var jeg ganske utslitt. Det var utmattende å delta selv om vi bare flyttet oss såvidt rundt og det hele varte rundt 1 time. Det var veldig fint å komme seg litt ut i den vakre naturen rundt Peredure Center etterpå, der dette ble arrangert. Det var en spesiell opplevelse og noe jeg vil fortsette å utforske.

Senere på dagen spilte vi igjennom 3 konstellasjoner til.

I neste konstellasjon hadde pasienten opplevd at yngste søsken var blitt abortert. Dette var sannsynligvis hendelsen som hadde satt sitt preg på familien og ført til at pasienten hadde fått problemer. Hun hadde også to yngre brødre. Jeg spilte den yngste av disse. I denne konstellasjonen følte jeg primært en dragning mot min eldre “bror”. Mener jeg snudde meg mot han og ønske om å komme i kontakt med han. Litt som en yngre bror vil se opp til en eldre bror. Jeg følte ikke det samme til søsken som var blitt abortert – det var mer som et nytt fint bekjentskap jeg ønsket velkommen.

Deretter var det en komplisert konstellasjon der det var mange traumatiske hendelser i flere generasjoner. Flere av personene i familien hadde deltatt i kriger. Krig skaper ofte store traumer i familier. Jeg deltok ikke mer, var bare tilskuer.

I den siste konstellasjonen var en pasienten en kvinne som ikke klarte å leve ut sitt fulle potensial i livet. Hennes historie minner litt om min egen. Hun var tidligere en meget kreativ og produktiv person som lagde malerier, skrev og fikk utgitt bøker, etc. Så tok moren selvmord. Hun opplevde at hun etter det ikke lenger klarte å skape. I gjennomgangen av familien viste det seg at faren var en respektert lege. Moren var en driftig forretningskvinne som hadde hatt en affære med en kynisk forretningspartner. Selv om faren visste om dette hadde han ikke konfrontert forretningspartneren. Forretningspartneren hadde med sitt spill drevet moren til selvmord. Han hadde på liknende måte minst to andre liv på samvittigheten. Det ble plukket ut personer til å spille de forskjellige, og tilslutt ble gruppen spurt om det var noen som ville spille forretningspartneren. Ingen svarte – og jeg meldte meg frivillig… I gjenskapelsen følte jeg egentlig veldig lite, noe jeg tolker som at personen jeg spilte var en genuint kynisk person. Det var en krevende rolle å spille der mange av de andre deltakerne hadde sterke negative følelser i forhold til denne personen. Krig var inne i bildet. En deltaker representerte “ondskapen”, altså ikke en person men et konsept.

Slike gjennomganger er intensive og det skjer ting mellom menneskene som er der. Så man skal være litt forsiktig, spesielt når man er nybegynner.

Min egen konstellasjon ble ikke valgt ut til bearbeidelse. Jeg håper det kan skje ved en annen anledning. I mellomtiden vil jeg forberede meg ved å gjøre meg bedre kjent med familie historikken på begge sider.

Konstellasjoner virker helbredende ikke bare for pasienten – men også for deltakerne og gruppen.

Etter at jeg kom hjem har jeg følt mer ro og bedre “Big picture” oversikt. Det er dette som er spiriualitet for meg.

Det er ikke anbefalt å diskutere en konstellasjon for mye i etterkant. Virkningen er best dersom den “svelges som en pille”.

En lettlest introduksjon til Family Constellations er boken “Family Constellations – a practical guide to uncovering the origins of family conflict” av Joy Manné.

En grundigere innføring er Hellingers egen bok “Love’s hidden symmetry: what makes love work in relationships”.