Norge-Sverige i corona 2

Antall registrerte smittede i et land, slik registreringen gjøres, er helt avhengig av antall tester som gjennomføres. Dersom man skal kunne sammenlikne antall tilfeller i de forskjellige landene må man ta hensyn til antallet testede.

For en ukes tid siden skrev jeg en blogpost rundt årsaken til at smittetall og dødstall er så forskjellige i Norge og Sverige. Der antok jeg at antall tester i forhold til innbyggertall var omtrent det samme i de to landene. Denne antakelsen stemmer ikke. Antall registrerte smittede i et land er helt avhengig av antall gjennomførte tester. Dette glemmer ofte norske aviser. Jeg har laget et excel ark der jeg tar hensyn til dette i beregningen. Input til excelarket er fra worldometer og folkehelseinstituttet i Sverige og Norge.

  • Sweden Coronavirus Cases: 22,082. Deaths: 2,669. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 22082 – 2669 – 1005 = 18408
  • Norway Coronavirus Cases: 7,809 Deaths: 211 Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7809 – 211 -32 = 7566
  • Sweden population: 10 089 288
  • Norway population: 5 414 513
  • Sverige antall tester: 119 200.
  • Norge antall tester: 172 586
Beregning av antall dødsfall per 100 000 corona smittetilfeller, Norge og Sverige
Beregning av antall dødsfall per 100 000 corona smittetilfeller, Norge og Sverige

Fra Excel arket ovenfor ser vi at coronasmittede svensker dør lettere enn coronasmittede nordmenn. De dør 1,7 ganger lettere. Dersom 100 000 svensker er corona smittet, dør 143 av dem. Av 100 000 coronasmittede nordmenn dør færre, 86. Jeg tror dette kan forklares med at Sverige har hatt mer utbrudd på eldresenter, der folk dør mye lettere.

Norge-Sverige i corona

I Norge er det en manglende forståelse av at mekanismene bak corona spredning og corona dødsfall er forskjellige. Resultatet er at vi er litt for sikre på at egen strategi er riktig.

Worldometer idag:

  • Sverige. Coronavirus Cases: 18,640. Deaths: 2,194. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 18640 – 2194 – 1005 = 15441
  • Norge. Coronavirus Cases: 7,527. Deaths: 202. Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7527 – 202 – 32 = 7293
  • Sveriges befolkning: 10,099,265
  • Norges befolkning: 5,421,241

Sverige har litt under dobbelt så mange innbyggere som Norge (10 099 265 / 5 421 241 = 1,9). Og litt over dobbelt så mange corona tilfeller (worldometer idag: 18640 vs 7527 tilfeller, 18640 / 7527 = 2,5). Sett i forhold til folketallet er litt flere svensker enn nordmenn smittet. Men ikke mange.

Smittetilfeller

Smittetallene er altså rimelige når man tar hensyn til forskjellen i folketall. La oss anta at andre faktorer er like

  • begge landene fikk epidemien omtrent samtidig
  • de tester et tilsvarende utvalg av befolkningen
  • de gjennomfører like mange tester sett i forhold til befolkningstallet (det antas altså her at Sverige tester omtrent dobbelt så mange som Norge)
  • de bruker samme test så testfeil er omtrent det samme
  • de gjør samme tiltak for sosial distansering

NB: sosial distansering er et tiltak for å hindre smitte. Det påvirker ikke nødvendigvis andelen smittede som dør. Dette er det mange som ikke helt forstår. Det er denne innsikten som er bakgrunn for denne bloggposten.

Men så er det bare det at sosial distansering tiltakene er ikke like. Norge har lukket ned samfunnet for å hindre smitte. Mens Sverige har ikke gjort det. Da er det rart at ikke smittetallene i Norge er betydelig lavere enn det forskjellen i folketall tilsier. Det betyr egentlig at den lockdown som Norge gjør ikke fungerer. Det blir ikke betydelig færre smittetilfeller av det.

Dødsfall

Det er nesten 11 ganger flere koronadødsfall i Sverige enn i Norge (2174 vs 202, 2174/202=10,9). Når dette tallet er høyere enn forholdstallet for smitte tilfellene, betyr det at en koronasmittet svenske har høyere sannsynlighet for å dø enn en koronasmittet nordmann. Han/hun har noe over 4 ganger så høy sannsynlighet for å dø (10,9 / 2,5 = 4,4). Det betyr at antar vi at 1 person dør av 1000 koronatilfeller i Norge, vil 4,4 av 1000 koronasmittede svensker dø. Hvorfor dør svenskene lettere av korona enn oss?

En forklaring er at de har hatt mer utbrudd på eldresenter. Der dør folk mye lettere. Kanskje er dette den eneste feilen svenskene har gjort.

Kanskje er det en forskjell i rapportering. Jeg har lest at i Norge registreres et dødsfall som coronarelatert bare dersom den døde på forhånd har avgitt positiv coronatest. I Sverige er ikke dette et kriterie. Da må man spørre seg om Norge politiserer coronaepidemien.

En annen forklaring er at helsesystemet deres er overbelastet. Slik at coronasyke som vil på sykehus ikke får komme inn. (Jeg vet ikke om dette er tilfelle – isåfall burde Norge stilt opp for naboen). Da må vi også anta at folk som kommer på sykehus lettere overlever. Dette er ikke gitt – det finnes ingen medisin mot korona (og c-vitamin er ikke lov her til lands fordi det er utestet og potensielt farlig ifølge norske leger). Det er heller ikke gitt at respirator er en hjelp fordi mange som havner der har problemer med å komme levende ut av den. En respirator er en pustemaskin som er til hjelp dersom pasienten har svake pustemuskler (mellomgulv etc). I corona er det ikke dette som er problemet. Problemet er at lungene fylles med væske og arealet der oksygen kan gå inn i blodet blir mindre. En bedre måte er å puste luft som inneholder økt oksygen mengde. Det viser seg at de som havner i resporator og overlever ofte ender med lungeskader – påført dem ikke av corona men av respiratoren.

Her er et eksempel på norske eksperter som ikke helt forstår at mekanismene bak smittespredning og dødsfall er forskjellige. Dette professor triplet blander de to i hop i en salig røre der leseren sitter igjen med i beste fall forvirring og lite informasjon, i verste fall en god dose feilinformasjon. Minner om statlig propaganda.

Oppdatering 6/-2020. Nok en forklaring på hvorfor svensker dør lettere av corona enn nordmenn kan være at de har hatt en annen variant av viruset. Norge fikk inn viruset med reisende fra Alpene. Muligens fikk Sverige inn viruset også fra USA.

Oppdatering 6/7-2020. Her spør Aftenposten hvorfor er Sverige så mye hardere rammet? De har en figur “Sverige vs nabolandene. Tallene viser påvist smittet og dødsfall pr. 100.000 innbygger” omtrent halvveis ned på siden. Figuren viser at per 1. juli 2020 har Sverige omtrent 4 ganger så mange smittede som Norge (166 vs 672), og omtrent 12 ganger så mange dødsfall (4,7 vs 52,4). Tall fra European Centre for Disease Prevention and Control. At de har flere smittede er naturlig da Norge gjorde en hardere lockdown av samfunnet. Men når man tar hensyn til dette ser vi at fortsatt dør 3 ganger så mange svensker. Hvorfor dør svensker lettere enn nordmenn av corona? Det er fortsatt ikke besvart.

Oppdatering 20/10-2020. Coronaviruset kan også angripe hjernen. New York Times – It’s not just the lungs — the pathogen may enter brain cells, causing symptoms like delirium and confusion.

Levende og døde vaksiner

I dette innlegget vil jeg forsøke å differensiere mellom forskjellige typer vaksiner. Dette er viktig fordi det kan bidra til å øke forståelsen for at ikke alle vaksiner er like. Noen er bra, noen er ikke så bra.

Vaksiner kan klassifiseres utifra hva de inneholder:

  • Levende vaksiner (live vaccines)
  • Død vaksiner (killed vaccines)

I en levende vaksine er det levende bakterier eller virus. I en død vaksine er det døde (inaktivert) bakterier, døde virus, deler av bakterier, deler av virus.

Levende og døde vaksiner manipulerer immunsystemet på forskjellige måter. Levende vaksiner stimulerer en celle mediert respons (cell mediated response). Mens døde vaksiner stimulerer en antistoff respons.

En levende vaksine vil i seg selv kunne sette igang en immunrespons. Derfor er det ikke nødvendig å tilsette adjuvans i denne. Faren med en levende vaksine er at pasienten utvikler den faktiske sykdommen. En annen fare er at personen ikke nødvendigvis utvikler sykdommen men allikevel blir istand til å smitte andre personer som så utvikler sykdommen.

En død vaksine må tilsettes en adjuvans for at det skal bli en tilstrekkelig immunrespons til at vaksinen er effektiv. En vanlig adjuvans er aluminium. Immuniteten fra disse vaksinene er ofte kortvarig, og vaksinen må tas mange ganger igjennom livet. For eksempel kikhoste, som er en død vaksine, tas ved 2 måneder, 4 måneder, 6 måneder, 1 år, 4 år og når en kvinne er gravid. Den totale dosen aluminium injisert øker jo flere omganger man må ha. Disse pasientene blir typisk mer utsatt for allergier senere i livet.

DTP (diphteria, tetanus, pertussis – difteri, stivkrampe, kikhoste) er en død vaksine. Kikhoste delen inneholder deler av den opprinnelige bakterien, eller toksiner fra denne. Adjuvans er vanlig her.

MMR vaksinen (measles, mumps, rubella – meslinger, kusma, røde hunder) består av levende virus.

Vannkopper (chickenpox, varicella) vaksine inneholder levende virus.

Ofte finnes en vaksine i flere varianter. WHO beskriver her to typer influensa vaksine, en død som injiseres, og en levende som tas i nesen. Den døde typen kan igjen fås i tre typer, død virus, virus delt i to og deler av virus.

Antistoff respons
Antistoff respons
Celle mediert immun respons
Celle mediert immun respons

Inspirasjonen til denne bloggposten er fra internett serien Truth about vaccines med Ty Bollinger, episode 1.

I denne episoden nevnes det også høyesterettsdommen Bruesewitz vs Wyeth. I denne dommen går det frem at vaksineprodusenter kan ikke saksøkes dersom vaksinen skader pasienten. Det slås fast at vaksiner er “unavoidably unsafe”. I stedet er det i USA opprettet en vaksinedomstol der vaksineskaded kan få behandlet sine saker og få erstatning. Domstolen og erstatningene finansieres ved at det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er aviften altså 2,25 dollar. Dette systemet kom i stand fordi for noen tiår siden opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner. Dette var bakgrunnen for vaksinedomstolen og lovgivningen. Det at produsenter skal unntas rettssystemet er ikke en god løsning fordi det gir insentiver til å hasteutvikle vaksiner som kanskje ikke er godt nok testet ut. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Vaksiner og smittespredning

I disse corona tider har vi lært at man kan være smittet uten å ha symptomer, men fortsatt kunne smitte andre. En vaksine simulerer en infeksjon og det er mistanke om at den vaksinerte kan ende opp som en smittespreder av sykdommen det ble vaksinert mot.

Korona er et virus som smitter gjennom dråper i luft. Når disse innhaleres av en annen person fester de seg til innsiden av svelget. Her kan de oppholde seg i en ukes tid. I denne perioden er det ikke sikkert pasienten har symptomer, og pasienten kan være uvitende om at han/hun er smittet og kan smitte andre. Når pasienten hoster kan det komme med virus i dråpene, som igjen kan smitte en annen person ved innhalering (Drosten).

Senere i sykdomsforløpet går viruset ned i lungene. Kroppen begynner å utvikle naturlig immunitet med en gang viruset er i halsen. Så det er en stor fordel at denne delen av sykdomsforløpet varer lenge fordi da har pasienten rukket å utvikle immunitet før viruset kommer ned i lungene og sykdommen potensielt kan bli farlig.

Mary Mallon, også kalt tyfus-Mary, jobbet som kokk i USA på begynnelsen av 1900 tallet. Hun var smittet med tyfus men hadde av en eller annen grunn ingen symptomer. Men hun var en smittekilde for andre. Hun jobbet i velstående familier. Når hun kom i staben tok det ikke lang tid før det oppsto en tyfus epidemi i husholdet, ofte med dødsfall. Etter noen år og 100-talls smittede ble sammenhengen funnet ut. Avføringen hennes var full av tyfus bakterier. Dette indikerte bakterier i gallblæren. Hun ble satt i isolat på en øy i over 20 år, til sin død. Galleblæren ble undersøkt etter hennes død og den var som antatt full av tyfus bakterier.

Så litt om vaksiner. En vaksine fungerer ved at personen tilføres bakterier eller virus, i svekket form, fra sykdommen det skal vaksineres mot. Dette kan føre til at en nylig vaksinert person blir en smittekilde. I 2013 hadde man et utbrudd av kikhoste (whooping cough, pertussis) i USA. En av teoriene til hvorfor dette oppsto er at nylig vaksinerte personer ble smittekilder (altså på grunn av vaksinen) og begynte å smitte uvaksinerte personer. Jeg hørte om dette idag da jeg så på Truth about vaccines, episode 3, med Ty Bollinger. Acellular pertussis vaccines protect against disease but fail to prevent infection and transmission in a nonhuman primate model.

Kikihoste er en kronisk hostesykdom som spedbarn får vaksine mot. Den gis i en trippelvaksine, DPT (difteri, kikhoste, stivkrampe – diphtheria, pertussis, and tetanus), når barnet er 3 måneder, 5 måneder og 12 måneder. Og deretter i 2. klasse og 10. klasse. Det er grunn til ettertanke at man ukritisk benytter trippelvaksiner med aluminium. Og på så små barn. En innvending mot trippelvaksiner er at 3 slike sykdommer oppstår aldri naturlig samtidig. Når de gis i samme vaksine er det nettopp det som skjer. Immunsystemet må utvikle antistoffer mot 3 sykdommer samtidig. Noe det ikke er designet for.

Barbare Loe Fisher og Harris Coulter har skrevet boken “A shot in the dark” om vaksineskader som følge av dette.

I UK, Nederland og Frankrike bruker man DTP vaksinen – difteri, stivkrampe, polio. I Nederland bruker man DKTP vaksinen – difteri, kikhoste (kinkhoest på nederlandsk), stivkrampe, polio.