Norge-Sverige i corona

I Norge er det en manglende forståelse av at mekanismene bak corona spredning og corona dødsfall er forskjellige. Resultatet er at vi er litt for sikre på at egen strategi er riktig.

Worldometer idag:

  • Sverige. Coronavirus Cases: 18,640. Deaths: 2,194. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 18640 – 2194 – 1005 = 15441
  • Norge. Coronavirus Cases: 7,527. Deaths: 202. Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7527 – 202 – 32 = 7293
  • Sveriges befolkning: 10,099,265
  • Norges befolkning: 5,421,241

Sverige har litt under dobbelt så mange innbyggere som Norge (10 099 265 / 5 421 241 = 1,9). Og litt over dobbelt så mange corona tilfeller (worldometer idag: 18640 vs 7527 tilfeller, 18640 / 7527 = 2,5). Sett i forhold til folketallet er litt flere svensker enn nordmenn smittet. Men ikke mange.

Smittetilfeller

Smittetallene er altså rimelige når man tar hensyn til forskjellen i folketall. La oss anta at andre faktorer er like

  • begge landene fikk epidemien omtrent samtidig
  • de tester et tilsvarende utvalg av befolkningen
  • de gjennomfører like mange tester sett i forhold til befolkningstallet (det antas altså her at Sverige tester omtrent dobbelt så mange som Norge)
  • de bruker samme test så testfeil er omtrent det samme
  • de gjør samme tiltak for sosial distansering

NB: sosial distansering er et tiltak for å hindre smitte. Det påvirker ikke nødvendigvis andelen smittede som dør. Dette er det mange som ikke helt forstår. Det er denne innsikten som er bakgrunn for denne bloggposten.

Men så er det bare det at sosial distansering tiltakene er ikke like. Norge har lukket ned samfunnet for å hindre smitte. Mens Sverige har ikke gjort det. Da er det rart at ikke smittetallene i Norge er betydelig lavere enn det forskjellen i folketall tilsier. Det betyr egentlig at den lockdown som Norge gjør ikke fungerer. Det blir ikke betydelig færre smittetilfeller av det.

Dødsfall

Det er nesten 11 ganger flere koronadødsfall i Sverige enn i Norge (2174 vs 202, 2174/202=10,9). Når dette tallet er høyere enn forholdstallet for smitte tilfellene, betyr det at en koronasmittet svenske har høyere sannsynlighet for å dø enn en koronasmittet nordmann. Han/hun har noe over 4 ganger så høy sannsynlighet for å dø (10,9 / 2,5 = 4,4). Det betyr at antar vi at 1 person dør av 1000 koronatilfeller i Norge, vil 4,4 av 1000 koronasmittede svensker dø. Hvorfor dør svenskene lettere av korona enn oss?

En forklaring er at de har hatt mer utbrudd på eldresenter. Der dør folk mye lettere. Kanskje er dette den eneste feilen svenskene har gjort.

Kanskje er det en forskjell i rapportering. Jeg har lest at i Norge registreres et dødsfall som coronarelatert bare dersom den døde på forhånd har avgitt positiv coronatest. I Sverige er ikke dette et kriterie. Da må man spørre seg om Norge politiserer coronaepidemien.

En annen forklaring er at helsesystemet deres er overbelastet. Slik at coronasyke som vil på sykehus ikke får komme inn. (Jeg vet ikke om dette er tilfelle – isåfall burde Norge stilt opp for naboen). Da må vi også anta at folk som kommer på sykehus lettere overlever. Dette er ikke gitt – det finnes ingen medisin mot korona (og c-vitamin er ikke lov her til lands fordi det er utestet og potensielt farlig ifølge norske leger). Det er heller ikke gitt at respirator er en hjelp fordi mange som havner der har problemer med å komme levende ut av den. En respirator er en pustemaskin som er til hjelp dersom pasienten har svake pustemuskler (mellomgulv etc). I corona er det ikke dette som er problemet. Problemet er at lungene fylles med væske og arealet der oksygen kan gå inn i blodet blir mindre. En bedre måte er å puste luft som inneholder økt oksygen mengde. Det viser seg at de som havner i resporator og overlever ofte ender med lungeskader – påført dem ikke av corona men av respiratoren.

Her er et eksempel på norske eksperter som ikke helt forstår at mekanismene bak smittespredning og dødsfall er forskjellige. Dette professor triplet blander de to i hop i en salig røre der leseren sitter igjen med i beste fall forvirring og lite informasjon, i verste fall en god dose feilinformasjon. Minner om statlig propaganda.

Oppdatering 6/-2020. Nok en forklaring på hvorfor svensker dør lettere av corona enn nordmenn kan være at de har hatt en annen variant av viruset. Norge fikk inn viruset med reisende fra Alpene. Muligens fikk Sverige inn viruset også fra USA.

Oppdatering 6/7-2020. Her spør Aftenposten hvorfor er Sverige så mye hardere rammet? De har en figur “Sverige vs nabolandene. Tallene viser påvist smittet og dødsfall pr. 100.000 innbygger” omtrent halvveis ned på siden. Figuren viser at per 1. juli 2020 har Sverige omtrent 4 ganger så mange smittede som Norge (166 vs 672), og omtrent 12 ganger så mange dødsfall (4,7 vs 52,4). Tall fra European Centre for Disease Prevention and Control. At de har flere smittede er naturlig da Norge gjorde en hardere lockdown av samfunnet. Men når man tar hensyn til dette ser vi at fortsatt dør 3 ganger så mange svensker. Hvorfor dør svensker lettere enn nordmenn av corona? Det er fortsatt ikke besvart.

Oppdatering 20/10-2020. Coronaviruset kan også angripe hjernen. New York Times – It’s not just the lungs — the pathogen may enter brain cells, causing symptoms like delirium and confusion.

Oppdatering 26/11-2020: Chlorine dioxide og MMS (activated chlorinedioxide) mot corona. Andreas Ludwig Kalcker. andreaskalcker dot com. MMS is the name Jim Humble gave to the combination of chlorine dioxide (NaClO2) activated with citric acid.

Oppdatering 28. juni 2021.

Er det økt dødelighet pga corona i Sverige? Kilder er scb.de og statistikdatabasen.se. Deaths-total-(året). Table-Layout1.

Dysentery:
1853: 84 047
1854: 70 846
1855: 77 734
1856: 79 618
1857: 101 491
1858: 80 498
1859: 75 720
1860: 67 502
1861: 71 829

Spanish flu:
1917: 77 385
1918: 104 591
1919: 84 289
1920: 78 128
1921: 73 536

Corona:
2015: 90 907
2016: 90 982
2017: 91 972
2018: 92 185
2019: 88 766
2020: 98 124

corona-norge-sverige-01-pic01-sverige-maanedlige-dodsfall-januar-1851-juli-2020
Sverige månedlige dødsfall januar-1851 til juli-2020. Figur jeg fant på facebook. Den har vissnok sirkulert i Sverige. Den viser dødelighet og overdødelighet som funksjon av tid. Vi ser at det er ingen stor overdødelighet i Sverige på grunn av corona. Figuren stemmer med tallene ovenfor jeg hentet fra scb.de og statistikdatabasen.se.

Vitaminmasterclass med Andrew Saul

Vitaminbruk lover mye. Men kan gjøre vondt verre dersom man bruker vitaminer feil. Så det er alltid interessant å lære mer.

Idag hørte jeg på Vitaminmasterclass 2020 med Andrew Saul. Han har nettsiden doctoryourself. Det var 9 interessante foredrag, hver på mellom 30 og 40 minutter. Det viktigste jeg lærte:

  • Historikk rundt vitaminer og vitaminbruk. En tidlig bruk var c-vitaminer mot polio, introdusert av Dr. Claus W. Jungeblot. Det er uklart om det er Claus C. Jungeblot eller Claus Washington Jungeblot. Kanskje han byttet fra W til C ettersom han jobbet med C-vitamin?
  • Det ble sagt at Jungeblot hadde vist at vitamin C kunne kurere polio. Når jeg sjekker New York Times arkiv sider står det lørdag 28. desember 1935 at Jungeblot har vist at C bare virker preventivt. Vitamin C gjør at slimhinnene i nesen blir mindre gjennomtrengelige for viruset. Slik at det vanskeligere kan komme inn i kroppen. I denne notisen nevnes det også at “nasal sprays of sodium alum” er et alternativ og virker på samme måten.
  • Masterklassen handler mye om C-vitamins antivirale egenskaper. Det er lite informasjon om den faktiske virkemåten. Bortsett fra at det nevens at vitamin C er et meget lite molekyl som derfor enkelt kan komme seg rundt i store deler av kroppen. Dette har jeg også hørt om molekylært hydrogen. Kanskje virker de to stoffene på liknende måter?
  • Den kjemiske formelen for vitamin C er C6H8O6. Glukose har formelen C6H12O6. Forskjellen er bare 4 hydrogen atomer. De to molekylene likner altså på hverandre.
  • Mennesker kan ikke danne vitamin C på egenhånd. Vi må få det i oss fra det vi spiser. De fleste dyr kan lage vitamin C fra glukose. Dette gjøres ved hjelp av et enzym som mennesker ikke har. Noen dyr kan heller ikke lage vitamin C – blant annet primater og guinea gris.
  • Vitamin C kan tas preventivt. Eller under sykdom. Man kan ta store mengder uten at det er farlig. Tar man for mye blir man løs i magen og det forsvinner i toalettet. C vitamin er vannløselig så det lagres ikke i kroppen over lang tid. Riktig dose er det som fungerer for deg. Istedenfor å ta mye et par ganger om dagen bør man ta mindre doser med mindre mellomrom. Dette gir bedre opptak og mindre sjanse for løs mage. Andrew Saul nevnte at da han hadde influensa tok han 2000 mg vitamin C hvert 6. minutt hele dagen. Han tar også vitamin C preventivt, men i mindre dagsdose. Dagens første dose kalles en “starterdose” og kan ofte være litt større enn resten.
  • Det var også mye om vitamin B3 (niacim). Niacin kan fungere mot depresjon og andre psykiske lidelser. Også ADHD. Dette var veldig interessant informasjon. Det var også endel rundt forskjellene på niacin og niacinamide. Begge er versjoner av B3. Når man tar niacin kan man lett får et rødmende utslett på hele kroppen. Det går over etter en halv times tid. Niacinamide gir ikke et slikt utslett, men kan gi kvalme.
  • Det var litt rundt magnesium. Dette mineralet er svært viktig og noe mange ikke har nok av. Andrew Saul anbefalte magnesium sitrate og magnesium gluconate. Dette er ikke helt slik jeg ser det. Magnesium sitrate gir fort løs mage. De beste magnesium forbindelsene med hensyn på opptak i kroppen er magnesim glycinat, mg malate og mg threonate. Magnesium gluconate kjenner jeg ikke til.

Mye bra informasjon. Som alltid må man være kritisk og vurdere det som sies. Men sånn er det alltid.

Claus Jungeblot, polio og vitamin C. New York Times 28. desember 1935. Utklippet er lovlig benyttet under Fair Use doktrinen.
Claus Jungeblot, polio og vitamin C. New York Times 28. desember 1935. Utklippet er lovlig benyttet under Fair Use doktrinen.

New York Times er verdens største avis. Og en avis jeg kan sitte å lese i timesvis. De skriver bra om mange interessante temaer. Igår kjøpte jeg digital tilgang for ett år. Det kostet 2 dollar i måneden. I tillegg til nyheter har de digitalisert gamle aviser til et arkiv. Her kan man søke opp nyheter fra “gamle dager”. Det er av interesse i disse dager hvor frontene ofte er veldig steile når det gjelder kontroversielle temaer. Der folk ofte liker å henvise til hvordan det var “før i tiden”. Kanskje New York Times arkiv kan kaste lys over hvordan det faktisk var før i tiden.