Vaksiner og adjuvans

Mange har sterke meninger rundt vaksiner. Det er sjelden man ser kilder som gjøre en objektiv vurdering av plusser og minuser ved vaksiner.

En viktig kilde til denne artikkelen er bloggen til Christopher Exley på www.hippocraticpost.com.

Bakgrunn for vaksiner

3 viktige årsaken til at man tar en vaksiner:

  • Sykdomsprevensjon. Man vil hindre fremtidig sykdom for en selv. Det er altså et preventivt tiltak.
  • Flokkimmunitet (herd immunity). Det vil si at en gruppe ikke-vaksinerte personer får lavere risiko for å få den aktuelle sykdommen fordi mange andre er immune – og dermed ikke smittekilder. For eksempel ved at de har vaksinert seg. Flokkimmunitet fungerer bare for (noen av) de sykdommene som lett smitter mellom mennesker. Det fungerer for eksempel ikke på stivkrampe (tetanus), som smitter fra jord til menneske.
  • Utryddelse av sykdommer. Dette kan skje dersom man opprettholder flokkimmunitet over en lang periode. Kopper (smallpox) er et eksempel.

De fleste vaksiner tas intramuskulært. Det er slike vaksiner jeg vil se på i denne artikkelen. En sprøyte settes i en muskel og vaksinen pumpes inn. Dette er forskjellig fra å sette noe direkte i en blodåre. Når noe går direkte i blodåren får man en akutt, systemisk dose. Når noe settes i en muskel får man et akutt dose lokalt der vaksinen settes, samt en jevn, systemisk dose over lengre tid. Man har et “vaksinedeponi” i muskelen som sakte frigjøres i kroppen. Hvor lang tid denne frigjøringen tar er avhengig av flere faktorer, blant annet av hva vaksinen inneholder.

Innholdet i vaksiner

Innholdet i vaksiner varierer med hva det vaksineres mot. Generelt:

  • Vaksinen innholder en lav dose av sykdommen (bakterien/virus) det vaksineres mot. Det er den påfølgende immunresponsen som gjør at vaksinen fungerer (forklart nedenfor). Dette stoffet kan være i form av
    • levende, svekkede (attenuerte) bakterier eller virus, og/eller
    • ikke-levende (inaktiverte) bakterier eller virus, og/eller
    • subenheter (protein, toksoid, polysakkarid, DNA)
  • Adjuvant/adjuvans. Dette er et stoff som øker immunresponsen. En vaksine virker bedre dersom injeksjonen fører til en kraftig immunrespons. (Samtidig vil vi ikke at pasienten skal bli syk med åpenbare symptomer – så dette er en balansegang). Det er noe uklart hvorfor immunrespons på grunn av adjuvans gagner vaksine effekten. Man skulle tro at vaksinen i seg selv måtte forårsake responsen hvis responsen skulle ha noen nytte. Men det er ikke slik det er i kroppen. Ofte brukes et aluminiumsalt som adjuvant. Et salt er et elektrisk nøytralt molekyl, bestående av ionisk forbindelse mellom to eller flere stoffer. Et aluminiumsalt kan frigjøre Al3+ ioner i en løsning og disse er bioaktive, dvs vil reagere i biologisk materiale, eksempelvis ved injeksjon i et menneske . Og vil dermed gi en immunrespons. Dette er ofte synlig i form av at injeksjonsstedet blir rødt og ømt.
  • Konserveringsmiddel. Kvikksølforbindelsen thimerosal ble tidligere ofte brukt som konserveringsmiddel. Kjemisk formel C9H9HgNa(O2)S, også kjent som merthiolate og Thiomersal. Det er når vaksiner kommer i flerdose beholdere at konserveringsmiddel er nødvendig. Dette var vanligere før og ikke så vanlig nå.

Eksempler på adjuvant:

  1. Aluminium salt baserte
    1. Aluminum oxyhydroxide AlO(OH), også kjent som aluminium hydroxide, også kjent som AH, også kjent som Alhydrogel®.
    2. Aluminium hydroxyphosphate Al(OH)x(PO)y, også kjent som aluminium phosphate, også kjent som AP, også kjent som AdjuPhos®.
    3. A sulphated version of AdjuPhos, used in Gardasil®.
  2. Vann-olje basert
    1. Squalene i influensa vaksiner (en olje som er i leveren til hai).
    2. Freund’s adjuvant (olje, vann, døde tuberkulose bakterier, brukes for dyreimmunisering)
  3. Basert på bakterier
    1. Freund’s adjuvant – bør nevnes her også siden den bl.a. er basert på døde tuberkulose bakterier.
    2. Flaggelin (protein i flagella til gramnegative bakterier)
    3. Bakteri membraner

Journal of Immunology Research Volume 2019, Article ID 3974127, 9 pages Chemical and Immunological Characteristics of Aluminum-Based, Oil-Water Emulsion, and Bacterial-Origin Adjuvants. Dette er en middels teknisk oversikt over forskjellige typer adjuvans og deres virkemåte. Etter å ha lest endel av tekstene fra Chris Exley var dette en bra tekst å se på.

Reprogramming the adjuvant properties of aluminum oxyhydroxide with nanoparticle technology.

Towards understanding the mechanism underlying the strong adjuvant activity of aluminum salt nanoparticles.

Hvordan en vaksine virker

En vaksine virker ved å modifisere immunforsvaret. Menneskets immunforsvare fungerer blant annet ved å oppdage bakterier, virus og andre elementer som ikke er kroppens egne. Disse angripes og drepes, og fjernes tilslutt via lymfesystemet. Menneskets immunsystem er todelt:

  1. Det generelle immunforsvaret. Dette har en standardisert måte å håndtere alle inntrengere.
  2. Det spesifikke immunforsvaret. Denne delen er i stand til å lære seg å effektivt håndtere nye trusler. Opplæringen skjer når kroppen for første gang utsettes for en ny trussel, eksempelvis for en ny patogen bakterie (bakterie sykdomsfremkallende for mennesker). En bakterie har “håndtak” (proteiner) på overflaten som gjør at den kan feste seg til noen av kroppens celler. Disse håndtakene kalles antigens og varierer mellom forskjellige typer bakterier. Det spesifikke immunforsvaret vil ved første gangs eksponering studere håndtaket og produsere et antistoff (antibody) – et stoff med mulighet for å gripe fatt i akkurat denne typen håndtak. En passende antibody vil dermed kunne ta fatt i inntrengeren og manipulere den – drepe den eller på annen måte føre den ut av kroppen. Ved første gangs eksponering vil kroppen bruke tid på å lage riktig antibody og immunresponsen vil ikke være kraftig. Pasienten blir ofte syk. Ved en senere eksponering vet kroppen hva slags antibody den skal lage, immunresponsen er raskere og kraftigere (det lages flere antibodies) og pasienten blir ikke særlig syk. Man har blitt naturlig immun. Det er derfor man ikke får vannkopper i voksen alder dersom man hadde det som barn.

En vaksine fungerer ved å manipulere det spesifikke immunforsvaret. Enkelt forklart inneholder en vaksine små mengder av en patogen bakterie. Så lite at pasienten ikke blir alvorlig syk, men nok til at det spesifikke immunsystemet aktiveres når kroppen eksponeres for dette. Kroppen lærer seg å lage antistoffer for inntrengeren. Dersom pasienten senere får en virkelig infeksjon med den samme bakterien, vil kroppen være istand til å gi en kraftig immunrespons og pasienten blir ikke syk.

Vaksinasjonsprogrammet i Norge

I Norge er vaksinasjon frivillig. Der er anbefalt å vaksinere barna sine, og standard vaksinasjonsprogram er omfattende.

  1. Ved alder 6 uker (0-2 stikk, 1-7 vaksiner):
    • Rotavirus (tas i munnen).
    • BCG (stikk): anbefalles for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. (Bacillus Calmette–Guerin er en vaksine mot turberkulose, som forårsakes av bakterien Mycobacterium tuberculosis som smitter gjennom dråpesmitte i luften, for eksempel når man nyser.)
    • Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon (Haemophilus influenzae type b) og hepatitt B: anbefalles en dose 0 for premature barn født før uke 32.
  2. Ved 3 måneder (2 stikk, 8 vaksiner):
    • Rotavirus
    • Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon (Haemophilus influenzae type b) og hepatitt B.
    • Pneumokokksykdom
  3. 5 måneder (2 stikk, 7 vaksiner)
    • Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon (Haemophilus influenzae type b) og hepatitt B.
    • Pneumokokksykdom
  4. 11-12 måneder (2 stikk, 7 vaksiner)
    • Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon (Haemophilus influenzae type b) og hepatitt B.
    • Pneumokokksykdom
  5. 15 måneder (1 stikk, 3 vaksiner)
    • Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)


Når babyen er 15 måneder gammel er vi altså oppe i 7 stikk og 11 forskjellige vaksiner. Vi ser at noen sykdommer vaksineres det mot mange ganger. Når man teller med dette er vi på 26 vaksiner.

Det er nye vaksiner når man er 7, 11, 12, 15 år gammel.

Problemet med vaksiner

Årsaken til at mange er vaksinemotstandere er fordi det er en mistanke om at vaksiner kan føre til bivirkninger i form av alvorlig, langvarig sykdom, eksempelvis autism og narkolepsi (jmf svineinfluensa sykdommen her til lands, der man ble anbefalt fra øverste hold å vaksinere seg med Pandemrix).

Det er flere mekanismer for hvordan dette kan skje.

Mange vaksiner inneholder aluminium som adjuvans. Det er mistanke om at noen barn er disponert for at dette havner i hjernen og fører til autisme. Forskeren Christopher Exley fra Keele Univesity i England har forsket på aluminium i levende organismer i mange år. Hans gruppe har blant annet dissekert hjerner fra avdøde personer med autisme, og funnet at bestemte deler av disse inneholder store mengder aluminium.

De er i ferd med å undersøke hvordan aluminium kan havne i hjernen.

Når en vaksine tas vil det ved injeksjonsstedet oppstå en kraftig immunrespons (det er jo dette vi ønsker fordi det er nødvendig for at vaksinen skal være effektiv). Immunresponsen kommer som følge av at vaksinen inneholder et stoff det vaksineres mot – men i dagens vaksiner primært som følge av at vaksinen inneholder en adjuvant. Adjuvanten fører til at det vil være en høy konsentrasjon av aluminiumsalter i injeksjonsområdet. Disse er i form av nanometer store partikler. De nanometer store partiklene vil angripes av immunforsvaret og innkapsles i hvite blodlegemer.

Disse kan havne i hjernen ved følgende mekanisme: en hjerne som utsettes for en belastning (inflammasjon) kan enten rydde opp på egenhånd, eller tilkalle immunceller fra kroppen. Dersom dette siste skjer er det en mulighet for at immunceller lastet opp med aluminium passerer blod-hjerne barrieren og går inn i hjernen, der de depositerer aluminium. Dette betyr igjen at de som er spesielt utsatt for vaksine skade er de som har en pågående inflammasjon i hjernen. Altså de som i utgangspunktet ikke er friske.

I hvilken grad partikler kommer seg rundt i kroppen er avhengig av størrelsen – jo mindre partikler, jo lettere kommer de rundt i kroppen. De nanometer store alumimiumpartiklene har en tendens til å klumpe seg sammen. Når dette skjer blir de mindre mobile. Graden av klumping er avhengig av konsentrasjonen av aluminium i vaksinen. Det betyr at en vaksine med lav aluminiumkonsentrasjon kan være akutt farligere enn en med høy. Dersom det er stor grad av klumping kan aluminiumet bli liggende ved injeksjonsstedet og fungere som et aluminiumreservoar som hele tiden slipper ut litt i kroppen. Det tar lengre tid før de havner i hjernen. Istedenfor akutt skade er man da mer utsatt for en skade som oppstår på et senere tidspunkt – dager, måneder eller år etter at man tok vaksinen. Da er det også vanskeligere å etablere årsak-virkning forhold.

I denne sammenheng kan det nevens at vi vet at titan implantater (i tennene/kjeven) ofte fører til allergi og at titan ofte havner i hjernen på pasienten (Klinghardt, The mechanics of brain detoxification, 1t og 4min ut i foredraget). Dette skjer ved at makrofager “spiser” på implantatet, deretter beveger seg til hjernen og dumper titan. Kanskje er det samme mekanisme med aluminium.

I hjernen er det ikke neuronene, men glia-cellene (hjelpeceller for neuronene), som skades av aluminium. For å kunne forårsake skade må aluminiumsaltet løses til Al3+ og et anion. Dersom dette tar lang tid vil kroppen gjerne kunne håndtere det. Dersom det går fort vil det lettere kunne medføre skade og sykdom.

Vi ser at det er flere faktorer som spiller inn:

  • Den enkelte pasients mottakelighet (risiko) for vaksineskade. Gjerne i form av eksisterende hjerneinnflammasjon.
  • Konsentrasjonen av aluminium i vaksinen. Dette avgjør om aluminiumpartikler er i nanostørrelse, eller om de klumper seg til mikrostørrelse, og dermed hvor mobile de blir.
  • I hvilken grad, og hvor fort, aluminiumsaltet løser seg slik at vi får bioreaktive Al3+ ioner i vevet.

For å undersøke egenskapene til en adjuvans er det gjort et dyreforsøk (sau) med to grupper. Gruppe1 fikk en vaksine med aluminium-adjuvans. Gruppe2, “kontrollgruppen” fikk den samme vaksinen men uten vaksinepatogenet (så de fikk altså adjuvans uten vaksine). I begge gruppene førte injeksjonen til lokal inflammasjon. I gruppe1 havnet det meste av aluminiumet i lymfenoder. Dette skjedde ikke i gruppe2. Konklusjon: den patogene delen av vaksinen påvirket kroppens håndtering av adjuvanten.

Mye eller lite aluminium i adjuvans?

Vaksine adjuvans inneholder aluminium. Dette er det enighet om. Men er mengden stor eller liten, og er den farlig? Idag, 19. september 2019, fikk jeg tilgang til en kommentar fra Chris Exley, “An aluminium adjuvant in a vaccine is an acute exposure to aluminium”, som diskuterer dette spørsmålet. Det refereres til denne nettsiden, som lister detaljert innhold i vaksiner, ifølge produsenten. Som eksempel brukes vaksinen Infanrix Hexa fra GlaxoSmithKline. Dette er samme som den norske vaksinen “Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon (Haemophilus influenzae type b) og hepatitt B”. 0,5ml av denne vaksinen inneholder 0,82mg Al3+. I realiteten inneholder vaksinen et aluminiumsalt, og omgjort blir dette omtrent 8mg aluminiumsalt.

Det er interessant å lese at en vaksine består primært av aluminiumsalt. Innholdet av antigens er størrelsesorden 100 microgram (0,1mg) per 0,5ml vaksine. Det er altså 80 ganger så mye aluminiumsalt i vaksinen som antigens.

I UK får en baby Infanrix Hexa i 8 ukers alder (56 dager). I Norge ved 3 måneders alder. Exley forsøker å si noe om aluminium mengden fra vaksinen er stor eller liten ved å sammenlikne med hvor mye aluminium en baby får i seg gjennom maten. I denne beregningen er det viktig å vurdere hensyn som:

  • En vaksine gis intravenøst. Mat må først fordøyes før det kan gå inn i kroppen. Alt som går i munnen går derfor ikke i kroppen.
  • Vaksinen filtres ikke nødvendigvis via leveren. Blodet som næringsstoffer fra mat havner i vil filtreres i leveren. (Noen blodårer går til lever, noen ikke, så avhengig av hvor vaksinen havner).
  • Fordøyelse og leverfunksjon er mindre utviklet hos en baby enn hos en voksen.
  • Rundt slike sprørsmål har man noen få data – for voksne. Enda mindre for barn.
  • Gjennom mat får man i seg en lav dose over lang tid (kronisk eksponering). En vaksine er en stor akutt dose. Altså to ganske forskjellige eksponeringer.

Resultatet kort oppsummert.

  • Baby som får morsmelk. Iløpet av de første 8 ukene av livet får babyen i seg 0,005mg aluminium (biologisk aktivt, ikke salt) hver dag, totalt 0,28mg.
  • Baby som får “formula” (morsmelkerstatning). Morsmelkerstatning inneholder ofte mye aluminium. I “worst case” tilfelle får babyen i seg 0,03mg biologisk aktivt aluminium hver dag, dvs 1,68mg på 8 uker.
  • Vaksinen er altså et shot på 0,82mg.

Fra dette ser vi at vaksinen representerer et “aluminium-sjokk”, i og med at dosen på dag 56 er mye større enn det babyen er vant til.

En interessant betraktning er at immunsystemet reagerer “kaotisk” og “tilfeldig” på aluminium. Årsaken er at livet på jorda har ikke utviklet seg under aluminium påvirkning, og har derfor ikke utviklet en likevekt med dette grunnstoffet. Ved eksponering med eksempelvis kadmium, også et giftig metall, ser man en systematisk immunrespons der det dannes proteiner som kan ta inntrengeren ut av kroppen. Slik er det ikke med aluminium.

Vaksineskader

Gardasil. Tok HPV-vaksinen som 12-åring: Maria (18) har vært alvorlig syk i fem år.

Mine betraktninger rundt vaksiner

Jeg liker vaksiner fordi:

  • Vaksiner har stanset epidemier og tildels utryddet sykdommer. Jeg er derfor ikke konsekvent motstander av vaksiner. Jeg synes vaksiner er bra dersom de er sikre og brukes riktig. Dette er sannsynligvis ikke så vanskelig å få til. Allikevel skjer det sjelden idag. En sannsynlig årsak er økonomi – mange av dagens beslutningstakere (politikere, legemiddelindustrien, leger) har intet insentiv til å foreslå endringer.

Jeg liker ikke vaksiner fordi:

  • Vaksinasjonsprogrammet som tilbys barn inneholder altfor mange vaksiner, altfor tidlig. At så små barn skal ta vaksiner høres ikke rimelig ut for meg – deres eget immunforsvar er på langt nær ferdig utviklet og ikke klart for å tukles med.
  • Man anbefalles å vaksinere seg mot sykdommer som er helt ufarlige og en helt vanlig del av det å leve. Eksempelvis influensa. Det er mye bedre å være influensasyk i noen dager, og så ferdig med det, enn å skulle motta IV vaksiner med tildels ukjent innhold for å beskytte seg mot dette (hvis vaksinen virker, vel og merke).
  • Politikere og mainstream media anbefaller vaksiner ukritisk (gode eksempler: Jens Stoltenberg og svineinfluensa Pandemrix, Ingeborg Senneset i Aftenposten, kjendis Henriette Steenstrup). Det er bare “Gå og vaksiner deg” uten tanke eller informasjon om
    • Hva inneholder vaksinen egentlig?
    • Hvor sikker er den?
    • Hvor effektiv er den?
    • Har den blitt testet ut? Hva er resultatene?
  • Man vet at noen skades av vaksiner. I USA har de en egen vaksineskade domstol, der folk som mener at de er skadet av vaksiner kan få hørt sine saker og forsøke å få erstatning. Domstolen finansieres av en vaksineskatt og har egne prosessregler. Med dette er vaksineprodusentene unntatt fra søksmål i en vanlig rettssal, og er dermed unntatt fra de rettsreglene som gjelder for resten av samfunnet. Vi av oss som driver en forretning vet at dersom vi er skjødesløse så vil vi risikere å saksøkes for høye beløp. Denne realiteten gjelder ikke lenger for vaksineprodusentene. Hvis de fører til markedet en vaksine det viser seg fører til betydelig skade, vil de ikke kunne saksøkes. Det er en betydelig sikkerhetsrisiko for alle som vaksinerer seg og deres pårørende. Det er også et insentiv til å opptre uaktsomt.
  • Det er ingen diskuksjon rundt hvordan gjøre vaksiner sikrere – for eksempel ved å bruke noe annet enn aluminium som adjuvant. Det virker som at de som sitter med makten ikke har noen insentiver for slik forskning. Det er først og fremst de med spesiell risikoprofil som har et insentiv for dette – det vil si typisk barn – og de har jo ikke engang stemmerett så da er det jo bare å drite i dem. Vi bruker heller mer oljepenger på å øke lønn og pensjon til de offentlig ansatte. Ja, det er faktisk slik Norge fungerer idag.
  • Hovedkomponenten i en vaksine er gjerne en adjuvant. Det virker som man er livredde for å indusere symptomer på den sykdommen det faktisk vaksineres mot, og minimerer innholdet av denne bakterien. Og heller tilsetter en god dose adjuvant for å få tilstrekkelig immun respons. Typsik aluminium, som er et stoff som ikke har noe å gjøre i menneskekroppen (jern har vi i kroppen – men noen gang hørt om aluminium tilskudd?). Som vanskelig kan settes i sammenheng med det det faktisk vaksineres mot. Dermed blir årsak-virkning for en som blir syk i etterkant vanskeligere å etablere. Til glede for legemiddelselskapene, til bekymring for de deg gjelder.
  • Ved å bruke vaksiner fratar man immunsystemet muligheten til å lære fra naturlig eksponering for patogener.
  • Jeg liker ikke debattklimaet der folk som har betenkninger rundt vaksiner blir kalt skjellsord som antivaxxer eller verre. Dette er et typisk trekk i dagens meningsytring. Flere eksempler: er man kritisk til innvandring er ikke veien lang før man kalles rasist eller verre. Når det gjelder global oppvarming er problemet enten ikke-eksisterende eller jorda kommer til å gå under om kun kort tid. Jeg synes det er et farlig debattklima.
  • Jeg er generelt mer skeptisk til injeksjoner enn oralt inntak. Fordi injeksjoner er ikke vi mennesker utviklet for og injisert stoff går rundt alle kroppslige kontrollsystemer.

Konklusjonene fra dette er at jeg vil være forsiktig med å vaksinere meg selv eller de som står meg nær. Jeg vil spesielt vurdere risikoen for å få den aktuelle sykdommen, og konsekvensen.

Det politikere, media og andre vaksineproponenter ikke helt forstår er at deres egen ukritiske iver etter å få satt så mange vaksiner som mulig er med på å gi økt og kanskje unødvendig skepsis.

Flokkimmunitet og sykdomsutryddelse

Flokkimmunitet (herd immunity) er et fenomen som kan oppstå i en befolkning. En smittsom sykdom kan enten øke eller minske. Her er det altså et likevektspunkt, og man sier man har flokkimmunitet dersom man kommer over dette likevektspunktet.

La oss anta vi bor på en øy med 1 million innbyggere. Vi har en sykdom som smitter mellom mennesker, for eksempel ved dråpesmitte. Altså – dersom en person nyser eller man på annen måte får en stor nok mengde av en smittet persons fluid på egne slimhinner (for eksempel i egen munn), blir man smittet. La oss anta at en smittet person er syk (og er en smittekilde) i gjennomsnitt 1 måned og så dør. Og at vedkommende iløpet av denne perioden i gjennomsnitt treffer 10 mennesker i intim nok grad til at de blir smittet (hvis de ikke er immune).

Dersom ingen er vaksinert vil en syk person smitte 10 nye mennesker. Disse 10 igjen vil smitte 10 stykker hver, osv. Altså: Etter 1 måned er det 10 smittebærere. Etter 2 måneder er det 100. Etter 3 måneder er det 1000. Og så videre. Etter 4 måneder 10 000. Etter 5 måneder 100 000. Etter 6 måneder 1 000 000 (minus de som allerede er døde), det vil si alle på øya er blitt syke. Etter 7 måneder er alle døde.

La oss anta at 50% av befolkningen er immune, for eksempel ved vaksinasjon. Den opprinnelige smittebæreren vil nå bare smitte 5 personer. Etter en måned er det 5. Disse vil igjen smitte 5*5=25. Etter to måneder er det 25. Etter tre måneder er det 5*25=125. Etter fire måneder er det 5*125=625. Etter fem måneder er det 5*625=3125. Etter 6 måneder er det 5*3125=15 625. Etter 7 måneder er det 5*15 625=78 125. Etter 8 måneder er det 390 625. På øya er det en befolkning på en halv million som ikke er immune. Vi forstår at etter 9 måneder er alle de ikke-immune døde (alle de immune er selvsagt fortsatt ilive). Vi har fortsatt en epidemi, men med langsommere utvikling. I det første eksempelt tok det 7 måneder før alle de ikke-immune døde. I dette tilfellet, der halvparten var immune, for eksempel gjennom vaksinering, tok det lengre tid før alle de ikke-immune døde. Så det at halvparten vaksinerte seg gjorde at risikoen for de som ikke vaksinerte seg ble redusert. Selv om det var færre utsatte personer i utgangspunktet, tok det lengre tid før alle døde.

La oss anta 80% er immune gjennom vaksine. Da har vi 200 000 ikke-immune. Månedstallene når blir 1-2-4-8-16-32-64-128-256-512-1024-2048-4096-8192-16 384 – 32 768 – 65 536 – 131 072 – 262 144. Nå tar det rundt 18 måneder før alle de ikke-immune er døde. Vi forstår igjen at det at mange vaksinerer seg reduserer risikoen for de som ikke vaksinerer seg.

Vi forstår nå hva begrepet flokkimmunitet betyr. Det at en gruppe (flokk) vaksinerer seg (eller blir immun på annen måte) fører til redusert risko for de som ikke er immune. Les mer på wikipedia.

La oss anta at 90% av befolkningen er immun. Etter en måned er det nå bare en ny person som er smittet. En måned senere er det igjen bare en ny person som er smittet. Vi har nådd en likevekt. Vi har ingen epidemi, men et konstant antall syke personer.

Hvis flere enn 90% av befolkningen er immun vil antall syke personer bli færre med tiden, og sykdommen vil tilslutt dø ut.

I Norge argumenteres det med at “flere må vaksinere seg for å få flokkimmunitet”. Jeg synes ofte dette argumentet fremføres feil. Vi må være klar over:

  • Flokkimmunitet gjelder bare de sykdommene som er lett smittsomme mellom mennesker. Det er mange sykdommer man ønsker folk skal vaksinere seg mot som ikke er smittsomme mellom mennesker.
  • Flokkimmunitet er ikke noe som oppstår ved en bestemt andel vaksinerte. Det er en gradvis redusert risiko for de ikke-vaksinerte. Denne risikoen går gradvis nedover, ettersom flere og flere vaksinerer seg (eller blir immune på annen måte). Det at man vaksinerer seg gjør at risikoen for de som ikke kan eller vil vaksinere seg går ned.
  • Når antallet vaksinerte (immune) når et likevektspunkt vil sykdommen med tiden dø ut lokalt (dersom det ikke kommer inn nye smittebærere utenfra).

Mer om det norske vaksinasjonsprogrammet

Her vil jeg se litt nærmere på de enkelte vaksinene som er standard. Hvilke beskytter mot alvorlige sykdommer, hvilke beskytter mot sykdommer som er en vanlig del av det å leve? Hvilke gir flokkimmunitet, og hvilke gir ikke flokkimmunitet? Hva slags adjuvans brukes? Hvor sikre er de?

  • Ved 6 uker:
    • Rotavirus – omgangssyke (diare, oppkast).
  • Ved 3 månede
    • Difteri
    • Tetanus
    • Kikhoste
  • abc
  • def
    • def
    • def
    • def

Homeopatiske vaksiner og andre sikre vaksiner

abc def

Aluminium detox

Det er mulig å detoxe kroppen for aluminium. Chris Exley har gjort forsøk med silisium rikt mineralvann. Å drikke slik vann, omtrent 1 liter om dagen, gjør at body burden kan reduseres med rundt 50% på et halvt år. Les for eksempel her Why everyone should drink silicon-rich mineral water og her Keele University, Bioinorganic Chemistry of Aluminium & Silicon og her silica waters.

Andres betraktninger rundt vaksiner

Healthy Triplets All Autistic within Hours of Vaccination. vaxxed.com. Branda and David McDowel. Two boys and a girl: Ritchie, Robbie and Clair.

Kommentar: når man ser youtube er det viktig å vite at enhver kan legge ut hva som helst der. Så ofte er dette en dårlig kilde. Men det kan også være en bra kilde fordi vanlige menneskers erfaringer formidles på en måte som er mindre filtrert enn mange andre kilder. Youtube eies av google så man skal også være oppmerksom på at google, som er pro vaksiner, muligens sensurerer søkeresultatene, både på google og youtube.

Dr. Rachael Dunlop 9 vaccination myths busted. With science!

Kommentar: her er det flere punkter. Eksempelvis mener Dunlop at det ikke er “mye” aluminium i vaksiner. Dette står i kontrast til Chris Exley, som omtalt ovenfor. Hun skriver også at vaksiner ikke fører til autisme, og at dette er dokumentert gjennom mange studier. En ting jeg reagerer på her er at de som er for vaksiner, også gjerne tror på menneskeskapt oppvarming av kloden med CO2. De hevder at studer som viser at CO2 ikke varmer opp kloden er ugyldige fordi de er finansiert av CO2 forurensende aktører, eksempelvis oljeindustrien. Dette argumentet må også gjelde for vaksiner, i den forstand at studier som viser at vaksiner er ufarlige ofte er finansiert av aktører med økonomiske interesser.

Oppdatering 10/12-2019. Meslingutbrudd på Samoa.

Oppdatering 10/12-2019. Tanten min på 70 år tok nylig vaksine mot influensa. Og følte seg dårlig i 4 dager etterpå. Hun angret på at hun tok vaksinen.

Referanser

  • Human exposure to aluminium: https://pubs.rsc.org/en/content/articlelanding/2013/em/c3em00374d#!divAbstract (Oversiktsartikkel om hvordan aluminium i miljøet kommer inn i mennesker og dyr, og om hvordan aluminium håndteres i kroppen)
  • Immunitet og hvordan vaksiner virker: https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon/immunitet-og-hvordan-vaksiner-virker/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *