Aftenposten sensurerer vaksinekritiske kommentarer

Aftenpostens Ingeborg Senneset har igjen skrevet en pro vaksine artikkel. I kommentarfeltet under artikkelen la jeg igjen en vaksine kritisk kommentar. Kommentaren besto av korrekt og verifiserbar informasjon. Neste dag var kommentaren slettet, mens alle kommentarer som var pro vaksiner fikk stå. Det var ingen informasjon om at kommentarfeltet ble redigert, så for en ny leser ser det ut som at alle er for vaksiner.

Aftenpostens egen vaksine propagandist Ingeborg Senneset har igjen skrevet et innlegg med sterke meninger om vaksiner.

Her skriver man tydeligvis for sin egen heiagjeng fordi det er tynt med egen kunnskap og argumenter, men mye følelsesladet skremselspropaganda.

Innleggets overskrift lyder “Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom”. Mulig dette genererer klikk. Ikke helt godt å forstå hva hun egentlig mener. Er overskriften ment bokstavelig så er det “faktisk feil” som mainstream media liker å si det:

  • Du er smittsom dersom du har en sykdom som kan smitte fra et menneske til et annet. (Ikke alle sykdommer det vaksineres mot fungerer på denne måten, blant annet stivkrampe, T’en i trippelvaksinen DPT).
  • Du mangler ikke nødvendigvis immunitet om du er uvaksinert. En mer fullstendig (fungerer mot flere virus mutasjoner), mer langvarig immunitet oppnås ved gjennomgått sykdomsforløp. Og uten vaksiners mulige bivirkninger (bortsett fra selve sykdomsforløpet).

Hvis overskriften spiller på at hun mener folk som er imot vaksiner lett påvirker andre, burde hun ta en titt i speilet. Hun skriver innlegg etter innlegg, i Aftenposten, som hver gang er den samme propagandaen.

Hun skriver “Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. Du aner ikke hva du smitter dem med, om de er sårbare, om de vil ta direkte skade av det, om akkurat ditt host brakte den ene, dødelige dråpen som skulle til.” Et godt eksempel på hva jeg kaller følelsesrettet skremselspropaganda.

Artikkelen kom på trykk igår, 1. juni. Jeg tok meg den frihet å skrive i kommentarfeltet under artikkelen. Teksten var omtrent:

“Makan til skremselspropaganda.

Nei takk til usikre vaksiner. Ja takk til sunn livsstil og et godt naturlig immunsystem.

Vaksiner er ikke uten problemer. Eksempelvis er vaksineprodusenter unntatt fra søksmål dersom de produserer en vaksine som forårsaker skade hos pasienten. Dette er nedfelt i loven “National Childhood Vaccine Injury Act”, underskrevet av Ronald Reagan i 1986. Når produsentene ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for vaksineskader har de mindre insentiv til å være nøye med sikkerheten til produktene sine. Dette er noe av bakgrunnen for den store økningen i antall vaksiner siden 80-tallet, og for at vaksiner tillates å hasteutvikles. La oss sammenlikne med bilindustrien. Hvis en bil settes på veien og feil på bilen medfører skade eller død, kan bilprodusenten stilles ansvarlig og saksøkes. Eksempelvis dersom en Takata airbag har en feil som gjør at den åpner seg når den ikke skal. Bilprodusenter er derfor livredde for sikkerhetsfeil og sikkerhet er første prioritet. Slik er det ikke hos vaksineprodusenter.”

Teksten var kommentar nummer 2 på artikkelen. Så den var godt synlig. Jeg sjekket artikkelen før jeg la meg og da hadde den nest flest Likes. Så sjekket jeg artikkelen igjen idag i 14-tiden. Ingebjørg Senneset hadde selv lagt igjen svar på mange av de andre kommentarene. Der stort sett alle var sterkt pro vaksiner. Min kommentar var slettet. Det var ikke gitt opplysning om at noe var slettet så for en leser ser det ut som at kommentarfeltet er uredigert og at alle er for vaksiner.

Rørende å se hvor glad mainstream media er i meningsbrytning. De har sin egen agenda som de pusher med alle midler, inkludert sensur. Å sette tema under debatt er åpenbart ikke lenger ønskelig. De har helt glemt sitt oppdrag som den 4. statsmakt. En farlig utvikling.

Jeg la da igjen en ny kommentar:

“Imponerende at Aftenposten og Ingeborg Senneset fjerner mitt innlegg der jeg er kritisk til vaksiner. Et innlegg med korrekt og kontrollerbar informasjon om hvordan vaksineprodusentene er unntatt fra søksmål i rettssystemet. National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986.

Kan dere vennligst la det første innlegget mitt stå?

Er det rart folk blir kritiske til vaksiner med denne type sensur. Kommentarfeltet ser usensurert ut, men i virkeligheten fjernes vaksinekritiske innlegg. Mainstream media bør gå i seg selv. Dere skyter dere selv i foten. Aviser som lever av å publisere er ikke tjent med sensur.”

Dette innlegget ble også fjernet – iløpet av få minutter.

Er det vaksinemotstanderne som sprer falsk informasjon? Eller de som er for vaksiner. Vurder selv.

For ordens skyld: jeg er ikke nødvendigvis mot vaksiner. Men jeg er mot usikre vaksiner – akkurat som jeg skrev i innlegget. Prinsipielt er jeg mot vaksiner som:

  • Har høy risiko for bivirkninger.
  • Har potensielt farlige bivirkninger.
  • Mot ufarlige sykdommer. Eksempelvis influensa. Med flere.
  • Ikke er godt uttestet. Og gjerne hasteutviklet.
  • Dobbelvaksiner og trippelvaksiner. En uvanlig belastning på immunsystemet og dermed med økt risiko.
  • Vaksiner i multidose glass – der det tilsettes konserveringsmiddel.
  • Vaksiner som inneholder aluminium. En nervegift. Som altså settes intravenøst.
  • Vaksinering av spebarn.
  • Vaksiner med usikkert innhold og potensiell forurensning.
  • Intravenøs vaksine er noe annet enn en vaksine man kan spise, med annen risikoprofil. Her går ikke vaksinen først gjennom leveren for filtrering, men rett til organene.
  • Og det hjelper ikke akkurat at media og myndigheter bedriver sensur for å få folk til å ta vaksiner.

Vaksineprodusentens unntak fra rettssystemet bidrar helt sikkert til at de ikke prioriterer utvikling av sikre vaksiner. De retter heller ressursene sine mot utvikling av flere vaksiner. Fordi det gir bedre bunnlinje.

Vaksineprodusenter uten ansvar

Farmasøytiske selskaper utvikler og selger vaksiner. Denne industrien er unntatt fra rettssystemet. Hvis et farmasøytisk selskap produserer en vaksine som skader brukerne, vil ikke selskapet kunne saksøkes.

Dersom en bilprodusent lager en bil med feil, og denne feilen fører til personskader og kanskje dødfall, vil produsenten bli saksøkt av forsikringsselskaper og skadelidte. Derfor er bilprodusenter livredde for å sende biler med feil ut på veien. De har omfattende testing og andre prosedyrer for å forsikre seg om at bilene ikke er farlige. Og oppdages det en feil i en modell som er ute på veiene vil produsenten innkalle alle bilene til verksted for å få feilen fikset. Jeg har selv opplevd dette. Jeg har en Toyota Corolla 2003 modell. Takata airbag var installert i denne, og i mange andre modeller og merker. Airbagen hadde en farlig feil – i noen tilfeller åpnet den seg når den ikke skulle. Toyota gjorde en massiv innkalling av alle biler til verksted for gratis fiks av problemet. Jeg ble oppringt av et Toyota verksted i begynnelsen av 2020 og bedt om å sette opp en time. Da jeg ventet litt ble jeg oppringt igjen. De var veldig nøye på at dette måtte fikses.

I november 1986 signerte Ronald Reagan loven National Childhood Vaccine Injury Act (NCVIA, Vaccine Act). Denne loven fritar i stor grad vaksineprodusenter for ansvar dersom vaksinen fører til skader hos brukeren. Loven opprettet en egen domstol for behandling av vaksine søksmål, “Vaksinedomstolen” (“Vaccine court”). Her gjelder egne rettsregler, forskjellige fra de som gjelder i vanlige rettssaler. Man har tabeller for hver aktuell vaksine, der kjente skadevirkninger er listet opp. Det er nok at “saksøker” demonstrerer at skaden oppsto innenfor et gitt tidsrom etter at vaksinen ble tatt. Man behøver ikke bevise årsak-virkning. Får man medhold får man utbetalt en standard erstatning på 250 000 dollar. Vaksinedomstolen og erstatningene finansieres av en skatt på hver vaksine. Det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges fra produsenten. Produsenten tar denne avgiften inn ved å øke prisen. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er avgiften altså 2,25 dollar.

Dette systemet kom i stand fordi på 70 og 80-tallet opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker og ble dømt til å betale erstatninger som gjorde at bunnlinjen deres ble dårligere. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner.

Når en industri unntas risikoen for søksmål vil dette være et incentiv til å ferdigstille produkter uten å bruke tilstrekkelig med tid på å teste at de er sikre. Det vil også være et incentiv til ikke å være så påpasselige med rette kjente feil. Et selskap vil typisk gjøre det som er mest lønnsomt.

Denne lovgivningen har endret vaksineindustrien. Tidligere ble barn tilbudt noen få vaksiner. Nå er antallet nærmere 100. Jo flere vaksiner et barn får, desto større sjanse for vaksineskade. Dette betyr ikke lenger noe for vaksineprodusentene – fordi de kan ikke saksøkes. Så de ønsker ukritisk flere og flere vaksiner. Vi vet også at for å få en medisin på markedet må den gjennom omfattende testing, både for sikkerhet og effektivitet. Det tar gjerne 10 år å få en ny medisin på markedet. Kravene for slik testing er ikke de samme for vaksiner. En vaksine kan komme på markedet etter bare et års tid. Det er noe vi ser i disse corona tider der det er håp om å få en vaksine på markedet allerede iløpet av 2020 – det vil si under 1 år før pandemien startet! Da er det stor risiko for at vaksinen ikke er testet ut godt nok, hverken for sikkerhet eller effektivitet.

I den opprinnelige loven åpnes det for å gå til det vanlige rettssystemet. Man må først prøven saken i Vaksinedomstolen. Får man ikke tilstrekkelig medhold kan man ta saken videre i det vanlige rettssystemet. I 2010 ble omfanget av denne muligheten vurdert i amerikansk høyesterett, i saken Bruesewitz vs Wyeth. Hanna Bruesewitz ble skadet etter DTP vaksinen, men skaden var ikke i tabellen. Hun fikk ikke medhold. Hun tok saken til det vanlige rettssystemet og tapte i flere instanser. Saken ble så behandlet i høyesterett. Spørsmålet var om vaksineprodusenten kan saksøkes for en vaksine med “feil design”. Det vil si, en vaksine med ingredienser som gjorde den usikker. Lovens ord:

§300aa–22(b)(1): “No vaccine manufacturer shall be liable in a civil action for damages arising from a vaccine-related injury or death associated with the administration of a vaccine after October 1, 1988, if the injury or death resulted from side effects that were unavoidable even though the vaccine was properly prepared and was accompanied by proper directions and warnings.”

Høyesterett kom til at produsenten ikke var ansvarlig for “design defects” i vaksinen.

Konsekvensen av denne dommen er at vaksineprodusenter i enda større grad er beskyttet mot søksmål i det vanlige rettssystemet. De kan ikke saksøkes for farlig innhold i vaksinene. Dermed har de ikke noe insentiv til å bruke ressurser på å utvikle sikre vaksiner. Hasteutvikling og dårlig testing straffes ikke. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Levende og døde vaksiner

I dette innlegget vil jeg forsøke å differensiere mellom forskjellige typer vaksiner. Dette er viktig fordi det kan bidra til å øke forståelsen for at ikke alle vaksiner er like. Noen er bra, noen er ikke så bra.

Vaksiner kan klassifiseres utifra hva de inneholder:

  • Levende vaksiner (live vaccines)
  • Død vaksiner (killed vaccines)

I en levende vaksine er det levende bakterier eller virus. I en død vaksine er det døde (inaktivert) bakterier, døde virus, deler av bakterier, deler av virus.

Levende og døde vaksiner manipulerer immunsystemet på forskjellige måter. Levende vaksiner stimulerer en celle mediert respons (cell mediated response). Mens døde vaksiner stimulerer en antistoff respons.

En levende vaksine vil i seg selv kunne sette igang en immunrespons. Derfor er det ikke nødvendig å tilsette adjuvans i denne. Faren med en levende vaksine er at pasienten utvikler den faktiske sykdommen. En annen fare er at personen ikke nødvendigvis utvikler sykdommen men allikevel blir istand til å smitte andre personer som så utvikler sykdommen.

En død vaksine må tilsettes en adjuvans for at det skal bli en tilstrekkelig immunrespons til at vaksinen er effektiv. En vanlig adjuvans er aluminium. Immuniteten fra disse vaksinene er ofte kortvarig, og vaksinen må tas mange ganger igjennom livet. For eksempel kikhoste, som er en død vaksine, tas ved 2 måneder, 4 måneder, 6 måneder, 1 år, 4 år og når en kvinne er gravid. Den totale dosen aluminium injisert øker jo flere omganger man må ha. Disse pasientene blir typisk mer utsatt for allergier senere i livet.

DTP (diphteria, tetanus, pertussis – difteri, stivkrampe, kikhoste) er en død vaksine. Kikhoste delen inneholder deler av den opprinnelige bakterien, eller toksiner fra denne. Adjuvans er vanlig her.

MMR vaksinen (measles, mumps, rubella – meslinger, kusma, røde hunder) består av levende virus.

Vannkopper (chickenpox, varicella) vaksine inneholder levende virus.

Ofte finnes en vaksine i flere varianter. WHO beskriver her to typer influensa vaksine, en død som injiseres, og en levende som tas i nesen. Den døde typen kan igjen fås i tre typer, død virus, virus delt i to og deler av virus.

Antistoff respons
Antistoff respons
Celle mediert immun respons
Celle mediert immun respons

Inspirasjonen til denne bloggposten er fra internett serien Truth about vaccines med Ty Bollinger, episode 1.

I denne episoden nevnes det også høyesterettsdommen Bruesewitz vs Wyeth. I denne dommen går det frem at vaksineprodusenter kan ikke saksøkes dersom vaksinen skader pasienten. Det slås fast at vaksiner er “unavoidably unsafe”. I stedet er det i USA opprettet en vaksinedomstol der vaksineskaded kan få behandlet sine saker og få erstatning. Domstolen og erstatningene finansieres ved at det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er aviften altså 2,25 dollar. Dette systemet kom i stand fordi for noen tiår siden opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner. Dette var bakgrunnen for vaksinedomstolen og lovgivningen. Det at produsenter skal unntas rettssystemet er ikke en god løsning fordi det gir insentiver til å hasteutvikle vaksiner som kanskje ikke er godt nok testet ut. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Vaksiner og smittespredning

I disse corona tider har vi lært at man kan være smittet uten å ha symptomer, men fortsatt kunne smitte andre. En vaksine simulerer en infeksjon og det er mistanke om at den vaksinerte kan ende opp som en smittespreder av sykdommen det ble vaksinert mot.

Korona er et virus som smitter gjennom dråper i luft. Når disse innhaleres av en annen person fester de seg til innsiden av svelget. Her kan de oppholde seg i en ukes tid. I denne perioden er det ikke sikkert pasienten har symptomer, og pasienten kan være uvitende om at han/hun er smittet og kan smitte andre. Når pasienten hoster kan det komme med virus i dråpene, som igjen kan smitte en annen person ved innhalering (Drosten).

Senere i sykdomsforløpet går viruset ned i lungene. Kroppen begynner å utvikle naturlig immunitet med en gang viruset er i halsen. Så det er en stor fordel at denne delen av sykdomsforløpet varer lenge fordi da har pasienten rukket å utvikle immunitet før viruset kommer ned i lungene og sykdommen potensielt kan bli farlig.

Mary Mallon, også kalt tyfus-Mary, jobbet som kokk i USA på begynnelsen av 1900 tallet. Hun var smittet med tyfus men hadde av en eller annen grunn ingen symptomer. Men hun var en smittekilde for andre. Hun jobbet i velstående familier. Når hun kom i staben tok det ikke lang tid før det oppsto en tyfus epidemi i husholdet, ofte med dødsfall. Etter noen år og 100-talls smittede ble sammenhengen funnet ut. Avføringen hennes var full av tyfus bakterier. Dette indikerte bakterier i gallblæren. Hun ble satt i isolat på en øy i over 20 år, til sin død. Galleblæren ble undersøkt etter hennes død og den var som antatt full av tyfus bakterier.

Så litt om vaksiner. En vaksine fungerer ved at personen tilføres bakterier eller virus, i svekket form, fra sykdommen det skal vaksineres mot. Dette kan føre til at en nylig vaksinert person blir en smittekilde. I 2013 hadde man et utbrudd av kikhoste (whooping cough, pertussis) i USA. En av teoriene til hvorfor dette oppsto er at nylig vaksinerte personer ble smittekilder (altså på grunn av vaksinen) og begynte å smitte uvaksinerte personer. Jeg hørte om dette idag da jeg så på Truth about vaccines, episode 3, med Ty Bollinger. Acellular pertussis vaccines protect against disease but fail to prevent infection and transmission in a nonhuman primate model.

Kikihoste er en kronisk hostesykdom som spedbarn får vaksine mot. Den gis i en trippelvaksine, DPT (difteri, kikhoste, stivkrampe – diphtheria, pertussis, and tetanus), når barnet er 3 måneder, 5 måneder og 12 måneder. Og deretter i 2. klasse og 10. klasse. Det er grunn til ettertanke at man ukritisk benytter trippelvaksiner med aluminium. Og på så små barn. En innvending mot trippelvaksiner er at 3 slike sykdommer oppstår aldri naturlig samtidig. Når de gis i samme vaksine er det nettopp det som skjer. Immunsystemet må utvikle antistoffer mot 3 sykdommer samtidig. Noe det ikke er designet for.

Barbare Loe Fisher og Harris Coulter har skrevet boken “A shot in the dark” om vaksineskader som følge av dette.

I UK, Nederland og Frankrike bruker man DTP vaksinen – difteri, stivkrampe, polio. I Nederland bruker man DKTP vaksinen – difteri, kikhoste (kinkhoest på nederlandsk), stivkrampe, polio.

Facebook sensurerer vaksine søk

Facebook sensurerer vaksine søk og gjør det umulig å finne grupper som er kritiske til vaksiner.

Igår traff jeg en dame som var administrator for facebook gruppen “Vaksiner og bivirkninger”. Jeg ønsket å bli medlem av gruppen. Da jeg kom hjem gikk jeg på facebook og søkte på disse ordene i søkefeltet i facebook. Men fant ikke gruppen. Da er det ikke så lett å bli medlem.

Så da gikk jeg på google og søkte på: facebook vaksiner og bivirkninger. Da fikk jeg treff. Det øverste innslaget i listen som google presenterte var link til gruppen på facebook. Så da fant jeg gruppen og ble medlem.

I søkelisten til google var innslagene under stort sett ikke linker til facebook. Jeg kunne ha endret søket til å be google bare søke på sider tilhørende facebook. Da ville jeg ha skrevet i googles søkefelt: site:facebook.com vaksiner og bivirkninger.

Etter at jeg har blitt medlem av gruppen kommer den opp når jeg søker i søkefeltet på facebook. Men altså ikke før jeg var blitt medlem. Det gis ingen informasjon om at søkeresultatet er modifisert.

Det er viktig å være klar over at facebook sensurerer søk. Jeg har tidligere skrevet om Amazon, som også gjøre dette.

Denne manipuleringen av informasjon stammer fra amerikanske og andre myndigheter. De fleste brukere av facebook og Amazon tror at søkeresultatene er søketilbyders beste forsøk på å finne den mest relevante informasjonen. Dette er ikke lenger tilfellet.

Dette er statens forsøk på å hjernevaske befolkningen. Staten vil bestemme hva som er riktig og galt. Som i Nord-Korea og andre land vi ikke liker å sammenlikne oss med. De vil styre befolkningen virkelighetsoppfatning, ved å sensurere tilgjengelig informasjon. Med et skinn av at informasjonen er ekte og usensurert.

Når vi vet at facebook sensurerer søk knyttet til vaksiner, blir neste spørsmål hvilke andre søk de også sensurerer.

Det er også kjent at google sensurerer søk. Eksempelvis har treff på www.mercola.com, et kjent nettsted for naturlig helse, stort sett blitt fjernet fra google. Hvis man søker på “natural health” i google er ikke Mercola med på de 10 første resultatsidene. Tidligere var Mercola på førstesiden på google. Hvis man gjør samme søket på alternative søkemotorer som duckduckgo.com eller yahoo.com eller bing.com er Mercola fortsatt på førstesiden. Hvis man vil at mercola skal komme høyt opp i google må man inkludere ordet mercola i søkeuttrykket.

Det endocannabinoide systemet 101

Spredt rundt i kroppen er det reseptorer for cannabinoider. Disse finnes i cannabis planten og også i andre planter.

De siste årene har vi sett at cannabis legaliseres i stat etter stat i USA. Cannabis er planten som hasj og marihuana kommer fra. Marihuana (weed, “gress”) er tørket cannabis og ser ut som grønnlig tørket gress. Hasj er tørket cannabis blandet med cannabisolje og er en brunlig klump.

Oppdatering 20/2-2020: Cannabis i Norge februar 2020.

Fra cannabisplanten kan man fremstille oljene CBD (Cannabidiol) og THC (Tetrahydrocannabinol). Cellene i kroppen har reseptorer på cellemembranen (overflaten) som kan fange opp CBD og THC molekyler. Når dette skjer vil det påvirke hvordan cellene fungerer. Ofte på en positiv og helsebringende måte. Det er mye omtalt hvordan CBD ikke gir rus, mens THC er “psykoaktiv”, dvs gir en rus. Grunnen til dette er at det i hjernen er reseptorer for THC. Dette systemet med reseptorer for CBD og THC er en del av kroppens endocannabinoide system (ECS).

Det komplette endocannabinoide systemet i kroppen er mer omfattende. Utgangspunktet er en type reseptorer på cellenes overflate med bestemte egenskaper. De har blant annet 7 transmembrane områder. Disse kalles cannabinoide reseptorer. Foreløpig kjenner vi til to forskjellige cannabinoide reseptorer: CB1 (primært i hjernen og også i lunger, lever, nyrer) og CB2 (i immunsystemet, i hematopoietiske celler – dvs stamceller som er opphav til forskjellige typer blodceller, og muligens også i hjernen). GPR55 i hjernen.

Cannabinoider er stoffer som kan interagere med de cannabinoide reseptorene og dermed forandre hvordan cellene fungerer. De kalles ofte ligander – de er ioner eller funksjonelle grupper av molekyler som binder med metaller i kovalent eller ionebinding eller noe imellom. Det er tre typer cannabinoider – endocannabinoider som kroppen selv lager, phytocannabinoider som kommer fra planter, og biosyntetiske cannabinoider som er laget i et laboratorium. Cannabis inneholder altså phytocannabinoider. Som vi skal se – det er det også andre planter som gjør. Det betyr at for oss nordmenn, som ikke har lov til å bruke cannabis, er det andre lovlige muligheter til å stimulere kroppens endocannabinoide system og få helseeffektene. Som kan gjøres hjemme på vårt eget kjøkken.

Det er kjent at morsmelk inneholder cannabinoider. Disse stimulerer CB1 reseptorene i hjernen. Dette regulerer blant annet barnets sugerefleks og appetitt. Disse endocannabinoidene stimulerer altså samme reseptorer som THC. På CBD Expert Summit med Mary Clifford var det et intervju med Judy Mikovits. Hun nevnte dette. Forskning gjenstår. Dette intervjuet var veldig interessant og foranledningen til denne blogposten. Det er en sammenheng mellom fett og stimulering av endocannabinoide reseptorer, fordi cannabinoider tiltrekkes ofte av fett. Både for transport i kroppen og ved binding til cellemembraner. Vi vet at morsmelk har høyt fettinnhold. Det er uklart for meg akkurat hvordan kroppen lager endocannabinoider – hvilke organer er involvert osv. Kan det være i hjernen i dennes mamillary body – jmf mammary glands – her står det endocannabinoids produced by the mamillary body, faktisk?

Vi ser at det endocannabinoide systemet har hormon likheter. Der stoffer produseres i en del av kroppen, transporteres og har en virkning et annet sted.

Anandamide er et kjent endocannabinoid.

Også under svangerskapet spiller det endocannabinoide systemet en rolle. Det forskes på om barn får en bedre utvikling dersom mor har inntatt cannabinoider under svangerskapet og i perioden der barnet får morsmelk. Slik at barnet får i seg mer cannabinoider enn det mors kropp produserer naturlig.

Planter danner kjemiske stoffer som kalles terpener. Dette er stoffer som beskytter planten mot insekter og andre farer. De har ofte en sterk lukt og smak. Kvae på et grantre er en typisk terpene, og mange andre terpener har et liknende utseende. Terpener er kjemisk definert som satt sammen av en eller flere isopren karbonkjeder. Isopren er CH2C(CH3)CHCH2. Terpeners kjemiske formel kan på kortform skrives som (C5H8)n der n er antall isopren blokker. Essential oils er terpener. Alle cannabinoider er terpener.

Turpine, som virker mot parasitter, er også et terpene.

Judy Mikovits har en patent wo2012/06/1790A1 combination therapy for prostate cancer using botanical compositions and bicalutamide (google patents). Hun er opptatt av “natural products chemistry” og “whole plant-combinations” og “modulating the ECS with other botanicals”. Altså biokjemien som oppstår når vi spiser planter og andre naturlige ting. I begynnelsen jobbet hun med utvikling av kreft medisiner for farmasøytiske firma. Hun oppdaget vaksiner med forurensninger av blant annet retrovirus og kom i unåde hos sin arbeidsgiver. Hun jobber med Klinghardt og Chris Shade og i firmaet Marc Inc og med cbd-authority.com. Og ikke minst plaguethebook.com

Judy sier det er sjelden man vil røyke eller vape cannabis. Den beste måten er å lage en juice av cannabisplantens blader. Disse er fri for forurensninger. Og man får med følgestoffer som forsterker effekten av virkestoffene (cannabinoidene). Dette kalles entourage effekten. Slik juice er syrlig (acidic) og dette er også en fordel for effekten. Man skal være forsiktig med å blande cannabinoider. Men det kan være gunstig. Slik juice kan drikkes sammen med kombucha. Bakteriene her vil få frem bestemte egenskaper. Eller med “hoppy beer”. Eksempelvis IPA India Pale Ale. Hoppy beer inneholder hops – kløver. Og er bitter – noe som er gunstig for flyten av galle.

Hun produserer kaldpresset cannabis juice sammen med Michaela Miele i firmaet Verde Vida i Santa Ysabel Botanical Facility. Santa Ysabel er et indianerreservat i California i nærheten av San Diego. De sender dessverre ikke til Norge!

Hun sa det finnes 700-800 forskjellige cannabinoids. Hemp er en underart av cannabis som egner seg godt til å lage tau av. Alle cannabinoids er terpener men alle terpener er ikke cannabinoider.

En annen god kombinasjon er pesto med egg. Pesto inneholder basilikum, sitron (limonene), pinje kjerner (pinene), sort pepper (betakarofene). Alle med cannabinoider. Eggeplommer inneholder kolesterol. Så egg med pesto er bra. Det var akkurat dette, mat med cannabinoid virkning, som var tema for patenten hennes. PC (phosphatidylcholine) ble også nevnt som bra. Grapefrukt olje ble også nevnt. Hun nevnte at sort pepper inneholder betacarofele. Appelsin.

Her er det mange muligher for produkter for en entreprenør.

De laget også en salve med cannabinoider i fett fra kamelpukkelen (camel hump fat). Fordelen med å bruke cannabinoid kombinasjoner lokalt og ikke systemisk er at risikoen er mindre. De bruker hemp underarten Harlekin som har 1:1 CBD og THC.

Hun nevnte at å stimulere CB2 reseptorer før vaksiner gir bedre effekt av vaksinene og færre bivirkninger. Så lurt å ta CBD før man skal få en vaksine.

Og hun sier at cannabis gjør at cellegift mot kreft fungerer bedre. Med cellegift kan pasienten bli frisk dersom han/hun overlever behandlingen. Og sjansen for dette øker med bruk av cannabis. Cannabis gjør blant annet at pasienten får bedre appetitt. Hun nevnte spesielt brystkreft og cellegiften “red devil” (fordi den har rød farge) – Adriamycin. Jeg har tidligere skrevet om hvordan faste før cellegift gir bedre effekt og færre bivirkninger.

Og hun snakket om triterpines.

Litt om hva terpener er. Litt fra fagbladet her tillands. How to stimulate the endocannabinoid system without cannabis. I Norge er cannabis ulovlig for rekreasjons bruk men myndighetene har uttrykt intensjon om dekriminalisering. Canada er mest liberalt for øyeblikket. Med Sør-Afrika og Nederland rett bak.

I hjerne er det epifysen (pineal gland, konglekjertelen, zirbeldrüse) som styrer døgnrytmen. Denne har CB1 reseptorer. Det er vanskelig å komme til hjernen med medisiner på grunn av blood-brain barrier (et lag med epitelceller med closed junctions som ligger på innsiden av blodårene i hjernen). Men det er kjent at cannabinoider lett går gjennom blood-brain barrier. Så dette er en måte å påvirke hjernen og epifysen. Dette nevnes i intervjuet med Christine Schaffner i CBD Expert Summit.

En Israelsk studie som viser at cannabis for barn kan være gunstig for autisme. Studien inkluderte 180 barn. Real life Experience of Medical Cannabis Treatment in Autism: Analysis of Safety and Efficacy
Lihi Bar-Lev Schleider, Raphael Mechoulam, Naama Saban, Gal Meiri & Victor Novack. Studien ble publisert i Nature. Jeg hørte om den på CBD Expert Summit med Mary Clifford, intervjuet med Elisa Song.

Mary Clifton har mye informasjon og tilbyr cannabis konsultasjonstime. Kurs for hvordan bruke medisinsk cannabis. cannabismd. Mer om å få godkjent medisinsk marihuana. boomernaturals. lock key remedies.

Norsk kiropraktor Aleksander Bjargo som jobber i Spania og bruker CBD. Han sier blant annet at det er 114 cannbinoider.

Amazon sensurerer

Bokbrenning er noe myndighetsinstanser gjennomfører når de ikke ønsker at befolkningen skal opplyses. Nazistene brente bøker som hadde innhold som gikk på tvers av deres ideologi. I dagens digitale verden er sensur hos Amazon og andre store aktører et kanskje like drastisk virkemiddel for å hindre spredning av informasjon.

Amazon har nylig fjernet anti-vaksine filmer fra strømmetjenesten Amazon Prime. Dette skjedde etter press fra amerikanske myndigheter, ved representant Adam Schiff.

Amazon har også fjernet to alternativ helse bøker fra bokhandelen, Tressie Taylor: “Fight Autism and Win”, og Kerri Rivera: “Healing the Symptoms Known as Autism”. Kerri Rivera boken og hennes metoder vet jeg er anbefalt av Dietrich Klinghardt, en helbreder som hjelper mange, mange mennesker, inkludert meg selv.