D3 i kalsium tilskudd

Kalsium tilskudd med magnesium og vitamin D3 men ikke K2.

Vitamin D er et fettløselig vitamin og således et vitamin som kan lagres i kroppen. Det betyr at dersom man tar for mye vitamin D tilskudd kan man over tid ende opp med for mye vitamin D i kroppen og således en ubalanse. Vitamin K er også fettløselig.

Jeg lærte på Swiss Biohealth tannklinikken at når man tar vitamin D3 (cholecalciferol) tilskudd må man samtidig ta vitamin K2 (menaquinone) tilskudd. Jeg har lest dette mange andre steder også. Årsaken er at vitamin D3 fungerer ved at opptaket av kalsium i tarmen fra mat forbedres. Dermed økes kalsium i blodet. Vitamin K2 gjør at dette kalsiumet går til riktige prosesser, slik som å styrke benbygningen. Og ikke til uhensiktsmessige prosesser, som å hardne blodårene.

I endel kalsium kosttilskudd er det inkludert vitamin D3. Mens det ikke er vitamin K2. Blant annet i tilskuddet Paramin fra Endo-Met laboratories. Og i et tilskuddet fra Pure Encapsulations. Jeg har lurt på årsaken til denne formuleringen. Jeg ville tenkt at dette gir en dobbel dose kalsium i blodet – både fra kalsium i kosttilskuddet, og fra at D3 øker opptaket av kalsium fra tarmen. Så jeg sendte en email til både ARL (Analytical Research Laboratories, som lager og selger Endo-Met tilskuddene) og til Pure. og spurte om dette.

Fra Pure fikk jeg et godt svar: “Vitamin D3 is included in some of our calcium formulas to promote intestinal calcium and phosphorous absorption and reduce urinary calcium loss, essential mechanisms for maintaining healthy calcium levels in the body and for healthy bone composition.”

Jeg fikk også god informasjon fra ARL angående hvorfor det ikke var K2 med i tilskuddet: “Although vitamin K2 can have a beneficial effect when taking vitamin D, there are many individuals who cannot take vitmain K, particularly those on blood thinners and individuals who have poor kidney and liver function. In addition, most individuals take in adequate amounts of vitamin K in their food. (https://www.healthline.com/nutrition/foods-high-in-vitamin-k#section3)”

Og: “You need to keep in mind that one does not just take one supplement. You have to take into account that other products that have been recommended may also contain vitamin D. In addition, many practitioners will also include additional vitamin D supplementation to the program.”

Konklusjon: man tar med D3 i kalsium tilskuddet for å øko opptaket av nettopp kalsiumen i tilskuddet. Med mye kalsium i blodet er det naturlig å tenke at man bør ta K2. Dette er ikke en del av tilskuddet fordi K2 har som bieffekt at det hjelper med blodkoagulasjon (K står opprinnelige for koagulasjon). De som går på blodfortynnende midler ønsker ikke denne effekten. For oss andre er det enkelt å ta et K2 tilskudd i tillegg. Swiss Biohealth sier man skal ta 100mg K2 for hver 10 000 IU D3.

Pure Encapsulations kalsium tilskudd
Pure Encapsulations kalsium kosttilskudd – med vitamin D3, uten K2.

Headerbildet i denne posten viser armen av en statue av Den hellige Dominikus av Nordturm. Armen er begrodd med lav, som er et råmateriale for veganske D3 tilskudd. Det vanligste måten å fremstille D3 tilskudd er fra lanolin fra saueull. Bildet er tatt fra Wikipedia og er brukt innenfor lisensen (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Der_Heilige_Dominikus_am_Nordturm_des_Regensburger_Doms.jpg).

Vitamin D paradoks

I Vitaminaksjonen, en facebook gruppe jeg er med i, var det diskusjon rundt vitmin D. Jeg vet at det er helt nødvendig å ta vitamin K dersom man tar vitamin D tilskudd. I gruppen ble det påstått at det også er nødvendig å ta vitamin A, med henvisning til en 36-minutters youtube video med forskeren Chris Masterjohn, et foredrag han holdt på Ancestral Health Symposium. Jeg så videoen og har en annen tolkning. Som jeg skrev både på facebook og på youtube.

youtube: Resolving the Vitamin D Paradox – Chris Masterjohn, Ph.D. (AHS14)

vitamindwiki: Vitamin D is good, but must balance Vitamins A and K2 to prevent Calcification – Masterjohn Aug 2014. Masterjohn video 36 minute.

facebook: Nå har jeg sett den videoen du linker til. Jeg tolker den slik: når du øker vit D så gis det et signal om at kroppen øker produksjonen av MGP (Matrix Gla Protein). MGP er et tveegget sverd – det er skadelig (kan gi nyresten etc) dersom det ikke karboxyleres. Men bra dersom det karboxyleres – gjør at vit D går til å styrke benbyging osv. Karboxylering skjer ved hjelp av vit K. kMPG, altså karboxylert MGP, er altså bra for kroppen, styrker benbygning osv. Hvis du øker vit A samtidig som du øker vit D øker ikke signalet om å produsere mer MGP. Så du får ikke problemet med for mye skadelig MGP. Så sånn jeg tolker videoen – 1) store doser vit D alene over lang tid er skadelig 2) store doser vit A alene over lang tid er også skadelig 3) store doser vit A og vit D sammen gjør at de beskytter hverandre – man får hverken vit A skade eller vit D skade, man får tilogmed en positiv effekt (økt kMGP) i forhold til å ikke ta noen av de to tilskuddene 4) Å ta vit D sammen med vit K er gunstig, også uten å ta vit A, du får ikke økt MGP og du får stor økning i kMGP (som er det vi vil ha). Ergo – du kan ta vit A sammen med vit D og få en positiv effekt. Eller du kan ta vit K sammen med vit D og få en større positiv effekt. Om det er enda bedre å ta både vit A og vit K sammen med vit D tar han ikke stilling til i videoen. Vit A reduserer altså MGP, prekursoren til kMGP, så da er det ikke åpenbart at det er nødvendig, eller gunstig, å også ta vit A sammen med vit D, sånn jeg tolker det.

youtube: My interpretation of this video: first, the vit D paradox is that vit D supplementation can be both beneficial and harmful – depending on other dietary intake, in particular vit A and K. When taking vit D there is a signal in the body to produce unactivated MGP (Matrix Gla Protein). MGP is harmful, causes calcification etc. However, when MGP is activated, it is beneficial, because it makes vit D/Calcium go into the bones and teeth and make it strong. MGP is activated by carboxylation, and vit K makes this carboxylation happen. We then get carboxylated MGP, cMGP. Vit A’s role in this is that when taking vit A together with vit D, the signal to produce MGP is reduced. Chris Masterjohn suggests: 1) Taking only vit D is harmful, causes calcification etc 2) Taking only vit A is also harmful, causes bone fractures etc (a little strange, I thought vit A had to do with vision and that vit D had to do with bones) 3) Taking vit D and vit A together does not cause excessive MGP. It is even a little beneficial compared to taking no supplements at all. 4) Taking vit K together with vit D is even more beneficial, because the body produces lots of MGP, which is converted into beneficial cMGP. 5) The hypothesis in the video is that it is even better to take both vit A and vit K together with vit D. However there is no comparison between taking vit D and K, vs taking vit D, K and A. So this is not really answered. And it is not obvious that it is beneficial to also take vit A – because vit A reduces MGP, the precursor to cMGP, which is what we want.

Her er to linker til rundt vitamin D og vitamin A: Do vitamins A and D work together to help reduce the risk of lung cancer? og forskningsrapporten Estimated intake of vitamin D and its interaction with vitamin A on lung cancer risk among smokers.

Visdomstann og periodontal membran

Hvordan trekker man en tann på best mulig måte?

En tann er festet i kjevebenet. Mellom tannen og kjevebenet ligger en membran – den periodontale membrane, også kalt periodontal ligament. Denne membranens funksjon er å feste tannen til kjevebenet. Vi kan kalle hullet i kjevebenet som tannen sitter i for en sokkel.

En tann trekkes ved å med makt trekke og vrikke den ut av sokkelen sin. Når dette skjer revner den periodontale membran omtrent på midten, slik at halvparten av membranen blir med tannen ut, mens den andre halvparten blir værende i sokkelen. Når tannen er trukket blir sokkelen eksponert – det vil si, den er ikke lenger fylt opp med en tann og det blir et hull i kjevebenet. Vi ønsker at dette hullet skal gro igjen med sunt benvev. Hvis hullet ikke gror igjen, eller det gror igjen med ben av dårlig kvalitet, kan det bli et sted der patogene bakterier tar opphold, og det dannes en såkalt kavitasjon. En kavitasjon er en lomme med bakterier, og bakteriene kan spre seg ut i kroppen og gi helsesymptomer. Slike symptomer kan være vanskelige å diagnostisere fordi kavitasjonsområdet er ofte symptomfritt. Symptomene kan være små til meget alvorlige (kreft).

Når tannen er ut vil sokkelen av seg selv fylles med blod. Etterhvert dannes en skorpe i sokkelens åpning (denne ser hvit ut, ikke brunrød som en skorpe på huden). Og forhåpentligvis gror sokkelen igjen med sunt, sterkt benvev. I mange tilfeller skjer ikke dette. Benvevet som dannes er av dårlig kvalitet og en kavitasjon har oppstått.

periodontal-membran-01
Visdomstann og alle andre tenner har en membran som fester dem til beinet
periodontal-membran-02
Tannen er trukket, men den periodontale membranen er ikke fjernet. Sjansen for dårlig tilhelning, kavitasjon og påfølgende helseproblemer øker.

Spørsmålet blir – hvordan unngå at en kavitasjon dannes når man trekker en tann?

De fleste tannleger (de som ikke er holistiske) fjerner ikke restene av den periodontale membranen i sokkelen. Dette er en STOR FEIL. Det gjør at bencellene ikke klarer å gro til optimalt. Membranrestene hindrer benvekst fordi cellene er avhengig av cellekommunikasjon for å gro riktig. Denne kommunikasjonen hindres av en resterende membran. Sjansen for å ende opp med en kavitasjon er mye større. Derfor – vær nøye med å forsikre deg om at tannlegen har fjernet den periodontale membranen i sokkelen når han har trukket en visdomstann, eller en annen tann.

periodontal-membran-03
Når tannen splittes den periodontale membranen slik at noe blir værende på tannen og noe på kjevebenet. En slik hinne på kjevebenet kan hindre tilhelning og medføre at kavitasjon oppstår.
periodontal-membran-04
Periodontal membran er fjernet. Tannen er trukket på riktig måte og det er god tilheldning av benvevet.

I en måned eller to før trekkingen bør man styrke kroppen slik at dens regenererende egenskaper er på topp. Sunt kosthold er viktig, med ekstra fokus på lav LDL (mindre inflammasjon, bedre benvekst) og høy D3 (bedre benvekst). Et vegansk kosthold er gunsktig for å få ned LDL. Kokosnøttolje øker LDL, flax olje er bedre. For å få opp D3 kan vi ta D3 tilskudd. Da må vi også ta K2 (for at D3 skal brukes riktig i kroppen) og magnesium (også viktig for D3 metabolismen). I tillegg er det lurt å få nok søvn osv.

I tiden etter trekkingen lønner det seg også å være nøye med kosthold og livsstil.

Dette temaet er også diskutert i artikkelen om min kavitasjonsoperasjon.

Hva legene gjør når de får kreft

Følger leger egne råd? Det er en interessant problemstilling. I VG idag omtales temaet, under overskriften Legen fikk kreft – dette gjør han selv.

Fastlegen Øyvind Torp fra Gjøvik, 41 år, opplevde å få kreft – svulster i bukspyttkjertelen, forstørrede lymfeknuter i magen, svulst i et ribbein. Altså sannsynligvis metastisk kreft (kreft med spredning til flere steder i kroppen). Legen valgte å selv ikke motta den behandlingen helsevesenet anbefaller, og som han selv anbefaller sine pasienter. Han valgte å stake ut sin egen kurs. Han ble frisk og ett år senere løp han helmarathon.

Han gjennomgikk to operasjoner – halve skjoldbruskkjertelen (thyroid) og tre biskjoldbruskkjertler (parathyroid glands) ble fjernet, og svulsten i ribbeinet ble operert bort. Det er uklart for meg hvorfor han opererte skjoldbruskkjertelen – det står ikke at det var kreft her. Det står videre at det var igjen forstørrede lymfeknuter i magen som ikke ble operert. Det står ingenting om han fikk cellegift eller ikke. Det at han deltok på marathon ett år senere tyder på at han ikke fikk cellegift – cellegift skader vanligvis kroppen såpass at en maraton ikke ville vært mulig. Cellegift er obligatorisk for vanlige pasienter med metastatisk kreft. Det står heller ingenting om stråling – så jeg antar at han heller ikke fikk dette.

I VGs artikkel går det frem at han mener livsstil og miljøfaktorer er årsaken til 90% av krefttilfellene. Og at han således begynte å analysere egen livsstil. Han leste seg opp på alternativ kreftbehandling og endret kosthold radikalt. I artikkelen er det listet Øyvinds 10 tiltak du selv kan gjøre for å angripe kreftsykdommen. 8 av de går på kosthold, de to siste er stressreduksjon og fysisk trening:

  1. Spis mat som hindrer angiogenesis. Det nevnes blåbær, bringebær, grønn te, hvitløk og olivenolje.
  2. Reduser kroppsbyrden av toksiner ved å avgifte og ved å unngå eksponering for toksiner.
  3. Unngå stress. Stress redusererer immunforsvaret.
  4. Reduser forhøyede hormonnivåer. Det er litt uklart hva VG mener her, men konklusjonen er ihvertfall at man skal redusere karbohydrater.
  5. Spis mat som demper kronisk betennelse i kroppen (gurkemeie, ingefær, omega-3, mange ulike grønnsaker) og ikke spis mat som øker betennelse (ferdigmat, mat med høyt sukkerinnhold, alkohol)
  6. Styrk immunforsvaret med vitaminer (C, D, E, K1, K2), riktig kosthold og fysisk aktivitet.
  7. Fysisk trening – fordi det styrker immunforsvaret.
  8. Spis urter som inneholder terpener, fordi det kan hindre spredning (rosmarin, oregano, basilikum, mynte, timian). Kreftcellene lager et stoff NF-Kappa B som øker betennelse og dermed muligheten for spredning. NF-K B hemmere finner vi bl.a. i oregano, capsaicin(chilipepper) og valnøtter.
  9. Spis planter som inneholder stoffer som kan drepe kreftceller. Salvesterol gjenkjenner et enzym inni kreftcellene (Cyp-1-b1) som friske celler ikke har, stoffet trenger seg inn i kreftcellene og kan ødelegger dem innenfra.
  10. Kutt sukker. Kreftceller er avhengige av sukker for å vokse og spre seg.

Jeg synes Øyvind er en smart fyr som handler som han gjør. Standard kreftbehandling i Norge er operasjon (dersom mulig), stråling og cellegift. Det gjøres lite eller intet arbeid for å finne årsaken til at pasienten får kreft. Og det gjøres ingen tiltak for å styrke kroppens eget immunforsvar. Legene forstår ikke helt at kreft har en årsak, og at dersom man ikke gjør noe med årsaken vil svulsten med stor sannsynlighet komme tilbake. Operasjon kan være en mulighet dersom en kreftsvulst er veldefinert, slik at det er enkelt å operere bort hele uten at noe blir tilbake. Risikoen med operasjon er at den kan føre til spredning – kreftceller kan komme inn i blodomløpet under operasjonen og det kan føre til spredning. Både stråling og cellegift dreper alle typer celler – både kreftceller og vanlige celler. Strategien er at man håper man dreper kreftcellene før man har drept så mange vanlige celler at pasienten dør. Stråling kan rettes mot et avgrenset område (eksempelvis hjernen eller skjoldbruskkjertelen) mens cellegift er systemisk. Både stråling og cellegift er kreftfremkallende så dersom man overlever den opprinnelige kreften er det ikke uvanlig at behandlingen fører til ny kreft.

Man kan lure på hvorfor kreftbehandling i det offentlige er så lite opptatt av forebygging og kroppens naturlige forsvarsmekanismer. Og hvorfor begynner man ikke med de enkle, lite risikable tiltakene som endret kosthold og livsstil? Får man kreft skal man rett på operasjon, stråling og cellegift, så fort som mulig. Istedenfor å først gi de enkle, ufarlige tiltakene en sjanse. Kreft er vanligvis ikke en akutt sykdom der man har dårlig tid. Her er det helt sikkert mye politikk ute og går. Man er naiv dersom man tror at helsevesenet har pasientens helse som førsteprioritet. Det er en ganske trist erkjennelse.

Jeg var på Elverum sykehus for rundt 8 år siden for å ta en søvntest. Da bodde jeg på pasienthotellet der en natt. Der bodde det også mange kreftpasienter. Det var en kjøkkenavdeling og det som sto fremme var loff og syltetøy. Nøyaktig det motsatt av hva man skal spise dersom man har kreft. Og uansett usunt, om man er syk eller ikke. Er ikke sykehus et sted der man skal få bedre helse?

Jeg har en bekjent som har kreft. Han er stadig på sykehuset for å få cellegift. Der serverer de loff med kjøttpålegg til lunch. Igjen stort sett nøyaktig det motsatte av hva som er anbefalt. Min bekjent kommer til å dø av behandlingen, ikke kreften, det er min spådom.

Når man ser folk som har vært gjennom behandlingen det offentlige prakker på dem, er det bare trist, de blir minst 10 år eldre på et par måneder.

Det er bra at VG omtaler dette temaet. Selv om VG er svært forsiktige med å slå dette opp. Artikkelen er for det første bak en betalingsmur. Så det er bare et fåtall som får lest den. I tillegg utelates det mye informasjon som Øyvind helt sikkert har fått med seg. For eksempel at et økologisk kosthold er helt grunnleggende. Leser man et par bøker om alternativ kreftterapi (det er mange av dem på Amazon – så lenge det varer) forstår man fort at økologisk er det som anbefalles. Men dette er VG meget forsiktige med å omtale. Jeg tenker at dette er fordi man er livredde for å tråkke noen på tærne.

Litt mer om Øyvind i Caluna.no: Legen fikk kreft: – Her er mine ti tiltak.

Komikeren Christine Koht har fått kreft (betalingsmur). Først en grapefrukt stor svulst i underlivet, som ble operert bort. Denne var vissnok godartet (det vil si velavgrenset – gir god mulighet for vellykket operasjon – og uten evne til å spre seg til andre deler av kroppen). Kort tid etterpå ble det oppdaget 3 svulster til – en i svelget og en i hver mandel – og disse var ondartede. Hun har en form for sjelden føflekk kreft, som ikke sitter på utsiden av huden, men på slimhinnene inne i kroppen. Krefttypen kan ikke behandles med cellegift eller stråling, men med immunterapi. En form for terapi som ved hjelp av medikamenter skal bedre kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. Her står det interessant om hva Christine Koht får til kveldsmat på Rikshospitalet – og gjerne også til frokost og etter middag. Pannekaker – og altså tre (3) ganger om dagen! Altså nøyaktig det motsatte av hva legen som fikk kreft selv inntar. Det er nesten så man ikke helt vet om man skal le eller gråte av akkurat denne her. Den ene hånden styrker immunforsvaret (på kunstig vis vel å merke, gud forby noe annet), den andre styrker kreftcellene. Kanskje går det opp-i-opp?

Her har hopphelten Bjørn Erik Romøren fått kreft – en ondartet svulst i hoften. NRK skriver det er Ewings sarkom. Å styrke kroppens eget immunforsvar ser ikke akkurat ut til å være en del av planen her. Legen hans og det offentlige har funnet ut at han skal igjennom 40 uker med cellegiftbehandling. Og Romøren kan fortelle at etter en behandling er det null krefter og et fullstendig fraværende immunforsvar. Med påfølgende stor risiko for akutte komplikasjoner, der han må rett på sykehus. Romøren og Koht burde sammenlikne notatene sine. Ewings sarkom er en form for benkreft, kanskje sammenliknbart med det Øyvind hadde i et ribben. Vi ser igjen at det er stor forskjell på liv og lære.