Ukultur på OsloMet del3 om rasisme

OsloMet anklager meg for rasisme og ekskluderer meg fra videre studier. På bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Les innleggene og døm selv.

Som det fremgår av denne bloggen er jeg interessert i helse. Både for egen del og for andres. Jeg opplevde selv kronisk sykdom med mange symptomer. Det viktigste var utbrenthet der jeg ikke var istand til å fungere i jobb eller ellers. Symptomene var der i mange år og kuliminerte rundt 2010. Det var lite hjelp å få i vårt helsevesen og jeg måtte selv finne veien tilbake til helse. Jeg leste bøkene, kontaktet leger og alternativleger i land og utland, testet ut terapier, osv. Og fant etter to år min vei tilbake til helse og arbeidslivet. Jeg ønsket å lære mer og høsten 2022 begynte jeg på Bioingeniør studiet på OsloMet. Det tok ikke lang tid før det haglet inn med varsler og anklager om både det ene og det andre. Noe av dette er dokumentert i blogginnleggene Ukultur på OsloMet og Ukultur på OsloMet del2. Da de ikke ble kvitt meg trakk de tilslutt rasismekortet. Dette er dokumentert i Tvilsmelding2 fra Bioingeniør fakultetet, som kom 19. oktober 2023. Jeg beskyldes for rasisme på bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Begge innleggene ligger fortsatt på bloggen, og ingen endringer er gjort.

Vi skal i dette blogginnlegget se nærmere på tvilsmeldingen og rasismeanklagen. Til slutt også noen ord om mitt syn på rasisme, innvandring og beslektede tema.

Ukultur på OsloMet del4 endret møtereferat.

Hva er rasisme?

Betydningen av ordet rasisme er relativt enkel å forstå for den som ønsker å ha en ærlig diskusjon. Ordet kommer av ordet “rase” eller med andre ord etnisk opphav. På engelsk “racism” fra ordet “race”. Rasisme er trakasserende nedvurdering av mennesker basert på etnisk opphav, ofte signalisert i form av hudfarge.

De siste la oss si 15 årene, i et stadig mer polarisert debattklima, blir begrepet ofte misbrukt i forsøk på å stemple og sverte meningsmotstandere. I diskusjoner rundt eksempelvis religion, ideologi, kultur, politikk. Som vi skal se nedenfor hopper OsloMet villig på denne trenden. Her i forbindelse med to blogginnlegg som omhandler hhv ytringsfrihet og kvinners muligheter for helsehjelp. I en islam kontekst. Islam er religion eller ideologi og ikke rase.

Blogginnlegget om ytringsfrihet

Det første blogginnlegget heter Ytringsfrihet og islam. I Tvilsmelding2 kommenteres innlegget på følgende måte.

ukultur-paa-oslomet-del3-bilde01-skikkethetsmelding2-20231019-rasisme
Fra Tvilsmelding2. Om blogginnlegget Ytringsfrihet og islam.

Blogginnlegget er en diskusjon rundt ytringsfrihet. Den tar utgangspunkt i en facebook diskusjon jeg hadde med en muslimsk bekjent som endret oppførsel. La oss kalle det radikalisering i mangel av bedre ord samt min egen ufullstendige innsikt i vedkommendes anliggender. Han har btw nå inaktivert fb profilen sin så kanskje han forsto at det gikk litt over styr for han.

I innlegget sammenlikner jeg islam med nazisme og noterer noen åpenbare likhetstrekk: “begge vil ha verdensherredømme, begge vil drepe jødene og begge dreper de unfalne som melder seg ut. Når det gjelder kvinneundertrykking er islam i en klasse for seg, mye verre enn nazistene.”

Jeg er neppe alene om å se disse likhetene. Dette kan leses som kritikk av religionen islam. Eller eventuelt ideologien islam. Om islam er religion eller ideologi kan diskuteres da mange land idag styres etter islams sharia regler, eksempelvis Saudi Arabia og Iran. Det må nesten være mulig å peke på disse åpenbare likhetene mellom islam og nazisme uten å bli ekskludert fra å studere på et statlig universitet.

Men de vil jo ikke drepe jødene?? Neivel, hva med 7. okt-2023.

Jeg er neppe alene om å kjenne til islams egne regler for kvinner. Når det gjelder klesdrakt, og mange andre ting. Og observere praktiseringen av disse også her til lands. I bybildet, hver eneste dag. Det må nesten være mulig å peke på disse skjevhetene uten å bli ekskludert fra studier ved et universitet.

Blogginnlegget om ansiktsmaske

Det andre blogginnlegget heter Ansiktsmaske på laboratoriet. I Tvilsmelding2 er det kommentert på følgende måte.

ukultur-paa-oslomet-del3-bilde02-skikkethetsmelding2-20231019-rasisme
Fra Tvilsmelding2. Om blogginnlegget Ansiktsmaske på laboratoriet.

Jeg var på Fürst for å ta blodprøve. På venteværelset var det en kvinne, kledd i heldekkende muslimsk klesdrakt inkludert full ansiktsmaske, ledsaget av sin mann, for å ta blodprøve. Blogginnlegget er en diskusjon rundt muslimske kvinners mulighet til helsehjelp når de må kle seg på denne måten samt ledsages av en mann for å ta blodprøve.

Sentralt i en slik diskusjon er om klesdrakten er frivillig eller ikke. Vi vet alle at kvinner i islam ofte pålegges et utall regler og forventninger, begrunnet i at dette har å gjøre med familiens ære. Mens mennene går fri. Brudd på reglene kan få konsekvenser av alvorlig art. Eksemplene er mange, blant annet i dommer fra norsk rett, og jeg vil ikke gå nærmere inn på dette her. Men å påstå at andre frivillig lar seg begrense av rigide regler mens man selv forventer frihet og rettigheter blir i det minste dobbeltmoralsk.

Et par punkter i dette blogginnlegget kunne vært formulert annerledes. Jeg ville droppet formuleringen “fugleskremsel på steroider” og også det med “terrorister og andre kriminelle”. Når det er sagt må det legges til at dette har ingenting med rasisme å gjøre. Det er dårlig formulerte beskrivelser av det jeg så på venteværelset. Et utslag av at jeg skriver denne bloggen på fritiden med alltid dårlig tid og noen ganger overser dårlige formuleringer.

Om noe må blogginnlegget leses som antirasistisk da temaet er begrensninger muslimske kvinner i Norge opplever for å få helsehjelp. Mange må kle seg på ekstreme måter samt også ledsages av en mann. På Bioingeniør studiet lærer vi at dersom vi ser blåmerker hos et barn skal man vurdere å melde fra om mulig barnemishandling. Men skriver man noen kritiske ord om hvordan kvinner behandles i islam blir man ekskludert fra et statlig universitet. Ikke konsistent.

I tvilsmeldingen referert ovenfor stilles det spørsmål ved hvordan jeg som bioingeniør ville reagert dersom jeg skulle ta blodprøve av denne kvinnen. Leser man bloggen og blogginnlegget uten å ha som formål å ekskludere meg fra et studie vil man forstå at jeg er genuint opptatt av helse og kanskje spesielt for de som ikke har mange ressurser. Og selvsagt ikke har noe imot å ta blodprøve av noen, uansett klær, religion eller etnisitet.

Interessant nok dukket denne problemstillingen opp allerede på min andre praksisdag. På Rikshospitalet. Men med motsatt fortegn. Denne dagen ble jeg veiledet av en ung muslimsk bioingeniør kvinne av somalisk etnisitet. Et eldre muslimsk ektepar dukket opp på blodprøve stasjonen. Muligens fra Pakistan eller Afghanistan. Begge kledd i sort, hun i hijab. Hun som pasient, han som ledsager. Det var meningen at jeg skulle ta denne blodprøven. Imidlertid ga ekteparet klar beskjed om det var ikke aktuelt, det var min somaliske venninne som skulle ta denne blodprøven. Årsaken var muligens at jeg var mann, muligens norsk, jeg vet ikke. Dette var aldri noe problem for min del. Men det er litt interessant å se hvordan problemstillinger rundt rasisme praktiseres i det norske helsevesenet. Hadde en norsk pasient nektet en muslimsk bioingeniør å ta blodprøve hadde det blitt bråk. Men ikke den andre veien.

På OsloMet har man åpenbart stor sympati med de homofile. Dette fremkommer tydligst i veggbilder samt at campusen er malt i regnbuefargene. Men peker man på en annen mye større gruppe som åpenbart undertrykkes svarer de med å kalle deg rasist samt ekskludere deg fra universitetet. OsloMet vil fremstå som den gode beskytter av minoriteter. Men bare når det ikke koster dem noe. Andelen muslimer på skolen er anslagsvis over 50%. Over halvparten er kvinner. En god anledning til å snakke deres sak. Men som vi alle vet ville de da møtt motbør fra islams ytterligående menn samt muligens noen på norsk politisk venstreside. Så da lar de det være. Ikke veldig modig. De velger heller å gå til den motsatte ytterlighet. Ved å ekskludere sånne som meg som er så frekk å peke på det åpenbare, som vi alle innerst inne vet så godt.

På OsloMet er man også opptatt av kvinnesak. Dette fremkommer tydeligst ved at alle bygningene har navn etter foregangskvinner i norsk historie, samt at campusen er utsmykket med skulpturer, plaketter etc av de samme kvinnene. Men når det gjelder de kvinnene som åpenbart undertrykkes var det visst ikke så farlig med kvinnesak allikevel. Heller ekskludere de som snakker deres sak!

At kvinner innen islam er undertrykt er ikke tvilsomt. Jeg har snakket med mannlige muslimer i Norge og spurt dem om akkurat dette. De bekrefter akkurat det jeg sier. De sier mange muslimske kvinner kommer til Norge med håp om et lettere liv. At kvinners liv i islamske land ikke er enkelt. Og så kommer de hit og ender de opp med akkurat det samme som de reiste fra. Det er et svik vi i Norge muliggjør og tillater. Fordi det er bekvemmelig for oss.

Mitt syn på innvandring

Som kort nevnt i blogginnlegget om ytringsfrihet var det 2 innvandrere på mitt trinn da jeg gikk på videregående i 1991 i Bærum. Idag, 35 år senere, er dette forandret og tilsvarende skoler har idag ofte større andel elever med ikkeeuropeisk etnisk opphav enn etnisk norske. Også på OsloMet. Så det har vært en stor innvandring over kort tid.

I korthet er jeg for en liten innvandring, men mot en masseinnvandring. Primært fordi jeg er generelt imot store, irreversible samfunnsforandringer som skjer over kort tid. Fordi konsekvensene er vanskelige å forutsi og potensielt store. Eksempelvis er jeg også mot norsk olje og gass politikk der alt skal pumpes opp så fort som mulig.

En annen årsak til at jeg er mot masseinnvandring er fordi resultatet blir slik som diskutert i dette innlegget der de som faktisk behøver hjelpen, eksempelvis kvinnene, ender med å havne i det samme rigide systemet av ufrihet de håpet å komme bort fra. Det ville vært bedre med en mindre innvandring og så passe på at de som kommer får oppleve den friheten vi selv har.

Mitt syn på rasisme

Jeg dømmer generelt folk på bakgrunn av hvordan de handler og ikke så mye på bakgrunn av hva de sier. Å nedvurdere folk på bakgrunn av rase eller hudfarge har aldri vært del av min måte å se verden.

Jeg tror forskjeller i etnisitet gir variasjoner i styrker og svakheter. Det er ikke tilfeldig at stort sett alle sprinterne i 100m finalen i OL har etnisitet fra land rundt ekvator. Det er også kjent at forskjeller i etnisitet kan spille inn på hvilke anlegg man har for å pådra seg endel medisinske lidelser. Det mest åpenbare eksempelet er hudfargens betydning for D vitaminer fra solen. Jeg tror også hva som er optimalt sunt kosthold for en person delvis avhenger av genetisk bakgrunn.

Men rasisme i ordets rette betydning er aldri noe jeg har drevet med.

I klassen på OsloMet var det en stor andel ikkeetnisk norske. De fleste jenter og kvinner, og noen gutter. Disse var alltid super hyggelige mot meg. Og jeg håper jeg var det samme tilbake. Fordi jeg genuint likte dem. Noen kunne ikke engelsk og hadde ikke norsk som morsmål. Det står respekt av de som gjennomfører tross slike hindringer.

En annen ting å merke seg er at de falske klagene som har kommet mot meg fra medstudenter og lærere, om lukt og annet, har kommet fra etnisk norske. Hva er årsaken til dette? Sannsynligvis lovgivning og media der vi nå læres opp til at den minste lille ubehagelighet, eventuelt ingen ubehagelighet i det hele tatt, er å anse som en krenkelse. Bortskjemte gjerne statlig ansatte nordmenn hopper på dette fordi ingenting har noen konsekvens. Mens de som ikke har det så enkelt vet at det ikke er helt slik den virkelige verden fungerer.

Om islam

Det er ovenfor nevnt noen negative sider ved islam. Men islam har også positive sider. Mer om dette en annen gang.

Våren2024, under en lang vannfaste, leste jeg 200 sider, først i Koranen, deretter i Gamle Testamentet. Det var en interessant erfaring. Med mange kryssreferanser. Koranen fikk jeg gratis i en moske. Samt en omvisning.

La meg til slutt kaste ut en tanke jeg selv finner interessant. I Norge 2025 maler vi universitetscampus og gateasfalt i Pride farger, arrangerer månedlang Pride festival, og på andre måter idealiserer homofil livsstil. Ikke minst på medienes forsider. Samtidig har vi en økende muslimsk befolkning. De fleste er klar over at dette er ikke er kompatibelt. Men vi velger å narre oss selv og gjør det allikevel. Tenk 20, 50, eller 100 år frem i tid. Kort i historisk sammenheng. Anta vi har kommet til et punkt der vi ikke kan ha både-og men må velge mellom “regnbue Norge” eller Islam. Kanskje fordi oljepengene gikk mot slutten og vi ikke lengre kan løse alt ved å kaste penger etter noe. Hva velger du? Eller, hva velger jeg, en 52 år gammel norsk hvit relativt moderat mann? Jeg velger Islam.

Ytringsfrihet og islam

En pakistansk venn fra videregående ble ekstremmuslim og noen tanker rundt ytringsfrihet.

Jeg gikk på Valler Videregående Skole de to siste årene på videregående, årene 1989-1991. På mitt kull var det 2 innvandrere fra Pakistan. Altså en helt annen tid enn idag hvor det stort sett er flere innvandrere enn norske på skolene. En av disse ble en bekjent. La oss kalle han NN. Han gikk i paralellklassen. Han tok de samme fagene som meg – matte, kjemi og fysikk – så vi hadde noen timer sammen hver uke. Han var en beskjeden litt stille type, leste mye og ville ha gode karakterer. Typisk skoleflink. Foreldrene ville sikkert at han skulle bli lege eller ingeniør. Jeg opplevde at han var akkurat som oss andre og jeg tenkte aldri at han var forskjellig fordi han var fra Pakistan. Jeg tenkte aldri over om han var religiøs eller muslim. Han nevnte aldri religion eller islam, ihvertfall ikke som jeg hørte. Det er mulig han var personlig religiøs, men han ga isåfall ikke uttrykk for det, ihvertfall ikke som jeg la merke til. Han var godt likt og vanskelig å mislike. Han hadde flere av de samme vennene som meg. Såvidt jeg vet opplevde han aldri mobbing.

Etter videregående gikk vi samtidig på NTH. Han begynte rett fra videregående mens jeg hadde 2 år imellom (jeg var i USA et halvt år og gikk på skole, deretter ett års førstegangstjeneste, så to måneder i Berlin for å læare tysk, og så noen måneder der jeg stort sett leste bøker og ventet på at NTH skulle starte). Han på datalinjen, jeg på maskinteknikk (jeg byttet til marinteknikk etter 2 år). Vi hadde ikke kontakt på NTH. Jeg så han et par ganger iløpet av de 2 årene vi var i Trondheim samtidig. En årsak til dette var sikkert at jeg leste veldig mye på NTH og ikke var så sosial. Etter NTH jobbet vi samtidig i Andersen Consulting (som etterhvert byttet navn til Accenture). Jeg visste såvidt at han jobber der, men vi hadde ingen kontakt. I Accenture jobber man ofte på lange prosjekter der man sitter på kundens kontorer og vi var ikke på noen av de samme prosjektene. Jeg så han etpar ganger her også. Eneste jeg merket meg var at han gikk fra å være en litt tynn og sped type på Valler til å bli feit og skalla i Accenture. Tidens tann?

Noen år senere kom facebook. Han addet meg på facebook. Vi har vært venner der i omtrent 10 år, siden 2010. Han legger ut ting innimellom. Og det var tydlige at noe var skjedd. Fordi nå dreide plutselig alt seg om islam. Mange forskjellige innlegg der islam hele tiden hylles og forsvares. Jeg begynte å lure på hva som var skjedd med han. Jeg opplevde også at innleggene ble mer og mer ekstreme. Ikke voldelige, men ensporete med skylapper. Jeg tror han har byttet navn til Mohammad NN. Altså bare lagt til Mohammad før navnet sitt. Og fått seg islam skjegg.

Selv er jeg meget kritisk til islam og mener at det er en ideologi som best kan sammenliknes med nazisme: begge vil ha verdensherredømme, begge vil drepe jødene og begge dreper de unfalne som melder seg ut. Når det gjelder kvinneundertrykking er islam i en klasse for seg, mye verre enn nazistene.

Når min venn poster på facebook svarer jeg innimellom og sier stort sett det jeg mener uten å provosere for mye.

For rundt 3 uker siden, fredag 16. oktober 2020, ble historielæreren Samuel Paty i Frankrike drept av en muslim etter å ha vist karikaturbilder av Muhammad i klasserommet. Han ble halshugget med kniv. 13 dager senere, torsdag 29. oktober, ble 3 personer drept i en kirke i Nice i nok et islamistisk terrorangrep. En av de var en kvinne som fikk halsen skåret over. Samme dag var det også et angrep mot Frankrikes konsulat i Saudi-Arabia, byen Jeddah. En relatert hendelse for noen år tilbake var terrorangrepet mot redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo onsdag 7. januar 2015. 12 mennesker ble drept.

På denne bakgrunnen valgte min nå muslimske ingeniørvenn å poste på facebook. Han er såret fordi man nå i skolen viser karikaturbilder av Muhammad i undervisningen. Jeg skrev et innlegg i tråden der jeg peker på at muslimene sannsynligvis selv er skyld i dette. Se screenshots nedenfor. Jeg reagerer på at han forsvarer islam så iherdig, spesielt på bakgrunn av den siste tidens hendelser i Frankrike. Ingen beklagelser overhodet. Det jeg reagerer enda mer på er hvor fort han bringer ordet “drepe” på banen. En relativt saklig og lite provoserende kommentar fra meg og han er igang med å stille retoriske spørsmål rundt dreping og voldshandlinger. Det eskalerte fort.

Screenshot1 fra facebook
Screenshot1 fra facebook
Screenshot2 fra facebook
Screenshot2 fra facebook

Jeg tror han mener at latterliggjøring av islam kan sammenliknes med eksempelvis seksuell trakassering av kvinner. Eller med rasistisk trakassering av afrikanere. Og så mener han at slik trakassering forsvarer voldsbruk, ergo kan det også forsvares å bruke vold når islam latterliggjøres.

Her er vi altså på ytringsfrihetens område. Vi må skille mellom

  • fysisk trakassering
  • verbale ytringer

Hvis noen angriper meg fysisk har jeg rett til selvforsvar.

Under verbale ytringer må vi videre skille mellom:

  • verbale angrep på enkeltperson
  • verbale angrep på systemer som stat, religion, ideologi

Hva så om noen mobber meg og kaller meg stygg, taper etc? Jeg ville sannsynligvis flydd rett i trynet på dem og banket dem opp. Jeg ville altså svart fysisk på en verbal utfordring. Jeg mener det ofte er riktig måte å håndtere mobbing på. Jeg er ikke sikker på om det er lov.

Det var en sak om barnet og tenåringen Odin for noen år tilbake (Odin Olsen Andersgård). Han ble mobbet på skolen. Foreldrene ville ikke at Odin skulle ta igjen fysisk. De var i utallige møter med rektor osv. Ingenting skjedde selvsagt. De byttet skole, og det samme skjedde igjen. Det endte med at Odin tok selvmord, 13 år gammel. Det foreldrene burde ha gjort var å sende Odin på kickboxing og sagt at når han hadde lært nok skulle han banke dritten ut av mobberne. Odin hadde fått selvtillitt og den dagen han banket opp mobberne ville mobbingen tatt slutt.

Jeg mener at man må skille mellom personangrep og systemkritikk. Dette ser vi også i rettssystemet – man kan dømmes for injurier mot enkeltpersoner. Men man kan ikke bli dømt for kritikk av religion, stat eller andre systemer. Hvis slik kritikk er ulovlig er man fort på vei bort fra demokrati.

Å kritisere islam og å lage karikaturer av Muhammad er ok fordi det er systemkritikk. Når muslimene velger å svare på slik kritikk med drap av “skyldige” og uskyldige er det samtidig et angrep på demokratiet. Fordi ytringsfrihet er grunnleggende for demokrati. Hvordan håndterer man det? Mange politikere gir etter og forbyr religionskritikk. Det mener jeg er en meget farlig vei å gå. Muligens behagelig på kort sikt. Neppe behagelig på lang sikt.

Kjernen i ytringsfrihet er å også tåle ytringer man ikke liker. Alternativet, sensur, er så mye verre. Demokratiet settes i fare og man ender fort med en eller annen form for diktatur. Et eksempel på dette er Nazistenes bokbrenning på 30-tallet. Noe av det første de foretok seg da de fikk makt.

Oppdatering 26/11-2020: Fahad Qureshi gis god plass i Aftenposten. Et forsvar for Muhammed-karikaturer er et forsvar for islamofobi. Den samme Quereshi på youtube, All Muslims Believe in Death Penalty for Homosexuals.

ytringsfrihet-og-islam-03-afganske-kvinner-venter-paa-legebehandling-paa-klinikk
Afganske kvinner venter på legebehandling på klinikk
ytringsfrihet-og-islam-04-kvinne-fra-indonesia
Kvinne fra Indonesia
  • Jeg hadde en facebook diskusjon med en annen muslim rundt samme tema på 23andme gruppen. Han mente muslimske vitenskapsmenn hadde stått for mye viktig tenkning og gjennombrudd. Han linket til en wikipedia side rundt dette: List of scientists in medieval Islamic world. Jeg kjenner ikke så godt til temaet men leser gjerne om det så snart jeg får tid. Kan nevne at i den diskusjonen sammen liknet jeg islam med nazisme akkurat slik jeg gjør i denne bloggposten. En halv time senere var facebook tråden med diskusjonen slettet. Jeg vet ikke om det var facebook som slettet eller hun som startet tråden. Nevnte muslim ble tydelig indignert hver gang jeg sa noe negativt om islam så mulig det kokte litt over for han og han kontaktet trådstarter og ba henne slette. Når slikt skjer tenker jeg at da må det være i mangel av motargumenter. Å ty til sensur er på en måte å innse at man har tapt diskusjonen.
Malala Yousafzai. Fikk Nobels fredspris da hun var 17. Hun er fra Pakistan og blogget om kvinners rettigheter. Som en konsekvens ble hun overfalt og skamfert med kniv i ansiktet. Hun rømte til London der hun ble operert og nå lever. En sann heltinne, så fryktløs, et forbilde. Lovlig lastet ned fra NDLA Norwegian Digital Learning Arena
ytringsfrihet-og-islam-06-kvinnelig-lege-i-pakistani
Kvinnelig lege fra International Medical Corps undersøker kvinnelig pasient i Pakistan. Bildet lovlig lastet ned fra commons.wikimedia.org A female doctor with the International medical corps examines a woman patient at a mobile health clinic in Pakistan
ytringsfrihet-og-islam-07-aftenposten-kommentarfelt-fahad-qureshi
Helsetypen i Aftenpostens kommentarfelt, Fahad Qureshi artikkelen Et forsvar for Muhammed-karikaturer er et forsvar for islamofobi.

Et interessant lite innblikk i kvinners stilling i islam: chess champion refuses to defend titles in saudi arabia to protest treatment of women. Vi kjenner så godt til det men det er så ubehagelig at vi velger å overse det. Bra at noen ikke føyer seg og bare velger letteste og mest behagelige utvei, jmf den kvinnelige sjakkmesteren Anna Muzychuk fra Ukraina i artikkelen.

Sara Omar: Koranen har lært meg hva jeg faen ikke skal finne meg i.