Hva legene gjør når de får kreft

Følger leger egne råd? Det er en interessant problemstilling. I VG idag omtales temaet, under overskriften Legen fikk kreft – dette gjør han selv.

Fastlegen Øyvind Torp fra Gjøvik, 41 år, opplevde å få kreft – svulster i bukspyttkjertelen, forstørrede lymfeknuter i magen, svulst i et ribbein. Altså sannsynligvis metastisk kreft (kreft med spredning til flere steder i kroppen). Legen valgte å selv ikke motta den behandlingen helsevesenet anbefaller, og som han selv anbefaller sine pasienter. Han valgte å stake ut sin egen kurs. Han ble frisk og ett år senere løp han helmarathon.

Han gjennomgikk to operasjoner – halve skjoldbruskkjertelen (thyroid) og tre biskjoldbruskkjertler (parathyroid glands) ble fjernet, og svulsten i ribbeinet ble operert bort. Det er uklart for meg hvorfor han opererte skjoldbruskkjertelen – det står ikke at det var kreft her. Det står videre at det var igjen forstørrede lymfeknuter i magen som ikke ble operert. Det står ingenting om han fikk cellegift eller ikke. Det at han deltok på marathon ett år senere tyder på at han ikke fikk cellegift – cellegift skader vanligvis kroppen såpass at en maraton ikke ville vært mulig. Cellegift er obligatorisk for vanlige pasienter med metastatisk kreft. Det står heller ingenting om stråling – så jeg antar at han heller ikke fikk dette.

I VGs artikkel går det frem at han mener livsstil og miljøfaktorer er årsaken til 90% av krefttilfellene. Og at han således begynte å analysere egen livsstil. Han leste seg opp på alternativ kreftbehandling og endret kosthold radikalt. I artikkelen er det listet Øyvinds 10 tiltak du selv kan gjøre for å angripe kreftsykdommen. 8 av de går på kosthold, de to siste er stressreduksjon og fysisk trening:

  1. Spis mat som hindrer angiogenesis. Det nevnes blåbær, bringebær, grønn te, hvitløk og olivenolje.
  2. Reduser kroppsbyrden av toksiner ved å avgifte og ved å unngå eksponering for toksiner.
  3. Unngå stress. Stress redusererer immunforsvaret.
  4. Reduser forhøyede hormonnivåer. Det er litt uklart hva VG mener her, men konklusjonen er ihvertfall at man skal redusere karbohydrater.
  5. Spis mat som demper kronisk betennelse i kroppen (gurkemeie, ingefær, omega-3, mange ulike grønnsaker) og ikke spis mat som øker betennelse (ferdigmat, mat med høyt sukkerinnhold, alkohol)
  6. Styrk immunforsvaret med vitaminer (C, D, E, K1, K2), riktig kosthold og fysisk aktivitet.
  7. Fysisk trening – fordi det styrker immunforsvaret.
  8. Spis urter som inneholder terpener, fordi det kan hindre spredning (rosmarin, oregano, basilikum, mynte, timian). Kreftcellene lager et stoff NF-Kappa B som øker betennelse og dermed muligheten for spredning. NF-K B hemmere finner vi bl.a. i oregano, capsaicin(chilipepper) og valnøtter.
  9. Spis planter som inneholder stoffer som kan drepe kreftceller. Salvesterol gjenkjenner et enzym inni kreftcellene (Cyp-1-b1) som friske celler ikke har, stoffet trenger seg inn i kreftcellene og kan ødelegger dem innenfra.
  10. Kutt sukker. Kreftceller er avhengige av sukker for å vokse og spre seg.

Jeg synes Øyvind er en smart fyr som handler som han gjør. Standard kreftbehandling i Norge er operasjon (dersom mulig), stråling og cellegift. Det gjøres lite eller intet arbeid for å finne årsaken til at pasienten får kreft. Og det gjøres ingen tiltak for å styrke kroppens eget immunforsvar. Legene forstår ikke helt at kreft har en årsak, og at dersom man ikke gjør noe med årsaken vil svulsten med stor sannsynlighet komme tilbake. Operasjon kan være en mulighet dersom en kreftsvulst er veldefinert, slik at det er enkelt å operere bort hele uten at noe blir tilbake. Risikoen med operasjon er at den kan føre til spredning – kreftceller kan komme inn i blodomløpet under operasjonen og det kan føre til spredning. Både stråling og cellegift dreper alle typer celler – både kreftceller og vanlige celler. Strategien er at man håper man dreper kreftcellene før man har drept så mange vanlige celler at pasienten dør. Stråling kan rettes mot et avgrenset område (eksempelvis hjernen eller skjoldbruskkjertelen) mens cellegift er systemisk. Både stråling og cellegift er kreftfremkallende så dersom man overlever den opprinnelige kreften er det ikke uvanlig at behandlingen fører til ny kreft.

Man kan lure på hvorfor kreftbehandling i det offentlige er så lite opptatt av forebygging og kroppens naturlige forsvarsmekanismer. Og hvorfor begynner man ikke med de enkle, lite risikable tiltakene som endret kosthold og livsstil? Får man kreft skal man rett på operasjon, stråling og cellegift, så fort som mulig. Istedenfor å først gi de enkle, ufarlige tiltakene en sjanse. Kreft er vanligvis ikke en akutt sykdom der man har dårlig tid. Her er det helt sikkert mye politikk ute og går. Man er naiv dersom man tror at helsevesenet har pasientens helse som førsteprioritet. Det er en ganske trist erkjennelse.

Jeg var på Elverum sykehus for rundt 8 år siden for å ta en søvntest. Da bodde jeg på pasienthotellet der en natt. Der bodde det også mange kreftpasienter. Det var en kjøkkenavdeling og det som sto fremme var loff og syltetøy. Nøyaktig det motsatt av hva man skal spise dersom man har kreft. Og uansett usunt, om man er syk eller ikke. Er ikke sykehus et sted der man skal få bedre helse?

Jeg har en bekjent som har kreft. Han er stadig på sykehuset for å få cellegift. Der serverer de loff med kjøttpålegg til lunch. Igjen stort sett nøyaktig det motsatte av hva som er anbefalt. Min bekjent kommer til å dø av behandlingen, ikke kreften, det er min spådom.

Når man ser folk som har vært gjennom behandlingen det offentlige prakker på dem, er det bare trist, de blir minst 10 år eldre på et par måneder.

Det er bra at VG omtaler dette temaet. Selv om VG er svært forsiktige med å slå dette opp. Artikkelen er for det første bak en betalingsmur. Så det er bare et fåtall som får lest den. I tillegg utelates det mye informasjon som Øyvind helt sikkert har fått med seg. For eksempel at et økologisk kosthold er helt grunnleggende. Leser man et par bøker om alternativ kreftterapi (det er mange av dem på Amazon – så lenge det varer) forstår man fort at økologisk er det som anbefalles. Men dette er VG meget forsiktige med å omtale. Jeg tenker at dette er fordi man er livredde for å tråkke noen på tærne.

Litt mer om Øyvind i Caluna.no: Legen fikk kreft: – Her er mine ti tiltak.

Komikeren Christine Koht har fått kreft (betalingsmur). Først en grapefrukt stor svulst i underlivet, som ble operert bort. Denne var vissnok godartet (det vil si velavgrenset – gir god mulighet for vellykket operasjon – og uten evne til å spre seg til andre deler av kroppen). Kort tid etterpå ble det oppdaget 3 svulster til – en i svelget og en i hver mandel – og disse var ondartede. Hun har en form for sjelden føflekk kreft, som ikke sitter på utsiden av huden, men på slimhinnene inne i kroppen. Krefttypen kan ikke behandles med cellegift eller stråling, men med immunterapi. En form for terapi som ved hjelp av medikamenter skal bedre kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. Her står det interessant om hva Christine Koht får til kveldsmat på Rikshospitalet – og gjerne også til frokost og etter middag. Pannekaker – og altså tre (3) ganger om dagen! Altså nøyaktig det motsatte av hva legen som fikk kreft selv inntar. Det er nesten så man ikke helt vet om man skal le eller gråte av akkurat denne her. Den ene hånden styrker immunforsvaret (på kunstig vis vel å merke, gud forby noe annet), den andre styrker kreftcellene. Kanskje går det opp-i-opp?

Her har hopphelten Bjørn Erik Romøren fått kreft – en ondartet svulst i hoften. NRK skriver det er Ewings sarkom. Å styrke kroppens eget immunforsvar ser ikke akkurat ut til å være en del av planen her. Legen hans og det offentlige har funnet ut at han skal igjennom 40 uker med cellegiftbehandling. Og Romøren kan fortelle at etter en behandling er det null krefter og et fullstendig fraværende immunforsvar. Med påfølgende stor risiko for akutte komplikasjoner, der han må rett på sykehus. Romøren og Koht burde sammenlikne notatene sine. Ewings sarkom er en form for benkreft, kanskje sammenliknbart med det Øyvind hadde i et ribben. Vi ser igjen at det er stor forskjell på liv og lære.