Kvikksølvubåten på Fedje

Norges viktigste miljøsak er håndteringen av ubåtvraket U-864 ved Fedje utenfor Bergen. Vraket ligger på 150 meters dyp og er lastet med 1867 tanker med den nå forbudte miljøgiften kvikksølv. En miljøkatastrofe som venter på å skje.

Det er Stortingsvalg mandag 13. september. Alle snakker om miljøvern og hvordan Norge skal kutte CO2. Man burde heller snakke om hvordan vraket av den tyske ubåten U-864 på Fedje utenfor Bergen, skal håndteres. Dette er den viktigste miljøsaken for Norge, slik jeg ser det.

Kystverket, U-864 ubåtvraket ved Fedje.

Regjeringen. Kronologisk oversikt over arbeidet med U-864.

Kvikksølv er den viktigste komponenten i tannfyllingsmaterialet amalgam. Jeg har tidligere skrevet om tannlegesekretærene, deres yrkesskader og pågående rettsoppgjør. I 2008 ble kvikksølv forbudt brukt i Norge.

Norsk Wikipedia U-864. Man har målt forhøyede nivåer av kvikksølv i fisk og det er fiskeforbud i et område på 30 000 m2 i havet utenfor Fedje.

Youtube. U-864, animation of the project outside Fedje, Norway.

Historikk

U-864 var et tysk krigsskip under 2. verdenskrig. Det ble i denne sammenheng benyttet som et lasteskip for krigsmateriell. Det var lastet med krigsmateriell, blant annet rundt 1867 stålbeholdere med flytende kvikksølv. Totalt rundt 65 tonn kvikksølv. Ubåten mellomlandet i norsk havn på vei fra Tyskland til Japan. Utenfor Fedje ved Bergen ble ubåten senket av en britisk ubåt. Hele det tyske mannskapet på 73 mann omkom. Båten havnet på 150 meters dyp. Der har den ligget siden, altså i 76 år.

Kvikksølvlasten

Anta 65 tonn kvikksølv (65 000 kg) og 1867 beholdere. Kvikksølv (Hg, nummer 80 i det periodiske system) har en egenvekt på 13.534 gram/cm3, altså 13.534 kg/liter (over 13 ganger så tungt som vann). Hver beholder inneholder da 65 000 kg / 1867 beholdere = 34,8 kg per beholder. Hver beholder er på 34,8 kg / 13,534 kg/liter = 2.6 liter. Beholderne er ganske tunge, men ikke så store. En beholder kan muligens bukseres av en enkelt dykker.

Kvikksølv er en av verdens verste miljøgifter. Det er meget giftig for mennesker og dyr. Hvis kvikksølv havner i havet havner det også i marint liv. Og så i mennesker når menneskene spiser fisk og andre sjødyr. Kvikksølv er en kjent nervetoksin og kan gi et utall fysiske og psykiske symptomer. Det er idag anbefallinger på maksimalt fiskeinntak for gravide. Spesielt gjelder dette tunfisk. Fordi man vet fisk er forurenset med kvikksølv. Tunfisk er en versting fordi de blir gamle og rekker å bioakkumulere mye kvikksølv før de spises.

Tidskostnaden øker hvert år

Jo lengre man venter, jo vanskeligere blir det å hente opp kvikksølv eller gjøre andre tiltak. Fordi ståltankene ombord korroderer hver eneste dag, måned og år. Vraket ble funnet i 2003. Det er nå gått 18 år uten at man har hentet ut noe. Ganske utrolig, egentlig.

Håndteringsalternativer

Hvilke alternativer har man for vraket?

  • Fjerning av så mye kvikksølv som mulig. Deretter:
    • Heving, eller
    • Tildekking
  • Heving vrak med kvikksølvlast.
  • Tildekking av vrak med kvikksølvlast.

Politisk status per idag for U-864 er at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å komme med en anbefalling. De skal levere sin rapport 1. november 2021.

Jeg var på jobbintervju hos SINTEF for et par år siden. De har programvare for å simulere distribusjon av miljøgifter i vann. Hvor nøyaktig er programvaren? Jeg foreslo de burde gjøre simuleringer av U-864.

U-864 partitest

Jeg er en miljøverner. Bortsett fra det er jeg trygt forankret på høyresiden i norsk politikk. De tre viktigste politiske sakene slik jeg ser det er:

  • Mindre innvandring
  • Mer miljøvern
  • En mindre og billigere stat som gjør kjerneoppgavene bra (politi, domstoler og annet rettsvesen inkludert korrupsjonskontroll, utenrikspolitikk)

Min bestefar var varaordfører i Bærum for Høyre. Så min familie har Høyre tradisjon og tidligere har jeg stemt Høyre. Jeg stemte Høyre da jeg var i tyveårene, men har gått bort fra det. Erna Solberg har vært statminister i 8 år og i denne perioden har ikke Høyre scoret godt på de tre punktene ovenfor. Jeg stemte vekselvis FrP og MDG for 10 år siden. Jeg sluttet med MDG da de avslørte sin ekstreme innvandringspolitikk og blant annet gikk inn for muslimsk ordfører i Oslo. Per idag liker jeg Fremskrittspartiet, bortsett fra miljøpolitikken. Aller best liker jeg Carl I. Hagen som jeg synes har mye sunn fornuft. Jeg har også sett litt på Demokratene.

Jeg gjorde en Facebook Fedje test på alle partiene. Sendte dem ett spørsmål på facebook: Hva mener X (erstatt med partinavnet) om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?

Jeg fikk følgende svar:

Helsetypen: Hva mener Høyre om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?
Høyre: Det er satt ned et ekspertutvalg som skal se på denne saken. Deres rapport skal være ferdig 1 november i år.
Helsetypen: Hvorfor har ikke Høyre gjort noe med den ubåten iløpet av de 8 årene dere har sittet i posisjon? Går det ikke an å bare sende ned dykkere og hente opp en og en tank? Hvem kan jeg kontakte for å vite mer om dette?
Høyre: Helt siden vraket ble funnet i 2003 har man jobbet med å finne løsninger for å hindre videre forurensing, en rekke undersøkelser er gjennomført. Det er dessverre ikke en quick fix på dette. Den siste utredningen som det vises til over skal se på om ny teknologi som kan tas i bruk og er ikke låst til de løsningene som allerede er utredet. Du kan lese mer om arbeidet som er gjort her, og hvordan Kystverket som er ansvarlig for oppfølging jobber med dette.
Helsetypen: De har allerede tatt opp to tanker. I 2007. Kan man ikke i det minste ta opp så mange tanker som mulig, en og en, så er man ihvertfall igang? Ved å sende ned dykkere.
Høyre: Jeg kjenner dessverre ikke saken i detalj, så må bare referere til det som står på Kystverkets side: Det er funnet åtte kvikksølvbeholdere under inspeksjoner der masser er flyttet, syv av disse var helt ødelagt. Vi må anta at mange av beholderne er ødelagt eller i svært dårlig forfatning. Tidligere kartleggingstokt viser at alle tiltak på vraket medfører spredning av forurenset sjøbunn. En tildekking vil derfor være det tryggeste tiltaket.
Helsetypen: Ok, takk for bra svar.

SV: Vi har flere ganger tatt til orde for å heve ubåten. Etter at regjeringen sa de ville dekke den til, foreslo vi at mest mulig av kvikksølvlasten om bord må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hvorfor bør den heves? Går det ikke an å bare ta ut en og en av kvikksølvbeholderne? Eksempelvis ved å sende ned dykkere. Og la selve vraket ligge.
SV: Ja, som sagt var det siste vi foreslo (sammen med Ap og Sp), at kvikksølvet må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hva er den beste måten å fjerne kvikksølvet fra vraket på? Sende ned dykkere? Eller går ikke det? (altså det dere foreslår å gjøre før vraket tildekkes).

Arbeiderpartiet: Det er nå nedsatt et ekspertutvalg for å se på U-864 utenfor Fedje. De skal levere sin rapport 1.11. 2021, som skal utrede videre for å finne den beste løsningen på handtering av vraket, og vi avventer deres rapport som er varslet skal komme i løpet av høsten. Det er en utfordrende sak, men Arbeiderpartiet mener det er viktig at man nå finne en løsning hvor vi gjør det beste for miljøet.
Helsetypen: Så dere har null peiling på hva som bør gjøres, etter så mange år i posisjon? Dere vil bare vente på enda en ny rapport? Dere må vel ha noen som helst formening om hva som bør gjøres? Kan man ikke bare sende ned dykkere og hente opp en og en beholder inntil det ikke er flere beholdere med kvikksølv der? De har jo allerede hentet opp 2 beholdere som en test.
Arbeiderpartiet Vi mener det er viktig å vente på rapporten, slik at vi kan ta opplyste og kunnskapsbaserte valg når vi skal finne en løsning.

Fremskrittspartiet: Kun FrP har historisk sett ønsket å heve kvikksølvubåten fra havet. Det er det standpunktet man har hatt i flere år.

Senterpartiet Les kva vi vedtok om båten i 2020 her. Vi vil altså heve båten. Dette skal skje gjennom å løfte vraket frå havbotnen og legge det opp i ein tett kasse som har tett lokk. Deretter heve vrakdelane kontrollert opp.

Demokratene, ved partileder Geir Ugland Jacobsen: Takk for stemmen. Jeg er siviløkonom og ikke ingeniør. Jeg støtter meg kun på andre ingeniører. De sier at det er mulig. Det er min forutsetning. Alternativet er jo at våre etterkommere må håndtere store mengder kvikksølv i fri flyt, så jeg ser heller ikke at “vente og se” vil fungere. Den kan selvfølgelig også “pakkes inn” i betong, men hvor lenge holder det? Hva foreslår du? Vi er åpne for forslag, men nå vet du hvordan vi ressonnerer.

Venstre: Ja, det er jobbet mye med dette og her lytter vi til fagfolk. Du kan lese om alle tiltak og planer her.

MDG – Miljøpartiet De Grønne: Vi vil heve ubåtvraket på en så trygg måte som mulig slik at naturen og helsen til både dyr og mennesker ikke skades. Vi vil også at saken skal bli tatt opp igjen i Stortinget. Her er en lenke med en mer detaljert forklaring on hva vi mener om saken.

Liberalistene: Hei! Liberalistene har per nå ikke tatt noen stilling i denne saken. Ha en fin dag videre!

Rødt: Rødt mener vi bør heve ubåten. Les gjerne mer her. Avisa Nordhordaland: Vi må heve ubåten ved Fedje! Avisinnlegg av Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00.

KrF: foreløpig ikke fått noe svar.

Kort oppsummering:

  • Høyre sier heving er uansett risikabelt. De vil tildekke. Men først vil de utrede om det er ny teknologi tilgjengelig for å heve e.l.
  • Ap, Venstre: de vil “lytte til fagfolk” og utrede mer.
  • SV, FrP, SP, MDG, Demokratene, Rødt: vil helst heve vraket. Dersom det blir tildekking vil mange av de først fjerne så mye kvikksølv som mulig før alt tildekkes.

Helsetypens forslag

Jeg kan ikke saken i detalj. Men tillater meg allikevel å komme med et forslag til hvordan ubåten bør håndteres.

Utgangspunktet er en komplisert jobb. Ubåten er rundt 80 år gammel. Sikkert rusten og porøs. Den ble senket ved torpedering og ligger i 4 eller 5 stykker på 150 meters dyp. En av delene er ikke engang funnet.

Den er lastet med en stor mengde av verdens verste miljøgift. Kvikksølv – en nervegift.

Så langt har man hentet ut i underkant av 10 tanker. Og man har tømt noen oljetanker på skipet.

Tiden spiller ikke på vår side fordi for hvert år ruster tanker og skip litt mer. Naturlig lekkasje skjer litt etter litt. Risikoen for et stort utslipp øker. Og risikoen ved en bergingsjobb øker. På den annen side – kanskje kommer det ny teknologi. Men jeg ville ikke ventet på det. Det er et tidspress i saken.

Jeg ville først tenkt “low hanging fruit”. Kanskje er det noen tanker ombord som er lett tilgjengelige og ikke så rustne. Så kan man begynne med dem. Så er man igang. Man får ut noe. Og ikke minst – man lærer underveis.

Hvordan ta ut de første tankene? Kanskje man kan rett og slett sende ned dykkere. Tankene har volum på 2 eller 3 liter og veier rundt 35kg (kvikksølv veier mye mer enn vann). Så håndterbare for 1 mann.

Jeg ville helt klart begynt i det små, med low hanging fruit. Ikke sette alt på ett kort, slik staten ofte gjør. Og risikere en stor krasj.

Vraket ligger i flere deler. Hva med å begynne med å heve den enkleste, minst risikable delen først? Eller bare deler av denne. Kanskje en av delene ikke engang inneholder kvikksølv. Man kan lage en lavrisiko jobb først. Ved å gjennomføre dette vil man lære mye om skipets tilstand og hvordan de mer risikable delene bør håndteres.

U-864 er en miljøkatastrofe som bare venter på å skje. Hvis noen søler kvikksølv på kjemilabben på en skole evakueres stort sett skolen og de går inn med heldekkende drakter for å rydde opp. Det burde vært mye mer fokus på denne potensielle miljøkatastrofen i valgkampen. Og kostnad burde ikke være noe tema. Når denne katastrofen skjer vil det koste så mye mer enn noen redningsaksjon.

Rødts avisinnlegg

Lokallaget til Rødt i Fedje området skrev avisinnlegg i avisa Nordhordaland. De er direkte påvirket fordi et eventuelt kvikksølvutslipp skjer i deres nærmiljø og vil forurense deres vann, strender, mat, kanskje også luft. Innlegget gir endel bakgrunnsinformasjon om sakens politiske behandling siden vraket ble (gjen)funnet i 2003.

Vi må heve ubåten ved Fedje! Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00 i Avisa Nordhordaland.

Siden ubåten ved Fedje, U 864, ble oppdaget i 2003, har det blitt lovet flere ganger at vraket med 65 tonn kvikksølv ombord skulle heves. Januar 2009 kunngjorde fiskeriminister Helga Pedersen at ubåten skulle hentes opp. Operasjonen som skulle starte sommeren 2009, vare to måneder og koste over 1 milliard kroner, ble aldri iverksatt.

I Stortingets spørretime 26.05.10, slo fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fast at U 864 skulle heves. Dette ble bekreftet av statsminister Jens Stoltenberg. Men saken ble sendt til Finansdepartementet for videre vurdering (St prp. 81 S). Fra dette tidspunktet ble kostnader for håndtering av vraket det overveiende elementet.

I årenes løp har flere selskap sagt seg villige til å heve vraket på en trygg måte. I 2007 uttalte direktøren for Eide Marine Service at hans selskap var “istand til å heve ubåtvraket på en enkel, trygg og miljømessig sikker måte.” (BT 25.01.07). Nederlandske Smit Salvage og Mommoet, som var med å heve vraket av Kursk, kunne ta oppdraget. Også United Offshore i Bergen hadde tekniske løsninger for å heve vraket for en prisantydning på 460 millioner kroner (BT 14.10.18).

I Fiskeribladet 12.07.19, kan en lese om ingeniørselskapet Rambøll som fikk i oppdrag å skrive en ekstern vurdering om U 864. I sin rapport skriver Rambøll at “heving av last kan gjennomføres med en lavere miljørisiko på kort sikt enn det Kystverket har vurdert i konseptvalgutredning av 2014.” Tross dette anbefaler Kystverket fortsatt dekking av vraket. Rambøll rapporten behandles nå i Samferdselsdepartementet som har bedt Kystverket om å vurdere enkelte punkter i dokumentet, skriver Fiskeribladet.

Det er ingen grunn til å tvile på ingeniørselskapenes kompetanse til å heve U864 på en trygg måte. Allerede i 1993 ble et liknende oppdrag utført med hell da en tilsvarende ubåt (U534) ble hevet i Kattegat. Det er til gjengjeld grunn til å frykte at prisen for heving av ubåten kan være et avgjørende moment. I sitt forslag til statsbudsjett for 2019 foreslo regjeringen 335 millioner for å dekke vraket. Dette er betydelig lavere beløp enn det som trengs for å heve vraket.

Rødt Hordaland mener at kostnader for å heve U864 er underordnet hensyn til helse og miljø. I en tid hvor barn og ungdom mobiliseres for en levedyktig fremtid, ville det være uforsvarlig å forskyve problemet til neste generasjoner ved å velge den billigste løsningen. Den norske staten har råd til å velge heving.

Rødt Hordaland slutter seg til kystbefolkning, fiskerinæring og andre som ønsker å bli kvitt U864 en gang for alle, som krever at U864 heves.

Ingeborg Hordvik, kandidat Raudt Vestland.

Drikkevannet i Asker og Bærum

Asker og Bærum betjenes av samme vannverk – ABV – Asker og Bærum Vannverk IKS (Inter Kommunalt Selskap). Jeg er opprinnelig fra Bærum og vil i dette innlegget se litt på vannbehandlingen her. En bakgrunn for at jeg er opptatt av drikkevannet er fordi jeg tar hårprøve (Hair Mineral Analysis) hvert halvår og har gjort det i nesten 10 år – og prøven kommer alltid tilbake høy i aluminium. Så jeg lurer på om drikkevannet inneholder aluminium.

Fre hjemmesiden ser vi at vannkildene er ganske forskjellige fra på Vinterbro. På Vinterbro er kilden Gjersjøen, et vann som ligger midt i et område med stor forurensning. For Asker og Bærum er det to kilder, Holsfjorden og Aurevann. Holsfjorden er en arm av Tyrifjorden. Aurevann ligger i Lommedals marka. Rund Holsfjorden går det bilveier og den grenser til Hønefoss – så det er endel forurensningskilder. Slik er det ikke for Aurevann – dette vannet ser ut til å ligge i god avstand fra nærmeste kilde, Lommedalen.

Vannet fra Holsfjorden UV behandles og tilsettes klor i form av hypokloritt (ClO-, et reaktivt anion som kan forme HClO hypoklorittsyre salter, eksempelvis natriumhypokloritt NaClO og kalsiumhypokloritt Ca(ClO)2).

Vannet fra Aurevann tilsettes først CO2 (karbondioksyd) og Ca(OH)2 (kalsiumhydroksyd/hydratkalk) for å alkaliseres – for å beskytte ledningsnettet mot korrosjon. Deretter tilsettes aluminiumsulfat (Al2(SO4)3) og polymer for å fjerne organisk materiale – slik at humus bindes og kan felles ut. Dette gjør at fargen på vannet blir bedre. Tilslutt desinfisering med klor og en ny justering av surheten med kalsiumhydroksyd.

Jeg hørte litt med vannverket. De svarte bra på alle spørsmål. Vannbehandlingen er forskjellig fordi råvannet er forskjellig (naturlig nok). Holsfjorden inneholder mindre oppløst organisk materiale enn Aurevann. Oppløst organisk materiale kommer fra nedbrutte planterester. Det brukes aluminiumsulfat Al2(So4)3 og polymer i vannbehandlingen på Aurevann for å fange opp det organisk materiale. Ved å tilsette aluminiumsulfat og polymer til råvannet, klumper det oppløste organiske materialet seg sammen slik at det lar seg filtrere bort i filtreringsprosessen i vannbehandlingsanlegget.

Selv om aluminium tilsettes i prosessen så er aluminiumsmengden vissnok lavere i behandlet vann enn i råvannet som kommer inn på anlegget. Organisk materiale, aluminium og polymer samles i slammet som dannes i prosessen. Dette slammet fraktes til Grønn Vekst Norge, som bruker dette som jordforbedringsmateriale. Nivået av organisk materiale i Holsfjorden er lavt, slik at det derfor ikke er behov for å fjerne dette fra vannet. Polymer tilsettes før filtrene på Aurevann som et hjelpefellingskjemikalie til aluminiumsulfat. Det brukes Magnafloc LT22S-DWI på Aurevann.

Det sendes inn vannprøver ukentlig til analyse av aluminium i behandlet vann og månedlig til analyse av råvann, ubehandlet. Dette analyseres på et akkreditert laboratorium. Analyseresultater for 2019 viser gjennomsnittsverdier i råvann på (før behandling): 207 µg Al/l og behandlet vann: 47 µg Al/l. Grenseverdi i Drikkevannsforskriften: 200 µg Al/l for behandlet vann. Det er altså godt under grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Årsaken til forskjellen mellom råvann og behandlet vann er at tilsatt aluminium, og naturlig, bindes opp i slammet i koagulerings og filtreringstrinnet i vannbehandligsprosessen. Det bindes til partikler som festes i filtrene og spyles ut som slam som så sendes bort fra anlegget og brukes til jordforbedringsmateriale.

De tester på total aluminium Al(III) , dvs alt som er bundet og ubundet. Det skilles altså ikke på bundet og labilt, reaktivt aluminium. Når humusen er fjernet i vannet (sammen med bundet Al), vil forekomsten av restaluminium hovedsakelig være som hydroksider. Små mengder humusmolekyler i vannet vil altså binde opp Al-ionet. Ved normal pH, som er i drikkevannet, vil ikke aluminium gjøre skade på fisk eller andre organismer i vannet. Ved lav pH (<6) vil Al-ionet gå over i fri form (reaktivt) og være skadelig for fisk og organismer, men da snakker vi om mye høyere konsentrasjoner.

I paragraf 14 i Drikkevannsforskriften står det at Mattilsynet godkjenner hvilke kjemikalier som kan brukes til vannbehandling.

Jeg hørte litt med Mattilsynet om dette. Liste over godkjente vannbehandlingskjemikalier finner man på Mattilsynets hjemmesider. I Drikkevannsforskriften § 13 står det en del om vannbehandlingsmetoder. Ved klorering bør mengde restklor være over 0,05 mg Cl2/l. Fritt klor over 0,05 mg/l etter minst 30 minutters kontakttid gir normalt en tilfredsstillende hygienisk barriere mot bakterier og virus. Hvis klorering er eneste hygieniske barriere bør dosen økes, men likevel ikke overskride 5 mg Cl2/l. Se Veiledning til drikkevannsforskriften, paragraf 13.

Økt tilførsel av organisk materiale til vannet øker klorbehovet. Det som er igjen av klor etter reaksjonen med organisk materiale er klor til desinfeksjon såkalt fritt klor/restklor og dette skal kunne måles til 0,05mg/l etter en halvtime. Bundet klor er kloret som «tas opp» av det organiske materialet, men dette har svært liten desinfiserende evne. Det er omtrent ikke fritt klor igjen etter en tid i ledningsnettet. 1 ppm = 1 mg/l. Jeg ser på akkurat dette som potensielt problematisk. Fordi det betyr at organisk materiale øker klorbehovet – ikke fordi klor fjerner organisk materiale, men fordi organisk materiale reagerer raskt med klor og reduserer restklor/fritt (som skal ta bakterier). Det er krav til nivå på restklor/fritt klor. Så folk som får vann fra trygge kilder med ingen bakterier men mye organisk materiale ender opp med mye klor i drikkevannet og dermed et ødelagt drikkevann. Skadelig for innbyggernes helse fordi klor tar også knekken på bakterier i tarmen (microbiome, microbiota).

Drikkevannsforskriften paragraf 1: “Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge”. Jeg synes denne formålsparagrafen er dårlig formulert. Menneskers helse beskyttes ved å levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Det vil si uten for høye verdier av uheldige mikroorganismer, tungmetaller (og skadelige lettmetaller som aluminium), kjemikalier og andre forurensninger. Men om vannet er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge har ikke nødvendigvis noe med det helsemessige å gjøre. Resultatet blir at mye av behandlingen på vannverkene går på å endre klarhet, lukt, smak og farge slik at det blir ifølge forskriften. Man tilsetter gjerne kjemikalier for å “forbedre” disse parametrene. Det viktigste for meg når jeg tapper vann i kranen er at det er vann som er sunt for meg å drikke. Om vannet blir sunnere av å tilsette aluminiumsulfat og polymer for å fjerne humus er jeg usikker på. Jeg vil heller ha vann med litt brunfarge og noe smak og lukt enn vann med tilsatte kjemikalier.

Jeg ville foretrukket av vi beskyttet vannkildene våre slik at det ikke var nødvendig å tilsette klor. Jeg ville foretrukket et vann som er så nær en ren, naturlig kilde (uten menneskeskapt forurensning, rensing eller annen inngripen) som mulig. Det er slikt vann kroppene våre er tilpasset å innta gjennom evolusjonen og dermed best istand til å utnytte.

Jeg var akkurat i England. Der har de ødelagt vannet sitt – vannet i kranen stinker klor og er ikke i nærheten av å kunne drikkes (koker man vannet forsvinner klorlukten). Når man tar en dusj stinker det klor så man lurer på om det er sunt å puste inn. Jeg håper Norge ikke havner her.

WHO skriver litt om Aluminium in drinking-water Background document for development of WHO guidelines for drinking-water quality. Det er en gjennomgang av endel studier der jeg synes konklusjonen virker forutinntatt – Al er ikke farlig, uansett hva disse studiene finner. De skriver også litt om at man skal være forsiktig med å bruke aluminiumsulfat på vannverket fordi man risikerer høyere verdier i vannet ut. Det var en alvorlig hendelse rundt dette i Camelford i England i 1988. Chris Exley er opptatt av vann og aluminium, og aluminium generelt.

En ting man må unngå er situasjoner som den som utspiller seg på Askøy i Bergen for tiden, der folk blir syke fra bakterier i drikkevannet. Bakterier som sannsynligvis kommer fra menneskeavføring (kloakk).

Oppdatering 6/11-2019: Her er en artikkel Sykt godt drikkevann fra NRK som handler om ledningsnettet for vann i Norge. Dette er på totalt 4800 mil, og er kort sagt lekk. På landsbasis forsvinner 30% av drikkevannet (!) i ledningsnettet mellom vannverk og forbruker. Vann og rør for kloakkavløp ligger gjerne side-om-side. Hvis begge er lekk kan man tenke seg at det kommer kloakk i drikkevannet. Vanligvis er det et overtrykk i vannledningen og da vil ikke dette skje. Men ved brudd i vannledningen forsvinner trykket og da kan dette skje. Rør fra 70 og 80-tallet er de verste, de er utsatt for lekkasjer. Dette vet jeg selv fra boligvisninger. Er blokken bygget på tidlig 80-tall er rørene i blokken enten allerede byttet ut, eller det er problemer med lekkasjer. Folkehelseinstituttet tror at så mange som 100.000 til 200.000 nordmenn hvert år får magesyke av vannet de drikker. State of the nation fra Rådgivende Ingeniørers Forening. Artikkelen skriver også litt om kommunen Onslow i North Carolina der datasystemet for vannkontroll ble hacket.

Oppdatering 27/11-2019: Idag så jeg et interessant video på youtube. Det er et foredrag av Trude Malthe Thomassen (TMM) fra Vannbevegelsen. Foredraget heter Går drikkevannet samme veien som strømmen? Hun snakket om kommersialisering av norsk drikkevann, både nasjonalt og internasjonalt. Tittelen henspiller på deling av strømleveranse i netteier og strømprodusent, der begge er kommersielle aktører. Vil det samme skje med vannet – at det blir forskjellig eier av vannverk og ledningsnett, og begge er kommersielle aktører? I Norge er den tradisjonelle måten å skaffe seg vann på å ha egen brønn. Eventuelt flere naboer går sammen og har sitt eget lille vannverk. Her vil brukerne bare betale for driften, fordi brukerne er også eierne. Nok et alternativ er et større vannverk, fortsatt eid av brukerne, men driftet av kommunen. Og fortsatt organisert slik at brukerne bare betaler for driften av vannverk og ledningsnett. Det vil si: kommunen drifter anlegget til selvkost – de har bare lov til å kreve vannavgift fra brukerne til et nivå som tilsvarer de utgiftene kommunen har hatt med driften. Ingen skal altså tjene penger på at folk må ha vann. Jeg oppfatter det som at det er en slik organisering som er mest vanlig idag. Det er uklart for meg på hvilken måte brukerne (og ikke kommunen) eier vannverket. Dette med selvkost er et regnskapsmessig begrep. TMM sier at politikerne, ved tidligere kommunalmenister Erna Solberg, omdefinerte begrepet på en slik måte at selvkosten ble høyere og dermed ga kommunen muligheten til å øke vannavgiften. Her brukes det en SWAP rente. De økte inntektene kunne brukes på andre oppgaver. Altså regnskapsjuks og en måte kommunen og staten kan øke skatte og avgiftstrykket på befolkningen, og egne inntekter. TMM var også innom Giardia utbruddet i Bergen i 2004. Siste del av foredraget handlet om legging av ledningsnett ut av landet og muligheten for å leve av å eksportere vann når oljen tar slutt.

Oppdatering 4. september 2021. Vann rundt skytebaner er ofte forurenset med bly fra ammunisjonen. Blybekkene. Turfolk tenker det er greit å drikke fra bekkene. De aner ikke at vannet kommer fra ei myr hvor det ligger nesten en million kilo bly. Skytebanen på Skytterkollen i Bærum. Vannet rundt er farlig for mennesker, hunder og skogens dyr. Bly er en nervegift og gir lavere IQ. Det vet man blybensin og blyholdig maling.

Oppdatering 26. september 2021. Fluoride will be added to UK drinking water to cut tooth decay. Fluoride is expected to be added to drinking water across the country after Britain’s chief medical officers concluded that the mineral would cut tooth decay. Kommentar: fluor virker ved overflatekontakt med tannen. Ikke systemisk. Så fluor i drikkevann kan ikke fungere. Det gjør derimot skade på kropp og hjerne, og ofte på tennene også.