Barndomstraumer og dopamin

Barn utsatt for overgrep har større sannsynlighet for å foreta samme overgrep mot egne barn. Selv om de vet det er feil. Kanskje har det med en form for avhengighet å gjøre.

For et par uker siden var det førvisning av filmen Wisdom of Trauma. Den handler om psykologen Gabor Mate. Han er primært opptatt av to ting, traumer og avhengighet. Igår og idag hadde jeg en kort men interessant utveksling på facebook.

For meg, opp til nå, er avhengighet omtrent “noe jeg fortsetter å gjøre selv om jeg vet det ikke er bra for meg”. Eller kanskje “noe jeg ikke klarer å slutte med selv om jeg forsøker”. Jeg trodde avhengigheter var i stor grad bestemt av gener. Noen blir veldig lett avhengige, eksempelvis av narkotika eller sukker. En gangs bruk og de er hektet. De klarer ikke slutte og sprekker lett. Jeg har ikke dette problemet. Jeg har aldri vært avhengig av narkotika, alkohol eller sigaretter. Jeg har aldri hatt noen trang til å bruke det i særlig grad. Jeg kan slutte med det aller meste, relativt enkelt. Eksempelvis kan jeg relativt uproblematisk vannfaste i nærmere 40 dager.

Men kanskje er avhengighet mer enn som så. Hva med denne: “Kroppen og følelsene våre produserer kjemikalier. Som vi blir avhengige av. Så derfor gjenskaper vi ofte opplevelser som gjenskaper følelser fra oppveksten. Også.” Vi er med andre ord avhengige av dopamin, muligens serotonin.

I oppveksten utvikles hjernen. Det man opplever som liten setter store spor. Når man som voksen mimrer, føles det ofte bra: Husker da vi sparket foball bak huset alle somrene og tilslutt bygde egen fotballbane… Når man fremkaller slike minner aktiveres kretser i hjernen og det produseres dopamin og andre gode stoffer som føles bra.

Det er kjent at de som opplever seksuelle overgrep i barndommen har større sannsynlighet for å gjenta dette overfor egne barn. Selv om de vet det er galt. Kanskje er det fordi hjernen responderer med en kjent følelse, den som nå er hardwiret i hjernen etter det som skjedde i egen barndom. Jeg var på en traume workshop med IoPT. En av deltakerne, en dame på min alder, var tvilling med sin bror. Hennes foreldre ønsket egentlig bare ett barn på grunn av økonomi og annet, og helst en gutt. Konsekvensen var at hun ble hele livet behandlet som om hun ikke var god nok av sin egen mor, fra hun var helt liten. Hun var ikke flink nok, ikke pen nok osv. Hun fikk det fortalt, men fikk det i størst grad bekreftet av daglige blikk som hun godt visste hva betydde. Hun overlevde ved å gjøre alt det hun trodde foreldrene ville hun skulle gjøre. Hun var flink på skolen, gjorde husarbeid osv. Men klarte aldri å bli fri foreldrenes grep. Hun forble alltid morens datter som aldri var bra nok, også i voksen alder. Så fikk hun selv en datter. Og så gjør hun det hun vet er feil, det som har plaget henne selv hele livet. Hun behandler sin egen datter som om hun aldri er bra nok. Med det samme blikket som begge visste hva betydde. For meg var dette en sjokkerende fortelling. Hvorfor gjør man mot eget barn det man så inderlig vel vet er feil? Kanskje er det fordi hjernen gjenkjenner et mønster og produserer dopamin eller noe annet som føles godt, eller kjent og dermed godt, hver gang hun behandler sin egen datter som hun selv ble behandlet. Sporet ble lagt ned da hun selv ble traumatisert. Hjernen responderer med kjemikalier (dopamin?) når kretsen aktiveres og det gjør den når hun oppfører seg slik mot egen datter. På denne måten kan traumer gå i arv.

Min mor ble forlatt av sin mann på sykehuset dagen etter min fødsel. Han bare møtte opp og fortalte at han hadde funnet en annen kvinne og at han ville skilles. (Hva slags person gjør noe slikt?). Moren min og jeg dro fra sykehuset til gården i Bærum der hennes foreldre og yngste søster og hennes mann bodde. Vi bodde der den første tiden. Men etter 3 måneder dro moren min til Tønsberg for å arbeide som dommerfullmektig. Det neste året bodde hun i Tønsberg i ukedagene og kom hjem til meg i helgene. I ukedagene var jeg hos hennes eldste søster på Hosle på dagtid og hos hennes yngste søster på gården på kveld og natt. Dette er ikke bra for et lite barn. Man mister den primære omsorgspersonen. Har heller ikke en fast annen person. Man får heller ikke morsmelk. Dette setter sine spor, også i hjernen. Jeg har da også opplevd å bli uforklarlig syk i voksen alder, det er det denne bloggen handler om. Poenget her er: det moren min gjorde da hun forlot meg er egentlig helt naturstridig. Mødre flest nekter å forlate sine barn og vil slåss med nebb og klør for å være hos dem. Vi har alle sett naturfilmer der dette demonstreres igjen og igjen. Det er noe som er nedlagt i oss, et instinkt. Hvorfor gjorde moren min noe som er så naturstridig? Kanskje ble hun selv forlatt da hun var liten, et spor ble lagt ned i hjernen og hun ble på en måte avhengig av følelsen? Jeg har ikke sjekket denne historikken men det er noe jeg må gjøre. Eller holdt det med det hun selv beviselig opplevde, da hun ble forlatt på sykehuset 3 måneder før? Kanskje fikk hun sporet lagt ned iløpet av den hendelsen. Hun ble selv forlatt. Og så forlot hun meg.

Kanskje er det slik at hjernen produserer dopamin ikke nødvendigvis bare når noe føles bra. Kanskje holder det at noe føles kjent.

Og hva med meg? Kommer jeg til å forlate min kvinne eller mitt barn? Vi får se. Jeg tror ikke jeg har gjort det så langt. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Men hjernen er en kompleks maskin og ikke så godt forstått.

Oppdatering 25. juni 2021. Stockholmsyndromet. Kidnappingsofre ender etter noe tid med å sympatisere med sin overgriper. Moren min ble forlatt. Og 3 måneder etter var det hun som forlot.

Oppdatering 25. juni 2021. Kreftlegen Ryke Geerd Hammer. Han mener traumer fører til endringer i hjernen, som igjen kan føre til sykdom som kreft. Han opplevde å miste sin sønn i en bilulykke. Etterpå fikk han selv kreft. Han mener at det var en sammenheng mellom traumet han opplevde som følge av tapet, og sykdommen han selv ble rammet av under ett år senere. Han begynte å studere hendelsen og kom frem til at traumer kan sette spor i hjernen som kan sees på hjernescan. Hammer grunnla New German Medicine, var kontroversiell, levde siste del av sitt liv i Norge. Moren min ble forlatt dagen etter min fødsel. Og fikk lungekreft og døde 8 år senere.

barndomstraumer-og-dopamin-03-gran-aarringer-20210209_161705

Oppdatering 30. juni 2021. Idag hørte jeg på et foredrag med Nicole Avena på advancedantiaging summit. Hun forsker på avhengighet. Det ble nevnt at avhengighet er forskjellig fra person til person og bestemt blant annet av gener. Avhengighet er gjerne et resultat av at hjernen produserer dopamin ved bestemte stimuli. Det er 5 forskjellige dopamin reseptorer (D1-D5) og en av dem, DRD2 (Dopamin Receptor D2), tror man spiller en rolle for avhengighet. Bestemte variasjoner her (phenotypes) kan gjøre en person mer utsatt for avhengighet. Jeg ønsket å kunne si noe om min versjon av denne reseptoren. Et gen ANKK1 påvirker DRD2 reseptoren, og spesielt ved posisjonen rs1800497. Sjekket mine 23andme rådata. Jeg har:

  • rs1800497, 11, 113270828, GG. Altså G/G varianten.
barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp
Variasjoner i ANKK1 genet, spesielt ved rs1800497 posisjonen, påvirker dopamin reseptoren D2. Jeg har den “vanlige” varianten her, GG. Det er derfor ingenting her som tilsier at jeg er utsatt for avhengigheter. Det stemmer med virkeligheten – jeg har aldri hatt bestemte avhengigheter. barndomstraumer-og-dopamin-04-drd2-dopamin-reseptor-taql-a-variant-ankk1-gene-snp

To områder i hjernen, Substantia Nigra og Ventra Tegmental Area produserer dopamin. Substantia Nigra er i “brainstem” altså reptilhjernen som befinner seg rett på toppen av ryggraden, nederst i hjernen. Parkinson pasienter opplever at antall neuroner i substantia nigra reduseres.

barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans
barndomstraumer-og-dopamin-06-substantia-nigra-black-matter-dopamin-sort-substans

Vi ser at Substantia Nigra er et område som forbinder reptilhjernen (sult, kulde) med hundehjernen (glede, sorg – og avhengighet?) ved at dopamin produseres i reptilhjernen og transporteres til områder i hundehjernen via kanaler. Kanskje går det dopamin til thalamus området?

Oppdatering 2. juli 2021. Dr. Aimie Apigian snakker mye om barndomstraumer og hvordan de påvirker en person i voksen alder. Mitt tilfelle, som var i tiden fra jeg ble født til jeg var 1 år, er et tilfelle av tidlig barndomstraume. Jeg husker jo ingenting fra denne tiden selv. Bare registrerer at jeg får fysisk, diffus sykdom i voksen alder. Som stemmer med det man vet barndomstraumer kan føre til.

Aimie Apigian: How cultural conditioning paves a pathway to the freeze response. Hun skriver om hvordan mødre i dyrerikt instinktivt vet hva de skal gjøre under fødsel og oppfostring av sine små. Og at vi mennesker også besitter disse instinktene men kompliserer det ved all støyen. Små barn påpeker og korrigere utrygghet og mangler ved gråt. Foreldrene setter barn opp for traumer dersom de ikke tar opp barnet når det gråter.

Aimie Apigian: How your attachment style affects the 3 states of your nervous system. Under svangerskapet er barnet knyttet fysisk til moren på så mange måter. Blant annet er barnet omsvøpt av morens nervesystem i magen. Vi vet at mennesker har 2 (eller flere) hjerner, inkludert i magen. Kanskje har denne hjernen som sentral oppgave å påvirke fosterets utvikling ved elektriske felt. Når barnet fødes er nervesystemet delvis lagt ned fysisk (hardware). De neste årene installeres nervesystemets software. Barnet så langt har kun hatt en påvirkning, moren. Så barnets nervesystem er innstilt på morens frekvenser og hormoner. Barnets beste overlevelsesmulighet er å bygge videre på forbindelsen til moren. Hennes tilstedeværelse og oppmerksomhet, “attachment”, er helt sentral. Vi vet at man deler bakterier og andre mikrober med de man bor sammen med. Kanskje deler man også elektriske felt fra hjerte, hjerne og andre organer.

Both external or internal stress will increase the amount of relational regulation needed to develop a secure attachment. Jeg er muligens å anse som adoptert. Early life experiences affect receptors, neurotransmitter levels, brain structure, epigenetics, the microbiome, immune system and homeostasis maintenance. (Opendak et al, 2016; Andersen & Teicher, 2008; Bale, 2015; Blakemore & Mills, 2014).

Oppdatering 23. juli 2021. De siste dagene har jeg hørt på biologyoftrauma summit med Aimie Apigian. Idag var det et intervju med Tricia Nelson om forholdet mellom mat og dopaminrespons: Addiction to dopamin hit with emotional eating. Så bra. Jeg er ikke så plaget av følelsesspising (emotional eating). Men mange er, spesielt kvinner. Det å ta utgangspunkt i et relativt enkelt forståelig fenomen belyser også andre mer komplekse dopamin fenomener.

Intervjuet begynner med at Tricia forteller at hun ble seksuelt misbrukt fra hun var rundt 5 år til rundt 10. Av et kvinnelig familiemedlem. Som også selv hadde vært seksuelt misbrukt som liten. (Så her presenteres en omfattende problemstilling bare det første innledningsminuttet). Dette førte til omfattende problemer med mat:

  • Hun var lei seg. Og spiste for å føle seg bedre. Mat, og gjerne usunn mat med mye karbohydrater, gir en dopamin respons.
  • Som barn opplevde hun seksuell oppmerksomhet. Hun spiste for å bli tykk og mindre attraktiv for å slippe dette.
  • Hvis hun mente hun fortjente belønning spiste hun.

Forløpet gjorde henne hyperseksuell. I tenårene brukte hun mye tid på å masturbere og spise. Hun visste det ikke var riktig men klarte ikke la vær.

Etterhvert snakkes det om morsmelk. Denne maten, samt samværet med moren, er dopaminstimulerende hos barnet. Det føles godt på alle måter. Denne perioden med morsmelk utvikler dopaminsystemet hos barnet. Hvis man ikke får morsmelk og mors nærhet utvikles dopaminsystemet ikke optimalt. Kanskje kan det arte seg som positive følelser på stimuli de fleste opplever som negativ. Og derfor unngår. Jeg tror dette er tilfelle for meg.

Mitt avvik: jeg opplever ofte en følelse av “overwhelm” og opplever det som en også positiv følelse. Jeg trives med å ha mye å gjøre, og jobbe hele dagen. Jeg opplever overwhelm når jeg rett og slett synes at det er for mye å gjøre og forstår at jeg ikke rekker alt. Responderer min hjerne med dopamin da? Isåfall forklarer det hvorfor jeg ofte gjør det.

Hvorfor kan overwhelm utløse dopamin? Et lite barn som ikke gis nok oppmerksomhet havner typisk i overwhelm ofte. Eksempelvis hvis barnet gråter og ingen tar det opp. Gråten er barnets eneste mulighet til å hjelpe seg selv. Når ingenting skjer er ungen hjelpeløs og opplever overwhelm. Når dette skjer ofte styrkes denne følelsen i hjernen. Og den vil lettere og lettere utløses. Ikke usannsynlig av dette var situasjonen for meg. Overwhelm er en vanlig følelse blant de med barndomstraumer.

Hvorfor opplever jeg lett overwhelm?

  • Jeg påtar meg mye. Spesielt trives jeg med å skulle gjøre alt selv. Jeg skal male huset, bygge bad, reparere bilen selv, lære meg Windows Server og kanskje også ett nytt dataspråk, lage min egen backup, drive eget firma, dyrke egen mat osv. Tilogmed opplever jeg en runde i jordskifteretten som positivt. Jeg opplever dette positivt fordi da har jeg muligheten til å lære nye ting. Og jeg opplever mestring. Også utenforstående påpeker at jeg har “masse å gjøre”.
  • Har jeg et feilfungerende dopaminsystem som gir belønning på feil stimuli? I min barndom hadde jeg ikke ett eller to år med morsmelk og ammetid. En periode som utvikler dopaminsystemet. Så det er sannsynlig at mitt dopaminsystem ikke er riktig utviklet. Jeg opplever behag der andre kanskje opplever ubehag. Eksempelvis av overwhelm. Andre unngår derfor å sette seg i slike situasjoner. Men ikke jeg.
  • Opplever jeg overwhelm ved mindre belastning enn andre? Jeg fikk sannsynligvis lite oppmerksomhet i mitt første leveår. Fordi jeg hadde ikke en primær omsorgsperson. Kanskje ble jeg ikke tatt opp av vognen når jeg gråt. Da blir overwhelm kretsene i hjernen styrket og man havner lettere i overwhelm.
  • Noen ganger dukker det opp ganske uforutsette hindringer på veien som bidrar til følelsen. Eksempelvis mus i huset som er vanskelig å få ut. Det forstyrrer søvnen, noe som igjen forplanter seg til arbeidsdagen. Er det noe ved meg som gjør at slike ting dukker opp? Noe med min “omgivelsesgenetikk” eller “aura”? Samtidig – kanskje skjer det egentlig for meg og ikke mot meg. Jeg vet ikke.

Mitt åpenbare traume var at far forlot min mor rett etter jeg ble født. Og min mor forlot meg da jeg var 3 måneder fordi hun skulle jobbe i en annen by. Dette første året av mitt liv fikk jeg ikke tilstrekkelig morsmelk eller nærhet til en primær omsorgsperson. Jeg mistenker at dette førte til et feilfungerende dopaminsystem, og gjentatte episoder med overwhelm.

Ett annet åpenbart karaktertrekk jeg har som voksen er at jeg trives godt alene. Jeg kan godt bo alene på et småbruk på landet uten å se folk på ukevis. Tiden går med jobb, lese bøker, jobbe fysisk utendørs etc. Jeg er litt ensom, men ikke så mye. Jeg tror mange andre hadde blitt ganske gale av en så ensom tilværelse. Hvorfor takler jeg dette bedre enn andre? Helt sikkert fordi jeg var ensom som helt liten. Det å være ensom føles bra for meg, det føles ikke kjipt. Jeg har et dopaminsystem som kanskje gjør at jeg føler meg bra når jeg er ensom.

Så hvordan kommer jeg ut av en situasjon der jeg har for mange oppgaver og løse tråder (overwhelm) og bor mutters alene på landet (ensom)? Mitt instinkt er å gjøre det på egenhånd, ved å ha gode arbeidsdager. Jobbe meg ut av situasjonen. Men kanskje er ikke dette riktig. Kanskje blir det feil å tro at jeg løser mangel på menneskelig kontakt alene. Kanskje er mer menneskelig kontakt en nødvendig del av løsningen.

ADVARSEL: DENNE FILMEN HAR ET SKREMMENDE OVERRASKELSESMOMENT: Hvordan traumer former barnehjernen. Dag Ø. Nordanger, rstsvest. Filmen har en overraskende sjokkeffekt etter 1min og 11 sek med bilde og høy skremmende lyd. Nordanger sier dette demonstrerer fight-flight. Feil, det demonstrerer freeze. Effektens natur, overraskelsesmomentet og den korte tiden gjør at kroppen ikke engang rekker å produsere adrenalin og kortisol. Dette er en video mange traumatiserte ser og det er uprofesjonelt å ha med sekvensen. Samtidig som den tolkes feil. Norske helsevesen er et usedvanlig dårlig sted å gå dersom man vil bli frisk.

barndomstraumer-og-dopamin-02-kubber-gran-spredt-20210209_161622

Oppdatering 23. juli 2021. Jeg snakket med KEAC laboratorium på telefonen for noen uker siden. De kan se på min oat test at moren min ikke hadde hatt et enkelt liv. Noe jeg også begynner å lure på.

Oppdatering 27. juli 2021. Jeg har alltid vært litt selvplager. Har alltid vært disiplinert når det gjelder trening og skole. Jeg spilte utallige fotballtimer alene for å bli god til å skyte osv. Og gjort endel andre ting som ikke mange oppfatter som lystbetont. Men jeg trekkes automatisk mot slik aktivitet. Jeg var plaget i helt tidlig barndom da jeg ble forlatt. Og nå oppsøker jeg slike situasjoner fordi det gir meg en dopamin stimuli. Litt skummelt, egentlig. Konsekvensen på lang sikt er at man blir sliten. Kanskje havner man nervemessig i en kronisk “freeze” respons (dorsal vagal).

Kvinnelig vokal

I magen og som små barn er mors stemme den vanligste lyden vi hører. Og noe vi forbinder med trygghet og mat.

Musikk er en måte å påvirke hormoner og andre gode stoffer i kroppen. En fin melodi som passer til situasjonen og plutselig føler man seg annerledes. Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal.

Jeg har alltid hørt på mye forskjellig musikk og ikke vært så opphengt i genre. Alt fra death metal (Satyricon – repined bastard nation) til Morten Harket. Jeg liker fine melodier og fin vokal. For eksempel Alanis Morrissette, Lykke Li, Nirvana, Alice in Chains “Jar of flies”, Slipknot “Iowa”, U2 Joshua Tree, guns-n-roses, Jesus and Mary Chain, Christine&Queens, Cranberries “Linger” og Dolores O’riordan, Tad “Jinx”, Elio Reve “Esa soy yo”. Jeg har aldri helt fått det til med klassisk musikk.

I en periode, ca 1998-2003, jobbet jeg som sykkeinstruktør på SATS Sjølyst. Da var Napster det store og jeg laget egen musikk til timene.

Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal. For noen dager siden så jeg et intervju med Stephen Porges på Traumasuperconference summiten: how to regulate the nervous system. Han snakket blant annet om hvordan vi påvirkes av lyd og spesielt en kvinnes stemme. Når man er helt liten er dette sikkert noe man forbinder med mat og trygghet. Og som setter sitt avtrykk i hjernen. Han sa det jeg har merket – at spesielt kvinnelig vokal har en effekt.

Et annet poeng her er hvordan vi mennesker automatisk forstår musikk – vi liker melodier og musikk selv uten opplæring.

Stephen Porges er opphavsmannen til The polyvagal theory. Polyvagal navnet spiller på Vagus nerven, som er en todelt nerve med varierende funksjoner. Vagus nerven er den 10. kranienerven, og er den eneste av de 12 kranienerveparene som går fra hjernen og nedover i kroppen – de 11 andre går ut i ansiktet. Vagus nerven kopler mange av organene direkte til hjernen. Hvert vagusnervepar er todelt. Den ene delen går til overkroppen over mellomgulvet og er myelinert slik at signalene overføres hurtigere. Den andre grenen går til nedre deler av overkroppen, blant annet tykktarmen.

Her vil jeg liste opp musikk jeg liker og som virker helbredende for meg. Listen er under arbeid. Kanskje blir det mest kvinnelige vokaler? Aller best å spille på platespiller, ikke CD eller mp3 pga mer komplett lydbilde.

  • Dolores O’Riordan, vokalisten fra Cranberries. Linger er en av mange fine melodier og tekster. Linger. When you are gone.
  • Alanis Morrisette. Singer-songwriter som gikk fra ukjent til amerikas største stjerne over natten med albumet Alanis. Thank you. Receive.
  • Sinead O’Connor. Irland har så mye bra musikk.
  • Mazzy Star
  • Suzanne Vega
  • Kylie Minogue
  • Goldfrapp og albumet Felt Mountain
  • Rihanna
  • Bangles. Manic monday. Susanna Hoffs.
  • Blondie
  • Gretchen Wilson, Redneck woman
  • Blondie og Debbie Harry.
  • Dido
  • Dixie Chicks
  • Sophie Ellis-Bextor
  • The Corrs – Breathless
  • Tanita Tikaram
  • Marit Larsen
  • Lene Marlin
kvinnelig-vokal-comet-neowise-c-2020-f3

Jeg liker disse også:

  • Pretenders og Chrissie Hynde
  • Alicia Keys
  • Taylor Swift
  • Lady Gaga
  • Katy Perry
  • Meghan Trainor
  • Michelle Shocked
  • Pink
  • Arianna Grande
  • Shania Twain
  • Sheryl Crow
  • Marion Ravn

Annen musikk jeg liker

  • Morten Harket, Wild Seeds
  • Alice in Chains, albumet Jar of flies
  • Mad Season, albumet Above
  • Woody Guthrie
  • U2
  • Bruce Springsteen
kvinnelig-vokal-dolores-oriordan-01
Dolores O’Riordan, vokalist i irske Cranberries. RIP.

Bildet av Comet Neowise er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Comet_C2020_F3_NEOWISE_Zhou1.jpg Kometen ble første gang oppdaget i mars 2020 og var synlig fra jorden 22. juli 2020.

Bildet av Dolores O’Riordan er lovlig lånt fra https://live.staticflickr.com/4630/24841154297_20b6c30d88_b.jpg

“Above” i eksamensperioden

Hjernen påvirkes og utvikles av sansestimuli. Feil stimuli, eller manglende stimuli, fører til manglende kognitive evner og kapasitet.

I årene 1993-1998 studerte jeg til sivilingeniør på NTH/NTNU. Dette var en intens og spennende tid. Jeg syntes det var veldig gøy å gå der, og å bruke hver eneste dag til å lære nye ting. Jeg leste veldig mye, og gjorde lite annet. Jeg satt nesten alltid på lesesal og hjemme på hybelen og studerte og forsøkte å forstå fagene. Det å lære nye ting og å få ny forståelse for hvordan verden fungerer er drivere for meg. Jeg gikk Marin Teknikk på NTNU. De 4 beste i siste årskull får mulighet til å dra til Massachusetts i USA og skrive Diplomoppgaven på MIT. Det var motiverende.

På NTH er det rundt 8 eksamener hvert halvår. Hver eksamensperiode, tiden fra undervisningen slutter til man kan ta sommerferie/juleferie, varer omtrent 5 uker. Man blir ganske god til å ta eksamen etterhvert. Ihvertfall ble jeg det. Eksamensperioden var en bra tid der jeg samlet løse tråder og forsøkte å få dypere forståelse. Det vi lærte på NTH/NTNU sitter fortsatt i ryggmargen min, over 20 år senere.

Å lære nye ting gjør at hjernen forandrer seg. Det kan lages nye nevroner. Og ikke minst dannes det nye forbindelser mellom eksisterende nevroner. Ny hardwiring skjer. Dette skjedde sikkert med meg i eksamensperiodene.

I denne perioden på midten av 90-tallet var grunge den store musikkretningen. Nirvana, Soundgarden, Alice in Chains, Screaming Trees, Pearl Jam, Tad, Melvins, Mudhoney var de største. Når jeg satt på hybelen og leste til eksamen hørte jeg nesten alltid på Mad Season (unntaksvis: Tanita Tikaram). Et superband der Layne Staley fra Alice in Chains skrev mange av låtene og var vokalist. De spilte “bluesey heavy metal”. Veldig fine melodier. Lavmælt. Tekster som var kryptiske men ikke uforståelige. De laget en plate, “Above”. Jeg hørte sikkert på den over 100 ganger i løpet av 4 eksamensperioder de to siste årene på NTNU.

De to årene bodde jeg i Kong Inges gate 30 på Tyholt i Trondheim. Jeg leide hos den polske kunstneren Anja Øverdahl og hennes kjæreste. De leide ut 3 hybler. Min var den minste av de. Det var en enkel seng med grønt teppe, et vindu ut mot Kong Inges gate. En enkel pult med skuffer. En bra kontorstol. Det siste året med en Windows NT stasjonær PC.

Etter NTNU dro jeg til Oslo og jobbet. Og hørte på annen musikk. Omtrent 10 år etter NTNU satte jeg på Above. Det var som et deja-vu. Plutselig var det som å igjen befinne seg på den hybelen, i eksamensperioden. Hele greia kom tilbake – hybelen, ensomheten, følelsen av å lære og mestre, følelsen av spenning med en forestående eksamen der man skal prestere. Følelsen av å være i en lang intens periode som man så enden på.

Poenget mitt er at jeg hørte på denne platen så mye, i en periode der jeg var ekstra mottakelig for hjerneforandringer, at den sannsynligvis endret hjernen min. Når jeg spiller denne platen nå aktiveres de samme koplingene i hjernen som ble lagt ned i eksamensperioden. Og jeg gjenopplever de samme følelsene.

Jeg har lest boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Den handler om traumer. Traumer er mangel på og nedsatt evne til vanlige kognitive funksjoner. Traumer kan oppstå på (minst) to måter:

  • Akutte dramatiske hendelser. Eksempelvis bilulykke.
  • Kronisk stress. Eksempelvis omsorgssvikt i barndommen.

Han forteller om et kanadisk par som var på vei i bil på motorveien. Det var tåkete. Plutselig ble tåken tett og de kunne ikke se noenting. De hørte kollisjonslyder bak seg og forsto at de var midt i en kjedekollisjon. De ble truffet av en trailer. Bilen deres ble totalvrak. De ble sittende fastklemt i bilen og det oppsto en brann. De trodde de skulle dø. Mannen klarte å komme seg ut av bilen og også redde kvinnen ut. Begge overlevde.

Begge opplevde i etterkant PTSD – Post Traumatic Stress Disorder. Hvis de ble introdusert for de samme lydene og luktene (og kanskje synet av tåke) fra den dagen, gjenopplevde de dødsangsten. Jeg tolker dette som at en opplevelse var så overveldende at den endret deler av hjernen. Hjernen lærte seg å skape de følelsene (biokjemien, den elektriske aktiviteten) som de to opplevde denne dagen. Å høre de samme lydene og lukte den samme lukten gjør at disse delene av hjernen igjen aktiveres.

Kanskje kan dette sammenliknes med hvordan immunsystemet fungerer. Får man infeksjon første gangen vil man bli syk. Under sykdomsforløpet lærer kroppen å reagere mot denne infeksjonen. Neste gang man får samme infeksjon reagerer immunsystemet raskere og kraftigere og man får et mildere sykdomsforløp. Ytre stimuli lærer opp immunsystemet.

Man kan behandle PTSD ved å la personen gjenoppleve det hele i en setting der vedkommende har mulighet til å fysisk rømme og redde seg selv. Istedenfor å være fastklemt i bilen har de nå mulighet til å løpe i sikkerhet.

Hjernen utvikler seg (lager koplinger mellom nevroner) ut fra den stimuli den utsettes for. Hvis man som liten opplever trygghet, vil hjernen lære å skape denne følelsen. Og personen blir tryggere. I stressende situasjoner senere i livet vil en trygg person klare seg godt, mens en som aldri opplevde trygghet i barndommen vil få problemer. Vedkommendes hjerne har ikke koplingene som skal til for å skape en følelse av trygghet. En trygg person som for eksempel mister jobben takler det godt – han lager en plan for hva som nå skjer. En annen person takler samme situasjon dårligere. Kanskje ender han permanent utenfor arbeidslivet.

Hendelser endrer hjernen. Det fører til endret psykisk (mental) tilstand. Kan endringer i hjernen også føre til endret fysisk tilstand, eksempelvis i form av kronisk fysisk sykdom? Personer som opplever omsorgssvikt i barndommen har større risiko for kronisk fysisk sykdom i voksen alder, Nadine Burk Harris. Kan for eksempel barndomstraumer føre til IBS i voksen alder? Det er materiale for et eget blogg innlegg.

Oppdatering 26/8-2020. Et eksperiement: anta en eksamenssituasjon der vi bruker en uke eller en måned på å lære oss noe nytt. Vi sitter hjemme og studerer hver dag. Anta vi samtidig hører på en bestemt type musikk. En bestemt plate. Hver dag, store deler av dagen. Så kommer eksamensdagen. Vi drar til eksamenslokalet og skal bevise at vi kan et pensum og et fag. Kanskje vil vi lettere huske pensumet dersom vi under eksamen får høre på den samme musikken som da vi studerte og leste bøkene.

University of California Irvine, Rauscher, Gordon, Ky: Listening to Mozart enhances spatial-temporal reasoning: towards a neurophysiological basis. Motivated by predictions of a structured neuronal model of the cortex, we performed a behavioral experiment which showed that listening to a Mozart piano sonata produced significant short-term enhancement of spatial-temporal reasoning in college students.

Sandra L. Bloom, School of Public Health, Drexel University, US. Bridging the Black Hole of Trauma: The Evolutionary Significance of the Arts. Del1 og Del2. Fra Del1: One of the most remarkable aspects of trauma is the loss of language, the sense of ‘speechless terror’ that so often accompanies overwhelming life events. Studies of the brain-in-action have demonstrated that when a traumatized person is remembering a traumatic event, the language areas of the brain literally shut down while the nonverbal visual and sensory-emotional areas of the brain remain quite active (Rauch et al., 1996). Memory functions shift, so that verbal memory – the memory we draw upon when we are thinking – is diminished or shut-down entirely, while an alternative visual and sensory-physical memory function is utilized, providing faster access to information that could be life saving (Van der Kolk, 1994). But the result is that we lose language – we lose the capacity to put the most terrifying aspects of an experience into words and therefore we cannot ‘remember’ those aspects of the events, meaning we cannot put them into words. If we cannot remember the events, then we cannot think about them, cannot talk about them, cannot share the experience with others. Se også: Bessel van der Kolk: The Body Keeps the Score – Memory and the Evolving Psychobiology of Posttraumatic Stress. January 1994 Harvard Review of Psychiatry.

Niki Gratrix bruker musikk og lyd terapi. Hun hadde en interessant presentasjon. Niki Gratirix, Video 3: Using Sound Therapy to Optimize Mood and Your Comprehensive Roadmap to Mind Body Health.

Dynamic Interactions Between Musical, Cardiovascular, and Cerebral Rhythms in Humans. Twenty-four young healthy subjects, 12 musicians (choristers) and 12 nonmusician control subjects, listened (in random order) to music with vocal (Puccini’s “Turandot”) or orchestral (Beethoven’s 9th Symphony adagio) progressive crescendos, more uniform emphasis (Bach cantata), 10-second period (ie, similar to Mayer waves) rhythmic phrases (Giuseppe Verdi’s arias “Va pensiero” and “Libiam nei lieti calici”), or silence while heart rate, respiration, blood pressures, middle cerebral artery flow velocity and skin vasomotion were recorded. Conclusions— Music emphasis and rhythmic phrases are tracked consistently by physiological variables. Autonomic responses are synchronized with music, which might therefore convey emotions through autonomic arousal during crescendos or rhythmic phrases.

Effectiveness of music therapy as an aid to neurorestoration of children with severe neurological disorders.

Mona Lisa Chanda and Daniel Levitin: The neurochemistry of music. McGill University.

David Muehsam og Carlo Ventura: Life Rhythm as a Symphony of Oscillatory Patterns: Electromagnetic Energy and Sound Vibration Modulates Gene Expression for Biological Signaling and Healing.

Bannerbildet øverst i posten, av Layne Staley, vokalist i Mad Season (og Alice in Chains) er lovlig lånt av Rex Aran Emrick, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3401523

Vann Maridalen sort-hvitt trekutt
Vann. Jeg studerte hydrodynamikk på NTH.

Family Constellation – traumehelning over generasjonene

Opplever man kronisk sykdom er det nærliggende å tenke igjennom hva som kan være årsaken. Den grunnleggende årsaken. Root cause.

En viktig kandidat er psykiske ting – ofte i form av traumer fra barndommen. Jeg hadde en barndom som ikke bare var enkel, og har lenge vært klar over at dette kan medføre at man er mer utsatt for sykdom i voksen alder. Se eksempelvis her. Jeg prøvde å gå til psykolog i et halvt års tid rundt 2012-2013. Dette var hyggelig, interessant osv, men det løste ingen av mine ting.

Family Constellation er en annen type traumearbeid. Her tror man at traumer i familien, altså ikke bare i pasientens eget liv, kan forårsake sykdom og andre problemer for pasienten. Hvis for eksempel pasientens mor mistet et søsken i ung alder kan dette være årsaken til pasientens problemer. Family Constellation arbeid tar sikte på å bearbeide slike familietraumer og korrigere dem. Family Constellation er utviklet av den tyske psykologen Bert Hellinger.

Det hele høres kanskje litt overnaturlig ut. Men at hendelser i nær fortid kan gi genetiske/epigenetiske endringer vet vi. Dette ble blant annet dokumentert under 2. verdenskrig da deler av Nederland opplevde hungersnød da de ble beleiret av nazistene – dutch famine. Gravide kvinner som opplevde hungersnøden under første trimester fødte barn som var mindre både som barn og voksne – som forventet. Disse barna igjen fikk også mindre barn. Hungersnøden førte altså til genetiske (epigenetiske) endringer hos de som ble født rett etter hungersnøden. Som igjen ble ført videre til deres barn. På bare en generasjon får man altså en epigenetisk forandring.

Forsøkt overført til Family Constellation: hvis for eksempel pasientens far opplevde seksuelle overgrep i barndommen kan dette føre til depresjon hos pasienten. Jeg vet ikke om Hellinger mener at det er epigenetiske forhold som ligger bak, så dette var noen tanker for egen regning.

Family Constellation er gruppeterapi, i form av et “intuitivt teater” der man gjenspiller dramatiske forhold i familien, for å å forsone seg med disse. Målet er at pasientens plager skal forsvinne.

Gruppen sitter i en sirkel. Man har valgt ut en pasient som skal få sin familie konstellasjon til behandling. Det hele ledes av en Family Constellation praktiker. Man identifiserer først pasientens problem. Deretter ser vi på familiehistorikken, og på hvilke traumer eller dramatiske hendelser i familien som kan være bakgrunnen for pasientens problemer. Familieforholdene illustreres på tavlen ved å tegne opp et genogram. De viktigste personene og hendelsene identifiseres i denne gjennomgangen. Man kan ta i bruk ART (Autonomic Response Testing) eller andre energetiske testemetoder (kinesiologi etc) for å hjelpe i dette arbeidet – eksempelvis for å identifisere de viktigste personene og hendelsene.

Så skal pasienten velge ut noen deltakere fra gruppen til å representere (ledet av energifeltet som oppstår i konstellasjonen) disse rollene. Pasienten plasserer disse personene i posisjoner og vinkler i forhold til hverandre i ringen, ut fra hva pasienten føler er riktig. Når dette er gjort vil pasienten trekke seg tilbake til ringen og det oppstår et energifelt mellom deltakerne. Deltakerne har nå mulighet til å flytte på seg ut ifra hvor de føler energifeltet trekker dem.

Lederen vil etterhvert gå inn i ringen og spørre deltakerne hva de føler og hva de tenker. Lederen vil kunne flytte på deltakerne slik at for eksempel personer som har vært i konflikt vil stå “ansikt til ansikt” etc. Deretter vil lederen instruere enkelte deltakere til å si såkalte “Truth Statements”. Dette er enkle setninger som har til hensikt å reparere tidligere konflikter. Eksempelvis vil et overgrepsoffer og gjerninspersonen bli stående ansikt-til-ansikt, og overgrepsofferet vil uttale: “Du forgrep deg på meg og jeg var bare 7 år. All skyld ligger på deg og jeg overlater skylden til deg.” Gjerningspersonen uttaler eksempelvis: “Jeg føler sorg og anger over det jeg gjorde. Jeg ønsker deg alt godt i livet.”

KlinghardtInstitute arrangerer jevnlig Family Constellation dager. Jeg var med på dette i East Grinstead, rett sør for London, den 8. juni 2019. Lederen av konstellasjonene var Dietrich Klinghardt. Han er en levende legende innenfor alternativ helse og en sann helbreder.

Jeg er ingeniør og skeptiker, men samtidig villig til å gi det meste en sjanse. Jeg ser på Family Constellation som noe mellom psykologi og energimedisin. Jeg har prøvd begge deler gjentatte ganger, men ingen av delene har fungert så bra for meg tidligere. Men på Family Constellation skjedde det noe.

I Family Constellation gruppen var det fleste jenter – omtrent 75% jenter og 25% gutter. Så guttene var utsatt for å bli valgt ut som deltakere.

Første konstellasjon var med en kvinne på min egen alder. Hun har 3 barn – to jenter og en gutt. Den ene jenta, K, var jevnlig deprimert. Så det var dette vi ønsket å behandle. Moren, M, var altså en stand-in for den egentlige pasienten. Da vi skisserte opp genogrammet kom det frem at alle de 3 barna hadde samme far (F), og at M var skilt fra faren. Faren hadde også barn med en annen kvinne. Vi fikk høre om M sine foreldre og F sine foreldre, og også generasjonen før det. Det fremkom at F hadde blitt seksuelt misbrukt av en katolsk prest da han var 7 år. Han hadde som 7-åring fortalt sine egne foreldre om denne hendelsen, uten å bli trodd. I voksen alder lider han av depresjon og alkoholmisbruk.

M valgte ut deltakere til å sette i scene konstellasjonen. Jeg ble valgt ut til å representere F. M plasserte oss rundt på gulvet slik hun mente var riktig. Deretter trakk hun seg tilbake. Jeg mener helt klart at det oppsto et form for energifelt og at jeg følte for å snu meg mot de som spilte M og “våre” barn – for å beskytte dem. Dette er et uttrykk for det F egentlig føler. Etter litt tid kom Klinghardt inn i ringen og flyttet litt på oss. Jeg ble etterhvert plassert mellom de som representerte mine foreldre og han som representerte presten. Jeg ble bedt om å beskrive det jeg følte. Og jeg følte et behov for å beskytte meg mot begge sider. Og instruert til å si omtrent til presten: “Du utnyttet meg da jeg bare var 7 år. Jeg overlater all skyld til deg”. Presten ble spurt om hva han følte, og uttalte et Truth Statement tilbake, der han ga uttrykk for at det hele var hans skyld og at han var lei seg.

genogram family constellation
Family Constellation genogram som illustrerer familien i flere generasjoner.

Etter konstellasjonen var jeg ganske utslitt. Det var utmattende å delta selv om vi bare flyttet oss såvidt rundt og det hele varte rundt 1 time. Det var veldig fint å komme seg litt ut i den vakre naturen rundt Peredure Center etterpå, der dette ble arrangert. Det var en spesiell opplevelse og noe jeg vil fortsette å utforske.

Senere på dagen spilte vi igjennom 3 konstellasjoner til.

I neste konstellasjon hadde pasienten opplevd at yngste søsken var blitt abortert. Dette var sannsynligvis hendelsen som hadde satt sitt preg på familien og ført til at pasienten hadde fått problemer. Hun hadde også to yngre brødre. Jeg spilte den yngste av disse. I denne konstellasjonen følte jeg primært en dragning mot min eldre “bror”. Mener jeg snudde meg mot han og ønske om å komme i kontakt med han. Litt som en yngre bror vil se opp til en eldre bror. Jeg følte ikke det samme til søsken som var blitt abortert – det var mer som et nytt fint bekjentskap jeg ønsket velkommen.

Deretter var det en komplisert konstellasjon der det var mange traumatiske hendelser i flere generasjoner. Flere av personene i familien hadde deltatt i kriger. Krig skaper ofte store traumer i familier. Jeg deltok ikke mer, var bare tilskuer.

I den siste konstellasjonen var en pasienten en kvinne som ikke klarte å leve ut sitt fulle potensial i livet. Hennes historie minner litt om min egen. Hun var tidligere en meget kreativ og produktiv person som lagde malerier, skrev og fikk utgitt bøker, etc. Så tok moren selvmord. Hun opplevde at hun etter det ikke lenger klarte å skape. I gjennomgangen av familien viste det seg at faren var en respektert lege. Moren var en driftig forretningskvinne som hadde hatt en affære med en kynisk forretningspartner. Selv om faren visste om dette hadde han ikke konfrontert forretningspartneren. Forretningspartneren hadde med sitt spill drevet moren til selvmord. Han hadde på liknende måte minst to andre liv på samvittigheten. Det ble plukket ut personer til å spille de forskjellige, og tilslutt ble gruppen spurt om det var noen som ville spille forretningspartneren. Ingen svarte – og jeg meldte meg frivillig… I gjenskapelsen følte jeg egentlig veldig lite, noe jeg tolker som at personen jeg spilte var en genuint kynisk person. Det var en krevende rolle å spille der mange av de andre deltakerne hadde sterke negative følelser i forhold til denne personen. Krig var inne i bildet. En deltaker representerte “ondskapen”, altså ikke en person men et konsept.

Slike gjennomganger er intensive og det skjer ting mellom menneskene som er der. Så man skal være litt forsiktig, spesielt når man er nybegynner.

Min egen konstellasjon ble ikke valgt ut til bearbeidelse. Jeg håper det kan skje ved en annen anledning. I mellomtiden vil jeg forberede meg ved å gjøre meg bedre kjent med familie historikken på begge sider.

Konstellasjoner virker helbredende ikke bare for pasienten – men også for deltakerne og gruppen.

Etter at jeg kom hjem har jeg følt mer ro og bedre “Big picture” oversikt. Det er dette som er spiriualitet for meg.

Det er ikke anbefalt å diskutere en konstellasjon for mye i etterkant. Virkningen er best dersom den “svelges som en pille”.

En lettlest introduksjon til Family Constellations er boken “Family Constellations – a practical guide to uncovering the origins of family conflict” av Joy Manné.

En grundigere innføring er Hellingers egen bok “Love’s hidden symmetry: what makes love work in relationships”.