Min corona strategi

Nå er det rundt ett år siden sars-cov-2 viruset kom til Norge og forårsaket sykdommen covid19. Da har vi hatt god tid til å lære om hvordan viruset og sykdommen oppfører seg. Allikevel spriker meninger og anbefalte tiltak i ekstrem grad. I denne posten vil jeg oppsummere hvordan jeg tolker det vi har lært så langt. Og hvilke praktiske tiltak jeg omsetter denne kunnskapen til.

Det viktigste jeg gjør og ikke gjør:

  • Jeg styrker eget naturlig immunsystem.
  • Jeg unngår store folkemengder innendørs.

Begge deler har store fordeler og få bakdeler.

Viktig lærdom så langt

Er sars-cov-2 viruset et nytt virus og forårsaker det covid19 sykdommen? Ja jeg tror dette er reelle ting. Men jeg lurer på om det er flere varianter av viruset. I noen land smittes det flere per 100 000 innbyggere enn i andre land. Og i noen land dør det flere per 100 000 innbyggere enn i andre. En årsak til dette kan være forskjeller i viruset. Det er også mange andre mulige forklaringer.

Det er viktig å skille mellom

  • smitte og
  • sykdomsforløp

Dette er to forskjellige ting. Risikofaktorene for å smittes, og for å få et problematisk forløp, er ikke nødvendigvis de samme. Norsk presse har en salig evne til å ikke skille mellom disse to og gjøre debatten meget unyansert og tildels fordummende.

Jeg tror en sentral karakteristikk ved viruset er at det er meget smittsomt gjennom luft. Men at sykdommen for friske mennesker med et velfungerende immunsystem vanligvis ikke er så farlig. For de med et immunsystem som ikke er iorden er viruset farlig og kan ta liv. Det er riktigere å si at det er feil i immunsystemet som tar liv, ikke selve viruset. Så det vi ser er egentlig en epidemi i immunsytem dysfunksjon.

Jeg synes Norge gjorde mye riktig til å begynne med. Man lukket ned landet for å kjøpe seg tid til å lære om hvordan virus og sykdom fungerer. Men nå synes jeg man gjør mye feil. Tiltakene er stort sett de samme nå som for ett år siden. Bortsett fra nølende nabefallinger om munnbind – et tiltak man er usikker på om har noen funksjon og som er meget inngripende. Hvor mye har man egentlig lært etter å ha investert X antall milliarder i form av samfunnsnedlukkinger?

Når det gjelder smitte må man skille mellom høyrisiko situasjoner og situasjoner som ikke har så høy risiko. Man må unngå smitte på eldresenter fordi her dør folk av covid19 sykdommen. Man må unngå store ansamlinger innendørs i trange og dårlig ventilerte lokaler fordi her er det flere faktorer, noe som gjør at risikoen øker eksponentielt:

  • Jo større folkemengde jo større sjanse er det for at en i mengden har viruset og er smittefarlig.
  • Jo større folkemengde, jo flere blir smittet dersom første punkt slår til og en person er smittefarlig.

Veldig få personer smittes utendørs fordi her er det god ventilasjon. Det er innendørs, det det er lukket og dårlig ventilasjon, man smittes.

Er maske et bra tiltak? Når jeg ser folk gå med maske utendørs tenker jeg at her har man mistforstått. Masker er inngripende. De gir dårlig pustefunksjon. De er traumatiserende på flere måter. Først og fremst for småbarn som utvikler hjernen fra synsinntrykk, spesielt ansikter. Og for brukerne som bevisst eller ubevisst opplever en form for kvelning. Det er også mange forutsetninger som må på plass for at en maske faktisk skal gi beskyttelse:

  • Masken må være av riktig materiale så små virus ikke kan gå igjennom stoffet. Vi ser et utall forskjellige maskedesign og jeg tror ikke alle tilfredsstiller dette.
  • Masken må brukes riktig. Slik at hverken innpust eller utpust går over eller under eller tilsiden for masken, men at det faktisk går igjennom maskestoffet. Dette er ikke nødvendigvis enkelt å få til.
  • Det er sannsynligvis enklere å få innpust til å gå igjennom masken fordi når man puster inn så skapes et trykk som suger masken mot ansiktet. Utpust er motsatt, her dyttes masken bort fra munn og ansikt, og pusten går lett utenfor masken. Når innpust går igjennom masken kan masken beskytte en frisk person mot at man smittes selv. Hvis utpusten går utenfor masken vil ikke masken hindre at en smittet person med maske smitter andre.
  • En brukt maske kan lett fungere som et virus og bakterie reservoir. Kanskje kan en brukt maske være en smittekilde.

En maske som ikke fungerer gir falsk trygghet. Så da risikerer man fort at maske gjør vondt verre.

Vi ser antibac overalt for tiden. Vi skal visst helst bruke antibac hele dagen. Er dette et bra tiltak?

Bare navnet antibac (anti-bacterial) bør gjøre at man stopper opp. Det er et virus vi har med å gjøre, ikke en bakterie. Disse er to helt forskjellige organismer. Vi vet godt at antibiotika fungerer mot bakterier, men ikke mot virus (selv om mange leger ikke helt har forstått dette og gir antibiotika for virusinfeksjoner). Dreper “antibac” sars-cov-2 viruset på overflater? Jeg vet ikke. Det er sikkert også mange forskjellige typer antibac og kanskje ikke alle fungerer likt.

La oss i det følgende anta at “antibac” fungerer også mot sars-cov-2 virus.

sars-cov-2 viruset smitter primært gjennom innånding. Viruset går inn i kroppen over slimhinnene i lungene. Her kan viruset forårsake væskeansamling og personen får ikke i seg nok oksygen fordi overflatearealet som tar opp oksygen reduseres. Hvis man får sars-cov-2 på fingrene og så tar fingre i munn eller øyne havner viruset også her på slimhinner. Men dette er et helt annet sted i kroppen. Er det slik at viruset vil gå ned i lungene og gi oksygenmangel? Eller oppstår andre problemer? Dette er uklart. Så da er premisset for antibac også uklart.

Antibac dreper sannsynligvis også gode bakterier på huden. Og det går igjennom huden. Vi puster det i oss og det er ikke sunt i det hele tatt. Det er traumatisk fordi man læres opp til at alt er farlig å ta på og man må egentlig ha antibac for å ikke bli syk av å ta på ting. Så antibac er meget inngripende og bør bare brukes dersom det er gode grunner til det. Slik det er nå der antibacen står fremme overalt, kan antibac i sum godt gjøre vondt verre.

Hva med avstandsreglene? Meteren og 2-meteren. La oss se litt på hvordan viruset smitter. Man puster det typisk i seg. Det lever en tid i halsen før det går ned i lungene. Her går det over slimhinnen i lungene og inn i lungecellene. Vel inne i cellene kan viruset replikere, flere celler infiseres, og man er nå smittet. I alle deler av dette forløpet er immunsystemet aktivt. Om man får i seg 1 sars-cov-2 virus vil immunsystemet lett ta knekken på viruset. Om man får i seg en god dose virus er sjansen tilstede for at immunsystemet ikke klarer jobben. Så om man smittes eller ikke er avhengig av dosen virus man får i seg (og ens immunsystem). Dosen er igjen avhengig av avstand, og tiden man eksponeres. Virus “skyen” ut fra munnen til en smittet person avtar naturlig nok med avstanden – både fordi volum og overflateareal rundt en person øker når avstanden øker, og fordi dråper og partikler med virus faller til bakken. Så å holde avstand er et fungerende tiltak. Det er heller ikke traumatisk, ihvertfall ikke for meg, jeg liker tvert imot å holde litt avstand når jeg snakker med folk.

Om man skal forby klemming er en annen sak. En klem tar rundt 10 sekunder. Klemming er sunt, det gir hudkontakt, omtanke osv. Det er en-til-en kontakt, ikke en stor ansamling mennesker (se ovenfor), så risikoen er lav. Å redusere klemming gjør fort vondt verre.

Elefanten i rommet: hvorfor er det ingen diskusjon rundt styrking av eget immunforsvar? Immunsystemet avgjør hvor lett man smittes. Og det avgjør om man får et enkelt sykdomsforløp eller mer noe mer langvarig. Man vet godt at barn har annet immunsystem enn voksne – vi vet jo at vannkoppper er ufarlig for småbarn man kan være risikablet for en voksen person. Vi ser noe av det samme med covid19. Barn smittes annerledes og har annerledes forløp. I tillegg har vi det ganske oppsiktsvekkende – det er ikke viruset selv som tar livet av folk, det er et feilfungerende immunsystem: cytokin storm. En teori er at for de med mye inflammasjon i kroppen er immunsystemet opptatt her og registrerer ikke så godt sars-cov-2 viruset før infeksjonen er betydelit – da mobiliserer det medfødte immunsystemet til gjengjeld en voldsom respons, som ender med å ta livet av folk, istedenfor å redde livet.

En annen elefant: hvorfor er ikke naturlig immunitet en del av strategien? Man vet relativt nøyaktig hvem som får et uproblematisk forløp. Disse burde smittes i et kontrollert tempo. Så de får naturlig immunitet. Samtidig som man skjermer gamle på sykehjem. Man burde også arbeide for å finne parametrene som gjør at noen får problemer.

I Norge ble det gjort en studie der de ønsket å finne ut om åpne trenigssentre medfører mer corona smitte. Studien ble gjennomført av professor Michael Bretthauer og professor Mette Kalager. For meg virker det åpenbart at treningssentre er et høyrisiko område. Det er mange mennesker i et innedørs lokale. Folk puster og peser, noe som øker utskillelsen av eventuelle virus. På den andre siden er det ofte god ventilasjon på treningssentre. Og folk som går på treningssenter er ofte i god form og har bedre immunsystem. De to professorene tok utgangspunkt i rundt 4000 treningssenter medlemmer. De ble delt i to like store grupper der den ene gruppen ble tillatt å trene, men ikke den andre. Jeg tror det hele ble evaluert ved at begge grupper ble gitt en corona test etter 14 dager. Det var en positiv test, på en treningssenter person. Vedkommende hadde ikke vært på treningssenteret før testen ble tatt og smitten ble sporet til arbeidsplassen. Det er uklart om personen var på treningssenteret etter at smitten ble oppdaget – sannsynligvis var vedkommende ikke det fordi da ville undersøkelsen blitt uetisk (utsette friske folk for kjent smitte). På denne bakgrunn ble det konkludert med at åpne treningssentre ikke er en økt risiko. En åpenbar feil med studien er at ingen som var innom treningssenteret hadde corona. Da er det ikke så rart at ingen smittes. Hadde en person med corona dratt på senteret er det stor sjanse for at mange hadde blitt smittet. Jeg ønsker egentlig åpne treningssentre, åpen dusj og åpen badstu (jeg benytter dette selv). Men aller mest ønsker jeg reell upolitisert forskning og en kritisk presse. Det er synd å si det men norsk forskning er ofte politisert. Det er bare helt tragisk. Fordi da er det ikke forskning. Det er misinformasjon, feilinformasjon og rett ut løgn. Randomized Re-Opening of Training Facilities during the COVID-19 pandemic. New York Times: In Norway, Gymgoers Avoid Infections as Virus Recedes. Forskning dot no Ikke økt smittefare på treningssentre. Misvisende om koronasmitte og trening: Folk på treningssentre kan smitte hverandre med covid-19 Joar Vittersø.

Hva jeg gjør

Jeg tar ikke vaksinen. Jeg står ihvertfall ikke først i køen. Jeg ser det an og ender sannsynligvis med å ikke ta den.

Når dette skrives, 5. februar 2021, har vi hatt Pfizer/BioNTech vaksinen (mRNA vaksine) Comirnaty i omtrent 6 uker. Moderna vaksinen (mRNA) er på gang. Det er også vaksinen fra Oxford/AstraZeneca (DNA). Andre kandidater er fra Johnson&Johnson, Russland (Sputnik, DNA) og Kina (vanlig vaksine der de bruker svekket virus). I Norge har rundt 30 personer dødd etter å ha tatt vaksinen, primært på eldresenter. Så det begynner å bli litt å ta tak i.

Hvis jeg skal ta vaksinen ville jeg på forhånd styrket eget immunforsvar. Fordi vaksiner fungerer via immunforsvaret. En vaksine er som et nytt program på en datamaskin: datamaskinen får en ny egenskap, men maskinen selv må altså også fungere for at det nye programmet skal fungere. Med et bra immunforsvar er man i en bedre situasjon både mhp vaksiners effekt, og mhp å unngå bivirkninger.

Jeg jobber hver dag med å styrke eget immunforsvar. På den måten behøver jeg ikke vaksinen. Og det er mange andre fordeler også.

K sier at tar man vaksinen kan man gi en injeksjon med klorindioksid (chlorinedioxide). Dette vil redusere sjansen for bivirkninger. Han hadde dette fra personer som jobber med vaksiner.

Vi vet at Zinc dreper virus i cellene. Problemet er at i infiserte celler går ikke zinc så lett inn. Hydroxychloroquine (som The Donald så varmt anbefalte) gjør at zinc går inn i cellene (så tar man hydroxychloroquine bør man også ta zinc – dette har ikke kommet så godt frem). Stoffet i hydroxychloroquine som tar zinc inn i cellene er quercetin. Dette finnes som kosttilskudd. Så man kan spise zinc og quercetin. Rødløk (helst økologisk) er en matvare med mye quercetin. Så å spise 3 gode rødløk til ett måltid hver dag med zinc tilskudd til det samme måltidet er en måte å både forebygge og behandle covid19. Jeg har gjort dette mye selv. Det har sikket uansett sunt.

Covid19 i et større perspektiv

Statsbudsjettet 2021: norske politikere øker prisene på alternativ behandling ved å nå kreve 25% mva. Behandling som ofte styrker immunsystemet. Og de senker prisene på alkohol, tobakk, sukker – ting som ikke er sunt i det hele tatt. Under epidemien etableres 5g og de er i ferd med å tillate Telenor å ta ned kobbernettet (telefonledningene som gir fasttelefon og kablet internett) og erstatte det med trådløst. Det er mange meninger om hvor farslig stråling er. Men det er neppe sunt, og en føre var holdning hadde vært mer tillitvekkende. Slike grep tas midt i en pandemi. Da begynner man å tvile på om de vil at folk skal holde seg friske. (Og jeg forsøker bevisst å være kritisk til konspirasjonsteorier.)

Unnlatelse av å skrive om negative konsekvenser av vaksiner og en overdekning av positive virkninger. Dette skjer meget tydelig i norsk presse. Hvorfor har vi ikke en kritisk presse som setter myndighetene under lupen, istedenfor å oppføre som som fanboys? VG og Aftenposten er sjefssyndere. Dagbladet også, men de hadde tross alt en meget bra artikkelserie om de nye vaksinene. De gjorde undersøkende journalistikk rundt hva som skjedde sist gang det var “pandemi” og massevaksinasjon. Dette var under svineinfluensaen i 2009. Vaksinen Pandemrix ga anslagsvis 300 barn narkolepsi og satte livene deres permanent på hodet. En meget stygg sak som norsk media kvier seg for å ta i. Dette er så stygt av norsk media og det er helt utrolig at det skjer. Charlotte 17 ble skadet for livet. Hastevaksinen.

Sensur av negativ vaksineinformasjon og annen informasjon man ikke ønsker skal spres. Dette skjer på google, facebook, amazon, youtube. Her er siste fra biblioteksfronten hertillands. Nå er det Harry Potter som skal sensureres(!) På grunn av noe JK Rowling sa rundt transpersoner (menn som vil være damer og damer som vil være menn). Merete Lie: Jovisst kan Deichman fortsatt elske Harry Potter. Man kan trekke på skuldrene og si det er bare Harry Potter. Men det er helt feil fordi dette er et så tydelig tegn i tiden og det er en så farlig utvikling. Det legger veien åpen for antidemokrati. Det er helt utrolig at dette får skje idag i 2021. Vi har åpenbart ikke lært noen ting av historien. Det er helt sjokkerende.

Oppdatering 27. mars 2021. Idag var jeg på Ski Storsenter og Vinterbro Senteret. Begge steder er omtrent alle butikkene lukket. Dette er regjeringens corona strategi for å “slå ned smitten”. Noen butikker er “halvåpne”, det vil si man kan kjøpe og betale ting der på internett, og så stikke innom butikken og hente varen. Metallnettingen foran butikkinngangen er halvveis nede og man får ikke lov å gå inn i butikken. Det er to unntak – matbutikker er åpne. Mat er tross alt nødvendig for å overleve. Og Vinmonopolet. Det samme kan ikke sies om alkohol. Men staten ser ut til å sette egen inntjening foran smitterisikoen i dette tilfellet. Det er litt merkelig at det ikke er lov å kjøpe sportststyr, og barneskoler må stenge, men statens eget alkoholutsalg får holde åpent. Midt i en pandemi. De som dør av corona dør på grunn av feil i immunsystemet. Alkohol har aldri vært noen immunsystem medisin. Man begynner igjen å lure på om staten ønsker at folk skal holde seg friske, eller ikke. Man burde heller stenge alle vinmonopol over hele landet og senke prisene på sunn mat som økkologisk frukt, grønt, kjøtt og villfanget fisk. Og kommunisere at vi er i en nasjonal dugnad der vi må styrke eget immunsystem. For å ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet.

Igår så jeg en meget interessant videointervju med den belgiske vaksine eksperten Geert Vanden Bossche. Vejon Interviews Dr Philip McMillan. Mass Vaccination in a Pandemic – Benefits versus Risks: Interview with Geert Vanden Bossche. Han snakker om hvordan lockdown strategi og vaksinering fort kan gjøre vondt verre. Christian Paaske blogg, en vaksineforsker slår alarm.

Coronavaksinen Comirnaty

Den første vaksinen mot Covid-19 som er godkjent i Norge heter Comirnaty og er laget i samarbeid mellom amerikanske Pfizer og tyske BioNTech. Den ble godkjent i Norge 21. desember 2020, 14 dager før dette skrives. I denne posten vil jeg oppsummere informasjon rundt vaksinen.

Først noen definisjoner.

  • Corona er navn på en gruppe virus med liknende utseende og egenskaper.
  • SARS-COV1 var coronaviruset bak sykdommen SARS i Kina og noen andre land i 2003.
  • SARS-COV2 er coronaviruset vi har idag. Sykdommen kalles Covid19. Rart de ikke kaller det SARS2, egentlig, for konsistent navngiving.
  • SARS står for Severe Acute Respiratory Syndrome.
  • Covid19 står for COronaVIrusDisease-2019.

Vaksinen ble godkjent i EU 21. desember 2020. EMA recommends first COVID-19 vaccine for authorisation in the EU. WHO issues its first emergency use validation for a COVID-19 vaccine and emphasizes need for equitable global access.

Godkjennelse

I USA er Comirnaty gitt “Emergency use authorization” av FDA. Dette er ikke det samme som vanlig godkjennelse. Sikkert fordi vaksinen er hasteutviklet.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har nå beskrevet hva som kreves for at en vaksine skal få en godkjenning i Europa. Som vi ser er det ingen “harde” krav. Det er “bør” hele veien.

Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst01.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst01.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst02.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst02.

“Kravene” er satt av EMA – European Medicines Agency. Altså et EU organ. Norge bare kopierer og aksepterer det de sier. Jeg ville forventet at EU satte noen harde krav. De bør spesifisere:

  • hvordan vaksinen skal testets. Altså en fremgangsmåte, en protokoll.
  • statistiske metoder og parametre for å vurdere resultatene.
  • hvilke resultater man må ha på testen for at det skal kunne gi godkjennelse.

Slik jeg leser dette nå så kan Pfizer/BioNTech selv spesifisere testprotokollen. Og så er det til syvende og sist et rent skjønn hos noen i EMA om vaksinen godkjennes eller ikke. Det er ikke tillitvekkende.

På Folkehelseinstituttets facebook: Hei, dere gjentar ofte at “Nytten vurdres som større enn risikoen” for vaksinen. Hva slags vurdering er det som gjøres her – hvilke parametre er det som sammenliknes? Koker det eksempelvis ned til økonomi der kostnader med og uten vaksine sammenliknes? Her er svaret nedenfor.

comirnaty-17-nytte-risiko
Comirnaty nytte-risiko.

Hvordan fungerer vaksinen?

Vaksinen settes intramuskulært. Den aktive ingrediensen i vaksinen er syntetisk fremstilt genmateriale i mRNA format (messenger RNA). Dette koder for “spike protein”, et Covid19 overflateprotein som gjør at viruset kan feste seg til celler og trenge inn i dem. Jeg tror målet med vaksinen er at immunsystemet skal angripe dette proteinet når man smittes med virkelige Covid19 viruser. Muligens gjør dette at virusene ikke kan gå inn i cellene og formere seg.

Hjelpestoffer i vaksinen gjør at det fremmede mRNA unngår immunsystemet når vaksinen settes, og transporteres inn i cellene. Har skal mRNA gå sammen med cellens proteinfabrikker, ribosomene. “Spike” proteinet produseres. Nå skal det komme in immunrespons på dette proteinet. Jeg er litt usikker på om dette skjer inni cellene eller utenfor:

  • Inni: enten vil man at det skal komme en umiddelbar immunrespons på proteinet. Da må denne skje inne i cellene.
  • Utenfor: eller så skal “spike” proteinet feste seg til celleveggen innenfra slik at deler av det også stikker ut av cellen, eller det skal gå ut av cellen. Slik at man får en immunrespons utenfor cellen.
  • Begge deler: vaksinen inneholder også en adjuvant, kaliumklorid. Dette er et stoff som skal gi en forsterket immunrespons. Kanskje man får en immunrespons både inni og utenfor cellene? Og at adjuvanten bidrar til dette?

Kroppen skal altså lære seg å produsere antistoffer mot proteinene. Slik at når det kommer et ekte Covid19 virus så reagerer immunsystemet raskt med mange antistoff enheter.

Slik jeg forstår immunsystemet så dannes antistoffer av en type hvite blodceller, B-celler. Dette er en lymphochyte som også er i lymfesystemet og også andre steder i kroppen. Slik jeg forstår det lever disse ikke inni andre celler, men utenfor, altså i blod og andre kroppsvæsker. Så på meg virker det som at vaksinens immunresponsen må skje utenfor cellene. Men er ikke sikker.

Dette er den første mRNA vaksinen som er godkjent. I “vanlige” vaksiner inneholder sprøyten svekkete bakterier/virus, deler av bakterier/virus eller døde bakterier/virus. Samt en adjuvant. Når vanlig vaksine settes får man en immunrespons utenfor cellene. Med en mRNA vaksine dannes altså antigens inni cellene. Så dette er veldig forskjellig.

Man vil ikke at mRNA skal inkorporeres i cellens DNA, i cellekjernen, slik jeg forstår det. Men dette er en risiko ingen helt kan vite hvordan vil utspille seg. Retrovirus er en type naturlig virus som gjør akkurat dette.

Adjuvant

Kaliumklorid

Hva inneholder vaksinen?

Oppdatering 29/1-2021. Sannsynligvis opererer Pfizer med en offisiell ingrediensliste der ikke alt står. Jeg har lest dette flere steder. Nå etter rundt en måneds vaksinering ser vi at mange får kraftig akutt immunrespons. Så det tyder på at vaksinen inneholder adjuvans. Klinghardt sa igår at den inneholder like mye aluminium som MMR vaksinen. Aluminium står ikke på den offisielle ingredienslisten.

Legemiddelverket preparatomtalen

Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.

EMA Assessment report

EMA Assessment report. Comirnaty aktiv ingrediens.
EMA Assessment report. Comirnaty aktiv ingrediens.

Video screenshots

BioNTech COVID-19 Vaccine
Multiple dose vials
Human prescription drug
Intramuscular

  • Ingredient name: Ingredient BNT-16202 (UNII 5065ZFP6S) (RNA BNT-162B2-UNII 5085ZFP6S)

RNA code that cause cells to produce SARS Cov2 Spike Protein
Basis of Strength: RNA ingredient BNT-162B2
Strength: 0,23g in 1,8ml

  • Lipid ALC-0159 (UNII PJH39UMU6H) Lipid nanoparticles: that carry and protect the mRNA from degradation. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/pjh39umu6h og https://en.wikipedia.org/wiki/ALC-0159
  • Lipid ALC-0315 (UNII AVX8DX713V) Lipid nanoparticles: that carry and protect the mRNA from degradation. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/avx8dx713v og https://en.wikipedia.org/wiki/ALC-0315
  • Potassium Chloride (UNII 660YQ98I10) Adjuvant: used to antagonise the immunsystem into a sustained response. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/660yq98i10
  • Monobasic potassium phosphate (UNII 4J9FJ0HL51) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/4j9fj0hl51
  • Sodium Chloride (UNII 451W47IQ8X) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/451w47iq8x
  • Sodium phosphate dibasic unspecified (UNII GR686LBA74) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/gr686lba74
  • Sucrose (UNII C151H8M554) Stabiliser: used to prevent ingredient separation and sticking. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/c151h8m554

What are the ingredients of Pfizer’s covid-19 vaccine?

Before you take the Covid-19 vaccine, read this. About contents of vaccine.

FDA Substance Registration System.

Comirnaty innhold, screenshot01.
Comirnaty innhold, screenshot01.
Comirnaty innhold, screenshot02.
Comirnaty innhold, screenshot02.
Comirnaty innhold, screenshot03.
Comirnaty innhold, screenshot03.
Comirnaty innhold, screenshot04.
Comirnaty innhold, screenshot04.
Comirnaty innhold, screenshot05.
Comirnaty innhold, screenshot05.
Comirnaty innhold, screenshot06.
Comirnaty innhold, screenshot06.
Comirnaty innhold, screenshot07.
Comirnaty innhold, screenshot07.
Comirnaty innhold, screenshot08.
Comirnaty innhold, screenshot08.

Adjuvant

Kalimuklorid. For vanlige vaksiner brukes adjuvanter som squalene og aluminium. Har aldri før hørt om kaliumklorid som adjuvant.

Konserveringsmiddel

Vaksinen inneholder ikke konserveringsmiddel. Selv om den kommer i 5-dose glass. For vanlige vaksiner bruker man konserveringsmiddel når vaksinen kommer i flerdoseglass.

comirnaty-16-vaksineglass-pfizer-biontech
Vaksineglass Comirnaty.

Bivirkninger

Mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon – veileder fra Folkehelseinstituttet.

Norge-Sverige i corona 2

Antall registrerte smittede i et land, slik registreringen gjøres, er helt avhengig av antall tester som gjennomføres. Dersom man skal kunne sammenlikne antall tilfeller i de forskjellige landene må man ta hensyn til antallet testede.

For en ukes tid siden skrev jeg en blogpost rundt årsaken til at smittetall og dødstall er så forskjellige i Norge og Sverige. Der antok jeg at antall tester i forhold til innbyggertall var omtrent det samme i de to landene. Denne antakelsen stemmer ikke. Antall registrerte smittede i et land er helt avhengig av antall gjennomførte tester. Dette glemmer ofte norske aviser. Jeg har laget et excel ark der jeg tar hensyn til dette i beregningen. Input til excelarket er fra worldometer og folkehelseinstituttet i Sverige og Norge.

  • Sweden Coronavirus Cases: 22,082. Deaths: 2,669. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 22082 – 2669 – 1005 = 18408
  • Norway Coronavirus Cases: 7,809 Deaths: 211 Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7809 – 211 -32 = 7566
  • Sweden population: 10 089 288
  • Norway population: 5 414 513
  • Sverige antall tester: 119 200.
  • Norge antall tester: 172 586
Beregning av antall dødsfall per 100 000 corona smittetilfeller, Norge og Sverige
Beregning av antall dødsfall per 100 000 corona smittetilfeller, Norge og Sverige

Fra Excel arket ovenfor ser vi at coronasmittede svensker dør lettere enn coronasmittede nordmenn. De dør 1,7 ganger lettere. Dersom 100 000 svensker er corona smittet, dør 143 av dem. Av 100 000 coronasmittede nordmenn dør færre, 86. Jeg tror dette kan forklares med at Sverige har hatt mer utbrudd på eldresenter, der folk dør mye lettere.

Norge-Sverige i corona

I Norge er det en manglende forståelse av at mekanismene bak corona spredning og corona dødsfall er forskjellige. Resultatet er at vi er litt for sikre på at egen strategi er riktig.

Worldometer idag:

  • Sverige. Coronavirus Cases: 18,640. Deaths: 2,194. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 18640 – 2194 – 1005 = 15441
  • Norge. Coronavirus Cases: 7,527. Deaths: 202. Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7527 – 202 – 32 = 7293
  • Sveriges befolkning: 10,099,265
  • Norges befolkning: 5,421,241

Sverige har litt under dobbelt så mange innbyggere som Norge (10 099 265 / 5 421 241 = 1,9). Og litt over dobbelt så mange corona tilfeller (worldometer idag: 18640 vs 7527 tilfeller, 18640 / 7527 = 2,5). Sett i forhold til folketallet er litt flere svensker enn nordmenn smittet. Men ikke mange.

Smittetilfeller

Smittetallene er altså rimelige når man tar hensyn til forskjellen i folketall. La oss anta at andre faktorer er like

  • begge landene fikk epidemien omtrent samtidig
  • de tester et tilsvarende utvalg av befolkningen
  • de gjennomfører like mange tester sett i forhold til befolkningstallet (det antas altså her at Sverige tester omtrent dobbelt så mange som Norge)
  • de bruker samme test så testfeil er omtrent det samme
  • de gjør samme tiltak for sosial distansering

NB: sosial distansering er et tiltak for å hindre smitte. Det påvirker ikke nødvendigvis andelen smittede som dør. Dette er det mange som ikke helt forstår. Det er denne innsikten som er bakgrunn for denne bloggposten.

Men så er det bare det at sosial distansering tiltakene er ikke like. Norge har lukket ned samfunnet for å hindre smitte. Mens Sverige har ikke gjort det. Da er det rart at ikke smittetallene i Norge er betydelig lavere enn det forskjellen i folketall tilsier. Det betyr egentlig at den lockdown som Norge gjør ikke fungerer. Det blir ikke betydelig færre smittetilfeller av det.

Dødsfall

Det er nesten 11 ganger flere koronadødsfall i Sverige enn i Norge (2174 vs 202, 2174/202=10,9). Når dette tallet er høyere enn forholdstallet for smitte tilfellene, betyr det at en koronasmittet svenske har høyere sannsynlighet for å dø enn en koronasmittet nordmann. Han/hun har noe over 4 ganger så høy sannsynlighet for å dø (10,9 / 2,5 = 4,4). Det betyr at antar vi at 1 person dør av 1000 koronatilfeller i Norge, vil 4,4 av 1000 koronasmittede svensker dø. Hvorfor dør svenskene lettere av korona enn oss?

En forklaring er at de har hatt mer utbrudd på eldresenter. Der dør folk mye lettere. Kanskje er dette den eneste feilen svenskene har gjort.

Kanskje er det en forskjell i rapportering. Jeg har lest at i Norge registreres et dødsfall som coronarelatert bare dersom den døde på forhånd har avgitt positiv coronatest. I Sverige er ikke dette et kriterie. Da må man spørre seg om Norge politiserer coronaepidemien.

En annen forklaring er at helsesystemet deres er overbelastet. Slik at coronasyke som vil på sykehus ikke får komme inn. (Jeg vet ikke om dette er tilfelle – isåfall burde Norge stilt opp for naboen). Da må vi også anta at folk som kommer på sykehus lettere overlever. Dette er ikke gitt – det finnes ingen medisin mot korona (og c-vitamin er ikke lov her til lands fordi det er utestet og potensielt farlig ifølge norske leger). Det er heller ikke gitt at respirator er en hjelp fordi mange som havner der har problemer med å komme levende ut av den. En respirator er en pustemaskin som er til hjelp dersom pasienten har svake pustemuskler (mellomgulv etc). I corona er det ikke dette som er problemet. Problemet er at lungene fylles med væske og arealet der oksygen kan gå inn i blodet blir mindre. En bedre måte er å puste luft som inneholder økt oksygen mengde. Det viser seg at de som havner i resporator og overlever ofte ender med lungeskader – påført dem ikke av corona men av respiratoren.

Her er et eksempel på norske eksperter som ikke helt forstår at mekanismene bak smittespredning og dødsfall er forskjellige. Dette professor triplet blander de to i hop i en salig røre der leseren sitter igjen med i beste fall forvirring og lite informasjon, i verste fall en god dose feilinformasjon. Minner om statlig propaganda.

Oppdatering 6/-2020. Nok en forklaring på hvorfor svensker dør lettere av corona enn nordmenn kan være at de har hatt en annen variant av viruset. Norge fikk inn viruset med reisende fra Alpene. Muligens fikk Sverige inn viruset også fra USA.

Oppdatering 6/7-2020. Her spør Aftenposten hvorfor er Sverige så mye hardere rammet? De har en figur “Sverige vs nabolandene. Tallene viser påvist smittet og dødsfall pr. 100.000 innbygger” omtrent halvveis ned på siden. Figuren viser at per 1. juli 2020 har Sverige omtrent 4 ganger så mange smittede som Norge (166 vs 672), og omtrent 12 ganger så mange dødsfall (4,7 vs 52,4). Tall fra European Centre for Disease Prevention and Control. At de har flere smittede er naturlig da Norge gjorde en hardere lockdown av samfunnet. Men når man tar hensyn til dette ser vi at fortsatt dør 3 ganger så mange svensker. Hvorfor dør svensker lettere enn nordmenn av corona? Det er fortsatt ikke besvart.

Oppdatering 20/10-2020. Coronaviruset kan også angripe hjernen. New York Times – It’s not just the lungs — the pathogen may enter brain cells, causing symptoms like delirium and confusion.

Oppdatering 26/11-2020: Chlorine dioxide og MMS (activated chlorinedioxide) mot corona. Andreas Ludwig Kalcker. andreaskalcker dot com. MMS is the name Jim Humble gave to the combination of chlorine dioxide (NaClO2) activated with citric acid.

Levende og døde vaksiner

I dette innlegget vil jeg forsøke å differensiere mellom forskjellige typer vaksiner. Dette er viktig fordi det kan bidra til å øke forståelsen for at ikke alle vaksiner er like. Noen er bra, noen er ikke så bra.

Vaksiner kan klassifiseres utifra hva de inneholder:

  • Levende vaksiner (live vaccines)
  • Død vaksiner (killed vaccines)

I en levende vaksine er det levende bakterier eller virus. I en død vaksine er det døde (inaktivert) bakterier, døde virus, deler av bakterier, deler av virus.

Levende og døde vaksiner manipulerer immunsystemet på forskjellige måter. Levende vaksiner stimulerer en celle mediert respons (cell mediated response). Mens døde vaksiner stimulerer en antistoff respons.

En levende vaksine vil i seg selv kunne sette igang en immunrespons. Derfor er det ikke nødvendig å tilsette adjuvans i denne. Faren med en levende vaksine er at pasienten utvikler den faktiske sykdommen. En annen fare er at personen ikke nødvendigvis utvikler sykdommen men allikevel blir istand til å smitte andre personer som så utvikler sykdommen.

En død vaksine må tilsettes en adjuvans for at det skal bli en tilstrekkelig immunrespons til at vaksinen er effektiv. En vanlig adjuvans er aluminium. Immuniteten fra disse vaksinene er ofte kortvarig, og vaksinen må tas mange ganger igjennom livet. For eksempel kikhoste, som er en død vaksine, tas ved 2 måneder, 4 måneder, 6 måneder, 1 år, 4 år og når en kvinne er gravid. Den totale dosen aluminium injisert øker jo flere omganger man må ha. Disse pasientene blir typisk mer utsatt for allergier senere i livet.

DTP (diphteria, tetanus, pertussis – difteri, stivkrampe, kikhoste) er en død vaksine. Kikhoste delen inneholder deler av den opprinnelige bakterien, eller toksiner fra denne. Adjuvans er vanlig her.

MMR vaksinen (measles, mumps, rubella – meslinger, kusma, røde hunder) består av levende virus.

Vannkopper (chickenpox, varicella) vaksine inneholder levende virus.

Ofte finnes en vaksine i flere varianter. WHO beskriver her to typer influensa vaksine, en død som injiseres, og en levende som tas i nesen. Den døde typen kan igjen fås i tre typer, død virus, virus delt i to og deler av virus.

Antistoff respons
Antistoff respons
Celle mediert immun respons
Celle mediert immun respons

Inspirasjonen til denne bloggposten er fra internett serien Truth about vaccines med Ty Bollinger, episode 1.

I denne episoden nevnes det også høyesterettsdommen Bruesewitz vs Wyeth. I denne dommen går det frem at vaksineprodusenter kan ikke saksøkes dersom vaksinen skader pasienten. Det slås fast at vaksiner er “unavoidably unsafe”. I stedet er det i USA opprettet en vaksinedomstol der vaksineskaded kan få behandlet sine saker og få erstatning. Domstolen og erstatningene finansieres ved at det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er aviften altså 2,25 dollar. Dette systemet kom i stand fordi for noen tiår siden opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner. Dette var bakgrunnen for vaksinedomstolen og lovgivningen. Det at produsenter skal unntas rettssystemet er ikke en god løsning fordi det gir insentiver til å hasteutvikle vaksiner som kanskje ikke er godt nok testet ut. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Vaksiner og smittespredning

I disse corona tider har vi lært at man kan være smittet uten å ha symptomer, men fortsatt kunne smitte andre. En vaksine simulerer en infeksjon og det er mistanke om at den vaksinerte kan ende opp som en smittespreder av sykdommen det ble vaksinert mot.

Korona er et virus som smitter gjennom dråper i luft. Når disse innhaleres av en annen person fester de seg til innsiden av svelget. Her kan de oppholde seg i en ukes tid. I denne perioden er det ikke sikkert pasienten har symptomer, og pasienten kan være uvitende om at han/hun er smittet og kan smitte andre. Når pasienten hoster kan det komme med virus i dråpene, som igjen kan smitte en annen person ved innhalering (Drosten).

Senere i sykdomsforløpet går viruset ned i lungene. Kroppen begynner å utvikle naturlig immunitet med en gang viruset er i halsen. Så det er en stor fordel at denne delen av sykdomsforløpet varer lenge fordi da har pasienten rukket å utvikle immunitet før viruset kommer ned i lungene og sykdommen potensielt kan bli farlig.

Mary Mallon, også kalt tyfus-Mary, jobbet som kokk i USA på begynnelsen av 1900 tallet. Hun var smittet med tyfus men hadde av en eller annen grunn ingen symptomer. Men hun var en smittekilde for andre. Hun jobbet i velstående familier. Når hun kom i staben tok det ikke lang tid før det oppsto en tyfus epidemi i husholdet, ofte med dødsfall. Etter noen år og 100-talls smittede ble sammenhengen funnet ut. Avføringen hennes var full av tyfus bakterier. Dette indikerte bakterier i gallblæren. Hun ble satt i isolat på en øy i over 20 år, til sin død. Galleblæren ble undersøkt etter hennes død og den var som antatt full av tyfus bakterier.

Så litt om vaksiner. En vaksine fungerer ved at personen tilføres bakterier eller virus, i svekket form, fra sykdommen det skal vaksineres mot. Dette kan føre til at en nylig vaksinert person blir en smittekilde. I 2013 hadde man et utbrudd av kikhoste (whooping cough, pertussis) i USA. En av teoriene til hvorfor dette oppsto er at nylig vaksinerte personer ble smittekilder (altså på grunn av vaksinen) og begynte å smitte uvaksinerte personer. Jeg hørte om dette idag da jeg så på Truth about vaccines, episode 3, med Ty Bollinger. Acellular pertussis vaccines protect against disease but fail to prevent infection and transmission in a nonhuman primate model.

Kikihoste er en kronisk hostesykdom som spedbarn får vaksine mot. Den gis i en trippelvaksine, DPT (difteri, kikhoste, stivkrampe – diphtheria, pertussis, and tetanus), når barnet er 3 måneder, 5 måneder og 12 måneder. Og deretter i 2. klasse og 10. klasse. Det er grunn til ettertanke at man ukritisk benytter trippelvaksiner med aluminium. Og på så små barn. En innvending mot trippelvaksiner er at 3 slike sykdommer oppstår aldri naturlig samtidig. Når de gis i samme vaksine er det nettopp det som skjer. Immunsystemet må utvikle antistoffer mot 3 sykdommer samtidig. Noe det ikke er designet for.

Barbare Loe Fisher og Harris Coulter har skrevet boken “A shot in the dark” om vaksineskader som følge av dette.

I UK, Nederland og Frankrike bruker man DTP vaksinen – difteri, stivkrampe, polio. I Nederland bruker man DKTP vaksinen – difteri, kikhoste (kinkhoest på nederlandsk), stivkrampe, polio.