Tannmaterialer

Det er en sammenheng mellom helsen i munnen og helsen i kroppen. At leger har veldig lite greie på tannhelse er en stor feil i helsesystemet. Mange sykdommer i kroppen har sin årsak i munnen og i mangelfull eller ikke-optimal tannlegebehandling. Er man kronisk syk er dette noe man bør undersøke.

Amalgam fylling
Tetric Evo-Ceram fylling
Cerec og Saremco cmf bond inlay/onlay
Referanser

Amalgam fylling

Amalgam brukes som tannfyllingsmateriale. “Hull i tannen” oppstår som et bakterieangrep (karies). Et slikt hull kan tannlegen rense ved å borre, og så legge i et tannfyllingsmateriale. Amalgam ble i Norge brukt som tannfyllingsmateriale inntil 1. januar 2008. Da ble kvikksølv forbudt av Miljøverndirektoratet, Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Amalgam er en blanding av 4-5 forskjellige metaller – kvikksølv (rundt 50%), kopper (15-30%), sølv, sink, tinn. Det eksakte innholdet kan variere med produsent. Det er ikke en legering i den forstand at det dannes nye stabile kjemiske forbindelser. Kvikksølv er kjent som et meget giftig stoff for mennesker å få i seg. Det man etterhvert vet er at amalgamfyllinger lekker kvikksølv inn i kroppen ved at de avgasser kvikksølvdamp som man puster inn, og ved at man svelger kvikksølv. I USA og mange andre land er amalgam fortsatt i bruk som tannfyllingsmateriale.

Jeg hadde 5 tenner med amalgam i. Jeg vet ikke om det var kopperamalgam eller vanlig amalgam. Jeg tror de lakk mer enn gjennomsnittet – tannlegen som sanerte dem sa at de så slitte ut. Jeg tror disse fyllingene var den viktigste årsaken til mine helseproblemer. Ett tidlig symptom var at jeg hadde problemer med øyekontakt – rett og slett å se folk i øynene når man kommuniserte. Det var et stort problem i ganske mange år. Det begynte i 2. klasse på videregående. Nå i ettertid ser jeg på det som et nevroligisk problem. Og kvikksølv er kjent for å angripe nervene.

Hårprøve 1998-08-17 TEI
Hårprøve 1998-08-17 TEI

I hårprøven over er kvikksølv, kopper og sølv veldig høye. Alle er del av amalgam. At kopper er så høy kan tyde på at jeg hadde kopperamalgam.

Panoramabilde før amalgamsanering
Panoramabilde før amagamsanering. Det er amalgam i 5 tenner – 16, 26, 36, 46, 47.
Bitewing, 4/3-2008.
Bitewing, 4/3-2008, venstre side. Amalgamfylling.

Tetric Evo-Ceram fylling

Etter å ha tatt en hårprøve i 2009 forsto jeg at kvikksølv var en årsak til mine helseproblemer. I slutten av 2009 og første halvår 2010 sanerte jeg amalgamfyllingene.

  • Ved sanering (erstatte amalgam med et annet materiale) må man være nøye med at det gjøres på forsvarlig måte, slik at pasienten ikke får en stor dose kvikksølv under selve saneringen. Hvis dette ikke gjøres på riktig måte er det ikke uvanlig at pasienten kan oppleve store og langvarige problemer etterpå. IKKE å anbefalle.
  • Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilket materiale man erstatter amalgamet med. Så man ikke bruker et materiale man er allergisk mot. Isåfall risikerer man å gjøre vondt verre. Regel nummer 1 er å ikke gjøre vondt verre. Helst bør man gjøre en allergitest av et utvalg tannmaterialer for å finne det som er mest biokompatibelt for egen kropp.
  • Det er viktig at tannlegen får fjernet all amagalgam og ikke etterlater noen amalgamflekker (specks). Etterlatte flekker blir et problem dersom man skal avgifte i ettertid. Man kan se slike flekker på bitewing røntgen. Mange ender med å gå tilbake til tannlegen og borre ut fyllingen på nytt for å fjerne amalgamflekker.
  • I boken til Hal Huggins, “It is all in your head”, står det at fyllinger bør saneres i en bestemt rekkefølge, avhengig av spenningen over fyllingen.

Da jeg sanerte i 2010 hos Slemdal Tannlegesenter kjente jeg mindre til detaljene rundt hvordan dette bør gjøres enn idag. Og jeg var veldig interessert i å få det gjort, fordi jeg hadde forstått at amalgam var problematisk. Det ble ikke brukt kofferdamduk, men det ble brukt luftavsug. Amalgam ble erstattet med materialet Tetric Evo-Ceram. Første saneringsdagen tok vi begge tennene i nedre høyre kvadrant (46, 47). Neste dag oppe og nede på venstre side (26, 36). Siste dagen sanerte vi øvre kvadrant på høyre side (16). Jeg hadde flere måneders mellomrom mellom hver saneringsdag. Det ble ikke brukt vitamintilskudd i forkant og etterkant, og ikke binders på saneringsdagene. Jeg ble hverken bedre eller dårligere i etterkant av saneringen. Det tolker jeg som at det gikk bra. Skulle jeg gjort det omigjen ville jeg vært mer nøye – spesielt med de tingene som er enkle å gjøre, som vitamintilskudd og binders.

I etterkant har jeg hørt om folk som har opplevd å få etterlatt amalgamflekker. Og har lurt på om dette var tilfellet for meg. Fikk hjelp av Chris Gazarian på Andy Cutler Chelation gruppen på facebook til å avkrefte dette.

Btewing 2015-10-30 Chris Gazation merknad
Btewing 2015-10-30 Chris Gazarian merknad. Bildet viser en mulig amalgamrest. Sees som et punkt som er lysere enn resten av fyllingen.

Bildet ovenfor viser et mulig “spec”.

bitewing-2015-04-30 høyre side
Bitewing-2015-04-30 høyre side Et annet bilde viser at det ikke var en spec allikevel.
bitewing-2015-04-30 venstre side
bitewing-2015-04-30 venstre side

Bildet ovenfor viser at det sannsynligvis ikke var en spec allikevel. Konklusjonen var at jeg sannsynligvis er uten amalgamrester i munnen (“I believe you are metal free”).

Cerec og Saremco cmf bond inlay/onlay

Tannlege Pål Hermansen på Grünerløkka er, som meg, meget interessert i sammenhengen mellom munnhelse og kroppens helse. I 2017 begynte jeg å gå hit, og ble gjort oppmerksom på at to av fyllingene etterhvert burde byttes ut. Årsaken er at tannen rundt fyllingen slites ned fortere enn fyllingen. Så etter år med tygging er fyllingen litt høyere enn tannen rundt. Jeg valgte å vente og se det litt an. Jeg hadde vært plaget med mindre smerter når jeg pusset tennene, så jeg trodde han hadde rett. Jeg har også vært plaget med at det veldig fort kommer plakk på tennene. Jeg lurer på om det er en sammenheng her?

I 2018 hadde jeg informert meg rundt kavitasjonskirurgi, og var i ferd med å ta en beslutning på om jeg ville gjennomføre dette, og isåfall hvor. Tannklinikken Swiss-Biohealth har et godt rykte når det gjelder denne operasjonen, og jeg dro til Sveits for å få en vurdering. Her sa tannlegen Josephine Tietje det samme som Hermansen, tannen slites og to fyllinger burde byttes. Hun tok også bilde av tennene med et vanlig kamera, og det var tydelig å se. I tillegg hadde jeg en begynnende liten karies som vi også valgte å ta. Jeg valgte å gjøre det der og da, fordi da fikk jeg en test på hvordan det var å jobbe med Swiss-Biohealth, før en eventuell kavitasjonsoperasjon, som er et større prosjekt. Hun presenterte to alternative materialer:

  • Tetric Evo-Ceram, 3 fyllinger. Altså samme materialet som jeg hadde. Dette kostet ca 9000 kroner (hadde kostet ca 5000 i Norge).
  • Cerec materiale, en onlay og to inlay. I fargen Vita Mark 2, med Saremco cmf bond sement. Dette kostet ca 27 000 kroner.

Vi ser at her er det både forskjell i materialvalg, og i type restorasjon:

  • En fylling lages direktet i tannen.
  • Inlay og onlay lages utenfor munnen. Tannen prepareres først, deretter lages en inlay eller en onlay som passer til tannens overflate, og som så sementeres på plass. En inlay er mindre enn en onlay og dekker ingen av tannens høyeste punkter. En onlay dekker minst en av tannens høyeste punkter – kalles også halvkrone. En krone dekker hele tannens tyggeflate.

Fordelen med en fylling er at det gjøres et mindre inngrep i tannen enn med inlay/onlay. Jeg tror fordelen med inlay/onlay er at de ofte holder lengre enn en fylling. Da jeg gjorde dette på SB var jeg bevisst forskjellen i materialene, men ikke forskjellen i restorasjonsmetode. Så jeg vurderte aldri fordeler og ulemper med fylling vs inlay/onlay.

På SB var min tankegang: hovedforskjellen mellom de to var at Cerec var mer slitesterk og ville vare lengre. Dette var ikke et viktig argument for meg fordi problemet mitt var jo at tannen ble slitt mer enn fyllingen. Så jeg ønsket en fylling som kunne dekke nesten hele tyggeflaten, slik at tannen ikke ble slitt. Nesten som en krone – en halvkrone. Dette kunne bare gjøres med Cerec. Så da valgte jeg det. I denne situasjonen, der man blir presentert for to alternativer med betydelig kostnadsforskjell, var det viktig å være istand til å ta ansvar for egen helse. Tannlegen anbefalte egentlig den billige, og sa at den ville være god nok, så sparte jeg de pengene. Det var godt ment, men hun var ikke fullstendig klar over min situasjon, noe som er forståelig, den korte tiden jeg hadde vært hos henne. Og sånn er det ofte i helsevesenet. Så man må rett og slett ta ansvar for egen helse. Det var en stressende situasjon der en viktig beslutning måtte tas der og da.

Både onlay og inlay ble lagt ved at tannen ble slipt litt ned så den ga god støtte for “kronen”. Deretter beveget tannlegen en stav frem og tilbake over tannen i endel minutter. Staven var koplet til en datamaskin og en 3d-printer. Systemet klarte på denne bakgrunnen å produsere en inlay/onlay iløpet av under en halv time, som deretter kunne sementeres på. Den passet nesten perfekt fra maskinen, måtte bare justeres litt. Tre fyllinger ble sanert på denne måten.

Etter behandlingen var jeg sulten og spurte om hvor lenge jeg måtte vente før jeg kunne spise. De sa jeg kunne spise så snart bedøvelsen var gått ut. Så jeg ventet 4 timer. Da spiste jeg ost. Jeg merket det gjorde vondt. Så jeg spiste tomat. Det gjorde også vondt. Så jeg spiste tofu som ikke måtte tygges, og det gikk fint. Swiss Biohealth har en “Patient Information Booklet” på 32 sider med mye informasjon. Her står det “You can start eating again as soon as the anesthetic has worn off. However, do not eat any hard foods, as the cement requires 24 hours to harden completely.” Dette hadde ikke jeg fått med meg. Det hadde vært fint om de hadde nevnt dette på klinikken da jeg spurte. Da hadde jeg ikke forsøkt å spise hard ost. Jeg tror ikke denne lille feilen fra min side spilte noen rolle.

Jeg merket med de nye fyllingene at det gjorde litt vondt å tygge. Spesielt på den ene siden var det vondt. Jeg tenkte at dette ville gå seg til, men nevnte det for Swiss-Biohealth før jeg dro fra Sveits, og de var veldig interessert i å se om noe var galt. Tannlegen sa at årsaken var at vi befant oss i nærheten av nervene i tannen og at det ville gå seg til. Det gjorde det også, smertene ble gradvis mindre og var borte etter omtrent et halvt år.

I etterkant er jeg glad jeg valgte å sanere der og da, og at vi valgte Cerec. Kanskje jeg skulle ha ventet med den lille ekstra kariesen og heller forsøkt å få tannen til å remineralisere naturlig. Men ikke så godt å si hva som hadde blitt beste løsning.

En ting jeg merket da jeg kom hjem fra Sveits var økt energi. Så jeg tror at Cerec materialet fungerer bedre for meg og min kropp enn Tetric Evo-Ceram. Jeg kommer til å forfølge dette ved å gjøre biokompatibilitetstesting av tannlegematerialer. For å finne ut hvilke materialer som fungerer best for meg. Dette kan blant annet gjøres hos følgende firmaer:

Dette er noe jeg egentlig burde gjort for lenge siden, før jeg sanerte amalgam.

Etter å ha kommet hjem til Norge bestemte jeg meg raskt for å gjennomføre kavitasjonsoperasjonen.

Et prosjekt for fremtiden er å sanere de siste Tetric Evo-Ceram fyllingene, med Cerec eller et annet enda mer biokompatibelt materiale.

Biocomp Laboratories test

Oppdatering 24. nov 2021. I april-mai 2019 tok jeg Biocomp Laboratories test for allergi mot tannlegematerialer. Jeg måtte sende blod nedfryst i tørris til USA. Det hele ble vellykket og jeg mottok en rapport på 51 sier.

Referanser

  1. Hal Huggins: “It’s all in your head”
  2. Lovdata: Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften), §2-3

2 thoughts on “Tannmaterialer”

    1. Hei, har hatt tilsvarende spørsmål selv. Jeg har ikke så mye karies men har tynn emalje. Så jeg ønsker en daglig tannpleie som tar vare på den emaljen jeg har og som optimalt bygger ny emalje. Dette siste vet jeg ikke om er mulig.

      Jeg har forsøkt ganske mange forskjellige tannpastaer og tannpleier. Jeg har endt opp med et program laget av tannlegen Ellie Phillips. Hun er intervjuet i flere omganger på oneradionetwork dot com av Patrick Timpone. Hun har skrevet boken Kiss your dentist goodbye. Hun har hjemmesiden drellie dot com. Jeg har brukt programmet hennes i over 2 år nå og det fungerer for meg.

      Hennes program består at tannpuss/tannpleie to ganger om dagen samt bruk av xylitol og ost etterhvert måltid for å hindre syreangrep. Jeg gjør tannpuss delen kun en gang om dagen. Hver kveld.

      Tannpuss delen består av munnskyll med Closys, tannpuss med original Crest (inneholder fluor), munnskyll med original Listerine, munnskyll med ACT (inneholder noe fluor). Jeg bruker aller først tanntråd. Dr Ellie liker ikke tanntråd. Jeg bruker også flaskekost mellom tennene etter Listerine.

      Jeg avslutter hvert måltid enten med ost (eventuelt fløte) eller Xylitol. Begge deler hindrer syreangrep etter måltidet. Dr Ellie programmet fungerer for meg. Helst vil jeg ikke bruke fluor fordi det er ikke sunt for kroppen. Jeg er påpasselig med å ikke svelge det. Det fungerer ved overflatekontakt med tenner. Ikke systemisk. Jeg har flere ganger forsøkt å bytte ut fluor delene av programmet hennes med andre produkter men ender hver gang med at hennes versjon fungerer bedre.

      Jeg er meget interessert i tannbehandling. Planlegger å skrive en egen mer utfyllende bloggpost om opplegget jeg skisserer her. Ved å høre hennes intervjuer på oneradionetwork kan man lære programmet hennes gratis, kjøpe produktene og komme igang. Var hun som tipset meg om å gjøre OralDNA test. Den ligger som en egen bloggpost.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *