tungmetaller – Helsetypen

Blyforgiftning

Metallet bly er enkelt å utvinne og har vært brukt fra gammelt av. Det er dessverre giftig for mennesker og dyr. Også i vår tid dukker det jevnlig opp alvorlige forgiftningsepisoder.

Man kan forgiftes av bly fra både vann, luft og fast stoff. Bly er giftig for alle men aller mest for barn fordi det fører til betydelig, permanent redusert IQ. Vi snakker 5 til 10 poeng. Nok til å ta en person fra smart til ikke smart. Bly lagres i hjerne og ben (knokler). Forhøyet blodverdi betyr egentlig akutt forgiftning. Kvinner som opplever osteoporose etter overgangsalderen frigjør ofte bly fra knoklene og man får en blyforgiftning på kjøpet.

Bunker Hill gruvebrann 1973

Oppdatering 2. sept 2023. Sept. 3, 1973, a fire swept through the baghouse of the Bunker Hill mine in Idaho’s Silver Valley. The building was designed to filter pollutants produced by smelting, the melting of rocks that separates metal from its ore. The gases produced in this process carried poisons, including lead. At the time, the prices of lead and silver were climbing toward all-time highs. Rather than wait for new filters and repairs, company officials kept the mine running. They increased production, bypassed the filtration steps and for eleven months, dumped noxious gases directly into the surrounding area. Then, horses in the area began dying. When data on children’s blood lead levels began to arrive in September 1974, one year after the fire, the results were shocking. The fire became one of the largest single lead poisoning events in U.S. history. Without filters, the mine operations deposited an estimated 35 tons of lead per month in the area, four times more than before the fire. Between January and September 1974, it also released more than 2 tons of arsenic and 2.5 tons of mercury, among other metals and toxic chemicals, according to data collected by Restoration Partnership. Lead still contaminates the soil across Silver Valley today, and it continues to wash down tributaries and into the Coeur d’Alene River and Lake Coeur d’Alene. Many people in this fastgrowing region are unaware of the risks.

Children are especially susceptible to lead’s toxic effect on the central nervous system; they absorb it up to 17 times more readily than adults, and their brains are still developing. The children of the Silver Valley were exposed to extremely high levels of poisons after the Baghouse Fire at the Bunker Hill mine. 99% of children within a mile of the smelter who were tested after the fire, 173 out of 175 kids, had blood lead levels of 40 micrograms per deciliter or higher. Their average blood lead level was 67.4 micrograms per deciliter. A 1-year-old tested at 164 micrograms per deciliter, the highest ever recorded in a child. Cognitive impairment in children, as measured by loss of IQ points, can occur at levels of less than 5 micrograms per deciliter. Michael C. Mix describes in “Leaded: The Poisoning of Idaho’s Silver Valley” how the politically powerful company that owned the mine also suppressed and distorted health findings.

Our bodies use metals like zinc, iron and calcium. However, we have zero need for lead. Its chemical composition makes it both highly toxic and able to infiltrate almost every organ in the body. Lead exposure can cause high blood pressure and cardiac disease. It can also cause problems with brain development, kidney function and reproductive health, including miscarriages, prematurity and low birth weight.

To put the Silver Valley numbers into context, the average blood lead level for children in Flint, Michigan, at the height of the lead-pipe water crisis in 2015 was 1.3 micrograms per deciliter, and 21 children had blood lead levels over 10 micrograms per deciliter. It is difficult to assess the extent of the damage from the Baghouse Fire in the children of the Silver Valley. Doctors in the 1970s weren’t able to test for cognitive and neurologic problems in the most vulnerable children, from birth to 3 years old. Blood lead levels in children in the area remained higher than 40 micrograms per deciliter into 1980. Children and pregnant women are the most vulnerable. Lead crosses the placenta, and it is present in breast milk. Major outreach efforts are underway to educate those living, working or visiting the area.

Blyholdig bensin 1920-1996

I bilens barndom på 1920 tallet ønsket man å redusere dunkelyder fra motoren ved å tilsette kjemikalier i bensinen. Man hadde flere alternativer. Blant annet ethanol, som gir ufarlig avgass. Av kommersielle hensyn valgte man en blytilsetning. Med den følge at menneskene fikk i seg bly via pusten. En av de største miljø og helseskandaler i nyere tid. Og fullstendig unødvendig da det var et ufarlig alternativ tilgjengelig. Et eksempel på kynisme. Hvordan kunne myndigheter gå med på dette? Korrupsjon? I Norge ble blyholdig bensin forbudt i 1996. På 70 tallet var bruken på topp. Jeg er født i 1972.

Bly i drikkevann

Rom

De gamle romerne hadde et avansert rørsystem for vann. For at rørene skulle være formbare ble de tilsatt bly. Noe som førte til at beboerne ble forgiftet. Vissnok en medvirkende årsak til at den romerske sivilisasjonen forsvant.

Flint i Michigan 2014

Byen Flint skulle i 2013 spare penger ved å bytte vannkilde. De byttet fra nabobyens Detroits system til Flint River, en elv som går tvers igjennom Flint. Vannrørene her var gamle og hadde bly i seg. Byen behandlet ikke vannet med stoffer som gjør at rørene ikke lekker bly. Vannet ble blyforgiftet.

Noen hovedpunkter Flint tidslinje (NPR – National Public Radio). May 2014: Residents Complain about smell and color of water. August: E. coli And Total Coliform Bacteria Detected. The city addressed the problem by increasing chlorine levels in the water. Oct. 13: General Motors stop using Flint River water, fearing corrosion in its machines. “Because of all the metal. You don’t want the higher chlorine water (to result in) corrosion,” GM spokesman Tom Wickham tells MLive. “We noticed it some time ago (and) the discussions have been going on for some time.” Jan. 2, 2015: Disinfection Byproducts Detected, trihalomethanes TTHM, possibly carcinogenic. Byproducts that occur when chlorine interacts with organic matter in the water. Feb. 25: Tests Show High Lead Levels In Home. Michigan Radio reported the water at Lee Anne Walters home “turns up with a lead content of 104 parts per billion. Fifteen parts per billion is the [Environmental Protection Agency]’s limit for lead in drinking water.” In April, Walters says her child was diagnosed with lead poisoning. An independent test done by Virginia Tech researchers finds lead levels at 13,200 ppb. Water is considered hazardous waste at 5,000 ppb.

blyforgiftning-20220616-bilde02-terning-noduler

Wikipedia. In April 2014, during a financial crisis, state-appointed emergency manager Darnell Earley changed Flints water source from the Detroit Water and Sewerage Department (sourced from Lake Huron and the Detroit River) to the Flint River. Residents complained about taste, smell, appearance of the water. Officials failed to apply corrosion inhibitors to the water, which resulted in lead from aging pipes leaching into the water supply, exposing around 100,000 residents to elevated lead levels. Scientific studies confirmed that lead contamination was present in the water supply. The city switched back to the Detroit water system on Oct 16, 2015. It signed a 30 year contract Nov 22 2017 with the new Great Lakes Water Authority (GLWA).

Flint Water Crisis Caused By Interrupted Corrosion Control: Investigating Ground Zero. One popular strategy is dosing orthophosphate (PO4-3) inhibitors to promote formation of insoluble corrosion scales on pipe walls that reduce lead release.

Wikipedia. The nature of the corrosive inhibitor depends on (i) the material being protected, which are most commonly metal objects, and (ii) on the corrosive agent(s) to be neutralized. The corrosive agents are generally oxygen, hydrogen sulfide, and carbon dioxide. Oxygen is generally removed by reductive inhibitors such as amines and hydrazines: O2 + N2O4 –> 2H2O + N2 In this example, hydrazine converts oxygen, a common corrosive agent, to water. Related inhibitors of oxygen corrosion are hexamine, phenylenediamine, and dimethylethanolamine, and their derivatives. Antioxidants such as sulfite and ascorbic acid (vitc) are sometimes used. Some corrosion inhibitors form a passivating coating on the surface by chemisorption. Benzotriazole is one such species used to protect copper. For lubrication, zinc dithiophosphates are common. They deposit sulfide on surfaces. The suitability of any given chemical for a task depends on many factors, including operating temperature.

Blystøv

Notre Dame brannen 2019

Se egen bloggartikkel om kjemikalieutslipp for mer om Notre Dame brannen.

Zambia by med blyverk

A Kabwe, Zambia lead smelter (NPR) closed in 1994. For nearly 100 years, smoke from the smelter had been releasing heavy metals, including lead, in the form of dust. Children have grown up playing in that dust, inhaling it — and being poisoned by it. In 2016 The World Bank lent the Zambian government $65.5 million for a five-year project to clean up lead-contaminated areas
and treat the people affected by lead poisoning. How are the people of Kabwe faring 2 1/2 years later (2019)? To identify children with abnormally high lead levels, CDC (Centers for Disease Control and Prevention) uses a reference
level of 5 micrograms of lead per deciliter of blood. A deciliter is a metric measure equal to about one-tenth of a quart. The lowest blood level in the children measured in Kabwe was 13.6 micrograms per deciliter; the average was 48.3; and the highest couldn’t be measured because more than 25% of the children had levels higher than the 65 micrograms per deciliter the instruments could measure.

Blyammunisjon

Jegere insisterer på å bruke blyammunisjon istedenfor stål.

Blybekkene

Oppdatering 4. september 2021. Blybekkene i Bærums marka. Vann rundt skytebaner er ofte forurenset med bly fra ammunisjonen. Turfolk tenker det er greit å drikke fra bekkene. De aner ikke at vannet kommer fra ei myr hvor det ligger nesten en million kilo bly. Løvenskiold skytebanen på Skytterkollen på Fossum i Bærum. Vannet rundt er farlig for mennesker, hunder og skogens dyr. Bly er en nervegift og gir lavere IQ. Det vet man blybensin og blyholdig maling. Bloggpost om drikkevannet i Asker og Bærum.

Jeg har hørt skuddene, men har aldri tenkt på faren for blyforurensing fra ammunisjonen, sier Harald Wisløff som er ute på tur med hunden Wissy. Andre hundeeiere holder kjæledyret i tett bånd når de går forbi de sildrende bekkene som kommer fra skytebanen. -Nei, bikkja mi får ikke drikke av vannet her. Jeg har sett oppslag. Det sier en dame som allerede er ferdig med søndagsturen og løfter hunden inn i et bur i bagasjerommet.Men der noen nekter hunden å drikke, er det andre som fyller drikkeflaskene sine. Advarslene som noen har lest står ikke ved bekkene lenger, og åpenbart har informasjonen om vanninnholdet ikke nådd alle.

Pensjonert ingeniør Knut Søraas, firmaet KConsult, er bosatt på Eiksmarka rett ved Løvenskiold skytebanen og har gjort uavhengige målinger av bly i grunn og mark. Bly og antimon undersøkelse, Fossum skiskytterarena i Bærum kommune, 2015. Rapport Bly undersøkelse, Løvenskiold skytterbane på Fosser i Bærum kommune, 2015.

blyforgiftning-20220616-bilde04-vannmaaling-bly-fosser

blyforgiftning-20220616-bilde05-vannmaaling-bly-fosser

blyforgiftning-20220616-bilde06-vannmaaling-bly-fosser

blyforgiftning-20220616-bilde08-vannmaaling-bly-fosser

blyforgiftning-20220616-bilde07-vannmaaling-bly-fosser

blyforgiftning-20220616-bilde09-vannmaaling-bly-fosser

blyforgiftning-20220616-bilde10-vannmaaling-bly-fosser

blyforgiftning-20220616-bilde11-vannmaaling-bly-fosser — Betydningen av Oppsluttet.

Det er av interesse å undersøke om blyverdiene her er større enn det innbyggerne i Flint, Michigan, opplevde i drikkevannet.

Vilt som spiser blyhagl skades og dør

Oppdatering 16. juni 2022. Idag leste jeg en interessant artikkel på Robert F. Kennedy Jr. sitt prosjekt childrenshealthdefense Autopsy of Eagle Reveals Devastating Impact of Lead Poisoning. Når jegere skyter vilt etterlater de ofte innvoller i naturen. Ikke noe galt i det. Innvollene blir fort borte fordi de er mat for andre dyr. Men har man brukt blyammunisjon vil åtseleterne få i seg dette også. De forgiftes og kan oppleve alvorlig skade og dø. “Lead impacts every system in the body,” according to Krysten Schuler, a wildlife ecologist at the Cornell Wildlife Health Lab. Exposed birds can go blind, lose their ability to digest food and struggle to fly, along with a litany of other issues.

Når jegere ivrer for at blyammunisjon skal være tillatt så ødelegger man for seg selv (“skyter seg selv i foten”). Fordi det forgifter levende vilt og dermed blir det mindre vilt totalt, også på jegerne.

Forbud mot blyammunisjon

Oppdatering 10. sept 2023. Aftenposten idag. Jakten på lovlig ammo. Forbudet mot bruk av blyhagl trådte i kraft 15. feb i år. Etterspørselen av blyfri ammunisjon har derfor skutt i været. Jegere er på jakt etter alternativ ammunisjon, men hele våpenbransjen har opplevd begrensede leveranser. Krigen i Ukraina har gitt svikt i råvareleveranser. I mars 2021 vedtok EU-kommisjonen endringer i kjemikalieregelverket Reach, som innebar at det ble forbudt å bruke og bære med seg blyhagl i og nærmere enn 100 meter fra våtmark. Forbudet gjelder både på jakt og skytebaner. Forbudet trådte i kraft 15. februar 2023. Reach-regelverket gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen, og endringene ble tatt inn i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Bly har alvorlige helseeffekter på mennesker og dyr. Årsaken til at blyhagl blir strengere regulert, er for å beskytte fuglelivet i Europa. Kilde: Miljødirektoratet

blyforgiftning-20220616-bilde03-smeltet-og-avkjolt-bly

Hårmineralanalyse aluminium 1998-2021

Hår aluminium øker fra 2013 og kan tyde på en ny miljøkilde.

Jeg tar hårmineralanalyse (hma) hvert halvår. Jeg klipper hår og sender det til USA. Der analyseres det for næringsstoffer og giftige stoffer som aluminium og tungmetaller. Det koster 160 us dollar. En hma sier noe om hva som skjer i kroppen over tid. I motsetning til en blodprøve som ofte er et øyeblikksbilde. Å ta hma fast hvert halvår er en måte å oppdage trender.

Jeg tok min første hma i 1998. Hos Irene Korsmo. Det var i Asker, muligens Bekkestua. Det var rett etter studiene. Jeg jobbet på Schlumberger Geco-Prakla. Da jeg ble syk rundt 2009 hadde jeg glemt hele Irene prøven. Tok tilfedigvis hma sammen med samboeren min. I Kongsberg. Hos Jorun Sundt Sedlacek på Sundtklinikken i Skolegaten. Prøven var et helsemessig vendepunkt for meg. Siden det har jeg tatt hma hvert halvår. I denne posten skal jeg se på hvordan aluminium har variert.

Aluminium og jern

Både aluminium (Al) og jern (Fe) er vanlige metaller i jordskorpen. Men aluminium er giftig for mennesker, mens jern er et viktig næringsstoff. Evolusjonsmessig er det litt rart.

I jordskorpen er aluminium det tredje vanligste grunnstoffet (8.23% vekt), etter oksygen og silisium (kisel, silicone). Jern er nr. 4, 5%.
I hele jordens indre er aluminium nr 7 (1.59%). Jern er det vanligste grunnstoffet (32.1%), rett før oksygen (30.1%).

I det periodiske system er Al nr 13 og Fe 26. Kisel Si er 14.

Aluminium brukes ofte som adjuvans i vaksiner nettopp fordi det er giftig og gir en kraftig immunrespons.

Tolkning av HMA

Hårprøver er ikke rett frem å tolke. Jeg kan litt om det men ikke alt.

Hår er å betrakte som dødt vev og noe kroppen kvitter seg med. Høy aluminium kan bety at kroppen avgifter effektivt. Enten fra eksisterende lagre eller fra ny eksponering. Ofte er det derfor bra å ha høy aluminium.

Hvis man har en kjent aluminium eksponering, og har lav hma aluminium, er det ikke bra. Betyr at man ikke avgifter godt. Det er kjent at autister ofte har lave verdier på giftige stoffer på hma.

Hvis hma Al brått går fra lav til høy kan det bety at man er utsatt for en ny aluminiumskilde. For eksempel at man har flyttet og får drikkevann fra et nytt vannverk som bruker aluminium i vannbehandlingen. Eller man har kjøpt inn nye gryter som viser seg å være av aluminium. Eller det startet akkurat opp en Al fabrikk.

Hvis aluminium går fra lav til høy over en lengre periode kan det bety at en syk person er i ferd med å komme seg på beina og kroppen klarer bedre å avgifte. Jeg opplevde noe av det motsatte med kvikksølv. Jeg hadde høyere kvikksølv da jeg var frisk (1998) enn da jeg ble syk (2009).

Som det fremkommer fra denne bloggen har jeg en meget sunn livsstil. Jeg forsøker bevisst å unngå aluminiumkilder. Eksempelvis bruker jeg aldri deodorant (mange inneholder aluminium). Jeg har ingen kjente kilder til aluminium i det daglige. Kanskje er det aluminium i luften vi puster fra kraftverk eller aluminiumsfabrikker. Kanskje er det aluminium i vannet vi drikker fra vannbehandling med al-sulfat på vannverket.

Min hårklipp rutine

Jeg går aldri til frisør men klipper meg selv. Hver 3. måned bruker jeg maskin og klipper meg helt snau. Ved annenhver klipp sender jeg hår til USA for analyse. Hver av mine hma er derfor et bilde på hva som har skjedd siste 3 månedene.

Jeg bruker aldri shampoo eller såpe når jeg vasker meg. Kun vann. Jeg tar en god dusj dagen før hårklipp. Så får jeg meg en god natts søvn. Og klipper hår neste dag. Jeg forsøker å ha samme rutine ved hver prøve slik at de i størst mulig grad kan sammenliknes.

Jeg tar bilder av hodet rett før hver hårklipp. For å følge hårtap over tid.

Resultat og diskusjon

I grafen nedenfor er Al fra alle mine hma prøver plottet. Tiden mellom hver prøve er vanligvis 6 måneder. Noen ganger er det annen variasjon. Screenshot fra excel lengre ned gir detaljer rundt dette. mg% er antall milligram aluminium i 100 gram hår. 1 mg% = 10 ppm = (ug/g)/10.

haarmineralanalyse-aluminium-26-graf-aluminium-haarmineralanalyse-1998-2021-graf — Aluminium i hår 1998-2021. Totalt 25 hårprøvene. Y aksen Al i mg%. X aksen numererer hårprøvene. Det er relativt tydelig at Al øker fra 2013 og utover. Kanskje en ny Hydro aluminiumsfabrikk ble startet opp rundt dette tidspunktet? Jeg fikk 3 Cerec tannfyllinger med materialet Vitablocs Mark II november 2018. Dette materialet inneholder aluminiumoksid. Hvis det lekker ut i kroppen ville man tro hår aluminium skulle økt. Det er ikke åpenbart at det har skjedd.

Tolkning av grafen:

For det første. Jeg har alltid en viss mengde Al i håret. Det betyr at jeg har en god evne til å avgifte aluminium. Det er positivt.
Fra og med hårprøven 18. mai 2013 er Al tydelig høyere enn på de tidligere hårprøvene. På denne tiden jobbet jeg med candida. Jeg startet et grundig urte candidaprogram høsten 2012. Candida er kjent for å binde kvikksølv. Hele 2013 hadde jeg metallsmak i munnen. Men jeg tror dette var kvikksølv og ikke aluminium. At høy aluminium varer lenge etter candidaprogrammet tilsier også at det ikke er relatert til candidaprogrammet. Hva er så årsaken til konsistent økt Al? Mitt beste gjett er at det har kommet en ny aluminiumskilde, luftveien. Kanskje en ny Hydro aluminiumsfabrikk? Nytt kullkraftverk i Polen som slipper ut aluminium? Chemtrails?
Jeg fikk 3 Cerec Vitablocs Mark II tannfyllinger i november 2018 hos Swiss Biohealth. SB og allergitest hos Biocomp Labs viser at dette materialet inneholder aluminiumoksid. Aluminium er giftig. Så spørsmålet er om dette lekker ut i kroppen fra fyllingen. Vi vil isåfall forvente at aluminium er høyere på hårprøven i mai 2019 og de påfølgende prøvene. Grafen har ikke så mange punkter så det er litt vanskelig å si. Det er ikke åpenbart at Al har økt. De fleste punktene er på gjennomsnittet etter Cerec. Det er to topper. Når jeg får tatt flere hma og får flere punkter blir det lettere å si.

Hvis økt Al fra 2013 skyldes en ny aluminiumskilde i miljøet er dette potensielt alvorlig. Fordi aluminium er giftig. Kanskje utsettes befolkningen for en ny betydelig kilde. Som altså tydelig vises i håret. Aluminium er en nervegift. Man mistenker overforekomst av aluminium i hjernen til de med Alzheimer og Autisme (Exley). Hvis eksempelvis Hydro startet opp en aluminiumsfabrikk i 2012 og konsekvensen viser seg å være tidlig demens hos en del av befolkningen kan man tenke seg dette kan danne grunnlag for en rettssak. Det må isåfall bevises et årsak-virknings forhold. Det er ofte vanskelig.

forskning.no søndag 01. august 2021. Store gamle gjedder er helseskadelig å spise pga kvikksølvinnhold. Kvikksølvet kommer til norske innsjøer fra kullfyring i andre land.

haarmineralanalyse-aluminium-27-raadata-graf-aluminium-haarmineralanalyse-1998-2021 — Rådata fra excel for aluminium-i-hår grafen 1998-2021. Hvert punkt i grafen kan finnes igjen her.

mg% er antall milligram aluminium i 100 gram hår.

Noen laboratorier oppgir i mikrogram aluminium per gram hår. Hvis man deler det på 10 får man mg%.
1 mg% er det samme som 10 ppm (parts-per-million).

Bildet ovenfor gir mer info om rådataene grafen bygger på.

Referanser

Christopher Exley, UK Keel Uni. Forsker på Al.
Dietrich Klinghardt
(Boyd Haley)

Oppdateringer

Oppdatering 2. januar 2022. Jeg sendte i email til Oslo Universitetssykehus at jeg var blitt utsatt for kronisk aluminiumforgiftning. En ukes tid senere ble jeg oppringt av overlege Karl Færden fra Seksjon for miljø og arbeidsmedisin og Lungemedisinsk avdeling Ullevål. Han var interessert i problemstillingen. Vi hadde en lang og hyggelig samtale jeg satte stor pris på. Vi var uenige på en del punkter. Blant annet om tannlegesekretærene ble kvikksølvforgiftet på jobb. Hvordan kvikksølv havner i tunfisk. Al i luft. Et interessant innblikk i det offisielle norske helsevesen. Synspunkter som ofte fremføres i rettssalen i sakkyndige vurderinger.

I Norge er det 8 smelteverk. Noen av de fremstiller aluminium fra malm og andre råmaterialer. Resten lager produkter. Eksempelvis støper bildeler i aluminium.

Rådata hårmineralanalysene

Her følger en del av hver av de 25 hårmineralanalysene. Den delen som viser Al resultatet. En fullstendig hma inneholder også informasjon og mineraler. Bildeteksten er bildets filnavn og inneholder dato for hårklipp.

haarmineralanalyse-aluminium-01-hma-ps-19980817-tei-trace-elements-incorporated

haarmineralanalyse-aluminium-02-hma-ps-20090925-tei-trace-elements-incorporated

haarmineralanalyse-aluminium-03-hma-ps-20100312-tei-trace-elements-incorporated

haarmineralanalyse-aluminium-04-hma-ps-20110330-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-05-hma-ps-20111010-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-06-hma-ps-20120416-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-07-hma-ps-20130518-arl-analytical-research-labs-okt-er-nytt-alverk-satt-i-drift

haarmineralanalyse-aluminium-08-hma-ps-20130817-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-09-hma-ps-20131119-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-10-hma-ps-20140516-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-11-hma-ps-20141117-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-12-hma-ps-20150516-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-13-hma-ps-20151115-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-14-hma-ps-20160516-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-15-hma-ps-20161115-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-16-hma-ps-20170524-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-17-hma-ps-20171116-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-18-hma-ps-20180516-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-19-hma-ps-20181121-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-20-hma-ps-20190515-arl-analytical-research-labs-cerec-vitablocs-markii

haarmineralanalyse-aluminium-21-hma-ps-20191121-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-22-hma-ps-20200515-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-23-hma-ps-20201115-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-24-hma-ps-20210216-arl-analytical-research-labs

haarmineralanalyse-aluminium-25-hma-ps-20210520-arl-analytical-research-labs

Laboratoriesammenlikning

Det er tre kjente laboratorier som kan gjør analyse av hår. Jeg lurte på om verdiene i hma er nøyaktige. Og om de tre laboratoriene måler det samme. Så høsten 2011 sendte jeg hår fra samme hårklipp til alle tre laboratoriene. Resultatene for aluminiumsdelen av hårprøven er nedenfor.

ARL. Analytical Research Labs. Al=0.45 mg%
TEI. Trace Elements Incorporated. Al=0.3mg%
DD. Doctors Data. Al=0.17 mg%

mg% er antall milligram aluminium i 100 gram hår. ARL og TEI oppgir alle verdiene lik. DD sine tall er i mikrogram aluminium per gram. Hvis man deler dette tallet på 10 får man mg%. Vi ser at det er relativt stor forskjell i verdien de tre laboratoriene kommer frem til. ARL finner tre ganger så mye aluminium som DD. Det er mulig de tre laboratoriene bruker forskjellig teknologi for å kvantifisere hva som er i håret. Jeg vet ikke.

Hos ARL tror jeg analysen foregår ved at håret brennes i et kammer i en maskin. Maskinen kan registrere lyset (fotoner) og fra det kvantifisere inneholdet i håret.

haarmineralanalyse-aluminium-28-hma-ps-20110330-tei-trace-elements-incorporated

haarmineralanalyse-aluminium-29-hma-ps-20110330-dd-doctors-data

Allergitest tannmaterialer Biocomp Laboratories

Tannfyllinger består av fremmedmaterialer kroppen kan reagere allergisk mot.

Mange har fremmedmaterialer i kroppen i form av implantater. Det vanligste implantatet er tannfyllinger. Man bør velge implantater av materialer man ikke reagerer allergisk mot. Allergi er en uønsket aktivering av immunsystemet. Dette går det an å teste på forhånd. Jeg gjorde det i 2019 hos Biocomp Laboratories i Colorado, USA.

Jeg har skrevet om egne tannmaterialer. Aftenposten hadde i 2018 en artikkelserie om implantatindustrien og implantater som svikter.

Allergi

Vi har to forskjellige typer uønsket immunaktivering:

Allergi
Autoimmunitet

Allergi er en uønsket immunrespons på noe som kommer inn i kroppen utenifra. Eksempelvis pollen. Eller et implantatmateriale. Eller nøtteallergi. Autoimmunitet er også en uønsket immunrespons, men mot kroppens eget vev. En immunrespons er uønsket når immunsystemet aktiviseres mot noe som ikke gjør oss syke på annen måte enn akkurat selve immunresponsen. Den vanligste autoimmune sykdommen er Hashimotos. Immunsystemet angriper skjoldbruskkjertelen. Det fører til lavt stoffskifte (hypothyroid).

Mine tannmaterialer

Når dette skrives, 26. november 2021, har jeg 8 tenner med fyllinger i. Jeg har ingen rotfyllinger eller andre tannarbeider med fremmedmaterialer.

7 av de er fra barndommen. De hadde først amalgam. Amalgam er omtrent 50% kvikksølv. Det er et giftig stoff som sakte lekker fra fyllingene og ut i kroppen. Det er ikke sunt og kan føre til sykdom i kropp. I 2009 og 2010 sanerte jeg amalgam på Slemdal Tann og byttet til komposittmaterialet tetric-evo-ceram. To av disse ble hos Swiss-Biohealth i november 2018 sanert og byttet til Cerec. I etterkant forsto jeg at Cerec er ikke et materiale men en maskin og metode. I email med Swiss-Biohealth fikk jeg bekreftet at mine Cerec er av typen Vitablocs Mark II. Mer om dette nedenfor.

Den siste fyllingen kom samtidig som jeg byttet ut de to tetric-evo-ceram fyllingene. Den siste fyllingen er også Cerec.

Det betyr at følgende materialer er mest aktuelle for meg mhp allergi:

Kvikksølv
Tetric-evo-ceram
Cerec Vitablocs Mark II
Oppdatering 20. desember 2021. Voco Admira. En Cerec fylling knakk på lørdag og idag fikk jeg en Admira istedenfor.

Tannlegematerialer allergitesting

Oppdatering 13. januar 2022. Jeg er kjent med følgende allergitester for tannlegematerialer:

Biocomp laboratories.
Clifford labs. Clifford hadde et eget laboratorie der de gjorde denne testen. Dessverre ble dette lukket rundt 2019. De har overlatt testen til andre laboratorier. Elisaact dot com Clifford materials reactivity testing. iaomt a practical guide to compatibility testing for dental materials. Tannlege drgeorgedds dot com Clifford CMRT materials reactivity test.
ART, Autonomic Response Testing. Klinghardt sin versjon av energitesting. Swiss Biohealth benytter denne metoden for alle pasienter. Inkludert meg de to gangene jeg var der. De tilbyr dessverre ikke noen av de to nevnt ovenfor.

Biocomp labs metode

Jeg testet ikke allergirespons før jeg fikk disse fyllingene. Men jeg gjorde det i etterkant, våren 2019. Hos laboratoriet Biocomp Labs i USA.

Fra resultatrapporten: Compatibility testing is a blood serum test that determines measurements of immunoglobulins and proteins which are capable of reacting with components and corrosion products from dental materials.

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-08-info-reaksjonsnivaaer — Testen klassifiserer testet materiale som høyreaktivt, middels reaktivt eller lavreaktivt. Vi ønsker lavreaktive materialer.

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-09-info-serumkompatibilitet — Testen baserer seg på serum kompatibilitet. Det vil si dannelse av immunystem immuniglobulins (Ig) og proteiner som kan reagere med tannmaterialet.

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-10-info-porselen-og-aluminium — Porselen og keramiske materialer regnes ofte som biokompatible. Dersom de inneholder aluminium, et giftig stoff som aktiverer immunsystemet, kan dette endres.

For meg virker det som at Biocomp Labs har en database over vanlige og uvanlige tannmaterialer. Samt deres kjemiske sammensetning. Jeg er usikker på om man tester mot

hvert enkelt materiale, eller
kjemiske molekylene i materialene, eller
mot de kjemiske grunnstoffene.

De omtaler aluminiumoksid i porselen og keramiske materialer spesielt. De tester disse også når aluminium er tatt ut. Kanskje det betyr at de tester mot de kjemiske molekylene og ikke det komplette materialet.

Forsendelse av nedfryst biologisk prøve

Man trekker blod i Norge, sentrifugere og tar ut serumet. Jeg gjorde det hos Fürst Furuset. Prøven skal sendes i nedfryst tilstand til USA. Jeg brukte tørris fra TESS på Alnabru (Verkseier Furulunds vei 9, 0614 Oslo), isoporbeholder og den raskeste DHL transporten. Fordi det er biologisk materiale må man ha hjelp av et firma som kontrollerer og merker pakken og så overlater den til DHL. Jeg brukte firmaet Airsped (Valhallavegen 6, Gardermoen), nå Bestgloballogistics. Pakken merkes med UN3373 (Biological Substance Category B).

Jeg gjorde samme prosedyre for en annen test, Willaim Walsh DHAlab jan21.

En slik prøve tar en hel dag. Blodprøve om morgenen, dra til TESS og pakke med tørris, så til Gardermoen for å levere pakken hos Bestgloballogistics. Utfylling av prøveskjema og forsendelsesskjema. Oppfølging med Bestgloballogistics, DHL og Biocomplabs for å sikre at den sendes, kommer frem, legges på bil og plukkes opp. Pakken ble sendt tirsdag ettermiddag og kom frem til Biocomplabs i Colorado torsdag morgen. Tørrisen varte hele veien så prøven var fortsatt nedfryst da den kom frem. Så det hele lyktes.

Resultat kvikksølv, kopper, aluminium, fluor

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-11-kalibrering-relativ-reaktivitet-aluminium — Det virker som testen først kalibreres med et utvalg kjente materialer der de fleste er metaller.

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-12-kalibrering-relativ-reaktivitet-aluminium — Kalibrering av test samt reaktivitet til et utvalg metaller og noen andre materialer. Jeg hadde amalgam fyllinger. Amalgam inneholder kvikksølv og kopper. Amalgamet er sanert men jeg kan forsatt ha disse stoffene i vevet. Derfor er disse markert med x. Jeg bruker tannkrem med fluor, og jeg har alltid endel aluminium på hårprøver selv om jeg ikke helt kjenner kilden, så derfor er disse to markert med y.

Cerec Vitablocs Mark II

Resultat

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-03-resultatrapport-cerec — Porcelain and Ceramics. Highly reactive. Cerec Vitablocs E (10130), Cerec Vitablocs MKI (10130), Cerec Vitablocs MKII (10130).

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-04-resultatrapport-cerec — Porcelain without aluminium tested. Least reactive. Cerec Zirconia Block (10008).

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-05-resultatrapport-cerec — Porcelain without aluminium tested. Least reactive. Cerec Vitablocs E (10130), Cerec Vitablocs MKI (10130), Cerec Vitablocs MKII (10130), Cerec Zirconia Block (10008).

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-06-resultatrapport-cerec

Diskusjon

Jeg har Cerec typen Vitablocs Mark II. Dette ble bekreftet i email fra SwissB:

Svar, forespørsel om mitt Cerec materiale. Jeg har sannsynligvis Vitablocs Mark II materiale.

Swiss Biohealth er fortsatt tilgjengelige og det er bra. Anika Harvey var forresten assistenten til Josephine Tietje under min kavitasjonsoperasjon. De var superflinke begge to.

Anika skriver altså at jeg har Cerec Vitablocs Mark II i 3 tenner. Rapporten viser at jeg tester allergisk mot dette.

I innledningen til testrapporten står det om porselen og keramiske materialer. Disse inneholder ofte aluminiumoksid. Aluminium er et giftig stoff som aktiverer immunforsvaret. (Det brukes ofte som adjuvans i vaksiner noe som er omtalt gjentatte ganger i denne bloggen.) I rapporten har de også testet meg mot Vitablocs Mark II når aluminium er tatt ut. Da havner materialet i Least Reactive kategorien. Det blir dermed rimelig å anta at det er aluminumen i Cerec materialet jeg reagerer mot.

Et relevant spørsmål blir om aluminiumen holder seg i fyllingen eller om det lekker ut i kroppen. På samme måte som kvikksølv lekker fra en amalgamfylling. Hvis den holder seg i fyllingen kan man muligens anta at materialet ikke er så farlig.

Jeg tar hårprøve hvert halvår. Her måles aluminium. Og også kvikksølv. Da jeg hadde amalgam i tennene kom kvikksølv tydelig frem på hårprøven. Det styrker hypotesen om at slike fyllinger lekker. Jeg har laget en oversikt over tidsutviklingen av aluminium i hår 1998-2021. Er det en økning i aluminium etter at jeg byttet fra Tetric Evo-Ceram til Vitablocs Mark II?

Jeg velger å tolke grafen ovenfor som at foreløpig er det usikkert om Cerec fyllingen gir mer hår aluminium. Vi behøver flere punkter, altså flere hårprøver, for å kunne si dette sikrere. Så jeg kommer ikke til å bytte ut Cerec nå. Jeg venter og ser til det kommer flere datapunkter. Jeg sendte hår til USA for en uke siden så det kommer et nytt datapunkt om ikke lenge.

Resultat Saremco eller ceremco cmf bond

anc sement for cerec

Resultat Tetric Evo-Ceram

som jeg har i 5 tenner

Appendix

Min forespørsel til Swiss-Biohealth om Cerec typen. Se svar ovenfor.

allergitest-tannmaterialer-biocomplabs-20190510-13-cerecmateriale-email-ps-swissbiohealth-20211127 — Forespørsel om mitt Cerec materiale.

Mudjeans skjorte med blyknapper

Jeg kjøpte en skjorte i økologisk bomull av merket Mud Jeans. Knappene var av metall og jeg lurte på om det var bly. Et giftig metall som kan forurense klærne når de vaskes.

Mine klær brukes til de ikke henger sammen mer. Det er bra både for miljø, helse og økonomi:

Miljø: klesproduksjon krever ressurser og landareal. Konvensjonell bomull er nytteveksten som krever mest sprøytemidler. I selve klesproduksjonen brukes det også mange andre kjemikaler – for å få riktig vask, etc. Kjemikaler er giftige for jorda, og mennesker og dyr.
Helse: klesplagg er i nær kontakt med hud og andre slimhinner. Spesielt undertøy. Er det kjemikalier i tekstilene vil det smitte over på huden og gå inn i kroppen. Det er altså ikke bare sprøytemiddelrester i mat vi får i oss, men også fra klær. En forskjelle er at sprøytemiddelrester fra mat tas opp i blodet i tarmen. Derfra går blodet først til leveren for rensing. Slik er det ikke når toksiner går inn via huden. Her går blodet ofte urenset rett til organer.
Helse: klær (og andre tekstiler) med kjemikalier vil også avgasse. Vi puster det i oss og kjemikalier kommer inn i blodet via slimhinner i lungene. Også dette blodet går ofte rett til organer og ikke via leveren. Den svenske filmen Underkastelsen av Stefan Jarl fra 2012 dokumenterer hvordan kjemikaler i tekstiler havner i blodet.

Av disse årsakene kjøper jeg stort sett aldri nye plagg i “vanlige” butikker. Enten går jeg på Fretex. Tøyet der er brukt og vasket i mange omganger så sprøytemiddelrester og andre kjemikaler er redusert. Eller så kjøper jeg noe nytt i økologiske materialer. Gjerne bomull eller ull. Jeg har gjort det slik siden rundt 2014. Jeg vasker klær før jeg bruker de, med vaskenøtter (organic soap nuts, se ebay). Mange vanlige vaskemidler er også å regne som kjemikalier.

Mud Jeans

Ett av de første økologiske merkene for herre jeg fant var Mud Jeans fra Nederland. Nettsiden ga inntrykk av at det var 100% økologisk bomull (og jeg leser nøye). Jeg kjøpte en jeans sommeren 2015. Den var super – så bra ut og behagelig å ha på. Jeg kjøpte to jeans og en skjorte oktober 2015.

Det viste seg dessverre at det var ikke 100% økologisk bomull allikevel. 2016 email: “Ca 31 % i vår totale produksjon er GOTS bomull. Resten er Better Cotton Initiative.” GOTS: A textile product carrying the GOTS label must contain a minimum of 70% certified organic fibres. Altså ikke 100% og da blir GOTS standarden utvannet og ganske irrelevant for meg. BCI har å gjøre med lønninger og arbeidsforhold, ikke økologi.

Skjorten kostet 399 kroner. Made in India. I et tynt materiale. “Mens roll-up shirt”. Ermene kan rulles opp og festes. Laget i økologisk bomull.

På bildene nedenfor er nesten alle knappene sprettet av. Jeg fjernet de før jeg vasket skjorten sist. Men glemte de to på ermene. De er synlige på noen av bildene. Knappene foran derimot er sprettet av.

skjorte-med-blyknapper-07-ps-20211029_141402

skjorte-med-blyknapper-06-ps-20211029_141320

Blyknapper og helse

Skjorten hadde metallknapper som var tunge. Lurte på om de kanskje kunne ødelegge vaskemaskinen. De hadde ikke typisk aluminium eller stål overflate. Bly? Jeg vet godt at bly er et giftig materiale. Bly ble før brukt i bensin. Det førte til lavere IQ hos barn. Bly ble også brukt i maling.

For noen måneder siden leste jeg artikkelen Blybekkene på nrk dot not, referert her. Det er om hvordan blyammunisjon i jordsmonnet rundt skytebaner (og i jaktterreng) går inn i vannet og gjør det giftig.

At bly lett går over i vann gjør at klesvask av skjorten kan få usunne konsekvenser. Bly kan komme over i vaskevannet og derfra over på det andre tøyet i maskinen. Så har man ikke bly bare i knapper, men også i tøyet. Kanskje også undertøy man har rett på huden. Ikke sunt.

skjorte-med-blyknapper-03-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020 — Knapp på ermet til å feste oppbrettet erme. Det er misfarging i stoffet rundt knappen. På grunn av bly etter vask? Jeg fjernet alle knappene før jeg vasket skjorten sist, men glemte de to på ermene.

XRF metallanalyse

Jeg ønsket å bestemme om knappene faktisk var av bly. Jeg kontaktet firmaet Holger Hartmann som har utstyr til materialanalyse, mikroskopi etc.

Vi brukte et håndholdt XRF røntgenapparat som ser ut som en pistol. Man «skyter» på prøven, og røntgenstrålingen gjør at grunnstoffene i prøven vil utstråle en karakteristisk energi, som en signatur som instrumentet tolker og kvantifiserer. Når man måler på metall kan instrumentet også detektere hvilken legering det er snakk om, så sant den er programmert inn i biblioteket.

XRF er en overflateteknikk, så det er bare elementene i de ytterste 10-talls mikrometerne i prøven vi kan få «svar» fra. Dersom det er en annen legering lenger inn i prøven, kan vi ikke detektere denne.

Vi brukte NITON XL2 Plus XRF. Wikipedia X-Ray Fluoresence. Vi gjorde selve analysen på kontoret. Det tok bare sekunder. Apparatet laget en rapport som ble overført til datamaskin.

Oppdatering 20. februar 2022. Alternativ forklaring. Når metallprøven bestråles slås elektroner i metallatomenes innerste bane løs. Andre elektroner vil ta deres plass. Samtidig frigjøres energi i form av fotoner. Et bestemt metall vil sende ut 4 fotoner med bestemte energier karakteristisk for metallet. Altså en signatur. Røntgenapparatet fanger opp fotonene og kan dermed si hva slags metall det er. Apparatet kan også si andelen av hvert metall i en legering. Ett minus er at apparatet penetrerer bare 10 mikrometer inn i metallet. Så dersom knappene (eller en gullbarre) har en annen legering i kjernen vil ikke dette fanges opp.

Resultatrapport analyse knapper

XRF apparatet bekreftet min mistanke om bly. Nesten 95 vektprosent. Noen andre metaller er også representert. Apparatet ga ikke “legeringsmatch”. Det vil si utslag på en bestemt legering lagret i apparatet. Så kanskje er knappene laget av skrapmetall som var tilovers. Skjorten er merket Made in India. I februar 2020 skrev jeg en bloggpost om et IKEA krus som ble tilbakekalt fordi det inneholdt BPA. Et giftig stoff. Det var også laget i India.

Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 1 av 2 — Skjorteknapper, metallanalyse, del 1 av 2

Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 2 av 2 — Skjorteknapper, metallanalyse, del 2 av 2. Knappen er 94.86% bly (Pb).

Knappene inneholder nesten 95 vektprosent bly. I tillegg er det i underkant av 2% Sb (Antimon) og 1.5% Sn (Tin). Apparatet fant også mindre mengder av andre metaller. LOD betyr Level Of Detection. <LOD er ikke detekterbart.

skjorte-med-blyknapper-12-analyse-excel-metallknapper-holger-hartmann — Oppsummering av metallanalysen. Tallene er lagt inn i Excel og sortert etter mengde. Metallet det er mest av er øverst i listen.

skjorte-med-blyknapper-04-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020 — Knapp på ermet til å binde oppbrettet erme, detalj.

skjorte-med-blyknapper-05-laget-i-india-made-in-india-20211028_215442 — Skjorten er laget i India.

skjorte-med-blyknapper-02-gots-fairtrade-20211028_215047 — GOTS og Fairtrade. www.info.fairtrade.net

skjorte-med-blyknapper-11-knapper-bly-20211029_210246 — To av knappene.

Kvikksølvubåten på Fedje

Norges viktigste miljøsak er håndteringen av ubåtvraket U-864 ved Fedje utenfor Bergen. Vraket ligger på 150 meters dyp og er lastet med 1867 tanker med den nå forbudte miljøgiften kvikksølv. En miljøkatastrofe som venter på å skje.

Det er Stortingsvalg mandag 13. september. Alle snakker om miljøvern og hvordan Norge skal kutte CO2. Man burde heller snakke om hvordan vraket av den tyske ubåten U-864 på Fedje utenfor Bergen, skal håndteres. Dette er den viktigste miljøsaken for Norge, slik jeg ser det.

Kystverket, U-864 ubåtvraket ved Fedje.

Regjeringen. Kronologisk oversikt over arbeidet med U-864.

Kvikksølv er den viktigste komponenten i tannfyllingsmaterialet amalgam. Jeg har tidligere skrevet om tannlegesekretærene, deres yrkesskader og pågående rettsoppgjør. I 2008 ble kvikksølv forbudt brukt i Norge.

Norsk Wikipedia U-864. Man har målt forhøyede nivåer av kvikksølv i fisk og det er fiskeforbud i et område på 30 000 m2 i havet utenfor Fedje.

Youtube. U-864, animation of the project outside Fedje, Norway.

Historikk

U-864 var et tysk krigsskip under 2. verdenskrig. Det ble i denne sammenheng benyttet som et lasteskip for krigsmateriell. Det var lastet med krigsmateriell, blant annet rundt 1867 stålbeholdere med flytende kvikksølv. Totalt rundt 65 tonn kvikksølv. Ubåten mellomlandet i norsk havn på vei fra Tyskland til Japan. Utenfor Fedje ved Bergen ble ubåten senket av en britisk ubåt. Hele det tyske mannskapet på 73 mann omkom. Båten havnet på 150 meters dyp. Der har den ligget siden, altså i 76 år.

Kvikksølvlasten

Anta 65 tonn kvikksølv (65 000 kg) og 1867 beholdere. Kvikksølv (Hg, nummer 80 i det periodiske system) har en egenvekt på 13.534 gram/cm3, altså 13.534 kg/liter (over 13 ganger så tungt som vann). Hver beholder inneholder da 65 000 kg / 1867 beholdere = 34,8 kg per beholder. Hver beholder er på 34,8 kg / 13,534 kg/liter = 2.6 liter. Beholderne er ganske tunge, men ikke så store. En beholder kan muligens bukseres av en enkelt dykker.

Kvikksølv er en av verdens verste miljøgifter. Det er meget giftig for mennesker og dyr. Hvis kvikksølv havner i havet havner det også i marint liv. Og så i mennesker når menneskene spiser fisk og andre sjødyr. Kvikksølv er en kjent nervetoksin og kan gi et utall fysiske og psykiske symptomer. Det er idag anbefallinger på maksimalt fiskeinntak for gravide. Spesielt gjelder dette tunfisk. Fordi man vet fisk er forurenset med kvikksølv. Tunfisk er en versting fordi de blir gamle og rekker å bioakkumulere mye kvikksølv før de spises.

Tidskostnaden øker hvert år

Jo lengre man venter, jo vanskeligere blir det å hente opp kvikksølv eller gjøre andre tiltak. Fordi ståltankene ombord korroderer hver eneste dag, måned og år. Vraket ble funnet i 2003. Det er nå gått 18 år uten at man har hentet ut noe. Ganske utrolig, egentlig.

Håndteringsalternativer

Hvilke alternativer har man for vraket?

Fjerning av så mye kvikksølv som mulig. Deretter:
- Heving, eller
- Tildekking
Heving vrak med kvikksølvlast.
Tildekking av vrak med kvikksølvlast.

Politisk status per idag for U-864 er at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å komme med en anbefalling. De skal levere sin rapport 1. november 2021.

Jeg var på jobbintervju hos SINTEF for et par år siden. De har programvare for å simulere distribusjon av miljøgifter i vann. Hvor nøyaktig er programvaren? Jeg foreslo de burde gjøre simuleringer av U-864.

U-864 partitest

Jeg er en miljøverner. Bortsett fra det er jeg trygt forankret på høyresiden i norsk politikk. De tre viktigste politiske sakene slik jeg ser det er:

Mindre innvandring
Mer miljøvern
En mindre og billigere stat som gjør kjerneoppgavene bra (politi, domstoler og annet rettsvesen inkludert korrupsjonskontroll, utenrikspolitikk)

Min bestefar var varaordfører i Bærum for Høyre. Så min familie har Høyre tradisjon og tidligere har jeg stemt Høyre. Jeg stemte Høyre da jeg var i tyveårene, men har gått bort fra det. Erna Solberg har vært statminister i 8 år og i denne perioden har ikke Høyre scoret godt på de tre punktene ovenfor. Jeg stemte vekselvis FrP og MDG for 10 år siden. Jeg sluttet med MDG da de avslørte sin ekstreme innvandringspolitikk og blant annet gikk inn for muslimsk ordfører i Oslo. Per idag liker jeg Fremskrittspartiet, bortsett fra miljøpolitikken. Aller best liker jeg Carl I. Hagen som jeg synes har mye sunn fornuft. Jeg har også sett litt på Demokratene.

Jeg gjorde en Facebook Fedje test på alle partiene. Sendte dem ett spørsmål på facebook: Hva mener X (erstatt med partinavnet) om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?

Jeg fikk følgende svar:

Helsetypen: Hva mener Høyre om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?
Høyre: Det er satt ned et ekspertutvalg som skal se på denne saken. Deres rapport skal være ferdig 1 november i år.
Helsetypen: Hvorfor har ikke Høyre gjort noe med den ubåten iløpet av de 8 årene dere har sittet i posisjon? Går det ikke an å bare sende ned dykkere og hente opp en og en tank? Hvem kan jeg kontakte for å vite mer om dette?
Høyre: Helt siden vraket ble funnet i 2003 har man jobbet med å finne løsninger for å hindre videre forurensing, en rekke undersøkelser er gjennomført. Det er dessverre ikke en quick fix på dette. Den siste utredningen som det vises til over skal se på om ny teknologi som kan tas i bruk og er ikke låst til de løsningene som allerede er utredet. Du kan lese mer om arbeidet som er gjort her, og hvordan Kystverket som er ansvarlig for oppfølging jobber med dette.
Helsetypen: De har allerede tatt opp to tanker. I 2007. Kan man ikke i det minste ta opp så mange tanker som mulig, en og en, så er man ihvertfall igang? Ved å sende ned dykkere.
Høyre: Jeg kjenner dessverre ikke saken i detalj, så må bare referere til det som står på Kystverkets side: Det er funnet åtte kvikksølvbeholdere under inspeksjoner der masser er flyttet, syv av disse var helt ødelagt. Vi må anta at mange av beholderne er ødelagt eller i svært dårlig forfatning. Tidligere kartleggingstokt viser at alle tiltak på vraket medfører spredning av forurenset sjøbunn. En tildekking vil derfor være det tryggeste tiltaket.
Helsetypen: Ok, takk for bra svar.

SV: Vi har flere ganger tatt til orde for å heve ubåten. Etter at regjeringen sa de ville dekke den til, foreslo vi at mest mulig av kvikksølvlasten om bord må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hvorfor bør den heves? Går det ikke an å bare ta ut en og en av kvikksølvbeholderne? Eksempelvis ved å sende ned dykkere. Og la selve vraket ligge.
SV: Ja, som sagt var det siste vi foreslo (sammen med Ap og Sp), at kvikksølvet må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hva er den beste måten å fjerne kvikksølvet fra vraket på? Sende ned dykkere? Eller går ikke det? (altså det dere foreslår å gjøre før vraket tildekkes).

Arbeiderpartiet: Det er nå nedsatt et ekspertutvalg for å se på U-864 utenfor Fedje. De skal levere sin rapport 1.11. 2021, som skal utrede videre for å finne den beste løsningen på handtering av vraket, og vi avventer deres rapport som er varslet skal komme i løpet av høsten. Det er en utfordrende sak, men Arbeiderpartiet mener det er viktig at man nå finne en løsning hvor vi gjør det beste for miljøet.
Helsetypen: Så dere har null peiling på hva som bør gjøres, etter så mange år i posisjon? Dere vil bare vente på enda en ny rapport? Dere må vel ha noen som helst formening om hva som bør gjøres? Kan man ikke bare sende ned dykkere og hente opp en og en beholder inntil det ikke er flere beholdere med kvikksølv der? De har jo allerede hentet opp 2 beholdere som en test.
Arbeiderpartiet Vi mener det er viktig å vente på rapporten, slik at vi kan ta opplyste og kunnskapsbaserte valg når vi skal finne en løsning.

Fremskrittspartiet: Kun FrP har historisk sett ønsket å heve kvikksølvubåten fra havet. Det er det standpunktet man har hatt i flere år.

Senterpartiet Les kva vi vedtok om båten i 2020 her. Vi vil altså heve båten. Dette skal skje gjennom å løfte vraket frå havbotnen og legge det opp i ein tett kasse som har tett lokk. Deretter heve vrakdelane kontrollert opp.

Demokratene, ved partileder Geir Ugland Jacobsen: Takk for stemmen. Jeg er siviløkonom og ikke ingeniør. Jeg støtter meg kun på andre ingeniører. De sier at det er mulig. Det er min forutsetning. Alternativet er jo at våre etterkommere må håndtere store mengder kvikksølv i fri flyt, så jeg ser heller ikke at “vente og se” vil fungere. Den kan selvfølgelig også “pakkes inn” i betong, men hvor lenge holder det? Hva foreslår du? Vi er åpne for forslag, men nå vet du hvordan vi ressonnerer.

Venstre: Ja, det er jobbet mye med dette og her lytter vi til fagfolk. Du kan lese om alle tiltak og planer her.

MDG – Miljøpartiet De Grønne: Vi vil heve ubåtvraket på en så trygg måte som mulig slik at naturen og helsen til både dyr og mennesker ikke skades. Vi vil også at saken skal bli tatt opp igjen i Stortinget. Her er en lenke med en mer detaljert forklaring on hva vi mener om saken.

Liberalistene: Hei! Liberalistene har per nå ikke tatt noen stilling i denne saken. Ha en fin dag videre!

Rødt: Rødt mener vi bør heve ubåten. Les gjerne mer her. Avisa Nordhordaland: Vi må heve ubåten ved Fedje! Avisinnlegg av Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00.

KrF: foreløpig ikke fått noe svar.

Kort oppsummering:

Høyre sier heving er uansett risikabelt. De vil tildekke. Men først vil de utrede om det er ny teknologi tilgjengelig for å heve e.l.
Ap, Venstre: de vil “lytte til fagfolk” og utrede mer.
SV, FrP, SP, MDG, Demokratene, Rødt: vil helst heve vraket. Dersom det blir tildekking vil mange av de først fjerne så mye kvikksølv som mulig før alt tildekkes.

Helsetypens forslag

Jeg kan ikke saken i detalj. Men tillater meg allikevel å komme med et forslag til hvordan ubåten bør håndteres.

Utgangspunktet er en komplisert jobb. Ubåten er rundt 80 år gammel. Sikkert rusten og porøs. Den ble senket ved torpedering og ligger i 4 eller 5 stykker på 150 meters dyp. En av delene er ikke engang funnet.

Den er lastet med en stor mengde av verdens verste miljøgift. Kvikksølv – en nervegift.

Så langt har man hentet ut i underkant av 10 tanker. Og man har tømt noen oljetanker på skipet.

Tiden spiller ikke på vår side fordi for hvert år ruster tanker og skip litt mer. Naturlig lekkasje skjer litt etter litt. Risikoen for et stort utslipp øker. Og risikoen ved en bergingsjobb øker. På den annen side – kanskje kommer det ny teknologi. Men jeg ville ikke ventet på det. Det er et tidspress i saken.

Jeg ville først tenkt “low hanging fruit”. Kanskje er det noen tanker ombord som er lett tilgjengelige og ikke så rustne. Så kan man begynne med dem. Så er man igang. Man får ut noe. Og ikke minst – man lærer underveis.

Hvordan ta ut de første tankene? Kanskje man kan rett og slett sende ned dykkere. Tankene har volum på 2 eller 3 liter og veier rundt 35kg (kvikksølv veier mye mer enn vann). Så håndterbare for 1 mann.

Jeg ville helt klart begynt i det små, med low hanging fruit. Ikke sette alt på ett kort, slik staten ofte gjør. Og risikere en stor krasj.

Vraket ligger i flere deler. Hva med å begynne med å heve den enkleste, minst risikable delen først? Eller bare deler av denne. Kanskje en av delene ikke engang inneholder kvikksølv. Man kan lage en lavrisiko jobb først. Ved å gjennomføre dette vil man lære mye om skipets tilstand og hvordan de mer risikable delene bør håndteres.

U-864 er en miljøkatastrofe som bare venter på å skje. Hvis noen søler kvikksølv på kjemilabben på en skole evakueres stort sett skolen og de går inn med heldekkende drakter for å rydde opp. Det burde vært mye mer fokus på denne potensielle miljøkatastrofen i valgkampen. Og kostnad burde ikke være noe tema. Når denne katastrofen skjer vil det koste så mye mer enn noen redningsaksjon.

Rødts avisinnlegg

Lokallaget til Rødt i Fedje området skrev avisinnlegg i avisa Nordhordaland. De er direkte påvirket fordi et eventuelt kvikksølvutslipp skjer i deres nærmiljø og vil forurense deres vann, strender, mat, kanskje også luft. Innlegget gir endel bakgrunnsinformasjon om sakens politiske behandling siden vraket ble (gjen)funnet i 2003.

Vi må heve ubåten ved Fedje! Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00 i Avisa Nordhordaland.

Siden ubåten ved Fedje, U 864, ble oppdaget i 2003, har det blitt lovet flere ganger at vraket med 65 tonn kvikksølv ombord skulle heves. Januar 2009 kunngjorde fiskeriminister Helga Pedersen at ubåten skulle hentes opp. Operasjonen som skulle starte sommeren 2009, vare to måneder og koste over 1 milliard kroner, ble aldri iverksatt.

I Stortingets spørretime 26.05.10, slo fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fast at U 864 skulle heves. Dette ble bekreftet av statsminister Jens Stoltenberg. Men saken ble sendt til Finansdepartementet for videre vurdering (St prp. 81 S). Fra dette tidspunktet ble kostnader for håndtering av vraket det overveiende elementet.

I årenes løp har flere selskap sagt seg villige til å heve vraket på en trygg måte. I 2007 uttalte direktøren for Eide Marine Service at hans selskap var “istand til å heve ubåtvraket på en enkel, trygg og miljømessig sikker måte.” (BT 25.01.07). Nederlandske Smit Salvage og Mommoet, som var med å heve vraket av Kursk, kunne ta oppdraget. Også United Offshore i Bergen hadde tekniske løsninger for å heve vraket for en prisantydning på 460 millioner kroner (BT 14.10.18).

I Fiskeribladet 12.07.19, kan en lese om ingeniørselskapet Rambøll som fikk i oppdrag å skrive en ekstern vurdering om U 864. I sin rapport skriver Rambøll at “heving av last kan gjennomføres med en lavere miljørisiko på kort sikt enn det Kystverket har vurdert i konseptvalgutredning av 2014.” Tross dette anbefaler Kystverket fortsatt dekking av vraket. Rambøll rapporten behandles nå i Samferdselsdepartementet som har bedt Kystverket om å vurdere enkelte punkter i dokumentet, skriver Fiskeribladet.

Det er ingen grunn til å tvile på ingeniørselskapenes kompetanse til å heve U864 på en trygg måte. Allerede i 1993 ble et liknende oppdrag utført med hell da en tilsvarende ubåt (U534) ble hevet i Kattegat. Det er til gjengjeld grunn til å frykte at prisen for heving av ubåten kan være et avgjørende moment. I sitt forslag til statsbudsjett for 2019 foreslo regjeringen 335 millioner for å dekke vraket. Dette er betydelig lavere beløp enn det som trengs for å heve vraket.

Rødt Hordaland mener at kostnader for å heve U864 er underordnet hensyn til helse og miljø. I en tid hvor barn og ungdom mobiliseres for en levedyktig fremtid, ville det være uforsvarlig å forskyve problemet til neste generasjoner ved å velge den billigste løsningen. Den norske staten har råd til å velge heving.

Rødt Hordaland slutter seg til kystbefolkning, fiskerinæring og andre som ønsker å bli kvitt U864 en gang for alle, som krever at U864 heves.

Ingeborg Hordvik, kandidat Raudt Vestland.

Oppdateringer

Oppdatering 24. november 2021. Staten lovet en ny rapport om situasjonen på Fedje innen 1. november 2021. Da datoen kom var rapporten ikke ferdig og det ble satt ny frist 1. juli 2022.

Oppdatering 1. juli 2022. Idag skulle altså rapporten være ferdig. Det var ingen oppdateringer på nettsidene til Kystverket og Staten. Så jeg sendte en email til ekspertutvalgets leder Gro Kielland. Hun skriver at det nå er en ny frist. Den 20. september 2022 vil rapporten bli overlevert. For meg så er det ganske merkelig at man er så skjødesløs rundt en tikkende miljøbombe som denne ubåten full av kvikksølv. Den blir ikke lettere å redde jo mer rusten den blir. Mens man er villig til å gjøre mye rart for å redusere CO2 i atmosfæren etc.

Oppdatering 26. september 2022. Da ser det ut som rapporten endelig er ferdig og også overlevert. regjeringa dot no 20. september 2022. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mottok rapport om ubåten på Fedje av utvalsleiar Gro Kielland. Utvalet tilrår heving av last (mest mogleg av kvikksølvet) før tildekking av vrak og sjøbotn. Selve rapporten ligger tilgjengelig på siden linket til ovenfor.

Tannlegesekretærene og yrkesskade fra amalgam

Tannlegesekretærene preparerte amalgam for tannlegen og var spesielt utsatt for giftig kvikksølv på jobb.

En tidligere post om kobberamalgam.

Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder rundt 50% kvikksølv. Kobberamalgam er en spesielt giftig form for amalgam som inneholder opp mot 70% kvikksølv. Det å puste inn kvikksølvdamp kan gi skader i nervesystemet (blant annet hjernen) og et stort antall diffuse lidelser. Kobberamalgam ble brukt i Norge mellom 1960 og 1994. Tannlegesekretærene var spesielt utsatt for kvikksølvdamp. Kobberamalgam kom i “tablett” form og det var deres oppgave å varme opp tablettene og klargjøre amalgamet for tannlegen. Noen arbeidet under luftavsug, andre ikke. I begge tilfeller ble de utsatt for høye konsentrasjoner av kvikksølvdamp. Hver eneste dag, flere ganger om dagen. Mange fikk fort lidelser. Noen hadde en mistanke om hva som lå bak, og mange visste ikke. Hos legene var det liten hjelp å få. I 2005 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. Dette programmet førte til at mange av tannlegesekretærene forsto hvor plagene deres kom fra. En snøball begynte å rulle, først inn i NAV og så inn i rettssystemet. I NAV tok de loven i egne hender og avviste alle krav. Der sykehusleger diagnostiserte kvikksølvforgiftning brukte NAV egne leger og avviste alle krav. I rettssystemet er tannlegesekretærene nå i ferd med å vinne sin rett. Der blir kvikksølveksponeringen godkjent som en yrkesskade. Og de får erstatning også for skader som er oppstått før 1990, da arbeidsmiljøloven kom.

Nedenfor dokumenterer jeg kort gangen i disse hendelsene. Brennpunkt dokumentaren var et vendepunkt. I etterkant av denne var det to høyesteretts avgjørelser. Først angående det å få kvikksølvskade godkjent som yrkessykdom. Deretter vedrørende krav på erstatning også for skader som var oppstått før 1990 da yrkesskadeloven trådte i kraft. Tilslutt ytterligere informasjon om denne saken.

Mai 2005: NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. 10 000 tannlegesekretærer mellom 1960 og 1990 ble utsatt for stor helserisiko. Daglig knadde de kvikksølv i hendene, sølte kvikksølv på gulv og kokte kvikksølv. Ingen sa det var farlig.

Desember 2013: Bertha Regine Serigstad fra Stavanger begynte som tannlegeassistent i 1958, 17 år gammel. Hun hånterte kobberamalgam. Etter ett år i jobben merket hun at plagene kom snikende. Hun forsto først årsaken etter å ha sett Kvikksølvjentene i 2005. Hun søkte NAV i 2008 om å få dette godkjent som yrkesskade, men fikk nei. Dette resulterte i en flere runder i rettssystemet, og endte i Høyesterett. I desember 2013 fikk hun medhold i Høyesterett. Både lagmannsrett og høyesterett mente at NAV hadde tolket regelverket for strengt. “Nav og systemet har prøvd å knekke meg på alle mulige måter. Tenk på kornene som blir trødd ned i en kornsirkel. De blir trødd ned, men de knekkes ikke. Slik har jeg følt meg”, sier Serigstad.

Januar 2016: Tordis Stigen Klausen. Hun begynte å jobb som tannlegesekretær 1969, 27 år gammel. I 1978 ble hun alvorlig syk – slim i lungene til å begynne med, deretter hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer, fysisk kollaps og blødninger. I 1992 var hun 100% ufør. Hun fikk diagnose MCS Multiple Chemical Sensitivity. Denne diagnosen kvalifiserte ikke til godkjent yrkessykdom – hun tapte mot NAV i trygderetten, tingretten og lagmansretten. Hun hadde fra 90-tallet mistanke om at diagnosen ikke var riktig og at kvikksølv var årsaken. Men også for henne var dokumentaren Kvikksølvjentene et vendepunkt. Hun ble kontaktet av Brennpunkt mens de laget programmet. De gjorde målinger av hvor mye kvikksølv en person ble eksponert for under arbeid med kobberamalgam. Dette var ikke blitt gjort før og viste seg å være skyhøye verdier. De sammenliknet typiske kvikksølv symptomer med hjelpepleiere i samme alder og tannlegesekretærene lå skyhøyt over. I 2006 fikk hun en diagnose på yrkesskade fra kvikksølv fra flere leger. Etter NRK sine programmer, i 2007, gjorde staten en studie og det ble påvist yrkesskade på tannlegeassistenter. Da snudde hele det medisinske fagmiljøet. Neste kamp var å få godkjent kvikksølvforgiftning som yrkessykdom hos NAV. Mange gav opp denne kampen mot NAV. Tordis vant frem mot NAV i 2012, 5 år senere. Uten rettssak. Dette var etter at Brennpunkt hadde vært der og intervjuet dem om akkurat denne saken. Yrkesskadeforsikringsforeningen nektet å utbetale erstatning og begrunnet dette med at hennes plager hadde oppstått før 1990, da lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft. I april 2015 fikk hun medhold i lagmannsretten i at også de som ble feildiagnostisert før 1990 hadde krav på erstatning. YFF anket til Høyesterett. I januar 2016 fikk Tordis medhold i Høyesterett.

Juni 2018. NRK Lørdagsrevyen 1. juni 2018, 44 min. Gerd-Irene Lyse ble uføretrygdet 49 år gammel. Hennes kamp for oppreisning og erstatning begynte i 2004. NAV godkjente at hun hadde fått yrkesskade. Forsikringsselskapene mente ingen av dem hadde noe ansvar. Da er siste instans YFF. De sa at det ikke var sammenheng mellom kvikksølveksponeringen og plagene hun hadde (Parkinson mm). Hennes advokat Anders Hauge: “Hun har vært en kasteball i systemet – vært hos en rekke forskjellige forsikringsselskaper: Gjensidige, Tryg, Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), en egen advokat som vurderer disse sakene hos Yrkeskadeforsikringsforeningen, Vital, Zürich, og så tilbake til Yrkesskadeforsikringsforeningen”. Stavanger tingretts to medisinske sakkyndige var uenige. Lege Endre Sundal mener Lyses arbeid med kvikksølv er relevant for utviklingen av hennes Parkinson. Lege Helge Kjuus er usikker. Trond Høiby er prosessfullmektig for Yrkesskadeforsikringsforeningen YFF. Ønsker ikke uttale seg til journalisten. Han hevder i retten av Lyses plager i liten grad kan være forårsaket av kvikksølvpåvirkning.

Utfallet for Gerd-Irene Lyse i Stavanger Tingrett ble medhold. Hun fikk tilkjent 2,5 millioner kroner i erstatning fra YFF og dekket saksomkostninger på 1 million kroner. YFF anket saken. Dette er den vanlige taktikken forsikringsselskaper benytter – de forsinker saken så godt de kan og håper at saksøker dør før endelig dom faller. I dette tilfellet ble Gerd-Irene Lyse av YFF tilbudt 1,5 millioner pluss saksomkostninger. Mot at de droppet anken. Hun aksepterte dette.

Bjørgunn Isaksen, Bodø, Mosjøen. Begynte som tannlegesekretær 16 år gammel. Fikk symtomer etter få måneder og ble dårligere og dårligere. 2007 fikk hun diagnose fra St Olav Hospital at hun var skadet av kvikksølv. Dette ble overprøve at NAV sine egne leger og avvist.

Mange var klar over at kvikksølv, kopperamalgam og vanlig amalgam var svært giftig og helseskadelig. Allikvel var det får advarsler. Forbud mot bruk av kvikksølv i tannfyllinger kom i Norge i 2008. Da i form av et forbud initiert av Miljøverndepartementet og begrunnet med at kvikksølv var skadelig for miljøet. Dette førte til et forbud også for tannleger. Man var nøye med å ikke innrømme at kvikksølv var farlig for helsen til tannleger, tannlegesekretærer og pasienter. Helt sikkert fordi staten er redd for å dra på seg erstatningskrav.

Mange av tannlegesekretærene fikk barn med fødselsskader og sykdom. Kvikksølvbarna på Brennpunkt NRK.

NAV gir sykehuset 1 dags frist til å skaffe dokumentasjon på skadevirkninger av kvikksølv. Har selv saksbehandlingstid på gjennomsnittlig 18 måneder, for Tordis Klausen 4 år.

Brennpunkt dokumentar: Med NAV i sikte. Fra 2010. Her dokumenteres:

NAV tolker lovene feil. Akkurat som i den NAV saken som nå foregår (2019, 2020), der trygdemottakere har blitt satt i fengsel fordi de reiste utenlands. NAV lærer åpenbart ikke av sine feil.
NAV leier inn egne leger som glatt underkjenner medisinske diagnoser satt av overleger og professorer fra landets sykehus.
NAV nekter å møte og kommunisere med sine egne klienter.
Det dokumenteres at NAV mener kvikksølv ikke fører til nerveskader. Selv om dette går imot all annen kunnskap.

I tillegg til kobberamalgam var tannhelsesekretærene utsatt for kvikksølv ved utboring av gamle amalgamfyllinger. Og kloroform når de desinfiserte tannlegeutstyr.

De siste 20 årene har det også gått rettssaker rundt Nordsjø dykkernes yrkesskader. Eksempelvis Esten Fløistad, en barsk type. Dette var dykkere som gjorde helt nødvendig arbeid for at den norske oljeindustrien kunne realiseres. Det var hardt og farlig arbeid på store dyp. Det var mange ulykker, også dødsulykker. I etterkant har mange fysiske og psykiske skader. Mange dør tidlig og det er også mange selvmord. Dykkerne har krevd oppreisning fra staten for dette farlige arbeidet. Jeg mener at det er en stor forskjell mellom dykkerne og tannlegesekretærene. Det er at dykkerne visste veldig godt at det de drev med var farlig. For det første ligger det i arbeidets natur. For det andre så skjedde det stadig ulykker underveis som dykkerne var kjent med og minnet dem om farene. Så de visste i stor grad hvilken risiko de utsatte seg for, og tok bevisste valg. Hos tannlegesekretærene var det ikke slik. De fleste hadde ingen mistanke om at plagene de opplevde kom fra jobben og kvikksølvdampen de pustet inn. Så sånn jeg ser det er tannlegesekretærene mer berettighet til erstatning enn Nordsjø dykkerne.

Oppdatering 29. april 2023. Vi Menn 20. mai 2022. Skoletannlegene tviholdt på et foreldet behandlingsopplegg. De boret og fylte tenner som i dag hadde fått være i fred. Friske tenner ble borret og fylt preventivt. En generasjon nordmenn sitter i dag igjen med regningen. Stadig flere regninger.

Drikkevannet i Asker og Bærum

Asker og Bærum betjenes av samme vannverk – ABV – Asker og Bærum Vannverk IKS (Inter Kommunalt Selskap). Jeg er opprinnelig fra Bærum og vil i dette innlegget se litt på vannbehandlingen her. En bakgrunn for at jeg er opptatt av drikkevannet er fordi jeg tar hårprøve (Hair Mineral Analysis) hvert halvår og har gjort det i nesten 10 år – og prøven kommer alltid tilbake høy i aluminium. Så jeg lurer på om drikkevannet inneholder aluminium.

Fre hjemmesiden ser vi at vannkildene er ganske forskjellige fra på Vinterbro. På Vinterbro er kilden Gjersjøen, et vann som ligger midt i et område med stor forurensning. For Asker og Bærum er det to kilder, Holsfjorden og Aurevann. Holsfjorden er en arm av Tyrifjorden. Aurevann ligger i Lommedals marka. Rund Holsfjorden går det bilveier og den grenser til Hønefoss – så det er endel forurensningskilder. Slik er det ikke for Aurevann – dette vannet ser ut til å ligge i god avstand fra nærmeste kilde, Lommedalen.

Vannet fra Holsfjorden UV behandles og tilsettes klor i form av hypokloritt (ClO-, et reaktivt anion som kan forme HClO hypoklorittsyre salter, eksempelvis natriumhypokloritt NaClO og kalsiumhypokloritt Ca(ClO)2).

Vannet fra Aurevann tilsettes først CO2 (karbondioksyd) og Ca(OH)2 (kalsiumhydroksyd/hydratkalk) for å alkaliseres – for å beskytte ledningsnettet mot korrosjon. Deretter tilsettes aluminiumsulfat (Al2(SO4)3) og polymer for å fjerne organisk materiale – slik at humus bindes og kan felles ut. Dette gjør at fargen på vannet blir bedre. Tilslutt desinfisering med klor og en ny justering av surheten med kalsiumhydroksyd.

Jeg hørte litt med vannverket. De svarte bra på alle spørsmål. Vannbehandlingen er forskjellig fordi råvannet er forskjellig (naturlig nok). Holsfjorden inneholder mindre oppløst organisk materiale enn Aurevann. Oppløst organisk materiale kommer fra nedbrutte planterester. Det brukes aluminiumsulfat Al2(So4)3 og polymer i vannbehandlingen på Aurevann for å fange opp det organisk materiale. Ved å tilsette aluminiumsulfat og polymer til råvannet, klumper det oppløste organiske materialet seg sammen slik at det lar seg filtrere bort i filtreringsprosessen i vannbehandlingsanlegget.

Selv om aluminium tilsettes i prosessen så er aluminiumsmengden vissnok lavere i behandlet vann enn i råvannet som kommer inn på anlegget. Organisk materiale, aluminium og polymer samles i slammet som dannes i prosessen. Dette slammet fraktes til Grønn Vekst Norge, som bruker dette som jordforbedringsmateriale. Nivået av organisk materiale i Holsfjorden er lavt, slik at det derfor ikke er behov for å fjerne dette fra vannet. Polymer tilsettes før filtrene på Aurevann som et hjelpefellingskjemikalie til aluminiumsulfat. Det brukes Magnafloc LT22S-DWI på Aurevann.

Det sendes inn vannprøver ukentlig til analyse av aluminium i behandlet vann og månedlig til analyse av råvann, ubehandlet. Dette analyseres på et akkreditert laboratorium. Analyseresultater for 2019 viser gjennomsnittsverdier i råvann på (før behandling): 207 µg Al/l og behandlet vann: 47 µg Al/l. Grenseverdi i Drikkevannsforskriften: 200 µg Al/l for behandlet vann. Det er altså godt under grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Årsaken til forskjellen mellom råvann og behandlet vann er at tilsatt aluminium, og naturlig, bindes opp i slammet i koagulerings og filtreringstrinnet i vannbehandligsprosessen. Det bindes til partikler som festes i filtrene og spyles ut som slam som så sendes bort fra anlegget og brukes til jordforbedringsmateriale.

De tester på total aluminium Al(III) , dvs alt som er bundet og ubundet. Det skilles altså ikke på bundet og labilt, reaktivt aluminium. Når humusen er fjernet i vannet (sammen med bundet Al), vil forekomsten av restaluminium hovedsakelig være som hydroksider. Små mengder humusmolekyler i vannet vil altså binde opp Al-ionet. Ved normal pH, som er i drikkevannet, vil ikke aluminium gjøre skade på fisk eller andre organismer i vannet. Ved lav pH (<6) vil Al-ionet gå over i fri form (reaktivt) og være skadelig for fisk og organismer, men da snakker vi om mye høyere konsentrasjoner.

I paragraf 14 i Drikkevannsforskriften står det at Mattilsynet godkjenner hvilke kjemikalier som kan brukes til vannbehandling.

Jeg hørte litt med Mattilsynet om dette. Liste over godkjente vannbehandlingskjemikalier finner man på Mattilsynets hjemmesider. I Drikkevannsforskriften § 13 står det en del om vannbehandlingsmetoder. Ved klorering bør mengde restklor være over 0,05 mg Cl2/l. Fritt klor over 0,05 mg/l etter minst 30 minutters kontakttid gir normalt en tilfredsstillende hygienisk barriere mot bakterier og virus. Hvis klorering er eneste hygieniske barriere bør dosen økes, men likevel ikke overskride 5 mg Cl2/l. Se Veiledning til drikkevannsforskriften, paragraf 13.

Økt tilførsel av organisk materiale til vannet øker klorbehovet. Det som er igjen av klor etter reaksjonen med organisk materiale er klor til desinfeksjon såkalt fritt klor/restklor og dette skal kunne måles til 0,05mg/l etter en halvtime. Bundet klor er kloret som «tas opp» av det organiske materialet, men dette har svært liten desinfiserende evne. Det er omtrent ikke fritt klor igjen etter en tid i ledningsnettet. 1 ppm = 1 mg/l. Jeg ser på akkurat dette som potensielt problematisk. Fordi det betyr at organisk materiale øker klorbehovet – ikke fordi klor fjerner organisk materiale, men fordi organisk materiale reagerer raskt med klor og reduserer restklor/fritt (som skal ta bakterier). Det er krav til nivå på restklor/fritt klor. Så folk som får vann fra trygge kilder med ingen bakterier men mye organisk materiale ender opp med mye klor i drikkevannet og dermed et ødelagt drikkevann. Skadelig for innbyggernes helse fordi klor tar også knekken på bakterier i tarmen (microbiome, microbiota).

Drikkevannsforskriften paragraf 1: “Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge”. Jeg synes denne formålsparagrafen er dårlig formulert. Menneskers helse beskyttes ved å levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Det vil si uten for høye verdier av uheldige mikroorganismer, tungmetaller (og skadelige lettmetaller som aluminium), kjemikalier og andre forurensninger. Men om vannet er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge har ikke nødvendigvis noe med det helsemessige å gjøre. Resultatet blir at mye av behandlingen på vannverkene går på å endre klarhet, lukt, smak og farge slik at det blir ifølge forskriften. Man tilsetter gjerne kjemikalier for å “forbedre” disse parametrene. Det viktigste for meg når jeg tapper vann i kranen er at det er vann som er sunt for meg å drikke. Om vannet blir sunnere av å tilsette aluminiumsulfat og polymer for å fjerne humus er jeg usikker på. Jeg vil heller ha vann med litt brunfarge og noe smak og lukt enn vann med tilsatte kjemikalier.

Jeg ville foretrukket av vi beskyttet vannkildene våre slik at det ikke var nødvendig å tilsette klor. Jeg ville foretrukket et vann som er så nær en ren, naturlig kilde (uten menneskeskapt forurensning, rensing eller annen inngripen) som mulig. Det er slikt vann kroppene våre er tilpasset å innta gjennom evolusjonen og dermed best istand til å utnytte.

Jeg var akkurat i England. Der har de ødelagt vannet sitt – vannet i kranen stinker klor og er ikke i nærheten av å kunne drikkes (koker man vannet forsvinner klorlukten). Når man tar en dusj stinker det klor så man lurer på om det er sunt å puste inn. Jeg håper Norge ikke havner her.

WHO skriver litt om Aluminium in drinking-water Background document for development of WHO guidelines for drinking-water quality. Det er en gjennomgang av endel studier der jeg synes konklusjonen virker forutinntatt – Al er ikke farlig, uansett hva disse studiene finner. De skriver også litt om at man skal være forsiktig med å bruke aluminiumsulfat på vannverket fordi man risikerer høyere verdier i vannet ut. Det var en alvorlig hendelse rundt dette i Camelford i England i 1988. Chris Exley er opptatt av vann og aluminium, og aluminium generelt.

En ting man må unngå er situasjoner som den som utspiller seg på Askøy i Bergen for tiden, der folk blir syke fra bakterier i drikkevannet. Bakterier som sannsynligvis kommer fra menneskeavføring (kloakk).

Oppdatering 6/11-2019: Her er en artikkel Sykt godt drikkevann fra NRK som handler om ledningsnettet for vann i Norge. Dette er på totalt 4800 mil, og er kort sagt lekk. På landsbasis forsvinner 30% av drikkevannet (!) i ledningsnettet mellom vannverk og forbruker. Vann og rør for kloakkavløp ligger gjerne side-om-side. Hvis begge er lekk kan man tenke seg at det kommer kloakk i drikkevannet. Vanligvis er det et overtrykk i vannledningen og da vil ikke dette skje. Men ved brudd i vannledningen forsvinner trykket og da kan dette skje. Rør fra 70 og 80-tallet er de verste, de er utsatt for lekkasjer. Dette vet jeg selv fra boligvisninger. Er blokken bygget på tidlig 80-tall er rørene i blokken enten allerede byttet ut, eller det er problemer med lekkasjer. Folkehelseinstituttet tror at så mange som 100.000 til 200.000 nordmenn hvert år får magesyke av vannet de drikker. State of the nation fra Rådgivende Ingeniørers Forening. Artikkelen skriver også litt om kommunen Onslow i North Carolina der datasystemet for vannkontroll ble hacket.

Oppdatering 27/11-2019: Idag så jeg et interessant video på youtube. Det er et foredrag av Trude Malthe Thomassen (TMM) fra Vannbevegelsen. Foredraget heter Går drikkevannet samme veien som strømmen? Hun snakket om kommersialisering av norsk drikkevann, både nasjonalt og internasjonalt. Tittelen henspiller på deling av strømleveranse i netteier og strømprodusent, der begge er kommersielle aktører. Vil det samme skje med vannet – at det blir forskjellig eier av vannverk og ledningsnett, og begge er kommersielle aktører? I Norge er den tradisjonelle måten å skaffe seg vann på å ha egen brønn. Eventuelt flere naboer går sammen og har sitt eget lille vannverk. Her vil brukerne bare betale for driften, fordi brukerne er også eierne. Nok et alternativ er et større vannverk, fortsatt eid av brukerne, men driftet av kommunen. Og fortsatt organisert slik at brukerne bare betaler for driften av vannverk og ledningsnett. Det vil si: kommunen drifter anlegget til selvkost – de har bare lov til å kreve vannavgift fra brukerne til et nivå som tilsvarer de utgiftene kommunen har hatt med driften. Ingen skal altså tjene penger på at folk må ha vann. Jeg oppfatter det som at det er en slik organisering som er mest vanlig idag. Det er uklart for meg på hvilken måte brukerne (og ikke kommunen) eier vannverket. Dette med selvkost er et regnskapsmessig begrep. TMM sier at politikerne, ved tidligere kommunalmenister Erna Solberg, omdefinerte begrepet på en slik måte at selvkosten ble høyere og dermed ga kommunen muligheten til å øke vannavgiften. Her brukes det en SWAP rente. De økte inntektene kunne brukes på andre oppgaver. Altså regnskapsjuks og en måte kommunen og staten kan øke skatte og avgiftstrykket på befolkningen, og egne inntekter. TMM var også innom Giardia utbruddet i Bergen i 2004. Siste del av foredraget handlet om legging av ledningsnett ut av landet og muligheten for å leve av å eksportere vann når oljen tar slutt.

Oppdatering 26. september 2021. Fluoride will be added to UK drinking water to cut tooth decay. Fluoride is expected to be added to drinking water across the country after Britain’s chief medical officers concluded that the mineral would cut tooth decay. Kommentar: fluor virker ved overflatekontakt med tannen. Ikke systemisk. Så fluor i drikkevann kan ikke fungere. Det gjør derimot skade på kropp og hjerne, og ofte på tennene også.

Oppdatering 10. september 2023. På Løvenskiold skytterbanen på Fossum i Bærum er grunnen forurenset med massive mengder bly fra hagl og annen ammunisjon. Det går inn i bekker og vann og utgjør en fare for dyr og mennesker som drikker dette vannet.